1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
15 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
16 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
17 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
19 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
20 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
21 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
24 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
25 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
26 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
27 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
28 grunn til bekymring?
</p
>
30 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
31 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
32 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
34 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
36 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
37 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
38 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
39 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
40 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
41 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
42 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
43 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
45 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
47 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
48 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
49 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
50 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
51 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
52 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
53 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
54 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
55 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
56 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
57 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
58 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
59 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
60 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
61 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
63 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
64 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
65 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
66 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
67 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
68 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
71 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
73 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
74 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
75 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
76 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
77 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
78 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
79 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
80 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
81 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
82 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
83 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
85 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
86 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
87 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
88 sendt til Google Analytics.
</p
>
90 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
91 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
92 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
93 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
96 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
97 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
98 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
99 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
100 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
101 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
102 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
103 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
104 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
105 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
107 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
113 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
116 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
117 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
118 regjeringen forteller at
119 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
120 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
121 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
122 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
123 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
124 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
125 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
126 for eksempel at TISA kan
127 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
128 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
129 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
130 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
131 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
132 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
133 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
134 dokumentert er svært problematisk.
136 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
137 allerede finnes en aktiv organisasjon,
138 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
139 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
140 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
141 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
146 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
149 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
150 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
151 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
152 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
153 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
157 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
159 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
160 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
161 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
162 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
163 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
164 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
165 opphavsretten.
</p
>
167 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
168 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
169 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
170 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
171 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
172 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
173 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
174 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
176 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
177 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
179 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
180 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
181 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
182 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
183 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
184 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
185 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
186 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
187 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
188 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
189 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
191 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
192 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
193 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
194 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
195 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
197 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
198 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
199 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
200 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
201 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
202 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
204 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
205 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
206 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
207 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
208 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
209 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
212 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
213 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
214 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
215 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
216 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
217 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
218 jeg gjorde. Boken kan
219 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
220 gratis ned fra github
</a
> eller
221 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
222 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
226 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
231 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
234 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
235 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
237 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
238 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
240 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
241 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
242 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
243 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
244 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
245 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
246 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
247 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
249 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
250 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
251 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
252 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
253 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
254 den norske utgaven på papir
255 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
256 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
257 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
258 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
260 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
262 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
263 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
264 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
265 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
266 hvis du vil bidra.
</p
>
268 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
269 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
270 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
271 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
272 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
273 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
275 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
276 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
277 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
278 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
279 har tilgjengelig.
</p
>
281 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
282 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
283 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
284 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
285 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
286 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
291 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
294 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
295 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
296 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
297 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
298 for to dager siden og
299 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
300 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
301 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
303 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
304 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
305 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
306 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
307 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
308 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
310 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
311 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
312 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
313 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
314 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
315 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
316 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
321 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
324 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
325 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
326 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
327 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
328 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
329 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
330 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
331 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
332 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
333 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
334 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
335 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
336 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
337 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
338 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
339 andre ulovlige metoder.
</p
>
341 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
342 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
343 inkludert posisjon og innhold, takket være
344 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
346 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
347 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
348 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
349 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
350 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
351 landegrensene.
</p
>
353 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
354 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
355 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
356 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
357 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
358 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
360 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
361 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
362 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
363 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
364 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
365 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
366 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
367 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
368 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
369 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
370 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
371 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
372 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
373 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
374 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
375 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
376 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
377 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
378 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
379 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
384 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
387 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
388 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
389 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
390 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
391 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
392 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
393 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
394 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
395 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
396 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
397 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
398 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
400 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
401 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
402 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
403 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
404 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
405 inn via Mimes brønn.
</p
>
407 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
408 anbefaler jeg deg å se
409 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
410 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
411 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
417 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
420 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
421 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
422 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
423 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
424 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
425 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
426 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
427 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
428 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
429 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
430 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
431 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
432 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
433 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
435 <p
>Men jeg er jo involvert i
436 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
437 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
438 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
439 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
442 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
443 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
444 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
445 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
446 finne noe der, og fant heller ikke noe under
447 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
449 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
451 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
453 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
454 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
455 organisasjonene. Tanken er å importere det i
456 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
457 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
460 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
461 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
462 informativt og imøtekommende.
</p
>
465 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
466 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
468 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
469 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
470 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
471 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
472 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
473 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
475 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
476 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
477 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
478 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
479 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
480 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
481 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
483 <p
>Vedlagt følger:
487 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
489 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
490 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
492 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
493 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
495 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
498 <li
>Kabelsendt fjernsyn
499 <li
>Satellittsendt fjernsyn
501 <li
>Kabelsendt radio
502 <li
>Satellittsendt radio
504 </ul
></li
>
507 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
508 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
509 oppdateringer i august.
</p
>
511 <p
>Med hilsen
</p
>
513 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
514 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
515 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
516 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
517 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
518 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
522 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
523 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
524 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
525 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
526 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
527 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
528 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
529 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
530 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
531 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
537 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
540 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
541 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
543 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
544 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
545 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
546 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
547 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
548 med MPEG LA?
":
</p
>
550 <p
><blockquote
>
551 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
552 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
553 det er behov for en patentavtale med
554 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
555 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
556 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
558 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
560 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
561 for patentavtale?
</p
>
563 <p
>I følge en artikkel på
564 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
565 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
566 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
567 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
568 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
569 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
570 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
571 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
572 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
574 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
575 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
576 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
577 med MPEG LA.
</p
>
579 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
580 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
581 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
582 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
583 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
584 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
587 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
588 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
589 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
590 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
591 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
592 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
594 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
595 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
596 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
597 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
598 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
599 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
600 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
601 </blockquote
></p
>
603 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
604 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
605 2015-
06-
09:
</p
>
607 <p
><blockquote
>
608 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
609 svare på dette.
</p
>
611 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
612 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
613 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
614 noen patentavtale.
</p
>
616 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
618 <p
>Med vennlig hilsen
619 <br
>Gunn Helen Berg
620 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
623 <br
>Strategidivisjonen
624 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
625 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
626 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
627 </blockquote
></p
>
629 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
630 oppfølgerepost tilbake:
632 <p
><blockquote
>
633 <p
>[Gunn Helen Berg]
634 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
635 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
637 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
639 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
640 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
641 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
642 <br
>> patentavtale.
644 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
646 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
647 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
648 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
649 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
650 at NRK trenger en lisens.
</p
>
652 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
653 Video
" konkret betyr, men i følge en
654 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
655 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
656 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
657 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
658 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
659 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
660 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
661 pressemeldingen.
</p
>
663 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
664 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
665 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
666 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
667 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
668 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
671 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
675 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
676 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
677 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
678 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
679 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
681 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
682 for patentavtale?
</li
>
684 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
685 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
686 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
689 </blockquote
></p
>
691 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
692 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
695 <p
><blockquote
>
696 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
698 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
699 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
700 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
701 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
702 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
703 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
704 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
705 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
706 ikke av forbrukerne.
</p
>
708 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
710 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
711 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
712 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
713 sluttbrukere.
</p
>
715 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
717 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
718 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
719 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
720 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
721 royalties for such video through December
31,
2015 (see
722 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
723 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
724 to be charged for such video beyond that time. Products and services
725 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
726 royalty-bearing.”
</p
>
728 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
731 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
732 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
733 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
734 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
735 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
736 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
737 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
738 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
739 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
740 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
742 <p
>Vennlig hilsen
743 <br
>Geir Børdalen
</p
>
745 <p
>________________________________________
746 <br
>Geir Børdalen
747 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
748 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
749 <br
>NRK medietjenester
750 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
751 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
753 </blockquote
></p
>
755 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
756 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
757 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
759 <p
><blockquote
>
760 <p
>[Geir Børdalen]
761 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
763 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
764 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
766 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
767 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
768 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
769 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
770 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
771 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
774 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
775 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
776 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
777 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
778 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
779 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
780 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
781 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
782 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
784 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
785 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
786 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
787 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
788 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
789 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
790 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
791 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
792 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
793 dekker er beskrevet?
</p
>
795 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
796 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
797 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
798 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
799 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
800 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
801 gjelder for NRK?
</p
>
802 </blockquote
></p
>
804 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
805 føljetongen:
</p
>
807 <p
><blockquote
>
808 <p
>Hei igjen
</p
>
810 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
811 dessverre ikke gi deg).
<p
>
813 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
814 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
815 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
817 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
818 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
819 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
820 ikke var del i dette.
</p
>
822 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
824 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
825 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
826 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
827 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
828 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
829 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
830 kommunisert i forrige epost.
</p
>
833 <br
>Geir Børdalen
</p
>
834 </blockquote
></p
>
836 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
837 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
838 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
841 <p
><blockquote
>
842 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
843 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
845 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
846 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
847 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
850 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
851 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
852 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
853 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
854 </blockquote
></p
>
856 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
857 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
858 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
859 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
864 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
867 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
868 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
869 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
870 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
871 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
872 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
873 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
874 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
875 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
876 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
877 på indirekte formuleringer.
</p
>
880 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
881 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
884 <p
><blockquote
>
886 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
887 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
888 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
889 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
890 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
891 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
892 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
893 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
894 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
895 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
896 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
898 <p
>[...]
</p
>
900 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
901 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
902 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
903 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
904 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
905 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
906 </blockquote
></p
>
908 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
909 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
910 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
911 loven sier at det kan
912 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
913 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
914 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
915 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
916 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
917 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
918 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
919 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
921 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
922 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
923 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
924 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
925 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
926 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
927 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
928 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
929 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
930 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
931 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
933 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
934 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
935 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
936 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
937 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
938 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
939 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
940 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
942 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
943 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
944 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
945 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
946 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
951 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
954 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
955 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
956 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
957 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
958 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
959 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
960 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
961 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
962 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
963 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
964 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
965 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
968 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
969 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
970 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
971 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
972 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
974 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
975 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
976 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
977 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
978 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
979 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
980 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
981 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
982 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
983 ikke tilbake.
</p
>
985 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
986 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
987 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
990 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
991 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
992 $mech-
>submit_form(fields =
> {
993 username =
> $username,
994 password =
> $password,
998 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
999 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
1000 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
1001 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
1002 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
1003 oversikt over rommene,
1004 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
1005 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
1009 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
1010 for my $link ($mech-
>links()) {
1011 my $url = $link-
>url();
1012 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
1013 $room{$link-
>text()} = $
1;
1018 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
1020 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
1021 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
1022 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
1023 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
1024 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
1025 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
1026 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
1027 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
1028 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
1029 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
1031 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
1032 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
1033 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
1034 på Debian GNU/Linux og kan
1035 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
1036 ned fra github
</a
>.
</p
>
1038 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
1039 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
1040 programvare):
</p
>
1043 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
1044 libconfig-inifiles-perl
1045 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
1046 cd fronter-scraper-oslo
1050 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
1051 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
1052 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
1053 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
1054 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
1055 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
1056 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
1057 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
1058 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
1059 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
1064 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
1065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
1066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
1067 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1068 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
1069 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
1070 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
1071 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
1072 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
1073 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
1074 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
1075 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
1076 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
1077 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
1078 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
1079 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
1080 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
1081 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
1082 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
1083 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
1085 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
1086 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
1087 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
1088 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
1089 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
1090 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
1091 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
1092 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
1094 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
1095 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
1096 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
1097 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
1098 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
1099 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
1100 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
1101 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
1102 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
1103 kringkastes over det ganske land.
</p
>
1105 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
1106 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
1107 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
1108 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
1109 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1110 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1111 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1112 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
1113 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
1114 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
1115 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1116 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1117 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1118 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1119 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
1121 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1122 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
1123 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1124 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1125 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1126 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1127 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1128 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1129 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1130 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1131 2015-
02-
06.
</p
>
1133 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
1137 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
1138 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1140 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
1141 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
1143 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
1144 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1146 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
1147 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1148 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1150 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
1151 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1152 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1154 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
1155 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1157 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
1158 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1160 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
1161 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1163 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
1164 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1166 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
1167 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1169 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
1170 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
1172 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
1173 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1175 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
1176 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1178 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
1179 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1180 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1181 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1183 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
1184 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1185 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1187 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
1188 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1190 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
1191 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1193 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
1194 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1196 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
1197 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1199 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
1200 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1202 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
1203 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1205 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
1206 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1208 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
1209 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1211 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
1212 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1214 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
1215 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1217 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
1218 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1220 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
1221 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1223 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
1224 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1226 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
1227 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1229 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
1230 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1231 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1232 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1234 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
1235 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1237 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
1238 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
1240 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
1241 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1242 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1244 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
1245 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1247 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
1248 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1250 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
1251 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1253 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
1254 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1256 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
1257 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1259 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
1260 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1262 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
1263 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1265 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
1266 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1268 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
1269 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1271 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
1272 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1274 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
1275 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1277 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
1278 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1280 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
1281 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
1283 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
1284 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1286 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
1287 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1289 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
1290 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1292 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
1293 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1295 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
1296 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1298 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
1299 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1301 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
1302 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1304 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
1305 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1307 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
1308 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1310 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
1311 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1313 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
1314 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1315 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1317 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
1318 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1320 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
1321 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1323 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
1324 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1326 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
1327 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1329 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
1330 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1332 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
1333 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1335 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
1336 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1338 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
1339 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1341 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
1342 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1343 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1344 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1346 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
1347 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1349 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
1350 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1352 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
1353 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1355 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
1356 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1358 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
1359 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1361 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
1362 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
1364 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
1365 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1367 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
1368 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1370 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
1371 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1373 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
1374 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1376 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
1377 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1379 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
1380 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1382 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
1383 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1385 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
1386 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1388 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
1389 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1391 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
1392 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1393 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1394 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1396 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
1397 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1399 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
1400 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1402 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
1403 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1407 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
1410 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
1411 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1413 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
1414 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1416 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
1417 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1419 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
1420 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1422 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
1423 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1425 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
1426 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1428 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
1429 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1431 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
1432 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1434 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
1435 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1437 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
1438 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1440 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
1441 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1443 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
1444 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1446 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
1447 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1448 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1450 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
1451 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
1453 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
1454 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1456 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
1457 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1458 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
1460 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
1461 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1463 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
1464 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1466 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
1467 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1469 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
1470 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1472 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
1473 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1475 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
1476 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
1478 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
1479 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1481 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
1482 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1484 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
1485 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1487 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
1488 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1489 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1490 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1492 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
1493 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1495 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
1496 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1498 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
1499 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1501 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
1502 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1504 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
1505 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1507 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
1508 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1510 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
1511 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1513 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
1514 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1516 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
1517 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1519 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
1520 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1522 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
1523 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1525 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
1526 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1528 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
1529 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1531 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
1532 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1534 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
1535 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1537 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
1538 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1540 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
1541 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1543 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
1544 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1546 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
1547 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1549 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
1550 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1552 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
1553 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1555 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
1556 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1558 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
1559 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1561 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
1562 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1564 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
1565 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1567 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
1568 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1570 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
1571 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1573 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
1574 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1576 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
1577 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1579 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
1580 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1582 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
1583 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1585 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
1586 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1588 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
1589 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1591 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
1592 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1594 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
1595 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1597 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
1598 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1600 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
1601 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1603 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
1604 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1606 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
1607 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1609 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
1610 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1612 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
1613 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1615 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
1616 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1618 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
1619 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1621 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
1622 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1624 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
1625 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1627 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
1628 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1630 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
1631 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1633 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
1634 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1636 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
1637 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1639 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
1640 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1641 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1642 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1644 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
1645 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1647 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
1648 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1650 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
1651 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1653 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
1654 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1658 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
1661 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
1662 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1664 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
1665 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1667 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
1668 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1670 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
1671 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1673 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
1674 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1676 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
1677 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1678 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1680 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
1681 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
1683 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
1684 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1686 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
1687 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1689 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
1690 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1692 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
1693 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1695 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
1696 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1698 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
1699 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1701 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
1702 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1704 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
1705 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1706 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1708 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
1709 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1711 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
1712 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1714 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
1715 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1717 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
1718 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1720 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
1721 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1722 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1724 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
1725 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1727 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
1728 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1730 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
1731 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1733 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
1734 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1736 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
1737 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1739 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
1740 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1742 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
1743 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1745 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
1746 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1748 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
1749 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1751 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
1752 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1753 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1754 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1756 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
1757 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1759 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
1760 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1761 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1763 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
1764 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1766 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
1767 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1768 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1770 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
1771 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1773 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
1774 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1776 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
1777 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1779 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
1780 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1782 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
1783 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1785 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
1786 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1787 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1788 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1790 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
1791 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1793 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
1794 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1796 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
1797 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1799 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
1800 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1802 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
1803 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1805 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
1806 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1807 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1809 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
1810 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1812 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
1813 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1815 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
1816 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1817 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1819 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
1820 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1822 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
1823 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1825 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
1826 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1828 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
1829 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1831 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
1832 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1834 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
1835 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1837 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
1838 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1840 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
1841 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1843 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
1844 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1846 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
1847 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1849 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
1850 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1852 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
1853 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1855 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
1856 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1858 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
1859 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1861 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
1862 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1863 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1865 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
1866 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1868 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
1869 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1871 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
1872 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1874 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
1875 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1876 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1877 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1879 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
1880 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1882 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
1883 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1885 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
1886 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1888 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
1889 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1891 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
1892 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1894 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
1895 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1897 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
1898 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1900 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
1901 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1903 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
1904 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1906 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
1907 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1909 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
1910 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1911 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1913 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
1914 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
1916 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
1917 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1919 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
1920 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1922 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
1923 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1924 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1925 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1927 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
1928 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1930 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
1931 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1933 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
1934 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1936 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
1937 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1939 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
1940 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1942 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
1943 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1945 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
1946 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1948 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
1949 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1951 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
1952 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1954 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
1955 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1957 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
1958 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1960 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
1961 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1963 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
1964 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1966 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
1967 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1969 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
1970 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1972 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
1973 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1975 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
1976 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1978 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
1979 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1981 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
1982 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1984 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
1985 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1989 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
1992 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
1993 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1995 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
1996 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1998 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
1999 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2001 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
2002 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2004 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
2005 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
2006 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2008 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
2009 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2011 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
2012 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2014 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
2015 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2017 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
2018 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2020 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
2021 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2023 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
2024 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
2026 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
2027 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
2028 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2029 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2031 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
2032 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2034 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
2035 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2037 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
2038 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2040 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
2041 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2043 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
2044 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2046 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
2047 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
2049 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
2050 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2052 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
2053 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
2055 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
2056 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2058 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
2059 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2060 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2061 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2063 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
2064 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2066 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
2067 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2069 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
2070 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2072 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
2073 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2075 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
2076 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2078 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
2079 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2081 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
2082 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2084 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
2085 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2087 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
2088 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2090 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
2091 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2093 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
2094 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2095 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2097 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
2098 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2100 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
2101 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2103 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
2104 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2105 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2107 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
2108 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2110 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
2111 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2113 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
2114 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2116 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
2117 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2119 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
2120 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2122 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
2123 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2125 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
2126 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
2128 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
2129 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2131 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
2132 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2134 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
2135 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2137 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
2138 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2139 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2141 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
2142 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2144 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
2145 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2147 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
2148 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2150 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
2151 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2153 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
2154 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2156 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
2157 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2159 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
2160 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2162 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
2163 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2165 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
2166 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2168 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
2169 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2171 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
2172 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2174 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
2175 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2177 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
2178 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2180 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
2181 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2183 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
2184 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2186 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
2187 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2189 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
2190 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2192 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
2193 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2195 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
2196 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2198 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
2199 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2201 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
2202 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2204 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
2205 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2207 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
2208 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2210 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
2211 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2213 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
2214 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2216 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
2217 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2218 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2220 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
2221 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2223 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
2224 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2225 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2227 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
2228 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2229 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2230 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2232 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
2233 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2234 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2236 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
2237 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2239 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
2240 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2241 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2242 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2244 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
2245 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2247 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
2248 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2250 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
2251 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2253 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
2254 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2256 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
2257 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2261 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
2264 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
2265 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2267 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
2268 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2270 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
2271 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2273 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
2274 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2275 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2277 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2278 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2280 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
2281 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2283 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
2284 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2286 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
2287 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2289 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2290 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2292 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
2293 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2295 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
2296 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2298 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
2299 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2301 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
2302 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2304 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
2305 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2307 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
2308 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2310 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
2311 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2312 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2314 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
2315 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2316 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2318 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
2319 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2321 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
2322 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2323 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2325 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
2326 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2328 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
2329 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2331 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
2332 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2334 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
2335 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2337 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
2338 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2340 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
2341 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2342 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2343 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2345 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
2346 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2348 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
2349 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2351 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
2352 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2354 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
2355 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2357 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
2358 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2360 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
2361 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2363 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
2364 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2366 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
2367 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2369 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
2370 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2372 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
2373 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2375 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
2376 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2378 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
2379 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2380 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2382 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
2383 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2385 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
2386 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2388 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
2389 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2391 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
2392 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2394 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
2395 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2397 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
2398 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2400 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
2401 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2403 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
2404 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2406 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
2407 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2409 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
2410 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2412 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
2413 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2415 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
2416 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2418 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
2419 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2421 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
2422 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2424 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
2425 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2427 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
2428 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2430 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
2431 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2432 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2434 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
2435 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2437 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
2438 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2440 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
2441 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2443 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
2444 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2446 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
2447 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2448 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2450 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
2451 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2452 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2454 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
2455 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2457 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
2458 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2460 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
2461 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2462 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2464 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
2465 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2467 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
2468 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2470 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
2471 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2472 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2474 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
2475 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2477 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
2478 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2480 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
2481 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2483 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
2484 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2486 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
2487 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2489 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
2490 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2492 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
2493 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2495 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
2496 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2498 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
2499 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2503 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
2504 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2505 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2506 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2507 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
2509 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2510 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
2511 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2512 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2513 Norwegian Artists ved å bruke
2514 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
2515 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
2518 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology/
>
2519 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
2520 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2521 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms/
>
2522 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property/
>
2524 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2525 ?person a foaf:Person ;
2526 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2527 dbpprop:name ?name ;
2528 dbo:deathYear ?YEAR ;
2529 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2530 FILTER (?YEAR
< xsd:date(
"1945-
01-
01"))
2534 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2535 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
2537 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2538 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2539 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2540 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
2541 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
2543 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
2544 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2545 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2546 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2547 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2548 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
2550 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2551 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
2552 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2553 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
2554 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2555 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
2556 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2557 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
2562 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
2563 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
2564 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
2565 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
2566 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2567 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2568 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2569 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2570 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2571 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
2572 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2573 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2574 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2575 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2576 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2577 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2578 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2579 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2583 <li
>2014/
2-
1</li
>
2584 <li
>2014/
5-
1</li
>
2585 <li
>2014/
5-
3</li
>
2588 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2589 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2590 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2591 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2592 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
2593 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2594 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2595 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2596 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2597 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2598 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2599 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2600 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
2602 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2603 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2604 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2605 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2606 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2607 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2608 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2609 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2610 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2611 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2612 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
2614 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2615 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2616 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2617 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2618 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2619 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2620 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
2622 <table border=
"1">
2623 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2624 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
2625 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2626 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
2627 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2630 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2631 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2632 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2633 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2634 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2635 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2636 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2637 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2638 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2639 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2640 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2641 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2642 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2643 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2644 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2645 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2646 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2647 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2648 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2649 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2650 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2651 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2652 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2653 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2654 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2655 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2656 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2657 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2658 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2659 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2660 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2661 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2662 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2663 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2664 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2665 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2666 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2667 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2668 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2669 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2670 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2671 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2672 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2673 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2674 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2675 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2676 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2677 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2678 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2679 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2680 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2681 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2682 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2683 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2684 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2685 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2686 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2687 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2688 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2689 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2690 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2691 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2692 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2693 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2694 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2695 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2696 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2697 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2698 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2699 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2700 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2701 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2702 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2703 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2704 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2705 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2706 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2707 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2708 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2709 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2710 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2711 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2712 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2713 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2714 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2715 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2716 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2717 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2718 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2719 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2720 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2721 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2722 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2723 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2724 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2725 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2726 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2727 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2728 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2729 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2730 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2731 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2732 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2733 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2734 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2735 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2736 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2737 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2738 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2739 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2740 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2741 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2742 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2743 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2744 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2745 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2746 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2747 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2751 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2752 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2753 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2754 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2755 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2756 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
2761 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
2762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
2763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
2764 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
2765 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2766 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2767 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2768 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2769 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2770 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2771 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2772 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2773 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2774 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2775 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2776 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2777 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2778 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2779 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2780 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
2782 <table border=
"1">
2783 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2784 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2785 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
2787 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2788 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2789 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2790 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2791 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2792 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2793 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2794 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2795 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2796 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2797 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2798 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2799 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2800 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2801 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2802 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2803 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2804 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2805 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2806 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2807 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2808 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2809 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2810 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2811 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2812 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2813 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2814 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2815 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2816 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2817 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2818 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2819 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2820 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2821 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2822 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2823 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2824 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2825 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2826 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2827 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2828 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2829 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2830 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2831 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2832 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2833 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2834 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2835 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2836 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2837 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2838 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2839 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2840 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2841 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2842 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2843 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2844 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2845 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2846 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2847 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2848 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2849 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2850 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2851 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2852 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2853 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2854 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2855 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2856 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2857 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2858 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2859 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2860 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2861 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2862 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2863 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2864 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2865 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2866 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2867 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2868 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2869 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2870 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2871 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2872 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2873 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2874 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2875 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2876 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2877 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2878 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2879 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2880 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2881 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2882 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2883 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2884 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2885 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2886 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2887 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2888 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2889 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2890 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2891 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2892 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2893 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2894 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2895 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2896 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2897 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2898 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2899 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2900 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2901 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2902 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2903 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2906 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2907 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2908 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2909 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2910 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2911 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
2913 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
2916 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
2917 publiserte for tre dager siden.
</p
>
2922 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
2923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
2924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
2925 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
2926 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
2927 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
2928 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2929 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2930 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2931 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2932 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2933 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
2934 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2935 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
2936 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2937 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2938 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2939 samt interne notater.
</p
>
2941 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2942 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2943 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2944 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2945 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2946 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2947 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2950 <table border=
"1">
2951 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2952 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2953 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2954 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2956 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2957 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2958 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2959 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2960 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2961 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2962 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2963 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2964 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2965 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2966 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2967 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2968 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2969 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2970 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2971 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2972 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2973 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2974 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2975 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2976 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2977 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2978 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2979 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2980 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2981 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2982 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2983 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2984 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2985 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2986 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2987 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2988 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2989 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2990 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2991 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2992 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2993 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2994 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2995 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2996 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2997 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2998 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2999 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3000 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3001 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3002 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3003 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3004 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3005 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3006 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3007 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3008 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3009 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3010 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3011 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3012 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3013 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3014 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3015 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3016 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3017 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3018 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3019 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3020 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3021 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3022 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3023 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3024 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3025 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3026 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3027 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3028 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3029 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3030 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3031 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3032 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3033 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3034 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3035 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3036 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3037 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3038 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3039 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3040 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3041 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3042 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3043 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3044 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3045 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3046 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3047 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3048 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3049 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3050 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3051 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3052 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3053 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3054 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3055 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3056 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3057 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3058 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3059 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3060 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3061 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3062 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3063 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3064 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3065 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3066 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3067 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3068 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3069 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3070 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3071 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3072 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3075 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3076 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3077 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3078 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3079 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3080 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3081 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
3086 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
3087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
3088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
3089 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
3090 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
3091 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3092 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3093 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3094 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3095 oppdatert.
</p
>
3097 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3098 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3099 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3100 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3101 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
3102 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
3103 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
3105 <table border=
"1">
3106 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
3107 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3108 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3109 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3110 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3111 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3112 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3113 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3114 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3115 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3116 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3117 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3118 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3119 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3120 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3121 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3122 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3123 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3124 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3125 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3126 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3127 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3128 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3129 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3130 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3131 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3132 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3133 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3134 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3135 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3136 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3137 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3138 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3139 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3140 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3141 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3142 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3143 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3144 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3145 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3146 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3147 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3148 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3149 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3150 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3151 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3152 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3153 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3154 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3155 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3156 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3157 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3158 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3159 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3160 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3161 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3162 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3163 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3164 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3165 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3166 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3167 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3168 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3169 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3170 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3171 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3172 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3173 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3174 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3175 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3176 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3177 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3178 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3179 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3180 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3181 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3182 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3183 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3184 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3185 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3186 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
3187 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3188 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3189 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3190 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3191 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3192 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3193 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3194 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3195 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3196 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3197 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3198 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3199 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3200 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3201 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3202 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3203 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3204 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3205 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3206 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3207 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3208 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3209 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3210 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3211 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3212 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
3213 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3214 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3215 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3216 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3217 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3218 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3219 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3220 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3221 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3222 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3223 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
3226 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3227 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3228 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3229 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3230 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3231 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3232 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
3234 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
3236 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
3242 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
3243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
3244 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
3245 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
3246 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
3247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
3248 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
3249 og ba skolen og Microsoft om
3250 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
3251 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3252 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3253 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3254 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3255 presentere her.
</p
>
3257 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3258 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
3260 <p
><blockquote
>
3261 <p
>Oslo kommune
3262 <br
>Utdanningsetaten
3263 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
3265 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
3267 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
3269 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
3270 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
3271 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3273 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
3275 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3276 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3277 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3278 at ditt barn blir filmet.
</p
>
3280 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3281 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
3283 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
3285 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3287 <p
>Merete Hansen
3288 <br
>Rektor
</p
>
3291 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
3294 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3295 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3297 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3298 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3299 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3300 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3304 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3305 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3306 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3307 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
3309 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3310 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3311 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
3312 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3313 vederlag for slik bruk.
</li
>
3315 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3316 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3317 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
3319 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3320 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3321 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3322 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3323 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3324 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
3326 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3327 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3328 foresatt.
</li
>
3332 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3333 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3335 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3337 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3338 år)
</strong
></p
>
3340 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3341 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3342 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3344 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3345 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3346 </blockquote
></p
>
3350 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
3354 <p
><blockquote
>
3355 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3356 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3358 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3359 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3360 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3361 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3365 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3366 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3367 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3368 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
3370 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3371 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3372 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3373 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3374 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3375 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3376 undervisning av elever.
</li
>
3378 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3379 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3380 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3381 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3382 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3383 bloggen].
</li
>
3385 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3386 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3387 foresatt.
</li
>
3391 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3392 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3394 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3396 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3397 år)
</strong
></p
>
3399 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3400 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3401 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3403 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3404 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3405 </blockquote
></p
>
3407 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3408 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3409 Heldigvis!
</p
>
3414 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
3415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
3416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
3417 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3418 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3419 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
3421 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
3423 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
3424 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
3425 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
3426 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3427 for liten oppmerksomhet.
</p
>
3429 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3430 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3431 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3432 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3433 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
3434 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3435 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3436 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3437 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3438 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3439 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3440 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3441 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3442 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3443 befolkningen.
</p
>
3445 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3446 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3447 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3448 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3449 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3450 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3451 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3452 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
3453 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3454 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
3455 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3456 ledet både CIA og NSA,
3457 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
3458 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
3460 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
3461 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3462 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
3464 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3465 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3466 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3467 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3468 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3469 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3472 <p
>Vennlig hilsen
3473 <br
>Petter Reinholdtsen
3474 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
3476 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3477 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
3478 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3479 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
3484 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3485 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
3492 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
3493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
3494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
3495 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
3496 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3498 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
3499 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
3500 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3501 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3502 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3503 fjor og i år.
</p
>
3505 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3506 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3507 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3508 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3509 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3510 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3511 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3512 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3513 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
3515 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3516 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
3518 <p
><blockquote
>
3519 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3520 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3521 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3522 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3523 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
3525 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3526 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3527 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3528 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3529 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3530 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3531 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3532 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3533 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3534 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3535 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3536 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3537 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3538 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3539 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
3541 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3542 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3543 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3544 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3545 ettermiddag.
</p
>
3547 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3548 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3549 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3550 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3551 bruken av opptakene.
</p
>
3553 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3554 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3555 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3556 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3557 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3558 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3559 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3560 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3561 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3562 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3563 ikke er kommersiell.
</p
>
3565 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3566 at dette har inntruffet.
</p
>
3568 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3569 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3570 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3571 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3572 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
3574 </blockquote
></p
>
3576 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3577 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3578 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3579 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3580 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3581 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3582 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3583 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3586 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3587 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3588 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3589 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3590 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
3592 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3593 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3594 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
3599 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
3600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
3601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
3602 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
3603 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3604 hemmelighetene sine?
</p
>
3606 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3607 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
3608 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
3609 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
3610 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3611 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3612 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3613 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
3614 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3615 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3616 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3617 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3618 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3619 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3620 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3621 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3622 grunnleggende personverntrening.
</p
>
3624 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3625 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3626 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
3628 <p
><blockquote
>
3629 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3630 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3631 løpet av elevens deltagelse.»
3632 </blockquote
></p
>
3634 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3635 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3636 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3637 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3638 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3639 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
3641 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3642 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3643 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3644 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3645 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3646 flere signerer på den.
</p
>
3648 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3649 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
3650 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3651 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3652 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3653 på livet som bidragsyter her.
</p
>
3658 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
3659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
3660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
3661 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
3662 <description><p
>For noen dager siden
3663 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
3664 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
3665 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3666 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3667 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3668 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3669 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3670 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
3672 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3673 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3674 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3675 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
3676 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
3677 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
3679 <p
><blockquote
>
3680 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3681 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3682 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3683 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3684 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
3686 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3687 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3688 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3689 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3690 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3691 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3692 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3693 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3694 til filmselskapet.
</p
>
3695 </blockquote
></p
>
3697 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3698 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3699 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3700 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3701 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3702 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3703 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3705 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
3706 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
3707 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
3708 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
3710 <p
><blockquote
>
3711 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3712 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3713 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3714 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3715 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3716 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3717 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3718 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3719 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3720 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3721 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3722 tilgjengeliggjøring.
3723 </blockquote
></p
>
3725 <p
>I følge nettstedet
3726 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
3727 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
3728 æren for denne kortfilmen:
</p
>
3732 <dt
>Regissør
</dt
>
3733 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
3736 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3737 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3738 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
3741 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
3745 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3746 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3747 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3748 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3749 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
3751 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3752 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3753 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3754 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3755 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3756 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3757 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
3759 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3760 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3761 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3762 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3763 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
3768 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
3769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
3770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
3771 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
3772 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3773 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3774 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
3775 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3776 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3777 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3778 innsynsforespørsel fikk tak i
3779 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
3780 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3781 Linnestad).
</p
>
3783 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
3785 <p
><blockquote
>
3786 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
3788 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3789 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3792 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3793 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3794 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3795 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3796 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3797 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3798 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3799 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3800 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3803 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3804 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
3805 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3806 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3807 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3808 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3809 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3810 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3811 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
3813 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3814 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3815 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3816 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3817 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3818 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3821 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3822 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3823 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
3825 </blockquote
></p
>
3827 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3828 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3829 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3830 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3831 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3832 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3833 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
3838 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
3839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
3840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
3841 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
3842 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3843 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3844 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3845 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3846 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3847 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
3848 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
3850 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
3852 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3853 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
3854 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3855 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3856 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
3858 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3859 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3860 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3861 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3862 kunne være. De har både
3863 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
3864 datakatalog
</a
> og
3865 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
3866 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3867 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3868 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3869 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3870 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3871 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
3873 <blockquote
><pre
>
3877 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
3878 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
3879 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
3880 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
3881 -e
's/:/%
3A/g
'
3886 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
3887 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
3890 for id in $(seq
1 874) ; do
3893 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
3894 srid: \
"WGS84\
"
3901 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3902 if lookup
"$query
" |
3903 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
3908 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
3913 </pre
></blockquote
>
3915 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3916 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3917 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3919 <blockquote
><pre
>
3921 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
3923 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
3925 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
3927 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
3929 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
3931 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
3933 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
3935 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
3937 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
3939 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
3941 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
3943 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
3945 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
3947 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
3949 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
3951 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
3953 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
3955 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
3957 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
3959 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
3961 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
3963 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
3965 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
3967 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
3969 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
3971 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
3973 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
3975 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
3977 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
3979 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
3981 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
3983 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
3985 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
3987 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
3989 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
3991 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
3993 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
3995 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
3997 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
3999 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
4001 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
4003 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
4005 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
4007 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
4009 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
4011 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
4013 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
4015 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
4017 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
4019 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
4021 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
4023 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
4025 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
4027 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
4029 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
4031 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
4033 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
4035 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
4037 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
4039 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
4041 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
4042 </pre
></blockquote
>
4044 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
4045 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4046 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4047 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4048 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
4049 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
4050 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4051 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
4052 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4053 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4055 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
4056 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4057 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4059 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
4060 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4062 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
4064 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
4065 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4066 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
4068 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4069 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4070 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4071 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4072 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4073 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4074 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4075 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4076 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
4078 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4079 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4080 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4081 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
4083 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4084 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4085 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4086 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4087 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4090 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4091 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
4093 <p
>Bruksvilkår på bildet er
4094 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
4095 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
4097 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4098 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
4099 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
4104 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
4105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
4106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
4107 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
4108 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4109 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4110 lenkesamling.
</p
>
4114 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
4115 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4116 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
4118 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
4119 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
4121 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
4122 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4123 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4124 Norges kornlager.
</li
>
4126 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
4127 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4128 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4129 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4130 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4131 samfunnet totalt sett.
</li
>
4133 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
4134 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4135 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
4137 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
4138 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
4139 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4140 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
4142 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
4143 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4144 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4145 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4146 advokater.
</li
>
4148 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
4149 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
4150 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4151 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4152 Ukraina-krisen.
</li
>
4154 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
4155 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4156 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4157 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
4159 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
4160 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4161 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4164 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
4165 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4166 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4167 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
4169 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
4170 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4171 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
4173 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
4174 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4175 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4176 gjelde alles samvittighet.
</li
>
4178 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4179 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4180 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
4182 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
4183 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4184 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
4186 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
4187 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4188 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4189 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4190 myndigheter.
</li
>
4192 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
4193 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4194 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4195 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
4197 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
4198 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4199 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4200 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
4202 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
4203 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4204 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4205 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
4207 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
4208 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4209 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4210 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
4212 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
4213 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4214 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
4216 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
4217 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4218 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4219 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
4221 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
4222 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4223 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4224 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
4226 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
4227 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
4228 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4229 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4230 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
4232 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
4233 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4234 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4235 for mange elever.
</li
>
4237 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
4238 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4239 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4240 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4241 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4242 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4243 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4244 database over mistenkte.
</li
>
4246 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
4247 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4248 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
4250 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
4251 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4252 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4253 bli en politistat.
</li
>
4255 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
4256 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4257 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4258 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
4261 </ul
></p
>
4266 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
4267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
4268 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
4269 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
4270 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4271 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
4273 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
4274 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4275 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4276 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4277 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
4278 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
4279 inn for
23 dager siden
</a
> og
4280 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
4281 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4282 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4283 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4284 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4286 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
4287 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
4289 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4290 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
4291 hemmelige avlytting
</a
> og
4292 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
4293 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
4294 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
4295 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
4296 alle å se disse, sammen med
4297 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
4298 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
4299 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
4301 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4302 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
4303 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
4305 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
4306 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4307 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
4308 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4309 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4310 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4311 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4312 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4313 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
4318 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
4319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
4320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
4321 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
4322 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4323 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4324 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4325 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4326 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
4328 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4329 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4330 locale i parantes):
</p
>
4333 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
4334 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
4335 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
4336 </dl
></p
>
4338 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
4340 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4341 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4342 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
4344 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4345 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4346 som fungerer for alle programmer.
</p
>
4348 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
4349 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
4350 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
4352 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4353 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
4355 <p
><table
>
4356 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4357 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4358 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4359 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4360 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4361 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4362 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4363 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
4364 </table
></p
>
4366 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4367 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4368 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4369 språkkoder, der gjør
4370 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
4373 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
4377 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
4378 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
4380 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
4381 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
4383 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
4384 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
4385 conventions
</li
>
4387 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
4388 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4389 registry)
</a
>,
4390 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
4391 draft)
</a
></li
>
4393 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
4394 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
4401 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
4402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
4403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
4404 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4405 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4406 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4407 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4408 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4409 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
4410 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
4411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
4412 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
4414 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4415 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4416 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
4417 mylder
</a
>.
</p
>
4421 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
4422 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
4424 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
4425 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4427 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
4428 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4430 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
4431 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
4433 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
4434 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
4436 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
4437 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
4439 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
4440 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
4441 2014-
04-
08</li
>
4443 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
4444 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
4446 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
4447 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
4448 2014-
04-
08</li
>
4450 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
4451 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
4452 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
4457 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4458 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4459 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4460 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4461 innsats i prosjekter som
4462 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
4463 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
4464 noen gang.
</p
>
4466 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
4467 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4468 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
4469 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4471 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4472 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
4473 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
4474 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4475 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4476 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
4477 de ord
</a
>.
</p
>
4482 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
4483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
4484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
4485 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
4486 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
4487 NRK nå har bestemt seg for
4488 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
4489 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4490 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
4491 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4492 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4493 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4494 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4495 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4496 Aftenposten fra i går,
4497 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4498 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4499 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4500 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4501 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4502 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
4503 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
4504 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4505 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4506 gjenopprettet balansen.
</p
>
4508 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4509 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
4510 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
4511 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
4516 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
4517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
4518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
4519 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
4520 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4521 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4522 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4523 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
4524 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
4526 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
4527 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4528 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4529 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4530 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
4531 mySociety
</a
> har laget tjenesten
4532 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
4533 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4534 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
4535 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
4536 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
4537 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4538 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4539 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4540 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4541 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4542 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4543 oversettelsen.
</p
>
4545 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4546 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4547 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
4548 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
4549 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4550 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4551 sette opp tjenesten) på maskinen
4552 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
4553 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4554 Når tjenesten lanseres vil den hete
4555 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
4556 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4557 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
4559 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4560 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4561 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4562 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
4567 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
4568 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
4569 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
4570 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
4571 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4573 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
4574 NUUG
</a
> (video
4575 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
4576 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4577 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4578 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4579 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4580 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4581 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4582 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4583 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4584 PDF i arkivet).
</p
>
4586 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4587 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4588 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4589 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4590 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4591 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
4592 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4595 <p
><blockquote
>
4596 <p
>Hei.
</p
>
4598 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4599 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4600 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4601 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4602 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4604 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
4605 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4606 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4608 </blockquote
></p
>
4610 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4611 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4612 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
4614 <p
><blockquote
>
4615 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4616 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4617 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4618 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4619 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4620 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4621 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4622 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
4624 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4625 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4626 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4627 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4628 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4629 av obligatoriske krav.
</p
>
4630 </blockquote
></p
>
4632 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4633 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4634 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4635 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
4636 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
4640 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
4641 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
4643 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
4644 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
4647 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
4648 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4649 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
4653 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4654 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
4659 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
4660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
4661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
4662 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
4663 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4664 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4665 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4666 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4667 tankevekkende og interessant.
</p
>
4671 <li
>2013-
12-
21
4672 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
4673 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4675 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
4676 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
4678 <li
>2013-
12-
21
4679 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
4680 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4682 <li
>2013-
12-
19
4683 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
4684 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4685 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4687 <li
>2013-
12-
18
4688 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
4689 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4691 <li
>2013-
12-
17
4692 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
4693 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
4695 <li
>2013-
12-
17
4696 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
4697 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
4699 <li
>2013-
12-
21
4700 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
4701 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
4703 <li
>2013-
12-
20
4704 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
4705 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4707 <li
>2013-
10-
20
4708 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
4709 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
4711 <li
>2013-
12-
11
4712 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
4713 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
4715 <li
>2013-
12-
30
4716 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
4717 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4719 <li
>2014-
01-
12
4720 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4722 <li
>2014-
01-
09
4723 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
4724 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
4725 aftenposten.no
</li
>
4727 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4728 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
4729 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4730 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
4732 <li
>2014-
01-
09
4733 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
4734 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
4735 aftenposten.no
</li
>
4737 <li
>2014-
02-
12
4738 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
4739 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4740 2015-
01-
31</li
>
4742 <li
>2014-
02-
17
4743 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
4744 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
4745 politiken.dk
</li
>
4747 <li
>2014-
02-
21
4748 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4750 <li
>2014-
02-
28
4751 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
4752 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
4755 <li
>2014-
02-
28
4756 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
4757 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4764 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
4765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
4766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
4767 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
4768 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4769 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
4770 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
4771 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4772 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4773 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4774 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
4776 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4777 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4778 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4779 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4780 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4781 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4782 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
4783 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4784 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4785 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
4787 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4788 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4789 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4790 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
4791 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
4792 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
4793 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
4794 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
4795 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
4796 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4797 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4803 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
4804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
4805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
4806 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
4807 <description><p
>Jeg
4808 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
4809 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
4810 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
4811 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4812 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4813 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4814 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4815 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
4819 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
4821 <li
>2013-
11-
25
4822 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
4823 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
4825 <li
>2013-
11-
25
4826 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
4827 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
4829 <li
>2013-
11-
25
4830 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
4831 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4833 <li
>2013-
05-
29
4834 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4835 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4837 <li
>2013-
05-
23
4838 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4839 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
4841 <li
>2013-
05-
22
4842 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
4843 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4845 <li
>2013-
05-
15
4846 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
4847 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4851 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4852 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4853 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4854 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4855 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4856 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
4857 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4858 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4859 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4860 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4861 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4862 med universitetet.
</p
>
4864 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4865 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4866 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4867 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4868 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4869 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4870 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4871 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
4872 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
4874 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
4875 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4876 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4877 personer som har signert.
</p
>
4882 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
4883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
4884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
4885 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
4886 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
4887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
4888 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
4889 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4890 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4891 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4892 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4893 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4894 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4895 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4896 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4897 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4898 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
4899 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4900 prioritert med det første.
</p
>
4902 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4903 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4904 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4905 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4906 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
4907 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4908 "query in SQL
":
</p
>
4910 <p
><pre
>
4911 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4912 publishdate as pubDate from
'swdata
'
4913 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
4914 order by seq desc limit
20
4915 </pre
></p
>
4917 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4918 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4919 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4920 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4921 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4922 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4923 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
4925 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4926 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4927 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
4929 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
4930 programvare
</a
>"
4932 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
4933 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4934 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4935 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4936 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
4941 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
4942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
4943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
4944 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4945 <description><p
>De siste måneders eksponering av
4946 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4947 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4948 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4949 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4950 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4951 påvirke dem.
</p
>
4953 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4954 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
4956 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
4957 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4958 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4959 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4960 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4961 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4962 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4963 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4964 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4965 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4966 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4967 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
4968 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
4969 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
4970 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
4971 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
4972 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
4973 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
4974 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
4975 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
4976 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
4978 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
4979 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
4980 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
4981 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
4987 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
4988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
4989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
4990 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
4991 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
4992 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
4993 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
4994 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
4995 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
4996 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
4997 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
4998 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
4999 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5000 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5001 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5002 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5003 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5004 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5005 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5006 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5007 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5009 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
5010 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
5012 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5013 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5014 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5015 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5016 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5017 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5018 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5019 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5020 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5021 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5022 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5023 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
5025 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5026 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5027 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5028 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5029 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5030 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5031 basert på informasjon fra mine venner i
5032 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5033 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
5034 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
5036 <style type=
"text/css
">
5037 .for {background-color:#F5A9A9;}
5038 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5043 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5045 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5046 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
5047 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5049 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
5050 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
5051 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
5053 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
5054 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
5055 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
5057 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
5058 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
5059 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5061 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
5062 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
5063 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5065 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
5066 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
5067 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5069 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
5070 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
5071 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5073 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
5074 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
5075 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5077 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
5078 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
5079 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5081 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
5082 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
5083 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5085 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
5086 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
5087 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5089 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
5090 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
5091 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5093 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
5094 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
5095 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5097 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
5098 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
5099 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5101 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
5102 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
5103 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5105 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
5106 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
5107 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5109 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
5110 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
5111 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5113 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
5114 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
5115 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5117 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
5118 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
5119 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5121 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
5122 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
5123 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5125 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
5126 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
5127 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5129 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
5130 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
5131 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5133 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
5134 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
5135 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5137 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
5138 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
5139 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5141 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
5142 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
5143 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5147 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
5151 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5153 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5154 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
5155 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5157 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
5158 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
5159 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5161 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
5162 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
5163 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5165 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
5166 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
5167 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5169 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
5170 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
5171 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5173 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
5174 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
5175 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5177 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
5178 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
5179 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5181 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
5182 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
5183 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5185 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
5186 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
5187 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5189 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
5190 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
5191 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5193 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
5194 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
5195 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5197 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
5198 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
5199 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5201 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
5202 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
5203 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5205 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
5206 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
5207 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5209 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
5210 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
5211 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5213 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
5214 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
5215 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5217 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
5218 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
5219 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5221 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
5222 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
5223 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5225 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
5226 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
5227 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5229 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
5230 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
5231 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5233 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
5234 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
5235 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5237 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
5238 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
5239 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5241 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
5242 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
5243 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5245 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
5246 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
5247 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5249 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
5250 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
5251 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5255 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5256 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
5257 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5258 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5259 hatt så langt.
</p
>
5265 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
5266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
5267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
5268 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5269 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
5270 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5271 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5272 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5273 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5274 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5275 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5276 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5277 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
5278 personer har signert. Prosjektet
5279 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5280 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5281 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5283 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
5284 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
5286 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5287 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
5289 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
5290 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
5292 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5293 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5294 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5296 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5297 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
5299 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5300 fått med meg:
</p
>
5304 <li
>2013-
05-
29
5305 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5306 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5308 <li
>2013-
05-
23
5309 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5310 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5313 <li
>2013-
05-
22
5314 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5315 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5318 <li
>2013-
05-
15
5319 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5320 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5329 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
5330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
5331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
5332 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5333 <description><p
>En ting
5334 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
5335 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5336 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5337 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5338 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5339 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
5340 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
5341 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5342 om et intervju.
</p
>
5344 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5346 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
5347 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5348 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5349 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5350 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5351 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5352 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5353 av store systemer.
</p
>
5355 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5357 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5358 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5359 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5360 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5361 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5362 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
5363 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5364 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5365 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5366 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5367 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5368 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5369 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5370 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5371 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5372 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5373 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
5374 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5375 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5376 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5377 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5378 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5379 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5380 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
5381 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5382 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5383 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5384 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5385 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5386 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5388 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5389 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5390 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5391 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5392 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
5394 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5395 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5396 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5397 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5398 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
5401 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5403 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5404 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5405 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5406 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5407 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5408 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5409 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5410 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5411 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5412 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
5414 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5416 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5417 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5418 like stor grad som for eksempel
5419 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
5420 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5421 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5422 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5423 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5425 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5427 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5428 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
5429 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5430 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5431 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5434 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5435 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5437 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5438 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5439 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5440 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5441 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5442 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5443 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5444 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5445 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5446 betraktelig.
</p
>
5451 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
5452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
5453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
5454 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
5455 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
5456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5457 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5458 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
5459 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5460 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5461 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5462 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5463 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5464 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5465 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5466 der jeg fant notatet som
5467 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
5468 2013/
1023</a
>.
</p
>
5470 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
5471 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5472 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5473 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
5474 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
5479 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
5480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
5481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
5482 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5483 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
5484 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5485 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
5486 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
5487 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
5491 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
5493 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
5495 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
5497 <p
><em
>Idéen
</em
>
5499 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5500 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5501 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5502 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
5504 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5505 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5506 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5507 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5508 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5509 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5510 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5511 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5512 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5513 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5514 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5515 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5516 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5517 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
5519 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5520 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5521 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
5523 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
5526 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
5527 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
5528 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
5529 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
5530 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
5533 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
5535 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5536 av tannlege.
</p
>
5538 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5539 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
5541 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5542 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
5543 kriterium.
</p
>
5545 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5546 brukere
</em
></p
>
5549 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
5550 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
5553 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
5555 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5556 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
5558 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
5560 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
5562 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5563 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5564 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5565 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5566 hjemme eller jobb.
</p
>
5568 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
5570 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
5574 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
5575 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5576 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
5579 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
5580 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
5582 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
5583 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5584 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
5586 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
5587 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
5589 <li
>Kollektivtrafikkkart,
5590 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
5592 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
5593 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
5595 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
5596 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
5599 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
5602 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
5605 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
5607 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
5608 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
5609 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
5610 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
5611 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
5612 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
5613 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
5614 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
5617 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
5619 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
5620 <li
>Forbruker
</li
>
5621 <li
>Økonomi
</li
>
5624 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
5626 <p
>Hele landet
</p
>
5630 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5631 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
5632 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5633 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5634 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5635 hjemmebanen.
</p
>
5640 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
5641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
5642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
5643 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
5644 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
5645 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5646 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
5647 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5648 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5649 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5650 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
5651 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
5652 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
5654 <p
><blockquote
>
5655 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5656 at transaksjonene er anonyme.»
5657 </blockquote
></p
>
5659 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5660 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5661 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5662 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5663 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5664 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5665 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
5666 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
5668 <p
><blockquote
>
5669 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5670 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
5671 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5672 </blockquote
></p
>
5674 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5675 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5676 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5677 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5678 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5680 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
5681 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5682 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5685 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5686 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5687 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5688 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5689 planer om en slik minibank (fra
5690 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
5691 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
5693 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5694 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5696 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
5701 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
5702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
5703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
5704 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
5705 <description><p
>For cirka en måned siden
5706 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
5707 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
5708 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5709 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5710 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5711 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
5715 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5717 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5719 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
5723 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5724 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5725 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5726 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5727 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5728 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5729 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
5733 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5735 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5737 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
5739 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
5743 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5744 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5745 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5746 fra katalogen.
</p
>
5751 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
5752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
5753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
5754 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
5755 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
5756 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
5757 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5758 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5760 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
5761 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
5763 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
5764 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5765 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
5767 <p
><blockquote
>
5768 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5769 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5770 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5771 </blockquote
></p
>
5773 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5774 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5775 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5776 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5777 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
5780 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
5781 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5782 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5783 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5784 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
5786 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5787 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5788 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
5789 Creative Commons-lisens.
</p
>
5794 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
5795 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
5796 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
5797 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
5798 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5799 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
5800 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5801 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
5803 <p
><blockquote
>
5805 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
5807 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5808 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
5810 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5811 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5812 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5813 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5816 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5817 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5818 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5819 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
5821 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
5822 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5823 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5824 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5825 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5826 liker...
"</p
>
5828 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5829 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5830 tankekors.
</p
>
5832 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5833 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5834 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
5836 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5837 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5838 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5839 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5840 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5841 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5842 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5843 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5844 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5845 lovlig vis.
</p
>
5847 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5848 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5849 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5850 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5851 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5852 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5853 til dette.
</p
>
5855 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5856 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5857 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5858 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
5859 individets frihet og integritet.
</p
>
5861 <p
>Du finner novellen her:
5862 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
5864 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
5865 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
5866 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
5867 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
5869 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
5871 <p
>Thomas Gramstad
5872 <br
>thomas@efn.no
5873 <br
>4817 6875</p
>
5877 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
5878 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
5879 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
5880 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
5881 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
5883 </blockquote
></p
>
5885 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
5886 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
5887 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
5888 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
5889 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
5890 kommersiell bruk.
</p
>
5895 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
5896 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
5897 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
5898 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5899 <description><p
>I
5900 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
5902 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
5903 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
5904 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
5905 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
5906 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
5907 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
5908 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
5909 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
5910 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
5911 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
5913 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
5914 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
5915 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
5917 <p
><blockquote
>
5918 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
5919 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
5920 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
5921 </blockquote
></p
>
5923 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
5924 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
5925 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
5926 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
5927 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
5928 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
5929 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
5930 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
5931 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
5932 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
5933 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
5934 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
5935 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
5936 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
5937 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
5938 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
5939 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
5941 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
5942 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
5943 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
5944 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
5945 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
5947 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
5948 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
5949 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
5950 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
5951 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
5952 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
5953 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
5954 tre PDFer tilsendt fra FAD,
5955 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
5956 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
5957 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
5962 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
5963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
5964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
5965 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
5966 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
5967 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
5968 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
5969 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
5970 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
5971 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
5972 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
5973 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
5974 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
5975 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
5976 med Erik
</a
>.
</p
>
5978 <p
><blockquote
>
5979 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
5981 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
5982 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
5983 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
5984 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
5985 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
5986 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
5987 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
5988 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
5989 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
5991 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
5992 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
5993 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
5994 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
5995 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
5996 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
5997 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
5998 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
5999 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6000 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
6001 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6002 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
6003 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6004 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6005 avviklingen av deres innslag.
</p
>
6007 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6008 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6009 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6010 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6011 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6012 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6013 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6014 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6015 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6016 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6017 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6018 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6019 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6020 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6021 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6022 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6023 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6024 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6025 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
6027 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6028 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6029 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6030 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
6032 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6033 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6034 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6035 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
6037 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6038 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6039 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6040 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6041 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
6043 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
6044 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6045 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
6047 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6048 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6049 dagsaktuelt innhold.
</p
>
6051 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6052 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6053 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6054 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6055 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6056 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6057 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
6059 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6060 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6061 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6062 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6063 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6064 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6065 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6066 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6067 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6068 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6069 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6070 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
6072 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6073 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6074 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6075 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
6077 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6078 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6079 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
6081 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6082 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6083 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6084 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6085 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6086 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6087 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
6089 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6090 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6091 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
6093 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6094 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6095 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6096 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6097 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6098 søknad/spons innen det.
</p
>
6100 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6101 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6102 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
6104 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
6106 <p
>Med vennlig hilsen
6107 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
6108 </blockquote
></p
>
6110 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6111 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6112 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6113 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6114 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6115 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6116 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6117 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
6119 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
6120 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6121 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6122 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
6127 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
6128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
6129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
6130 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6131 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6132 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6133 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6134 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6135 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6136 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6137 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6141 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
6142 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
6144 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
6145 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
6146 (
2012-
03-
12)
</li
>
6150 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6151 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6152 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6153 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6154 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6155 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6156 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6157 over mange år i Norge.
</p
>
6162 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
6163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
6164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
6165 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
6166 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6167 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6168 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
6169 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6170 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
6172 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6174 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6175 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
6176 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6177 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6178 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6179 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6180 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6181 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6182 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6183 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
6184 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6185 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6186 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
6188 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6190 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6191 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6192 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6193 interesse for prosjektet.
</p
>
6195 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6197 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6198 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6199 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6200 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6201 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6202 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6203 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6204 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
6206 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6208 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6209 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6210 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6211 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6212 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6213 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6214 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
6216 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6218 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6219 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6220 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
6222 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6223 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6225 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6226 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6227 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6228 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6229 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6230 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6231 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6232 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6233 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6234 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6235 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6236 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6237 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6238 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6239 mot desse fagsystema.
</p
>
6241 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6242 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6243 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
6248 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
6249 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
6250 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
6251 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
6252 <description><p
>For et halvt år siden
6253 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
6254 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
6255 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
6256 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
6257 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6258 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6259 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
6260 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
6262 <p
><table border=
"1">
6263 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6264 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6265 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
6266 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
6267 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
6268 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
6269 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
6270 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
6271 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
6272 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
6273 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
6274 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
6275 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
6276 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
6277 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
6278 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
6279 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
6280 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
6281 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
6282 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
6283 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
6284 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
6285 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
6286 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
6287 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
6288 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
6289 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
6290 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
6291 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
6292 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
6293 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
6294 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
6295 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
6296 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
6297 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
6298 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
6299 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
6300 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
6301 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
6302 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
6303 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
6304 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
6305 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
6306 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
6307 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
6308 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
6309 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
6310 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
6311 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
6312 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
6313 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
6314 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
6315 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
6316 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
6317 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
6318 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6319 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
6320 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
6321 </table
></p
>
6323 <p
>Her er tilsvarende
6324 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
6325 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
6327 <table border=
"1">
6328 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6329 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
6330 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
6331 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
6332 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
6333 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
6334 </table
></p
>
6336 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6337 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
6342 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
6343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
6344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
6345 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
6346 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6347 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6348 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6349 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6350 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
6352 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6353 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6354 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
6355 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6356 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
6357 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6358 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6359 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
6361 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6362 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6363 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6364 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6365 Personvern
</a
>.
</p
>
6370 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
6371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
6372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
6373 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
6374 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6375 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
6376 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6377 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6378 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6379 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6380 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6381 befolkningen.
</p
>
6383 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
6384 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6385 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
6387 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
6388 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6390 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
6391 2012-
12-
06</a
> (se også
6392 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
6393 Ord
</a
>).
</p
>
6395 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6396 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6397 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6398 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6399 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6400 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6401 tredje votering.
</p
>
6403 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6404 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6405 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6406 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6407 Personvern
</a
>.
</p
>
6409 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
6410 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6411 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
6416 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
6417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
6418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
6419 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
6420 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6421 siste måneden.
</p
>
6425 <li
>2012-
12-
07
6426 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
6427 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
6428 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6429 Norge de siste månedene.
</li
>
6431 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6432 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6433 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6434 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6435 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6436 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6437 håper protestene brer om seg.
6441 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
6442 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
6444 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
6445 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
6447 <li
>2012-
12-
07
6448 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
6449 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
6450 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
6452 <li
>2012-
12-
08
6453 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
6454 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
6458 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
6460 <li
>2012-
12-
11
6461 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
6463 <li
>2012-
12-
21
6464 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
6465 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6466 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
6468 <li
>2012-
05-
03
6469 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
6470 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
6471 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6472 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6473 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
6475 <li
>2012-
12-
14
6476 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
6477 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
6479 <li
>2012-
12-
18
6480 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
6481 krise av gangen, takk!
</a
>
6484 <li
>2012-
12-
17
6485 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
6486 Et mangehodet monster
</a
></li
>
6488 <li
>2011-
01-
12
6489 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
6490 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6491 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
6494 <li
>2012-
12-
19
6495 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
6496 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
6498 <li
>2012-
12-
25
6499 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
6500 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
6501 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
6503 <li
>2009-
05-
04
6504 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
6505 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6506 Olav Torvund.
</li
>
6510 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
6515 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
6516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
6517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
6518 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
6519 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6520 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
6521 er referert på følgende:
</p
>
6524 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6525 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6528 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6529 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6530 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6531 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
6532 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
6535 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
6537 <table border=
"1">
6538 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
6539 programvarepatenter
</td
></tr
>
6541 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6542 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6543 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6544 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6545 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6546 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6547 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6548 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6549 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
6553 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6554 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6555 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6556 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
6557 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6558 skriver han følgende:
</p
>
6561 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6562 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6563 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6564 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6567 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6568 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6569 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6570 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6571 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6572 partiet stiller til valg.
</p
>
6574 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6575 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
6576 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6578 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
6579 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6580 korrekturlesing.
</p
>
6582 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
6583 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
6584 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6585 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
6588 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6589 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6590 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6591 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6592 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6596 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
6597 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6598 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6599 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
6600 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6601 misforståelse.
</p
>
6606 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
6607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
6608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
6609 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
6610 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6611 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
6612 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6613 (av
429 kommuner). Siden
6614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
6615 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6616 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6617 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6618 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6619 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6620 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6621 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6622 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6623 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6624 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6625 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6626 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
6628 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6629 brukere av FiksGataMi? Se
6630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
6631 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
6633 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6634 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6639 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
6640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
6641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
6642 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
6643 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6644 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
6648 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
6649 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
6650 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6651 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
6653 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
6654 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
6655 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6656 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
6658 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
6659 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6660 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6661 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
6663 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
6664 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
6665 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
6666 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6668 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
6669 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
6670 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
6672 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
6673 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6674 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6675 kvalitet.
</li
>
6677 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
6678 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
6679 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
6681 </ul
></p
>
6686 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
6687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
6688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
6689 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6690 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6691 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
6692 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
6693 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6694 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6695 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6696 artikkelen at
</p
>
6699 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6700 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6701 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6702 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6703 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6706 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6707 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6708 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6709 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6710 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6711 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6712 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6713 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6714 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
6715 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
6716 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
6717 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
6718 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
6719 (noe de kanskje angret på
6720 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
6721 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
6722 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
6723 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
6724 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
6725 mediehus nå for tiden.
</p
>
6727 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
6728 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
6729 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
6730 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
6732 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
6733 problemstillingen i sin bok
6734 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
6735 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
6736 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
6737 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
6738 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
6739 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
6740 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
6741 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
6742 mange år nå.
</p
>
6747 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
6748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
6749 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
6750 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
6751 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
6752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
6753 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
6754 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
6755 beskjed om at min henvendelse har fått
6756 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
6757 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
6758 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
6761 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
6762 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
6763 <br
>To: Petter Reinholdtsen
6764 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
6766 <p
>Hei Petter,
</p
>
6768 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
6769 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
6770 reservere seg på denne måten.
</p
>
6772 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
6773 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
6774 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
6775 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
6776 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
6777 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
6779 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
6780 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
6781 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
6782 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
6783 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
6784 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
6785 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
6786 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
6788 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
6789 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
6790 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
6791 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
6792 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
6793 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
6794 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
6795 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
6796 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
6799 <br
>Stig Hornnes
6800 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
6803 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
6804 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
6805 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
6806 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
6807 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
6808 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
6809 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
6812 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
6813 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
6814 nøkkel-kryptering, eller
6815 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
6816 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
6817 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
6818 matematikk.org
</a
>:
</p
>
6821 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
6822 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
6823 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
6824 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
6827 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
6828 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
6829 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
6830 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
6831 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
6832 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
6833 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
6834 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
6835 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
6836 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
6841 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
6842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
6843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
6844 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
6845 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
6846 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
6847 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
6848 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
6849 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
6850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
6851 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
6852 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
6853 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
6855 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
6856 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
6857 banker som ikke krever BankID, se
6858 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
6859 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
6860 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
6861 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
6862 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
6863 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
6864 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
6865 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
6866 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
6867 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
6869 <p
>Når en i tillegg fra
6870 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
6871 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
6872 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
6873 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
6874 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
6875 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
6876 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
6877 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
6879 <p
><blockquote
>
6880 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
6881 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6882 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
6883 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
6885 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
6886 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
6887 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
6888 pressemelding[
2].
</p
>
6890 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
6891 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
6893 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
6894 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
6895 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
6896 innlogging med BankID.
</p
>
6898 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
6899 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
6900 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
6901 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
6902 informasjon om meg.
</p
>
6904 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
6905 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
6906 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
6907 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
6908 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
6909 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
6911 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
6913 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
6914 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
6915 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
6916 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
6917 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
6920 <br
>Vennlig hilsen
6921 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6924 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
6925 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
6927 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
6928 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
6929 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
6930 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
6931 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
6936 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
6937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
6938 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
6939 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
6940 <description><p
>Leste nettopp
6941 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
6942 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
6943 fingeravtrykksløsningen de lager:
6946 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
6947 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
6948 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
6949 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
6950 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
6951 sveiper en innrullert finger over sensoren.
6954 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
6955 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
6956 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
6957 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
6958 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
6959 som har testet, f.eks.
6960 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
6961 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
6962 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
6963 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
6964 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
6965 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
6966 Arabiske Emirater
</a
> av at
6967 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
6968 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
6969 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
6970 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
6971 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
6972 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
6974 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
6975 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
6976 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
6981 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6984 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6985 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6987 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
6988 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
6989 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6990 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
6991 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6992 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6993 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6994 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6995 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6996 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6997 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
6998 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
6999 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7000 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7001 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
7003 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7004 brukere av FiksGataMi? Se
7005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
7006 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
7008 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7009 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7014 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
7015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
7016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
7017 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7018 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
7019 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
7020 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
7021 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
7022 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7023 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7024 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7025 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7026 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7027 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7028 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7029 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7030 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7031 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7032 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7033 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7034 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7035 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7036 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7037 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7038 kanalens begrensede midler.
</p
>
7040 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7041 til Frikanalen. Mens det i
7042 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
7043 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
7047 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7048 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7049 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7050 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7051 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7052 i forbindelse med valg.
7056 <p
>Så har kulturdepartementet
7057 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
7058 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
7062 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
7063 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
7065 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7066 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7067 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7068 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
7070 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7071 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7072 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7073 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
7077 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7078 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7079 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7080 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
7082 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7083 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7084 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
7085 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7086 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
7090 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7091 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7092 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7093 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7094 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7095 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7096 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7097 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7098 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7099 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7100 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7103 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7104 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7105 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
7106 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7107 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7108 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
7113 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
7114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
7115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
7116 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
7117 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
7119 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7120 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
7121 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7122 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7123 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7124 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7125 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7126 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7127 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7128 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7129 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7130 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7131 liste og kart er tilgjengelig fra
7132 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7135 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7136 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7141 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
7142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
7143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
7144 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7145 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7146 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7148 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
7149 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7150 Avsnittet lyder slik:
7154 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7155 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7156 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7157 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7158 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7159 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7160 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7161 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7162 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7163 skal håndteres og vil avgjøres.»
7167 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7168 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7169 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7173 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7174 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7175 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7176 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7177 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7178 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7181 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7182 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7183 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7184 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7185 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7186 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7187 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7188 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7189 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7190 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7191 sine kunder.
</p
>
7193 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7194 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
7195 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
7196 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
7197 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7198 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7199 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
7200 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7201 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
7202 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7208 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
7209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
7210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
7211 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7212 <description><p
>NRKs program
7213 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
7214 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7215 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7216 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7217 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7218 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7219 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
7225 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
7227 <li
>2012-
10-
18
7228 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7230 <li
>2012-
10-
16
7231 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
7232 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
7234 <li
>2012-
10-
15
7235 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
7236 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7238 <li
>2012-
10-
14
7239 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7241 <li
>2012-
10-
12
7242 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
7243 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7245 <li
>2012-
10-
12
7246 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
7247 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7249 <li
>2012-
10-
12
7250 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
7251 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
7253 <li
>2012-
10-
12
7254 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
7255 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
7256 skepsis.no blogg
</li
>
7258 <li
>2012-
10-
12
7259 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7261 <li
>2012-
10-
09
7262 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
7263 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
7265 <li
>2012-
10-
09
7266 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
7267 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
7269 <li
>2012-
10-
06
7270 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
7271 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
7273 <li
>2012-
10-
05
7274 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
7275 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7277 <li
>2012-
10-
05
7278 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
7279 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7281 <li
>2012-
10-
04
7282 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
7283 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7285 <li
>2012-
10-
04
7286 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
7287 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7289 <li
>2012-
10-
03
7290 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
7291 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7293 <li
>2012-
10-
01
7294 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
7295 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
7297 <li
>2012-
09-
29
7298 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
7299 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7301 <li
>2012-
09-
27
7302 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7304 <li
>2012-
09-
27
7305 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
7306 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
7308 <li
>2012-
09-
27
7309 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
7310 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7312 <li
>2012-
09-
26
7313 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
7314 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
7316 <li
>2012-
09-
24
7317 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
7318 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
7320 <li
>2012-
09-
24
7321 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
7322 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
7324 <li
>2012-
09-
24
7325 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
7326 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
7328 <li
>2012-
09-
22
7329 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7330 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7332 <li
>2012-
09-
22
7333 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
7334 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7336 <li
>2012-
09-
21
7337 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7339 <li
>2012-
09-
17
7340 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
7341 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
7343 <li
>2012-
09-
11
7344 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
7345 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7347 <li
>2012-
09-
06
7348 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
7350 <li
>2012-
09-
03
7351 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
7352 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
7356 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7357 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7358 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
7360 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
7361 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
7362 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
7363 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
7365 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7366 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
7367 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
7369 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7370 etter
2012-
10-
16.
</p
>
7375 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
7376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
7377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
7378 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7379 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7380 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
7381 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7382 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
7384 <p
><blockquote
>
7385 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7386 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7387 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7388 </blockquote
></p
>
7390 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7391 opplever dette? I følge NRK måtte
7392 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7393 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
7394 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7395 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7401 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
7402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
7403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
7404 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
7405 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7406 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7407 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7408 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7409 referert i blant annet
7410 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
7411 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7412 valgkampstøtte.
</p
>
7414 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7415 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
7417 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
7418 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7419 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7420 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7421 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7422 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7423 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7424 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
7425 forslaget selv...
</p
>
7427 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
7428 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
7429 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7430 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7431 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
7432 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7433 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7434 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7435 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7436 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
7437 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
7438 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
7439 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
7442 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7443 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7444 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7445 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7446 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7447 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7448 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7449 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7450 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7451 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7452 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7453 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7454 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7455 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7456 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7457 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7458 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
7460 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7461 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7462 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7463 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7464 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
7466 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7467 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
7472 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
7473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
7474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
7475 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7476 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7477 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
7478 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7479 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7480 leserinnlegg på nett.
</p
>
7483 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
7484 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
7486 <p
>Ærede redaktør
</p
>
7488 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7489 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7490 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7491 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7492 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7493 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7494 billigere skolehverdag.
</p
>
7496 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7497 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7498 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7499 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7500 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7501 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7502 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7503 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7504 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
7506 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7507 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7508 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7509 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7510 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7511 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7512 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7513 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
7515 <p
>Vennlig hilsen
7516 <br
>Petter Reinholdtsen
7517 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
7519 <p
>Referanser:
</p
>
7523 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
7524 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
7530 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7531 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
7536 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
7537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
7538 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
7539 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7540 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
7541 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7542 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7543 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7544 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7545 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
7547 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7548 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7549 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7550 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7551 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7552 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7553 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7554 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
7556 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7557 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
7559 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7560 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
7561 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7562 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
7568 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
7571 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7572 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
7573 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
7574 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
7575 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
7576 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
7577 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
7578 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
7579 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
7580 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
7581 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
7582 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
7583 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
7584 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
7586 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
7587 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
7588 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
7589 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
7590 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
7591 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
7592 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
7594 <p
><blockquote
>
7595 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
7596 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7597 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7598 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
7599 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
7601 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
7602 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
7603 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
7604 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
7605 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
7606 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
7607 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
7608 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
7609 kontanter måtte godtas.
</p
>
7611 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
7612 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
7614 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
7615 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
7617 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
7618 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
7619 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7620 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
7622 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
7623 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
7624 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
7625 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
7626 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
7628 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7631 <br
>Vennlig hilsen
7632 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7633 </blockquote
></p
>
7635 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
7636 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
7637 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
7638 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
7639 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
7640 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
7641 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
7642 raskt første dag etter ferien.
</p
>
7644 <p
><blockquote
>
7645 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
7646 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7647 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7648 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7649 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7650 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7651 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7652 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
7654 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
7656 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7657 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7658 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7659 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7660 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7661 z-strimler og lignende.
</p
>
7663 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
7665 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
7667 <p
>Svenn Ole Wiik
7668 <br
>rådmann
</p
>
7669 </blockquote
></p
>
7671 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
7672 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
7674 <p
><blockquote
>
7675 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
7676 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7677 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7678 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7679 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
7680 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7681 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7682 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
7683 <br
> Ballangen?
</p
>
7685 <p
>[Svenn Ole Wiik]
7686 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
7688 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
7691 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7692 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7693 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7694 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7695 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7696 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
7698 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
7700 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
7701 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
7702 spurte om.
</p
>
7704 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
7705 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
7706 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
7707 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7708 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
7711 <br
>Vennlig hilsen
7712 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7713 </blockquote
></p
>
7715 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
7716 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
7718 <p
><blockquote
>
7719 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
7720 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7721 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7722 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7723 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
7724 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
7725 <br
> ballangen-helseetat.no
7726 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
7727 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
7729 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
7731 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
7732 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
7736 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
7737 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
7738 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
7740 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
7741 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
7742 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
7744 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
7745 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
7746 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
7749 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
7750 purringen.
</p
>
7752 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
7753 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
7754 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
7757 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
7758 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
7759 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
7760 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
7763 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
7765 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
7766 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
7768 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7771 <br
>Vennlig hilsen
7772 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7773 </blockquote
></p
>
7775 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
7778 <p
><blockquote
>
7779 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
7780 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7781 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7782 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7783 hos legevakten i Ballangen
</p
>
7785 <p
>Hei!
</p
>
7787 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
7790 <br
>Ballangen kommune
7791 <br
>H. Pedersen
</p
>
7792 </blockquote
></p
>
7794 <p
><blockquote
>
7795 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
7796 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
7797 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7798 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7800 <p
>Hei
</p
>
7802 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
7803 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
7805 <p
>Med vennlig hilsen
7806 <br
>Svenn Ole Wiik
7807 </blockquote
></p
>
7809 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
7810 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
7811 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
7812 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
7813 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
7814 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
7815 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
7817 <p
><blockquote
>
7818 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
7819 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7820 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7821 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7822 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7823 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7824 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7825 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7826 hos legevakten i Ballangen
</p
>
7828 <p
>Hei
</p
>
7830 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
7833 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
7837 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
7838 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7839 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
7840 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
7841 imidlertid meget bra.
7842 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
7843 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
7844 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
7845 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
7846 forlanger å betale kontant).
7850 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
7852 <p
>Svenn Ole Wiik
7853 <br
>rådmann
</p
>
7854 </blockquote
></p
>
7856 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
7857 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
7859 <p
><blockquote
>
7860 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
7861 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7862 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7863 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7864 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7865 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7866 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7867 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7868 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7870 <p
>[Svenn Ole Wiik]
7871 <br
>&gt; Hei
7873 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
7875 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
7877 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
7878 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7879 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
7880 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
7881 <br
>&gt; meget bra.
7883 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
7884 opprinnelige henvendelse.
</p
>
7886 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
7887 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
7888 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
7889 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
7890 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
7892 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
7893 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
7896 <br
>Vennlig hilsen
7897 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7898 </blockquote
></p
>
7900 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
7901 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
7902 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
7903 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
7904 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
7905 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
7906 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
7908 <p
><blockquote
>
7909 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
7910 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7911 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7912 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7914 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
7915 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
7918 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7919 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7920 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7921 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7922 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7923 z-strimler og lignende.
7926 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
7927 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
7928 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
7930 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7933 <br
>Vennlig hilsen
7934 <br
>Petter Reinholdtsen
7935 </blockquote
></p
>
7937 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
7940 <p
><blockquote
>
7942 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
7943 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7944 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7945 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7947 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
7948 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
7949 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
7950 dokumentene?
</p
>
7952 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
7954 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
7955 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
7958 <br
>Vennlig hilsen
7959 <br
>Petter Reinholdtsen
7960 </blockquote
></p
>
7962 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
7963 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
7965 <p
><blockquote
>
7966 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
7967 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7968 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7969 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7971 <p
>Hei!
</p
>
7973 <p
>Til orientering:
</p
>
7975 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7978 <br
>Ballangen kommune
7979 <br
>H. Pedersen
</p
>
7980 </blockquote
></p
>
7982 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
7983 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
7985 <p
><blockquote
>
7986 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
7987 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7988 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7989 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7991 <p
>[H. Pedersen]
7992 <br
>&gt; Hei!
7994 <br
>&gt; Til orientering:
7995 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7997 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
7998 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
8000 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8001 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8002 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8003 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
8006 <br
>Vennlig hilsen
8007 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8008 </blockquote
></p
>
8010 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8011 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
8013 <p
><blockquote
>
8014 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8015 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8016 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8017 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8018 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8019 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
8021 <p
>Hei!
</p
>
8023 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
8026 <br
>H. Pedersen
8027 <br
>Ballangen kommune
</p
>
8028 </blockquote
></p
>
8030 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8031 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8032 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8033 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8034 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
8036 <p
><blockquote
>
8037 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8038 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8039 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8040 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8041 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8043 <p
>Hei.
</p
>
8045 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
8047 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8048 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
8050 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8051 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8052 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8053 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8054 videre nedprioritert.
</p
>
8056 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8057 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8058 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8059 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8061 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8063 <p
>Lillian Sletteng
8064 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8065 </blockquote
></p
>
8067 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8068 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
8070 <p
><blockquote
>
8071 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8072 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8073 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8074 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8075 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8076 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8078 <p
>[Lillian Sletteng]
8079 <br
>&gt; Hei.
8081 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8082 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8083 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
8085 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8086 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8087 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8088 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8089 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
8091 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8092 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8093 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8094 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8096 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8097 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8098 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
8102 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8103 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8104 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8105 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8106 skriftlig form.
</p
>
8108 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8113 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8114 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8115 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8116 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8117 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8118 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8121 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
8125 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8126 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
8130 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8131 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8132 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8133 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8134 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8135 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8136 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
8139 <br
>Vennlig hilsen
8140 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8141 </blockquote
></p
>
8143 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8146 <p
><blockquote
>
8147 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8148 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8149 <br
>To: pere (at) hungry.com
8150 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
8152 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
8153 svar på din henvendelse
</a
></p
>
8155 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8157 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
8159 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8160 </blockquote
></p
>
8162 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8163 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
8164 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8165 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8166 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8167 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8168 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
8170 <p
><blockquote
>
8171 <p
>Hei
</p
>
8173 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
8175 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8176 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
8178 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8179 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8182 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8183 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
8185 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8186 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8188 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8189 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8192 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8193 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8194 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
8196 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
8198 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
8200 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8202 <p
>Lillian Sletteng
8203 <br
>lærling kontorfag
</p
>
8205 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
8207 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
8209 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8210 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8211 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8212 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8213 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8214 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8215 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8216 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8217 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8218 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8219 skal ikke slås sammen.
</p
>
8221 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8222 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
8224 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
8226 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8227 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8228 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8229 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8230 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8231 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8233 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
8235 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8236 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8237 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8238 ivaretar de økonomiske.
</p
>
8239 </blockquote
></p
>
8241 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8242 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8243 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8244 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8245 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8246 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8247 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8248 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8249 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
8251 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
8253 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8254 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8255 var fortsatt oppslått samme
8256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
8257 som tidligere.
</p
>
8259 <p
><blockquote
>
8260 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8261 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8262 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8263 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8265 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8266 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8267 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
8270 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
8271 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
8273 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
8276 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8277 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8278 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8279 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8280 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8281 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
8284 <br
>Vennlig hilsen
8285 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8286 </blockquote
></p
>
8288 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
8290 <p
><blockquote
>
8291 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8292 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8293 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8294 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8296 <p
>Hei!
</p
>
8298 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
8299 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
8304 </blockquote
></p
>
8306 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8307 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8308 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8309 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8310 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8311 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8312 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8313 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
8315 <p
><blockquote
>
8316 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8317 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8318 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8319 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8320 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8321 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8322 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8323 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8324 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8325 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8327 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8328 kommunens sak
11/
71.
</p
>
8330 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8331 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8332 alle innbyggere.
</p
>
8334 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8335 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
8336 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
8337 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8338 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8339 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8340 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8341 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8342 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
8344 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8345 sier følgende:
</p
>
8346 <p
><blockquote
>
8347 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
8349 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8352 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8353 kontanter brukes.
</p
>
8355 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
8356 </blockquote
></p
>
8358 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8359 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8360 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8361 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8362 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8363 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
8365 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8370 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8371 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
8373 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8374 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8375 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8376 likhetsprinsippet?
</li
>
8378 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8379 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8380 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8381 ettermiddagen?
</li
>
8383 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8386 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8387 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8388 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
8389 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
8393 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8395 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8396 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8397 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8398 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
8401 <br
>Vennlig hilsen
8402 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8403 </blockquote
></p
>
8405 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8406 følge opp med en ny epost.
</p
>
8408 <p
><blockquote
>
8409 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8410 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8411 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8412 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8413 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8414 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8415 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8416 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8417 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8418 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8420 <p
>[Petter Reinholdtsen]
8421 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8423 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
8427 <br
>Vennlig hilsen
8428 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8429 </blockquote
></p
>
8431 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8432 på mine spørsmål.
</p
>
8434 <p
><blockquote
>
8435 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8436 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8437 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8438 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8439 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8441 <p
>Hei
</p
>
8443 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8444 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8447 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8450 <p
>Med vennlig hilsen
8451 <br
>Anne Lundberg
</p
>
8452 </blockquote
></p
>
8454 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8455 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
8457 <p
><blockquote
>
8458 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8459 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8460 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8461 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8462 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8463 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8464 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8465 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8466 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8467 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8468 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8470 <p
>[Anne Lundberg]
8471 <br
>&gt; Hei
8473 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8474 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8475 <br
>&gt; kan.
8477 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8478 <br
>&gt; fra oss.
8480 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
8481 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
8483 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8484 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
8486 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
8487 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
8489 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8490 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
8492 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8493 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8494 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8495 postjournal.
</p
>
8498 <br
>Vennlig hilsen
8499 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
8500 </blockquote
></p
>
8503 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
8505 <p
><blockquote
>
8506 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8507 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8508 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8509 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8510 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
8511 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8512 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8513 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8514 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
8515 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
8516 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8517 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8519 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8520 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
8521 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
8522 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8524 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
8526 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
8528 <p
>Anne-Rita Nicklasson
8529 <br
>Ordfører
</p
>
8530 </blockquote
></p
>
8532 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8533 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
8538 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
8539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
8540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
8541 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
8542 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8543 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
8544 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8545 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8546 har endret seg siden da.
</p
>
8548 <p
>Alle kan delta.
8549 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
8550 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
8555 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
8556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
8557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
8558 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
8559 <description><p
>Et av grunnlagene for
8560 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
8561 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
8562 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
8563 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
8564 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
8565 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
8566 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
8568 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
8569 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
8570 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
8571 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
8572 henvendelsen.
</p
>
8574 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
8575 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
8576 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
8580 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
8581 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
8582 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
8583 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
8584 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
8587 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
8588 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
8589 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
8590 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
8596 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
8597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
8598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
8599 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
8600 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
8601 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
8602 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
8603 det vi sendte ut:
</p
>
8605 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
8607 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
8608 synonymordliste
</strong
></p
>
8610 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
8611 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
8612 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
8614 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
8615 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
8616 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
8617 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
8618 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
8619 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
8620 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
8622 <p
><blockquote
>
8623 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
8624 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
8625 Petter Reinholdtsen.
8626 </blockquote
></p
>
8628 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
8629 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
8630 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
8631 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
8633 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
8634 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
8635 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
8638 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
8639 fra prosjektsidene på
8640 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
8641 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
8643 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
8644 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
8645 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
8646 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
8647 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
8648 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
8650 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
8651 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
8652 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
8653 også svært velkomne.
</p
>
8655 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
8657 <p
><blockquote
>
8658 Axel Bojer, prosjektdeltager
8659 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
8660 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
8661 </blockquote
></p
>
8663 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
8667 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
8668 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
8669 <li
>Samiske korrekturverktøy:
8670 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
8671 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
8672 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
8673 <li
>Last ned ordlistene:
8674 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
8675 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
8678 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
8680 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
8684 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
8685 release often enough to justify three digits.
</li
>
8686 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
8687 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
8688 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
8689 control where to install these.
</li
>
8690 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
8691 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
8692 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
8693 updated script.
</li
>
8694 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
8695 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
8696 allowing words like e-post.
</li
>
8697 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
8698 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
8704 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
8705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
8706 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
8707 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
8708 <description><p
>Som jeg
8709 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
8710 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
8711 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
8712 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
8713 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
8715 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
8716 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
8717 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
8718 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
8719 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
8725 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
8726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
8727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
8728 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
8729 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
8730 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
8731 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
8732 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
8733 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
8734 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
8735 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
8736 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
8737 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
8741 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
8742 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
8743 2012-
09-
21</li
>
8745 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
8746 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
8747 2012-
09-
22, basert på
8748 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
8750 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
8751 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
8752 2012-
09-
22.
</li
>
8756 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
8757 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
8762 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
8763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
8764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
8765 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
8766 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
8767 Cabinet Office i England ved navn
8768 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
8769 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
8770 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
8771 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
8772 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
8773 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
8774 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
8775 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
8776 fra starten av rapporten:
</p
>
8779 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
8780 wheather a policy is working. They are now used extensively in
8781 international development, medicine, and business to identify which
8782 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
8783 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
8785 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
8786 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
8789 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
8790 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
8791 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
8792 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
8793 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
8798 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
8799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
8800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
8801 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
8802 <description><p
>Veldig morsomt å se at
8803 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
8804 Akershus
</a
> bruker kart fra
8805 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
8806 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
8807 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
8808 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
8809 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
8810 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
8811 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
8814 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
8815 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
8816 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
8817 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
8822 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
8823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
8824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
8825 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8826 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
8828 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
8829 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
8830 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
8831 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
8832 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
8833 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
8834 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
8835 kan ha valg over Internet.
</p
>
8837 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
8838 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
8839 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
8840 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
8841 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
8842 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
8844 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
8845 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
8846 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
8849 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
8850 stemmegivning
</strong
></p
>
8852 <p
>Petter Reinholdtsen
8853 <br
>Leder i foreningen NUUG
8854 <br
>2006-
09-
30</p
>
8856 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
8857 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
8858 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
8859 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
8860 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
8862 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
8863 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
8864 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
8865 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
8866 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
8870 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
8871 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
8872 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
8873 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
8874 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
8875 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
8876 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
8877 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
8879 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
8880 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
8883 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
8884 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
8885 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
8886 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
8887 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
8890 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
8891 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
8895 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
8896 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
8898 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
8899 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
8900 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
8901 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
8902 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
8903 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
8904 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
8905 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
8906 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
8907 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
8908 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
8909 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
8910 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
8911 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
8912 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
8913 kontrolleres på nytt.
</p
>
8915 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
8916 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
8917 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
8918 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
8919 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
8920 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
8921 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
8922 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
8923 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
8924 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
8925 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
8926 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
8927 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
8928 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
8929 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
8930 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
8931 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
8932 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
8933 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
8934 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
8935 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
8936 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
8938 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
8940 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
8941 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
8942 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
8943 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
8944 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
8945 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
8946 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
8947 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
8948 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
8949 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
8950 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
8951 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
8953 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
8954 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
8955 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
8956 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
8957 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
8959 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
8961 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
8962 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
8963 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
8964 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
8965 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
8966 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
8967 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
8968 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
8969 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
8972 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
8973 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
8974 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
8975 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
8976 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
8977 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
8978 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
8979 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
8980 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
8981 problemene.
</p
>
8983 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
8985 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
8986 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
8987 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
8988 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
8989 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
8990 fri programvare.
</p
>
8992 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
8993 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
8994 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
8995 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
8996 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
8997 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
8998 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
8999 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9000 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9001 et fri programvaresystem.
</p
>
9003 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9004 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9005 bør vurderes nøye.
</p
>
9007 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9008 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
9009 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9010 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9011 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9012 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9013 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9014 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9015 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9016 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9017 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9018 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9019 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9020 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9021 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9023 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9024 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9025 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9026 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9027 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9028 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
9030 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9031 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9032 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9033 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
9035 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9036 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9037 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9038 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9039 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9040 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9041 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9042 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9043 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9044 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9045 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9046 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9047 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9048 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
9050 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
9054 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
9055 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
9056 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9057 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
9059 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9061 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
9063 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9064 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
9066 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9067 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
9069 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9070 elektroniske valgsystemer må være
9071 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
9073 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9074 elektronisk stemmegivingssystem
9075 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
9077 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9078 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
9080 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9081 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9082 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9083 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
9085 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9086 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
9088 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9089 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
9090 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
9091 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
9093 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9094 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9095 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
9097 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
9098 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
9100 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
9101 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
9106 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9107 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9108 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9109 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
9110 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
9111 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
9116 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
9117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
9118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
9119 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9120 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9122 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
9123 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
9124 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9125 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
9126 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9127 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
9129 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9130 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9131 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9132 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9133 har laget og publisert
9134 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
9135 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9138 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9139 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9140 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9141 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9142 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9143 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9144 haster med å få gjort.
</p
>
9146 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9147 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
9148 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9149 andre til å signere er det
9150 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
9151 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9152 bare å sette igang!
</p
>
9157 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
9158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
9159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
9160 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9161 <description><p
>I dag fyller
9162 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
9163 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9164 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
9169 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
9170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
9171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
9172 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
9173 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
9174 et flott oppslag om bruken av
9175 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
9176 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9177 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9178 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9179 vært vellykket.
</p
>
9181 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
9182 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
9183 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9184 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
9187 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9188 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9192 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9193 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9194 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
9198 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9199 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9200 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9201 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9206 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
9209 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9210 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9211 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9212 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
9215 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9216 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9217 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9218 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9219 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9221 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
9223 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9224 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9225 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
9226 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
9231 <title>OOXML og standardisering
</title>
9232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
9233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
9234 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
9235 <description><p
>DIFI har
9236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
9237 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9238 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9239 OOXML. I den anledning minnes jeg
9240 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
9241 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9242 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9243 frie og åpne standarder.
</p
>
9245 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9246 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9247 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9248 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9249 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9250 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9251 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9252 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
9254 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9255 kommentaren er oppdatert) i følge
9256 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
9257 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9258 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9259 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9261 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
9262 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
9263 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9264 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
9265 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9266 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9267 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9268 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9269 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
9274 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
9275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
9276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
9277 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
9278 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9279 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9280 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9281 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
9283 <p
><blockquote
>
9284 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
9285 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9286 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
9287 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9289 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
9290 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9291 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9292 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9294 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
9295 (og debian-edu-announce) og
9296 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
9297 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9299 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
9300 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
9302 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9303 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
9305 <p
>Jeg antar du har funnet
9306 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
9307 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
9308 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
9309 Skolelinux
</a
>.
</p
>
9311 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9312 å finne...
</p
>
9313 </blockquote
></p
>
9314 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
9319 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
9320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
9321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
9322 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9323 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9324 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
9325 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
9326 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9327 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9328 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
9329 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
9331 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
9332 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9333 oversettelse.
</p
>
9335 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9336 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
9337 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
9338 "fri bar
"».
</p
>
9340 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
9342 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9343 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9344 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
9345 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
9350 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
9351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
9352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
9353 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
9354 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9355 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9356 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9357 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9358 representanter fikk en norsk utgave av boken
9359 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
9360 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9361 prioritere utvikling i
9362 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
9363 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9364 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9365 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9366 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9367 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9368 i debatten.
</p
>
9370 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9371 trykking med en av de mange
9372 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
9373 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9374 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9375 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9376 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9377 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
9379 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
9380 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9381 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9382 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
9383 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
9385 <p
>Jeg har satt opp
9386 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
9387 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9388 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9389 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9390 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9391 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9392 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9393 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9394 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9395 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9396 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9397 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9398 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9399 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9400 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9401 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
9403 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9404 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9405 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9406 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9407 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9408 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9409 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9410 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9411 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9412 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
9414 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9415 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9416 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
9421 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9424 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
9425 <description><p
>I føljetongen om H
.264
9426 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
9427 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
9428 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
9429 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
9430 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
9432 <p
><blockquote
>
9433 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
9434 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9435 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9436 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9437 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9439 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9441 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
9442 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
9444 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
9445 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9446 the License is provided as a convenience and for informational
9447 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9448 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9450 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9451 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
9452 is very easy to search.
</p
>
9454 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
9455 assistance, please let me know.
</p
>
9457 <p
>Kind regards,
</p
>
9459 <p
>Sidney A. Wolf
9460 <br
>Manager, Global Licensing
9461 <br
>MPEG LA
</p
>
9462 </blockquote
></p
>
9464 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
9465 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
9466 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
9467 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
9468 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
9470 <p
><blockquote
>
9471 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
9472 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9473 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9474 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9475 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9477 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
9479 <p
>[Sidney Wolf]
9480 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
9481 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9482 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
9483 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9484 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9486 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
9487 Internet address of the licensing document was to ensure I could
9488 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
9489 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
9490 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
9491 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
9492 others to read?
</p
>
9494 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9495 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
9496 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
9498 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
9499 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
9500 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
9501 Norwegian ones on that list.
</p
>
9503 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
9504 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
9506 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
9509 <br
>Happy hacking
9510 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9511 </blockquote
></p
>
9513 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
9514 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
9515 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
9517 <p
><blockquote
>
9518 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
9519 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9520 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9521 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9522 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9524 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9526 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
9528 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
9529 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
9530 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
9531 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
9532 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
9533 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
9534 their further reference.
</p
>
9536 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
9537 standing on our website according to each program. Due to the large
9538 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
9539 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
9540 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
9542 <p
>Kind regards,
</p
>
9544 <p
>Sidney A. Wolf
9545 <br
>Manager, Global Licensing
9546 <br
>MPEG LA
</p
>
9547 </blockquote
></p
>
9549 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
9550 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
9551 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
9552 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
9553 og lokalisere en kopi fra
2007 av
9554 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
9555 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
9556 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
9557 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
9559 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
9562 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
9563 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
9564 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
9565 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
9566 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
9571 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
9572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
9573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
9574 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
9575 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
9576 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
9577 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
9578 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
9579 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
9580 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
9581 Postjournal
</a
>.
9582 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
9583 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
9584 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
9586 <table border=
"1">
9587 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
9588 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
9589 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
9590 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
9591 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
9592 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
9593 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
9594 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
9595 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
9596 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
9597 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
9600 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
9601 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
9602 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
9603 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
9604 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
9606 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
9608 <p
><blockquote
>
9609 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9610 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
9612 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9613 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
9614 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
9615 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9619 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9620 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
9622 <p
>Hei
</p
>
9624 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
9625 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
9626 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
9627 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
9628 </blockquote
></p
>
9630 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
9631 <p
><blockquote
>
9632 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9633 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
9635 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9636 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
9637 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
9638 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
9639 leveringfrekvens?
</p
>
9642 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9643 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
9645 <p
>Hei!
</p
>
9647 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
9648 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
9649 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
9650 leveringsfrekvens.
</p
>
9651 </blockquote
></p
>
9653 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
9654 <p
><blockquote
>
9655 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9656 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
9658 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9659 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
9660 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
9661 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
9662 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9666 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9667 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
9669 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
9670 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
9671 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
9672 gikk tapt.
</p
>
9674 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
9677 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9678 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
9680 <p
>Hei!
</p
>
9682 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
9683 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
9684 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
9685 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
9686 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
9687 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
9688 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
9689 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
9690 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
9691 plass de manglende journalene.
</p
>
9693 </blockquote
></p
>
9696 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
9697 <p
><blockquote
>
9698 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9699 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
9701 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9702 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9703 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
9704 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
9705 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9709 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9710 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
9712 <p
>Hei,
</p
>
9714 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
9715 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
9716 </blockquote
></p
>
9718 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
9719 <p
><blockquote
>
9720 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
9721 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
9724 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9725 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9726 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
9727 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
9728 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
9729 leveringfrekvens?
</p
>
9733 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
9734 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
9736 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
9738 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
9740 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
9741 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
9742 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
9744 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
9745 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
9746 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
9747 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
9748 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
9750 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
9751 </blockquote
></p
>
9753 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
9754 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
9755 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
9756 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
9761 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
9762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
9763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
9764 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
9765 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
9766 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
9767 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
9769 <p
><blockquote
>
9770 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
9771 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
9772 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9773 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
9774 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
9775 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
9777 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
9778 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
9779 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
9781 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
9782 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
9783 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
9784 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
9785 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
9786 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
9787 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
9788 konsesjonen.
</p
>
9790 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
9791 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
9792 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
9793 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
9795 <p
>Mvh
</p
>
9797 <p
>Arve Lindboe
</p
>
9800 <br
>Medietilsynet
</p
>
9801 </blockquote
></p
>
9803 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
9804 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
9809 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
9810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
9811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
9812 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
9813 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
9814 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
9815 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
9816 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
9817 forteller historien:
</p
>
9821 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
9822 sjokoladepåstander
</a
></li
>
9824 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
9825 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
9827 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
9828 det helse i hver bit?
</a
></li
>
9830 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
9831 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
9833 </ul
></p
>
9835 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
9836 Streisand-effekten
</p
>
9841 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
9842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
9843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
9844 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
9845 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
9846 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
9847 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
9848 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
9849 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
9851 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
9853 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
9854 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
9855 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
9858 <table border=
"1">
9859 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
9860 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
9861 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
9862 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
9865 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
9866 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
9867 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
9868 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
9869 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
9870 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
9871 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
9872 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
9874 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
9875 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
9876 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
9877 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
9878 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
9879 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
9880 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
9881 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
9882 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
9883 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
9884 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
9889 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
9890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
9891 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
9892 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
9893 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
9894 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
9895 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
9896 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
9897 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
9898 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
9900 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
9901 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
9902 som er basert på Silverlight.
</p
>
9904 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
9905 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
9906 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
9907 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
9908 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
9909 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
9910 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
9911 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
9912 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
9915 <p
><blockquote
>
9917 <p
>From: Petter Reinholdtsen
9918 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
9919 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
9920 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
9921 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
9923 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
9924 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
9925 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
9926 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
9927 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
9930 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
9932 <p
><blockquote
>
9933 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
9934 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
9935 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
9936 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
9937 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
9938 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
9939 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
9940 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
9941 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
9942 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
9943 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
9944 vil gjelde fram til midten av
2010.
9945 </blockquote
></p
>
9947 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
9948 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
9949 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
9950 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
9951 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
9954 <br
>Vennlig hilsen
9955 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9956 </blockquote
></p
>
9958 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
9959 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
9961 <p
><blockquote
>
9962 <p
>From: post (at) rikstv.no
9963 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
9964 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9965 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
9967 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
9969 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
9970 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
9971 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
9972 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
9974 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
9975 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
9976 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
9977 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
9979 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
9980 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
9982 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
9984 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
9986 <p
>Med vennlig hilsen
9987 <br
>Thomas Eikeland
9989 <br
>Kundeservice
9990 <br
>Telefonnummer:
09595
9991 <br
>www.rikstv.no
</p
>
9992 </blockquote
></p
>
9994 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
9995 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
9997 <p
><blockquote
>
9998 <p
>From: Petter Reinholdtsen
9999 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10000 <br
>To: post (at) rikstv.no
10001 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
10003 <p
>[Thomas Eikeland]
10004 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
10006 <p
>Takk for svaret.
</p
>
10008 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10009 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10010 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
10011 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10012 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
10014 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10015 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
10019 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10020 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10021 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
10025 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10026 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10027 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10028 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10030 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10031 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
10033 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10034 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10035 etter
2010.
</p
>
10038 <br
>Vennlig hilsen
10039 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10040 </blockquote
></p
>
10042 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
10044 <p
><blockquote
>
10045 <p
>From: Arthur Garnes
10046 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10047 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10048 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
10050 <p
>Hei,
</p
>
10052 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10053 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
10055 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10056 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10057 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10058 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10059 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10060 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10061 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10062 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10063 kostnadene.
</p
>
10065 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10068 <p
>Med vennlig hilsen
10069 <br
>Arthur Garnes
10070 <br
>Product Manager
</p
>
10072 <p
>Mobil: +
47 98234224
10073 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10074 <br
>RiksTV AS
10075 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10076 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
10078 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
10080 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10081 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10082 it contains is confidential and intended only for the right
10083 addressee.
</p
>
10084 </blockquote
></p
>
10086 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10092 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
10093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
10094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
10095 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
10096 <description><p
>Tidligere leder av
10097 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
10098 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
10100 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
10101 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10102 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10103 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
10104 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10105 noen måneder etter at
10106 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
10107 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
10109 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10111 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10112 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10113 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10114 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10115 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10116 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
10118 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10120 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
10121 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10122 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10123 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10124 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10125 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10126 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10127 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10128 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
10129 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10130 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10131 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10132 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10133 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10134 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10137 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10139 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10140 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10141 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10142 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10143 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10144 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10145 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10146 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10147 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10148 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
10150 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10152 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10153 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10154 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10155 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
10157 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10159 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10160 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10161 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10162 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10163 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10164 flere år finansiert et prosjekt som heter
10165 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
10166 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10167 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
10169 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10170 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10172 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10173 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10174 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10175 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10176 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10177 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10178 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10179 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
10184 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
10185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
10186 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
10187 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
10188 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10189 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
10190 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10191 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
10192 for hele teksten.
</p
>
10194 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
10196 <p
><blockquote
>
10197 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
10199 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10200 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10201 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10202 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10203 hele offentlig sektor i
10204 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
10205 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
10206 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10207 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10208 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10209 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
10211 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10212 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10213 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10214 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10215 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
10216 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10217 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10218 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10219 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10220 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10221 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10222 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10223 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10226 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10227 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
10229 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10230 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10231 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10232 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10233 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10234 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10235 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10236 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10237 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
10238 </blockquote
></p
>
10240 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10241 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10242 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10243 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
10245 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10246 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
10247 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
10248 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
10254 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
10255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
10256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
10257 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
10258 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
10259 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
10261 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
10262 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
10263 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10265 <p
><blockquote
>
10267 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10268 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
10269 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
10270 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
10271 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
10273 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
10274 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
10275 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
10276 vår avtale med Smartcom.
</p
>
10278 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
10280 <p
>Mette Haga Nielsen
10281 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
10283 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
10285 <p
>Informasjonsforvaltning
10287 <p
>Mobil
93 09 83 51
10288 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
10289 </blockquote
></p
>
10291 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
10292 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
10293 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
10294 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
10295 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
10297 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
10298 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
10299 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
10300 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
10301 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
10306 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
10307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
10308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
10309 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10310 <description><p
>Etter at NRK
10311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
10312 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
10313 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
10314 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
10315 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
10316 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
10317 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
10318 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
10319 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
10320 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
10321 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
10322 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
10323 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
10324 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
10325 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
10326 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
10327 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
10328 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
10329 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
10331 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
10332 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
10335 <p
><blockquote
>
10336 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
10337 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10338 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
10339 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10341 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
10344 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
10345 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
10346 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
10347 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
10349 <p
>The postal address is
</p
>
10351 <p
><blockquote
>
10353 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
10354 <br
>0340 Oslo
10356 </blockquote
></p
>
10358 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
10360 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
10361 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
10364 <br
>Happy hacking
10365 <br
>Petter Reinholdtsen
10366 </blockquote
></p
>
10368 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
10370 <p
><blockquote
>
10371 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
10372 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
10373 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
10374 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
10375 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10377 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10379 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
10380 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
10382 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
10383 technology in your message below, as this technology is commonly used
10384 in the transmission of video content. In that case, please allow me
10385 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
10388 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
10389 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
10390 party offering such end products and video to End Users concludes the
10391 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
10392 associated with the end products/video they offer.
</p
>
10394 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
10395 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
10396 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
10397 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
10398 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
10399 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
10400 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
10402 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10403 License for your review. You should receive the License document
10404 within the next few days.
</p
>
10406 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
10407 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
10408 portion of our website. For example, you may find our list of
10409 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
10411 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
10413 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
10414 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
10415 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
10418 <p
>Best regards,
</p
>
10420 <p
>Ryan
</p
>
10422 <p
>Ryan M. Rodriguez
10423 <br
>Licensing Associate
10425 <br
>5425 Wisconsin Avenue
10426 <br
>Suite
801
10427 <br
>Chevy Chase, MD
20815
10429 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
10430 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
10431 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
10433 </blockquote
></p
>
10435 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
10436 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
10437 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
10439 <p
><blockquote
>
10441 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
10442 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10443 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10444 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
10445 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10447 <p
>[Ryan Rodriguez]
10448 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10450 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
10452 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10453 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
10454 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
10456 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
10457 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
10458 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
10459 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
10460 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
10462 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
10463 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
10464 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
10465 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
10466 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
10468 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
10471 <br
>Happy hacking
10472 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10473 </blockquote
></p
>
10475 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
10476 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
10477 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
10478 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
10479 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
10480 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
10481 min epost tidsnok.
</p
>
10483 <p
><blockquote
>
10485 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
10486 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10487 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10488 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10490 <p
>Thank you for your message.
</p
>
10492 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
10493 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
10494 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
10495 mpegla.com)
</p
>
10497 <p
>Best regards,
</p
>
10499 <p
>Ryan
</p
>
10501 <p
>Ryan M. Rodriguez
10502 <br
>Licensing Associate
10503 <br
>MPEG LA
</p
>
10505 </blockquote
></p
>
10507 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
10508 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
10509 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
10514 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
10515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
10516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
10517 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
10518 <description><p
>Den norske
10519 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
10520 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
10521 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
10522 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
10523 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
10524 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
10525 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
10526 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
10527 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
10528 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
10529 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
10530 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
10531 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
10532 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
10533 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
10534 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
10535 forespørsel.
</p
>
10537 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
10538 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
10539 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
10540 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
10541 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
10542 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
10543 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
10544 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
10545 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
10546 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
10547 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
10548 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
10549 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
10550 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
10551 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
10552 stor grad ikke skjer.
</p
>
10554 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
10555 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
10556 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
10557 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
10558 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
10559 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
10560 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
10561 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
10562 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
10563 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
10564 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
10565 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
10566 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
10567 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
10568 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
10569 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
10570 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
10571 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
10572 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
10574 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
10575 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
10576 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
10577 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
10578 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
10579 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
10580 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
10581 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
10583 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
10584 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
10585 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
10586 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
10587 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
10588 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
10589 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
10590 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
10591 trengs det programører. :)
</p
>
10593 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
10594 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
10595 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
10596 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
10597 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
10602 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
10603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
10604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
10605 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
10606 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
10607 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
10608 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
10609 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
10610 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
10612 <p
><blockquote
>
10614 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
10615 avtaler
</strong
></p
>
10617 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
10618 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
10619 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
10622 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
10623 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
10624 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
10625 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
10626 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
10627 står følgende:
</p
>
10629 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
10630 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
10631 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
10632 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
10633 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
10634 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
10635 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
10637 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
10638 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
10640 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
10641 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
10642 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
10643 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
10645 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
10647 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
10648 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
10649 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
10650 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
10651 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
10652 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
10653 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
10654 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
10655 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
10656 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
10658 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
10659 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
10660 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
10661 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
10662 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
10663 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
10664 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
10665 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
10666 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
10668 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
10669 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
10670 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
10671 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
10673 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
10674 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
10675 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
10676 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
10677 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
10679 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
10680 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
10681 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
10682 for inneværende og forrige måned ligger ute på
10683 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
10684 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
10686 <p
>Med hilsen
10687 <br
>Dokumentarkivet i NRK
10688 <br
>v/ Elin Brandsrud
10689 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
10690 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
10691 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
10693 </blockquote
></p
>
10695 <p
>Svaret kom
10696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
10697 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
10698 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
10699 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
10700 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
10701 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
10702 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
10703 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
10705 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
10706 sendte meg til postjournalen for
10707 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
10709 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
10710 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
10711 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
10712 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
10713 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
10714 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
10715 Sourcing Service, også omtalt på
10716 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
10717 Tenders
</a
> og
10718 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
10719 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
10720 forespørsel.
</p
>
10722 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
10724 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
10725 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
10727 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
10728 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
10729 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
10730 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
10731 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
10736 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
10737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
10738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
10739 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
10740 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
10741 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
10742 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
10743 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
10744 De siste dagene har
10745 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
10747 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
10748 Utenriks
</a
> (
11. juni),
10749 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
10750 Reise
</a
> (
22. juni),
10751 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
10753 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
10754 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
10755 en kopi av den Østeriske
10756 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
10757 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
10758 Hong Kong (i følge VG). Til og med
10759 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
10760 har hatt en sak i dag i tillegg til en
10761 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
10762 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
10764 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
10765 Norges del er hus i en by beskyttet i
10766 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
10767 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
10768 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
10769 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
10770 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
10771 åndsverkloven.
</p
>
10773 <p
>Hallstatt står på
10774 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
10775 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
10776 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
10777 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
10778 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
10784 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
10785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
10786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
10787 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
10788 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
10789 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
10790 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
10791 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
10792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
10793 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
10794 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
10795 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
10796 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
10797 nødvendig, så har store aktører som
10798 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
10799 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
10800 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
10801 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
10802 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
10803 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
10804 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
10805 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
10806 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
10808 <p
><blockquote
>
10810 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
10811 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10812 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
10813 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
10815 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
10816 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
10817 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
10818 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
10820 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
10821 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
10822 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
10823 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
10824 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
10825 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
10826 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
10828 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
10829 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
10830 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
10832 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
10833 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
10834 &gt;:
</p
>
10836 <p
><blockquote
>
10838 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
10839 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
10840 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
10841 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
10842 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
10843 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
10844 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
10845 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
10846 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
10847 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
10848 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
10850 </blockquote
></p
>
10852 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
10853 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
10855 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
10856 følgende klausul i følge
&lt;URL:
10857 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
10858 &gt;:
</p
>
10860 <p
><blockquote
>
10862 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
10863 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
10864 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
10865 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
10866 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
10867 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
10868 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
10869 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
10870 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
10871 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
10872 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
10873 </blockquote
></p
>
10875 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
10876 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
10877 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
10878 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
10880 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
10881 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
10882 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
10883 </blockquote
></p
>
10885 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
10891 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
10892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
10893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
10894 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10895 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
10896 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
10897 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
10898 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
10899 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
10900 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
10901 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
10902 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
10903 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
10904 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
10905 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
10906 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
10907 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
10908 artikkel om at selgerne av
10909 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
10910 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
10911 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
10912 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
10914 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
10915 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
10916 referanser om temaet, fant jeg et
10917 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
10918 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
10919 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
10920 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
10921 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
10922 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
10923 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
10924 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
10925 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
10926 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
10927 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
10928 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
10929 Norge ekskluderes.
</p
>
10931 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
10932 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
10933 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
10934 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
10935 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
10940 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
10941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
10942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
10943 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10944 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
10945 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
10946 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
10947 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
10948 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
10950 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
10951 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
10952 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
10953 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
10954 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
10955 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
10956 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
10957 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
10959 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
10960 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
10961 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
10962 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
10964 <p
><blockquote
>
10966 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
10968 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
10969 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
10970 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
10971 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
10972 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
10974 </blockquote
></p
>
10976 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
10977 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
10978 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
10979 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
10980 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
10981 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
10982 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
10987 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
10988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
10989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
10990 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
10991 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
10992 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
10993 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
10994 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
10995 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
10996 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
10999 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11000 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
11001 opp
</a
> ved hjelp av
11002 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
11003 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
11004 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
11006 <p
><table border=
"1">
11007 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
11008 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
11009 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
11010 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
11011 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
11012 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
11013 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
11014 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
11015 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
11016 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
11017 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
11018 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
11019 </table
></p
>
11021 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11022 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11023 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11024 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11025 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
11026 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11028 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
11029 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
11031 <p
><table border=
"1">
11033 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
11034 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11035 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11036 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11037 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11038 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11039 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11040 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11041 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
11042 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11043 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11044 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11045 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11046 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11047 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11049 </table
></p
>
11051 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11052 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11053 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11054 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
11056 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11057 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11058 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11059 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
11064 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
11065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
11066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
11067 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11068 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
11069 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
11070 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11071 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11072 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11073 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
11075 <p
><blockquote
>
11077 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11078 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
11080 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11081 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11082 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11083 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11084 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11085 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11086 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11087 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11088 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11089 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11090 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11091 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11092 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11093 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11094 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11095 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11096 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11097 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11098 forvaltningslovens krav.
</p
>
11100 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11101 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11102 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11103 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11104 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
11106 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
11108 </blockquote
></p
>
11110 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11111 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
11116 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
11117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
11118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
11119 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
11120 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11121 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
11122 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11123 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
11124 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
11125 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11126 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
11128 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11129 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11130 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11131 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11132 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11133 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11134 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11137 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11138 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11139 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11140 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11141 informasjon på som åpne data. Jeg har
11142 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11143 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
11145 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11146 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11147 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11148 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11149 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11150 med får en kopi.
</p
>
11155 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
11156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
11157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
11158 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11159 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
11160 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
11161 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
11162 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
11163 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
11164 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
11169 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
11171 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
11172 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
11173 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
11174 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
11175 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
11176 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
11177 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
11178 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
11179 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
11180 området
10-
35, og jeg har startet på
11181 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
11182 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
11184 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
11186 <dd
>I fjor lanserte
11187 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
11188 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
11189 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
11190 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
11191 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
11192 kan hentes ut ved hjelp av et
11193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
11194 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
11195 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
11196 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
11200 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
11202 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
11203 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
11204 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
11205 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
11206 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
11207 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
11209 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
11211 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
11212 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
11213 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
11214 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
11219 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
11220 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
11221 inn driftstoffpriser hver måned og
11222 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
11223 PDF-format
</a
>.
</p
>
11225 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
11226 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
11227 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
11228 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
11229 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
11230 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
11231 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
11232 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
11233 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
11234 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
11235 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
11236 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
11241 <th
>Tjeneste
</th
>
11242 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
11243 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
11244 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
11245 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
11246 <th
>Publisert alle priser
</th
>
11247 <th
>Publisert database
</th
>
11248 <th
>Lands-dekkende
</th
>
11252 <td
>Dinside
</td
>
11253 <td
>(ja)
</td
>
11254 <td
>nei
</td
>
11255 <td
>nei
</td
>
11256 <td
>nei
</td
>
11257 <td
>ja
</td
>
11258 <td
>(ja)
</td
>
11259 <td
>ja
</td
>
11263 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
11264 <td
>nei
</td
>
11265 <td
>ja
</td
>
11266 <td
>(ja)
</td
>
11267 <td
>(ja)
</td
>
11268 <td
>nei
</td
>
11269 <td
>nei
</td
>
11270 <td
>ja
</td
>
11274 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
11275 <td
>ja
</td
>
11276 <td
>ja
</td
>
11277 <td
>nei
</td
>
11278 <td
>nei
</td
>
11279 <td
>nei
</td
>
11280 <td
>nei
</td
>
11281 <td
>ja
</td
>
11285 <td
>bensinpris.net
</td
>
11286 <td
>ja
</td
>
11287 <td
>nei
</td
>
11288 <td
>nei
</td
>
11289 <td
>nei
</td
>
11290 <td
>nei
</td
>
11291 <td
>nei
</td
>
11292 <td
>nei
</td
>
11297 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
11298 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
11299 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
11300 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
11301 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
11302 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
11303 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
11305 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
11306 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
11307 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
11308 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
11313 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
11314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
11315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
11316 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11317 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
11318 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
11319 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
11320 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
11321 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
11322 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
11323 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
11324 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
11325 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
11326 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
11327 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
11328 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
11329 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
11330 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
11332 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
11333 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
11334 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
11335 bensinprisene i Norge
11336 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
11337 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
11338 bensinstasjoner.
</p
>
11340 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
11341 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
11342 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
11343 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
11344 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
11345 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
11346 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
11347 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
11348 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
11353 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
11354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
11355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
11356 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
11357 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
11358 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
11359 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
11360 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
11361 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
11362 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
11363 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
11364 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
11365 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
11366 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
11367 API-dokumentasjon.
</p
>
11369 <p
>Utrolig nok er det i følge
11370 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
11371 Næringsliv
</a
> og
11372 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
11373 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
11374 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
11375 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
11376 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
11377 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
11378 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
11379 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
11380 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
11382 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
11383 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
11384 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
11385 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
11386 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
11387 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
11388 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
11390 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
11392 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
11394 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
11395 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
11396 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
11397 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
11398 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
11399 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
11400 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
11401 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
11402 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
11404 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
11406 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
11408 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
11409 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
11410 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
11411 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
11412 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
11413 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
11415 <p
><pre
>
11416 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
11417 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
11418 &lt;STASJON
&gt;
11419 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
11420 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
11421 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
11422 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
11423 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
11424 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
11425 &lt;/STASJON
&gt;
11426 &lt;STASJON
&gt;
11427 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
11428 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
11429 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
11430 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
11431 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
11432 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
11433 &lt;/STASJON
&gt;
11435 &lt;STASJON
&gt;
11436 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
11437 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
11438 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
11439 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
11440 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
11441 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
11442 &lt;/STASJON
&gt;
11443 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
11444 </pre
></p
>
11446 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
11448 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
11450 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
11451 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
11452 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
11453 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
11454 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
11455 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
11456 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
11457 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
11459 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
11461 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
11463 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
11464 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
11465 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
11466 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
11467 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
11468 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
11470 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
11471 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
11472 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
11474 <p
><table
>
11475 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
11476 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
11477 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
11478 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
11479 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
11480 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
11481 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
11482 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
11483 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
11484 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
11485 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
11486 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
11487 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
11488 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
11489 </table
></p
>
11491 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
11492 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
11495 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
11497 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
11499 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
11500 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
11501 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
11502 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
11504 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
11506 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
11508 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
11509 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
11510 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
11511 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
11512 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
11517 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
11518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
11519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
11520 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
11521 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
11522 standardkatalog v3.1 blitt
11523 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
11524 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
11525 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
11526 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
11528 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
11529 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
11530 med sin blinde kone blant annet
11531 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
11532 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
11534 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
11535 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
11536 grunnlag:
</p
>
11538 <p
><blockquote
>
11539 <p
>Bruk av fri programvare
11541 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
11542 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
11543 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
11544 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
11545 universelt utformet.
"</p
>
11547 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
11548 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
11549 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
11550 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
11551 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
11552 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
11554 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
11555 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
11556 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
11557 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
11558 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
11559 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
11560 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
11561 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
11562 programvareleverandør/produsent.
</p
>
11564 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
11565 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
11566 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
11568 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
11569 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
11570 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
11571 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
11572 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
11573 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
11574 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
11576 </blockquote
></p
>
11578 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
11579 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
11580 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
11581 fungerer fint også for blinde.
</p
>
11583 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
11584 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
11585 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
11586 utmerket for blinde.
</p
>
11591 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
11592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
11593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
11594 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
11595 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
11596 musiker og mannen bak
11597 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
11598 i Rosegarden
</a
>
11599 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
11600 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
11601 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
11602 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
11603 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
11604 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
11606 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11608 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
11609 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
11610 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
11611 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
11612 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
11613 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
11614 musikkundervisning.
</p
>
11616 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
11617 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
11619 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
11620 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
11621 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
11622 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
11623 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
11624 dette operativsystemet.
</p
>
11626 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11628 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
11629 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
11630 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
11631 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
11633 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11635 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
11636 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
11637 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
11638 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
11639 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
11641 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11643 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
11644 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
11645 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
11647 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
11648 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
11649 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
11650 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
11651 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
11652 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
11653 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
11654 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
11655 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
11656 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
11657 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
11658 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
11660 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
11661 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
11663 <p
>Eksempel:
</p
>
11665 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
11666 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
11667 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
11668 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
11669 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
11670 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
11672 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
11673 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
11674 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
11676 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
11677 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
11678 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
11680 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
11681 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
11682 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
11683 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
11684 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
11685 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
11686 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
11687 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
11689 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11691 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
11692 k3b, openttd og libreoffice.
11694 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11695 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11697 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
11698 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
11699 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
11705 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
11706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
11707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
11708 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
11709 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
11710 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
11711 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
11712 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
11713 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
11714 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
11715 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
11716 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
11718 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
11719 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
11720 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
11721 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
11722 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
11724 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
11725 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
11726 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
11727 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
11728 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
11729 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
11730 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
11731 har i dag fokus på Linux.
</p
>
11736 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
11737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
11738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
11739 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
11740 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
11741 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
11742 jeg hadde noen kommentarer til
11743 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
11744 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
11745 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
11747 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
11748 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
11750 <p
><blockquote
>
11751 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
11753 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
11754 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
11755 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
11756 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
11757 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
11759 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
11760 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
11761 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
11762 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
11763 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
11764 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
11765 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
11767 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
11768 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
11769 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
11770 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
11771 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
11772 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
11773 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
11774 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
11775 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
11776 </blockquote
></p
>
11781 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
11782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
11783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
11784 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11785 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
11786 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
11787 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
11788 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
11789 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
11790 høringen. Anbefaler alle å lese våre
11791 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
11792 sider med innspill
</a
>.
</p
>
11797 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
11798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
11799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
11800 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
11801 <description><p
>I
11802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
11803 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
11804 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
11805 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
11806 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
11807 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
11809 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
11810 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
11811 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
11812 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
11813 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
11814 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
11815 git
</a
>.
</p
>
11818 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
11819 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
11820 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
11821 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
11822 til å ta en sniktitt.
</p
>
11827 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
11828 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
11829 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
11830 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
11831 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
11832 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
11833 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
11834 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
11835 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
11837 <p
><blockquote
>
11839 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
11840 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
11841 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
11842 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
11843 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
11844 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
11845 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
11847 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
11848 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
11849 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
11850 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
11851 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
11855 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
11856 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
11859 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
11860 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
11861 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
11862 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
11863 dialog med informantene.
</p
>
11865 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
11866 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
11867 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
11868 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
11869 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
11870 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
11871 OpenOffice.org.
</p
>
11873 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
11874 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
11875 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
11876 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
11877 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
11878 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
11879 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
11880 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
11881 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
11882 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
11883 formater.
</p
>
11885 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
11886 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
11887 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
11888 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
11889 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
11890 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
11891 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
11892 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
11893 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
11894 </blockquote
></p
>
11896 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
11897 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
11898 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
11899 til DUO...
</p
>
11905 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
11906 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
11907 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
11908 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11909 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
11910 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
11911 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
11912 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
11913 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
11918 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
11919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
11920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
11921 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
11922 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
11923 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
11924 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
11925 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
11926 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
11927 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
11928 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
11929 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
11930 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
11931 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
11932 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
11933 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
11935 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
11936 FiksGataMi.
</p
>
11941 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
11942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
11943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
11944 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11945 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
11946 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
11947 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
11949 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
11950 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
11952 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
11954 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
11955 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
11956 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
11957 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
11958 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
11960 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
11961 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
11962 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
11963 Nord-Odal:
</p
>
11965 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
11966 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
11967 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
11968 pengene.
"</blockquote
></p
>
11970 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
11971 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
11972 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
11973 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
11974 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
11975 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
11976 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
11977 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
11979 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
11981 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
11982 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
11983 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
11984 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
11985 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
11986 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
11987 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
11988 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
11990 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
11991 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
11992 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
11993 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
11994 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
11995 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
11996 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
11997 Norge og verden.
</p
>
11999 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
12001 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
12002 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
12004 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
12006 <p
>Knut Yrvin
</p
>
12008 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
12010 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
12011 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
12013 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12015 <p
><ul
>
12017 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
12018 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
12019 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
12020 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
12021 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
12022 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
12023 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
12025 </ul
></p
>
12030 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
12031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
12032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
12033 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
12034 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12035 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
12036 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
12037 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
12039 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12041 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
12042 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
12043 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
12044 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
12046 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
12047 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
12048 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
12049 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
12050 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
12051 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
12052 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
12053 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
12055 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
12056 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12058 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
12059 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
12060 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
12061 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
12062 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
12063 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
12064 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
12065 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
12066 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
12067 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
12068 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
12069 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
12070 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
12071 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
12072 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
12073 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
12074 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
12075 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
12076 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
12077 logistikkproblemer.
</p
>
12079 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12081 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
12082 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
12083 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
12084 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
12085 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
12086 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
12087 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
12088 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
12089 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
12090 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
12091 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
12092 samarbeid med andre.
12094 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
12095 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
12096 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
12098 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12100 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
12101 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
12102 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
12103 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
12104 dette for enhver pris.
</p
>
12106 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
12107 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
12108 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
12109 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
12110 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
12111 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
12112 sliter med uansett OS.
</p
>
12114 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
12115 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
12116 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
12117 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
12119 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
12120 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
12121 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
12122 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
12123 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
12124 mer som krydder å regne.
</p
>
12126 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
12127 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
12128 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
12129 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
12130 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
12131 en jungel å bevege seg i.
</p
>
12133 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
12134 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
12135 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
12136 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
12137 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
12138 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
12139 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
12140 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
12141 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
12142 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
12144 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12146 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
12147 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
12148 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
12149 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
12150 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
12151 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
12152 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
12153 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
12154 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
12155 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
12156 Bill G sine produkter.
12158 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12159 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12161 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
12162 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
12163 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
12164 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
12165 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
12166 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
12167 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
12168 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
12169 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
12174 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
12175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
12176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
12177 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
12178 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
12179 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
12180 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
12182 <p
><blockquote
>
12183 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
12185 </blockquote
></p
>
12187 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
12188 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
12189 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
12190 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
12191 men raskere hester.
</p
>
12194 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
12195 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
12196 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
12197 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
12198 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
12199 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
12200 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
12202 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
12203 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
12204 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
12209 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
12210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
12211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
12212 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
12213 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
12214 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
12216 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
12217 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
12218 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
12219 for diskusjonen har vært undersøkelsen
12220 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
12221 2011</a
>, som bruker informasjon fra
12222 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
12223 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
12224 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
12225 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
12226 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
12227 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
12228 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
12230 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
12231 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
12232 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
12233 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
12234 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
12236 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
12237 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
12238 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
12239 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
12240 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
12241 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
12242 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
12243 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
12245 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
12246 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
12247 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
12249 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
12250 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
12251 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
12252 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
12254 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
12255 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
12260 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
12261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
12262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
12263 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
12264 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
12265 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
12266 er tilgjengelige allerede og
12267 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
12268 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
12269 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
12270 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
12271 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
12272 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
12278 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
12279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
12280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
12281 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
12282 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
12283 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
12284 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
12285 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
12286 styremedlem i foreningen
12287 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12288 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
12289 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
12290 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
12291 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
12292 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
12293 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
12294 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
12295 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
12298 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12300 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
12301 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
12302 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
12303 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
12304 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
12305 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
12308 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12310 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
12311 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
12312 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
12313 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
12314 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
12315 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
12316 admin-siden).
</p
>
12318 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12320 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
12321 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
12322 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
12323 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
12324 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
12325 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
12327 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12329 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
12330 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
12331 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
12332 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
12333 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
12334 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
12335 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
12337 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12339 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
12340 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
12341 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
12342 alle programarkivene som finnes.
</p
>
12344 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12345 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12347 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
12348 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
12349 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
12350 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
12351 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
12352 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
12353 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
12354 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
12355 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
12356 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
12357 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
12358 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
12359 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
12360 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
12361 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
12362 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
12363 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
12364 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
12369 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
12370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
12371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
12372 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12373 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
12374 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
12375 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
12376 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
12377 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
12378 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
12379 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
12380 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
12381 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
12383 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
12384 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
12386 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
12387 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
12389 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
12390 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
12391 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
12392 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
12393 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
12398 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
12399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
12401 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
12402 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
12403 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
12404 overraske over at den så ut til å kjøre
12405 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
12406 Professional
</a
>.
</p
>
12408 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
12410 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
12411 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
12412 I følge Wikipedia og
12413 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
12414 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
12415 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
12416 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
12418 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
12419 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
12420 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
12425 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
12426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
12427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
12428 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
12429 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12430 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
12431 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
12432 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
12433 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
12435 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12437 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
12438 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
12439 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
12441 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12443 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
12444 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
12445 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
12446 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
12448 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
12449 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12451 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
12452 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
12454 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12456 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
12457 løsninger.
</p
>
12459 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12460 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12462 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
12463 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
12464 under dette.
</p
>
12469 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
12470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
12471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
12472 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
12473 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12474 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
12475 høre fra nyvalgt leder i foreningen
12476 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12477 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
12479 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12481 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
12482 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
12483 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
12484 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
12485 på like vilkår. Nå er det
12486 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
12487 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
12488 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
12490 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12492 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
12493 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
12494 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
12495 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
12496 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
12497 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
12498 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
12499 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
12500 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
12502 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
12503 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
12504 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
12505 en periode på
5-
6 år.
</p
>
12507 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
12508 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
12509 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
12510 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
12511 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
12512 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
12513 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
12514 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
12515 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
12516 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
12518 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12520 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
12521 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
12522 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
12523 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
12525 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
12526 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
12527 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
12528 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
12529 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
12530 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
12531 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
12532 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
12534 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
12535 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
12536 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
12537 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
12538 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
12539 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
12540 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
12541 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
12544 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12546 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
12547 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
12548 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
12549 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
12550 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
12551 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
12552 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
12553 Foundation.
</p
>
12555 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
12556 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
12557 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
12558 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
12559 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
12560 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
12561 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
12562 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
12564 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
12565 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
12566 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
12567 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
12568 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
12569 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
12570 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
12571 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
12573 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
12574 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
12575 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
12576 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
12577 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
12578 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
12579 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
12580 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
12581 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
12582 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
12584 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12586 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
12587 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
12588 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
12589 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
12590 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
12591 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
12593 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12594 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12596 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
12597 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
12598 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
12599 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
12600 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
12601 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
12602 støttetjenester.
</p
>
12604 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
12605 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
12606 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
12607 selges til kommuner.
</p
>
12612 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
12613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
12614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
12615 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
12616 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12617 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
12618 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
12619 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12620 Skolen
</a
>.
</p
>
12622 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12624 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
12625 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
12626 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
12628 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12630 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
12631 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
12632 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
12633 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
12634 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
12635 familien.
</p
>
12637 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12639 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
12640 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
12641 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
12642 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
12643 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
12645 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12647 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
12648 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
12649 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
12650 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
12652 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12654 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
12655 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
12656 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
12657 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
12658 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
12659 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
12660 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
12661 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
12663 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12664 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12666 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
12667 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
12668 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
12669 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
12670 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
12671 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
12672 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
12673 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
12674 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
12675 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
12680 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
12681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
12682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
12683 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
12684 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12685 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
12686 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
12688 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12690 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
12693 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12695 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
12696 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
12697 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
12698 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
12700 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
12701 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
12702 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
12703 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
12704 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
12705 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
12707 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12709 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
12710 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
12711 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
12712 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
12713 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
12715 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12717 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
12718 versjoner.
</p
>
12720 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
12721 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
12722 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
12723 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
12724 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
12725 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
12726 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
12728 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12730 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
12731 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
12732 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
12734 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
12735 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
12736 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
12737 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
12738 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
12741 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12742 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12744 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
12745 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
12746 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
12747 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
12748 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
12749 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
12752 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
12753 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
12754 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
12755 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
12756 vil ha det.
</p
>
12761 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
12762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
12763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
12764 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12765 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
12766 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
12767 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
12769 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
12770 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
12771 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
12772 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
12773 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
12774 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
12776 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
12777 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
12778 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
12779 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
12781 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
12782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
12783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
12784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
12785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
12786 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
12787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
12788 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
12789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
12790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
12791 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
12792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
12793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
12794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
12795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
12796 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
12797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
12798 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
12799 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
12800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
12801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
12802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
12807 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
12808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
12809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
12810 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
12811 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12812 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
12813 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
12814 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
12815 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
12816 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
12818 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12820 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
12821 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
12822 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
12823 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
12824 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
12825 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
12826 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
12827 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
12828 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
12829 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
12831 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12833 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
12834 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
12835 dette ble levert.
</p
>
12837 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12839 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
12840 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
12841 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
12842 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
12843 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
12845 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
12846 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
12847 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
12848 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
12849 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
12850 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
12851 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
12853 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
12854 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
12855 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
12856 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
12857 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
12858 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
12859 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
12861 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
12862 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
12863 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
12864 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
12865 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
12866 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
12867 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
12868 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
12869 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
12870 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
12873 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
12874 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
12875 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
12878 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
12879 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
12880 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
12881 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
12883 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12885 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
12886 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
12887 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
12888 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
12889 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
12890 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
12892 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
12893 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
12894 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
12895 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
12896 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
12897 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
12898 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
12899 på hvilket OS man bruker.
</p
>
12901 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
12902 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
12904 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12906 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
12907 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
12908 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
12909 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
12910 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
12912 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12913 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12915 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
12916 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
12917 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
12918 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
12919 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
12920 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
12921 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
12927 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
12928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
12929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
12930 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12931 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
12933 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
12935 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
12936 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
12937 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
12939 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12941 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
12942 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
12943 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
12944 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
12945 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
12947 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12949 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
12950 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
12951 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
12952 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
12953 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
12955 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12957 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
12958 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
12959 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
12960 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
12961 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
12962 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
12963 og foreldre.
</p
>
12965 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12967 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
12968 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
12969 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
12970 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
12972 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12974 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
12975 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
12976 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
12977 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
12978 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
12979 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
12980 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
12981 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
12983 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
12985 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
12986 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
12987 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
12988 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
12990 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12991 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12993 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
12994 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
12996 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
12997 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
12998 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
12999 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
13000 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
13001 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
13002 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
13003 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
13004 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
13005 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
13006 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
13007 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
13008 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
13009 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
13014 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
13015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
13016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
13017 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
13018 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
13019 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
13020 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
13021 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
13022 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
13023 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
13024 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
13025 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
13026 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
13027 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
13029 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
13030 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
13031 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
13032 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
13033 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
13036 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
13037 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
13040 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
13041 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
13042 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
13046 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13047 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
13048 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13050 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
13051 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
13053 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
13054 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
13056 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
13057 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
13058 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13060 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
13061 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
13063 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
13064 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
13067 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
13068 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
13070 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
13071 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
13078 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
13079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
13080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
13081 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
13082 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
13083 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
13084 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
13085 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
13086 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
13088 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
13089 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
13090 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
13091 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
13092 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
13093 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
13094 episodene i en serie.
</p
>
13096 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
13097 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
13098 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
13099 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
13100 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
13101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
13102 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
13103 meningsløs.
</p
>
13108 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
13109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
13110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
13111 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13112 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
13113 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
13114 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
13115 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
13116 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
13117 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
13118 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
13119 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
13120 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
13121 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
13123 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
13124 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
13125 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
13126 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
13127 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
13128 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
13129 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
13130 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
13131 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
13132 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
13133 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
13134 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
13136 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
13137 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
13138 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
13140 <p
><blockquote
>
13142 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
13143 To: kontakt@min.kommune.no
13147 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
13148 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
13149 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
13150 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
13153 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
13154 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
13155 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
13157 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
13158 andre kommuner og fiksgatami.
13159 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
13160 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
13161 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
13163 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
13164 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
13166 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
13167 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
13169 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
13170 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
13171 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
13172 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
13173 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
13174 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
13175 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
13176 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
13177 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
13178 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
13179 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
13180 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
13181 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
13182 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
13183 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
13184 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
13185 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
13186 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
13187 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
13188 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
13189 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
13190 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
13191 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
13192 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
13193 25. Nissedal kommune,
13194 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
13195 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
13196 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
13197 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
13198 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
13199 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
13200 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
13201 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
13202 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
13203 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
13204 35. Ullensvang Herad,
13205 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
13206 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
13207 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
13208 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
13209 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
13210 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
13212 </blockquote
></p
>
13214 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
13215 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
13216 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
13217 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
13218 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
13219 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
13220 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
13221 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
13222 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
13223 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
13228 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
13229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
13230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
13231 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
13232 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
13233 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
13234 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
13235 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
13236 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
13237 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
13238 valgsystemet.
</p
>
13243 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
13244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
13245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
13246 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
13247 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
13248 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
13249 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
13250 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
13251 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
13252 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
13253 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
13254 hemmelige valg.
</p
>
13256 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
13257 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
13260 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
13261 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
13262 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
13263 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
13264 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
13265 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
13268 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
13269 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
13270 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
13271 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
13272 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
13273 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
13274 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
13275 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
13276 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
13277 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
13278 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
13279 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
13280 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
13282 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
13283 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
13284 hindre dette.
</p
>
13286 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
13287 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
13288 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
13289 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
13291 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
13292 County, California hvordan
13293 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
13294 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
13295 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
13296 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
13297 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
13298 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
13299 programvare, og tilgjengelig fra
13300 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
13305 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
13306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
13307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
13308 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
13309 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
13310 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13311 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13312 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13313 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
13314 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
13315 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
13316 nettsted
</a
>.
</p
>
13318 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
13319 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
13320 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
13321 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
13323 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
13325 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
13326 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
13327 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
13329 <p
><ul
>
13331 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
13332 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
13334 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13335 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
13337 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13338 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
13340 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
13342 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
13343 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
13345 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
13346 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
13349 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
13350 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
13352 </ul
></p
>
13354 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
13355 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
13356 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
13357 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
13358 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
13363 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
13364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
13365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
13366 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
13367 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
13368 vi ble brått eier av et hus og skal
13369 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
13370 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
13371 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
13372 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
13373 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
13374 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
13375 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
13380 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
13381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
13382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13383 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13384 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
13385 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
13386 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
13388 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
13389 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
13390 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
13391 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
13392 nettleser over Internet. Slike valg
13393 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
13394 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
13395 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
13396 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
13398 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
13399 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
13400 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
13401 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
13402 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
13403 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
13404 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
13405 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
13406 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
13407 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
13408 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
13409 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
13410 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
13411 kunde/husstand.
</p
>
13413 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
13414 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
13415 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
13416 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
13417 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
13418 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
13419 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
13420 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
13421 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
13422 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
13423 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
13424 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
13426 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
13427 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
13428 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
13429 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
13430 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
13431 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
13432 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
13433 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
13434 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
13435 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
13436 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
13437 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
13438 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
13439 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
13440 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
13441 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
13446 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
13447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
13448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
13449 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
13450 <description><p
>Via
13451 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
13452 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
13453 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
13454 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
13455 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
13456 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
13457 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
13458 en befinner seg.
</p
>
13460 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
13462 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
13463 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
13468 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
13469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
13470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
13471 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
13472 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
13473 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
13474 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
13475 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
13476 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
13477 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
13478 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
13479 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
13480 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
13481 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
13483 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
13484 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
13485 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
13486 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
13487 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
13492 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
13493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
13494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
13495 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
13496 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
13497 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
13498 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
13499 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
13500 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
13501 registrerer at det i Danmark
13502 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
13503 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
13504 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
13505 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
13506 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
13507 innføres.
</p
>
13509 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
13510 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
13511 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
13512 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
13513 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
13514 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
13515 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
13516 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
13517 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
13518 og bør aldri glemmes.
</p
>
13523 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
13524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
13525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
13526 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
13527 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
13528 personer er en tidligere styreleder i
13529 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
13531 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
13533 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13535 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
13536 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
13537 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
13538 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
13541 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13543 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
13544 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
13545 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
13547 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13549 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
13550 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
13551 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
13552 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
13553 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
13554 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
13556 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13558 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
13559 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
13560 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
13561 utfordringer.
</p
>
13563 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
13564 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
13565 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
13566 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
13567 løsningen.
</p
>
13569 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
13570 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
13571 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
13572 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
13573 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
13574 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
13575 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
13577 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
13578 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
13579 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
13580 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
13581 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
13582 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
13583 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
13585 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
13586 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
13587 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
13588 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
13589 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
13590 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
13591 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
13592 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
13593 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
13594 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
13595 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
13596 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
13597 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
13598 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
13599 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
13600 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
13602 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13604 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
13605 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
13606 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
13607 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
13608 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
13609 Kontact, Kopete, Amarok,
13610 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
13611 rsync, backuppc m.m.
</p
>
13613 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13614 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13616 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
13618 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
13619 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
13620 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
13621 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
13622 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
13623 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
13625 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
13626 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
13627 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
13629 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
13630 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
13631 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
13632 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
13633 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
13634 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
13635 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
13636 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
13637 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
13638 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
13639 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
13640 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
13641 sidelinjen.
</p
>
13646 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
13647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
13648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
13649 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
13650 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
13651 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
13652 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
13653 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
13655 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
13656 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
13657 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
13658 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
13659 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
13660 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
13661 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
13662 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
13663 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
13664 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
13665 kriminelt).
</p
>
13667 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
13668 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
13669 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
13670 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
13671 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
13672 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
13673 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
13674 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
13675 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
13676 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
13681 <title>Bombing og skyting
</title>
13682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
13683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
13684 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
13685 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
13686 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
13687 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
13688 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
13689 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
13690 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
13691 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
13692 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
13693 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
13698 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
13699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
13700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
13701 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
13702 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
13703 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
13705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
13706 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
13707 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
13708 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
13709 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
13711 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
13712 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
13713 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
13714 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
13715 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
13716 datasettene kan brukes.
</p
>
13718 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
13719 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
13720 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
13721 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
13722 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
13723 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
13724 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
13725 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
13726 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
13727 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
13728 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
13729 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
13731 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
13732 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
13733 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
13734 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
13735 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
13740 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
13741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
13742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
13743 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
13744 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
13745 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
13746 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
13747 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
13748 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
13749 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
13750 eiendommen.
</p
>
13752 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
13753 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
13754 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
13755 å gjøre et geometrisk søk.
13757 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
13758 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
13760 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
13761 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
13763 <blockquote
><pre
>
13764 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
13765 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
13767 </pre
></blockquote
>
13769 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
13770 eiendom basert på koordinat:
</p
>
13772 <blockquote
><pre
>
13773 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
13774 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
13776 </pre
></blockquote
>
13778 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
13779 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
13780 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
13781 en HTML-side med informasjon:
</p
>
13783 <blockquote
><pre
>
13784 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
13785 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
13786 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
13788 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
13790 </pre
></blockquote
>
13792 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
13793 dokumentert og tilgjengelig på
13794 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
13795 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
13796 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
13797 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
13799 <blockquote
><pre
>
13800 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
13801 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
13804 </pre
></blockquote
>
13806 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
13807 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
13808 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
13809 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
13810 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
13811 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
13812 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
13813 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
13816 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
13817 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
13818 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
13820 <blockquote
><pre
>
13821 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
13824 </pre
></blockquote
>
13826 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
13827 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
13828 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
13829 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
13835 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
13836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
13837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
13838 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
13839 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
13840 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
13841 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
13842 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
13843 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
13844 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
13845 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
13846 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
13847 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
13848 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
13849 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
13850 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
13851 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
13854 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
13855 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
13856 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
13861 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
13862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
13863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
13864 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
13865 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
13866 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
13867 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
13868 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
13869 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
13870 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
13871 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
13872 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
13873 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
13874 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
13875 med FiksGataMi.
</p
>
13877 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
13878 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
13879 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
13880 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
13881 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
13882 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
13883 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
13884 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
13886 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
13887 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
13889 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
13890 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
13891 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
13892 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
13893 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
13894 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
13895 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
13896 relevant informasjon er
13897 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
13898 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
13899 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
13900 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
13901 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
13904 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
13905 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
13906 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
13907 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
13908 forannevnte, eller den polske
13909 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
13911 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
13912 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
13913 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
13914 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
13915 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
13920 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
13921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
13922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
13923 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
13924 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
13925 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
13926 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
13927 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
13928 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
13929 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
13931 <p
><blockquote
>
13932 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
13933 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
13934 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
13935 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
13936 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
13937 ikke ble varslet.
</p
>
13938 </blockquote
>
13940 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
13941 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
13942 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
13943 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
13944 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
13945 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
13946 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
13947 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
13948 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
13949 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
13950 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
13951 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
13952 trenger den.
</p
>
13954 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
13955 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
13956 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
13957 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
13958 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
13959 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
13960 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
13961 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
13962 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
13963 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
13965 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
13966 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
13967 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
13968 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
13969 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
13970 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
13971 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
13972 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
13977 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
13978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
13979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
13980 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
13981 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
13982 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
13983 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
13984 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
13985 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
13989 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13990 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13991 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13992 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13993 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13994 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13995 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13996 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13997 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13998 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13999 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14000 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14001 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14002 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14003 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14004 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14005 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14006 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14007 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14011 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
14012 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
14013 tjenesten.
</p
>
14015 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
14016 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
14021 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
14022 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
14023 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
14024 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
14025 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
14026 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
14028 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
14030 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14032 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
14033 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
14034 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
14035 jeg har noe å bidra med.
</p
>
14037 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14039 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
14040 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
14041 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
14042 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
14043 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
14044 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
14045 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
14046 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
14048 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14050 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
14051 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
14052 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
14053 maskinvare for god ytelse.
</p
>
14055 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14057 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
14058 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
14059 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
14060 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
14061 distribusjoner i tillegg?
</p
>
14063 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14065 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
14066 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
14067 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
14068 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
14069 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
14070 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
14071 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
14073 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14074 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14076 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
14077 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
14078 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
14079 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
14080 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
14081 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
14082 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
14083 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
14084 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
14085 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
14091 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
14092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
14093 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
14094 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
14095 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
14096 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
14097 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
14098 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
14099 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
14100 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
14101 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
14103 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
14104 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
14105 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
14106 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
14107 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
14109 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
14111 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
14112 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
14114 <p
><blockquote
>
14116 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
14117 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
14118 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
14120 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
14121 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
14122 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
14123 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
14124 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
14127 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
14128 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
14130 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
14131 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
14132 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
14133 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
14135 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
14136 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
14137 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
14138 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
14139 noe galt.
</p
>
14141 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
14142 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
14143 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
14145 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
14146 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
14147 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
14148 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
14149 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
14150 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
14151 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
14152 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
14153 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
14155 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
14156 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
14157 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
14158 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
14159 i disse dager.
</p
>
14160 </blockquote
></p
>
14162 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
14163 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
14165 <p
><ul
>
14167 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
14168 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
14169 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
14170 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
14171 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
14172 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
14173 uten offentlige debatt.
</li
>
14175 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
14176 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
14177 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
14178 datalagringsarkiv.
</li
>
14180 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
14181 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
14182 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
14183 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
14184 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
14186 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
14187 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
14188 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
14189 datalagringsdirektivet.
</li
>
14191 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
14192 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
14193 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
14194 personvernet.
</li
>
14196 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
14197 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14198 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
14199 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
14201 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
14202 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
14203 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
14204 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
14205 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
14206 snakkes om konsekvensen.
14208 </ul
></p
>
14213 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
14214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
14215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
14216 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
14217 <description><p
>I
2005 fortalte
14218 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
14219 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
14220 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
14221 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
14222 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
14223 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
14224 2005 enn i dag.
</p
>
14226 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
14227 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
14228 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
14229 samfunnet.
</p
>
14231 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
14232 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
14236 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
14237 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
14238 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
14240 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
14241 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14242 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
14243 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
14244 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
14246 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
14247 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
14248 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
14250 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
14251 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
14252 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
14255 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
14256 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
14257 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
14258 situasjon.
</li
>
14260 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
14261 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
14262 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
14263 demokratiet.
</li
>
14267 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
14268 i dag. Ta en titt på
14269 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
14270 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
14275 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
14276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
14277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
14278 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
14279 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
14280 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
14281 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
14282 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
14283 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
14284 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
14285 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
14286 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
14287 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
14289 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
14290 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
14291 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
14292 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
14293 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
14294 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
14295 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
14297 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
14298 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
14299 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
14300 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
14301 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
14302 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
14303 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
14305 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
14306 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
14307 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
14308 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
14309 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
14310 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
14311 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
14313 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
14314 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
14315 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
14316 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
14317 offentlige rom.
</p
>
14319 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
14320 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
14321 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
14322 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
14323 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
14324 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
14329 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
14330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
14331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
14332 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14333 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
14334 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
14335 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
14336 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
14337 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
14338 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
14339 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
14341 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14343 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
14344 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
14345 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
14347 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14349 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
14350 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
14351 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
14352 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
14353 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
14354 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
14355 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
14356 klientsiden.
</p
>
14358 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
14359 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
14360 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
14361 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
14362 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
14363 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
14365 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
14366 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
14368 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
14369 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
14370 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
14371 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
14372 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
14373 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
14374 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
14375 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
14376 fra ErgoGroup).
</p
>
14378 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
14379 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
14380 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
14381 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
14382 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
14383 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
14384 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
14385 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
14387 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14389 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
14390 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
14391 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
14392 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
14393 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
14394 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
14395 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
14396 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
14397 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
14399 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
14400 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
14401 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
14402 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
14405 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
14406 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
14407 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
14408 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
14409 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
14410 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
14411 interessert i en liten del av den.
</p
>
14413 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
14414 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
14415 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
14416 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
14417 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
14418 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
14420 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14422 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
14423 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
14424 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
14425 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
14426 f.eks. AskiRaski.
</p
>
14428 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
14429 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
14430 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
14432 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14434 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
14435 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
14436 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
14437 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
14438 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
14440 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
14443 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
14444 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
14445 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
14447 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14448 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14450 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
14451 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
14452 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
14453 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
14454 skvettbillig.
</p
>
14456 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
14457 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
14458 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
14459 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
14460 Microsoft-løsning.
</p
>
14462 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
14463 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
14464 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
14465 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
14466 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
14468 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
14469 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
14470 å gjøre det ;-)
</p
>
14475 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
14476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
14477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
14478 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14479 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
14480 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
14481 Jeg la inn to kommentarer på
14482 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
14483 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
14487 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
14488 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
14489 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
14490 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
14491 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
14493 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
14494 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
14495 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
14496 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
14497 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
14498 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
14499 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
14500 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
14501 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
14502 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
14503 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
14505 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
14506 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
14507 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
14508 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
14509 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
14510 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
14511 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
14512 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
14513 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
14514 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
14515 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
14516 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
14517 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
14519 </blockquote
>
14521 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
14522 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
14523 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
14524 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
14525 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
14526 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
14531 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
14532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
14533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
14534 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
14535 <description><p
>Etter mandagens lansering av
14536 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
14537 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
14538 saker er allerede løst, og responstiden til
14539 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
14540 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
14541 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
14543 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
14544 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
14545 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
14546 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
14547 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
14548 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
14549 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
14550 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
14551 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
14552 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
14554 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
14555 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
14556 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
14558 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
14561 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
14562 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
14563 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
14564 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
14565 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
14566 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
14567 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
14568 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
14569 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
14570 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
14575 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
14576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
14577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
14578 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
14579 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
14580 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
14581 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
14582 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
14583 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
14584 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
14585 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
14586 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
14587 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
14588 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
14589 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
14591 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
14592 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
14593 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
14594 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
14595 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
14596 via FiksGatami så langt.
</p
>
14599 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
14600 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
14601 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
14602 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
14603 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
14604 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
14605 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
14606 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
14607 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
14608 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
14609 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
14610 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
14611 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
14612 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
14613 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
14614 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
14615 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
14616 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
14617 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
14618 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
14619 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
14620 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
14621 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
14624 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
14625 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
14626 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
14627 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
14629 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
14630 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
14631 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
14632 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
14634 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
14635 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
14636 ses kanskje der?
</p
>
14641 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
14642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
14643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
14644 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
14645 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
14646 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
14647 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
14648 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
14650 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14652 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
14653 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
14654 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
14655 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
14657 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
14658 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
14659 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
14660 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
14662 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
14663 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
14665 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14667 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
14668 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
14669 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
14670 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
14673 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14675 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
14676 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
14677 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
14678 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
14679 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
14680 Skolelinux.
</p
>
14682 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14684 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
14685 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
14686 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
14689 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
14690 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
14691 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
14692 departement en jobb å gjøre.
</p
>
14694 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14696 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
14697 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
14698 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
14699 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
14701 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
14702 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
14704 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14705 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14707 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
14708 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
14709 er en god strategi å bruke.
</p
>
14714 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
14715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
14716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
14717 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
14718 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
14719 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
14720 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
14722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
14723 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
14724 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
14725 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
14726 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
14727 kategoriarbeidet.
</p
>
14729 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
14730 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
14731 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
14732 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
14733 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
14734 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
14736 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
14737 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
14738 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
14739 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
14740 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
14742 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
14747 <li
>Hull i veien
</li
>
14748 <li
>Gater/Veier
</li
>
14749 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
14750 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
14751 <li
>Sykkelvei
</li
>
14752 <li
>Glatt vei
</li
>
14753 <li
>Snøbrøyting
</li
>
14754 <li
>Gatelys
</li
>
14755 <li
>Dumpet skrot
</li
>
14756 <li
>Forsøpling
</li
>
14757 <li
>Parkering
</li
>
14758 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
14759 <li
>Hundedritt
</li
>
14760 <li
>Gaterydding
</li
>
14761 <li
>Trafikkskilter
</li
>
14762 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
14763 <li
>Trær
</li
>
14764 <li
>Trafikklys
</li
>
14765 <li
>Park/landskap
</li
>
14766 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
14767 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
14768 <li
>Offentlige toalett
</li
>
14769 <li
>Vannforsyning
</li
>
14770 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
14771 <li
>Oljesøl
</li
>
14772 <li
>Annet
</li
>
14776 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
14777 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
14778 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
14779 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
14780 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
14786 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
14787 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
14788 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
14789 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
14790 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
14791 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
14792 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
14793 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
14794 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
14795 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
14796 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
14797 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
14798 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
14799 hvor kommunegrensa går.
</p
>
14801 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
14802 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
14803 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
14804 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
14805 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
14808 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
14809 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
14810 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
14811 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
14812 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
14813 informasjon til riktig kommune.
<p
>
14815 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
14817 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
14818 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
14819 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
14820 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
14821 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
14822 fortsettelsen.
</p
>
14827 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
14828 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
14829 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
14830 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14831 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
14832 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
14833 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
14834 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
14836 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14838 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
14839 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
14840 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
14841 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
14842 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
14843 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
14844 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
14845 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
14846 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
14847 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
14849 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14851 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
14852 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
14853 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
14854 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
14856 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14858 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
14859 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
14860 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
14863 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
14864 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
14865 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
14866 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
14867 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
14868 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
14869 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
14870 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
14871 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
14872 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
14874 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
14875 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
14876 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
14877 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
14878 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
14879 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
14880 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
14881 som burde fokuseres mer på.
</p
>
14883 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14885 <p
>De største ulempene er:
</p
>
14888 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
14889 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
14890 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
14891 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
14894 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
14895 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
14896 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
14897 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
14898 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
14901 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14903 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
14904 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
14905 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
14906 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
14908 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14909 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14911 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
14912 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
14913 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
14914 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
14919 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
14920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
14921 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
14922 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
14923 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
14924 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
14925 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
14926 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
14927 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
14930 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
14931 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
14932 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
14933 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
14934 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
14935 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
14937 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
14938 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
14940 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
14941 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
14942 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
14943 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
14944 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
14947 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
14948 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
14949 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
14950 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
14951 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
14952 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
14953 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
14954 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
14955 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
14956 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
14957 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
14960 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
14961 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
14962 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
14963 eller via post.
</p
>
14965 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
14966 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
14967 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
14968 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
14969 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
14974 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
14975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
14976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
14977 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
14978 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
14979 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
14980 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
14981 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
14982 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
14983 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
14984 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
14985 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
14986 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
14987 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
14988 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
14989 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
14990 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
14991 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
14993 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
14994 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
14995 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
14996 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
14997 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
14998 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
14999 for Oslogrensa.
</p
>
15001 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
15002 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
15003 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
15004 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
15005 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
15008 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
15009 kartet tilgjengelig fra
15010 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
15011 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
15012 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
15013 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
15014 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
15015 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
15016 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
15019 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
15020 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
15021 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
15022 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
15023 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
15024 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
15025 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
15027 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
15028 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
15029 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
15030 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
15031 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
15032 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
15033 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
15034 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
15036 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
15037 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
15038 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
15039 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
15040 Oslogrensa krysser vei. De ble
15041 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
15042 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
15043 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
15044 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
15045 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
15046 bedre. :)
</p
>
15048 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
15049 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
15050 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
15051 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
15052 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
15053 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
15054 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
15055 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
15056 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
15057 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
15058 informasjon.
</p
>
15063 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
15064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
15065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
15066 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15067 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
15068 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15069 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
15070 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
15072 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15074 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
15075 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
15076 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
15077 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
15078 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
15079 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
15080 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
15081 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
15083 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15085 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
15086 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
15088 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
15089 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
15090 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
15091 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
15093 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15095 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
15096 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
15097 elevene skal jobbe.
</p
>
15099 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15101 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
15102 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
15103 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
15104 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
15105 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
15106 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
15107 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
15108 og det er synd.
</p
>
15110 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15112 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
15113 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
15114 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
15115 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
15116 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
15117 av maskinvaren.
</p
>
15119 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15120 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15122 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
15123 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
15124 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
15125 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
15126 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
15131 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
15132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
15133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
15134 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15135 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
15136 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
15137 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
15138 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
15141 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15143 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
15144 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
15145 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
15146 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
15147 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
15148 Universitetet i Oslo.
</p
>
15150 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15152 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
15153 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
15154 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
15155 Skulelinux for alvor.
</p
>
15157 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
15158 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
15159 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
15160 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
15161 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
15162 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
15163 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
15164 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
15165 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
15166 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
15167 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
15168 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
15169 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
15170 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
15171 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
15173 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
15174 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
15175 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
15177 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15179 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
15181 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
15182 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
15183 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
15184 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
15185 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
15186 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
15190 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
15191 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
15192 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
15193 og det er lett å utvide med fleire.
15195 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
15196 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
15197 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
15198 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
15199 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
15200 krav til kraftigare tenar heller.
15202 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
15203 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
15204 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
15205 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
15209 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
15210 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
15211 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
15212 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
15213 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
15215 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15217 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
15218 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
15219 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
15220 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
15221 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
15223 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15225 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
15226 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
15227 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
15228 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
15229 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
15231 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15232 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15234 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
15235 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
15236 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
15237 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
15238 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
15239 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
15240 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
15242 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
15243 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
15244 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
15245 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
15246 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
15247 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
15248 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
15249 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
15250 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
15251 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
15252 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
15253 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
15254 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
15255 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
15256 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
15257 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
15258 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
15263 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
15264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
15265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
15266 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
15267 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
15268 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
15270 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
15271 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
15272 oppsummering:
</p
>
15275 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
15276 to look at the security, both for the user and for the system owner to
15277 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
15278 the RFID standards and it is important to see how the old standards
15279 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
15280 RFID systems that are already in use, which is especially close to
15281 NFC. For example is
15282 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
15283 in many public transportation systems as ticket and in contactless
15284 access cards. Another example is
15285 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
15286 passports
</a
> which uses a standard which is included in
15287 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
15288 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
15289 </blockquote
>
15291 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
15292 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
15293 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
15294 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
15295 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
15296 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
15298 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
15299 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
15304 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
15305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
15306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
15307 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15308 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
15309 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
15310 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
15311 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
15313 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15315 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
15316 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
15317 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
15318 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
15319 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
15320 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
15321 på skolen.
</p
>
15323 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15325 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
15326 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
15327 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
15328 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
15329 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
15330 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
15332 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15334 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
15335 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
15336 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
15337 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
15338 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
15339 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
15340 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
15341 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
15342 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
15343 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
15344 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
15345 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
15347 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15349 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
15350 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
15351 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
15352 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
15353 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
15354 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
15355 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
15356 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
15357 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
15358 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
15359 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
15360 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
15362 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15364 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
15365 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
15366 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
15367 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
15368 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
15369 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
15370 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
15371 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
15372 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
15373 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
15374 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
15375 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
15377 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15378 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15380 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
15381 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
15382 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
15383 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
15384 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
15385 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
15386 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
15387 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
15388 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
15389 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
15390 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
15391 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
15392 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
15393 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
15394 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
15395 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
15397 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
15398 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
15403 <title>Radiomerking med RFID
</title>
15404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
15405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
15406 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
15407 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
15408 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
15409 følge med på hvor de beveger seg.
15410 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
15411 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
15412 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
15413 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
15414 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
15415 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
15416 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
15417 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
15418 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
15419 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
15421 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
15422 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
15423 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
15425 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
15426 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
15427 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
15429 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
15430 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
15431 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
15432 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
15433 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
15434 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
15435 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
15436 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
15437 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
15438 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
15440 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
15441 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
15442 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
15443 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
15444 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
15445 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
15448 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
15449 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
15450 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
15451 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
15452 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
15453 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
15454 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
15455 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
15460 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
15461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
15462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
15463 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15464 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
15465 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
15466 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
15467 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
15468 Han er styremedlem i
15469 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15470 FRISK
</a
>.
</p
>
15472 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15474 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
15475 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
15476 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
15477 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
15478 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
15479 Joomla-installasjoner.
</p
>
15481 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15483 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
15484 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
15486 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
15487 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
15488 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
15489 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
15491 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
15492 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
15493 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
15494 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
15495 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
15496 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
15497 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
15498 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
15499 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
15500 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
15503 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15505 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
15506 enn for andre systemer.
</p
>
15508 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15510 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
15511 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
15514 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
15515 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
15517 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
15518 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
15519 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
15520 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
15522 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15524 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
15525 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
15531 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
15532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
15533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
15534 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
15535 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
15536 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
15537 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
15538 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
15539 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
15540 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
15541 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
15542 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
15544 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
15545 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
15546 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
15547 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
15548 ansvarlig.
</p
>
15550 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
15551 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
15552 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
15554 <p
><blockquote
><pre
>
15555 Fra: Petter Reinholdtsen
15556 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
15557 Til: info (at) stortinget.no
15558 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
15560 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
15561 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
15566 Petter Reinholdtsen
15567 </pre
></blockquote
></p
>
15569 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
15571 <p
><blockquote
><pre
>
15572 From: Postmottak Informasjonshjornet
15573 To: Petter Reinholdtsen
15574 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
15575 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
15578 Takk for henvendelsen.
15580 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
15581 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
15582 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
15584 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
15586 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
15587 har vært behandlet i Stortinget.
15589 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
15590 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
15594 Elin B. Relander Tømte
15595 Stortingets Informasjonsseksjon
15600 </pre
></blockquote
></p
>
15602 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
15603 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
15604 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
15605 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
15606 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
15607 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
15612 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
15613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
15614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
15615 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15616 <description><p
>Inspirert av
15617 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
15618 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
15619 lyst til å gjøre det samme med folk i
15620 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
15621 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
15622 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
15623 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
15624 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
15626 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
15627 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
15628 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
15629 alltid flere medlemmer, så
15630 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
15631 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
15633 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15635 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
15636 for tiden bor Trondheim. --
>
15637 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
15639 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
15640 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
15641 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
15642 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
15643 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
15644 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
15645 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
15646 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
15647 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
15649 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15651 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
15652 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
15653 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
15656 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
15657 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
15658 det selv.
</p
>
15660 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
15661 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
15662 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
15663 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
15664 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
15665 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
15666 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
15668 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15670 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
15671 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
15672 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
15673 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
15674 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
15676 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15678 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
15679 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
15681 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15683 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
15684 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
15685 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
15686 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
15688 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
15689 Thunderbird og Evolution til e-post,
15691 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
15693 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
15694 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
15695 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
15696 å bli hektet :)
</p
>
15701 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
15702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
15703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
15704 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
15705 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
15706 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
15707 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
15708 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
15709 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
15710 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
15711 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
15713 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
15714 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
15715 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
15716 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
15717 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
15718 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
15719 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
15720 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
15722 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
15727 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
15728 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
15729 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
15730 deg å gjøre det samme
</li
>
15732 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
15733 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
15734 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
15735 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
15736 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
15737 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
15739 <li
>Stopp DLD har fått et
15740 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
15741 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
15742 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
15743 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
15744 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
15746 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
15747 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
15748 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
15749 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
15750 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
15753 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
15754 grunnloven i Tyskland, og
15755 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
15756 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
15757 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
15758 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
15759 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
15760 tyske grunnloven, men ikke den norske.
15762 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
15763 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
15764 liste
</a
> er tilgjengelig fra
15765 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
15766 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
15768 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
15769 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
15770 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
15771 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
15772 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
15773 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
15774 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
15775 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
15776 datatilsynets sider
</a
>.
15778 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
15779 jeg at du tar en titt på
15780 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
15781 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
15788 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
15789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
15790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
15791 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
15792 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
15793 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
15794 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
15795 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
15796 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
15797 kameraet tar opp. :)
</p
>
15799 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
15800 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
15801 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
15802 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
15803 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
15804 se hva det er som sendes ut.
</p
>
15806 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
15808 <blockquote
><pre
>
15810 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
15812 default channel [ ]
15817 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
15820 AC
230V [strekkode]
15822 </pre
></blockquote
>
15824 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
15825 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
15826 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
15827 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
15828 kraftigere scanner. :)
</p
>
15833 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
15834 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
15835 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
15836 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
15837 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
15838 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
15839 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
15840 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
15841 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
15842 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
15845 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15846 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
15848 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
15849 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
15850 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
15851 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
15855 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
15856 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
15857 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
15858 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
15859 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
15860 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
15861 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
15862 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
15863 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
15864 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
15865 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
15866 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
15867 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
15868 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
15870 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
15871 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
15872 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
15873 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
15875 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
15876 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
15877 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
15879 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
15880 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
15885 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
15886 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
15887 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
15888 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
15889 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
15890 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
15891 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
15895 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
15896 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
15897 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
15899 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
15900 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
15903 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
15904 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
15905 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
15906 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
15908 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
15909 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
15910 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
15911 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
15913 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
15917 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
15918 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
15919 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
15920 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
15921 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
15922 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
15924 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
15925 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
15926 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
15927 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
15928 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
15929 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
15930 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
15931 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
15932 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
15933 tilsidesette.
</p
>
15935 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
15936 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
15937 systematisk motarbeidet.
</p
>
15939 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
15940 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
15945 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
15946 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
15949 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
15950 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
15951 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
15952 skolene.
</li
>
15954 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
15955 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
15956 perioder.
</li
>
15960 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
15961 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
15962 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
15963 rutine her nå.
</p
>
15967 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
15968 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
15969 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
15970 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
15971 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
15972 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
15973 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
15974 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
15978 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
15980 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15981 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
15982 </blockquote
>
15984 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
15987 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15988 <br
>av captain_obvious
</p
>
15990 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15991 historien videre?
</p
>
15993 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
15994 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15995 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15996 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
15997 </blockquote
>
15999 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
16002 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16003 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
16005 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
16006 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
16007 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
16008 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
16009 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
16010 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
16011 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
16012 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
16014 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
16015 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
16016 det vil bare rote til igjen.
</p
>
16018 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
16019 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
16020 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
16021 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
16022 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
16023 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
16024 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
16025 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
16026 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
16027 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
16031 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
16032 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
16033 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
16034 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
16035 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
16036 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
16037 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
16038 bare en bonus.
</li
>
16040 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
16041 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
16042 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
16043 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
16044 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
16045 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
16046 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
16047 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
16048 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
16049 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
16050 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
16051 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
16052 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
16053 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
16054 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
16055 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
16056 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
16057 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
16058 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
16059 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
16060 beste læremester.
</li
>
16064 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
16065 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
16066 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
16067 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
16068 ettertid.
</p
>
16070 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
16071 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
16072 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
16073 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
16074 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
16075 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
16076 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
16077 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
16078 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
16079 jeg da lære?
"</p
>
16081 </blockquote
>
16083 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
16084 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
16085 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
16090 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
16091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
16092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
16093 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
16094 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
16095 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
16096 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
16097 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
16098 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
16099 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
16100 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
16102 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
16103 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
16104 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
16110 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
16111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16113 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
16114 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
16115 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
16116 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
16118 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16119 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
16120 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
16121 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
16122 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
16124 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
16125 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
16126 legg inn ved å følge instruksene fra
16127 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
16128 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
16129 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
16134 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
16135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
16136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
16137 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
16138 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
16139 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
16140 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
16141 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
16142 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
16144 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
16145 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
16146 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
16147 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
16148 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
16149 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
16150 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
16151 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
16152 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
16153 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
16154 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
16160 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
16161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
16162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
16163 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
16164 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
16165 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
16167 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
16168 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
16171 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
16172 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
16173 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
16174 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
16175 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
16177 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
16178 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
16179 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
16180 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
16181 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
16182 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
16185 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
16186 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
16187 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
16188 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
16189 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
16190 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
16191 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
16194 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
16195 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
16196 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
16197 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
16198 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
16199 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
16201 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
16202 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
16204 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
16205 hvis du har spørsmål om
<acronym
16206 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
16209 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
16210 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
16211 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
16213 </blockquote
></p
>
16215 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
16216 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
16217 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
16218 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
16219 får snart se om det stemmer.
</p
>
16224 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
16225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
16226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
16227 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
16228 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
16230 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
16231 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
16232 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
16234 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
16235 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
16236 egne valg.
</p
>
16238 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
16239 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
16240 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
16242 <p
><blockquote
>
16243 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
16244 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
16245 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
16246 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
16247 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
16249 </blockquote
></p
>
16251 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
16252 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
16254 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
16255 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
16256 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
16258 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
16259 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
16260 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
16261 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
16262 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
16263 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
16264 lese alle de tre bøkene.
</p
>
16269 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
16270 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16271 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16272 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
16273 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
16274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16275 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
16276 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
16277 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
16278 nå ikke lenger er gyldig (se
16279 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
16280 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
16281 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
16282 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
16283 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
16284 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
16286 <p
>Det er dukket opp kamera på
16287 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
16288 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
16289 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
16290 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
16291 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
16292 kamera finnes på websiden for kartet hos
16293 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
16298 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
16299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
16300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
16301 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
16302 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
16303 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
16304 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
16305 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
16306 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
16307 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
16308 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
16310 Selve teksten finner en på bloggen til
16311 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
16313 <p
><blockquote
>
16314 <p
>Copying is not theft.
16315 <br
>Stealing a thing leaves one less left
16316 <br
>Copying it makes one thing more;
16317 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
16319 <p
>Copying is not theft.
16320 <br
>If I copy yours you have it too
16321 <br
>One for me and one for you
16322 <br
>That
's what copies can do
</p
>
16324 <p
>If I steal your bicycle
16325 <br
>you have to take the bus,
16326 <br
>but if I just copy it
16327 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
16329 <p
>Making more of a thing,
16330 <br
>that is what we call
"copying
"
16331 <br
>Sharing ideas with everyone
16332 <br
>That
's why copying
16334 <br
>FUN!
</p
>
16335 </blockquote
></p
>
16337 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
16338 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
16340 <p
><blockquote
>
16341 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16342 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
16343 <br
>Kopier den og det er ting til.
16344 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
16346 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16347 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
16348 <br
>En for meg og en for deg.
16349 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
16351 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
16352 <br
>så må du ta bussen,
16353 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
16354 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
16356 <p
>Lage mer av en ting,
16357 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
16358 <br
>Deler ideer med enhver
16359 <br
>Det er derfor kopiering
16361 <br
>MORSOMT!
</p
>
16362 </blockquote
></p
>
16364 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
16365 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
16366 (at) nuug.no.
</p
>
16371 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
16372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
16373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
16374 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
16375 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
16376 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
16377 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
16378 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
16379 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
16380 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
16381 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
16382 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
16384 <p
><blockquote
>
16385 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
16386 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
16387 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
16388 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
16390 <p
>Hei.
</p
>
16392 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
16393 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
16394 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
16396 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
16397 søke på i
&lt;URL:
16398 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
16399 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
16401 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
16403 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
16404 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
16406 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
16407 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
16408 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
16409 gjøre egne søk.
</p
>
16411 <p
>Vennlig hilsen,
16413 <br
>Petter Reinholdtsen
16414 </blockquote
></p
>
16416 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
16418 <p
><blockquote
>
16419 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
16420 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
16421 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16422 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
16424 <p
>Viser til e-post av
2. november.
16426 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16427 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16428 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16429 personopplysninger.
</p
>
16431 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
16432 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
16434 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
16435 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
16437 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
16439 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
16440 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
16441 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
16444 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
16445 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
16446 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
16447 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
16448 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
16449 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
16451 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
16452 overvåke med kamera, se lenke:
16453 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
16455 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
16456 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
16457 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
16458 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
16459 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
16461 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
16463 <p
>Maria Bakke
16464 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
16465 <br
>Datatilsynet
</p
>
16466 </blockquote
></p
>
16468 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
16469 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
16470 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
16471 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
16472 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
16473 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
16474 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
16475 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
16476 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
16477 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
16478 konsekvenser.
</p
>
16480 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
16481 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
16482 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
16483 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
16484 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
16485 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
16486 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
16491 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
16492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
16493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16494 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
16495 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
16496 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
16497 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
16498 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
16500 <p
><ul
>
16502 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
16503 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
16504 XML feature extracts via
16505 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
16506 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
16508 <li
>Geofabric tilbyr
16509 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
16511 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
16512 protobuf binærformat
</a
> og
16513 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
16514 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
16516 <li
>Frikart.no tilbyr
16517 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
16518 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
16520 </ul
></p
>
16522 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
16523 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
16528 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
16529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
16530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
16531 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
16532 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
16533 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
16534 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
16535 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
16536 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
16537 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
16539 <p
><blockquote
>
16540 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
16541 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
16542 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
16543 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
16545 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
16546 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
16547 er å forlede leseren.
</p
>
16549 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
16550 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
16552 <p
>Anbefaler forresten å lese
16553 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
16554 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
16555 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
16556 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
16557 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
16558 opp under.
</p
>
16559 </blockquote
></p
>
16561 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
16564 <p
><blockquote
>
16565 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
16566 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
16567 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
16568 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
16569 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
16571 <p
>Hei Petter.
16572 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
16573 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
16574 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16575 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
16577 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
16578 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16579 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
16581 <p
>Med hilsen,
16582 <br
>-anders
</p
>
16584 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
16585 </blockquote
></p
>
16587 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
16588 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
16589 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
16590 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
16591 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
16593 <p
><blockquote
>
16594 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
16595 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
16596 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
16597 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
16598 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
16599 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
16600 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
16602 <p
>[Anders Hofseth]
16603 <br
>> Hei Petter.
</p
>
16605 <p
>Hei.
</p
>
16607 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
16608 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
16609 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16610 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
16612 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
16613 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
16615 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
16616 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
16617 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
16619 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
16620 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
16621 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
16624 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
16625 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
16626 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
16628 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
16629 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16630 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
16632 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
16633 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
16634 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
16635 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
16636 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
16637 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
16638 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
16640 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
16641 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
16642 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
16644 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
16646 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
16647 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
16649 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
16650 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
16651 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
16652 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
16653 langt på overtid.
</p
>
16655 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
16657 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
16658 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
16659 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
16660 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
16661 ryggraden på plass.
</p
>
16663 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
16665 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
16666 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
16667 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
16670 <p
>Vennlig hilsen,
16672 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
16677 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
16678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
16679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
16680 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
16681 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
16682 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
16683 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
16684 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
16685 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
16686 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
16687 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
16688 leveranser.
</p
>
16690 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
16691 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
16692 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
16693 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
16694 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
16697 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
16698 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
16699 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
16700 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
16701 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
16702 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
16703 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
16704 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
16705 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
16708 <p
><blockquote
>
16709 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
16710 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
16711 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
16712 når en kobler seg til oppstart via ssh.
16713 </blockquote
></p
>
16715 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
16716 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
16718 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
16719 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
16721 <p
><blockquote
>
16722 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
16723 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
16724 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
16725 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
16726 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
16727 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
16728 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
16729 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
16730 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
16732 </blockquote
></p
>
16734 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
16735 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
16736 nettlesere?
</p
>
16738 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
16739 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
16740 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
16741 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
16742 i anbudsutlysninger?
</p
>
16744 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
16745 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
16746 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
16747 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
16748 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
16753 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
16754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
16755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
16756 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
16757 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
16758 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
16759 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
16760 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
16761 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
16762 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
16763 så langt.
</p
>
16765 <p
><blockquote
>
16766 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
16767 <br
>From: Petter Reinholdtsen
16768 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
16769 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16771 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
16772 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
16773 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
16774 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
16776 <p
><blockquote
>
16777 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
16778 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
16779 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
16780 </blockquote
></p
>
16782 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
16783 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
16784 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
16786 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
16789 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
16790 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
16791 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
16792 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
16793 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
16794 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
16795 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
16796 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
16798 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
16799 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
16800 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
16802 <p
>Vennlig hilsen,
16804 <br
>Petter Reinholdtsen
16805 </blockquote
></p
>
16807 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
16809 <p
><blockquote
>
16810 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
16811 <br
>From: Henok Tesfazghi
16812 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16813 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16815 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
16817 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16818 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16819 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16820 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
16821 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
16822 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
16823 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
16824 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
16825 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
16827 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
16828 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
16829 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
16830 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
16831 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
16833 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
16834 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
16835 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
16836 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
16837 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
16838 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
16839 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
16841 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
16842 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
16844 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
16845 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
16848 <p
>Vennlig hilsen
16849 <br
>Henok Tesfazghi
16850 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
16851 </blockquote
></p
>
16853 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
16854 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
16855 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
16860 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
16861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
16862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
16863 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
16864 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
16865 stemmer i debatten.
</p
>
16867 <p
><ul
>
16869 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
16870 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
16871 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
16872 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
16874 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
16875 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
16876 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
16878 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
16879 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
16880 Dagbladet
</li
>
16882 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
16883 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
16885 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
16886 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
16888 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
16889 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
16890 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
16893 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
16894 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
16895 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
16897 </ul
></p
>
16902 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
16903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
16904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
16905 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16906 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
16907 talks
</a
> kringkastet på
16908 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
16909 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
16910 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
16911 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
16913 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
16914 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
16915 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
16916 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
16917 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
16918 undertekster. Registrer deg på
16919 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
16922 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
16923 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
16924 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
16925 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
16926 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
16927 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
16928 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
16929 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
16930 ser i dag ut til å være
16931 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
16932 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
16937 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
16938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
16939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
16940 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
16941 <description><p
>Jeg er med i
16942 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
16943 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
16944 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
16945 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
16946 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
16949 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
16950 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
16951 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16952 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
16955 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16956 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16957 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16958 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16959 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
16960 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
16961 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16962 2010-
08-
26:
</p
>
16964 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16965 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16966 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
16968 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16969 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16970 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
16971 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16972 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
16977 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
16978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
16979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
16980 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
16981 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
16982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
16983 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
16984 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
16985 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
16986 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
16987 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16988 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
16990 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16991 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
16993 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
16994 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16995 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
17000 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
17001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
17002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
17003 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
17004 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
17005 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
17006 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
17007 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
17008 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
17009 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
17010 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
17012 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
17013 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
17014 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
17016 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
17017 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
17018 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
17019 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
17020 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
17021 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
17022 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
17023 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
17025 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
17026 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
17027 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
17028 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
17029 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
17030 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
17031 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
17032 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
17037 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
17038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
17039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
17040 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
17041 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
17042 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
17043 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
17044 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
17045 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
17046 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
17047 som er tilgjengelig på
17048 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
17049 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
17050 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
17052 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
17053 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
17054 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
17055 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
17056 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
17057 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
17058 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
17059 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
17060 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
17061 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
17066 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
17067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
17068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
17069 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
17070 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
17071 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
17072 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
17073 behandling
</a
> i Stortinget.
17074 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
17075 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
17077 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
17082 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
17083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
17084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
17085 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
17086 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
17087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
17088 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
17090 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
17091 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
17092 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
17093 veldig sans for piloten omtalt i
<a
17094 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
17095 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
17096 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
17097 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
17098 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
17099 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
17100 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
17101 tiltakene.
</p
>
17103 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
17104 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
17105 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
17106 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
17107 problemet.
</p
>
17109 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
17110 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
17111 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
17112 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
17113 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
17114 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
17119 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
17120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
17121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
17122 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
17123 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
17124 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
17125 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
17126 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
17127 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
17128 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
17129 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
17130 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
17131 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
17132 Løsningen leveres av
17133 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
17134 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
17135 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
17136 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
17137 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
17138 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
17139 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
17140 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
17141 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
17146 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
17147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
17148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
17149 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
17150 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
17151 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
17152 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
17153 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
17154 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
17155 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
17156 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
17157 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
17158 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
17159 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
17160 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
17161 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
17162 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
17163 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
17165 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
17166 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
17167 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
17169 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
17170 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
17171 der valgkomisjonen har valgt
17172 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
17173 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
17174 valgsystemet.
</p
>
17176 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
17177 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
17178 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
17179 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
17181 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
17182 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
17183 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
17184 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
17185 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
17186 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
17187 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
17192 <title>Robot, reis deg...
</title>
17193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
17194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
17195 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
17196 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
17197 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
17198 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
17199 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
17200 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
17201 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
17202 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
17203 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
17204 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
17205 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
17206 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
17207 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
17208 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
17209 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
17210 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
17211 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
17212 utgangspunkt i den.
</p
>
17214 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
17215 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
17216 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
17217 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
17218 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
17219 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
17220 klienten om til en tjener.
</p
>
17222 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
17223 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
17224 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
17225 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
17226 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
17227 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
17228 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
17230 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
17231 samle notater og referanser på
<a
17232 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
17233 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
17238 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
17239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
17240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
17241 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17242 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
17243 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
17244 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
17245 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
17246 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
17247 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
17248 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
17249 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
17250 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
17252 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
17253 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
17254 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
17255 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
17256 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
17257 firmwaren. :)
</p
>
17260 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
17261 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
17262 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
17268 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
17269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
17270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
17271 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
17272 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
17273 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
17274 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
17275 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
17276 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
17277 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
17278 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
17280 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
17281 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
17282 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
17283 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
17286 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
17287 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
17288 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
17290 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
17291 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
17292 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
17293 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
17294 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
17299 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
17300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
17301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
17302 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
17303 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
17304 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
17305 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
17306 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
17307 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
17308 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
17309 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
17310 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
17311 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
17312 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
17313 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
17314 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
17315 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
17316 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
17317 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
17318 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
17321 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
17322 offentlig myndighet?
</p
>
17327 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
17328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
17329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
17330 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17331 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
17332 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
17333 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
17334 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
17335 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
17336 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
17337 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
17338 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
17339 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
17340 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
17341 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
17343 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
17344 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
17347 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
17349 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
17350 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
17351 hver enhet.
</p
>
17353 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
17354 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
17355 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
17357 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
17358 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
17359 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
17360 </blockquote
>
17362 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
17363 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
17364 håndheves strengt.
</p
>
17369 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
17370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
17371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
17372 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
17373 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
17374 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
17375 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
17376 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
17377 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
17378 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
17379 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
17380 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
17381 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
17382 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
17383 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
17384 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
17385 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
17386 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
17387 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
17388 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
17389 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
17390 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
17391 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
17392 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
17397 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
17398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
17399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
17400 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
17401 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
17402 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
17403 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
17404 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
17405 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
17408 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
17409 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
17410 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
17411 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
17412 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
17413 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
17416 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
17417 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
17418 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
17419 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
17420 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
17421 nettet sendte meg til
17422 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
17423 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
17425 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
17426 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
17427 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
17428 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
17429 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
17431 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
17432 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
17433 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
17434 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
17435 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
17436 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
17437 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
17438 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
17439 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
17442 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
17443 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
17444 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
17445 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
17446 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
17447 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
17448 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
17449 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
17451 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
17452 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
17453 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
17454 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
17455 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
17456 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
17457 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
17458 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
17459 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
17460 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
17462 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
17463 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
17464 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
17465 administrasjon av brukarar.
</p
>
17467 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
17468 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
17469 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
17470 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
17472 </blockquote
>
17474 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
17475 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
17476 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
17482 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
17483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
17484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
17485 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
17486 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
17487 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
17488 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
17489 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
17491 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
17492 effekt på området der?
</p
>
17497 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
17498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
17499 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
17500 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
17501 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
17502 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
17503 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
17504 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
17506 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
17507 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
17508 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
17511 Flytoget Airport Express Train
17513 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
17516 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
17518 Til - Fra : Oslo Lufthavn
17519 Utstedt: :
08.05.10
17520 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
17521 Billetttype : Enkeltbillett
17523 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
17526 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
17527 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
17528 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
17529 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
17530 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
17531 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
17533 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
17534 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
17535 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
17537 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
17545 Bookingno: SAX69
0742193
17547 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
17548 Lugar fra Risøyhamn
17552 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
17553 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
17554 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
17559 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
17560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
17561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
17562 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
17563 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
17564 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
17565 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
17566 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
17567 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
17568 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
17569 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
17570 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
17572 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
17577 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
17578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
17579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
17580 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
17581 <description><p
>Den norske bokbransjen har
17582 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
17583 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
17584 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
17585 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
17586 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
17588 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
17589 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
17590 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
17591 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
17592 gjerne gjøre for min del.
</p
>
17594 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
17595 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
17596 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
17597 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
17598 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
17599 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
17600 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
17602 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
17603 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
17604 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
17605 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
17606 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
17607 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
17608 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
17609 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
17610 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
17611 der
</a
> for å se hva de har.
17616 <title>Danmark går for ODF?
</title>
17617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
17618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
17619 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17620 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
17621 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
17622 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
17623 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
17625 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
17626 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
17628 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
17629 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
17631 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
17632 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
17633 platforme.
</blockquote
></p
>
17635 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
17640 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
17641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
17642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
17643 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
17644 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
17645 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
17646 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
17647 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
17648 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
17649 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
17651 <p
>Oppdatering: Kom over
17652 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
17653 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
17654 på flyplassene.
</p
>
17659 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
17660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
17661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
17662 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
17663 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
17664 av en avgjørelse på årsmøtet i
17665 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
17666 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
17667 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
17668 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
17669 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
17670 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
17671 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
17672 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
17673 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
17674 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
17676 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
17677 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
17678 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
17679 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
17680 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
17681 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
17682 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
17683 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
17684 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
17685 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
17686 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
17687 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
17688 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
17689 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
17690 Resten er historie. :)
</p
>
17695 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
17696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
17697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
17698 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17699 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
17701 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
17702 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
17703 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
17704 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
17706 <p
>NUUG har vært involvert i
17707 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
17708 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
17709 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
17711 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
17712 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
17713 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
17714 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
17715 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
17720 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
17721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
17722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
17723 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
17724 <description><p
>Dagens
17725 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
17726 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
17727 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
17728 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
17729 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
17730 interesse.
</p
>
17732 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
17733 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
17734 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
17735 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
17736 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
17737 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
17738 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
17739 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
17740 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
17741 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
17743 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
17744 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
17745 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
17746 nok fortsette å bruke data fra
17747 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
17748 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
17749 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
17751 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
17752 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
17753 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
17754 er ubrukelig til dette.
</p
>
17756 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
17757 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
17758 nye i stedet
</a
>.
</p
>
17763 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
17764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
17765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
17766 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
17767 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
17768 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
17769 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
17770 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
17771 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
17773 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
17774 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
17777 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
17778 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
17779 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
17780 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
17781 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
17782 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
17783 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
17784 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
17785 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
17786 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
17787 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
17789 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
17790 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
17795 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
17796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
17797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
17798 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
17799 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
17800 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
17801 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
17802 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
17803 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
17804 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
17805 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
17806 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
17807 hjertelig velkommen til
17808 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
17809 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
17811 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
17812 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
17813 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
17814 GNU.
</blockquote
>
17819 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
17820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
17821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
17822 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
17823 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
17824 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
17825 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
17826 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
17827 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
17828 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
17829 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17830 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17831 BankID-avtalen.
</p
>
17833 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17834 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17835 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
17836 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17837 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17838 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17839 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17840 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17841 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17842 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17843 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17844 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
17845 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
17847 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17848 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17849 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17850 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
17851 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17852 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17856 <p
>I postbankens
17857 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
17858 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
17861 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
17863 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17864 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17865 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17866 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17867 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17868 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17869 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
17870 </blockquote
>
17872 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
17873 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17874 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17875 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
17876 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17877 for å få BankID.
</p
>
17879 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17880 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17881 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17882 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
17883 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17884 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
17886 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
17887 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17888 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17889 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17890 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
17891 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
17892 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17893 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17894 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
17896 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17897 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17898 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17899 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17900 begrensing.
</p
>
17902 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
17903 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
17904 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17905 nettbankkontroll over egne midler. :(
17907 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
17908 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
17909 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17910 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
17911 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17912 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
17913 til BankID-modellen.
</p
>
17918 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
17919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
17920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
17921 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
17922 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
17923 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17924 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17925 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
17926 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
17928 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17929 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
17930 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17931 sensur
". Jeg tok en titt på
17932 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
17933 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
17934 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17935 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
17936 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17937 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
17938 korrekt sitert.
</p
>
17940 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
17941 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17942 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17943 musikkbransjenes egne tall? De har
17944 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
17945 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17946 bruk av musikk.
</p
>
17951 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
17952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
17953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
17954 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17955 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17956 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
17957 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17958 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17959 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17961 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
17962 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17963 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
17964 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
17965 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
17966 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17967 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
17968 papirbøker.
</p
>
17970 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17971 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17972 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
17977 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
17978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
17979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
17980 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17981 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17982 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17983 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17984 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17985 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
17987 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17988 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17989 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17990 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
17992 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
17993 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17994 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17995 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17996 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17997 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
17998 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17999 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
18001 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
18002 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
18003 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
18004 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
18005 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
18006 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
18007 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
18008 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
18010 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
18011 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
18012 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
18013 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
18014 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
18015 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
18016 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
18018 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
18019 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
18020 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
18021 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
18022 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
18024 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
18025 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
18026 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
18028 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
18029 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
18030 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
18031 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
18032 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
18033 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
18038 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
18039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18041 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
18042 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
18043 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
18044 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
18045 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
18046 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
18047 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
18048 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
18049 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
18050 UTKAST
</a
>".
</p
>
18052 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
18053 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
18054 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
18055 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
18056 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
18057 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
18058 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
18059 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
18060 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
18061 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
18066 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
18067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18069 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
18070 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
18071 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
18073 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
18074 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
18075 faktisk var vedtatt etter
18076 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
18077 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
18078 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
18079 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
18080 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
18081 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
18082 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
18083 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
18084 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
18085 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
18086 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
18087 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
18088 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
18091 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
18092 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
18093 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
18094 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
18095 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
18097 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
18098 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
18100 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
18101 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
18102 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
18107 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
18108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
18109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
18110 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
18111 <description><p
>I
18112 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
18113 sin høringsuttalelse
</a
> til
18114 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
18115 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
18116 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
18118 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
18119 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
18120 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
18121 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
18122 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
18123 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
18124 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
18125 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
18126 standarder.
"</blockquote
></p
>
18128 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
18129 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
18130 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
18131 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
18132 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
18133 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
18134 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
18136 under standardisering via IETF, med
18137 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
18138 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
18139 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
18140 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
18141 jeg ikke finner tegn til at
<a
18142 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
18143 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
18144 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
18145 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
18146 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
18147 til FLAC.
</p
>
18149 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
18150 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
18151 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
18156 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
18157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
18158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
18159 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
18160 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
18161 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
18162 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
18163 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
18164 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
18165 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
18166 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
18167 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
18168 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
18169 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
18170 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
18171 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
18173 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
18174 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
18175 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
18176 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
18177 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
18178 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
18179 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
18182 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
18183 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
18184 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
18185 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
18186 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
18187 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
18188 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
18193 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
18194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
18195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
18196 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
18197 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
18198 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
18199 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
18200 uttalelsene som er kommet inn til
18201 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
18202 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
18203 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
18204 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
18205 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
18206 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
18207 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
18208 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
18209 bidrar positivt.
</p
>
18214 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
18215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
18216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
18217 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
18218 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
18219 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
18220 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
18221 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
18223 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
18224 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
18225 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
18226 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
18227 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
18230 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
18231 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
18232 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
18233 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
18234 </blockquote
>
18236 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
18237 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
18238 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
18239 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
18240 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
18242 <p
>Fant lenkene via
<a
18243 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
18244 på Slashdot
</a
>.
</p
>
18249 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
18250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
18251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
18252 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
18253 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
18254 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
18255 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
18256 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
18257 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
18258 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
18259 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
18260 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
18261 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
18262 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
18263 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
18264 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
18265 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
18266 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
18268 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
18269 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
18270 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
18271 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
18272 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
18273 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
18274 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
18275 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
18276 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
18277 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
18278 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
18279 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
18280 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
18281 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
18283 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
18284 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
18285 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
18286 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
18287 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
18289 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
18290 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
18291 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
18292 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
18295 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
18296 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
18302 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
18303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
18304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
18305 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
18306 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
18308 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
18309 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
18310 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18311 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18312 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18313 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18314 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18315 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18316 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18317 Osloområdet.
</p
>
18322 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
18323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
18324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
18325 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
18326 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18327 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
18328 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18329 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18330 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18331 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18332 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18333 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18334 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18335 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18336 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18337 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18338 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
18339 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18340 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
18342 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18343 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18344 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18345 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18346 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18347 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18348 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
18349 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18350 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18351 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18352 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18353 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18354 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18355 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18356 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
18357 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18358 massemarkedet.
</p
>
18363 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
18364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
18365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
18366 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
18367 <description><ul
>
18369 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
18370 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18371 offentligheten.
</li
>
18373 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
18374 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
18376 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18377 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18378 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
18380 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
18381 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18382 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
18389 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
18390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
18391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
18392 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
18393 <description><p
>Kom over
18394 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
18395 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18396 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18397 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18398 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18399 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18400 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
18405 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
18406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
18407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
18408 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
18409 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
18410 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18411 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18412 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18413 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18414 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18415 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18416 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18417 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18418 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18419 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18420 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18421 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18422 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18423 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18424 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18425 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
18426 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18427 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
18428 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
18430 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18431 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18432 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18433 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
18434 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18435 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18436 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18437 betydelige.
</p
>
18442 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
18443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
18444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
18445 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
18446 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18447 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
18448 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
18449 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18450 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18451 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18452 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
18453 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18454 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18455 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18456 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
18457 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
18458 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
18459 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18460 I dag er den
70 år.
</p
>
18462 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
18463 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
18464 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
18469 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
18470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
18471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
18472 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
18473 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18474 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18475 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
18476 ting fra noen år tilbake.
</p
>
18478 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
18479 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18480 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18481 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18482 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
18483 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18484 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18485 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18486 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
18487 Norge AS
</a
> og
18488 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
18489 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
18491 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
18492 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18493 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
18494 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
18495 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
18496 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
18497 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
18502 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
18503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
18504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
18505 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
18506 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
18507 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
18508 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
18509 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
18510 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
18511 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
18513 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
18514 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
18515 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
18516 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
18517 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
18518 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
18519 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
18520 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
18521 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
18522 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
18523 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
18524 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
18525 som kunde.
</p
>
18527 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
18528 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
18529 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
18530 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
18531 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
18532 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
18533 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
18538 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
18539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
18540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
18541 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
18542 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
18543 melder
</a
> at
18544 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
18545 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
18546 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
18547 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
18548 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
18549 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
18550 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
18551 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
18552 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
18553 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
18554 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
18555 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
18556 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
18557 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
18559 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
18560 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
18561 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
18562 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
18564 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
18565 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
18566 fortløpende.
</p
>
18572 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
18573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
18574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
18575 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18576 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
18577 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
18578 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
18579 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
18580 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
18581 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
18582 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
18583 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
18584 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
18585 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
18586 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
18587 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
18588 i Bush-regjeringen. Les mer i
18589 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
18590 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
18591 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
18596 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
18597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
18598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
18599 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
18600 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18601 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
18602 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
18603 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
18604 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18605 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18606 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
18607 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18608 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
18609 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18610 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18611 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
18612 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18613 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
18614 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18615 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
18620 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
18621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
18622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
18623 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18624 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18625 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
18626 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18627 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18628 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
18629 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18630 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
18631 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18632 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18633 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
18634 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
18636 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18637 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18638 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18639 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
18640 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
18641 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
18642 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18643 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
18645 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
18646 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18647 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18648 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
18649 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
18650 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18651 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18652 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
18653 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
18654 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
18655 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
18656 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18657 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18658 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18659 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
18660 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
18661 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
18662 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18663 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
18664 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18665 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
18666 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18667 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
18668 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18669 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18670 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
18671 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18672 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18673 til neste gang. En reprap-variant ved navn
18674 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
18675 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18676 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
18681 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
18682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
18683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
18684 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
18685 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
18686 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18687 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
18688 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
18689 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18690 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
18691 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
18692 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
18693 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
18695 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18696 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
18697 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
18698 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
18699 rettet mot seg.
</p
>
18704 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
18705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
18706 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
18707 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
18708 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18709 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18710 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18711 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18712 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18713 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18714 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18715 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18716 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18717 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18718 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18719 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18720 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18721 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18722 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18723 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18724 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
18725 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18726 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18727 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18728 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18729 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
18730 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18731 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
18732 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18733 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
18735 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
18736 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18737 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
18738 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
18739 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
18740 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18741 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18742 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
18743 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18744 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18745 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18746 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18747 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18748 unngå dette dumme.
</p
>
18750 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18751 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18752 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
18753 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18754 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18755 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
18756 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18757 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
18759 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18760 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18761 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18762 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18763 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
18764 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18765 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18766 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18767 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18768 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18769 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18770 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
18771 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18772 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18773 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18774 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18775 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
18776 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18777 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18778 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18779 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18780 den måten.
</p
>
18782 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18783 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
18784 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18785 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18786 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18787 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
18788 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18789 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
18790 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18791 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
18792 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
18793 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
18794 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
18795 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
18797 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18798 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18799 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
18800 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18801 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18802 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18803 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18804 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18805 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
18810 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
18811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
18812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
18813 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
18814 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18815 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18816 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18817 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18818 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
18819 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
18820 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18821 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
18823 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18824 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
18825 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18826 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18827 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18828 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18829 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
18830 middelalderen.
</p
>
18832 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18833 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18834 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18835 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18836 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
18837 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18838 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18839 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
18840 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18841 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18842 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18843 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18844 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18845 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18848 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18849 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18850 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18851 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18852 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
18853 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18854 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18855 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
18856 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18857 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18858 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18859 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
18860 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18861 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
18862 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18863 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18864 og matematikk.
</p
>
18866 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18867 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18868 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18869 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18870 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18871 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18872 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18873 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18874 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18875 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18876 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18877 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18878 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18879 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
18880 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
18881 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
18886 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
18887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
18888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
18889 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18890 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18891 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18892 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
18893 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18894 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
18895 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18896 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18897 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
18898 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
18899 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18900 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18901 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
18902 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
18903 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18904 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18905 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
18906 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
18907 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
18908 må strammes skikkelig til før første
18909 utskrift.
</p
>
18911 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
18912 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18914 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
18915 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
18916 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18917 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18918 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
18919 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
18920 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
18925 <title>Avisene i endring
</title>
18926 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
18927 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
18928 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18929 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
18930 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
18931 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
18932 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18933 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18934 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
18939 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
18940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
18941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
18942 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
18943 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18944 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18945 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
18947 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18948 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18949 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
18950 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18951 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
18952 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18953 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18954 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18955 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18956 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18957 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18958 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18959 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18960 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
18962 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18963 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18964 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18965 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18966 publisert offentlig på web.
</p
>
18971 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
18972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
18973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
18974 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
18975 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
18976 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
18977 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
18978 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
18979 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
18980 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18981 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
18982 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18983 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
18984 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
18985 delen jeg mangler på denne.
</p
>
18987 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18988 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18989 enn meg. Jeg fikk i dag testet
18990 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
18991 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
18992 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18993 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18995 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
18996 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
18997 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
18998 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
19000 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
19001 meg
</A
> om at en nedgradering
19002 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
19003 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
19004 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
19005 reprap-en kvikner til.
</p
>
19010 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
19011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
19012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
19013 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
19014 <description><p
>I går
19015 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
19017 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
19018 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
19019 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
19020 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
19021 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
19022 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
19023 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
19024 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
19025 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
19027 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
19028 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
19029 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
19030 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
19031 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
19032 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
19034 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
19035 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
19036 religiøst sludder, fra
19037 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
19038 i jerusalem
</a
> via
19039 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
19040 vinklede nyheter
</a
> til
19042 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
19043 retorikk
</a
>, men også fine
19044 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
19045 om redningsselskapet
</a
> og
19046 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
19047 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
19050 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
19051 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
19052 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
19057 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
19058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
19059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
19060 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
19061 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
19062 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
19063 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
19064 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
19065 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
19066 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
19067 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
19068 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
19069 i denne sammenhengen.
</p
>
19074 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
19075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
19076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
19077 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19078 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
19079 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
19080 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
19081 å dømme blir det disse
9:
</p
>
19085 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
19086 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
19087 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
19088 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
19089 technology used
" med Andy Allan
</li
>
19090 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
19091 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
19092 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
19093 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
19094 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
19095 JavaBin-miljøet
</li
>
19096 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
19097 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19098 Trachtenberg
</li
>
19102 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19103 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19104 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
19110 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
19111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
19112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
19113 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19114 <description><p
>I regi av
19115 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
19117 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
19118 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
19119 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19120 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19121 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19122 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
19123 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19124 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19125 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
19126 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19127 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
19128 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19129 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
19130 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
19131 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
19136 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
19137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
19138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
19139 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
19140 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
19141 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
19142 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19143 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19144 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
19145 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
19146 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
19147 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19148 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
19149 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19150 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19151 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
19156 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
19157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
19158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
19159 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
19160 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
19161 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
19162 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19163 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19164 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19165 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19166 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
19167 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19168 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19169 webserver og komprimert.
</p
>
19174 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
19175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
19176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
19177 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
19178 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
19179 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19180 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
19181 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19182 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19183 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19184 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
19185 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
19187 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19188 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19189 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19190 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19191 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
19192 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
19194 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19195 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19196 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
19198 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19199 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19200 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19201 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
19202 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
19204 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19205 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19206 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19207 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
19208 arbeidet.
</p
>
19213 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
19214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
19215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
19216 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
19217 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19218 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
19219 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19220 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19221 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19222 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
19223 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19224 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
19225 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19226 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19227 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19228 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
19229 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
19234 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
19235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
19236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
19237 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
19238 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19239 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
19240 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
19241 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19242 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19243 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19244 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
19245 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
19247 <p
>I dag kom jeg over
19248 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
19249 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
19250 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19251 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
19252 forteller videre at noen jobber med å skrive
19253 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
19254 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19255 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19256 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19257 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
19262 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
19263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
19264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
19265 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
19266 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19267 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
19268 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
19269 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
19270 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19271 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
19272 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
19274 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19275 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19276 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
19277 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
19278 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19279 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
19281 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19282 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
19283 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
19284 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
19285 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19286 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19287 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
19288 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
19291 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
19293 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19294 som følger:
</p
>
19296 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19297 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19298 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19300 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19301 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19302 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19303 å delta.
</li
>
19304 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19305 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19306 bruke den uten begresninger.
</li
>
19307 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19308 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
19309 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
19311 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19312 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19313 produkter basert på standarden.
</p
>
19314 </blockquote
>
19316 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
19321 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
19322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
19323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
19324 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19325 <description><p
>Kom over
19326 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19327 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
19328 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19329 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19330 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19331 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
19332 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19333 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
19335 <p
>Innlegget minner meg på
19336 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19337 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
19338 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
19339 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19340 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
19342 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
19343 oppløsning.
</p
>
19348 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
19349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
19350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
19351 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
19352 <description><p
>I går publiserte
19353 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
19354 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
19355 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19356 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19357 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19358 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19359 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
19361 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19362 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19363 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19364 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
19369 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
19370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
19371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
19372 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19373 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19374 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19375 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19376 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19378 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
19379 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19380 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
19381 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19382 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19383 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19384 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19385 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19386 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19387 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19388 opphavsrettsloven.
</p
>
19390 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19391 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19392 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19393 slike lesere.
</p
>
19395 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19396 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
19397 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19398 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19399 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19400 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19401 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19402 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19403 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19404 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19405 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19406 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19407 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
19409 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19410 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19411 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19412 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19413 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19414 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19415 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19416 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19417 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19418 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19419 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19420 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19421 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19422 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19423 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
19424 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19425 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
19427 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19428 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
19429 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
19430 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19431 innholdet hvis de endres):
</p
>
19433 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
19434 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19435 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19436 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19437 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19438 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19439 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19440 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19441 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19442 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19443 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19444 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19445 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19446 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19447 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19448 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
19450 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
19451 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19452 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
19453 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19454 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19455 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19456 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
19457 strid med kriteriene for Free Software
19458 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
19460 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
19461 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19463 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
19464 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19465 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
19466 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19467 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19468 og endrer på betingelsene.
</p
>
19470 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
19471 har siden jeg skrev denne teksten endret
19472 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
19473 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
19474 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19475 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19476 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19477 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
19478 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19479 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19480 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19481 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19482 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19483 database.
</p
>
19488 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
19489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
19490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
19491 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
19492 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19493 med en norsk utgave av
19494 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
19495 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
19496 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19497 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
19498 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19499 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19500 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19501 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19502 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19503 til ny funksjonalitet.
19504 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
19505 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19506 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
19507 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19508 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19509 med dem. Dette blir bra.
</p
>
19514 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
19515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
19516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
19517 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
19518 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
19519 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19520 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19521 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19522 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19523 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19524 er skammelig.
</p
>
19526 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19527 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
19528 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19529 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19530 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19531 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19532 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19533 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19534 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19535 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
19536 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19537 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19538 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19539 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
19541 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19542 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
19543 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19544 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19545 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19546 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19547 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
19548 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19549 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
19550 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19551 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
19552 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19553 motsatte er bevist.
</p
>
19555 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19556 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
19557 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19558 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19559 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
19560 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19561 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19562 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19565 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19566 kontanter for noen dager siden.
</p
>
19571 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
19572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
19573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
19574 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
19575 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
19576 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
19579 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19580 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
19581 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
19582 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
19583 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19584 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
19585 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19586 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
19587 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19588 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
19589 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
19591 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19592 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19593 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
19594 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19595 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
19597 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19598 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19599 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
19600 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19601 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
19602 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19603 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19604 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
19605 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19606 når rammen begynner å ta form.
</p
>
19608 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
19609 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19610 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
19611 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19612 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
19613 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
19618 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
19619 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
19620 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
19621 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
19622 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19623 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
19624 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19625 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19626 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19627 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19628 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
19629 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19630 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19631 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19632 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
19633 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
19634 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19635 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
19637 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19638 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
19639 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
19641 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
19642 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19643 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19644 stavekontrollen.
</p
>
19649 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
19650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
19651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
19652 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19653 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
19654 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
19655 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
19656 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19657 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19658 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19659 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
19660 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
19661 kildekoden er tilgjengelig fra
19662 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
19663 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19664 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19665 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19666 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19667 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
19669 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19670 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
19671 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19672 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19673 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
19674 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19675 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19676 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19677 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19678 <pre
><blockquote
>&lt;object
19679 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
19680 width=
"100%
"
19681 height=
"100%
"
19682 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
19684 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19685 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19686 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
19687 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19688 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
19689 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19690 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
19691 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
19692 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19693 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19694 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
19696 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19697 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19698 Eclipse-utvidelse i
19699 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
19700 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19701 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
19702 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19703 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19704 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19705 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
19706 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19707 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19708 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
19709 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
19710 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19711 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
19713 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19714 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19715 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19716 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
19717 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19718 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
19719 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19720 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19721 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19722 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19723 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
19724 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19725 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
19726 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19727 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
19728 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19729 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
19734 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
19735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
19736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
19737 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
19738 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19739 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
19740 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
19741 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19742 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19743 bedre denne gangen.
</p
>
19745 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
19746 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
19747 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
19748 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19749 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
19750 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19751 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
19752 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
19758 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
19759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
19760 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
19761 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
19762 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19763 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19764 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19765 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
19767 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19768 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19769 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19770 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19771 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
19772 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
19773 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19774 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19775 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19776 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19777 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
19778 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
19783 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
19784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
19785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
19786 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19787 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19788 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19789 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
19790 dager, hvis alt går bra.
</p
>
19792 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
19793 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19794 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19795 bort første pakke.
</p
>
19800 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
19801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
19802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
19803 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
19804 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19805 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
19806 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
19807 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
19809 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19810 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
19811 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
19812 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
19817 <title>Amigafolket holder ut
</title>
19818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
19819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
19820 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
19821 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
19822 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
19823 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19824 minnet meg på prosjektet Aros.
19825 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
19826 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19827 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
19828 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19829 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
19834 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
19835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
19836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
19837 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
19838 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
19839 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19840 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
19841 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
19842 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
19843 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
19844 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19845 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
19846 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
19847 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19848 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
19850 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19851 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
19852 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
19853 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19854 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
19855 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
19856 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19857 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19858 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
19863 <title>Tester blog
</title>
19864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
19865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
19866 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
19867 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
19868 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første