blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
  32 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
  33
  34 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
  35
  36 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
  37 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
  38 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
  39 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
  40 for liten oppmerksomhet.</p>
  41
  42 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
  43 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
  44 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
  45 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
  46 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
  47 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
  48 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
  49 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
  50 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
  51 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
  52 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
  53 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
  54 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
  55 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
  56 befolkningen.</p>
  57
  58 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
  59 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
  60 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
  61 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
  62 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
  63 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
  64 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
  65 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
  66 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
  67 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
  68 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
  69 ledet både CIA og NSA,
  70 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
  71 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
  72 forteller
  73 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
  74 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
  75 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
  76
  77 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
  78 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
  79 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
  80 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
  81 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
  82 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
  83 utstyr.</p>
  84
  85 <p>Vennlig hilsen
  86 <br>Petter Reinholdtsen
  87 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
  88
  89 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
  90 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
  91 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
  92 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
  93
  94 <!--
  95
  96 Publisert som
  97 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
  98 Klassekampen 2014-12-31 side 39
  99
 100 -->
 101
 102       </div>
 103       <div class="tags">
 104
 105
 106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 107
 108
 109       </div>
 110     </div>
 111     <div class="padding"></div>
 112
 113     <div class="entry">
 114       <div class="title">
 115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
 116       </div>
 117       <div class="date">
 118         21st December 2014
 119       </div>
 120       <div class="body">
 121         <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
 122 (LKK),
 123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
 124 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
 125 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
 126 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
 127 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
 128 fjor og i år.</p>
 129
 130 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
 131 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
 132 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
 133 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
 134 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
 135 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
 136 ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
 137 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
 138 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
 139
 140 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
 141 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
 142
 143 <p><blockquote>
 144 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
 145   har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
 146   hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
 147   ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
 148   på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
 149
 150 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
 151   en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
 152   TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
 153   samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
 154   bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
 155   samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
 156   kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
 157   eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
 158   klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
 159   og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
 160   tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
 161   ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
 162   dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
 163   samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
 164   var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
 165
 166 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
 167   Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
 168   samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
 169   jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
 170   ettermiddag.</p>
 171
 172 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
 173   som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
 174   denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
 175   dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
 176   bruken av opptakene.</p>
 177
 178 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
 179   sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
 180   de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
 181   internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
 182   diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
 183   Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
 184   handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
 185   ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
 186   heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
 187   skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
 188   ikke er kommersiell.</p>
 189
 190 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
 191   at dette har inntruffet.</p>
 192
 193 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
 194   dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
 195   anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
 196   overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
 197   for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
 198
 199 </blockquote></p>
 200
 201 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
 202 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
 203 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
 204 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
 205 samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
 206 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
 207 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
 208 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
 209 tiltak.</p>
 210
 211 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
 212 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
 213 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
 214 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
 215 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
 216
 217 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
 218 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
 219 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
 220
 221       </div>
 222       <div class="tags">
 223
 224
 225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 226
 227
 228       </div>
 229     </div>
 230     <div class="padding"></div>
 231
 232     <div class="entry">
 233       <div class="title">
 234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 235       </div>
 236       <div class="date">
 237         18th December 2014
 238       </div>
 239       <div class="body">
 240         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 241 hemmelighetene sine?</p>
 242
 243 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 244 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 245 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 246 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 247 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 248 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 249 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 250 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 251 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 252 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 253 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 254 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 255 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 256 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 257 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 258 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 259 grunnleggende personverntrening.</p>
 260
 261 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 262 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 263 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 264
 265 <p><blockquote>
 266 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 267 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 268 løpet av elevens deltagelse.»
 269 </blockquote></p>
 270
 271 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 272 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 273 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 274 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 275 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 276 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 277
 278 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 279 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 280 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 281 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 282 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 283 flere signerer på den.</p>
 284
 285 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 286 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 287 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 288 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 289 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 290 på livet som bidragsyter her.</p>
 291
 292       </div>
 293       <div class="tags">
 294
 295
 296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 297
 298
 299       </div>
 300     </div>
 301     <div class="padding"></div>
 302
 303     <div class="entry">
 304       <div class="title">
 305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
 306       </div>
 307       <div class="date">
 308         12th December 2014
 309       </div>
 310       <div class="body">
 311         <p>For noen dager siden
 312 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 313 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 314 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 315 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 316 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 317 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 318 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 319 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 320
 321 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 322 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 323 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 324 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 325 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 326 oversette til norsk</a>:</p>
 327
 328 <p><blockquote>
 329 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 330   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 331   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 332   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 333   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 334
 335 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 336   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 337   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 338   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 339   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 340   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 341   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 342   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 343   til filmselskapet.</p>
 344 </blockquote></p>
 345
 346 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 347 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 348 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 349 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 350 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 351 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 352 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 353 vernetiden på
 354 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 355 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 356 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 357 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 358
 359 <p><blockquote>
 360   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 361   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 362   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 363   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 364   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 365   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 366   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 367   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 368   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 369   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 370   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 371   tilgjengeliggjøring.
 372 </blockquote></p>
 373
 374 <p>I følge nettstedet
 375 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 376 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 377 æren for denne kortfilmen:</p>
 378
 379 <dl>
 380
 381 <dt>Regissør</dt>
 382 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 383
 384 <dt>Animasjon
 385 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 386 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 387 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 388
 389 <dt>Kamera
 390 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 391
 392 </dl>
 393
 394 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 395 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 396 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 397 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 398 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 399
 400 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 401 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 402 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 403 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 404 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 405 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 406 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 407
 408 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 409 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 410 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 411 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 412 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 413
 414       </div>
 415       <div class="tags">
 416
 417
 418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 419
 420
 421       </div>
 422     </div>
 423     <div class="padding"></div>
 424
 425     <div class="entry">
 426       <div class="title">
 427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 428       </div>
 429       <div class="date">
 430         16th November 2014
 431       </div>
 432       <div class="body">
 433         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 434 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 435 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 436 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 437 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 438 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 439 innsynsforespørsel fikk tak i
 440 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 441 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 442 Linnestad).</p>
 443
 444 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 445
 446 <p><blockquote>
 447 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 448
 449 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 450 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 451 og FLAC.</p>
 452
 453 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 454 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 455 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 456 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 457 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 458 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 459 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 460 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 461 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 462 enn USA.</p>
 463
 464 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 465 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 466 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 467 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 468 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 469 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 470 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 471 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 472 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 473
 474 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 475 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 476 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 477 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 478 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 479 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 480 avvises.</p>
 481
 482 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 483 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 484 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 485
 486 </blockquote></p>
 487
 488 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 489 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 490 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 491 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 492 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 493 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 494 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 495
 496       </div>
 497       <div class="tags">
 498
 499
 500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 501
 502
 503       </div>
 504     </div>
 505     <div class="padding"></div>
 506
 507     <div class="entry">
 508       <div class="title">
 509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 510       </div>
 511       <div class="date">
 512         21st September 2014
 513       </div>
 514       <div class="body">
 515         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 516 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 517 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 518 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 519 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 520 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 521 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 522
 523 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 524
 525 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 526 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 527 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 528 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 529 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 530
 531 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 532 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 533 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 534 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 535 kunne være.  De har både
 536 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 537 datakatalog</a> og
 538 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 539 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 540 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 541 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 542 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 543 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 544 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 545
 546 <blockquote><pre>
 547 #!/bin/sh
 548 urlmap() {
 549     sed \
 550     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 551     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 552     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 553     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 554     -e 's/:/%3A/g'
 555 }
 556
 557 lookup() {
 558     url="$1"
 559     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 560        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 561 }
 562
 563 for id in $(seq 1 874) ; do
 564     search="{
 565   lokasjon: {
 566     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 567     srid: \"WGS84\"
 568   },
 569    objektTyper: [{
 570      id: $id, antall: 10
 571    }]
 572 }"
 573
 574     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 575     if lookup "$query" |
 576     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 577     then
 578     :
 579     else
 580     echo $id
 581     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 582     fi
 583 done
 584
 585 exit 0
 586 </pre></blockquote>
 587
 588 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 589 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 590 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 591
 592 <blockquote><pre>
 593 5
 594   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 595 14
 596   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 597 47
 598   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 599 49
 600   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 601 60
 602   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 603 79
 604   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 605 80
 606   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 607 86
 608   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 609 95
 610   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 611 96
 612   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 613 98
 614   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 615 99
 616   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 617 105
 618   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 619 106
 620   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 621 172
 622   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 623 241
 624   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 625 293
 626   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 627 301
 628   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 629 318
 630   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 631 445
 632   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 633 446
 634   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 635 452
 636   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 637 528
 638   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 639 532
 640   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 641 534
 642   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 643 535
 644   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 645 536
 646   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 647 538
 648   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 649 539
 650   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 651 540
 652   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 653 570
 654   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 655 571
 656   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 657 572
 658   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 659 579
 660   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 661 583
 662   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 663 591
 664   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 665 592
 666   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 667 597
 668   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 669 601
 670   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 671 602
 672   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 673 603
 674   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 675 604
 676   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 677 605
 678   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 679 616
 680   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 681 617
 682   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 683 626
 684   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 685 629
 686   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 687 639
 688   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 689 640
 690   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 691 642
 692   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 693 643
 694   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 695 647
 696   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 697 774
 698   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 699 775
 700   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 701 794
 702   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 703 810
 704   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 705 821
 706   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 707 825
 708   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 709 838
 710   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 711 862
 712   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 713 871
 714   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 715 </pre></blockquote>
 716
 717 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 718 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 719 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 720 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 721 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 722 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 723 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 724 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 725 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 726 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 727 være snakk om
 728 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 729 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 730  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 731  2013 med tittel
 732 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 733 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 734 nettside
 735 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 736 som har en
 737 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 738 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 739 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 740
 741 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 742 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 743 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 744 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 745 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 746 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 747 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 748 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 749 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 750
 751 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 752 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 753 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 754 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 755
 756 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 757 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 758 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 759 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 760 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 761 dager.</p>
 762
 763 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 764 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 765
 766 <p>Bruksvilkår på bildet er
 767 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
 768 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
 769
 770 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
 771 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
 772 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
 773
 774       </div>
 775       <div class="tags">
 776
 777
 778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 779
 780
 781       </div>
 782     </div>
 783     <div class="padding"></div>
 784
 785     <div class="entry">
 786       <div class="title">
 787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 788       </div>
 789       <div class="date">
 790          3rd August 2014
 791       </div>
 792       <div class="body">
 793         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 794 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 795 lenkesamling.</p>
 796
 797 <p><ul>
 798
 799 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 800 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 801 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 802
 803 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 804 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 805
 806 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 807 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 808 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 809 Norges kornlager.</li>
 810
 811 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 812 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 813 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 814 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 815 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 816 samfunnet totalt sett.</li>
 817
 818 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 819 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 820 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 821
 822 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 823 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 824 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 825 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 826
 827 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 828 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 829 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 830 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 831 advokater.</li>
 832
 833 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 834 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 835 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 836 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 837 Ukraina-krisen.</li>
 838
 839 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 840 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 841 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 842 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 843
 844 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 845 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 846 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 847 skolen.</li>
 848
 849 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 850 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 851 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 852 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 853
 854 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 855 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 856 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 857
 858 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 859 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 860 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 861 gjelde alles samvittighet.</li>
 862
 863 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 864 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 865 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 866
 867 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 868 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 869 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 870
 871 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 872 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 873 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 874 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 875 myndigheter.</li>
 876
 877 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 878 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 879 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 880 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 881
 882 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 883 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 884 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 885 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 886
 887 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 888 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 889 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 890 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 891
 892 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 893 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 894 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 895 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 896
 897 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 898 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 899 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 900
 901 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 902 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 903 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 904 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 905
 906 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 907 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 908 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 909 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 910
 911 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 912 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 913 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 914 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 915 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 916
 917 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 918 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 919 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 920 for mange elever.</li>
 921
 922 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 923 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 924 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 925 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 926 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 927 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 928 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 929 database over mistenkte.</li>
 930
 931 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 932 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 933 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 934
 935 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 936 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 937 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 938 bli en politistat.</li>
 939
 940 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 941 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 942 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 943 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 944
 945
 946 </ul></p>
 947
 948       </div>
 949       <div class="tags">
 950
 951
 952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 953
 954
 955       </div>
 956     </div>
 957     <div class="padding"></div>
 958
 959     <div class="entry">
 960       <div class="title">
 961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 962       </div>
 963       <div class="date">
 964         16th June 2014
 965       </div>
 966       <div class="body">
 967         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 968 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 970 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 971 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 972 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 973 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 974 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 975 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 976 inn for 23 dager siden</a> og
 977 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 978 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 979 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 980 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 981 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 982 nettopp
 983 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 984 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 985
 986 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 987 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 988 hemmelige avlytting</a> og
 989 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 990 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 991 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 992 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 993 alle å se disse, sammen med
 994 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 995 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 996 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 997
 998 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 999 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
1000 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
1001
1002 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
1003 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1004 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
1005 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1006 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1007 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
1008 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1009 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
1010 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
1011
1012       </div>
1013       <div class="tags">
1014
1015
1016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1017
1018
1019       </div>
1020     </div>
1021     <div class="padding"></div>
1022
1023     <div class="entry">
1024       <div class="title">
1025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
1026       </div>
1027       <div class="date">
1028         11th April 2014
1029       </div>
1030       <div class="body">
1031         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1032 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
1033 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1034 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1035 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
1036
1037 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1038 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1039 locale i parantes):</p>
1040
1041 <p><dl>
1042 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
1043 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
1044 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
1045 </dl></p>
1046
1047 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
1048
1049 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
1050 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
1051 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
1052
1053 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1054 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1055 som fungerer for alle programmer.</p>
1056
1057 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1058 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1059 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
1060
1061 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1062 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
1063
1064 <p><table>
1065 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
1066 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1067 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1068 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1069 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1070 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1071 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1072 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
1073 </table></p>
1074
1075 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1076 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
1077 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1078 språkkoder, der gjør
1079 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
1080 jobb.</p>
1081
1082 <p><strong>Referanser:</strong></p>
1083
1084 <ul>
1085
1086   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
1087     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
1088
1089   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
1090     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
1091
1092   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
1093     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
1094     conventions</li>
1095
1096   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
1097     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1098     registry)</a>,
1099     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
1100     draft)</a></li>
1101
1102   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
1103     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
1104
1105 <ul>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123          8th April 2014
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1127 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1128 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
1129 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1130 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
1131 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
1132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
1133 anbefalt</a> alle å se.</p>
1134
1135 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1136 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
1137 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
1138 mylder</a>.</p>
1139
1140 <p><ul>
1141
1142 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
1143 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
1144
1145 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
1146 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1147
1148 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
1149 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1150
1151 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
1152 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
1153
1154 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
1155 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
1156
1157 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
1158 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
1159
1160 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
1161 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
1162 2014-04-08</li>
1163
1164 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
1165 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
1166
1167 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
1168 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
1169 2014-04-08</li>
1170
1171 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
1172 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
1173 reuters.com 2014-04-08</li>
1174
1175 </ul>
1176 </p>
1177
1178 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1179 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1180 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1181 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1182 innsats i prosjekter som
1183 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
1184 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
1185 noen gang.</p>
1186
1187 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
1188 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1189 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
1190 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1191
1192 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
1193 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
1194 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
1195 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1196 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
1197 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
1198 de ord</a>.</p>
1199
1200       </div>
1201       <div class="tags">
1202
1203
1204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1205
1206
1207       </div>
1208     </div>
1209     <div class="padding"></div>
1210
1211     <div class="entry">
1212       <div class="title">
1213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1214       </div>
1215       <div class="date">
1216         26th March 2014
1217       </div>
1218       <div class="body">
1219         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1220 NRK nå har bestemt seg for
1221 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1222 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1223 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1224 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1225 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1226 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1227 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1228 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1229 Aftenposten fra i går,
1230 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1231 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1232 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1233 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1234 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1235 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1236 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1237 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1238 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1239 gjenopprettet balansen.</p>
1240
1241 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1242 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1243 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1244 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1245
1246       </div>
1247       <div class="tags">
1248
1249
1250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1251
1252
1253       </div>
1254     </div>
1255     <div class="padding"></div>
1256
1257     <div class="entry">
1258       <div class="title">
1259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1260       </div>
1261       <div class="date">
1262         16th March 2014
1263       </div>
1264       <div class="body">
1265         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1266 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1267 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1268 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1269 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1270 og
1271 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1272 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1273 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1274 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1275 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1276 mySociety</a> har laget tjenesten
1277 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1278 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1279 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1280 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1281 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1282 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1283 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1284 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1285 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1286 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1287 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1288 oversettelsen.</p>
1289
1290 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1291 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1292 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1293 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1294 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1295 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1296 sette opp tjenesten) på maskinen
1297 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1298 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1299 Når tjenesten lanseres vil den hete
1300 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1301 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1302 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1303
1304 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1305 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1306 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1307 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1308
1309       </div>
1310       <div class="tags">
1311
1312
1313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1314
1315
1316       </div>
1317     </div>
1318     <div class="padding"></div>
1319
1320     <div class="entry">
1321       <div class="title">
1322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1323       </div>
1324       <div class="date">
1325          7th March 2014
1326       </div>
1327       <div class="body">
1328         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1329 NOARK5-løsning
1330 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1331 NUUG</a> (video
1332 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1333 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1334 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1335 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1336 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1337 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1338 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1339 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1340 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1341 PDF i arkivet).</p>
1342
1343 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1344 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1345 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1346 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1347 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1348 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1349 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1350 noen anbefalinger:
1351
1352 <p><blockquote>
1353 <p>Hei.</p>
1354
1355 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1356 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1357 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1358 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1359 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1360 som beskrives på
1361 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1362 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1363 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1364 behov.</p>
1365 </blockquote></p>
1366
1367 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1368 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1369 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1370
1371 <p><blockquote>
1372 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1373 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1374 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1375 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1376 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1377 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1378 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1379 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1380
1381 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1382 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1383 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1384 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1385 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1386 av obligatoriske krav.</p>
1387 </blockquote></p>
1388
1389 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1390 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1391 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1392 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1393 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1394
1395 <ul>
1396
1397 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1398 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1399
1400 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1401 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1402 2001.</li>
1403
1404 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1405 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1406 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1407
1408 </ul>
1409
1410 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1411 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1412
1413       </div>
1414       <div class="tags">
1415
1416
1417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1418
1419
1420       </div>
1421     </div>
1422     <div class="padding"></div>
1423
1424     <div class="entry">
1425       <div class="title">
1426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1427       </div>
1428       <div class="date">
1429         28th February 2014
1430       </div>
1431       <div class="body">
1432         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1433 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1434 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1435 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1436 tankevekkende og interessant.</p>
1437
1438 <ul>
1439
1440 <li>2013-12-21
1441 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1442 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1443
1444 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1445 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1446
1447 <li>2013-12-21
1448 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1449 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1450
1451 <li>2013-12-19
1452 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1453 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1454 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1455
1456 <li>2013-12-18
1457 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1458 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1459
1460 <li>2013-12-17
1461 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1462 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1463
1464 <li>2013-12-17
1465 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1466 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1467
1468 <li>2013-12-21
1469 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1470 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1471
1472 <li>2013-12-20
1473 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1474 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1475
1476 <li>2013-10-20
1477 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1478 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1479
1480 <li>2013-12-11
1481 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1482 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1483
1484 <li>2013-12-30
1485 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1486 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1487
1488 <li>2014-01-12
1489 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1490
1491 <li>2014-01-09
1492 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1493 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1494 aftenposten.no</li>
1495
1496 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1497 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1498 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1499 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1500
1501 <li>2014-01-09
1502 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1503 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1504 aftenposten.no</li>
1505
1506 <li>2014-02-12
1507 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1508 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1509 2015-01-31</li>
1510
1511 <li>2014-02-17
1512 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1513 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1514 politiken.dk</li>
1515
1516 <li>2014-02-21
1517 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1518
1519 <li>2014-02-28
1520 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1521 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1522 blogg</li>
1523
1524 <li>2014-02-28
1525 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1526 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1527
1528 </ul>
1529
1530       </div>
1531       <div class="tags">
1532
1533
1534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1535
1536
1537       </div>
1538     </div>
1539     <div class="padding"></div>
1540
1541     <div class="entry">
1542       <div class="title">
1543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1544       </div>
1545       <div class="date">
1546         10th December 2013
1547       </div>
1548       <div class="body">
1549         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1550 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1551 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1552 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1553 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1554 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1555 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1556
1557 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1558 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1559 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1560 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1561 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1562 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1563 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1564 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1565 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1566 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1567
1568 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1569 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1570 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1571 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1572 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1573 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1574 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1575 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1576 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1577 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1578 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1579 likevel.</p>
1580
1581       </div>
1582       <div class="tags">
1583
1584
1585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1586
1587
1588       </div>
1589     </div>
1590     <div class="padding"></div>
1591
1592     <div class="entry">
1593       <div class="title">
1594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1595       </div>
1596       <div class="date">
1597         26th November 2013
1598       </div>
1599       <div class="body">
1600         <p>Jeg
1601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1602 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1603 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1604 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1605 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1606 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1607 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1608 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1609
1610 <ul>
1611
1612 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1613
1614 <li>2013-11-25
1615   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1616   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1617
1618 <li>2013-11-25
1619   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1620   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1621
1622 <li>2013-11-25
1623   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1624   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1625
1626 <li>2013-05-29
1627   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1628   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1629
1630 <li>2013-05-23
1631   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1632   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1633
1634 <li>2013-05-22
1635   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1636   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1637
1638 <li>2013-05-15
1639   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1640   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1641
1642 </ul>
1643
1644 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1645 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1646 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1647 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1648 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1649 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1650 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1651 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1652 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1653 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1654 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1655 med universitetet.</p>
1656
1657 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1658 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1659 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1660 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1661 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1662 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1663 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1664 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1665 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1666
1667 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1668 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1669 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1670 personer som har signert.</p>
1671
1672       </div>
1673       <div class="tags">
1674
1675
1676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1677
1678
1679       </div>
1680     </div>
1681     <div class="padding"></div>
1682
1683     <div class="entry">
1684       <div class="title">
1685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1686       </div>
1687       <div class="date">
1688         22nd November 2013
1689       </div>
1690       <div class="body">
1691         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1693 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1694 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1695 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1696 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1697 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1698 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1699 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1700 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1701 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1702 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1703 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1704 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1705 prioritert med det første. </p>
1706
1707 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1708 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1709 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1710 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1711 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1712 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1713 "query in SQL":</p>
1714
1715 <p><pre>
1716 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1717        publishdate as pubDate from 'swdata'
1718    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1719    order by seq desc limit 20
1720 </pre></p>
1721
1722 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1723 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1724 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1725 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1726 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1727 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1728 oftere enn en gang hver dag.</p>
1729
1730 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1731 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1732 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1733 søkeordet
1734 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1735 programvare</a>"
1736 og søkeordet
1737 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1738 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1739 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1740 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1741 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1742
1743       </div>
1744       <div class="tags">
1745
1746
1747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1748
1749
1750       </div>
1751     </div>
1752     <div class="padding"></div>
1753
1754     <div class="entry">
1755       <div class="title">
1756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1757       </div>
1758       <div class="date">
1759         26th October 2013
1760       </div>
1761       <div class="body">
1762         <p>De siste måneders eksponering av
1763 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1764 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1765 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1766 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1767 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1768 påvirke dem.</p>
1769
1770 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1771 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1772 forsåvidt også
1773 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1774 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1775 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1776 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1777 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1778 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1779 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1780 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1781 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1782 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1783 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1784 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1785 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1786 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1787 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1788 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1789 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1790 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1791 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1792 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1793 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1794
1795 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1796 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1797 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1798 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1799 over.</p>
1800
1801       </div>
1802       <div class="tags">
1803
1804
1805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1806
1807
1808       </div>
1809     </div>
1810     <div class="padding"></div>
1811
1812     <div class="entry">
1813       <div class="title">
1814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1815       </div>
1816       <div class="date">
1817          8th September 2013
1818       </div>
1819       <div class="body">
1820         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1821 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1822 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1823 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1824 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1825 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1826 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1827 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1828 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1829 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1830 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1831 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1832 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1833 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1834 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1835 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1836 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1837 Se mer på
1838 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1839 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1840
1841 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1842 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1843 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1844 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1845 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1846 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1847 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1848 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1849 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1850 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1851 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1852 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1853
1854 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1855 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1856 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1857 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1858 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1859 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1860 basert på informasjon fra mine venner i
1861 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1862 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1863 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1864
1865 <style type="text/css">
1866 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1867 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1868 .ukjent { }
1869 </style>
1870
1871 <table>
1872 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1873
1874 <tr class="for"><td>1.</td>
1875 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1876 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1877
1878 <tr class="mot"><td>2.</td>
1879 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1880 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1881
1882 <tr class="mot"><td>3.</td>
1883 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1884 <td>Stemte mot DLD</td>
1885
1886 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1887 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1888 <td>Ikke til stede</td></tr>
1889
1890 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1891 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1892 <td>Ikke til stede</td></tr>
1893
1894 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1895 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1896 <td>Ikke til stede</td></tr>
1897
1898 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1899 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1900 <td>Ikke til stede</td></tr>
1901
1902 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1903 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1904 <td>Ikke til stede</td></tr>
1905
1906 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1907 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1908 <td>Ikke til stede</td></tr>
1909
1910 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1911 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1912 <td>Ikke til stede</td></tr>
1913
1914 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1915 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1916 <td>Ikke til stede</td></tr>
1917
1918 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1919 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1920 <td>Ikke til stede</td></tr>
1921
1922 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1923 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1924 <td>Ikke til stede</td></tr>
1925
1926 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1927 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1928 <td>Ikke til stede</td></tr>
1929
1930 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1931 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1932 <td>Ikke til stede</td></tr>
1933
1934 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1935 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1936 <td>Ikke til stede</td></tr>
1937
1938 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1939 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1940 <td>Ikke til stede</td></tr>
1941
1942 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1943 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1944 <td>Ikke til stede</td></tr>
1945
1946 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1947 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1948 <td>Ikke til stede</td></tr>
1949
1950 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1951 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1952 <td>Ikke til stede</td></tr>
1953
1954 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1955 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1956 <td>Ikke til stede</td></tr>
1957
1958 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1959 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1960 <td>Ikke til stede</td></tr>
1961
1962 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1963 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1964 <td>Ikke til stede</td></tr>
1965
1966 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1967 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1968 <td>Ikke til stede</td></tr>
1969
1970 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1971 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1972 <td>Ikke til stede</td></tr>
1973
1974 </table>
1975
1976 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1977
1978 <table>
1979
1980 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1981
1982 <tr class="for"><td>1.</td>
1983 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1984 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1985
1986 <tr class="for"><td>2.</td>
1987 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1988 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1989
1990 <tr class="for"><td> 3.</td>
1991 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1992 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1993
1994 <tr class="for"><td> 4.</td>
1995 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1996 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1997
1998 <tr class="for"><td> 5.</td>
1999 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
2000 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2001
2002 <tr class="for"><td> 6.</td>
2003 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
2004 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2005
2006 <tr class="for"><td> 7.</td>
2007 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
2008 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2009
2010 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
2011 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
2012 <td>Ikke til stede</td></tr>
2013
2014 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
2015 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
2016 <td>Ikke til stede</td></tr>
2017
2018 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
2019 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
2020 <td>Ikke til stede</td></tr>
2021
2022 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
2023 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
2024 <td>Ikke til stede</td></tr>
2025
2026 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
2027 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
2028 <td>Ikke til stede</td></tr>
2029
2030 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
2031 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
2032 <td>Ikke til stede</td></tr>
2033
2034 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
2035 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
2036 <td>Ikke til stede</td></tr>
2037
2038 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
2039 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
2040 <td>Ikke til stede</td></tr>
2041
2042 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
2043 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
2044 <td>Ikke til stede</td></tr>
2045
2046 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
2047 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
2048 <td>Ikke til stede</td></tr>
2049
2050 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
2051 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
2052 <td>Ikke til stede</td></tr>
2053
2054 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
2055 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
2056 <td>Ikke til stede</td></tr>
2057
2058 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
2059 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
2060 <td>Ikke til stede</td></tr>
2061
2062 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
2063 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
2064 <td>Ikke til stede</td></tr>
2065
2066 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
2067 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
2068 <td>Ikke til stede</td></tr>
2069
2070 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
2071 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
2072 <td>Ikke til stede</td></tr>
2073
2074 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
2075 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
2076 <td>Ikke til stede</td></tr>
2077
2078 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
2079 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
2080 <td>Ikke til stede</td></tr>
2081
2082 </table>
2083
2084 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
2085 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
2086 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2087 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
2088 hatt så langt.</p>
2089
2090
2091       </div>
2092       <div class="tags">
2093
2094
2095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2096
2097
2098       </div>
2099     </div>
2100     <div class="padding"></div>
2101
2102     <div class="entry">
2103       <div class="title">
2104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2105       </div>
2106       <div class="date">
2107          3rd June 2013
2108       </div>
2109       <div class="body">
2110         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2111 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2112 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2113 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2114 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2115 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2116 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2117 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2118 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2119 personer har signert.  Prosjektet
2120 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2121 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2122 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2123 prosjektet
2124 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2125 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2126
2127 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2128 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2129
2130 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2131 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2132
2133 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2134 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2135 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2136 tjent med å selv
2137 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2138 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2139
2140 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2141 fått med meg:</p>
2142
2143 <ul>
2144
2145 <li>2013-05-29
2146   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2147   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2148
2149 <li>2013-05-23
2150   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2151   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2152
2153
2154 <li>2013-05-22
2155   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2156   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2157
2158
2159 <li>2013-05-15
2160   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2161   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2162
2163 </ul>
2164
2165
2166
2167       </div>
2168       <div class="tags">
2169
2170
2171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2172
2173
2174       </div>
2175     </div>
2176     <div class="padding"></div>
2177
2178     <div class="entry">
2179       <div class="title">
2180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
2181       </div>
2182       <div class="date">
2183         24th May 2013
2184       </div>
2185       <div class="body">
2186         <p>En ting
2187 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
2188 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
2189 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
2190 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
2191 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2192 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
2193 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2194 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
2195 om et intervju.</p>
2196
2197 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2198
2199 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2200 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2201 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2202 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2203 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
2204 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
2205 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2206 av store systemer.</p>
2207
2208 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2209
2210 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2211 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2212 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2213 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2214 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2215 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2216 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2217 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2218 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2219 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2220 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2221 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2222 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2223 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2224 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2225 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2226 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2227 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2228 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2229 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2230 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2231 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2232 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2233 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2234 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2235 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2236 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2237 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2238 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2239 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2240
2241 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2242 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2243 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2244 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2245 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2246
2247 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2248 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2249 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2250 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2251 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2252 dette.</p>
2253
2254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2255
2256 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2257 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2258 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2259 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2260 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2261 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2262 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2263 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2264 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2265 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2266
2267 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2268
2269 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2270 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2271 like stor grad som for eksempel
2272 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2273 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2274 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2275 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2276 Skolelinux-prosjektet.</p>
2277
2278 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2279
2280 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2281 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2282 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2283 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2284 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2285 scripts.</p>
2286
2287 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2288 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2289
2290 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2291 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2292 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2293 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2294 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2295 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2296 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2297 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2298 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2299 betraktelig.</p>
2300
2301       </div>
2302       <div class="tags">
2303
2304
2305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2306
2307
2308       </div>
2309     </div>
2310     <div class="padding"></div>
2311
2312     <div class="entry">
2313       <div class="title">
2314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2315       </div>
2316       <div class="date">
2317         10th May 2013
2318       </div>
2319       <div class="body">
2320         <p>I fjor sommer ble jeg
2321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2322 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2323 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2324 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2325 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2326 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2327 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2328 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2329 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2330 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2331 der jeg fant notatet som
2332 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2333 2013/1023</a>.</p>
2334
2335 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2336 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2337 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2338 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2339 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2340
2341       </div>
2342       <div class="tags">
2343
2344
2345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2346
2347
2348       </div>
2349     </div>
2350     <div class="padding"></div>
2351
2352     <div class="entry">
2353       <div class="title">
2354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2355       </div>
2356       <div class="date">
2357          1st May 2013
2358       </div>
2359       <div class="body">
2360         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2361 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2362 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2363 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2364 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2365
2366 <blockquote>
2367
2368 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2369
2370 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2371
2372 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2373
2374 <p><em>Idéen</em>
2375
2376 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2377 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2378 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2379 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2380
2381 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2382 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2383 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2384 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2385 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2386 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2387 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2388 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2389 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2390 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2391 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2392 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2393 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2394 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2395
2396 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2397 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2398 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2399
2400 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2401
2402 <ul>
2403 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2404 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2405 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2406 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2407 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2408 </ul>
2409
2410 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2411
2412 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2413 av tannlege.</p>
2414
2415 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2416 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2417
2418 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2419 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2420 kriterium.</p>
2421
2422 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2423 brukere</em></p>
2424
2425 <ul>
2426 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2427 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2428 </ul>
2429
2430 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2431
2432 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2433 samfunnsutfordringer</em></p>
2434
2435 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2436
2437 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2438
2439 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2440 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2441 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2442 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2443 hjemme eller jobb.</p>
2444
2445 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2446
2447 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2448
2449 <ul>
2450
2451 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2452 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2453 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2454
2455 <li>Kartdata,
2456 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2457 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2458
2459 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2460 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2461 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2462
2463 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2464 (data om statens satser for biltransport)</li>
2465
2466 <li>Kollektivtrafikkkart,
2467 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2468
2469 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2470 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2471
2472 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2473 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2474 </ul>
2475
2476 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2477
2478 <ul>
2479 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2480 </ul>
2481
2482 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2483 <ul>
2484 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2485 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2486 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2487 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2488 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2489 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2490 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2491 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2492 </ul>
2493
2494 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2495 <ul>
2496 <li>Arbeid og velferd</li>
2497 <li>Forbruker</li>
2498 <li>Økonomi</li>
2499 </ul>
2500
2501 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2502
2503 <p>Hele landet</p>
2504
2505 </blockquote>
2506
2507 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2508 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2509 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2510 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2511 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2512 hjemmebanen.</p>
2513
2514       </div>
2515       <div class="tags">
2516
2517
2518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2519
2520
2521       </div>
2522     </div>
2523     <div class="padding"></div>
2524
2525     <div class="entry">
2526       <div class="title">
2527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2528       </div>
2529       <div class="date">
2530         22nd April 2013
2531       </div>
2532       <div class="body">
2533         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2534 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2535 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2536 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2537 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2538 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2539 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2540 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2541 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2542
2543 <p><blockquote>
2544 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2545 at transaksjonene er anonyme.»
2546 </blockquote></p>
2547
2548 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2549 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2550 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2551 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2552 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2553 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2554 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2555 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2556
2557 <p><blockquote>
2558 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2559 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2560 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2561 </blockquote></p>
2562
2563 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2564 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2565 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2566 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2567 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2568 adressen
2569 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2570 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2571 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2572 lyset.</p>
2573
2574 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2575 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2576 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2577 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2578 planer om en slik minibank (fra
2579 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2580 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2581
2582 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2583 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2584 adresse
2585 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2586
2587       </div>
2588       <div class="tags">
2589
2590
2591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2592
2593
2594       </div>
2595     </div>
2596     <div class="padding"></div>
2597
2598     <div class="entry">
2599       <div class="title">
2600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2601       </div>
2602       <div class="date">
2603          9th April 2013
2604       </div>
2605       <div class="body">
2606         <p>For cirka en måned siden
2607 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2608 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2609 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2610 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2611 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2612 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2613
2614 <ul>
2615
2616 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2617
2618 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2619
2620 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2621
2622 </ul>
2623
2624 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2625 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2626 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2627 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2628 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2629 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2630 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2631
2632 <ul>
2633
2634 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2635
2636 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2637
2638 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2639
2640 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2641
2642 </ul>
2643
2644 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2645 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2646 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2647 fra katalogen.</p>
2648
2649       </div>
2650       <div class="tags">
2651
2652
2653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2654
2655
2656       </div>
2657     </div>
2658     <div class="padding"></div>
2659
2660     <div class="entry">
2661       <div class="title">
2662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2663       </div>
2664       <div class="date">
2665          7th April 2013
2666       </div>
2667       <div class="body">
2668         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2669 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2670 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2671 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2672 eksempel at
2673 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2674 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2675 jeg å lese
2676 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2677 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2678 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2679
2680 <p><blockquote>
2681 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2682 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2683 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2684 </blockquote></p>
2685
2686 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2687 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2688 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2689 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2690 dermed ikke ser øya. :)</p>
2691
2692 <p>I følge
2693 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2694 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2695 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2696 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2697 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2698
2699 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2700 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2701 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2702 Creative Commons-lisens.</p>
2703
2704       </div>
2705       <div class="tags">
2706
2707
2708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2709
2710
2711       </div>
2712     </div>
2713     <div class="padding"></div>
2714
2715     <div class="entry">
2716       <div class="title">
2717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2718       </div>
2719       <div class="date">
2720         27th March 2013
2721       </div>
2722       <div class="body">
2723         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2724 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2725 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2726 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2727
2728 <p><blockquote>
2729
2730 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2731
2732 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2733 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2734
2735 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2736 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2737 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2738 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2739 samme år.</p>
2740
2741 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2742 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2743 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2744 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2745
2746 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2747 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2748 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2749 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2750 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2751 liker..."</p>
2752
2753 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2754 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2755 tankekors.</p>
2756
2757 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2758 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2759 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2760
2761 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2762 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2763 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2764 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2765 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2766 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2767 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2768 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2769 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2770 lovlig vis.</p>
2771
2772 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2773 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2774 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2775 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2776 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2777 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2778 til dette.</p>
2779
2780 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2781 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2782 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2783 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2784 individets frihet og integritet.</p>
2785
2786 <p>Du finner novellen her:
2787 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2788
2789 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2790 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2791 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2792 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2793
2794 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2795
2796 <p>Thomas Gramstad
2797 <br>thomas@efn.no
2798 <br>4817 6875</p>
2799
2800 <hr>
2801
2802 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2803 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2804 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2805 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2806 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2807
2808 </blockquote></p>
2809
2810 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2811 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2812 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2813 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2814 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2815 kommersiell bruk.</p>
2816
2817       </div>
2818       <div class="tags">
2819
2820
2821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2822
2823
2824       </div>
2825     </div>
2826     <div class="padding"></div>
2827
2828     <div class="entry">
2829       <div class="title">
2830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2831       </div>
2832       <div class="date">
2833         18th March 2013
2834       </div>
2835       <div class="body">
2836         <p>I
2837 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2838 høring</a> om
2839 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2840 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2841 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2842 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2843 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2844 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2845 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2846 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2847 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2848 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2849 dokument
2850 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2851 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2852 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2853
2854 <p><blockquote>
2855 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2856 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2857 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2858 </blockquote></p>
2859
2860 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2861 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2862 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2863 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2864 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2865 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2866 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2867 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2868 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2869 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2871 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2872 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2873 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2874 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2875 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2876 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2877
2878 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2879 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2880 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2881 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2882 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2883
2884 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2885 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2886 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2887 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2888 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2889 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2890 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2891 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2892 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2893 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2894 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2895
2896       </div>
2897       <div class="tags">
2898
2899
2900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2901
2902
2903       </div>
2904     </div>
2905     <div class="padding"></div>
2906
2907     <div class="entry">
2908       <div class="title">
2909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2910       </div>
2911       <div class="date">
2912         13th March 2013
2913       </div>
2914       <div class="body">
2915         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2916 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2917 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2918 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2919 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2920 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2921 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2922 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2923 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2924 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2925 med Erik</a>.</p>
2926
2927 <p><blockquote>
2928 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2929
2930 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2931 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2932 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2933 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2934 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2935 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2936 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2937 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2938 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2939
2940 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2941 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2942 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2943 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2944 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2945 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2946 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2947 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2948 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2949 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2950 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2951 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2952 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2953 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2954 avviklingen av deres innslag.</p>
2955
2956 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2957 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2958 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2959 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2960 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2961 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2962 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2963 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2964 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2965 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2966 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2967 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2968 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2969 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2970 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2971 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2972 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2973 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2974 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2975
2976 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2977 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2978 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2979 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2980
2981 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2982 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2983 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2984 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2985
2986 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2987 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2988 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2989 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2990 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2991 og
2992 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2993 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2994 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2995
2996 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2997 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2998 dagsaktuelt innhold.</p>
2999
3000 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
3001 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
3002 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
3003 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
3004 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
3005 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
3006 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
3007
3008 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
3009 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
3010 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
3011 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
3012 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
3013 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
3014 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
3015 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
3016 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
3017 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
3018 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
3019 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
3020
3021 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
3022 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
3023 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
3024 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
3025
3026 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
3027 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
3028 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
3029
3030 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3031 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3032 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3033 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3034 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3035 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3036 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
3037
3038 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3039 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3040 utviklere er i kopifeltet).</p>
3041
3042 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3043 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3044 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3045 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3046 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3047 søknad/spons innen det.</p>
3048
3049 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
3050 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3051 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
3052
3053 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
3054
3055 <p>Med vennlig hilsen
3056 <br>Styret i Frikanalen</p>
3057 </blockquote></p>
3058
3059 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3060 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3061 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3062 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3063 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3064 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3065 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
3066 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
3067
3068 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
3069 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3070 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
3071 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089         10th March 2013
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
3093 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3094 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
3095 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3096 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3097 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
3098 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3099
3100 <ul>
3101
3102   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
3103     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
3104
3105   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
3106     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
3107     (2012-03-12)</li>
3108
3109 </ul>
3110
3111 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3112 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3113 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
3114 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
3115 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3116 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3117 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3118 over mange år i Norge.  </p>
3119
3120       </div>
3121       <div class="tags">
3122
3123
3124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3125
3126
3127       </div>
3128     </div>
3129     <div class="padding"></div>
3130
3131     <div class="entry">
3132       <div class="title">
3133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
3134       </div>
3135       <div class="date">
3136         22nd February 2013
3137       </div>
3138       <div class="body">
3139         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3140 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3141 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
3142 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3143 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
3144
3145 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3146
3147 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3148 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
3149 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3150 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3151 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3152 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3153 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3154 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3155 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3156 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
3157 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
3158 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
3159 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
3160
3161 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3162
3163 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3164 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
3165 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3166 interesse for prosjektet.</p>
3167
3168 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3169
3170 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3171 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
3172 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3173 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3174 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3175 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3176 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3177 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
3178
3179 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3180
3181 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3182 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3183 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3184 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3185 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3186 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3187 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
3188
3189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3190
3191 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3192 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3193 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
3194
3195 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3196 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3197
3198 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3199 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3200 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3201 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3202 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3203 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3204 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3205 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3206 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3207 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3208 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3209 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3210 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3211 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3212 mot desse fagsystema.</p>
3213
3214 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3215 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3216 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3217
3218       </div>
3219       <div class="tags">
3220
3221
3222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3223
3224
3225       </div>
3226     </div>
3227     <div class="padding"></div>
3228
3229     <div class="entry">
3230       <div class="title">
3231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3232       </div>
3233       <div class="date">
3234         11th February 2013
3235       </div>
3236       <div class="body">
3237         <p>For et halvt år siden
3238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3239 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3240 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3241 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3242 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3243 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3244 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3245 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3246
3247 <p><table border="1">
3248 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3249 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3250 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3251 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3252 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3253 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3254 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3255 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3256 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3257 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3258 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3259 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3260 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3261 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3262 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3263 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3264 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3265 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3266 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3267 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3268 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3269 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3270 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3271 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3272 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3273 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3274 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3275 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3276 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3277 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3278 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3279 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3280 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3281 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3282 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3283 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3284 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3285 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3286 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3287 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3288 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3289 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3290 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3291 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3292 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3293 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3294 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3295 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3296 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3297 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3298 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3299 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3300 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3301 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3302 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3303 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3304 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3305 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3306 </table></p>
3307
3308 <p>Her er tilsvarende
3309 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3310 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3311
3312 <table border="1">
3313 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3314 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3315 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3316 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3317 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3318 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3319 </table></p>
3320
3321 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3322 lenken for oppdaterte tall.</p>
3323
3324       </div>
3325       <div class="tags">
3326
3327
3328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3329
3330
3331       </div>
3332     </div>
3333     <div class="padding"></div>
3334
3335     <div class="entry">
3336       <div class="title">
3337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3338       </div>
3339       <div class="date">
3340          9th February 2013
3341       </div>
3342       <div class="body">
3343         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3344 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3345 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3346 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3347 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3348
3349 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3350 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3351 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3352 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3353 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3354 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3355 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3356 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3357
3358 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3359 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3360 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3361 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3362 Personvern</a>.</p>
3363
3364       </div>
3365       <div class="tags">
3366
3367
3368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3369
3370
3371       </div>
3372     </div>
3373     <div class="padding"></div>
3374
3375     <div class="entry">
3376       <div class="title">
3377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3378       </div>
3379       <div class="date">
3380          4th February 2013
3381       </div>
3382       <div class="body">
3383         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3384 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3385 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3386 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3387 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3388 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3389 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3390 befolkningen.</p>
3391
3392 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3393 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3394 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3395 og
3396 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3397 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3398 stoppe loven ble
3399 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3400 2012-12-06</a> (se også
3401 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3402 Ord</a>).</p>
3403
3404 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3405 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3406 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3407 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3408 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3409 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3410 tredje votering.</p>
3411
3412 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3413 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3414 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3415 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3416 Personvern</a>.</p>
3417
3418 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3419 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3420 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3421
3422       </div>
3423       <div class="tags">
3424
3425
3426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3427
3428
3429       </div>
3430     </div>
3431     <div class="padding"></div>
3432
3433     <div class="entry">
3434       <div class="title">
3435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3436       </div>
3437       <div class="date">
3438          1st January 2013
3439       </div>
3440       <div class="body">
3441         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3442 siste måneden.</p>
3443
3444 <ul>
3445
3446 <li>2012-12-07
3447   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3448   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3449   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3450   Norge de siste månedene.</li>
3451
3452 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3453   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3454   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3455   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3456   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3457   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3458   håper protestene brer om seg.
3459
3460   <ul>
3461
3462   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3463     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3464
3465   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3466     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3467
3468   <li>2012-12-07
3469     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3470     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3471     holdningen til de som lager BankID.</li>
3472
3473   <li>2012-12-08
3474     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3475       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3476
3477   </ul>
3478
3479 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3480
3481 <li>2012-12-11
3482   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3483
3484 <li>2012-12-21
3485   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3486   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3487   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3488
3489 <li>2012-05-03
3490   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3491   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3492   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3493   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3494   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3495
3496 <li>2012-12-14
3497   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3498   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3499
3500 <li>2012-12-18
3501   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3502   krise av gangen, takk!</a>
3503
3504
3505 <li>2012-12-17
3506   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3507   Et mangehodet monster</a></li>
3508
3509 <li>2011-01-12
3510   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3511   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3512   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3513
3514
3515 <li>2012-12-19
3516   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3517   er barnefamilier fattige?</a></li>
3518
3519 <li>2012-12-25
3520   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3521   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3522   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3523
3524 <li>2009-05-04
3525   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3526   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3527   Olav Torvund.</li>
3528
3529 </ul>
3530
3531 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3532
3533       </div>
3534       <div class="tags">
3535
3536
3537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3538
3539
3540       </div>
3541     </div>
3542     <div class="padding"></div>
3543
3544     <div class="entry">
3545       <div class="title">
3546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3547       </div>
3548       <div class="date">
3549         19th December 2012
3550       </div>
3551       <div class="body">
3552         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3553 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3554 er referert på følgende:</p>
3555
3556 <blockquote>
3557 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3558 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3559 </blockquote>
3560
3561 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3562 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3563 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3564 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3565 til Piratpartiet</a>:</p>
3566
3567 <blockquote>
3568 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3569
3570 <table border="1">
3571 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3572 programvarepatenter</td></tr>
3573
3574 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3575 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3576 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3577 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3578 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3579 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3580 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3581 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3582 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3583 </table>
3584 </blockquote>
3585
3586 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3587 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3588 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3589 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3590 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3591 skriver han følgende:</p>
3592
3593 <blockquote>
3594 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3595 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3596 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3597 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3598 </blockquote>
3599
3600 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3601 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3602 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3603 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3604 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3605 partiet stiller til valg.</p>
3606
3607 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3608 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3609 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3610 med å
3611 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3612 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3613 korrekturlesing.</p>
3614
3615 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3616 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3617 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3618 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3619
3620 <blockquote>
3621 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3622 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3623 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3624 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3625 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3626 imot enhver reform.
3627 </blockquote>
3628
3629 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3630 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3631 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3632 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3633 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3634 misforståelse.</p>
3635
3636       </div>
3637       <div class="tags">
3638
3639
3640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3641
3642
3643       </div>
3644     </div>
3645     <div class="padding"></div>
3646
3647     <div class="entry">
3648       <div class="title">
3649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3650       </div>
3651       <div class="date">
3652         11th December 2012
3653       </div>
3654       <div class="body">
3655         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3656 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3657 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3658 (av 429 kommuner).  Siden
3659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3660 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3661 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3662 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3663 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3664 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3665 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3666 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3667 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3668 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3669 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3670 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3671 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3672
3673 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3674 brukere av FiksGataMi?  Se
3675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3676 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3677
3678 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3679 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3680
3681       </div>
3682       <div class="tags">
3683
3684
3685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3686
3687
3688       </div>
3689     </div>
3690     <div class="padding"></div>
3691
3692     <div class="entry">
3693       <div class="title">
3694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3695       </div>
3696       <div class="date">
3697         28th November 2012
3698       </div>
3699       <div class="body">
3700         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3701 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3702
3703 <p><ul>
3704
3705 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3706 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3707 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3708 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3709
3710 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3711 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3712 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3713 "ekte navn" for å delta.</li>
3714
3715 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3716 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3717 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3718 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3719
3720 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3721 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3722 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3723 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3724
3725 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3726 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3727 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3728
3729 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3730 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3731 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3732 kvalitet.</li>
3733
3734 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3735 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3736 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3737
3738 </ul></p>
3739
3740       </div>
3741       <div class="tags">
3742
3743
3744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3745
3746
3747       </div>
3748     </div>
3749     <div class="padding"></div>
3750
3751     <div class="entry">
3752       <div class="title">
3753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3754       </div>
3755       <div class="date">
3756         27th November 2012
3757       </div>
3758       <div class="body">
3759         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3760 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3761 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3762 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3763 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3764 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3765 artikkelen at</p>
3766
3767 <blockquote>
3768 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3769 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3770 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3771 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3772 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3773 </blockquote>
3774
3775 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3776 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3777 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3778 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3779 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3780 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3781 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3782 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3783 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3784 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3785 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3786 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3787 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3788 (noe de kanskje angret på
3789 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3790 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3791 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3792 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3793 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3794 mediehus nå for tiden.</p>
3795
3796 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3797 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3798 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3799 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3800
3801 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3802 problemstillingen i sin bok
3803 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3804 kildevern</a> som ble lansert i år og
3805 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3806 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3807 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3808 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3809 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3810 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3811 mange år nå.</p>
3812
3813       </div>
3814       <div class="tags">
3815
3816
3817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3818
3819
3820       </div>
3821     </div>
3822     <div class="padding"></div>
3823
3824     <div class="entry">
3825       <div class="title">
3826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3827       </div>
3828       <div class="date">
3829         21st November 2012
3830       </div>
3831       <div class="body">
3832         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3834 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3835 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3836 beskjed om at min henvendelse har fått
3837 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3838 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3839 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3840
3841 <blockquote>
3842 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3843 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3844 <br>To: Petter Reinholdtsen
3845 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3846
3847 <p>Hei Petter,</p>
3848
3849 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3850 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3851 reservere seg på denne måten.</p>
3852
3853 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3854 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3855 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3856 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3857 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3858 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3859
3860 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3861 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3862 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3863 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3864 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3865 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3866 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3867 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3868
3869 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3870 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3871 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3872 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3873 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3874 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3875 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3876 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3877 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3878
3879 <p>Mvh
3880 <br>Stig Hornnes
3881 <br>Rådgiver - FAD</p>
3882 </blockquote>
3883
3884 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3885 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3886 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3887 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3888 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3889 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3890 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3891 steg.</p>
3892
3893 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3894 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3895 nøkkel-kryptering, eller
3896 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3897 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3898 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3899 matematikk.org</a>:</p>
3900
3901 <blockquote>
3902 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3903 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3904 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3905 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3906 </blockquote>
3907
3908 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3909 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3910 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3911 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3912 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3913 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3914 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3915 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3916 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3917 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3918
3919       </div>
3920       <div class="tags">
3921
3922
3923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3924
3925
3926       </div>
3927     </div>
3928     <div class="padding"></div>
3929
3930     <div class="entry">
3931       <div class="title">
3932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3933       </div>
3934       <div class="date">
3935         16th November 2012
3936       </div>
3937       <div class="body">
3938         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3939 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3940 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3941 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3942 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3944 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3945 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3946 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3947
3948 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3949 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3950 banker som ikke krever BankID, se
3951 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3952 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3953 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3954 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3955 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3956 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3957 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3958 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3959 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3960 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3961
3962 <p>Når en i tillegg fra
3963 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3964 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3965 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3966 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3967 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3968 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3969 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3970 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3971
3972 <p><blockquote>
3973 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3974 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3975 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3976 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3977
3978 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3979 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3980 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3981 pressemelding[2].</p>
3982
3983 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3984 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3985
3986 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3987 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3988 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3989 innlogging med BankID.</p>
3990
3991 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3992 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3993 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3994 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3995 informasjon om meg.</p>
3996
3997 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3998 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3999 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
4000 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
4001 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
4002 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
4003
4004 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
4005
4006 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
4007 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
4008 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
4009 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
4010 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
4011
4012 <p>--
4013 <br>Vennlig hilsen
4014 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4015 </blockquote>
4016
4017 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
4018 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
4019
4020 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
4021 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
4022 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
4023 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
4024 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
4025
4026       </div>
4027       <div class="tags">
4028
4029
4030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4031
4032
4033       </div>
4034     </div>
4035     <div class="padding"></div>
4036
4037     <div class="entry">
4038       <div class="title">
4039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
4040       </div>
4041       <div class="date">
4042         11th November 2012
4043       </div>
4044       <div class="body">
4045         <p>Leste nettopp
4046 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
4047 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
4048 fingeravtrykksløsningen de lager:
4049
4050 <blockquote>
4051 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
4052 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
4053 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
4054 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
4055 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
4056 sveiper en innrullert finger over sensoren.
4057 </blockquote>
4058
4059 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
4060 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
4061 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
4062 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
4063 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
4064 som har testet, f.eks.
4065 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
4066 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
4067 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
4068 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
4069 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
4070 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
4071 Arabiske Emirater</a> av at
4072 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
4073 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
4074 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
4075 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
4076 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
4077 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
4078
4079 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
4080 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
4081 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
4082
4083       </div>
4084       <div class="tags">
4085
4086
4087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4088
4089
4090       </div>
4091     </div>
4092     <div class="padding"></div>
4093
4094     <div class="entry">
4095       <div class="title">
4096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4097       </div>
4098       <div class="date">
4099          5th November 2012
4100       </div>
4101       <div class="body">
4102         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4103
4104 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
4105 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
4106 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4107 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
4108 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4109 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4110 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4111 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4112 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4113 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4114 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
4115 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
4116 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4117 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4118 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
4119
4120 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4121 brukere av FiksGataMi?  Se
4122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4123 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
4124
4125 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
4126 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4127
4128       </div>
4129       <div class="tags">
4130
4131
4132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4133
4134
4135       </div>
4136     </div>
4137     <div class="padding"></div>
4138
4139     <div class="entry">
4140       <div class="title">
4141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
4142       </div>
4143       <div class="date">
4144          2nd November 2012
4145       </div>
4146       <div class="body">
4147         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
4148 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
4149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
4150 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
4151 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
4152 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
4153 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
4154 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
4155 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
4156 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
4157 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
4158 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
4159 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
4160 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
4161 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
4162 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
4163 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
4164 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
4165 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
4166 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
4167 kanalens begrensede midler.</p>
4168
4169 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
4170 til Frikanalen.  Mens det i
4171 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
4172 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
4173
4174 <blockquote>
4175
4176 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
4177 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
4178 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
4179 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
4180 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
4181 i forbindelse med valg.
4182
4183 </blockquote>
4184
4185 <p>Så har kulturdepartementet
4186 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
4187 all støtte for 2013</a>:</p>
4188
4189 <blockquote>
4190
4191 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
4192 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
4193
4194 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
4195 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
4196 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
4197 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
4198
4199 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
4200 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
4201 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
4202 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
4203
4204 </blockquote>
4205
4206 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
4207 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
4208 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4209 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
4210
4211 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4212 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4213 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4214 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4215 annet om «åpne kanaler»:</p>
4216
4217 <blockquote>
4218
4219 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4220 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4221 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4222 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4223 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4224 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4225 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4226 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4227 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4228 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4229 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4230 </blockquote>
4231
4232 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4233 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4234 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4235 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4236 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4237 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4238
4239       </div>
4240       <div class="tags">
4241
4242
4243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4244
4245
4246       </div>
4247     </div>
4248     <div class="padding"></div>
4249
4250     <div class="entry">
4251       <div class="title">
4252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4253       </div>
4254       <div class="date">
4255         17th October 2012
4256       </div>
4257       <div class="body">
4258         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4259
4260 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4261 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4262 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4263 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4264 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4265 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4266 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4267 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4268 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4269 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4270 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4271 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4272 liste og kart er tilgjengelig fra
4273 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4274 wiki</a>.
4275
4276 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4277 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4278
4279       </div>
4280       <div class="tags">
4281
4282
4283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4284
4285
4286       </div>
4287     </div>
4288     <div class="padding"></div>
4289
4290     <div class="entry">
4291       <div class="title">
4292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4293       </div>
4294       <div class="date">
4295         17th October 2012
4296       </div>
4297       <div class="body">
4298         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4299 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4300 avsnitt nummer to i
4301 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4302 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4303 Avsnittet lyder slik:
4304
4305 <blockquote>
4306
4307 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4308 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4309 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4310 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4311 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4312 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4313 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4314 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4315 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4316 skal håndteres og vil avgjøres.»
4317
4318 </blockquote>
4319
4320 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4321 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4322 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4323 Norge).</p>
4324
4325 <blockquote>
4326 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4327 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4328 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4329 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4330 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4331 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4332 </blockquote>
4333
4334 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4335 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4336 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4337 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4338 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4339 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4340 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4341 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4342 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4343 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4344 sine kunder.</p>
4345
4346 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4347 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4348 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4349 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4350 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4351 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4352 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4353 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4354 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4355 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4356 dette.</p>
4357
4358       </div>
4359       <div class="tags">
4360
4361
4362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4363
4364
4365       </div>
4366     </div>
4367     <div class="padding"></div>
4368
4369     <div class="entry">
4370       <div class="title">
4371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4372       </div>
4373       <div class="date">
4374         16th October 2012
4375       </div>
4376       <div class="body">
4377         <p>NRKs program
4378 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4379 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4380 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4381 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4382 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4383 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4384 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4385
4386 <ul>
4387
4388 <li>
4389 2012-10-25
4390 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4391
4392 <li>2012-10-18
4393 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4394
4395 <li>2012-10-16
4396 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4397 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4398
4399 <li>2012-10-15
4400 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4401 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4402
4403 <li>2012-10-14
4404 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4405
4406 <li>2012-10-12
4407 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4408 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4409
4410 <li>2012-10-12
4411 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4412 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4413
4414 <li>2012-10-12
4415 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4416 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4417
4418 <li>2012-10-12
4419 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4420 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4421 skepsis.no blogg</li>
4422
4423 <li>2012-10-12
4424 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4425
4426 <li>2012-10-09
4427 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4428 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4429
4430 <li>2012-10-09
4431 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4432 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4433
4434 <li>2012-10-06
4435 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4436 NRK-program</a> - rb.no</li>
4437
4438 <li>2012-10-05
4439 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4440 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4441
4442 <li>2012-10-05
4443 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4444 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4445
4446 <li>2012-10-04
4447 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4448 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4449
4450 <li>2012-10-04
4451 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4452 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4453
4454 <li>2012-10-03
4455 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4456 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4457
4458 <li>2012-10-01
4459 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4460 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4461
4462 <li>2012-09-29
4463 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4464 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4465
4466 <li>2012-09-27
4467 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4468
4469 <li>2012-09-27
4470 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4471 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4472
4473 <li>2012-09-27
4474 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4475 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4476
4477 <li>2012-09-26
4478 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4479 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4480
4481 <li>2012-09-24
4482 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4483 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4484
4485 <li>2012-09-24
4486 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4487 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4488
4489 <li>2012-09-24
4490 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4491 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4492
4493 <li>2012-09-22
4494 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4495 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4496
4497 <li>2012-09-22
4498 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4499 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4500
4501 <li>2012-09-21
4502 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4503
4504 <li>2012-09-17
4505 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4506 som ironi</a> - nrk.no</li>
4507
4508 <li>2012-09-11
4509 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4510 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4511
4512 <li>2012-09-06
4513 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4514
4515 <li>2012-09-03
4516 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4517 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4518
4519 </ul>
4520
4521 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4522 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4523 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4524
4525 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4526 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4527 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4528 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4529
4530 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4531 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4532 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4533
4534 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4535 etter 2012-10-16.</p>
4536
4537       </div>
4538       <div class="tags">
4539
4540
4541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4542
4543
4544       </div>
4545     </div>
4546     <div class="padding"></div>
4547
4548     <div class="entry">
4549       <div class="title">
4550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4551       </div>
4552       <div class="date">
4553         15th October 2012
4554       </div>
4555       <div class="body">
4556         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4557 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4558 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4559 til advokater</a>" forteller at</p>
4560
4561 <p><blockquote>
4562 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4563 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4564 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4565 </blockquote></p>
4566
4567 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4568 opplever dette?  I følge NRK måtte
4569 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4570 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4571 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4572 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4573 fortelle.</p>
4574
4575       </div>
4576       <div class="tags">
4577
4578
4579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4580
4581
4582       </div>
4583     </div>
4584     <div class="padding"></div>
4585
4586     <div class="entry">
4587       <div class="title">
4588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4589       </div>
4590       <div class="date">
4591         14th October 2012
4592       </div>
4593       <div class="body">
4594         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4595 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4596 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4597 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4598 referert i blant annet
4599 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4600 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4601 valgkampstøtte.</p>
4602
4603 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4604 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4605 hos
4606 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4607 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4608 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4609 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4610 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4611 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4612 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4613 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4614 forslaget selv...</p>
4615
4616 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4617 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4618 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4619 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4620 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4621 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4622 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4623 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4624 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4625 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4626 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4627 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4628 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4629 systemet.</p>
4630
4631 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4632 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4633 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4634 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4635 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4636 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4637 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4638 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4639 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4640 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4641 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4642 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4643 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4644 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4645 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4646 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4647 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4648
4649 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4650 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4651 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4652 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4653 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4654
4655 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4656 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4657
4658       </div>
4659       <div class="tags">
4660
4661
4662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4663
4664
4665       </div>
4666     </div>
4667     <div class="padding"></div>
4668
4669     <div class="entry">
4670       <div class="title">
4671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4672       </div>
4673       <div class="date">
4674         14th October 2012
4675       </div>
4676       <div class="body">
4677         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4678 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4679 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4680 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4681 leserinnlegg på nett.</p>
4682
4683 <blockquote>
4684 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4685 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4686
4687 <p>Ærede redaktør</p>
4688
4689 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4690 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4691 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4692 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4693 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4694 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4695 billigere skolehverdag.</p>
4696
4697 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4698 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4699 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4700 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4701 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4702 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4703 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4704 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4705 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4706
4707 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4708 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4709 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4710 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4711 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4712 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4713 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4714 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4715
4716 <p>Vennlig hilsen
4717 <br>Petter Reinholdtsen
4718 <br>Fri programvareutvikler</p>
4719
4720 <p>Referanser:</p>
4721
4722 <ul>
4723
4724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4726
4727 </ul>
4728
4729 </blockquote>
4730
4731 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4732 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4733
4734       </div>
4735       <div class="tags">
4736
4737
4738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4739
4740
4741       </div>
4742     </div>
4743     <div class="padding"></div>
4744
4745     <div class="entry">
4746       <div class="title">
4747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4748       </div>
4749       <div class="date">
4750         13th October 2012
4751       </div>
4752       <div class="body">
4753         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4754 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4755 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4756 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4757 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4758 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4759
4760 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4761 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4762 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4763 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4764 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4765 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4766 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4767 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4768
4769 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4770 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4771
4772 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4773 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4774 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4775 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4776 krav!</p>
4777
4778       </div>
4779       <div class="tags">
4780
4781
4782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4783
4784
4785       </div>
4786     </div>
4787     <div class="padding"></div>
4788
4789     <div class="entry">
4790       <div class="title">
4791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4792       </div>
4793       <div class="date">
4794         11th October 2012
4795       </div>
4796       <div class="body">
4797         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4798 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4799 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4800 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4801 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4802 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4803 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4804 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4805 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4806 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4807 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4808 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4809 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4810
4811 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4812 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4813 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4814 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4815 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4816 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4817 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4818
4819 <p><blockquote>
4820 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4821 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4822 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4823 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4824 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4825
4826 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4827 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4828 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4829 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4830 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4831 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4832 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4833 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4834 kontanter måtte godtas.</p>
4835
4836 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4837 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4838 kontanter.  Se
4839 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4840 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4841
4842 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4843 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4844 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4845 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4846
4847 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4848 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4849 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4850 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4851 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4852
4853 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4854
4855 <p>--
4856 <br>Vennlig hilsen
4857 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4858 </blockquote></p>
4859
4860 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4861 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4862 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4863 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4864 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4865 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4866 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4867 raskt første dag etter ferien.</p>
4868
4869 <p><blockquote>
4870 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4871 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4872 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4873 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4874 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4875 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4876 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4877 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4878
4879 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4880
4881 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4882 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4883 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4884 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4885 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4886 z-strimler og lignende.</p>
4887
4888 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4889
4890 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4891
4892 <p>Svenn Ole Wiik
4893 <br>rådmann</p>
4894 </blockquote></p>
4895
4896 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4897 raskt opp med en klargjøring.</p>
4898
4899 <p><blockquote>
4900 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4901 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4902 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4903 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4904 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4905 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4906 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4907 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4908 <br>  Ballangen?</p>
4909
4910 <p>[Svenn Ole Wiik]
4911 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4912
4913 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4914 ferie. :)</p>
4915
4916 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4917 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4918 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4919 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4920 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4921 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4922 <br>&gt;
4923 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4924
4925 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4926 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4927 spurte om.</p>
4928
4929 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4930 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4931 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4932 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4933 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4934
4935 <p>--
4936 <br>Vennlig hilsen
4937 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4938 </blockquote></p>
4939
4940 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4941 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4942
4943 <p><blockquote>
4944 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4945 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4946 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4947 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4948 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4949 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4950 <br>  ballangen-helseetat.no
4951 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4952 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4953
4954 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4955
4956 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4957 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4958
4959 <ol>
4960
4961 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4962     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4963     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4964
4965 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4966     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4967     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4968
4969 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4970     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4971     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4972 </ol>
4973
4974 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4975 purringen.</p>
4976
4977 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4978 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4979 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4980 om.</p>
4981
4982 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4983 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4984 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4985 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4986 ulempe.</p>
4987
4988 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4989
4990 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4991 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4992
4993 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4994
4995 <p>--
4996 <br>Vennlig hilsen
4997 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4998 </blockquote></p>
4999
5000 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
5001 spurt om.</p>
5002
5003 <p><blockquote>
5004 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
5005 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5006 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5007 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5008   hos legevakten i Ballangen</p>
5009
5010 <p>Hei!</p>
5011
5012 <p>Eposten er mottatt.</p>
5013
5014 <p>Mvh
5015 <br>Ballangen kommune
5016 <br>H. Pedersen</p>
5017 </blockquote></p>
5018
5019 <p><blockquote>
5020 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
5021 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
5022 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5023 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5024
5025 <p>Hei</p>
5026
5027 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
5028 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
5029
5030 <p>Med vennlig hilsen
5031 <br>Svenn Ole Wiik
5032 </blockquote></p>
5033
5034 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
5035 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
5036 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
5037 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
5038 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
5039 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
5040 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
5041
5042 <p><blockquote>
5043 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
5044 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5045 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5046 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5047 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5048 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5049 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5050 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5051         hos legevakten i Ballangen</p>
5052
5053 <p>Hei</p>
5054
5055 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
5056 Madeira.</p>
5057
5058 <p>Så til dine spørsmål:</p>
5059
5060 <ol>
5061
5062 <li>Saksreferansen er 11/71.
5063 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5064 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
5065 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
5066 imidlertid meget bra.
5067 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
5068 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
5069 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
5070 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
5071 forlanger å betale kontant).
5072
5073 </ol>
5074
5075 <p>Med vennlig hilsen,</p>
5076
5077 <p>Svenn Ole Wiik
5078 <br>rådmann</p>
5079 </blockquote></p>
5080
5081 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
5082 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
5083
5084 <p><blockquote>
5085 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
5086 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5087 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5088 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5089 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5090 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5091 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5092 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5093 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5094
5095 <p>[Svenn Ole Wiik]
5096 <br>&gt; Hei
5097 <br>&gt;
5098 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
5099 <br>&gt;
5100 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
5101 <br>&gt;
5102 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
5103 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5104 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
5105 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
5106 <br>&gt;    meget bra.
5107
5108 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
5109 opprinnelige henvendelse.</p>
5110
5111 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
5112 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
5113 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
5114 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
5115 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
5116
5117 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
5118 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
5119
5120 <p>--
5121 <br>Vennlig hilsen
5122 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5123 </blockquote></p>
5124
5125 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
5126 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
5127 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
5128 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
5129 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
5130 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
5131 sende til postmottaket i kommunen.</p>
5132
5133 <p><blockquote>
5134 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
5135 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5136 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5137 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5138
5139 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
5140 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
5141
5142 <blockquote>
5143   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5144   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5145   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5146   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5147   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5148   z-strimler og lignende.
5149 </blockquote>
5150
5151 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
5152 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
5153 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
5154
5155 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5156
5157 <p>--
5158 <br>Vennlig hilsen
5159 <br>Petter Reinholdtsen
5160 </blockquote></p>
5161
5162 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
5163 purring.</p>
5164
5165 <p><blockquote>
5166
5167 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
5168 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5169 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5170 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5171
5172 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
5173 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
5174 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
5175 dokumentene?</p>
5176
5177 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
5178
5179 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
5180 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
5181
5182 <p>--
5183 <br>Vennlig hilsen
5184 <br>Petter Reinholdtsen
5185 </blockquote></p>
5186
5187 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
5188 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
5189
5190 <p><blockquote>
5191 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
5192 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5193 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5194 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5195
5196 <p>Hei!</p>
5197
5198 <p>Til orientering:</p>
5199
5200 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5201
5202 <p>Mvh
5203 <br>Ballangen kommune
5204 <br>H. Pedersen</p>
5205 </blockquote></p>
5206
5207 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
5208 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
5209
5210 <p><blockquote>
5211 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5212 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5213 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5214 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5215
5216 <p>[H. Pedersen]
5217 <br>&gt; Hei!
5218 <br>&gt;
5219 <br>&gt; Til orientering:
5220 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5221
5222 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5223 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5224
5225 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5226 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5227 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5228 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5229
5230 <p>--
5231 <br>Vennlig hilsen
5232 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5233 </blockquote></p>
5234
5235 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5236 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5237
5238 <p><blockquote>
5239 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5240 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5241 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5242 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5243 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5244         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5245
5246 <p>Hei!</p>
5247
5248 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5249
5250 <p>Mvh
5251 <br>H. Pedersen
5252 <br>Ballangen kommune</p>
5253 </blockquote></p>
5254
5255 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5256 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5257 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5258 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5259 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5260
5261 <p><blockquote>
5262 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5263 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5264 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5265 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5266 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5267
5268 <p>Hei.</p>
5269
5270 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5271
5272 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5273 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5274
5275 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5276 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5277 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5278 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5279 videre nedprioritert.</p>
5280
5281 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5282 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5283 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5284 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5285
5286 <p>Med vennlig hilsen</p>
5287
5288 <p>Lillian Sletteng
5289 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5290 </blockquote></p>
5291
5292 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5293 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5294
5295 <p><blockquote>
5296 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5297 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5298 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5299 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5300 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5301 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5302
5303 <p>[Lillian Sletteng]
5304 <br>&gt; Hei.
5305 <br>&gt;
5306 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5307 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5308 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5309 <br>&gt;
5310 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5311 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5312 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5313 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5314 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5315 <br>&gt;
5316 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5317 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5318 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5319 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5320
5321 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5322 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5323 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5324
5325 <ul>
5326
5327 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5328    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5329    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5330    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5331    skriftlig form.</p>
5332
5333 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5334    rutiner.</li>
5335
5336 </ul>
5337
5338 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5339 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5340 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5341 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5342 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5343 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5344 disse.</p>
5345
5346 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5347
5348 <ul>
5349
5350 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5351    betaling når den er utarbeidet.</p>
5352
5353 </ul>
5354
5355 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5356 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5357 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5358 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5359 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5360 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5361 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5362
5363 <p>--
5364 <br>Vennlig hilsen
5365 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5366 </blockquote></p>
5367
5368 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5369 spurt om.</p>
5370
5371 <p><blockquote>
5372 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5373 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5374 <br>To: pere (at) hungry.com
5375 <br>Subject: sak 11/71</p>
5376
5377 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5378 svar på din henvendelse</a></p>
5379
5380 <p>Med vennlig hilsen</p>
5381
5382 <p>Lillian Sletteng</p>
5383
5384 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5385 </blockquote></p>
5386
5387 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5388 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5389 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5390 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5391 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5392 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5393 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5394
5395 <p><blockquote>
5396 <p>Hei</p>
5397
5398 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5399
5400 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5401 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5402
5403 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5404 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5405 betaling.</p>
5406
5407 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5408 godkjenne dagens rutiner.</p>
5409
5410 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5411 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5412
5413 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5414 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5415 vedlegg)</p>
5416
5417 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5418 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5419 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5420
5421 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5422
5423 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5424
5425 <p>Med vennlig hilsen</p>
5426
5427 <p>Lillian Sletteng
5428 <br>lærling kontorfag</p>
5429 <hr>
5430 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5431
5432 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5433
5434 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5435 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5436 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5437 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5438 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5439 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5440 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5441 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5442 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5443 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5444 skal ikke slås sammen.</p>
5445
5446 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5447 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5448
5449 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5450
5451 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5452 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5453 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5454 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5455 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5456 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5457
5458 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5459
5460 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5461 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5462 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5463 ivaretar de økonomiske.</p>
5464 </blockquote></p>
5465
5466 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5467 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5468 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5469 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5470 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5471 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5472 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5473 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5474 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5475
5476 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5477
5478 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5479 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5480 var fortsatt oppslått samme
5481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5482 som tidligere.</p>
5483
5484 <p><blockquote>
5485 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5486 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5487 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5488 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5489
5490 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5491 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5492 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5493
5494 <ul>
5495 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5496 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5497    legekontor"
5498 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5499 </ul>
5500
5501 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5502 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5503 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5504 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5505 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5506 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5507
5508 <p>--
5509 <br>Vennlig hilsen
5510 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5511 </blockquote></p>
5512
5513 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5514
5515 <p><blockquote>
5516 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5517 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5518 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5519 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5520
5521 <p>Hei!</p>
5522
5523 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5524 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5525
5526 Mvh
5527 Ballangen kommune
5528 H: Pedersen
5529 </blockquote></p>
5530
5531 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5532 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5533 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5534 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5535 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5536 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5537 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5538 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5539
5540 <p><blockquote>
5541 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5542 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5543 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5544 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5545 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5546 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5547 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5548 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5549 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5550 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5551
5552 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5553 kommunens sak 11/71.</p>
5554
5555 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5556 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5557 alle innbyggere.</p>
5558
5559 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5560 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5561 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5562 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5563 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5564 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5565 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5566 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5567 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5568
5569 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5570 sier følgende:</p>
5571 <p><blockquote>
5572   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5573
5574   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5575   kommunen.</p>
5576
5577   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5578   kontanter brukes.</p>
5579
5580   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5581 </blockquote></p>
5582
5583 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5584 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5585 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5586 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5587 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5588 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5589
5590 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5591 kommunen:</p>
5592
5593 <ul>
5594
5595 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5596     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5597
5598 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5599     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5600     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5601     likhetsprinsippet?</li>
5602
5603 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5604     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5605     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5606     ettermiddagen?</li>
5607
5608 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5609 regi?</li>
5610
5611 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5612     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5613     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5614     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5615
5616 </ul>
5617
5618 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5619
5620 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5621   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5622   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5623   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5624
5625 <p>--
5626 <br>Vennlig hilsen
5627 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5628 </blockquote></p>
5629
5630 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5631 følge opp med en ny epost.</p>
5632
5633 <p><blockquote>
5634 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5635 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5636 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5637 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5638 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5639 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5640 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5641 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5642 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5643 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5644
5645 <p>[Petter Reinholdtsen]
5646 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5647
5648 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5650
5651 <p>--
5652 <br>Vennlig hilsen
5653 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5654 </blockquote></p>
5655
5656 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5657 på mine spørsmål.</p>
5658
5659 <p><blockquote>
5660 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5661 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5662 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5663 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5664         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5665
5666 <p>Hei</p>
5667
5668 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5669 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5670 kan.</p>
5671
5672 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5673 fra oss.</p>
5674
5675 <p>Med vennlig hilsen
5676 <br>Anne Lundberg</p>
5677 </blockquote></p>
5678
5679 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5680 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5681
5682 <p><blockquote>
5683 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5684 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5685 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5686 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5687 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5688 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5689 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5690 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5691 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5692 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5693         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5694
5695 <p>[Anne Lundberg]
5696 <br>&gt; Hei
5697 <br>&gt;
5698 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5699 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5700 <br>&gt; kan.
5701 <br>&gt;
5702 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5703 <br>&gt; fra oss.
5704 <br>&gt;
5705 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5706 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5707
5708 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5709 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5710
5711 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5712 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5713
5714 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5715 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5716
5717 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5718 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5719 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5720 postjournal.</p>
5721
5722 <p>--
5723 <br>Vennlig hilsen
5724 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5725 </blockquote></p>
5726
5727
5728 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5729
5730 <p><blockquote>
5731 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5732 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5734 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5735 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5736 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5737 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5738 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5739 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5740 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5741 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5742         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5743
5744 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5745 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5746 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5747 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5748 opp.</p>
5749 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5750
5751 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5752
5753 <p>Anne-Rita Nicklasson
5754 <br>Ordfører</p>
5755 </blockquote></p>
5756
5757 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5758 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5759
5760       </div>
5761       <div class="tags">
5762
5763
5764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5765
5766
5767       </div>
5768     </div>
5769     <div class="padding"></div>
5770
5771     <div class="entry">
5772       <div class="title">
5773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5774       </div>
5775       <div class="date">
5776         10th October 2012
5777       </div>
5778       <div class="body">
5779         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5780 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5781 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5782 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5783 har endret seg siden da.</p>
5784
5785 <p>Alle kan delta.
5786 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5787 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5788
5789       </div>
5790       <div class="tags">
5791
5792
5793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5794
5795
5796       </div>
5797     </div>
5798     <div class="padding"></div>
5799
5800     <div class="entry">
5801       <div class="title">
5802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5803       </div>
5804       <div class="date">
5805          8th October 2012
5806       </div>
5807       <div class="body">
5808         <p>Et av grunnlagene for
5809 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5810 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5811 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5812 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5813 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5814 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5815 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5816 Vesterålen om at
5817 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5818 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5819 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5820 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5821 henvendelsen.</p>
5822
5823 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5824 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5825 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5826 journal-ID):
5827
5828 <table>
5829 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5830 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5831 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5832 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5833 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5834 </table>
5835
5836 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5837 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5838 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5839 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5840 med.</p>
5841
5842       </div>
5843       <div class="tags">
5844
5845
5846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5847
5848
5849       </div>
5850     </div>
5851     <div class="padding"></div>
5852
5853     <div class="entry">
5854       <div class="title">
5855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5856       </div>
5857       <div class="date">
5858          2nd October 2012
5859       </div>
5860       <div class="body">
5861         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5862 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5863 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5864 det vi sendte ut:</p>
5865
5866 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5867
5868 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5869 synonymordliste</strong></p>
5870
5871 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5872 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5873 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5874
5875 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5876 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5877 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5878 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5879 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5880 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5881 som kan bidra i prosjektet.</p>
5882
5883 <p><blockquote>
5884  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5885    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5886    Petter Reinholdtsen.
5887 </blockquote></p>
5888
5889 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5890 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5891 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5892 prøvestadiet og meget liten.</p>
5893
5894 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5895 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5896 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5897 BSD.</p>
5898
5899 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5900 fra prosjektsidene på
5901 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5902 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5903
5904 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5905 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5906 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5907 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5908 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5909 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5910
5911 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5912 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5913 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5914 også svært velkomne.</p>
5915
5916 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5917
5918 <p><blockquote>
5919 Axel Bojer, prosjektdeltager
5920 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5921 <br>Tlf: +47 954 32 417
5922 </blockquote></p>
5923
5924 <p><strong>Referanser</strong></p>
5925
5926 <ul>
5927
5928 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5929     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5930 <li>Samiske korrekturverktøy:
5931     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5932 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5933     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5934 <li>Last ned ordlistene:
5935     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5936     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5937 </ul>
5938
5939 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5940
5941 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5942
5943 <ul>
5944
5945 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5946     release often enough to justify three digits.</li>
5947 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5948     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5949 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5950     control where to install these.</li>
5951 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5952     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5953 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5954     updated script.</li>
5955 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5956 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5957     allowing words like e-post.</li>
5958 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5959     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5960 </ul>
5961
5962       </div>
5963       <div class="tags">
5964
5965
5966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5967
5968
5969       </div>
5970     </div>
5971     <div class="padding"></div>
5972
5973     <div class="entry">
5974       <div class="title">
5975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5976       </div>
5977       <div class="date">
5978          1st October 2012
5979       </div>
5980       <div class="body">
5981         <p>Som jeg
5982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5983 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5984 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5985 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5986 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5987
5988 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5989 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5990 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5991 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5992 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5993 dag.</p>
5994
5995       </div>
5996       <div class="tags">
5997
5998
5999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6000
6001
6002       </div>
6003     </div>
6004     <div class="padding"></div>
6005
6006     <div class="entry">
6007       <div class="title">
6008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
6009       </div>
6010       <div class="date">
6011         24th September 2012
6012       </div>
6013       <div class="body">
6014         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
6015 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
6016 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
6017 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
6018 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
6019 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
6020 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
6021 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
6022 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
6023
6024 <ul>
6025
6026 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
6027 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
6028 2012-09-21</li>
6029
6030 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
6031 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
6032 2012-09-22, basert på
6033 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
6034
6035 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
6036   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
6037   2012-09-22.</li>
6038
6039 </ul>
6040
6041 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
6042 vi vet hvor vi skal fly.</p>
6043
6044       </div>
6045       <div class="tags">
6046
6047
6048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6049
6050
6051       </div>
6052     </div>
6053     <div class="padding"></div>
6054
6055     <div class="entry">
6056       <div class="title">
6057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
6058       </div>
6059       <div class="date">
6060         20th September 2012
6061       </div>
6062       <div class="body">
6063         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
6064 Cabinet Office i England ved navn
6065 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
6066 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
6067 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
6068 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
6069 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
6070 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
6071 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
6072 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
6073 fra starten av rapporten:</p>
6074
6075 <blockquote>
6076 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
6077   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
6078   international development, medicine, and business to identify which
6079   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
6080   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
6081
6082 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
6083   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
6084 </blockquote>
6085
6086 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
6087 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
6088 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
6089 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
6090 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
6091
6092       </div>
6093       <div class="tags">
6094
6095
6096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6097
6098
6099       </div>
6100     </div>
6101     <div class="padding"></div>
6102
6103     <div class="entry">
6104       <div class="title">
6105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
6106       </div>
6107       <div class="date">
6108         16th September 2012
6109       </div>
6110       <div class="body">
6111         <p>Veldig morsomt å se at
6112 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
6113 Akershus</a> bruker kart fra
6114 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
6115 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
6116 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
6117 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
6118 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
6119 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
6120 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
6121 det.</p>
6122
6123 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
6124 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
6125 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
6126 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
6127
6128       </div>
6129       <div class="tags">
6130
6131
6132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6133
6134
6135       </div>
6136     </div>
6137     <div class="padding"></div>
6138
6139     <div class="entry">
6140       <div class="title">
6141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
6142       </div>
6143       <div class="date">
6144         11th September 2012
6145       </div>
6146       <div class="body">
6147         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
6148 ute på høring, og
6149 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
6150 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
6151 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
6152 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
6153 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
6154 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
6155 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
6156 kan ha valg over Internet.</p>
6157
6158 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
6159 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
6160 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
6161 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
6162 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
6163 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
6164
6165 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
6166 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
6167 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
6168
6169 <blockquote>
6170 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
6171 stemmegivning</strong></p>
6172
6173 <p>Petter Reinholdtsen
6174 <br>Leder i foreningen NUUG
6175 <br>2006-09-30</p>
6176
6177 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
6178 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
6179 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
6180 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
6181 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
6182
6183 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
6184 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
6185 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
6186 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
6187 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
6188
6189 <ul>
6190
6191 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
6192 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
6193 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
6194 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
6195 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
6196 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
6197 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
6198 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
6199
6200 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
6201 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
6202 gang.</li>
6203
6204 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
6205 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
6206 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
6207 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
6208 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6209 måte.</li>
6210
6211 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6212 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6213
6214 </ul>
6215
6216 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6217 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6218
6219 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6220 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6221 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6222 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6223 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6224 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6225 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6226 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6227 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6228 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6229 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6230 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6231 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6232 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6233 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6234 kontrolleres på nytt.</p>
6235
6236 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6237 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6238 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6239 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6240 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6241 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6242 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6243 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6244 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6245 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6246 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6247 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6248 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6249 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6250 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6251 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6252 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6253 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6254 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6255 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6256 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6257 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6258
6259 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6260
6261 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6262 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6263 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6264 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6265 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6266 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6267 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6268 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6269 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6270 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6271 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6272 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6273
6274 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6275 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6276 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6277 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6278 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6279
6280 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6281
6282 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6283 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6284 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6285 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6286 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6287 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6288 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6289 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6290 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6291 USA.</p>
6292
6293 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6294 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6295 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6296 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6297 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6298 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6299 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6300 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6301 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6302 problemene.</p>
6303
6304 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6305
6306 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6307 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6308 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6309 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6310 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6311 fri programvare.</p>
6312
6313 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6314 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6315 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6316 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6317 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6318 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6319 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6320 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6321 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6322 et fri programvaresystem.</p>
6323
6324 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6325 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6326 bør vurderes nøye.</p>
6327
6328 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6329 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6330 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6331 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6332 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6333 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6334 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6335 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6336 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6337 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6338 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6339 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6340 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6341 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6342 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6343
6344 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6345 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6346 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6347 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6348 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6349 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6350
6351 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6352 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6353 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6354 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6355
6356 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6357 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6358 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6359 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6360 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6361 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6362 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6363 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6364 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6365 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6366 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6367 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6368 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6369 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6370
6371 <p><strong>Referanser</strong></p>
6372
6373 <ul>
6374
6375 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6376 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6377 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6378 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6379
6380 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6381 fri programvare
6382 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6383
6384 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6385 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6386
6387 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6388 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6389
6390 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6391 elektroniske valgsystemer må være
6392 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6393
6394 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6395 elektronisk stemmegivingssystem
6396 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6397
6398 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6399 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6400
6401 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6402 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6403 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6404 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6405
6406 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6407 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6408
6409 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6410 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6411 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6412 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6413
6414 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6415 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6416 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6417
6418 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6419 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6420
6421 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6422 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6423
6424 </ul>
6425 </blockquote>
6426
6427 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6428 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6429 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6430 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6431 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6432 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6433
6434       </div>
6435       <div class="tags">
6436
6437
6438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6439
6440
6441       </div>
6442     </div>
6443     <div class="padding"></div>
6444
6445     <div class="entry">
6446       <div class="title">
6447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6448       </div>
6449       <div class="date">
6450         24th August 2012
6451       </div>
6452       <div class="body">
6453         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6454 Piratparti er
6455 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6456 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6457 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6458 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6459 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6460 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6461
6462 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6463 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6464 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6465 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6466 har laget og publisert
6467 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6468 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6469 i.</p>
6470
6471 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6472 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6473 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6474 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6475 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6476 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6477 haster med å få gjort.</p>
6478
6479 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6480 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6481 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6482 andre til å signere er det
6483 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6484 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6485 bare å sette igang!</p>
6486
6487       </div>
6488       <div class="tags">
6489
6490
6491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6492
6493
6494       </div>
6495     </div>
6496     <div class="padding"></div>
6497
6498     <div class="entry">
6499       <div class="title">
6500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6501       </div>
6502       <div class="date">
6503         16th August 2012
6504       </div>
6505       <div class="body">
6506         <p>I dag fyller
6507 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6508 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6509 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6510
6511       </div>
6512       <div class="tags">
6513
6514
6515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6516
6517
6518       </div>
6519     </div>
6520     <div class="padding"></div>
6521
6522     <div class="entry">
6523       <div class="title">
6524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6525       </div>
6526       <div class="date">
6527         15th August 2012
6528       </div>
6529       <div class="body">
6530         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6531 et flott oppslag om bruken av
6532 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6533 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6534 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6535 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6536 vært vellykket.</p>
6537
6538 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6539 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6540 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6541 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6542
6543 <blockquote>
6544 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6545   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6546   Fedreheim."
6547 </blockquote>
6548
6549 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6550 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6551 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6552
6553 <blockquote>
6554
6555 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6556 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6557 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6558 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6559 i nord."
6560
6561 </blockquote>
6562
6563 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6564
6565 <blockquote>
6566 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6567   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6568   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6569   grønn IT, miljøvennlig IT."
6570 </blockquote>
6571
6572 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6573 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6574 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6575 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6576 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6577 via
6578 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6579
6580 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6581 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6582 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6583 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6584
6585       </div>
6586       <div class="tags">
6587
6588
6589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6590
6591
6592       </div>
6593     </div>
6594     <div class="padding"></div>
6595
6596     <div class="entry">
6597       <div class="title">
6598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6599       </div>
6600       <div class="date">
6601         25th July 2012
6602       </div>
6603       <div class="body">
6604         <p>DIFI har
6605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6606 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6607 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6608 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6609 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6610 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6611 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6612 frie og åpne standarder.</p>
6613
6614 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6615 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6616 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6617 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6618 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6619 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6620 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6621 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6622
6623 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6624 kommentaren er oppdatert) i følge
6625 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6626 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6627 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6628 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6629 selv, men ser at
6630 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6631 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6632 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6633 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6634 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6635 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6636 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6637 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6638 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6639
6640       </div>
6641       <div class="tags">
6642
6643
6644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6645
6646
6647       </div>
6648     </div>
6649     <div class="padding"></div>
6650
6651     <div class="entry">
6652       <div class="title">
6653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6654       </div>
6655       <div class="date">
6656         19th July 2012
6657       </div>
6658       <div class="body">
6659         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6660 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6661 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6662 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6663
6664 <p><blockquote>
6665 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6666 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6667 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6668 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6669 medlemsforeningen
6670 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6671 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6672 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6673 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6674 epostlisten
6675 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6676 (og debian-edu-announce) og
6677 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6678 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6679 planlegges
6680 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6681 i august</a> og utover høsten.</p>
6682
6683 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6684 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6685
6686 <p>Jeg antar du har funnet
6687 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6688 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6689 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6690 Skolelinux</a>.</p>
6691
6692 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6693 å finne...</p>
6694 </blockquote></p>
6695 <p>Herved gjort. :)</p>
6696
6697       </div>
6698       <div class="tags">
6699
6700
6701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6702
6703
6704       </div>
6705     </div>
6706     <div class="padding"></div>
6707
6708     <div class="entry">
6709       <div class="title">
6710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6711       </div>
6712       <div class="date">
6713         15th July 2012
6714       </div>
6715       <div class="body">
6716         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6717 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6718 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6719 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6720 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6721 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6722 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6724 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6725 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6726 oversettelse.</p>
6727
6728 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6729 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6730 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6731 "fri bar"».</p>
6732
6733 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6734
6735 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6736 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6737 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6738 lille folder om temaet</a>.</p>
6739
6740       </div>
6741       <div class="tags">
6742
6743
6744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6745
6746
6747       </div>
6748     </div>
6749     <div class="padding"></div>
6750
6751     <div class="entry">
6752       <div class="title">
6753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6754       </div>
6755       <div class="date">
6756         11th July 2012
6757       </div>
6758       <div class="body">
6759         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6760 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6761 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6762 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6763 representanter fikk en norsk utgave av boken
6764 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6765 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6766 prioritere utvikling i
6767 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6768 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6769 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6770 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6771 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6772 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6773 i debatten.</p>
6774
6775 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6776 trykking med en av de mange
6777 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6778 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6779 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6780 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6781 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6782 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6783 Newth</a> og
6784 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6785 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6786 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6787 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6788 trykketjenester til prosjektet.</p>
6789
6790 <p>Jeg har satt opp
6791 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6792 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6793 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6794 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6795 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6796 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6797 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6798 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6799 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6800 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6801 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6802 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6803 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6804 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6805 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6806 gjennomføre oversettelsen.</p>
6807
6808 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6809 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6810 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6811 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6812 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6813 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6814 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6815 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6816 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6817 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6818
6819 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6820 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6821 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6822
6823       </div>
6824       <div class="tags">
6825
6826
6827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6828
6829
6830       </div>
6831     </div>
6832     <div class="padding"></div>
6833
6834     <div class="entry">
6835       <div class="title">
6836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6837       </div>
6838       <div class="date">
6839          5th July 2012
6840       </div>
6841       <div class="body">
6842         <p>I føljetongen om H.264
6843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6844 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6845 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6846 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6847 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6848
6849 <p><blockquote>
6850 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6851 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6852 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6853 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6854 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6855
6856 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6857
6858 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6859 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6860
6861 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6862 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6863 the License is provided as a convenience and for informational
6864 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6865 provided by MPEG LA may be used.</p>
6866
6867 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6868 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6869 is very easy to search.</p>
6870
6871 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6872 assistance, please let me know.</p>
6873
6874 <p>Kind regards,</p>
6875
6876 <p>Sidney A. Wolf
6877 <br>Manager, Global Licensing
6878 <br>MPEG LA</p>
6879 </blockquote></p>
6880
6881 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6882 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6883 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6884 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6885 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6886
6887 <p><blockquote>
6888 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6889 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6890 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6891 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6892 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6893
6894 <p>Thank you for your reply.</p>
6895
6896 <p>[Sidney Wolf]
6897 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6898 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6899 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6900 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6901 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6902
6903 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6904 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6905 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6906 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6907 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6908 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6909 others to read?</p>
6910
6911 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6912 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6913 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6914
6915 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6916 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6917 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6918 Norwegian ones on that list.</p>
6919
6920 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6921 <br>&gt; please let me know.</p>
6922
6923 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6924
6925 <p>--
6926 <br>Happy hacking
6927 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6928 </blockquote></p>
6929
6930 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6931 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6932 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6933
6934 <p><blockquote>
6935 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6936 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6937 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6938 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6939 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6940
6941 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6942
6943 <p>Thank you for your reply.</p>
6944
6945 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6946 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6947 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6948 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6949 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6950 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6951 their further reference.</p>
6952
6953 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6954 standing on our website according to each program. Due to the large
6955 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6956 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6957 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6958
6959 <p>Kind regards,</p>
6960
6961 <p>Sidney A. Wolf
6962 <br>Manager, Global Licensing
6963 <br>MPEG LA</p>
6964 </blockquote></p>
6965
6966 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6967 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6968 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6969 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6970 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6971 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6972 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6973 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6974 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6975
6976 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6977 MPEG-LA.</p>
6978
6979 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6980 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6981 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6982 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6983 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6984
6985       </div>
6986       <div class="tags">
6987
6988
6989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6990
6991
6992       </div>
6993     </div>
6994     <div class="padding"></div>
6995
6996     <div class="entry">
6997       <div class="title">
6998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6999       </div>
7000       <div class="date">
7001          5th July 2012
7002       </div>
7003       <div class="body">
7004         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
7005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
7006 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
7007 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
7008 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
7009 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
7010 Postjournal</a>.
7011 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
7012 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
7013 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
7014
7015 <table border="1">
7016 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
7017 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7018 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7019 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7020 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7021 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7022 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7023 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
7024 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
7025 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7026 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7027 </table>
7028
7029 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
7030 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
7031 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
7032 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
7033 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
7034
7035 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
7036
7037 <p><blockquote>
7038 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7039 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
7040
7041 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7042 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
7043 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
7044 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7045
7046 <hr/>
7047
7048 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7049 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
7050
7051 <p>Hei</p>
7052
7053 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
7054 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
7055 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
7056 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
7057 </blockquote></p>
7058
7059 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
7060 <p><blockquote>
7061 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7062 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
7063
7064 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7065 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
7066 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
7067 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
7068 leveringfrekvens?</p>
7069
7070 <hr>
7071 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7072 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
7073
7074 <p>Hei!</p>
7075
7076 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
7077 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
7078 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
7079 leveringsfrekvens.</p>
7080 </blockquote></p>
7081
7082 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
7083 <p><blockquote>
7084 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7085 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
7086
7087 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7088 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
7089 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
7090 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
7091 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7092
7093 <hr/>
7094
7095 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7096 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
7097
7098 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
7099 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
7100 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
7101 gikk tapt.</p>
7102
7103 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
7104
7105 <hr/>
7106 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7107 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
7108
7109 <p>Hei!</p>
7110
7111 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
7112 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
7113 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
7114 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
7115 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
7116 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
7117 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
7118 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
7119 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
7120 plass de manglende journalene.</p>
7121
7122 </blockquote></p>
7123
7124
7125 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
7126 <p><blockquote>
7127 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7128 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
7129
7130 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7131 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7132 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
7133 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
7134 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7135
7136 <hr/>
7137
7138 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7139 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
7140
7141 <p>Hei,</p>
7142
7143 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
7144 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
7145 </blockquote></p>
7146
7147 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
7148 <p><blockquote>
7149 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
7150 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7151
7152
7153 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7154 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7155 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
7156 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
7157 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
7158 leveringfrekvens?</p>
7159
7160 <hr>
7161
7162 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
7163 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7164
7165 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
7166
7167 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
7168
7169 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
7170 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
7171 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
7172
7173 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
7174 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
7175 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
7176 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
7177 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
7178
7179 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
7180 </blockquote></p>
7181
7182 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
7183 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
7184 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
7185 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
7186
7187       </div>
7188       <div class="tags">
7189
7190
7191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7192
7193
7194       </div>
7195     </div>
7196     <div class="padding"></div>
7197
7198     <div class="entry">
7199       <div class="title">
7200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7201       </div>
7202       <div class="date">
7203          4th July 2012
7204       </div>
7205       <div class="body">
7206         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
7207 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
7208 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
7209
7210 <p><blockquote>
7211 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7212 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7213 <br>To: Petter Reinholdtsen
7214 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7215    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7216 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7217
7218 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7219 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7220 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7221
7222 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7223 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7224 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7225 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7226 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7227 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7228 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7229 konsesjonen.</p>
7230
7231 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7232 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7233 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7234 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7235
7236 <p>Mvh</p>
7237
7238 <p>Arve Lindboe</p>
7239
7240 <p>rådgiver,
7241 <br>Medietilsynet</p>
7242 </blockquote></p>
7243
7244 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7245 krypteringen av Frikanalen.</p>
7246
7247       </div>
7248       <div class="tags">
7249
7250
7251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7252
7253
7254       </div>
7255     </div>
7256     <div class="padding"></div>
7257
7258     <div class="entry">
7259       <div class="title">
7260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7261       </div>
7262       <div class="date">
7263          3rd July 2012
7264       </div>
7265       <div class="body">
7266         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7267 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7268 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7269 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7270 forteller historien:</p>
7271
7272 <p><ul>
7273
7274 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7275   sjokoladepåstander</a></li>
7276
7277 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7278   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7279
7280 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7281   det helse i hver bit?</a></li>
7282
7283 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7284   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7285
7286 </ul></p>
7287
7288 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7289 Streisand-effekten</p>
7290
7291       </div>
7292       <div class="tags">
7293
7294
7295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7296
7297
7298       </div>
7299     </div>
7300     <div class="padding"></div>
7301
7302     <div class="entry">
7303       <div class="title">
7304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7305       </div>
7306       <div class="date">
7307          2nd July 2012
7308       </div>
7309       <div class="body">
7310         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7311 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7312 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7313 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7314 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7315 Bitfactorys
7316 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7317 og Dinsides
7318 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7319 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7320 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7321 2012:</p>
7322
7323 <table border="1">
7324 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7325 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7326 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7327 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7328 </table>
7329
7330 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7331 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7332 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7333 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7334 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7335 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7336 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7337 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7338
7339 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7340 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7341 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7342 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7343 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7344 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7345 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7346 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7347 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7348 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7349 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7350
7351       </div>
7352       <div class="tags">
7353
7354
7355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7356
7357
7358       </div>
7359     </div>
7360     <div class="padding"></div>
7361
7362     <div class="entry">
7363       <div class="title">
7364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7365       </div>
7366       <div class="date">
7367          1st July 2012
7368       </div>
7369       <div class="body">
7370         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7371 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7372 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7373 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7374 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7375 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7376 til å lansere en
7377 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7378 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7379 som er basert på Silverlight.</p>
7380
7381 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7382 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7383 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7384 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7385 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7386 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7387 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7388 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7389 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7390 langt.</p>
7391
7392 <p><blockquote>
7393
7394 <p>From: Petter Reinholdtsen
7395 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7396 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7397 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7398 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7399
7400 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7401 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7402 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7403 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7404 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7405 gratis.</p>
7406
7407 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7408
7409 <p><blockquote>
7410   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7411   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7412   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7413   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7414   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7415   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7416   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7417   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7418   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7419   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7420   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7421   vil gjelde fram til midten av 2010.
7422 </blockquote></p>
7423
7424 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7425 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7426 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7427 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7428 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7429
7430 <p>--
7431 <br>Vennlig hilsen
7432 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7433 </blockquote></p>
7434
7435 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7436 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7437
7438 <p><blockquote>
7439 <p>From: post (at) rikstv.no
7440 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7441 <br>To: Petter Reinholdtsen
7442 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7443
7444 <p>Takk for din henvendelse</p>
7445
7446 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7447 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7448 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7449 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7450
7451 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7452 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7453 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7454 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7455
7456 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7457 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7458
7459 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7460
7461 <p>Ha en fin dag.</p>
7462
7463 <p>Med vennlig hilsen
7464 <br>Thomas Eikeland
7465 <br>RiksTV AS
7466 <br>Kundeservice
7467 <br>Telefonnummer: 09595
7468 <br>www.rikstv.no</p>
7469 </blockquote></p>
7470
7471 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7472 fulgte opp med en ny epost:</p>
7473
7474 <p><blockquote>
7475 <p>From: Petter Reinholdtsen
7476 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7477 <br>To: post (at) rikstv.no
7478 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7479
7480 <p>[Thomas Eikeland]
7481 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7482
7483 <p>Takk for svaret.</p>
7484
7485 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7486 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7487 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7488 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7489 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7490
7491 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7492 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7493
7494 <ul>
7495
7496 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7497    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7498    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7499
7500 </ul>
7501
7502 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7503 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7504 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7505 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7506 <br>&gt;
7507 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7508 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7509
7510 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7511 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7512 etter 2010.</p>
7513
7514 <p>--
7515 <br>Vennlig hilsen
7516 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7517 </blockquote></p>
7518
7519 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7520
7521 <p><blockquote>
7522 <p>From: Arthur Garnes
7523 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7524 <br>To: Petter Reinholdtsen
7525 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7526
7527 <p>Hei,</p>
7528
7529 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7530 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7531
7532 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7533 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7534 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7535 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7536 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7537 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7538 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7539 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7540 kostnadene.</p>
7541
7542 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7543 kontakt.</p>
7544
7545 <p>Med vennlig hilsen
7546 <br>Arthur Garnes
7547 <br>Product Manager</p>
7548
7549 <p>Mobil:     +47 98234224
7550 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7551 <br>RiksTV AS
7552 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7553 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7554
7555 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7556
7557 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7558 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7559 it contains is confidential and intended only for the right
7560 addressee.</p>
7561 </blockquote></p>
7562
7563 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7564 opp.</p>
7565
7566       </div>
7567       <div class="tags">
7568
7569
7570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7571
7572
7573       </div>
7574     </div>
7575     <div class="padding"></div>
7576
7577     <div class="entry">
7578       <div class="title">
7579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7580       </div>
7581       <div class="date">
7582         30th June 2012
7583       </div>
7584       <div class="body">
7585         <p>Tidligere leder av
7586 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7587 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7588 i media og
7589 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7590 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7591 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7592 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7593 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7594 noen måneder etter at
7595 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7596 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7597
7598 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7599
7600 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7601 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7602 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7603 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7604 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7605 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7606
7607 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7608
7609 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7610 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7611 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7612 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7613 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7614 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7615 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7616 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7617 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7618 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7619 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7620 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7621 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7622 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7623 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7624 Windows.</p>
7625
7626 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7627
7628 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7629 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7630 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7631 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7632 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7633 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7634 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7635 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7636 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7637 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7638
7639 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7640
7641 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7642 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7643 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7644 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7645
7646 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7647
7648 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7649 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7650 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7651 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7652 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7653 flere år finansiert et prosjekt som heter
7654 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7655 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7656 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7657
7658 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7659 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7660
7661 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7662 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7663 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7664 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7665 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7666 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7667 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7668 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7669
7670       </div>
7671       <div class="tags">
7672
7673
7674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7675
7676
7677       </div>
7678     </div>
7679     <div class="padding"></div>
7680
7681     <div class="entry">
7682       <div class="title">
7683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7684       </div>
7685       <div class="date">
7686         29th June 2012
7687       </div>
7688       <div class="body">
7689         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7690 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7691 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7692 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7693 for hele teksten.</p>
7694
7695 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7696
7697 <p><blockquote>
7698 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7699
7700 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7701 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7702 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7703 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7704 hele offentlig sektor i
7705 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7706 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7707 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7708 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7709 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7710 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7711
7712 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7713 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7714 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7715 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7716 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7717 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7718 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7719 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7720 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7721 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7722 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7723 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7724 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7725 best.</p>
7726
7727 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7728 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7729
7730 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7731 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7732 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7733 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7734 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7735 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7736 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7737 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7738 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7739 </blockquote></p>
7740
7741 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7742 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7743 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7744 høringsuttalelser til høringen.</p>
7745
7746 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7748 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7749 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7750
7751
7752       </div>
7753       <div class="tags">
7754
7755
7756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7757
7758
7759       </div>
7760     </div>
7761     <div class="padding"></div>
7762
7763     <div class="entry">
7764       <div class="title">
7765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7766       </div>
7767       <div class="date">
7768         29th June 2012
7769       </div>
7770       <div class="body">
7771         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7772 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7773 (DSS) på
7774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7775 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7776 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7777
7778 <p><blockquote>
7779
7780 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7781 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7782 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7783 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7784 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7785
7786 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7787 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7788 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7789 vår avtale med Smartcom.</p>
7790
7791 <p>Vennlig hilsen</p>
7792
7793 <p>Mette Haga Nielsen
7794 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7795
7796 <p>Departementenes servicesenter</p>
7797
7798 <p>Informasjonsforvaltning
7799
7800 <p>Mobil 93 09 83 51
7801 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7802 </blockquote></p>
7803
7804 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7805 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7806 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7807 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7808 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7809
7810 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7811 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7812 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7813 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7814 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7815
7816       </div>
7817       <div class="tags">
7818
7819
7820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7821
7822
7823       </div>
7824     </div>
7825     <div class="padding"></div>
7826
7827     <div class="entry">
7828       <div class="title">
7829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7830       </div>
7831       <div class="date">
7832         28th June 2012
7833       </div>
7834       <div class="body">
7835         <p>Etter at NRK
7836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7837 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7838 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7839 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7840 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7841 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7842 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7843 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7844 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7845 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7846 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7847 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7848 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7849 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7850 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7851 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7852 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7853 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7854 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7855
7856 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7857 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7858 MPEG-LA.</p>
7859
7860 <p><blockquote>
7861 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7862 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7863 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7864 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7865
7866 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7867 ask.</p>
7868
7869 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7870 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7871 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7872 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7873
7874 <p>The postal address is</p>
7875
7876 <p><blockquote>
7877   NRK
7878   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7879   <br>0340 Oslo
7880   <br>Norway
7881 </blockquote></p>
7882
7883 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7884
7885 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7886 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7887
7888 <p>--
7889 <br>Happy hacking
7890 <br>Petter Reinholdtsen
7891 </blockquote></p>
7892
7893 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7894
7895 <p><blockquote>
7896 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7897 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7898 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7899 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7900 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7901
7902 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7903
7904 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7905 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7906
7907 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7908 technology in your message below, as this technology is commonly used
7909 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7910 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7911 License.</p>
7912
7913 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7914 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7915 party offering such end products and video to End Users concludes the
7916 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7917 associated with the end products/video they offer.</p>
7918
7919 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7920 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7921 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7922 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7923 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7924 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7925 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7926
7927 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7928 License for your review.  You should receive the License document
7929 within the next few days.</p>
7930
7931 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7932 can be found under the "Licensees" header within the respective
7933 portion of our website.  For example, you may find our list of
7934 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7935 our website,
7936 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7937
7938 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7939 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7940 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7941 soon.</p>
7942
7943 <p>Best regards,</p>
7944
7945 <p>Ryan</p>
7946
7947 <p>Ryan M. Rodriguez
7948 <br>Licensing Associate
7949 <br>MPEG LA
7950 <br>5425 Wisconsin Avenue
7951 <br>Suite 801
7952 <br>Chevy Chase, MD 20815
7953 <br>U.S.A.
7954 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7955 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7956 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7957
7958 </blockquote></p>
7959
7960 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7961 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7962 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7963
7964 <p><blockquote>
7965
7966 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7967 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7968 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7969 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7970 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7971
7972 <p>[Ryan Rodriguez]
7973 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7974
7975 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7976
7977 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7978 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7979 <br>&gt; within the next few days.</p>
7980
7981 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7982 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7983 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7984 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7985 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7986
7987 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7988 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7989 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7990 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7991 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7992
7993 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7994
7995 <p>--
7996 <br>Happy hacking
7997 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7998 </blockquote></p>
7999
8000 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
8001 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
8002 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
8003 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
8004 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
8005 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
8006 min epost tidsnok.</p>
8007
8008 <p><blockquote>
8009
8010 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
8011 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
8012 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8013 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8014
8015 <p>Thank you for your message.</p>
8016
8017 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
8018 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
8019 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
8020 mpegla.com)</p>
8021
8022 <p>Best regards,</p>
8023
8024 <p>Ryan</p>
8025
8026 <p>Ryan M. Rodriguez
8027 <br>Licensing Associate
8028 <br>MPEG LA</p>
8029
8030 </blockquote></p>
8031
8032 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
8033 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
8034 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
8035
8036       </div>
8037       <div class="tags">
8038
8039
8040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8041
8042
8043       </div>
8044     </div>
8045     <div class="padding"></div>
8046
8047     <div class="entry">
8048       <div class="title">
8049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
8050       </div>
8051       <div class="date">
8052         27th June 2012
8053       </div>
8054       <div class="body">
8055         <p>Den norske
8056 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
8057 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
8058 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
8059 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
8060 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
8061 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
8062 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
8063 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
8064 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
8065 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
8066 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
8067 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
8068 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
8069 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
8070 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
8071 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
8072 forespørsel.</p>
8073
8074 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
8075 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
8076 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
8077 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
8078 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
8079 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
8080 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
8081 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
8082 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
8083 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
8084 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
8085 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
8086 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
8087 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
8088 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
8089 stor grad ikke skjer.</p>
8090
8091 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
8092 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
8093 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
8094 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
8095 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
8096 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
8097 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
8098 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
8099 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
8100 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
8101 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
8102 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
8103 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
8104 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
8105 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
8106 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
8107 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
8108 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
8109 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
8110
8111 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
8112 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
8113 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
8114 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
8115 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
8116 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
8117 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
8118 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
8119
8120 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
8121 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
8122 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
8123 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
8124 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
8125 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
8126 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
8127 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
8128 trengs det programører. :)</p>
8129
8130 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
8131 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
8132 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
8133 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
8134 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
8135
8136       </div>
8137       <div class="tags">
8138
8139
8140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8141
8142
8143       </div>
8144     </div>
8145     <div class="padding"></div>
8146
8147     <div class="entry">
8148       <div class="title">
8149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
8150       </div>
8151       <div class="date">
8152         25th June 2012
8153       </div>
8154       <div class="body">
8155         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
8156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
8157 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
8158 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
8159 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
8160
8161 <p><blockquote>
8162
8163 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
8164 avtaler</strong></p>
8165
8166 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
8167 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
8168 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
8169 H.264».</p>
8170
8171 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
8172 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
8173 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
8174 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
8175 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
8176 står følgende:</p>
8177
8178 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
8179 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
8180 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
8181 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
8182 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
8183 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
8184 til dato, partar eller liknande.»</p>
8185
8186 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
8187 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
8188
8189 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
8190 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
8191 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
8192 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
8193
8194 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
8195
8196 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
8197 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
8198 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
8199 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
8200 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
8201 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
8202 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
8203 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
8204 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
8205 om det nok skal mykje til).»</em></p>
8206
8207 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
8208 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8209 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8210 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8211 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8212 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8213 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8214 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8215 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8216
8217 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8218 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8219 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8220 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8221
8222 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8223 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8224 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8225 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8226 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8227
8228 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8229 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8230 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8231 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8232 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8233 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8234
8235 <p>Med hilsen
8236 <br>Dokumentarkivet i NRK
8237 <br>v/ Elin Brandsrud
8238 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8239 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8240 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8241
8242 </blockquote></p>
8243
8244 <p>Svaret kom
8245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8246 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8247 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8248 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8249 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8250 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8251 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8252 MPEG-LA eller ikke...</p>
8253
8254 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8255 sendte meg til postjournalen for
8256 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8257 og
8258 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8259 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8260 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8261 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8262 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8263 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8264 Sourcing Service, også omtalt på
8265 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8266 Tenders</a> og
8267 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8268 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8269 forespørsel.</p>
8270
8271 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8272 miljøet rundt
8273 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8274 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8275 MPEG-LA er
8276 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8277 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8278 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8279 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8280 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8281
8282       </div>
8283       <div class="tags">
8284
8285
8286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8287
8288
8289       </div>
8290     </div>
8291     <div class="padding"></div>
8292
8293     <div class="entry">
8294       <div class="title">
8295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8296       </div>
8297       <div class="date">
8298         23rd June 2012
8299       </div>
8300       <div class="body">
8301         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8302 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8303 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8304 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8305 De siste dagene har
8306 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8307 (16. juni),
8308 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8309 Utenriks</a> (11. juni),
8310 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8311 Reise</a> (22. juni),
8312 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8313 (22. juni) og
8314 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8315 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8316 en kopi av den Østeriske
8317 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8318 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8319 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8320 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8321 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8322 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8323 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8324
8325 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8326 Norges del er hus i en by beskyttet i
8327 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8328 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8329 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8330 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8331 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8332 åndsverkloven.</p>
8333
8334 <p>Hallstatt står på
8335 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8336 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8337 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8338 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8339 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8340 vil.</p>
8341
8342       </div>
8343       <div class="tags">
8344
8345
8346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8347
8348
8349       </div>
8350     </div>
8351     <div class="padding"></div>
8352
8353     <div class="entry">
8354       <div class="title">
8355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8356       </div>
8357       <div class="date">
8358         21st June 2012
8359       </div>
8360       <div class="body">
8361         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8362 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8363 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8364 fri og åpen standard</a> i henhold til
8365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8366 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8367 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8368 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8369 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8370 nødvendig, så har store aktører som
8371 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8372 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8373 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8374 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8375 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8376 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8377 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8378 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8379 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8380
8381 <p><blockquote>
8382
8383 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8384 <br>From: Petter Reinholdtsen
8385 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8386 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8387
8388 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8389 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8390 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8391 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8392
8393 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8394 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8395 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8396 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8397 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8398 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8399 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8400
8401 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8402 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8403 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8404
8405 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8406 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8407 &gt;:</p>
8408
8409 <p><blockquote>
8410
8411   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8412   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8413   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8414   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8415   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8416   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8417   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8418   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8419   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8420   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8421   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8422
8423 </blockquote></p>
8424
8425 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8426 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8427
8428 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8429 følgende klausul i følge &lt;URL:
8430 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8431 &gt;:</p>
8432
8433 <p><blockquote>
8434
8435   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8436   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8437   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8438   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8439   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8440   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8441   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8442   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8443   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8444   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8445   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8446 </blockquote></p>
8447
8448 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8449 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8450 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8451 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8452
8453 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8454 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8455 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8456 </blockquote></p>
8457
8458 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8459 her.</p>
8460
8461       </div>
8462       <div class="tags">
8463
8464
8465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8466
8467
8468       </div>
8469     </div>
8470     <div class="padding"></div>
8471
8472     <div class="entry">
8473       <div class="title">
8474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8475       </div>
8476       <div class="date">
8477         19th June 2012
8478       </div>
8479       <div class="body">
8480         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8481 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8482 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8483 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8484 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8485 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8486 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8487 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8488 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8489 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8490 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8491 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8492 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8493 artikkel om at selgerne av
8494 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8495 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8496 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8497 utenlandske selgere</a>.</p>
8498
8499 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8500 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8501 referanser om temaet, fant jeg et
8502 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8503 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8504 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8505 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8506 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8507 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8508 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8509 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8510 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8511 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8512 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8513 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8514 Norge ekskluderes.</p>
8515
8516 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8517 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8518 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8519 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8520 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8521
8522       </div>
8523       <div class="tags">
8524
8525
8526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8527
8528
8529       </div>
8530     </div>
8531     <div class="padding"></div>
8532
8533     <div class="entry">
8534       <div class="title">
8535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8536       </div>
8537       <div class="date">
8538         15th June 2012
8539       </div>
8540       <div class="body">
8541         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8542 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8543 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8544 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8545 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8546 lager en
8547 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8548 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8549 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8550 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8551 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8552 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8553 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8554 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8555
8556 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8557 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8558 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8559 Doffin</a> følgende:</p>
8560
8561 <p><blockquote>
8562
8563 <p>Opphavsrett mv</p>
8564
8565 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8566 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8567 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8568 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8569 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8570
8571 </blockquote></p>
8572
8573 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8574 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8575 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8576 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8577 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8578 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8579 informasjonen allerede er publisert.</p>
8580
8581       </div>
8582       <div class="tags">
8583
8584
8585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8586
8587
8588       </div>
8589     </div>
8590     <div class="padding"></div>
8591
8592     <div class="entry">
8593       <div class="title">
8594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8595       </div>
8596       <div class="date">
8597         10th June 2012
8598       </div>
8599       <div class="body">
8600         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8601 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8602 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8603 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8604 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8605 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8606 etater.</p>
8607
8608 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8609 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8610 opp</a> ved hjelp av
8611 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8612 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8613 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8614
8615 <p><table border="1">
8616 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8617 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8618 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8619 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8620 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8621 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8622 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8623 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8624 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8625 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8626 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8627 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8628 </table></p>
8629
8630 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8631 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8632 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8633 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8634 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8635 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8636 dag beregnet fra
8637 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8638 Scraperwiki-database</a>:</p>
8639
8640 <p><table border="1">
8641
8642 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8643 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8644 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8645 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8646 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8647 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8648 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8649 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8650 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8651 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8652 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8653 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8654 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8655 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8656 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8657
8658 </table></p>
8659
8660 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8661 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8662 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8663 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8664
8665 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8666 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8667 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8668 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8669
8670       </div>
8671       <div class="tags">
8672
8673
8674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8675
8676
8677       </div>
8678     </div>
8679     <div class="padding"></div>
8680
8681     <div class="entry">
8682       <div class="title">
8683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8684       </div>
8685       <div class="date">
8686          2nd June 2012
8687       </div>
8688       <div class="body">
8689         <p>Jeg oppdaget nylig en
8690 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8691 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8692 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8693 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8694 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8695
8696 <p><blockquote>
8697
8698 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8699 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8700
8701 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8702 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8703 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8704 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8705 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8706 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8707 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8708 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8709 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8710 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8711 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8712 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8713 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8714 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8715 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8716 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8717 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8718 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8719 forvaltningslovens krav.</p>
8720
8721 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8722 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8723 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8724 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8725 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8726
8727 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8728
8729 </blockquote></p>
8730
8731 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8732 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8733
8734       </div>
8735       <div class="tags">
8736
8737
8738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8739
8740
8741       </div>
8742     </div>
8743     <div class="padding"></div>
8744
8745     <div class="entry">
8746       <div class="title">
8747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8748       </div>
8749       <div class="date">
8750          1st June 2012
8751       </div>
8752       <div class="body">
8753         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8754 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8755 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8756 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8757 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8758 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8759 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8760
8761 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8762 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8763 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8764 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8765 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8766 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8767 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8768 det).</p>
8769
8770 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8771 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8772 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8773 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8774 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8775 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8776 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8777
8778 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8779 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8780 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8781 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8782 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8783 med får en kopi.</p>
8784
8785       </div>
8786       <div class="tags">
8787
8788
8789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8790
8791
8792       </div>
8793     </div>
8794     <div class="padding"></div>
8795
8796     <div class="entry">
8797       <div class="title">
8798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8799       </div>
8800       <div class="date">
8801         31st May 2012
8802       </div>
8803       <div class="body">
8804         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8805 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8806 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8807 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8808 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8809 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8810 dag.</p>
8811
8812 <dl>
8813
8814 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8815
8816 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8817 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8818 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8819 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8820 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8821 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8822 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8823 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8824 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8825 området 10-35, og jeg har startet på
8826 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8827 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8828
8829 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8830
8831 <dd>I fjor lanserte
8832 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8833 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8834 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8835 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8836 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8837 kan hentes ut ved hjelp av et
8838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8839 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8840 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8841 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8842
8843
8844
8845 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8846
8847 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8848 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8849 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8850 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8851 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8852 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8853
8854 <dt>bensinpris.net</dt>
8855
8856 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8857 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8858 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8859 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8860 tiden.</dd>
8861
8862 </dl>
8863
8864 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8865 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8866 inn driftstoffpriser hver måned og
8867 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8868 PDF-format</a>.</p>
8869
8870 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8871 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8872 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8873 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8874 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8875 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8876 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8877 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8878 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8879 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8880 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8881 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8882
8883 <table>
8884
8885 <tr>
8886 <th>Tjeneste</th>
8887 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8888 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8889 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8890 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8891 <th>Publisert alle priser</th>
8892 <th>Publisert database</th>
8893 <th>Lands-dekkende</th>
8894 </tr>
8895
8896 <tr>
8897 <td>Dinside</td>
8898 <td>(ja)</td>
8899 <td>nei</td>
8900 <td>nei</td>
8901 <td>nei</td>
8902 <td>ja</td>
8903 <td>(ja)</td>
8904 <td>ja</td>
8905 </tr>
8906
8907 <tr>
8908 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8909 <td>nei</td>
8910 <td>ja</td>
8911 <td>(ja)</td>
8912 <td>(ja)</td>
8913 <td>nei</td>
8914 <td>nei</td>
8915 <td>ja</td>
8916 </tr>
8917
8918 <tr>
8919 <td>drivstoffpriser.no</td>
8920 <td>ja</td>
8921 <td>ja</td>
8922 <td>nei</td>
8923 <td>nei</td>
8924 <td>nei</td>
8925 <td>nei</td>
8926 <td>ja</td>
8927 </tr>
8928
8929 <tr>
8930 <td>bensinpris.net</td>
8931 <td>ja</td>
8932 <td>nei</td>
8933 <td>nei</td>
8934 <td>nei</td>
8935 <td>nei</td>
8936 <td>nei</td>
8937 <td>nei</td>
8938 </tr>
8939
8940 </table>
8941
8942 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8943 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8944 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8945 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8946 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8947 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8948 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8949
8950 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8951 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8952 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8953 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8954
8955       </div>
8956       <div class="tags">
8957
8958
8959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8960
8961
8962       </div>
8963     </div>
8964     <div class="padding"></div>
8965
8966     <div class="entry">
8967       <div class="title">
8968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8969       </div>
8970       <div class="date">
8971         30th May 2012
8972       </div>
8973       <div class="body">
8974         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8975 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8976 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8977 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8978 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8979 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8980 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8981 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8982 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8983 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8984 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8985 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8986 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8987 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8988 titt på
8989 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8990 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8991 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8992 bensinprisene i Norge
8993 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8994 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8995 bensinstasjoner.</p>
8996
8997 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8998 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8999 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
9000 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
9001 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
9002 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
9003 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
9004 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
9005 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
9006
9007       </div>
9008       <div class="tags">
9009
9010
9011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
9012
9013
9014       </div>
9015     </div>
9016     <div class="padding"></div>
9017
9018     <div class="entry">
9019       <div class="title">
9020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
9021       </div>
9022       <div class="date">
9023         28th May 2012
9024       </div>
9025       <div class="body">
9026         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
9027 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
9028 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
9029 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
9030 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
9031 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
9032 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
9033 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
9034 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
9035 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
9036 API-dokumentasjon.</p>
9037
9038 <p>Utrolig nok er det i følge
9039 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
9040 Næringsliv</a> og
9041 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
9042 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
9043 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
9044 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
9045 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
9046 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
9047 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
9048 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
9049 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
9050
9051 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
9052 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
9053 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
9054 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
9055 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
9056 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
9057 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
9058
9059 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
9060
9061 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
9062
9063 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
9064 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
9065 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
9066 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
9067 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
9068 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
9069 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
9070 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
9071 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
9072
9073 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
9074
9075 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
9076
9077 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
9078 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
9079 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
9080 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
9081 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
9082 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
9083
9084 <p><pre>
9085 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
9086 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
9087 &lt;STASJON&gt;
9088 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
9089 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
9090 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
9091 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
9092 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
9093 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
9094 &lt;/STASJON&gt;
9095 &lt;STASJON&gt;
9096 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
9097 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
9098 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
9099 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
9100 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
9101 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
9102 &lt;/STASJON&gt;
9103 [...]
9104 &lt;STASJON&gt;
9105 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
9106 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
9107 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
9108 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
9109 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
9110 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
9111 &lt;/STASJON&gt;
9112 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
9113 </pre></p>
9114
9115 <p><b>GetBanStatus</b></p>
9116
9117 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
9118
9119 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
9120 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
9121 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
9122 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
9123 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
9124 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
9125 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
9126 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
9127
9128 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
9129
9130 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
9131
9132 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
9133 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
9134 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
9135 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
9136 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
9137 det skal hentes ut informasjon.</p>
9138
9139 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
9140 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
9141 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
9142
9143 <p><table>
9144 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
9145 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
9146 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
9147 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
9148 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
9149 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
9150 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
9151 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
9152 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
9153 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
9154 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
9155 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
9156 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
9157 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
9158 </table></p>
9159
9160 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
9161 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
9162 disel.</p>
9163
9164 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
9165
9166 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
9167
9168 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
9169 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
9170 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
9171 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
9172
9173 <p><b>AllePriser</b></p>
9174
9175 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
9176
9177 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
9178 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
9179 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
9180 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
9181 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
9182
9183       </div>
9184       <div class="tags">
9185
9186
9187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9188
9189
9190       </div>
9191     </div>
9192     <div class="padding"></div>
9193
9194     <div class="entry">
9195       <div class="title">
9196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
9197       </div>
9198       <div class="date">
9199         21st May 2012
9200       </div>
9201       <div class="body">
9202         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
9203 standardkatalog v3.1 blitt
9204 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
9205 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
9206 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
9207 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
9208 er
9209 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9210 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
9211 med sin blinde kone blant annet
9212 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9213 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9214
9215 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9216 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9217 grunnlag:</p>
9218
9219 <p><blockquote>
9220 <p>Bruk av fri programvare
9221
9222 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9223 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9224 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9225 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9226 universelt utformet."</p>
9227
9228 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9229 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9230 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9231 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9232 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9233 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9234
9235 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9236 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9237 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9238 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9239 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9240 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9241 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9242 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9243 programvareleverandør/produsent.</p>
9244
9245 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9246 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9247 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9248
9249 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9250 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9251 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9252 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9253 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9254 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9255 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9256
9257 </blockquote></p>
9258
9259 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9260 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9261 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9262 fungerer fint også for blinde.</p>
9263
9264 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9265 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9266 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9267 utmerket for blinde.</p>
9268
9269       </div>
9270       <div class="tags">
9271
9272
9273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9274
9275
9276       </div>
9277     </div>
9278     <div class="padding"></div>
9279
9280     <div class="entry">
9281       <div class="title">
9282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9283       </div>
9284       <div class="date">
9285         20th May 2012
9286       </div>
9287       <div class="body">
9288         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9289 musiker og mannen bak
9290 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9291 i Rosegarden</a>
9292 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9293 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9294 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9295 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9296 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9297 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9298
9299 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9300
9301 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9302 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9303 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9304 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9305 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9306 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9307 musikkundervisning.</p>
9308
9309 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9310 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9311
9312 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9313 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9314 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9315 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9316 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9317 dette operativsystemet.</p>
9318
9319 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9320
9321 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9322 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9323 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9324 Skolelinuxprosjektet.</p>
9325
9326 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9327
9328 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9329 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9330 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9331 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9332 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9333
9334 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9335
9336 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9337 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9338 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9339
9340 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9341 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9342 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9343 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9344 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9345 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9346 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9347 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9348 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9349 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9350 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9351 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9352
9353 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9354 fullført en ønsket oppgave.</p>
9355
9356 <p>Eksempel:</p>
9357
9358 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9359 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9360 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9361 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9362 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9363 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9364
9365 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9366 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9367 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9368
9369 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9370 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9371 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9372
9373 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9374 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9375 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9376 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9377 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9378 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9379 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9380 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9381
9382 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9383
9384 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9385 k3b, openttd og libreoffice.
9386
9387 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9388 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9389
9390 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9391 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9392 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9393 alternativer.
9394
9395       </div>
9396       <div class="tags">
9397
9398
9399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9400
9401
9402       </div>
9403     </div>
9404     <div class="padding"></div>
9405
9406     <div class="entry">
9407       <div class="title">
9408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9409       </div>
9410       <div class="date">
9411         15th May 2012
9412       </div>
9413       <div class="body">
9414         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9415 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9416 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9417 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9418 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9419 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9420 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9421 = uinteressant"</a>.</p>
9422
9423 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9424 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9425 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9426 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9427 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9428
9429 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9430 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9431 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9432 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9433 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9434 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9435 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9436 har i dag fokus på Linux.</p>
9437
9438       </div>
9439       <div class="tags">
9440
9441
9442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9443
9444
9445       </div>
9446     </div>
9447     <div class="padding"></div>
9448
9449     <div class="entry">
9450       <div class="title">
9451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9452       </div>
9453       <div class="date">
9454         11th May 2012
9455       </div>
9456       <div class="body">
9457         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9458 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9459 jeg hadde noen kommentarer til
9460 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9461 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9462 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9463 sitater i
9464 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9465 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9466
9467 <p><blockquote>
9468 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9469
9470 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9471 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9472 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9473 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9474 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9475
9476 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9477 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9478 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9479 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9480 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9481 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9482 tillatelse fra det offentlige.</p>
9483
9484 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9485 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9486 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9487 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9488 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9489 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9490 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9491 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9492 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9493 </blockquote></p>
9494
9495       </div>
9496       <div class="tags">
9497
9498
9499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9500
9501
9502       </div>
9503     </div>
9504     <div class="padding"></div>
9505
9506     <div class="entry">
9507       <div class="title">
9508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9509       </div>
9510       <div class="date">
9511         27th April 2012
9512       </div>
9513       <div class="body">
9514         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9515 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9516 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9517 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9518 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9519 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9520 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9521 sider med innspill</a>.</p>
9522
9523       </div>
9524       <div class="tags">
9525
9526
9527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9528
9529
9530       </div>
9531     </div>
9532     <div class="padding"></div>
9533
9534     <div class="entry">
9535       <div class="title">
9536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9537       </div>
9538       <div class="date">
9539         22nd April 2012
9540       </div>
9541       <div class="body">
9542         <p>I
9543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9544 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9545 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9546 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9547 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9548 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9549
9550 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9551 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9552 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9553 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9554 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9555 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9556 git</a>.</p>
9557
9558 <p>På
9559 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9560 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9561 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9562 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9563 til å ta en sniktitt.</p>
9564
9565       </div>
9566       <div class="tags">
9567
9568
9569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9570
9571
9572       </div>
9573     </div>
9574     <div class="padding"></div>
9575
9576     <div class="entry">
9577       <div class="title">
9578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9579       </div>
9580       <div class="date">
9581         15th April 2012
9582       </div>
9583       <div class="body">
9584         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9585 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9586 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9587 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9588 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9589
9590 <p><blockquote>
9591
9592 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9593 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9594 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9595 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9596 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9597 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9598 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9599
9600 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9601 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9602 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9603 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9604 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9605 er:</p>
9606
9607 <ul>
9608 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9609 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9610 </ul>
9611
9612 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9613 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9614 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9615 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9616 dialog med informantene.</p>
9617
9618 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9619 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9620 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9621 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9622 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9623 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9624 OpenOffice.org.</p>
9625
9626 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9627 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9628 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9629 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9630 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9631 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9632 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9633 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9634 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9635 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9636 formater.</p>
9637
9638 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9639 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9640 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9641 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9642 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9643 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9644 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9645 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9646 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9647 </blockquote></p>
9648
9649 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9650 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9651 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9652 til DUO...</p>
9653
9654
9655       </div>
9656       <div class="tags">
9657
9658
9659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9660
9661
9662       </div>
9663     </div>
9664     <div class="padding"></div>
9665
9666     <div class="entry">
9667       <div class="title">
9668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9669       </div>
9670       <div class="date">
9671         13th April 2012
9672       </div>
9673       <div class="body">
9674         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9675 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9676 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9677 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9678 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9679
9680       </div>
9681       <div class="tags">
9682
9683
9684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9685
9686
9687       </div>
9688     </div>
9689     <div class="padding"></div>
9690
9691     <div class="entry">
9692       <div class="title">
9693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9694       </div>
9695       <div class="date">
9696         30th March 2012
9697       </div>
9698       <div class="body">
9699         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9700 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9701 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9702 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9703 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9704 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9705 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9706 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9707 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9708 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9709 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9710 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9711
9712 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9713 FiksGataMi.</p>
9714
9715       </div>
9716       <div class="tags">
9717
9718
9719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9720
9721
9722       </div>
9723     </div>
9724     <div class="padding"></div>
9725
9726     <div class="entry">
9727       <div class="title">
9728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9729       </div>
9730       <div class="date">
9731         30th March 2012
9732       </div>
9733       <div class="body">
9734         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9735 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9736 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9737
9738 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9739 landsgjennomsnittet</strong></p>
9740
9741 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9742
9743 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9744 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9745 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9746 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9747 dårligere enn snittet i landet.</p>
9748
9749 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9750 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9751 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9752 Nord-Odal:</p>
9753
9754 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9755 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9756 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9757 pengene."</blockquote></p>
9758
9759 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9760 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9761 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9762 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9763 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9764 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9765 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9766 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9767
9768 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9769
9770 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9771 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9772 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9773 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9774 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9775 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9776 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9777 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9778
9779 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9780 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9781 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9782 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9783 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9784 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9785 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9786 Norge og verden.</p>
9787
9788 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9789
9790 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9791 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9792
9793 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9794
9795 <p>Knut Yrvin</p>
9796
9797 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9798
9799 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9800 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9801
9802 <p><strong>Referanser</strong></p>
9803
9804 <p><ul>
9805
9806  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9807  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9808  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9809  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9810  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9812  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9813
9814 </ul></p>
9815
9816       </div>
9817       <div class="tags">
9818
9819
9820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9821
9822
9823       </div>
9824     </div>
9825     <div class="padding"></div>
9826
9827     <div class="entry">
9828       <div class="title">
9829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9830       </div>
9831       <div class="date">
9832         28th March 2012
9833       </div>
9834       <div class="body">
9835         <p>I serien med intervjuer av folk i
9836 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9837 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9838 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9839
9840 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9841
9842 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9843 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9844 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9845 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9846
9847 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9848 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9849 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9850 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9851 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9852 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9853 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9854 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9855
9856 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9857 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9858
9859 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9860 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9861 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9862 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9863 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9864 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9865 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9866 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9867 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9868 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9869 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9870 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9871 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9872 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9873 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9874 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9875 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9876 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9877 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9878 logistikkproblemer.</p>
9879
9880 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9881
9882 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9883 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9884 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9885 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9886 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9887 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9888 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9889 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9890 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9891 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9892 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9893 samarbeid med andre.
9894
9895 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9896 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9897 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9898
9899 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9900
9901 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9902 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9903 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9904 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9905 dette for enhver pris.</p>
9906
9907 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9908 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9909 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9910 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9911 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9912 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9913 sliter med uansett OS.</p>
9914
9915 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9916 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9917 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9918 skrivere og annen daglig drift.</p>
9919
9920 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9921 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9922 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9923 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9924 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9925 mer som krydder å regne.</p>
9926
9927 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9928 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9929 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9930 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9931 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9932 en jungel å bevege seg i.</p>
9933
9934 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9935 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9936 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9937 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9938 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9939 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9940 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9941 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9942 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9943 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9944
9945 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9946
9947 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9948 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9949 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9950 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9951 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9952 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9953 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9954 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9955 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9956 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9957 Bill G sine produkter.
9958
9959 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9960 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9961
9962 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9963 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9964 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9965 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9966 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9967 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9968 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9969 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9970 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9971
9972       </div>
9973       <div class="tags">
9974
9975
9976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9977
9978
9979       </div>
9980     </div>
9981     <div class="padding"></div>
9982
9983     <div class="entry">
9984       <div class="title">
9985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9986       </div>
9987       <div class="date">
9988         27th March 2012
9989       </div>
9990       <div class="body">
9991         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9992 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9993 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9994
9995 <p><blockquote>
9996 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9997 større hest”
9998 </blockquote></p>
9999
10000 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
10001 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
10002 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
10003 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
10004 men raskere hester.</p>
10005
10006 <p>I følge
10007 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
10008 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
10009 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
10010 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
10011 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
10012 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
10013 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
10014
10015 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
10016 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
10017 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
10018
10019       </div>
10020       <div class="tags">
10021
10022
10023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10024
10025
10026       </div>
10027     </div>
10028     <div class="padding"></div>
10029
10030     <div class="entry">
10031       <div class="title">
10032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
10033       </div>
10034       <div class="date">
10035         19th March 2012
10036       </div>
10037       <div class="body">
10038         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
10039 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
10040 Et eksempel er
10041 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
10042 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
10043 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
10044 for diskusjonen har vært undersøkelsen
10045 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
10046 2011</a>, som bruker informasjon fra
10047 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
10048 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
10049 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
10050 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
10051 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
10052 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
10053 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
10054
10055 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
10056 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
10057 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
10058 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
10059 bekreftet med offentlige kilder.</p>
10060
10061 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
10062 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
10063 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
10064 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
10065 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
10066 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
10067 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
10068 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
10069
10070 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
10071 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
10072 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
10073
10074 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
10075 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
10076 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
10077 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
10078
10079 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
10080 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
10081
10082       </div>
10083       <div class="tags">
10084
10085
10086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10087
10088
10089       </div>
10090     </div>
10091     <div class="padding"></div>
10092
10093     <div class="entry">
10094       <div class="title">
10095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
10096       </div>
10097       <div class="date">
10098         13th March 2012
10099       </div>
10100       <div class="body">
10101         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
10102 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
10103 er tilgjengelige allerede og
10104 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
10105 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
10106 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
10107 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
10108 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
10109 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
10110 likevel.</p>
10111
10112       </div>
10113       <div class="tags">
10114
10115
10116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10117
10118
10119       </div>
10120     </div>
10121     <div class="padding"></div>
10122
10123     <div class="entry">
10124       <div class="title">
10125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
10126       </div>
10127       <div class="date">
10128         12th March 2012
10129       </div>
10130       <div class="body">
10131         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
10132 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
10133 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
10134 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
10135 styremedlem i foreningen
10136 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10137 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
10138 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
10139 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
10140 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
10141 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
10142 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
10143 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
10144 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
10145 veien.</p>
10146
10147 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10148
10149 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
10150 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
10151 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
10152 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
10153 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
10154 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
10155 slutten.</p>
10156
10157 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10158
10159 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
10160 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
10161 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
10162 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
10163 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
10164 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
10165 admin-siden).</p>
10166
10167 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10168
10169 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
10170 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
10171 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
10172 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
10173 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
10174 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
10175
10176 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10177
10178 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
10179 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
10180 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
10181 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
10182 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
10183 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
10184 sette slike krav til leverandørene.</p>
10185
10186 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10187
10188 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
10189 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
10190 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
10191 alle programarkivene som finnes.</p>
10192
10193 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10194 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10195
10196 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
10197 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
10198 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
10199 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
10200 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
10201 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
10202 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
10203 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
10204 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
10205 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
10206 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
10207 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
10208 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10209 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10210 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10211 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10212 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10213 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10214
10215       </div>
10216       <div class="tags">
10217
10218
10219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10220
10221
10222       </div>
10223     </div>
10224     <div class="padding"></div>
10225
10226     <div class="entry">
10227       <div class="title">
10228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10229       </div>
10230       <div class="date">
10231          5th March 2012
10232       </div>
10233       <div class="body">
10234         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10235 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10236 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10237 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10238 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10239 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10240 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10241 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10242 for folkene i Hamar kommune!</p>
10243
10244 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10245 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10246
10247 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10248 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10249
10250 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10251 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10252 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10253 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10254 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10255
10256       </div>
10257       <div class="tags">
10258
10259
10260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10261
10262
10263       </div>
10264     </div>
10265     <div class="padding"></div>
10266
10267     <div class="entry">
10268       <div class="title">
10269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10270       </div>
10271       <div class="date">
10272          2nd March 2012
10273       </div>
10274       <div class="body">
10275         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10276 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10277 overraske over at den så ut til å kjøre
10278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10279 Professional</a>.</p>
10280
10281 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10282
10283 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10284 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10285 I følge Wikipedia og
10286 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10287 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10288 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10289 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10290
10291 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10292 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10293 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10294
10295       </div>
10296       <div class="tags">
10297
10298
10299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10300
10301
10302       </div>
10303     </div>
10304     <div class="padding"></div>
10305
10306     <div class="entry">
10307       <div class="title">
10308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10309       </div>
10310       <div class="date">
10311         27th February 2012
10312       </div>
10313       <div class="body">
10314         <p>I serien med intervjuer av folk i
10315 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10316 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10317 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10318 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10319
10320 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10321
10322 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10323 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10324 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10325
10326 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10327
10328 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10329 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10330 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10331 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10332
10333 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10334 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10335
10336 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10337 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10338
10339 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10340
10341 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10342 løsninger.</p>
10343
10344 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10345 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10346
10347 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10348 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10349 under dette.</p>
10350
10351       </div>
10352       <div class="tags">
10353
10354
10355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10356
10357
10358       </div>
10359     </div>
10360     <div class="padding"></div>
10361
10362     <div class="entry">
10363       <div class="title">
10364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10365       </div>
10366       <div class="date">
10367         21st February 2012
10368       </div>
10369       <div class="body">
10370         <p>I serien med intervjuer av folk i
10371 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10372 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10373 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10374 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10375
10376 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10377
10378 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10379 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10380 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10381 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10382 på like vilkår.  Nå er det
10383 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10384 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10385 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10386
10387 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10388
10389 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10390 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10391 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10392 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10393 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10394 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10395 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10396 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10397 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10398
10399 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10400 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10401 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10402 en periode på 5-6 år.</p>
10403
10404 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10405 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10406 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10407 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10408 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10409 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10410 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10411 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10412 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10413 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10414
10415 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10416
10417 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10418 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10419 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10420 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10421
10422 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10423 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10424 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10425 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10426 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10427 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10428 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10429 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10430
10431 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10432 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10433 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10434 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10435 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10436 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10437 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10438 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10439 PC-er.</p>
10440
10441 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10442
10443 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10444 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10445 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10446 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10447 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10448 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10449 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10450 Foundation.</p>
10451
10452 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10453 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10454 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10455 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10456 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10457 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10458 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10459 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10460
10461 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10462 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10463 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10464 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10465 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10466 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10467 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10468 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10469
10470 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10471 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10472 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10473 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10474 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10475 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10476 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10477 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10478 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10479 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10480
10481 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10482
10483 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10484 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10485 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10486 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10487 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10488 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10489
10490 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10491 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10492
10493 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10494 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10495 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10496 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10497 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10498 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10499 støttetjenester.</p>
10500
10501 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10502 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10503 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10504 selges til kommuner.</p>
10505
10506       </div>
10507       <div class="tags">
10508
10509
10510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10511
10512
10513       </div>
10514     </div>
10515     <div class="padding"></div>
10516
10517     <div class="entry">
10518       <div class="title">
10519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10520       </div>
10521       <div class="date">
10522         18th February 2012
10523       </div>
10524       <div class="body">
10525         <p>I serien med intervjuer av folk i
10526 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10527 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10528 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10529 Skolen</a>.</p>
10530
10531 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10532
10533 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10534 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10535 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10536
10537 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10538
10539 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10540 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10541 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10542 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10543 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10544 familien.</p>
10545
10546 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10547
10548 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10549 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10550 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10551 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10552 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10553
10554 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10555
10556 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10557 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10558 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10559 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10560
10561 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10562
10563 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10564 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10565 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10566 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10567 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10568 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10569 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10570 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10571
10572 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10573 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10574
10575 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10576 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10577 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10578 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10579 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10580 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10581 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10582 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10583 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10584 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10585
10586       </div>
10587       <div class="tags">
10588
10589
10590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10591
10592
10593       </div>
10594     </div>
10595     <div class="padding"></div>
10596
10597     <div class="entry">
10598       <div class="title">
10599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10600       </div>
10601       <div class="date">
10602          7th February 2012
10603       </div>
10604       <div class="body">
10605         <p>I serien med intervjuer av folk i
10606 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10607 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10608
10609 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10610
10611 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10612 mere.</p>
10613
10614 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10615
10616 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10617 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10618 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10619 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10620
10621 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10622 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10623 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10624 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10625 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10626 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10627
10628 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10629
10630 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10631 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10632 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10633 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10634 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10635
10636 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10637
10638 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10639 versjoner.</p>
10640
10641 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10642 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10643 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10644 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10645 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10646 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10647 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10648
10649 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10650
10651 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10652 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10653 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10654
10655 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10656 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10657 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10658 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10659 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10660 også.</p>
10661
10662 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10663 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10664
10665 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10666 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10667 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10668 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10669 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10670 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10671 bruker.</p>
10672
10673 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10674 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10675 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10676 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10677 vil ha det.</p>
10678
10679       </div>
10680       <div class="tags">
10681
10682
10683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10684
10685
10686       </div>
10687     </div>
10688     <div class="padding"></div>
10689
10690     <div class="entry">
10691       <div class="title">
10692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10693       </div>
10694       <div class="date">
10695         26th January 2012
10696       </div>
10697       <div class="body">
10698         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10699 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10700 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10701
10702 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10703 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10704 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10705 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10706 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10707 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10708
10709 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10710 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10711 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10712 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10713
10714 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10733 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10736
10737       </div>
10738       <div class="tags">
10739
10740
10741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10742
10743
10744       </div>
10745     </div>
10746     <div class="padding"></div>
10747
10748     <div class="entry">
10749       <div class="title">
10750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10751       </div>
10752       <div class="date">
10753         18th January 2012
10754       </div>
10755       <div class="body">
10756         <p>I serien med intervjuer av folk i
10757 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10758 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10759 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10760 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10761 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10762
10763 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10764
10765 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10766 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10767 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10768 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10769 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10770 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10771 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10772 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10773 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10774 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10775
10776 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10777
10778 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10779 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10780 dette ble levert.</p>
10781
10782 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10783
10784 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10785 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10786 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10787 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10788 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10789
10790 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10791 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10792 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10793 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10794 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10795 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10796 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10797
10798 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10799 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10800 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10801 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10802 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10803 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10804 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10805
10806 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10807 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10808 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10809 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10810 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10811 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10812 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10813 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10814 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10815 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10816 nå.</p>
10817
10818 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10819 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10820 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10821 oss.</p>
10822
10823 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10824 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10825 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10826 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10827
10828 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10829
10830 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10831 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10832 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10833 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10834 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10835 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10836
10837 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10838 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10839 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10840 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10841 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10842 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10843 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10844 på hvilket OS man bruker.</p>
10845
10846 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10847 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10848
10849 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10850
10851 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10852 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10853 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10854 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10855 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10856
10857 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10858 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10859
10860 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10861 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10862 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10863 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10864 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10865 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10866 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10867 hjemme.</p>
10868
10869       </div>
10870       <div class="tags">
10871
10872
10873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10874
10875
10876       </div>
10877     </div>
10878     <div class="padding"></div>
10879
10880     <div class="entry">
10881       <div class="title">
10882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10883       </div>
10884       <div class="date">
10885         11th December 2011
10886       </div>
10887       <div class="body">
10888         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10889 intervjuer av
10890 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10891
10892 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10893 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10894 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10895
10896 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10897
10898 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10899 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10900 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10901 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10902 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10903
10904 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10905
10906 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10907 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10908 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10909 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10910 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10911
10912 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10913
10914 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10915 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10916 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10917 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10918 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10919 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10920 og foreldre.</p>
10921
10922 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10923
10924 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10925 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10926 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10927 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10928
10929 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10930
10931 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10932 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10933 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10934 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10935 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10936 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10937 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10938 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10939 på
10940 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10941
10942 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10943 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10944 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10945 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10946
10947 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10948 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10949
10950 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10951 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10952
10953 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10954 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10955 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10956 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10957 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10958 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10959 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10960 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10961 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10962 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10963 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10964 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10965 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10966 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10967
10968       </div>
10969       <div class="tags">
10970
10971
10972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10973
10974
10975       </div>
10976     </div>
10977     <div class="padding"></div>
10978
10979     <div class="entry">
10980       <div class="title">
10981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10982       </div>
10983       <div class="date">
10984          9th November 2011
10985       </div>
10986       <div class="body">
10987         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10988 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10989 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10990 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10991 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10992 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10993 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10994 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10995 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10996 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10997
10998 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10999 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
11000 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11001 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
11002 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
11003
11004 <p>Besøk
11005 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
11006 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11007 bidra.</p>
11008
11009 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11010 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11011 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
11012
11013 <ul>
11014
11015 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11016   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11017   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
11018
11019 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
11020   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
11021
11022 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
11023   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
11024
11025 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
11026   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11027   i foreningen Digitalt Personvern</li>
11028
11029 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
11030   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
11031
11032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
11033   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
11034   blogg</li>
11035
11036 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
11037   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
11038
11039 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
11040   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
11041
11042 </ul>
11043
11044       </div>
11045       <div class="tags">
11046
11047
11048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11049
11050
11051       </div>
11052     </div>
11053     <div class="padding"></div>
11054
11055     <div class="entry">
11056       <div class="title">
11057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
11058       </div>
11059       <div class="date">
11060          5th November 2011
11061       </div>
11062       <div class="body">
11063         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11064 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11065 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11066 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
11067 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
11068
11069 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11070 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
11071 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
11072 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
11073 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
11074 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
11075 episodene i en serie.</p>
11076
11077 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
11078 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
11079 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11080 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
11081 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
11083 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
11084 meningsløs.</p>
11085
11086       </div>
11087       <div class="tags">
11088
11089
11090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11091
11092
11093       </div>
11094     </div>
11095     <div class="padding"></div>
11096
11097     <div class="entry">
11098       <div class="title">
11099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
11100       </div>
11101       <div class="date">
11102         28th October 2011
11103       </div>
11104       <div class="body">
11105         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
11106 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
11107 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
11108 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
11109 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
11110 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
11111 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
11112 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
11113 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
11114 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
11115
11116 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
11117 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
11118 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
11119 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
11120 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
11121 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
11122 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
11123 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
11124 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
11125 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
11126 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
11127 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
11128
11129 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
11130 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
11131 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
11132
11133 <p><blockquote>
11134 <pre>
11135 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
11136 To: kontakt@min.kommune.no
11137
11138 Hei,
11139
11140 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
11141 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
11142 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
11143 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
11144 kommune-siden.
11145
11146 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
11147 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
11148 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
11149
11150 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
11151 andre kommuner og fiksgatami.
11152 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
11153 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
11154 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
11155
11156 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
11157 overskriften "Min side / Selvbetjening".
11158
11159 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
11160 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
11161
11162    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
11163    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
11164    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
11165    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
11166    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
11167    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
11168    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
11169    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
11170    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
11171   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
11172   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
11173   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
11174   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
11175   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
11176   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
11177   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
11178   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
11179   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
11180   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
11181   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
11182   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
11183   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
11184   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
11185   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
11186   25. Nissedal kommune,
11187       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
11188   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
11189   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
11190   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
11191   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
11192   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
11193   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
11194   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
11195   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
11196   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
11197   35. Ullensvang Herad,
11198       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
11199   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
11200   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
11201   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
11202   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
11203   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
11204 </pre>
11205 </blockquote></p>
11206
11207 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
11208 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
11209 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
11210 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11211 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11212 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11213 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11214 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11215 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11216 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11217
11218       </div>
11219       <div class="tags">
11220
11221
11222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11223
11224
11225       </div>
11226     </div>
11227     <div class="padding"></div>
11228
11229     <div class="entry">
11230       <div class="title">
11231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11232       </div>
11233       <div class="date">
11234         14th September 2011
11235       </div>
11236       <div class="body">
11237         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11238 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11239 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11240 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11241 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11242 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11243 valgsystemet.</p>
11244
11245       </div>
11246       <div class="tags">
11247
11248
11249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11250
11251
11252       </div>
11253     </div>
11254     <div class="padding"></div>
11255
11256     <div class="entry">
11257       <div class="title">
11258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11259       </div>
11260       <div class="date">
11261         13th September 2011
11262       </div>
11263       <div class="body">
11264         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11265 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11266 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11267 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11268 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11269 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11270 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11271 hemmelige valg.</p>
11272
11273 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11274 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11275 meg:</p>
11276
11277 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11278 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11279 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11280 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11281 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11282 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11283 stemmer.</p>
11284
11285 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11286 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11287 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11288 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11289 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11290 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11291 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11292 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11293 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11294 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11295 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11296 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11297 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11298
11299 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11300 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11301 hindre dette.</p>
11302
11303 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11304 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11305 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11306 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11307
11308 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11309 County, California hvordan
11310 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11311 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11312 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11313 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11314 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11315 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11316 programvare, og tilgjengelig fra
11317 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11318
11319       </div>
11320       <div class="tags">
11321
11322
11323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11324
11325
11326       </div>
11327     </div>
11328     <div class="padding"></div>
11329
11330     <div class="entry">
11331       <div class="title">
11332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11333       </div>
11334       <div class="date">
11335          9th September 2011
11336       </div>
11337       <div class="body">
11338         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11339 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11340 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11341 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11342 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11343 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11344 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11345 nettsted</a>.</p>
11346
11347 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11348 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11349 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11350 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11351 og
11352 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11353
11354 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11355 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11356 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11357
11358 <p><ul>
11359
11360 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11361   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11362
11363 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11364 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11365
11366 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11367   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11368
11369 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11370
11371 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11372   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11373
11374 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11375   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11376   2006.</li>
11377
11378 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11379   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11380
11381 </ul></p>
11382
11383 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11384 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11385 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11386 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11387 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11388
11389       </div>
11390       <div class="tags">
11391
11392
11393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11394
11395
11396       </div>
11397     </div>
11398     <div class="padding"></div>
11399
11400     <div class="entry">
11401       <div class="title">
11402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11403       </div>
11404       <div class="date">
11405         23rd August 2011
11406       </div>
11407       <div class="body">
11408         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11409 vi ble brått eier av et hus og skal
11410 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11411 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11412 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11413 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11414 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11415 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11416 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11417
11418       </div>
11419       <div class="tags">
11420
11421
11422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11423
11424
11425       </div>
11426     </div>
11427     <div class="padding"></div>
11428
11429     <div class="entry">
11430       <div class="title">
11431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11432       </div>
11433       <div class="date">
11434          7th August 2011
11435       </div>
11436       <div class="body">
11437         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11438 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11439 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11440
11441 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11442 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11443 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11444 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11445 nettleser over Internet.  Slike valg
11446 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11447 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11448 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11449 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11450
11451 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11452 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11453 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11454 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11455 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11456 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11457 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11458 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11459 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11460 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11461 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11462 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11463 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11464 kunde/husstand.</p>
11465
11466 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11467 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11468 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11469 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11470 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11471 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11472 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11473 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11474 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11475 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11476 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11477 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11478
11479 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11480 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11481 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11482 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11483 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11484 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11485 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11486 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11487 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11488 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11489 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11490 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11491 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11492 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11493 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11494 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11495
11496       </div>
11497       <div class="tags">
11498
11499
11500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11501
11502
11503       </div>
11504     </div>
11505     <div class="padding"></div>
11506
11507     <div class="entry">
11508       <div class="title">
11509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11510       </div>
11511       <div class="date">
11512          6th August 2011
11513       </div>
11514       <div class="body">
11515         <p>Via
11516 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11517 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11518 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11519 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11520 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11521 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11522 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11523 en befinner seg.</p>
11524
11525 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11526 NUUG en
11527 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11528 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11529
11530       </div>
11531       <div class="tags">
11532
11533
11534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11535
11536
11537       </div>
11538     </div>
11539     <div class="padding"></div>
11540
11541     <div class="entry">
11542       <div class="title">
11543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11544       </div>
11545       <div class="date">
11546          2nd August 2011
11547       </div>
11548       <div class="body">
11549         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11550 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11551 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11552 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11553 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11554 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11555 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11556 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11557 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11558 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11559
11560 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11561 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11562 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11563 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11564 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11565
11566       </div>
11567       <div class="tags">
11568
11569
11570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11571
11572
11573       </div>
11574     </div>
11575     <div class="padding"></div>
11576
11577     <div class="entry">
11578       <div class="title">
11579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11580       </div>
11581       <div class="date">
11582          1st August 2011
11583       </div>
11584       <div class="body">
11585         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11586 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11587 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11588 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11589 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11590 registrerer at det i Danmark
11591 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11592 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11593 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11594 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11595 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11596 innføres.</p>
11597
11598 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11599 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11600 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11601 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11602 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11603 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11604 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11605 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11606 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11607 og bør aldri glemmes.</p>
11608
11609       </div>
11610       <div class="tags">
11611
11612
11613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11614
11615
11616       </div>
11617     </div>
11618     <div class="padding"></div>
11619
11620     <div class="entry">
11621       <div class="title">
11622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11623       </div>
11624       <div class="date">
11625         27th July 2011
11626       </div>
11627       <div class="body">
11628         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11629 personer er en tidligere styreleder i
11630 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11631 fra starten av
11632 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11633
11634 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11635
11636 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11637 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11638 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11639 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11640 helhet.</p>
11641
11642 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11643
11644 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11645 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11646 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11647
11648 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11649
11650 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11651 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11652 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11653 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11654 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11655 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11656
11657 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11658
11659 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11660 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11661 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11662 utfordringer.</p>
11663
11664 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11665 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11666 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11667 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11668 løsningen.</p>
11669
11670 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11671 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11672 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11673 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11674 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11675 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11676 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11677
11678 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11679 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11680 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11681 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11682 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11683 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11684 utfordring også for andre plattformer.</p>
11685
11686 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11687 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11688 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11689 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11690 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11691 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11692 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11693 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11694 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11695 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11696 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11697 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11698 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11699 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11700 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11701 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11702
11703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11704
11705 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11706 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11707 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11708 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11709 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11710 Kontact, Kopete, Amarok,
11711 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11712 rsync, backuppc m.m.</p>
11713
11714 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11715 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11716
11717 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11718
11719 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11720 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11721 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11722 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11723 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11724 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11725
11726 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11727 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11728 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11729
11730 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11731 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11732 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11733 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11734 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11735 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11736 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11737 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11738 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11739 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11740 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11741 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11742 sidelinjen.</p>
11743
11744       </div>
11745       <div class="tags">
11746
11747
11748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11749
11750
11751       </div>
11752     </div>
11753     <div class="padding"></div>
11754
11755     <div class="entry">
11756       <div class="title">
11757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11758       </div>
11759       <div class="date">
11760         23rd July 2011
11761       </div>
11762       <div class="body">
11763         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11764 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11765 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11766 jeg kjenner har klart seg.</p>
11767
11768 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11769 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11770 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11771 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11772 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11773 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11774 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11775 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11776 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11777 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11778 kriminelt).</p>
11779
11780 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11781 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11782 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11783 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11784 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11785 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11786 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11787 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11788 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11789 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11790
11791       </div>
11792       <div class="tags">
11793
11794
11795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11796
11797
11798       </div>
11799     </div>
11800     <div class="padding"></div>
11801
11802     <div class="entry">
11803       <div class="title">
11804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11805       </div>
11806       <div class="date">
11807         22nd July 2011
11808       </div>
11809       <div class="body">
11810         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11811 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11812 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11813 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11814 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11815 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11816 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11817 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11818 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11819
11820       </div>
11821       <div class="tags">
11822
11823
11824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11825
11826
11827       </div>
11828     </div>
11829     <div class="padding"></div>
11830
11831     <div class="entry">
11832       <div class="title">
11833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11834       </div>
11835       <div class="date">
11836         21st July 2011
11837       </div>
11838       <div class="body">
11839         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11840 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11841 siden
11842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11843 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11844 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11845 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11846 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11847
11848 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11849 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11850 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11851 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11852 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11853 datasettene kan brukes.</p>
11854
11855 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11856 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11857 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11858 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11859 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11860 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11861 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11862 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11863 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11864 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11865 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11866 men har ikke funnet tid til det.</p>
11867
11868 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11869 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11870 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11871 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11872 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11873
11874       </div>
11875       <div class="tags">
11876
11877
11878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11879
11880
11881       </div>
11882     </div>
11883     <div class="padding"></div>
11884
11885     <div class="entry">
11886       <div class="title">
11887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11888       </div>
11889       <div class="date">
11890         18th June 2011
11891       </div>
11892       <div class="body">
11893         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11894 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11895 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11896 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11897 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11898 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11899 eiendommen.</p>
11900
11901 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11902 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11903 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11904 å gjøre et geometrisk søk.
11905
11906 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11907 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11908
11909 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11910 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11911
11912 <blockquote><pre>
11913 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11914 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11915 %
11916 </pre></blockquote>
11917
11918 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11919 eiendom basert på koordinat:</p>
11920
11921 <blockquote><pre>
11922 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11923 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11924 %
11925 </pre></blockquote>
11926
11927 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11928 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11929 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11930 en HTML-side med informasjon:</p>
11931
11932 <blockquote><pre>
11933 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11934 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11935 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11936     &lt;head>
11937         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11938 [...]
11939 </pre></blockquote>
11940
11941 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11942 dokumentert og tilgjengelig på
11943 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11944 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11945 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11946 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11947
11948 <blockquote><pre>
11949 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11950   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11951 [...]
11952 %
11953 </pre></blockquote>
11954
11955 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11956 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11957 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11958 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11959 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11960 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11961 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11962 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11963 form.</p>
11964
11965 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11966 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11967 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11968
11969 <blockquote><pre>
11970 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11971 [...]
11972 %
11973 </pre></blockquote>
11974
11975 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11976 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11977 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11978 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11979
11980
11981       </div>
11982       <div class="tags">
11983
11984
11985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11986
11987
11988       </div>
11989     </div>
11990     <div class="padding"></div>
11991
11992     <div class="entry">
11993       <div class="title">
11994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11995       </div>
11996       <div class="date">
11997         21st May 2011
11998       </div>
11999       <div class="body">
12000         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
12001 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
12002 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
12003 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
12004 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
12005 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
12006 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12007 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12008 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12009 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
12010 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12011 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12012 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12013 kortene.</p>
12014
12015 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12016 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12017 offentlige bør skrinlegges.</p>
12018
12019       </div>
12020       <div class="tags">
12021
12022
12023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12024
12025
12026       </div>
12027     </div>
12028     <div class="padding"></div>
12029
12030     <div class="entry">
12031       <div class="title">
12032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
12033       </div>
12034       <div class="date">
12035         20th May 2011
12036       </div>
12037       <div class="body">
12038         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12039 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
12040 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
12041 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12042 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12043 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12044 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
12045 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12046 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12047 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12048 med FiksGataMi.</p>
12049
12050 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12051 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12052 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
12053 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
12054 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12055 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12056 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12057 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
12058
12059 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12060 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
12061 skrapeprosjektet
12062 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
12063 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12064 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12065 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12066 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
12067 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12068 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
12069 relevant informasjon er
12070 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
12071 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12072 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12073 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12074 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
12075
12076 <p>Første
12077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
12078 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12079 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12080 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12081 forannevnte, eller den polske
12082 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
12083
12084 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12085 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12086 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
12087 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12088 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
12089
12090       </div>
12091       <div class="tags">
12092
12093
12094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12095
12096
12097       </div>
12098     </div>
12099     <div class="padding"></div>
12100
12101     <div class="entry">
12102       <div class="title">
12103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
12104       </div>
12105       <div class="date">
12106          4th May 2011
12107       </div>
12108       <div class="body">
12109         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12110 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
12111 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12112 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12113 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
12114 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
12115
12116 <p><blockquote>
12117 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
12118 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12119 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12120 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12121 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12122 ikke ble varslet.</p>
12123 </blockquote>
12124
12125 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12126 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12127 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12128 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
12129 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12130 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12131 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12132 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12133 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
12134 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12135 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12136 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12137 trenger den.</p>
12138
12139 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12140 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
12141 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12142 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12143 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12144 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12145 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
12146 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12147 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12148 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
12149
12150 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
12151 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12152 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12153 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
12154 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12155 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
12156 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12157 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
12158
12159       </div>
12160       <div class="tags">
12161
12162
12163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12164
12165
12166       </div>
12167     </div>
12168     <div class="padding"></div>
12169
12170     <div class="entry">
12171       <div class="title">
12172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
12173       </div>
12174       <div class="date">
12175         15th April 2011
12176       </div>
12177       <div class="body">
12178         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12179 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12180 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
12181 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12182 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
12183
12184 <ul>
12185
12186   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12187   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
12188   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
12189   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12190   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12191   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
12192   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12193   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12194   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12195   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12196   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12197   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12198   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
12199   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
12200   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12201   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12202   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12203   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
12204   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12205
12206 </ul>
12207
12208 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12209 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12210 tjenesten.</p>
12211
12212 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12213 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12214
12215       </div>
12216       <div class="tags">
12217
12218
12219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12220
12221
12222       </div>
12223     </div>
12224     <div class="padding"></div>
12225
12226     <div class="entry">
12227       <div class="title">
12228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12229       </div>
12230       <div class="date">
12231         10th April 2011
12232       </div>
12233       <div class="body">
12234         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12235 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12236 bidragsyter i
12237 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12238
12239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12240
12241 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12242 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12243 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12244 jeg har noe å bidra med.</p>
12245
12246 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12247
12248 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12249 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12250 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12251 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12252 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12253 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12254 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12255 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12256
12257 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12258
12259 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12260 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12261 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12262 maskinvare for god ytelse.</p>
12263
12264 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12265
12266 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12267 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12268 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12269 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12270 distribusjoner i tillegg?</p>
12271
12272 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12273
12274 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12275 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12276 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12277 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12278 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12279 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12280 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12281
12282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12284
12285 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12286 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12287 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12288 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12289 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12290 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12291 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12292 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12293 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12294 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12295 av.</p>
12296
12297       </div>
12298       <div class="tags">
12299
12300
12301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12302
12303
12304       </div>
12305     </div>
12306     <div class="padding"></div>
12307
12308     <div class="entry">
12309       <div class="title">
12310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12311       </div>
12312       <div class="date">
12313          4th April 2011
12314       </div>
12315       <div class="body">
12316         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12317 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12318 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12319 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12320 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12321 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12322 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12323
12324 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12325 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12326 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12327 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12328 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12329
12330 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12331 likegodt
12332 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12333 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12334
12335 <p><blockquote>
12336
12337 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12338 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12339 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12340
12341 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12342 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12343 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12344 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12345 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12346 lommen.</p>
12347
12348 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12349 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12350
12351 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12352 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12353 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12354 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12355
12356 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12357 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12358 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12359 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12360 noe galt.</p>
12361
12362 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12363 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12364 som følger etter og overvåker oss.</p>
12365
12366 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12367 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12368 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12369 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12370 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12371 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12372 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12373 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12374 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12375
12376 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12377 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12378 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12379 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12380 i disse dager.</p>
12381 </blockquote></p>
12382
12383 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12384 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12385
12386 <p><ul>
12387
12388 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12389   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12390   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12391   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12392   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12393   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12394   uten offentlige debatt.</li>
12395
12396 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12397   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12398   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12399   datalagringsarkiv.</li>
12400
12401 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12402   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12403   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12404   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12405   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12406
12407 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12408   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12409   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12410   datalagringsdirektivet.</li>
12411
12412 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12413   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12414   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12415   personvernet.</li>
12416
12417 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12418   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12419   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12420   innføre datalagringdirektivet.</li>
12421
12422 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12423   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12424   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12425   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12426   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12427   snakkes om konsekvensen.
12428
12429 </ul></p>
12430
12431       </div>
12432       <div class="tags">
12433
12434
12435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12436
12437
12438       </div>
12439     </div>
12440     <div class="padding"></div>
12441
12442     <div class="entry">
12443       <div class="title">
12444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12445       </div>
12446       <div class="date">
12447         30th March 2011
12448       </div>
12449       <div class="body">
12450         <p>I 2005 fortalte
12451 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12452 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12453 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12454 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12455 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12456 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12457 2005 enn i dag.</p>
12458
12459 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12460 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12461 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12462 samfunnet.</p>
12463
12464 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12465 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12466
12467 <ul>
12468
12469 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12470    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12471    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12472
12473 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12474   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12475   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12476   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12477   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12478
12479 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12480   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12481   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12482
12483 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12484   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12485   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12486   dag.</li>
12487
12488 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12489   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12490   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12491   situasjon.</li>
12492
12493 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12494   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12495   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12496   demokratiet.</li>
12497
12498 </ul>
12499
12500 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12501 i dag.  Ta en titt på
12502 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12503 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12504
12505       </div>
12506       <div class="tags">
12507
12508
12509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12510
12511
12512       </div>
12513     </div>
12514     <div class="padding"></div>
12515
12516     <div class="entry">
12517       <div class="title">
12518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12519       </div>
12520       <div class="date">
12521         28th March 2011
12522       </div>
12523       <div class="body">
12524         <p>Høyre har i dag annonsert at
12525 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12526 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12527 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12528 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12529 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12530 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12531 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12532 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12533
12534 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12535 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12536 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12537 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12538 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12539 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12540 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12541
12542 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12543 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12544 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12545 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12546 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12547 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12548 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12549
12550 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12551 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12552 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12553 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12554 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12555 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12556 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12557
12558 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12559 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12560 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12561 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12562 offentlige rom.</p>
12563
12564 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12565 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12566 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12567 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12568 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12569 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12570
12571       </div>
12572       <div class="tags">
12573
12574
12575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12576
12577
12578       </div>
12579     </div>
12580     <div class="padding"></div>
12581
12582     <div class="entry">
12583       <div class="title">
12584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12585       </div>
12586       <div class="date">
12587         28th March 2011
12588       </div>
12589       <div class="body">
12590         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12591 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12592 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12593 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12594 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12595 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12596 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12597
12598 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12599
12600 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12601 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12602 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12603
12604 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12605
12606 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12607 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12608 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12609 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12610 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12611 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12612 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12613 klientsiden.</p>
12614
12615 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12616 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12617 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12618 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12619 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12620 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12621
12622 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12623 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12624
12625 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12626 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12627 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12628 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12629 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12630 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12631 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12632 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12633 fra ErgoGroup).</p>
12634
12635 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12636 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12637 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12638 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12639 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12640 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12641 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12642 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12643
12644 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12645
12646 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12647 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12648 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12649 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12650 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12651 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12652 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12653 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12654 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12655
12656 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12657 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12658 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12659 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12660 det!</p>
12661
12662 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12663 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12664 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12665 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12666 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12667 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12668 interessert i en liten del av den.</p>
12669
12670 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12671 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12672 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12673 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12674 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12675 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12676
12677 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12678
12679 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12680 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12681 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12682 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12683 f.eks. AskiRaski.</p>
12684
12685 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12686 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12687 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12688
12689 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12690
12691 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12692 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12693 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12694 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12695 sluttbrukerprogrammer.</p>
12696
12697 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12698 osv.</p>
12699
12700 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12701 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12702 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12703
12704 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12705 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12706
12707 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12708 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12709 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12710 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12711 skvettbillig.</p>
12712
12713 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12714 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12715 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12716 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12717 Microsoft-løsning.</p>
12718
12719 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12720 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12721 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12722 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12723 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12724
12725 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12726 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12727 å gjøre det ;-)</p>
12728
12729       </div>
12730       <div class="tags">
12731
12732
12733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12734
12735
12736       </div>
12737     </div>
12738     <div class="padding"></div>
12739
12740     <div class="entry">
12741       <div class="title">
12742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12743       </div>
12744       <div class="date">
12745         24th March 2011
12746       </div>
12747       <div class="body">
12748         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12749 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12750 Jeg la inn to kommentarer på
12751 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12752 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12753
12754 <blockquote>
12755
12756 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12757 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12758 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12759 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12760 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12761
12762 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12763 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12764 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12765 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12766 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12767 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12768 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12769 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12770 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12771 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12772 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12773
12774 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12775 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12776 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12777 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12778 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12779 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12780 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12781 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12782 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12783 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12784 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12785 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12786 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12787
12788 </blockquote>
12789
12790 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12791 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12792 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12793 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12794 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12795 gjenbruk av offentlige data.</p>
12796
12797       </div>
12798       <div class="tags">
12799
12800
12801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12802
12803
12804       </div>
12805     </div>
12806     <div class="padding"></div>
12807
12808     <div class="entry">
12809       <div class="title">
12810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12811       </div>
12812       <div class="date">
12813          9th March 2011
12814       </div>
12815       <div class="body">
12816         <p>Etter mandagens lansering av
12817 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12818 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12819 saker er allerede løst, og responstiden til
12820 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12821 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12822 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12823
12824 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12825 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12826 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12827 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12828 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12829 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12830 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12831 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12832 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12833 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12834
12835 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12836 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12837 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12838 så vidt jeg kan se
12839 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12840 til dem!</p>
12841
12842 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12843 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12844 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12845 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12846 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12847 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12848 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12849 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12850 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12851 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12852
12853       </div>
12854       <div class="tags">
12855
12856
12857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12858
12859
12860       </div>
12861     </div>
12862     <div class="padding"></div>
12863
12864     <div class="entry">
12865       <div class="title">
12866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12867       </div>
12868       <div class="date">
12869          8th March 2011
12870       </div>
12871       <div class="body">
12872         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12873 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12874 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12875 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12876 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12877 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12878 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12879 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12880 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12881 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12882 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12883
12884 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12885 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12886 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12887 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12888 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12889 via FiksGatami så langt.</p>
12890
12891 <table>
12892 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12893 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12894 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12895 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12896 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12897 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12898 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12899 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12900 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12901 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12902 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12903 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12904 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12905 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12906 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12907 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12908 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12909 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12910 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12911 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12912 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12913 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12914 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12915 </table>
12916
12917 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12918 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12919 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12920 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12921
12922 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12923 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12924 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12925 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12926
12927 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12928 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12929 ses kanskje der?</p>
12930
12931       </div>
12932       <div class="tags">
12933
12934
12935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12936
12937
12938       </div>
12939     </div>
12940     <div class="padding"></div>
12941
12942     <div class="entry">
12943       <div class="title">
12944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12945       </div>
12946       <div class="date">
12947         27th February 2011
12948       </div>
12949       <div class="body">
12950         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12951 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12952 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12953 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12954
12955 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12956
12957 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12958 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12959 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12960 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12961
12962 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12963 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12964 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12965 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12966
12967 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12968 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12969
12970 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12971
12972 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12973 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12974 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12975 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12976 etc.</p>
12977
12978 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12979
12980 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12981 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12982 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12983 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12984 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12985 Skolelinux.</p>
12986
12987 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12988
12989 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12990 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12991 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12992 Linux.</p>
12993
12994 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12995 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12996 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12997 departement en jobb å gjøre.</p>
12998
12999 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13000
13001 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13002 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13003 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13004 og Joomla som hjemmeside.<p>
13005
13006 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13007 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
13008
13009 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13010 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13011
13012 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13013 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13014 er en god strategi å bruke.</p>
13015
13016       </div>
13017       <div class="tags">
13018
13019
13020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13021
13022
13023       </div>
13024     </div>
13025     <div class="padding"></div>
13026
13027     <div class="entry">
13028       <div class="title">
13029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
13030       </div>
13031       <div class="date">
13032         27th February 2011
13033       </div>
13034       <div class="body">
13035         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13036 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
13037 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
13038 med at ideen om
13039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
13040 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
13041 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13042 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13043 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
13044 kategoriarbeidet.</p>
13045
13046 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13047 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13048 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
13049 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13050 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
13051 (at) nuug.no</a>.</p>
13052
13053 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13054 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13055 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
13056 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13057 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
13058
13059 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13060 med:</p>
13061
13062 <ul>
13063
13064   <li>Hull i veien</li>
13065   <li>Gater/Veier</li>
13066   <li>Fortau/gangstier</li>
13067   <li>Veinavn-skilt</li>
13068   <li>Sykkelvei</li>
13069   <li>Glatt vei</li>
13070   <li>Snøbrøyting</li>
13071   <li>Gatelys</li>
13072   <li>Dumpet skrot</li>
13073   <li>Forsøpling</li>
13074   <li>Parkering</li>
13075   <li>Grafitti/tagging</li>
13076   <li>Hundedritt</li>
13077   <li>Gaterydding</li>
13078   <li>Trafikkskilter</li>
13079   <li>Forlatte kjøretøy</li>
13080   <li>Trær</li>
13081   <li>Trafikklys</li>
13082   <li>Park/landskap</li>
13083   <li>Ulovlige oppslag</li>
13084   <li>Buss- og togstopp</li>
13085   <li>Offentlige toalett</li>
13086   <li>Vannforsyning</li>
13087   <li>Tett avløpsrist</li>
13088   <li>Oljesøl</li>
13089   <li>Annet</li>
13090
13091 </ul>
13092
13093 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
13094 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
13095 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13096 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13097 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
13098
13099
13100       </div>
13101       <div class="tags">
13102
13103
13104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13105
13106
13107       </div>
13108     </div>
13109     <div class="padding"></div>
13110
13111     <div class="entry">
13112       <div class="title">
13113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
13114       </div>
13115       <div class="date">
13116         22nd February 2011
13117       </div>
13118       <div class="body">
13119         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13120 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
13121 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13122 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
13123 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13124 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13125 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13126 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13127 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13128 hvor kommunegrensa går.</p>
13129
13130 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13131 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
13132 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13133 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13134 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13135 stemmer.</p
13136
13137 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13138 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13139 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13140 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13141 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13142 informasjon til riktig kommune.<p>
13143
13144 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13145 og
13146 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
13147 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
13148 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
13149 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13150 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
13151 fortsettelsen.</p>
13152
13153       </div>
13154       <div class="tags">
13155
13156
13157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13158
13159
13160       </div>
13161     </div>
13162     <div class="padding"></div>
13163
13164     <div class="entry">
13165       <div class="title">
13166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
13167       </div>
13168       <div class="date">
13169         16th February 2011
13170       </div>
13171       <div class="body">
13172         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
13174 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13175 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
13176
13177 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13178
13179 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
13180 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13181 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13182 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13183 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13184 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13185 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13186 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13187 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13188 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
13189
13190 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13191
13192 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
13193 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
13194 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13195 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
13196
13197 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13198
13199 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13200 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13201 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13202 på.</p>
13203
13204 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13205 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13206 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13207 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13208 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13209 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13210 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13211 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13212 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13213 samhandling på tvers av grenser.</p>
13214
13215 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13216 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13217 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13218 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13219 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13220 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13221 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13222 som burde fokuseres mer på.</p>
13223
13224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13225
13226 <p>De største ulempene er:</p>
13227
13228 <ul>
13229 <li>Mangel på kompetanse</li>
13230 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13231   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13232   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13233 </ul>
13234
13235 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13236 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13237 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13238 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13239 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13240 måte.</p>
13241
13242 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13243
13244 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13245 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13246 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13247 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13248
13249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13251
13252 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13253 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13254 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13255 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13256
13257       </div>
13258       <div class="tags">
13259
13260
13261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13262
13263
13264       </div>
13265     </div>
13266     <div class="padding"></div>
13267
13268     <div class="entry">
13269       <div class="title">
13270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13271       </div>
13272       <div class="date">
13273         13th February 2011
13274       </div>
13275       <div class="body">
13276         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13277 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13278 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13279 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13280 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13281 testing.</p>
13282
13283 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13284 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13285 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13286 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13287 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13288 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13289 tittet også på
13290 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13291 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13292
13293 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13294 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13295 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13296 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13297 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13298
13299 <table>
13300 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13301 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13302 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13303 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13304 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13305 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13306 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13307 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13308 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13309 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13310 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13311 </table>
13312
13313 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13314 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13315 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13316 eller via post.</p>
13317
13318 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13319 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13320 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13321 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13322 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13323
13324       </div>
13325       <div class="tags">
13326
13327
13328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13329
13330
13331       </div>
13332     </div>
13333     <div class="padding"></div>
13334
13335     <div class="entry">
13336       <div class="title">
13337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13338       </div>
13339       <div class="date">
13340          7th February 2011
13341       </div>
13342       <div class="body">
13343         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13344 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13345 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13346 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13347 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13348 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13349 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13350 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13351 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13352 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13353 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13354 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13355 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13356 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13357
13358 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13359 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13360 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13361 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13362 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13363 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13364 for Oslogrensa.</p>
13365
13366 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13367 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13368 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13369 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13370 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13371 etc.</p>
13372
13373 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13374 kartet tilgjengelig fra
13375 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13376 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13377 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13378 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13379 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13380 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13381 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13382 gang.<p>
13383
13384 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13385 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13386 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13387 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13388 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13389 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13390 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13391
13392 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13393 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13394 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13395 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13396 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13397 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13398 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13399 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13400
13401 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13402 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13403 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13404 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13405 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13406 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13407 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13408 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13409 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13410 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13411 bedre. :)</p>
13412
13413 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13414 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13415 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13416 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13417 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13418 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13419 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13420 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13421 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13422 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13423 informasjon.</p>
13424
13425       </div>
13426       <div class="tags">
13427
13428
13429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13430
13431
13432       </div>
13433     </div>
13434     <div class="padding"></div>
13435
13436     <div class="entry">
13437       <div class="title">
13438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13439       </div>
13440       <div class="date">
13441         23rd January 2011
13442       </div>
13443       <div class="body">
13444         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13445 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13446 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13447 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13448
13449 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13450
13451 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13452 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13453 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13454 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13455 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13456 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13457 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13458 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13459
13460 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13461
13462 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13463 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13464
13465 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13466 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13467 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13468 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13469
13470 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13471
13472 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13473 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13474 elevene skal jobbe.</p>
13475
13476 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13477
13478 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13479 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13480 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13481 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13482 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13483 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13484 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13485 og det er synd.</p>
13486
13487 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13488
13489 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13490 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13491 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13492 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13493 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13494 av maskinvaren.</p>
13495
13496 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13497 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13498
13499 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13500 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13501 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13502 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13503 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13504
13505       </div>
13506       <div class="tags">
13507
13508
13509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13510
13511
13512       </div>
13513     </div>
13514     <div class="padding"></div>
13515
13516     <div class="entry">
13517       <div class="title">
13518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13519       </div>
13520       <div class="date">
13521         19th January 2011
13522       </div>
13523       <div class="body">
13524         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13525 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13526 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13527 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13528 Florø.</p>
13529
13530 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13531
13532 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13533 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13534 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13535 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13536 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13537 Universitetet i Oslo.</p>
13538
13539 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13540
13541 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13542 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13543 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13544 Skulelinux for alvor.</p>
13545
13546 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13547 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13548 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13549 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13550 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13551 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13552 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13553 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13554 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13555 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13556 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13557 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13558 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13559 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13560 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13561
13562 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13563 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13564 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13565
13566 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13567
13568 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13569
13570 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13571 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13572 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13573 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13574 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13575 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13576
13577 <ul>
13578
13579 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13580 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13581 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13582 og det er lett å utvide med fleire.
13583
13584 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13585 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13586 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13587 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13588 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13589 krav til kraftigare tenar heller.
13590
13591 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13592 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13593 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13594 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13595
13596 </ul>
13597
13598 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13599 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13600 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13601 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13602 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13603
13604 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13605
13606 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13607 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13608 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13609 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13610 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13611
13612 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13613
13614 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13615 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13616 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13617 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13618 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13619
13620 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13621 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13622
13623 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13624 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13625 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13626 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13627 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13628 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13629 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13630
13631 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13632 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13633 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13634 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13635 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13636 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13637 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13638 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13639 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13640 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13641 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13642 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13643 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13644 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13645 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13646 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13647 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13648
13649       </div>
13650       <div class="tags">
13651
13652
13653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13654
13655
13656       </div>
13657     </div>
13658     <div class="padding"></div>
13659
13660     <div class="entry">
13661       <div class="title">
13662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13663       </div>
13664       <div class="date">
13665         18th January 2011
13666       </div>
13667       <div class="body">
13668         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13669 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13670 med tittelen
13671 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13672 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13673 oppsummering:</p>
13674
13675 <blockquote>
13676 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13677 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13678 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13679 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13680 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13681 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13682 NFC. For example is
13683 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13684 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13685 access cards. Another example is
13686 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13687 passports</a> which uses a standard which is included in
13688 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13689 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13690 </blockquote>
13691
13692 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13693 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13694 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13695 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13696 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13697 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13698
13699       </div>
13700       <div class="tags">
13701
13702
13703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13704
13705
13706       </div>
13707     </div>
13708     <div class="padding"></div>
13709
13710     <div class="entry">
13711       <div class="title">
13712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13713       </div>
13714       <div class="date">
13715         16th January 2011
13716       </div>
13717       <div class="body">
13718         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13720 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13721 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13722
13723 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13724
13725 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13726 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13727 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13728 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13729 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13730 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13731 på skolen.</p>
13732
13733 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13734
13735 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13736 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13737 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13738 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13739 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13740 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13741
13742 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13743
13744 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13745 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13746 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13747 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13748 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13749 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13750 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13751 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13752 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13753 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13754 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13755 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13756
13757 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13758
13759 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13760 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13761 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13762 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13763 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13764 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13765 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13766 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13767 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13768 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13769 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13770 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13771
13772 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13773
13774 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13775 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13776 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13777 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13778 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13779 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13780 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13781 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13782 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13783 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13784 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13785 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13786
13787 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13788 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13789
13790 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13791 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13792 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13793 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13794 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13795 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13796 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13797 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13798 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13799 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13800 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13801 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13802 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13803 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13804 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13805 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13806
13807 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13808 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13809
13810       </div>
13811       <div class="tags">
13812
13813
13814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13815
13816
13817       </div>
13818     </div>
13819     <div class="padding"></div>
13820
13821     <div class="entry">
13822       <div class="title">
13823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13824       </div>
13825       <div class="date">
13826         16th January 2011
13827       </div>
13828       <div class="body">
13829         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13830 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13831 følge med på hvor de beveger seg.
13832 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13833 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13834 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13835 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13836 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13837 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13838 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13839 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13840 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13841 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13842
13843 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13844 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13845 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13846
13847 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13848 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13849 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13850 at Ruter sitt
13851 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13852 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13853 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13854 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13855 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13856 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13857 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13858 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13859 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13860 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13861
13862 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13863 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13864 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13865 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13866 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13867 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13868 avstand.</p>
13869
13870 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13871 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13872 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13873 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13874 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13875 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13876 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13877 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13878
13879       </div>
13880       <div class="tags">
13881
13882
13883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13884
13885
13886       </div>
13887     </div>
13888     <div class="padding"></div>
13889
13890     <div class="entry">
13891       <div class="title">
13892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13893       </div>
13894       <div class="date">
13895         12th January 2011
13896       </div>
13897       <div class="body">
13898         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13899 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13900 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13901 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13902 Han er styremedlem i
13903 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13904 FRISK</a>.</p>
13905
13906 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13907
13908 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13909 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13910 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13911 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13912 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13913 Joomla-installasjoner.</p>
13914
13915 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13916
13917 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13918 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13919
13920 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13921 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13922 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13923 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13924
13925 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13926 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13927 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13928 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13929 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13930 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13931 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13932 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13933 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13934 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13935 Kubuntu.</p>
13936
13937 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13938
13939 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13940 enn for andre systemer.</p>
13941
13942 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13943
13944 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13945 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13946 plasser.</p>
13947
13948 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13949 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13950
13951 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13952 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13953 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13954 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13955
13956 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13957
13958 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13959 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13960 servere.</p>
13961
13962       </div>
13963       <div class="tags">
13964
13965
13966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13967
13968
13969       </div>
13970     </div>
13971     <div class="padding"></div>
13972
13973     <div class="entry">
13974       <div class="title">
13975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13976       </div>
13977       <div class="date">
13978         11th January 2011
13979       </div>
13980       <div class="body">
13981         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13982 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13983 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13984 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13985 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13986 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13987 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13988 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13989
13990 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13991 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13992 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13993 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13994 ansvarlig.</p>
13995
13996 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13997 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13998 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13999
14000 <p><blockquote><pre>
14001 Fra: Petter Reinholdtsen
14002 Sendt: 11. januar 2011 10:42
14003 Til: info (at) stortinget.no
14004 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14005
14006 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14007 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14008 Stortinget?
14009
14010 Vennlig hilsen,
14011 --
14012 Petter Reinholdtsen
14013 </pre></blockquote></p>
14014
14015 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
14016
14017 <p><blockquote><pre>
14018 From: Postmottak Informasjonshjornet
14019 To: Petter Reinholdtsen
14020 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14021 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
14022
14023 Hei.
14024 Takk for henvendelsen.
14025
14026 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14027 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14028 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
14029 funksjon.
14030 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
14031
14032 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14033 har vært behandlet i Stortinget.
14034
14035 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14036 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14037 utskrift.
14038
14039 Med vennlig hilsen
14040 Elin B. Relander Tømte
14041 Stortingets Informasjonsseksjon
14042 tlf 23313596
14043
14044 www.stortinget.no
14045 www.tinget.no
14046 </pre></blockquote></p>
14047
14048 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14049 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14050 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
14051 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14052 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14053 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
14054
14055       </div>
14056       <div class="tags">
14057
14058
14059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
14060
14061
14062       </div>
14063     </div>
14064     <div class="padding"></div>
14065
14066     <div class="entry">
14067       <div class="title">
14068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
14069       </div>
14070       <div class="date">
14071          9th January 2011
14072       </div>
14073       <div class="body">
14074         <p>Inspirert av
14075 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
14076 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14077 lyst til å gjøre det samme med folk i
14078 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
14079 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14080 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14081 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14082 til Skolelinux-prosjektet.</p>
14083
14084 <p>Først ut er nyvalgt leder i
14085 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
14086 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
14087 alltid flere medlemmer, så
14088 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
14089 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
14090
14091 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14092
14093 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
14094 for tiden bor Trondheim. -->
14095 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
14096
14097 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14098 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
14099 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14100 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14101 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14102 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14103 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
14104 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14105 FRISK sin hjemmeside.</p>
14106
14107 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14108
14109 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14110 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14111 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
14112 2003.</p>
14113
14114 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14115 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14116 det selv.</p>
14117
14118 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14119 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
14120 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14121 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14122 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14123 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14124 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
14125
14126 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14127
14128 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14129 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14130 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
14131 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14132 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
14133
14134 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14135
14136 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14137 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
14138
14139 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14140
14141 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14142 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14143 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14144 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14145
14146 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14147 Thunderbird og Evolution til e-post,
14148
14149 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14150
14151 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14152 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14153 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14154 å bli hektet :)</p>
14155
14156       </div>
14157       <div class="tags">
14158
14159
14160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14161
14162
14163       </div>
14164     </div>
14165     <div class="padding"></div>
14166
14167     <div class="entry">
14168       <div class="title">
14169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
14170       </div>
14171       <div class="date">
14172          9th January 2011
14173       </div>
14174       <div class="body">
14175         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14176 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14177 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14178 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14179 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
14180 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14181 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
14182
14183 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14184 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14185 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14186 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14187 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14188 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14189 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14190 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
14191
14192 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14193 mer.</p>
14194
14195 <ul>
14196
14197 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
14198   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
14199   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
14200   deg å gjøre det samme</li>
14201
14202 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14203   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
14204   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
14205   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14206   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
14207   av semantisk web</a> kl. 18:30.
14208
14209 <li>Stopp DLD har fått et
14210   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14211   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14212   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14213   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14214   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14215
14216 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14217   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14218   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14219   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14220   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14221   feil.</li>
14222
14223 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14224   grunnloven i Tyskland, og
14225   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14226   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14227   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14228   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14229   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14230   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14231
14232 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14233   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14234   liste</a> er tilgjengelig fra
14235   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14236   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14237
14238 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14239   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14240   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14241   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14242   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14243   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14244   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14245   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14246   datatilsynets sider</a>.
14247
14248 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14249   jeg at du tar en titt på
14250   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14251   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14252
14253 </ul>
14254
14255       </div>
14256       <div class="tags">
14257
14258
14259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14260
14261
14262       </div>
14263     </div>
14264     <div class="padding"></div>
14265
14266     <div class="entry">
14267       <div class="title">
14268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14269       </div>
14270       <div class="date">
14271          5th January 2011
14272       </div>
14273       <div class="body">
14274         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14275 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14276 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14277 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14278 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14279 kameraet tar opp. :)</p>
14280
14281 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14282 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14283 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14284 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14285 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14286 se hva det er som sendes ut.</p>
14287
14288 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14289
14290 <blockquote><pre>
14291 SupraLink
14292 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14293
14294 default channel [ ]
14295   identity code [ ]
14296
14297 VTQ Videotronik
14298 06268 Querfurt
14299 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14300 Made in Germany
14301
14302 AC 230V   [strekkode]
14303 max 10W   84230936
14304 </pre></blockquote>
14305
14306 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14307 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14308 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14309 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14310 kraftigere scanner. :)</p>
14311
14312       </div>
14313       <div class="tags">
14314
14315
14316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14317
14318
14319       </div>
14320     </div>
14321     <div class="padding"></div>
14322
14323     <div class="entry">
14324       <div class="title">
14325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14326       </div>
14327       <div class="date">
14328          4th January 2011
14329       </div>
14330       <div class="body">
14331         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14332 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14333 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14334 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14335 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14336 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14337
14338 <blockquote>
14339 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14340 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14341
14342 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14343 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14344 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14345 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14346
14347 <ul>
14348
14349 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14350 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14351 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14352 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14353 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14354 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14355 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14356 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14357 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14358 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14359 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14360 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14361 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14362 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14363
14364 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14365 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14366 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14367 som er mulig å fjernstyre.</li>
14368
14369 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14370 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14371 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14372
14373 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14374 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14375 om.</li>
14376
14377 </ul>
14378
14379 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14380 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14381 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14382 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14383 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14384 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14385 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14386
14387 <ul>
14388
14389 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14390 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14391 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14392
14393 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14394 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14395 dette.</li>
14396
14397 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14398 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14399 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14400 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14401
14402 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14403 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14404 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14405 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14406
14407 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14408
14409 </ul>
14410
14411 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14412 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14413 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14414 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14415 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14416 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14417
14418 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14419 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14420 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14421 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14422 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14423 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14424 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14425 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14426 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14427 tilsidesette. </p>
14428
14429 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14430 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14431 systematisk motarbeidet. </p>
14432
14433 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14434 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14435 her. </p>
14436
14437 <ul>
14438
14439 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14440 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14441 mulig.</li>
14442
14443 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14444 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14445 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14446 skolene.</li>
14447
14448 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14449 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14450 perioder.</li>
14451
14452 </ul>
14453
14454 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14455 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14456 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14457 rutine her nå. </p>
14458
14459 <ul>
14460
14461 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14462 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14463 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14464 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14465 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14466 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14467 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14468 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14469
14470 </ul>
14471
14472 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14473
14474 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14475 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14476 </blockquote>
14477
14478 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14479
14480 <blockquote>
14481 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14482 <br>av captain_obvious</p>
14483
14484 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14485 historien videre?</p>
14486
14487 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14488 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14489 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14490 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14491 </blockquote>
14492
14493 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14494
14495 <blockquote>
14496 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14497 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14498
14499 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14500 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14501 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14502 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14503 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14504 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14505 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14506 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14507
14508 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14509 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14510 det vil bare rote til igjen. </p>
14511
14512 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14513 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14514 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14515 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14516 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14517 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14518 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14519 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14520 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14521 utrolig hva som kommer fram. </p>
14522
14523 <ul>
14524
14525 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14526 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14527 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14528 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14529 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14530 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14531 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14532 bare en bonus. </li>
14533
14534 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14535 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14536 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14537 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14538 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14539 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14540 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14541 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14542 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14543 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14544 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14545 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14546 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14547 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14548 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14549 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14550 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14551 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14552 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14553 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14554 beste læremester. </li>
14555
14556 </ul>
14557
14558 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14559 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14560 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14561 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14562 ettertid.</p>
14563
14564 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14565 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14566 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14567 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14568 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14569 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14570 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14571 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14572 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14573 jeg da lære?"</p>
14574
14575 </blockquote>
14576
14577 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14579 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14580
14581       </div>
14582       <div class="tags">
14583
14584
14585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14586
14587
14588       </div>
14589     </div>
14590     <div class="padding"></div>
14591
14592     <div class="entry">
14593       <div class="title">
14594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14595       </div>
14596       <div class="date">
14597          2nd January 2011
14598       </div>
14599       <div class="body">
14600         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14601 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14602 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14603 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14604 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14606 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14607 totalt
14608 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14609 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14610 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14611 langt.</p>
14612
14613       </div>
14614       <div class="tags">
14615
14616
14617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14618
14619
14620       </div>
14621     </div>
14622     <div class="padding"></div>
14623
14624     <div class="entry">
14625       <div class="title">
14626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14627       </div>
14628       <div class="date">
14629         24th December 2010
14630       </div>
14631       <div class="body">
14632         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14633 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14634 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14635 i Norge som
14636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14637 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14638 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14639 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14640 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14641
14642 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14643 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14644 legg inn ved å følge instruksene fra
14645 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14646 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14647 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14648
14649       </div>
14650       <div class="tags">
14651
14652
14653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14654
14655
14656       </div>
14657     </div>
14658     <div class="padding"></div>
14659
14660     <div class="entry">
14661       <div class="title">
14662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14663       </div>
14664       <div class="date">
14665         11th December 2010
14666       </div>
14667       <div class="body">
14668         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14669 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14670 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14671 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14672 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14673 med tittelen
14674 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14675 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14676 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14677 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14678 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14679 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14680 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14681 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14682 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14683 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14684 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14685 kan.</p>
14686
14687       </div>
14688       <div class="tags">
14689
14690
14691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14692
14693
14694       </div>
14695     </div>
14696     <div class="padding"></div>
14697
14698     <div class="entry">
14699       <div class="title">
14700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14701       </div>
14702       <div class="date">
14703          9th December 2010
14704       </div>
14705       <div class="body">
14706         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14707 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14708 følgende
14709 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14710 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14711 her.</p>
14712
14713 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14714 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14715 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14716 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14717 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14718
14719 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14720 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14721 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14722 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14723 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14724 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14725
14726 <ul>
14727 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14728 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14729 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14730 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14731 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14732 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14733 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14734 </ul>
14735
14736 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14737 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14738 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14739 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14740 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14741 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14742
14743 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14744 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14745
14746 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14747 hvis du har spørsmål om <acronym
14748 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14749 gjelde.</p>
14750
14751 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14752 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14753 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14754 den!</p>
14755 </blockquote></p>
14756
14757 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14758 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14759 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14760 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14761 får snart se om det stemmer.</p>
14762
14763       </div>
14764       <div class="tags">
14765
14766
14767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14768
14769
14770       </div>
14771     </div>
14772     <div class="padding"></div>
14773
14774     <div class="entry">
14775       <div class="title">
14776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14777       </div>
14778       <div class="date">
14779         23rd November 2010
14780       </div>
14781       <div class="body">
14782         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14783 <a
14784 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14785 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14786 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14787
14788 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14789 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14790 egne valg.</p>
14791
14792 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14793 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14794 med Computerworld Norge</A>:</p>
14795
14796 <p><blockquote>
14797 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14798 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14799 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14800 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14801 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14802 dette.
14803 </blockquote></p>
14804
14805 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14806 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14807 virtuell
14808 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14809 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14810 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14811
14812 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14813 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14814 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14815 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14816 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14817 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14818 lese alle de tre bøkene.</p>
14819
14820       </div>
14821       <div class="tags">
14822
14823
14824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14825
14826
14827       </div>
14828     </div>
14829     <div class="padding"></div>
14830
14831     <div class="entry">
14832       <div class="title">
14833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14834       </div>
14835       <div class="date">
14836         18th November 2010
14837       </div>
14838       <div class="body">
14839         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14841 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14842 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14843 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14844 nå ikke lenger er gyldig (se
14845 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14846 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14847 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14848 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14849 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14850 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14851
14852 <p>Det er dukket opp kamera på
14853 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14854 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14855 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14856 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14857 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14858 kamera finnes på websiden for kartet hos
14859 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14860
14861       </div>
14862       <div class="tags">
14863
14864
14865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14866
14867
14868       </div>
14869     </div>
14870     <div class="padding"></div>
14871
14872     <div class="entry">
14873       <div class="title">
14874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14875       </div>
14876       <div class="date">
14877         10th November 2010
14878       </div>
14879       <div class="body">
14880         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14881 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14882 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14883 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14884 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14885 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14886 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14887
14888 Selve teksten finner en på bloggen til
14889 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14890
14891 <p><blockquote>
14892 <p>Copying is not theft.
14893 <br>Stealing a thing leaves one less left
14894 <br>Copying it makes one thing more;
14895 <br>that's what copying's for.</p>
14896
14897 <p>Copying is not theft.
14898 <br>If I copy yours you have it too
14899 <br>One for me and one for you
14900 <br>That's what copies can do</p>
14901
14902 <p>If I steal your bicycle
14903 <br>you have to take the bus,
14904 <br>but if I just copy it
14905 <br>there's one for each of us!</p>
14906
14907 <p>Making more of a thing,
14908 <br>that is what we call "copying"
14909 <br>Sharing ideas with everyone
14910 <br>That's why copying
14911 <br>is
14912 <br>FUN!</p>
14913 </blockquote></p>
14914
14915 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14916 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14917
14918 <p><blockquote>
14919 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14920 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14921 <br>Kopier den og det er ting til.
14922 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14923
14924 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14925 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14926 <br>En for meg og en for deg.
14927 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14928
14929 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14930 <br>så må du ta bussen,
14931 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14932 <br>så får vi hver vår!</p>
14933
14934 <p>Lage mer av en ting,
14935 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14936 <br>Deler ideer med enhver
14937 <br>Det er derfor kopiering
14938 <br>er
14939 <br>MORSOMT!</p>
14940 </blockquote></p>
14941
14942 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14943 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14944 (at) nuug.no.</p>
14945
14946       </div>
14947       <div class="tags">
14948
14949
14950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14951
14952
14953       </div>
14954     </div>
14955     <div class="padding"></div>
14956
14957     <div class="entry">
14958       <div class="title">
14959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14960       </div>
14961       <div class="date">
14962          9th November 2010
14963       </div>
14964       <div class="body">
14965         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14966 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14967 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14968 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14969 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14970 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14971 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14972 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14973
14974 <p><blockquote>
14975 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14976 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14977 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14978 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14979
14980 <p>Hei.</p>
14981
14982 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14983 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14984 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14985
14986 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14987 søke på i &lt;URL:
14988 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14989 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14990 &lt;URL:
14991 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14992
14993 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14994 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14995
14996 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14997 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14998 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14999 gjøre egne søk.</p>
15000
15001 <p>Vennlig hilsen,
15002 <br>--
15003 <br>Petter Reinholdtsen
15004 </blockquote></p>
15005
15006 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
15007
15008 <p><blockquote>
15009 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
15010 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
15011 <br>To: Petter Reinholdtsen
15012 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15013
15014 <p>Viser til e-post av 2. november.
15015
15016 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15017 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15018 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15019 personopplysninger.</p>
15020
15021 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15022 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
15023
15024 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15025 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15026 finner her:
15027 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
15028
15029 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15030 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15031 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15032 opp.</p>
15033
15034 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15035 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15036 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15037 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15038 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
15039 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
15040
15041 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15042 overvåke med kamera, se lenke:
15043 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
15044
15045 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15046 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15047 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15048 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15049 kameraet anmeldes til politiet.</p>
15050
15051 <p>Med vennlig hilsen</p>
15052
15053 <p>Maria Bakke
15054 <br>Juridisk veiledningstjeneste
15055 <br>Datatilsynet</p>
15056 </blockquote></p>
15057
15058 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15059 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15060 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15061 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15062 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15063 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15064 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
15065 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
15066 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15067 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15068 konsekvenser.</p>
15069
15070 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15071 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15072 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15073 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15074 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
15075 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15076 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
15077
15078       </div>
15079       <div class="tags">
15080
15081
15082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15083
15084
15085       </div>
15086     </div>
15087     <div class="padding"></div>
15088
15089     <div class="entry">
15090       <div class="title">
15091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
15092       </div>
15093       <div class="date">
15094          1st November 2010
15095       </div>
15096       <div class="body">
15097         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15098 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
15099 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15100 fribrukskart til sine tjenester:</p>
15101
15102 <p><ul>
15103
15104 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15105 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15106 XML feature extracts via
15107 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
15108 nedlastingssider</a>.</li>
15109
15110 <li>Geofabric tilbyr
15111 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
15112 XML</a>,
15113 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
15114 protobuf binærformat</a> og
15115 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
15116 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
15117
15118 <li>Frikart.no tilbyr
15119 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
15120 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
15121
15122 </ul></p>
15123
15124 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
15125 dermed være noe for enhver smak.</p>
15126
15127       </div>
15128       <div class="tags">
15129
15130
15131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15132
15133
15134       </div>
15135     </div>
15136     <div class="padding"></div>
15137
15138     <div class="entry">
15139       <div class="title">
15140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
15141       </div>
15142       <div class="date">
15143         30th October 2010
15144       </div>
15145       <div class="body">
15146         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15147 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
15148 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
15149 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15150 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
15151 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
15152
15153 <p><blockquote>
15154 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15155 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15156 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15157 nødvendige forkunnskapen."</p>
15158
15159 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15160 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
15161 er å forlede leseren.</p>
15162
15163 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15164 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
15165
15166 <p>Anbefaler forresten å lese
15167 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
15168 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15169 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15170 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15171 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15172 opp under.</p>
15173 </blockquote></p>
15174
15175 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15176 NRKBeta:</p>
15177
15178 <p><blockquote>
15179 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15180 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
15181 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15182 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15183 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
15184
15185 <p>Hei Petter.
15186 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15187 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15188 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15189 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15190
15191 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15192 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15193 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15194
15195 <p>Med hilsen,
15196 <br>-anders</p>
15197
15198 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
15199 </blockquote></p>
15200
15201 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15202 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15203 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15204 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15205 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
15206
15207 <p><blockquote>
15208 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
15209 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15210 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
15211 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15212 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15213 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15214 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15215
15216 <p>[Anders Hofseth]
15217 <br>> Hei Petter.</p>
15218
15219 <p>Hei.</p>
15220
15221 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15222 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15223 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15224 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15225
15226 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15227 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15228
15229 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15230 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15231 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15232
15233 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15234 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15235 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15236 det.</p>
15237
15238 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15239 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15240 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15241
15242 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15243 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15244 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15245
15246 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15247 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15248 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15249 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15250 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15251 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15252 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15253
15254 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15255 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15256 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15257
15258 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15259 titt på
15260 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15261 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15262
15263 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15264 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15265 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15266 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15267 langt på overtid.</p>
15268
15269 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15270
15271 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15272 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15273 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15274 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15275 ryggraden på plass.</p>
15276
15277 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15278
15279 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15280 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15281 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15282 NRK1. :)</p>
15283
15284 <p>Vennlig hilsen,
15285 <br>--
15286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15287
15288       </div>
15289       <div class="tags">
15290
15291
15292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15293
15294
15295       </div>
15296     </div>
15297     <div class="padding"></div>
15298
15299     <div class="entry">
15300       <div class="title">
15301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15302       </div>
15303       <div class="date">
15304         17th October 2010
15305       </div>
15306       <div class="body">
15307         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15308 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15309 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15310 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15311 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15312 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15313 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15314 leveranser.</p>
15315
15316 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15317 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15318 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15319 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15320 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15321 støtter.</p>
15322
15323 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15324 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15325 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15326 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15327 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15328 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15329 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15330 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15331 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15332 fungere:</p>
15333
15334 <p><blockquote>
15335 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15336 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15337 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15338 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15339 </blockquote></p>
15340
15341 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15342 VT100-spesifikasjonen.</p>
15343
15344 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15345 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15346
15347 <p><blockquote>
15348 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15349 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15350 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15351 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15352 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15353 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15354 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15355 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15356 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15357 Opera 9, etc.
15358 </blockquote></p>
15359
15360 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15361 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15362 nettlesere?</p>
15363
15364 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15365 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15366 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15367 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15368 i anbudsutlysninger?</p>
15369
15370 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15371 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15372 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15373 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15374 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15375
15376       </div>
15377       <div class="tags">
15378
15379
15380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15381
15382
15383       </div>
15384     </div>
15385     <div class="padding"></div>
15386
15387     <div class="entry">
15388       <div class="title">
15389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15390       </div>
15391       <div class="date">
15392         14th October 2010
15393       </div>
15394       <div class="body">
15395         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15396 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15397 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15398 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15399 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15400 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15401 så langt.</p>
15402
15403 <p><blockquote>
15404 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15405 <br>From: Petter Reinholdtsen
15406 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15407 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15408
15409 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15410 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15411 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15412 bruksvilkårene[2]:</p>
15413
15414 <p><blockquote>
15415   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15416   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15417   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15418 </blockquote></p>
15419
15420 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15421 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15422 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15423
15424 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15425 bil?</p>
15426
15427 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15428 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15429 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15430 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15431 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15432 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15433 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15434 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15435
15436 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15437 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15438 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15439
15440 <p>Vennlig hilsen,
15441 <br>--
15442 <br>Petter Reinholdtsen
15443 </blockquote></p>
15444
15445 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15446
15447 <p><blockquote>
15448 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15449 <br>From: Henok Tesfazghi
15450 <br>To: Petter Reinholdtsen
15451 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15452
15453 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15454
15455 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15456 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15457 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15458 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15459 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15460 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15461 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15462 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15463 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15464
15465 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15466 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15467 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15468 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15469 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15470
15471 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15472 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15473 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15474 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15475 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15476 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15477 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15478
15479 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15480 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15481 se lenke:
15482 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15483 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15484
15485
15486 <p>Vennlig hilsen
15487 <br>Henok Tesfazghi
15488 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15489 </blockquote></p>
15490
15491 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15492 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15493 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15494
15495       </div>
15496       <div class="tags">
15497
15498
15499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15500
15501
15502       </div>
15503     </div>
15504     <div class="padding"></div>
15505
15506     <div class="entry">
15507       <div class="title">
15508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15509       </div>
15510       <div class="date">
15511         14th October 2010
15512       </div>
15513       <div class="body">
15514         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15515 stemmer i debatten.</p>
15516
15517 <p><ul>
15518
15519 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15520   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15521   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15522   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15523
15524 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15525   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15526   oppdagelsen fra EFN.</li>
15527
15528 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15529   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15530   Dagbladet</li>
15531
15532 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15533   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15534
15535 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15536 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15537
15538 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15539   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15540   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15541   årene.</li>
15542
15543 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15544   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15545   Bjørn Remseth i EFN</li>
15546
15547 </ul></p>
15548
15549       </div>
15550       <div class="tags">
15551
15552
15553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15554
15555
15556       </div>
15557     </div>
15558     <div class="padding"></div>
15559
15560     <div class="entry">
15561       <div class="title">
15562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15563       </div>
15564       <div class="date">
15565          1st October 2010
15566       </div>
15567       <div class="body">
15568         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15569 talks</a> kringkastet på
15570 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15571 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15572 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15573 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15574 mine favoritter er
15575 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15576 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15577 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15578 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15579 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15580 undertekster.  Registrer deg på
15581 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15582 dag!</p>
15583
15584 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15585 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15586 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15587 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15588 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15589 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15590 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15591 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15592 ser i dag ut til å være
15593 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15594 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15595
15596       </div>
15597       <div class="tags">
15598
15599
15600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15601
15602
15603       </div>
15604     </div>
15605     <div class="padding"></div>
15606
15607     <div class="entry">
15608       <div class="title">
15609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15610       </div>
15611       <div class="date">
15612         23rd September 2010
15613       </div>
15614       <div class="body">
15615         <p>Jeg er med i
15616 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15617 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15618 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15619 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15620 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15621 lese.</p>
15622
15623 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15624 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15625 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15626 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15627 Bilkollektivet.
15628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15629 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15630 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15631 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15632 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15633 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15634 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15635 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15636 2010-08-26:</p>
15637
15638 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15639 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15640 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15641
15642 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15643 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15644 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15645 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15646 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15647
15648       </div>
15649       <div class="tags">
15650
15651
15652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15653
15654
15655       </div>
15656     </div>
15657     <div class="padding"></div>
15658
15659     <div class="entry">
15660       <div class="title">
15661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15662       </div>
15663       <div class="date">
15664         22nd September 2010
15665       </div>
15666       <div class="body">
15667         <p>For ca. et og et halvt år siden
15668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15669 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15670 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15671 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15672 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15673 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15674 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15675
15676 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15677 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15678 automatisk over i
15679 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15680 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15681 OSM-dumpen for Norge.</p>
15682
15683       </div>
15684       <div class="tags">
15685
15686
15687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15688
15689
15690       </div>
15691     </div>
15692     <div class="padding"></div>
15693
15694     <div class="entry">
15695       <div class="title">
15696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15697       </div>
15698       <div class="date">
15699         15th September 2010
15700       </div>
15701       <div class="body">
15702         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15703 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15704 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15705 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15706 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15707 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15708 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15709
15710 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15711 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15712 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15713
15714 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15715 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15716 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15717 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15718 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15719 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15720 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15721 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15722
15723 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15724 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15725 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15726 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15727 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15728 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15729 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15730 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15731
15732       </div>
15733       <div class="tags">
15734
15735
15736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15737
15738
15739       </div>
15740     </div>
15741     <div class="padding"></div>
15742
15743     <div class="entry">
15744       <div class="title">
15745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15746       </div>
15747       <div class="date">
15748          7th September 2010
15749       </div>
15750       <div class="body">
15751         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15752 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15753 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15754 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15755 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15756 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15757 som er tilgjengelig på
15758 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15759 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15760 kan kjøpe for penger får til.</p>
15761
15762 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15763 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15764 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15765 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15766 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15767 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15768 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15769 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15770 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15771 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15772
15773       </div>
15774       <div class="tags">
15775
15776
15777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15778
15779
15780       </div>
15781     </div>
15782     <div class="padding"></div>
15783
15784     <div class="entry">
15785       <div class="title">
15786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15787       </div>
15788       <div class="date">
15789         31st August 2010
15790       </div>
15791       <div class="body">
15792         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15793 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15794 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15795 behandling</a> i Stortinget.
15796 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15797 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15798
15799 <p>Håper det får flertall.</p>
15800
15801       </div>
15802       <div class="tags">
15803
15804
15805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15806
15807
15808       </div>
15809     </div>
15810     <div class="padding"></div>
15811
15812     <div class="entry">
15813       <div class="title">
15814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15815       </div>
15816       <div class="date">
15817         28th August 2010
15818       </div>
15819       <div class="body">
15820         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15822 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15823 nettopp over en
15824 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15825 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15826 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15827 veldig sans for piloten omtalt i <a
15828 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15829 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15830 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15831 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15832 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15833 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15834 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15835 tiltakene.</p>
15836
15837 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15838 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15839 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15840 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15841 problemet.</p>
15842
15843 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15844 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15845 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15846 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15847 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15848 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15849
15850       </div>
15851       <div class="tags">
15852
15853
15854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15855
15856
15857       </div>
15858     </div>
15859     <div class="padding"></div>
15860
15861     <div class="entry">
15862       <div class="title">
15863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15864       </div>
15865       <div class="date">
15866         26th August 2010
15867       </div>
15868       <div class="body">
15869         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15870 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15871 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15872 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15873 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15874 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15875 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15876 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15877 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15878 Løsningen leveres av
15879 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15880 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15881 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15882 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15883 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15884 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15885 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15886 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15887 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15888
15889       </div>
15890       <div class="tags">
15891
15892
15893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15894
15895
15896       </div>
15897     </div>
15898     <div class="padding"></div>
15899
15900     <div class="entry">
15901       <div class="title">
15902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15903       </div>
15904       <div class="date">
15905         23rd August 2010
15906       </div>
15907       <div class="body">
15908         <p>I Norge pågår en prosess for å
15909 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15910 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15911 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15912 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15913 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15914 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15915 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15916 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15917 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15918 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15919 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15920 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15921 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15922
15923 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15924 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15925 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15926 etter land.  En
15927 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15928 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15929 der valgkomisjonen har valgt
15930 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15931 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15932 valgsystemet.</p>
15933
15934 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15935 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15936 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15937 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15938
15939 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15940 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15941 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15942 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15943 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15944 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15945 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15946
15947       </div>
15948       <div class="tags">
15949
15950
15951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15952
15953
15954       </div>
15955     </div>
15956     <div class="padding"></div>
15957
15958     <div class="entry">
15959       <div class="title">
15960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15961       </div>
15962       <div class="date">
15963         21st August 2010
15964       </div>
15965       <div class="body">
15966         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15967 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15968 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15969 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15970 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15971 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15972 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15973 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15974 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15975 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15976 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15977 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15978 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15979 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15980 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15981 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15982 utgangspunkt i den.</p>
15983
15984 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15985 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15986 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15987 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15988 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15989 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15990 klienten om til en tjener.</p>
15991
15992 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15993 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15994 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15995 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15996 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15997 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15998 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15999
16000 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16001 samle notater og referanser på <a
16002 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
16003 der hvis du er nysgjerrig.</p>
16004
16005       </div>
16006       <div class="tags">
16007
16008
16009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16010
16011
16012       </div>
16013     </div>
16014     <div class="padding"></div>
16015
16016     <div class="entry">
16017       <div class="title">
16018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
16019       </div>
16020       <div class="date">
16021         18th August 2010
16022       </div>
16023       <div class="body">
16024         <p>Jeg kjøpte nettopp to
16025 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
16026 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16027 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16028 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16029 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16030 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16031 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16032 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
16033
16034 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16035 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16036 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16037 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16038 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16039 firmwaren. :)</p>
16040
16041 <ul>
16042 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
16043 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
16044 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
16045 </ul>
16046
16047       </div>
16048       <div class="tags">
16049
16050
16051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16052
16053
16054       </div>
16055     </div>
16056     <div class="padding"></div>
16057
16058     <div class="entry">
16059       <div class="title">
16060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
16061       </div>
16062       <div class="date">
16063         22nd July 2010
16064       </div>
16065       <div class="body">
16066         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16067 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16068 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16069 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16070 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16071 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16072 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
16073
16074 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16075 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16076 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16077 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16078 fornøyd.</p>
16079
16080 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16081 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16082 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
16083
16084 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16085 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16086 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16087 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16088 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
16089
16090       </div>
16091       <div class="tags">
16092
16093
16094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16095
16096
16097       </div>
16098     </div>
16099     <div class="padding"></div>
16100
16101     <div class="entry">
16102       <div class="title">
16103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
16104       </div>
16105       <div class="date">
16106          8th July 2010
16107       </div>
16108       <div class="body">
16109         <p>De siste dagene har Aftenposten
16110 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
16111 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
16112 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16113 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16114 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
16115 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
16116 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16117 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
16118 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
16119 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16120 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
16121 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16122 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16123 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16124 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16125 Office.</p>
16126
16127 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16128 offentlig myndighet?</p>
16129
16130       </div>
16131       <div class="tags">
16132
16133
16134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16135
16136
16137       </div>
16138     </div>
16139     <div class="padding"></div>
16140
16141     <div class="entry">
16142       <div class="title">
16143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
16144       </div>
16145       <div class="date">
16146         16th June 2010
16147       </div>
16148       <div class="body">
16149         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
16150 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16151 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16152 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
16153 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16154 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16155 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16156 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
16157 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16158 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
16159 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
16160
16161 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
16162 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
16163
16164 <blockquote>
16165 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
16166
16167 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16168 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16169 hver enhet.</p>
16170
16171 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16172 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16173 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
16174
16175 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16176 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16177 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
16178 </blockquote>
16179
16180 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16181 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16182 håndheves strengt.</p>
16183
16184       </div>
16185       <div class="tags">
16186
16187
16188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16189
16190
16191       </div>
16192     </div>
16193     <div class="padding"></div>
16194
16195     <div class="entry">
16196       <div class="title">
16197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
16198       </div>
16199       <div class="date">
16200         12th June 2010
16201       </div>
16202       <div class="body">
16203         <p>Veldig glad for å oppdage via
16204 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
16205 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16206 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16207 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
16208 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16209 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16210 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16211 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16212 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16213 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16214 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16215 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16216 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16217 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16218 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16219 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16220 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16221 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16222 anstrenge oss for å beholde.</p>
16223
16224       </div>
16225       <div class="tags">
16226
16227
16228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16229
16230
16231       </div>
16232     </div>
16233     <div class="padding"></div>
16234
16235     <div class="entry">
16236       <div class="title">
16237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16238       </div>
16239       <div class="date">
16240          9th June 2010
16241       </div>
16242       <div class="body">
16243         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16244 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16245 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16246 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16247 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16248 blygsel:</p>
16249
16250 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16251 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16252 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16253 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16254 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16255 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16256
16257 <p>En <a
16258 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16259 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16260 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16261 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16262 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16263 nettet sendte meg til
16264 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16265 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16266
16267 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16268 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16269 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16270 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16271 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16272
16273 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16274 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16275 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16276 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16277 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16278 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16279 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16280 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16281 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16282
16283 <blockquote>
16284 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16285 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16286 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16287 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16288 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16289 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16290 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16291 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16292
16293 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16294 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16295 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16296 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16297 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16298 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16299 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16300 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16301 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16302 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16303
16304 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16305 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16306 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16307 administrasjon av brukarar.</p>
16308
16309 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16310 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16311 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16312 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16313 arbeid.</p>
16314 </blockquote>
16315
16316 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16317 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16318 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16319 minner.</p>
16320
16321       </div>
16322       <div class="tags">
16323
16324
16325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16326
16327
16328       </div>
16329     </div>
16330     <div class="padding"></div>
16331
16332     <div class="entry">
16333       <div class="title">
16334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16335       </div>
16336       <div class="date">
16337          2nd June 2010
16338       </div>
16339       <div class="body">
16340         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16341 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16342 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16343 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16344
16345 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16346 effekt på området der?</p>
16347
16348       </div>
16349       <div class="tags">
16350
16351
16352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16353
16354
16355       </div>
16356     </div>
16357     <div class="padding"></div>
16358
16359     <div class="entry">
16360       <div class="title">
16361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16362       </div>
16363       <div class="date">
16364         21st May 2010
16365       </div>
16366       <div class="body">
16367         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16368 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16369 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16370 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16371
16372 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16373 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16374 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16375
16376 <pre>
16377 Flytoget Airport Express Train
16378
16379 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16380 Kategori         : Voksen
16381 Pris             : Nok 170,00
16382 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16383 Betaling         : Kontant
16384 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16385 Utstedt:         : 08.05.10
16386 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16387 Billetttype      : Enkeltbillett
16388
16389 102-1015-100508-48382-01-08
16390 </pre>
16391
16392 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16393 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16394 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16395 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16396 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16397 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16398
16399 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16400 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16401 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16402
16403 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16404
16405 <pre>
16406 Romnummer 727
16407 Hurtigruten
16408 Midnatsol
16409 Reinholdtsen
16410 Petter
16411 Bookingno: SAX69   0742193
16412 Harstad-Bergen
16413 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16414 Lugar fra Risøyhamn
16415 Kost: FRO=4
16416 </pre>
16417
16418 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16419 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16420 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16421
16422       </div>
16423       <div class="tags">
16424
16425
16426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16427
16428
16429       </div>
16430     </div>
16431     <div class="padding"></div>
16432
16433     <div class="entry">
16434       <div class="title">
16435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16436       </div>
16437       <div class="date">
16438          6th March 2010
16439       </div>
16440       <div class="body">
16441         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16442 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16443 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16444 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16445 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16446 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16447 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16448 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16449
16450 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16451
16452       </div>
16453       <div class="tags">
16454
16455
16456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16457
16458
16459       </div>
16460     </div>
16461     <div class="padding"></div>
16462
16463     <div class="entry">
16464       <div class="title">
16465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16466       </div>
16467       <div class="date">
16468          3rd March 2010
16469       </div>
16470       <div class="body">
16471         <p>Den norske bokbransjen har
16472 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16473 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16474 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16475 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16476 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16477 eller nei.
16478 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16479 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16480 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16481 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16482 gjerne gjøre for min del.</p>
16483
16484 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16485 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16486 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16487 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16488 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16489 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16490 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16491
16492 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16493 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16494 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16495 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16496 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16497 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16498 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16499 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16500 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16501 der</a> for å se hva de har.
16502
16503       </div>
16504       <div class="tags">
16505
16506
16507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16508
16509
16510       </div>
16511     </div>
16512     <div class="padding"></div>
16513
16514     <div class="entry">
16515       <div class="title">
16516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16517       </div>
16518       <div class="date">
16519         29th January 2010
16520       </div>
16521       <div class="body">
16522         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16523 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16524 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16525 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16526
16527 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16528 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16529 til artikkelen og
16530 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16531 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16532
16533 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16534 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16535 platforme.</blockquote></p>
16536
16537 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16538
16539       </div>
16540       <div class="tags">
16541
16542
16543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16544
16545
16546       </div>
16547     </div>
16548     <div class="padding"></div>
16549
16550     <div class="entry">
16551       <div class="title">
16552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16553       </div>
16554       <div class="date">
16555         30th December 2009
16556       </div>
16557       <div class="body">
16558         <p>Via Slashdot fant jeg en
16559 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16560 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16561 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16562 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16563 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16564
16565 <p>Oppdatering: Kom over
16566 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16567 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16568 på flyplassene.</p>
16569
16570       </div>
16571       <div class="tags">
16572
16573
16574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16575
16576
16577       </div>
16578     </div>
16579     <div class="padding"></div>
16580
16581     <div class="entry">
16582       <div class="title">
16583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16584       </div>
16585       <div class="date">
16586         17th December 2009
16587       </div>
16588       <div class="body">
16589         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16590 av en avgjørelse på årsmøtet i
16591 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16592 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16593 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16594 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16595 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16596 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16597 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16598 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16599 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16600 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16601 til å arrangere
16602 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16603 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16604 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16605 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16606 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16607 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16608 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16609 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16610 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16611 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16612 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16613 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16614 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16615 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16616 Resten er historie. :)</p>
16617
16618       </div>
16619       <div class="tags">
16620
16621
16622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16623
16624
16625       </div>
16626     </div>
16627     <div class="padding"></div>
16628
16629     <div class="entry">
16630       <div class="title">
16631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16632       </div>
16633       <div class="date">
16634          8th December 2009
16635       </div>
16636       <div class="body">
16637         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16638 TV.  Foredraget om
16639 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16640 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16641 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16642 teksting av video skulle gjøres.</p>
16643
16644 <p>NUUG har vært involvert i
16645 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16646 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16647 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16648
16649 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16650 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16651 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16652 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16653 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16654
16655       </div>
16656       <div class="tags">
16657
16658
16659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16660
16661
16662       </div>
16663     </div>
16664     <div class="padding"></div>
16665
16666     <div class="entry">
16667       <div class="title">
16668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16669       </div>
16670       <div class="date">
16671         12th November 2009
16672       </div>
16673       <div class="body">
16674         <p>Dagens
16675 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16676 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16677 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16678 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16679 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16680 interesse.</p>
16681
16682 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16683 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16684 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16685 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16686 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16687 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16688 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16689 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16690 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16691 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16692
16693 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16694 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16695 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16696 nok fortsette å bruke data fra
16697 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16698 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16699 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16700
16701 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16702 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16703 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16704 er ubrukelig til dette.</p>
16705
16706 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16707 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16708 nye i stedet</a>.</p>
16709
16710       </div>
16711       <div class="tags">
16712
16713
16714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16715
16716
16717       </div>
16718     </div>
16719     <div class="padding"></div>
16720
16721     <div class="entry">
16722       <div class="title">
16723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16724       </div>
16725       <div class="date">
16726          6th November 2009
16727       </div>
16728       <div class="body">
16729         <p>Det er svært gledelig å se at
16730 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16731 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16732 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16733 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16734 behandlet, som har
16735 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16736 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16737 Polen.</p>
16738
16739 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16740 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16741 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16742 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16743 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16744 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16745 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16746 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16747 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16748 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16749 publiserer, ikke noen andre.</p>
16750
16751 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16752 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16753
16754       </div>
16755       <div class="tags">
16756
16757
16758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16759
16760
16761       </div>
16762     </div>
16763     <div class="padding"></div>
16764
16765     <div class="entry">
16766       <div class="title">
16767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16768       </div>
16769       <div class="date">
16770          2nd November 2009
16771       </div>
16772       <div class="body">
16773         <p>Under helgens utviklersamling i
16774 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16775 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16776 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16777 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16778 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16779 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16780 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16781 hjertelig velkommen til
16782 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16783 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16784
16785 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16786 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16787 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16788 GNU.</blockquote>
16789
16790       </div>
16791       <div class="tags">
16792
16793
16794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16795
16796
16797       </div>
16798     </div>
16799     <div class="padding"></div>
16800
16801     <div class="entry">
16802       <div class="title">
16803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16804       </div>
16805       <div class="date">
16806         30th October 2009
16807       </div>
16808       <div class="body">
16809         <p>Min hovedbankforbindelse,
16810 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16811 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16812 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16813 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16814 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16815 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16816 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16817 BankID-avtalen.</p>
16818
16819 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16820 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16821 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16822 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16823 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16824 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16825 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16826 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16827 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16828 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16829 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16830 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16831 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16832
16833 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16834 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16835 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16836 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16837 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16838 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16839 passord.</p>
16840
16841
16842 <p>I postbankens
16843 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16844 for BankID</a> står følgende:</p>
16845
16846 <blockquote>
16847   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16848
16849   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16850   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16851   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16852   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16853   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16854   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16855   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16856 </blockquote>
16857
16858 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16859 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16860 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16861 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16862 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16863 for å få BankID.</p>
16864
16865 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16866 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16867 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16868 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16869 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16870 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16871
16872 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16873 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16874 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16875 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16876 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16877 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16878 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16879 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16880 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16881
16882 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16883 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16884 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16885 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16886 begrensing.</p>
16887
16888 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16889 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16890 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16891 nettbankkontroll over egne midler. :(
16892
16893 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16894 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16895 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16896 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16897 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16898 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16899 til BankID-modellen.</p>
16900
16901       </div>
16902       <div class="tags">
16903
16904
16905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16906
16907
16908       </div>
16909     </div>
16910     <div class="padding"></div>
16911
16912     <div class="entry">
16913       <div class="title">
16914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16915       </div>
16916       <div class="date">
16917         10th October 2009
16918       </div>
16919       <div class="body">
16920         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16921 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16922 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16923 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16924 resultatet fra den rettsaken.</p>
16925
16926 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16927 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16928 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16929 sensur".  Jeg tok en titt på
16930 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16931 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16932 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16933 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16934 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16935 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16936 korrekt sitert.</p>
16937
16938 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16939 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16940 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16941 musikkbransjenes egne tall?  De har
16942 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16943 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16944 bruk av musikk.</p>
16945
16946       </div>
16947       <div class="tags">
16948
16949
16950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16951
16952
16953       </div>
16954     </div>
16955     <div class="padding"></div>
16956
16957     <div class="entry">
16958       <div class="title">
16959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16960       </div>
16961       <div class="date">
16962         23rd September 2009
16963       </div>
16964       <div class="body">
16965         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16966 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16967 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16968 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16969 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16970 en
16971 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16972 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16973 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16974 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16975 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16976 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16977 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16978 papirbøker.</p>
16979
16980 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16981 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16982 DRM må anses som et kjøp.</p>
16983
16984       </div>
16985       <div class="tags">
16986
16987
16988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16989
16990
16991       </div>
16992     </div>
16993     <div class="padding"></div>
16994
16995     <div class="entry">
16996       <div class="title">
16997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16998       </div>
16999       <div class="date">
17000         23rd August 2009
17001       </div>
17002       <div class="body">
17003         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17004 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17005 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17006 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17007 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
17008
17009 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17010 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17011 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17012 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
17013
17014 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
17015 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17016 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17017 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17018 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17019 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
17020 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17021 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
17022
17023 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17024 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17025 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17026 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17027 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
17028 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17029 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17030 ikke har sjøkart i båten.</p>
17031
17032 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17033 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17034 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17035 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17036 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
17037 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17038 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
17039
17040 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17041 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17042 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
17043 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
17044 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
17045
17046 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
17047 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17048 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
17049
17050 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17051 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17052 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
17053 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
17054 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17055 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
17056
17057       </div>
17058       <div class="tags">
17059
17060
17061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17062
17063
17064       </div>
17065     </div>
17066     <div class="padding"></div>
17067
17068     <div class="entry">
17069       <div class="title">
17070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
17071       </div>
17072       <div class="date">
17073          9th July 2009
17074       </div>
17075       <div class="body">
17076         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
17077 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17078 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
17079 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
17080 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
17081 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
17082 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
17083 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
17084 UTKAST</a>".</p>
17085
17086 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17087 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
17088 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17089 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17090 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
17091 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17092 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
17093 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17094 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17095 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
17096
17097       </div>
17098       <div class="tags">
17099
17100
17101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17102
17103
17104       </div>
17105     </div>
17106     <div class="padding"></div>
17107
17108     <div class="entry">
17109       <div class="title">
17110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
17111       </div>
17112       <div class="date">
17113          6th July 2009
17114       </div>
17115       <div class="body">
17116         <p>Jeg ble glad da regjeringen
17117 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
17118 versjon 2 av
17119 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
17120 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
17121 faktisk var vedtatt etter
17122 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
17123 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17124 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17125 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17126 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17127 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
17128 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17129 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17130 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17131 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
17132 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
17133 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17134 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17135 lyden.</p>
17136
17137 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17138 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17139 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17140 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17141 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
17142 mot dette i
17143 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
17144 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
17145
17146 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
17147 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
17148 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
17149 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
17150
17151       </div>
17152       <div class="tags">
17153
17154
17155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17156
17157
17158       </div>
17159     </div>
17160     <div class="padding"></div>
17161
17162     <div class="entry">
17163       <div class="title">
17164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
17165       </div>
17166       <div class="date">
17167         26th June 2009
17168       </div>
17169       <div class="body">
17170         <p>I
17171 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
17172 sin høringsuttalelse</a> til
17173 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
17174 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
17175 de av seg følgende FUD-perle:</p>
17176
17177 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17178   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17179   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
17180   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17181   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17182   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17183   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17184   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17185   standarder."</blockquote></p>
17186
17187 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17188 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17189 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17190 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
17191 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
17192 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
17193 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
17194
17195 under standardisering via IETF, med
17196 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
17197 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
17198 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17199 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17200 jeg ikke finner tegn til at <a
17201 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
17202 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
17203 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17204 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
17205 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
17206 til FLAC.</p>
17207
17208 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17209 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17210 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17211
17212       </div>
17213       <div class="tags">
17214
17215
17216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17217
17218
17219       </div>
17220     </div>
17221     <div class="padding"></div>
17222
17223     <div class="entry">
17224       <div class="title">
17225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17226       </div>
17227       <div class="date">
17228         17th June 2009
17229       </div>
17230       <div class="body">
17231         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17232 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17233 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17234 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17235 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17236 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17237 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17238 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17239 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17240 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17241 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17242 stemmene har vært oppbevart.</p>
17243
17244 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17245 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17246 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17247 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17248 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17249 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17250 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17251 innført.</p>
17252
17253 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17254 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17255 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17256 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17257 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17258 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17259 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17260
17261       </div>
17262       <div class="tags">
17263
17264
17265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17266
17267
17268       </div>
17269     </div>
17270     <div class="padding"></div>
17271
17272     <div class="entry">
17273       <div class="title">
17274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17275       </div>
17276       <div class="date">
17277         19th May 2009
17278       </div>
17279       <div class="body">
17280         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17281 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17282 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17283 uttalelsene som er kommet inn til
17284 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17285 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17286 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17287 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17288 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17289 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17290 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17291 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17292 bidrar positivt.</p>
17293
17294       </div>
17295       <div class="tags">
17296
17297
17298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17299
17300
17301       </div>
17302     </div>
17303     <div class="padding"></div>
17304
17305     <div class="entry">
17306       <div class="title">
17307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17308       </div>
17309       <div class="date">
17310         17th May 2009
17311       </div>
17312       <div class="body">
17313         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17314 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17315 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17316 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17317 dager siden kom
17318 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17319 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17320 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17321 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17322 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17323
17324 <blockquote>
17325 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17326 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17327 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17328 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17329 </blockquote>
17330
17331 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17332 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17333 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17334 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17335 Copyright Treaty Work?</a></p>
17336
17337 <p>Fant lenkene via <a
17338 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17339 på Slashdot</a>.</p>
17340
17341       </div>
17342       <div class="tags">
17343
17344
17345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17346
17347
17348       </div>
17349     </div>
17350     <div class="padding"></div>
17351
17352     <div class="entry">
17353       <div class="title">
17354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17355       </div>
17356       <div class="date">
17357         16th May 2009
17358       </div>
17359       <div class="body">
17360         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17361 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17362 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17363 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17364 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17365 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17366 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17367 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17368 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17369 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17370 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17371 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17372 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17373 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17374
17375 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17376 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17377 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17378 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17379 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17380 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17381 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17382 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17383 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17384 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17385 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17386 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17387 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17388 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17389
17390 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17391 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17392 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17393 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17394 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17395
17396 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17397 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17398 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17399 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17400 ham.</p>
17401
17402 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17403 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17404 titt.</p>
17405
17406       </div>
17407       <div class="tags">
17408
17409
17410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17411
17412
17413       </div>
17414     </div>
17415     <div class="padding"></div>
17416
17417     <div class="entry">
17418       <div class="title">
17419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17420       </div>
17421       <div class="date">
17422         16th May 2009
17423       </div>
17424       <div class="body">
17425         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17426 og
17427 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17428 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17429 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17430 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17431 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17432 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17433 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17434 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17435 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17436 Osloområdet.</p>
17437
17438       </div>
17439       <div class="tags">
17440
17441
17442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17443
17444
17445       </div>
17446     </div>
17447     <div class="padding"></div>
17448
17449     <div class="entry">
17450       <div class="title">
17451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17452       </div>
17453       <div class="date">
17454         10th May 2009
17455       </div>
17456       <div class="body">
17457         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17458 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17459 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17460 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17461 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17462 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17463 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17464 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17465 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17466 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17467 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17468 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17469 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17470 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17471 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17472
17473 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17474 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17475 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17476 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17477 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17478 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17479 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17480 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17481 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17482 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17483 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17484 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17485 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17486 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17487 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17488 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17489 massemarkedet.</p>
17490
17491       </div>
17492       <div class="tags">
17493
17494
17495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17496
17497
17498       </div>
17499     </div>
17500     <div class="padding"></div>
17501
17502     <div class="entry">
17503       <div class="title">
17504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17505       </div>
17506       <div class="date">
17507          9th May 2009
17508       </div>
17509       <div class="body">
17510         <ul>
17511
17512 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17513 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17514 offentligheten.</li>
17515
17516 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17517 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17518
17519 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17520 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17521 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17522
17523 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17524 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17525 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17526
17527 </ul>
17528
17529       </div>
17530       <div class="tags">
17531
17532
17533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17534
17535
17536       </div>
17537     </div>
17538     <div class="padding"></div>
17539
17540     <div class="entry">
17541       <div class="title">
17542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17543       </div>
17544       <div class="date">
17545          7th May 2009
17546       </div>
17547       <div class="body">
17548         <p>Kom over
17549 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17550 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17551 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17552 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17553 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17554 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17555 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17556
17557       </div>
17558       <div class="tags">
17559
17560
17561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17562
17563
17564       </div>
17565     </div>
17566     <div class="padding"></div>
17567
17568     <div class="entry">
17569       <div class="title">
17570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17571       </div>
17572       <div class="date">
17573          2nd May 2009
17574       </div>
17575       <div class="body">
17576         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17577 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17578 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17579 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17580 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17581 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17582 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17583 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17584 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17585 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17586 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17587 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17588 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17589 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17590 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17591 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17592 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17593 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17594 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17595 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17596
17597 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17598 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17599 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17600 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17601 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17602 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17603 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17604 betydelige.</p>
17605
17606       </div>
17607       <div class="tags">
17608
17609
17610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17611
17612
17613       </div>
17614     </div>
17615     <div class="padding"></div>
17616
17617     <div class="entry">
17618       <div class="title">
17619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17620       </div>
17621       <div class="date">
17622         26th April 2009
17623       </div>
17624       <div class="body">
17625         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17626 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17627 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17628 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17629 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17630 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17631 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17632 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17633 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17634 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17635 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17636 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17637 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17638 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17639 I dag er den 70 år.</p>
17640
17641 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17642 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17643 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17644
17645       </div>
17646       <div class="tags">
17647
17648
17649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17650
17651
17652       </div>
17653     </div>
17654     <div class="padding"></div>
17655
17656     <div class="entry">
17657       <div class="title">
17658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17659       </div>
17660       <div class="date">
17661         24th April 2009
17662       </div>
17663       <div class="body">
17664         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17665 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17666 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17667 ting fra noen år tilbake.</p>
17668
17669 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17670 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17671 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17672 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17673 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17674 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17675 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17676 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17677 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17678 Norge AS</a> og
17679 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17680 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17681
17682 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17683 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17684 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17685 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17686 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17687 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17688 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17689
17690       </div>
17691       <div class="tags">
17692
17693
17694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17695
17696
17697       </div>
17698     </div>
17699     <div class="padding"></div>
17700
17701     <div class="entry">
17702       <div class="title">
17703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17704       </div>
17705       <div class="date">
17706         23rd April 2009
17707       </div>
17708       <div class="body">
17709         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17710 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17711 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17712 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17713 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17714 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17715
17716 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17717 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17718 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17719 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17720 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17721 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17722 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17723 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17724 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17725 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17726 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17727 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17728 som kunde.</p>
17729
17730 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17731 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17732 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17733 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17734 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17735 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17736 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17737
17738       </div>
17739       <div class="tags">
17740
17741
17742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17743
17744
17745       </div>
17746     </div>
17747     <div class="padding"></div>
17748
17749     <div class="entry">
17750       <div class="title">
17751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17752       </div>
17753       <div class="date">
17754         23rd April 2009
17755       </div>
17756       <div class="body">
17757         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17758 melder</a> at
17759 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17760 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17761 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17762 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17763 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17764 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17765 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17766 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17767 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17768 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17769 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17770 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17771 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17772 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17773
17774 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17775 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17776 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17777 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17778
17779 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17780 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17781 fortløpende.</p>
17782
17783
17784       </div>
17785       <div class="tags">
17786
17787
17788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17789
17790
17791       </div>
17792     </div>
17793     <div class="padding"></div>
17794
17795     <div class="entry">
17796       <div class="title">
17797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17798       </div>
17799       <div class="date">
17800         21st April 2009
17801       </div>
17802       <div class="body">
17803         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17804 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17805 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17806 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17807 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17808 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17809 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17810 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17811 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17812 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17813 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17814 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17815 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17816 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17817 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17818 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17819
17820       </div>
17821       <div class="tags">
17822
17823
17824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17825
17826
17827       </div>
17828     </div>
17829     <div class="padding"></div>
17830
17831     <div class="entry">
17832       <div class="title">
17833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17834       </div>
17835       <div class="date">
17836         17th April 2009
17837       </div>
17838       <div class="body">
17839         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17840 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17841 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17842 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17843 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17844 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17845 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17846 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17847 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17848 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17849 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17850 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17851 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17852 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17853 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17854 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17855
17856       </div>
17857       <div class="tags">
17858
17859
17860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17861
17862
17863       </div>
17864     </div>
17865     <div class="padding"></div>
17866
17867     <div class="entry">
17868       <div class="title">
17869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17870       </div>
17871       <div class="date">
17872         12th April 2009
17873       </div>
17874       <div class="body">
17875         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17876 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17877 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17878 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17879 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17880 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17881 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17882 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17883 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17884 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17885 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17886
17887 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17888 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17889 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17890 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17891 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17892 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17893 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17894 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17895
17896 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17897 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17898 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17899 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17900 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17901 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17902 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17903 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17904 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17905 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17906 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17907 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17908 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17909 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17910 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17911 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17912 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17913 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17914 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17915 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17916 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17917 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17918 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17919 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17920 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17921 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17922 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17923 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17924 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17925 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17926 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17927 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17928
17929       </div>
17930       <div class="tags">
17931
17932
17933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17934
17935
17936       </div>
17937     </div>
17938     <div class="padding"></div>
17939
17940     <div class="entry">
17941       <div class="title">
17942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17943       </div>
17944       <div class="date">
17945         10th April 2009
17946       </div>
17947       <div class="body">
17948         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17949 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17950 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17951 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17952 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17953 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17954 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17955 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17956 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17957
17958 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17959 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17960 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17961 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17962 rettet mot seg.</p>
17963
17964       </div>
17965       <div class="tags">
17966
17967
17968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17969
17970
17971       </div>
17972     </div>
17973     <div class="padding"></div>
17974
17975     <div class="entry">
17976       <div class="title">
17977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17978       </div>
17979       <div class="date">
17980         28th March 2009
17981       </div>
17982       <div class="body">
17983         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17984 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17985 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17986 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17987 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17988 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17989 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17990 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17991 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17992 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17993 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17994 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17995 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17996 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17997 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17998 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17999 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
18000 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18001 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18002 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18003 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18004 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
18005 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18006 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
18007 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18008 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
18009
18010 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
18011 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18012 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
18013 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
18014 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
18015 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18016 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18017 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
18018 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18019 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18020 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18021 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18022 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18023 unngå dette dumme.</p>
18024
18025 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18026 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18027 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
18028 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18029 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18030 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
18031 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18032 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
18033
18034 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18035 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18036 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18037 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18038 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
18039 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18040 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18041 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18042 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18043 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18044 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18045 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
18046 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18047 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18048 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18049 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18050 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
18051 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18052 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18053 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18054 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18055 den måten.</p>
18056
18057 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18058 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
18059 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18060 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18061 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18062 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
18063 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18064 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
18065 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18066 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
18067 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
18068 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
18069 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
18070 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
18071
18072 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18073 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18074 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
18075 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18076 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18077 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18078 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18079 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18080 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
18081
18082       </div>
18083       <div class="tags">
18084
18085
18086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18087
18088
18089       </div>
18090     </div>
18091     <div class="padding"></div>
18092
18093     <div class="entry">
18094       <div class="title">
18095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
18096       </div>
18097       <div class="date">
18098         27th March 2009
18099       </div>
18100       <div class="body">
18101         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18102 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18103 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18104 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18105 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
18106 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
18107 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18108 antagelsene som legges til grunn.</p>
18109
18110 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18111 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
18112 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18113 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18114 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18115 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18116 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
18117 middelalderen.</p>
18118
18119 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18120 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18121 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18122 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18123 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
18124 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18125 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18126 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
18127 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18128 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18129 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18130 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18131 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18132 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18133 dag.</p>
18134
18135 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18136 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18137 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18138 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18139 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
18140 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18141 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18142 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
18143 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18144 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18145 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18146 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
18147 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18148 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
18149 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18150 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18151 og matematikk.</p>
18152
18153 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18154 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18155 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18156 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18157 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18158 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18159 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18160 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18161 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18162 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18163 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18164 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18165 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18166 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
18167 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
18168 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
18169
18170       </div>
18171       <div class="tags">
18172
18173
18174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
18175
18176
18177       </div>
18178     </div>
18179     <div class="padding"></div>
18180
18181     <div class="entry">
18182       <div class="title">
18183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
18184       </div>
18185       <div class="date">
18186         19th March 2009
18187       </div>
18188       <div class="body">
18189         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18190 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18191 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
18192 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18193 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
18194 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18195 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18196 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
18197 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
18198 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18199 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18200 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
18201 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
18202 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18203 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18204 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
18205 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
18206 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
18207 må strammes skikkelig til før første
18208 utskrift.</p>
18209
18210 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
18211 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18212 limingen, som
18213 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18214 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18215 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18216 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18217 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18218 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18219 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18220
18221       </div>
18222       <div class="tags">
18223
18224
18225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18226
18227
18228       </div>
18229     </div>
18230     <div class="padding"></div>
18231
18232     <div class="entry">
18233       <div class="title">
18234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18235       </div>
18236       <div class="date">
18237         15th March 2009
18238       </div>
18239       <div class="body">
18240         <p>Jeg kom over bloggposten
18241 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18242 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18243 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18244 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18245 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18246
18247       </div>
18248       <div class="tags">
18249
18250
18251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18252
18253
18254       </div>
18255     </div>
18256     <div class="padding"></div>
18257
18258     <div class="entry">
18259       <div class="title">
18260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18261       </div>
18262       <div class="date">
18263         13th March 2009
18264       </div>
18265       <div class="body">
18266         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18267 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18268 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18269
18270 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18271 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18272 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18273 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18274 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18275 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18276 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18277 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18278 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18279 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18280 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18281 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18282 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18283 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18284
18285 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18286 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18287 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18288 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18289 publisert offentlig på web.</p>
18290
18291       </div>
18292       <div class="tags">
18293
18294
18295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18296
18297
18298       </div>
18299     </div>
18300     <div class="padding"></div>
18301
18302     <div class="entry">
18303       <div class="title">
18304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18305       </div>
18306       <div class="date">
18307         12th March 2009
18308       </div>
18309       <div class="body">
18310         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18311 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18312 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18313 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18314 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18315 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18316 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18317 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18318 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18319 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18320 delen jeg mangler på denne.</p>
18321
18322 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18323 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18324 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18325 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18326 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18327 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18328 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18329 beskrevet på
18330 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18331 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18332 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18333 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18334 vha. et Google-søk
18335 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18336 meg</A> om at en nedgradering
18337 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18338 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18339 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18340 reprap-en kvikner til.</p>
18341
18342       </div>
18343       <div class="tags">
18344
18345
18346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18347
18348
18349       </div>
18350     </div>
18351     <div class="padding"></div>
18352
18353     <div class="entry">
18354       <div class="title">
18355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18356       </div>
18357       <div class="date">
18358         11th March 2009
18359       </div>
18360       <div class="body">
18361         <p>I går
18362 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18363 NUUGs videogruppe
18364 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18365 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18366 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18367 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18368 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18369 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18370 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18371 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18372 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18373
18374 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18375 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18376 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18377 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18378 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18379 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18380
18381 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18382 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18383 religiøst sludder, fra
18384 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18385 i jerusalem</a> via
18386 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18387 vinklede nyheter</a> til
18388 <a
18389 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18390 retorikk</a>, men også fine
18391 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18392 om redningsselskapet</a> og
18393 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18394 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18395 er
18396
18397 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18398 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18399 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18400
18401       </div>
18402       <div class="tags">
18403
18404
18405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18406
18407
18408       </div>
18409     </div>
18410     <div class="padding"></div>
18411
18412     <div class="entry">
18413       <div class="title">
18414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18415       </div>
18416       <div class="date">
18417          6th March 2009
18418       </div>
18419       <div class="body">
18420         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18421 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18422 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18423 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18424 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18425 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18426 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18427 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18428 i denne sammenhengen.</p>
18429
18430       </div>
18431       <div class="tags">
18432
18433
18434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18435
18436
18437       </div>
18438     </div>
18439     <div class="padding"></div>
18440
18441     <div class="entry">
18442       <div class="title">
18443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18444       </div>
18445       <div class="date">
18446          5th March 2009
18447       </div>
18448       <div class="body">
18449         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18450 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18451 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18452 å dømme blir det disse 9:</p>
18453
18454 <ul>
18455
18456 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18457   Jon "maddog" Hall</li>
18458 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18459 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18460   technology used" med Andy Allan </li>
18461 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18462 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18463 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18464 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18465   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18466   JavaBin-miljøet</li>
18467 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18468 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18469   Trachtenberg</li>
18470
18471 </ul>
18472
18473 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18474 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18475 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18476 stort.</p>
18477
18478       </div>
18479       <div class="tags">
18480
18481
18482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18483
18484
18485       </div>
18486     </div>
18487     <div class="padding"></div>
18488
18489     <div class="entry">
18490       <div class="title">
18491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18492       </div>
18493       <div class="date">
18494         15th February 2009
18495       </div>
18496       <div class="body">
18497         <p>I regi av
18498 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18499 startet på
18500 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18501 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18502 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18503 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18504 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18505 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18506 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18507 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18508 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18509 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18510 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18511 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18512 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18513 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18514 automatisk over i spesialkartet.</p>
18515
18516       </div>
18517       <div class="tags">
18518
18519
18520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18521
18522
18523       </div>
18524     </div>
18525     <div class="padding"></div>
18526
18527     <div class="entry">
18528       <div class="title">
18529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18530       </div>
18531       <div class="date">
18532         15th February 2009
18533       </div>
18534       <div class="body">
18535         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18536 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18537 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18538 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18539 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18540 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18541 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18542 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18543 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18544 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18545 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18546 <tt>insserv</tt>.</p>
18547
18548       </div>
18549       <div class="tags">
18550
18551
18552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18553
18554
18555       </div>
18556     </div>
18557     <div class="padding"></div>
18558
18559     <div class="entry">
18560       <div class="title">
18561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18562       </div>
18563       <div class="date">
18564         11th February 2009
18565       </div>
18566       <div class="body">
18567         <p>Jeg ble glad for å se under
18568 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18569 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18570 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18571 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18572 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18573 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18574 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18575 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18576 webserver og komprimert.</p>
18577
18578       </div>
18579       <div class="tags">
18580
18581
18582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18583
18584
18585       </div>
18586     </div>
18587     <div class="padding"></div>
18588
18589     <div class="entry">
18590       <div class="title">
18591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18592       </div>
18593       <div class="date">
18594          3rd February 2009
18595       </div>
18596       <div class="body">
18597         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18598 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18599 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18600 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18601 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18602 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18603 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18604 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18605
18606 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18607 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18608 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18609 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18610 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18611 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18612
18613 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18614 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18615 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18616
18617 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18618 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18619 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18620 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18621 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18622
18623 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18624 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18625 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18626 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18627 arbeidet.</p>
18628
18629       </div>
18630       <div class="tags">
18631
18632
18633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18634
18635
18636       </div>
18637     </div>
18638     <div class="padding"></div>
18639
18640     <div class="entry">
18641       <div class="title">
18642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18643       </div>
18644       <div class="date">
18645          1st February 2009
18646       </div>
18647       <div class="body">
18648         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18649 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18650 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18651 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18652 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18653 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18654 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18655 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18656 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18657 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18658 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18659 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18660 nå får vi se om noen er enig.</p>
18661
18662       </div>
18663       <div class="tags">
18664
18665
18666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18667
18668
18669       </div>
18670     </div>
18671     <div class="padding"></div>
18672
18673     <div class="entry">
18674       <div class="title">
18675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18676       </div>
18677       <div class="date">
18678          1st February 2009
18679       </div>
18680       <div class="body">
18681         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18682 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18683 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18684 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18685 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18686 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18687 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18688 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18689
18690 <p>I dag kom jeg over
18691 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18692 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18693 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18694 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18695 forteller videre at noen jobber med å skrive
18696 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18697 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18698 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18699 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18700 forretningshemmeligheter framover.</p>
18701
18702       </div>
18703       <div class="tags">
18704
18705
18706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18707
18708
18709       </div>
18710     </div>
18711     <div class="padding"></div>
18712
18713     <div class="entry">
18714       <div class="title">
18715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18716       </div>
18717       <div class="date">
18718         31st January 2009
18719       </div>
18720       <div class="body">
18721         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18722 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18723 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18724 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18725 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18726 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18727 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18728
18729 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18730 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18731 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18732 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18733 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18734 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18735
18736 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18737 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18738 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18739 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18740 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18741 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18742 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18743 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18744
18745 <blockquote>
18746 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18747
18748 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18749 som følger:</p>
18750 <ul>
18751 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18752 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18753 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18754 tid.</li>
18755 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18756 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18757 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18758 å delta.</li>
18759 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18760 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18761 bruke den uten begresninger.</li>
18762 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18763 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18764 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18765 </ul>
18766 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18767 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18768 produkter basert på standarden.</p>
18769 </blockquote>
18770
18771 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18772
18773       </div>
18774       <div class="tags">
18775
18776
18777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18778
18779
18780       </div>
18781     </div>
18782     <div class="padding"></div>
18783
18784     <div class="entry">
18785       <div class="title">
18786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18787       </div>
18788       <div class="date">
18789         24th January 2009
18790       </div>
18791       <div class="body">
18792         <p>Kom over
18793 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18794 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18795 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18796 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18797 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18798 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18799 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18800 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18801
18802 <p>Innlegget minner meg på
18803 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18804 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18805 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18806 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18807 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18808 og
18809 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18810 oppløsning.</p>
18811
18812       </div>
18813       <div class="tags">
18814
18815
18816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18817
18818
18819       </div>
18820     </div>
18821     <div class="padding"></div>
18822
18823     <div class="entry">
18824       <div class="title">
18825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18826       </div>
18827       <div class="date">
18828         22nd January 2009
18829       </div>
18830       <div class="body">
18831         <p>I går publiserte
18832 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18833 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18834 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18835 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18836 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18837 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18838 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18839
18840 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18841 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18842 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18843 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18844
18845       </div>
18846       <div class="tags">
18847
18848
18849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18850
18851
18852       </div>
18853     </div>
18854     <div class="padding"></div>
18855
18856     <div class="entry">
18857       <div class="title">
18858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18859       </div>
18860       <div class="date">
18861         22nd January 2009
18862       </div>
18863       <div class="body">
18864         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18865 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18866 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18867 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18868 var involvert i
18869 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18870 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18871 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18872 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18873 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18874 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18875 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18876 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18877 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18878 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18879 opphavsrettsloven.</p>
18880
18881 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18882 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18883 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18884 slike lesere.</p>
18885
18886 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18887 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18888 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18889 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18890 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18891 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18892 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18893 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18894 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18895 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18896 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18897 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18898 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18899
18900 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18901 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18902 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18903 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18904 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18905 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18906 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18907 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18908 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18909 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18910 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18911 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18912 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18913 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18914 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18915 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18916 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18917
18918 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18919 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18920 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18921 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18922 innholdet hvis de endres):</p>
18923
18924 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18925 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18926 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18927 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18928 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18929 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18930 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18931 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18932 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18933 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18934 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18935 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18936 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18937 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18938 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18939 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18940
18941 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18942 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18943 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18944 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18945 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18946 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18947 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18948 strid med kriteriene for Free Software
18949 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18950 av FSF</a>,
18951 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18952 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18953 publisert i
18954 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18955 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18956 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18957 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18958 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18959 og endrer på betingelsene.</p>
18960
18961 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18962 har siden jeg skrev denne teksten endret
18963 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18964 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18965 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18966 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18967 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18968 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18969 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18970 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18971 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18972 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18973 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18974 database.</p>
18975
18976       </div>
18977       <div class="tags">
18978
18979
18980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18981
18982
18983       </div>
18984     </div>
18985     <div class="padding"></div>
18986
18987     <div class="entry">
18988       <div class="title">
18989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18990       </div>
18991       <div class="date">
18992         15th January 2009
18993       </div>
18994       <div class="body">
18995         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18996 med en norsk utgave av
18997 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18998 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18999 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19000 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
19001 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19002 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19003 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19004 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19005 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19006 til ny funksjonalitet.
19007 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
19008 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19009 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
19010 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19011 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19012 med dem.  Dette blir bra.</p>
19013
19014       </div>
19015       <div class="tags">
19016
19017
19018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19019
19020
19021       </div>
19022     </div>
19023     <div class="padding"></div>
19024
19025     <div class="entry">
19026       <div class="title">
19027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
19028       </div>
19029       <div class="date">
19030          8th January 2009
19031       </div>
19032       <div class="body">
19033         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
19034 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19035 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19036 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19037 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19038 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19039 er skammelig.</p>
19040
19041 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19042 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
19043 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19044 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19045 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19046 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19047 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19048 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19049 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19050 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
19051 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19052 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19053 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19054 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
19055
19056 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19057 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
19058 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19059 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19060 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19061 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19062 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
19063 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19064 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
19065 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19066 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
19067 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19068 motsatte er bevist.</p>
19069
19070 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19071 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
19072 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19073 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19074 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
19075 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19076 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19077 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19078 gangen.</p>
19079
19080 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19081 kontanter for noen dager siden.</p>
19082
19083       </div>
19084       <div class="tags">
19085
19086
19087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19088
19089
19090       </div>
19091     </div>
19092     <div class="padding"></div>
19093
19094     <div class="entry">
19095       <div class="title">
19096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
19097       </div>
19098       <div class="date">
19099          2nd January 2009
19100       </div>
19101       <div class="body">
19102         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19103 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19104 i dag.</p>
19105
19106 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19107 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
19108 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
19109 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
19110 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19111 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
19112 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19113 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
19114 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19115 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
19116 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
19117
19118 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19119 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19120 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
19121 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19122 bidra med sin kompetanse. :)</p>
19123
19124 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19125 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19126 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
19127 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19128 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
19129 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19130 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19131 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
19132 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19133 når rammen begynner å ta form.</p>
19134
19135 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
19136 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19137 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
19138 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19139 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
19140 påstår det skulle skje i 2008.</p>
19141
19142       </div>
19143       <div class="tags">
19144
19145
19146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19147
19148
19149       </div>
19150     </div>
19151     <div class="padding"></div>
19152
19153     <div class="entry">
19154       <div class="title">
19155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
19156       </div>
19157       <div class="date">
19158         26th December 2008
19159       </div>
19160       <div class="body">
19161         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19162 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
19163 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19164 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19165 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19166 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19167 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
19168 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19169 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19170 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19171 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
19172 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
19173 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19174 Kleveland laget i sin tid.</p>
19175
19176 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19177 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
19178 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
19179 og
19180 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
19181 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19182 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19183 stavekontrollen.</p>
19184
19185       </div>
19186       <div class="tags">
19187
19188
19189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
19190
19191
19192       </div>
19193     </div>
19194     <div class="padding"></div>
19195
19196     <div class="entry">
19197       <div class="title">
19198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
19199       </div>
19200       <div class="date">
19201         17th December 2008
19202       </div>
19203       <div class="body">
19204         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
19205 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
19206 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
19207 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19208 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19209 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19210 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
19211 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19212 kildekoden er tilgjengelig fra
19213 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19214 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19215 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19216 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19217 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19218 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19219
19220 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19221 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19222 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19223 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19224 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19225 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19226 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19227 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19228 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19229 <pre><blockquote>&lt;object
19230   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19231   width="100%"
19232   height="100%"
19233 &gt;</blockquote></pre></p>
19234
19235 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19236 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19237 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19238 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19239 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19240 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19241 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19242 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19243 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19244 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19245 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19246
19247 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19248 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19249 Eclipse-utvidelse i
19250 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19251 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19252 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19253 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19254 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19255 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19256 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19257 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19258 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19259 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19260 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19261 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19262 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19263
19264 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19265 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19266 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19267 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19268 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19269 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19270 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19271 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19272 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19273 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19274 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19275 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19276 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19277 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19278 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19279 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19280 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19281
19282       </div>
19283       <div class="tags">
19284
19285
19286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19287
19288
19289       </div>
19290     </div>
19291     <div class="padding"></div>
19292
19293     <div class="entry">
19294       <div class="title">
19295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19296       </div>
19297       <div class="date">
19298         16th December 2008
19299       </div>
19300       <div class="body">
19301         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19302 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19303 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19304 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19305 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19306 bedre denne gangen.</p>
19307
19308 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19309 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19310 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19311 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19312 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19313 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19314 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19315 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19316 jul.</p>
19317
19318       </div>
19319       <div class="tags">
19320
19321
19322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19323
19324
19325       </div>
19326     </div>
19327     <div class="padding"></div>
19328
19329     <div class="entry">
19330       <div class="title">
19331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19332       </div>
19333       <div class="date">
19334          9th December 2008
19335       </div>
19336       <div class="body">
19337         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19338 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19339 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19340 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19341
19342 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19343 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19344 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19345 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19346 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19347 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19348 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19349 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19350 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19351 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19352 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19353 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19354
19355       </div>
19356       <div class="tags">
19357
19358
19359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19360
19361
19362       </div>
19363     </div>
19364     <div class="padding"></div>
19365
19366     <div class="entry">
19367       <div class="title">
19368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19369       </div>
19370       <div class="date">
19371          2nd December 2008
19372       </div>
19373       <div class="body">
19374         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19375 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19376 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19377 dager, hvis alt går bra.</p>
19378
19379 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19380 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19381 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19382 bort første pakke.</p>
19383
19384       </div>
19385       <div class="tags">
19386
19387
19388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19389
19390
19391       </div>
19392     </div>
19393     <div class="padding"></div>
19394
19395     <div class="entry">
19396       <div class="title">
19397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19398       </div>
19399       <div class="date">
19400         27th November 2008
19401       </div>
19402       <div class="body">
19403         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19404 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19405 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19406 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19407
19408 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19409 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19410 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19411 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19412
19413       </div>
19414       <div class="tags">
19415
19416
19417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19418
19419
19420       </div>
19421     </div>
19422     <div class="padding"></div>
19423
19424     <div class="entry">
19425       <div class="title">
19426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19427       </div>
19428       <div class="date">
19429         26th November 2008
19430       </div>
19431       <div class="body">
19432         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19433 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19434 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19435 minnet meg på prosjektet Aros.
19436 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19437 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19438 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19439 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19440 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19441
19442       </div>
19443       <div class="tags">
19444
19445
19446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19447
19448
19449       </div>
19450     </div>
19451     <div class="padding"></div>
19452
19453     <div class="entry">
19454       <div class="title">
19455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19456       </div>
19457       <div class="date">
19458         24th November 2008
19459       </div>
19460       <div class="body">
19461         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19462 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19463 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19464 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19465 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19466 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19467 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19468 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19469 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19470 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19471 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19472
19473 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19474 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19475 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19476 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19477 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19478 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19479 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19480 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19481 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19482
19483       </div>
19484       <div class="tags">
19485
19486
19487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19488
19489
19490       </div>
19491     </div>
19492     <div class="padding"></div>
19493
19494     <div class="entry">
19495       <div class="title">
19496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19497       </div>
19498       <div class="date">
19499          4th November 2008
19500       </div>
19501       <div class="body">
19502         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19503 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19504 forsøk.</p>
19505
19506       </div>
19507       <div class="tags">
19508
19509
19510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19511
19512
19513       </div>
19514     </div>
19515     <div class="padding"></div>
19516
19517     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19518     <div id="sidebar">
19519
19520
19521
19522 <h2>Archive</h2>
19523 <ul>
19524
19525 <li>2015
19526 <ul>
19527
19528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (1)</a></li>
19529
19530 </ul></li>
19531
19532 <li>2014
19533 <ul>
19534
19535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19536
19537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19538
19539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19540
19541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19542
19543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19544
19545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19546
19547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19548
19549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19550
19551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19552
19553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19554
19555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19556
19557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
19558
19559 </ul></li>
19560
19561 <li>2013
19562 <ul>
19563
19564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19565
19566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19567
19568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19569
19570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19571
19572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19573
19574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19575
19576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19577
19578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19579
19580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19581
19582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19583
19584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19585
19586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19587
19588 </ul></li>
19589
19590 <li>2012
19591 <ul>
19592
19593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19594
19595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19596
19597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19598
19599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19600
19601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19602
19603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19604
19605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19606
19607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19608
19609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19610
19611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19612
19613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19614
19615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19616
19617 </ul></li>
19618
19619 <li>2011
19620 <ul>
19621
19622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19623
19624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19625
19626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19627
19628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19629
19630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19631
19632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19633
19634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19635
19636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19637
19638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19639
19640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19641
19642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19643
19644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19645
19646 </ul></li>
19647
19648 <li>2010
19649 <ul>
19650
19651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19652
19653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19654
19655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19656
19657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19658
19659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19660
19661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19662
19663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19664
19665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19666
19667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19668
19669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19670
19671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19672
19673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19674
19675 </ul></li>
19676
19677 <li>2009
19678 <ul>
19679
19680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19681
19682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19683
19684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19685
19686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19687
19688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19689
19690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19691
19692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19693
19694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19695
19696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19697
19698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19699
19700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19701
19702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19703
19704 </ul></li>
19705
19706 <li>2008
19707 <ul>
19708
19709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19710
19711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19712
19713 </ul></li>
19714
19715 </ul>
19716
19717
19718
19719 <h2>Tags</h2>
19720 <ul>
19721
19722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19723
19724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19725
19726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19727
19728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19729
19730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19731
19732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19733
19734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19735
19736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19737
19738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19739
19740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19741
19742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19743
19744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19745
19746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19747
19748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19749
19750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (265)</a></li>
19751
19752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
19753
19754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19755
19756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19757
19758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19759
19760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19761
19762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19763
19764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19765
19766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19767
19768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19769
19770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19771
19772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19773
19774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19775
19776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19777
19778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19779
19780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (253)</a></li>
19781
19782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (166)</a></li>
19783
19784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19785
19786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19787
19788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19789
19790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (80)</a></li>
19791
19792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19793
19794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19795
19796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19797
19798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19799
19800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19801
19802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19803
19804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19805
19806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19807
19808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19809
19810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19811
19812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19813
19814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19815
19816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19817
19818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19819
19820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
19821
19822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19823
19824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19825
19826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
19827
19828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19829
19830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19831
19832 </ul>
19833
19834
19835     </div>
19836     <p style="text-align: right">
19837  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19838 </p>
19839
19840   </body>
19841 </html>