]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/standard/standard.rss
3eecc3dc23a11324bd28d0fee7f568e63a8db730
[homepage.git] / blog / tags / standard / standard.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard</title>
5 <description>Entries tagged standard</description>
6 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</title>
11 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</guid>
13 <pubDate>Wed, 19 Oct 2022 12:30:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;Recently I have been looking at how to control and collect data
15 from a handful IP cameras using Linux. I both wanted to change their
16 settings and to make their imagery available via a free software
17 service under my control. Here is a summary of the tools I found.&lt;/p&gt;
18
19 &lt;p&gt;First I had to identify the cameras and their protocols. As far as
20 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
21 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
22 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
23 a security disaster and also made it impossible for me to use the
24 camera web interface. Luckily I discovered that the SOAP looking
25 protocol is actually following &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;the
26 ONVIF specification&lt;/a&gt;, which seem to be supported by a lot of IP
27 cameras these days.&lt;/p&gt;
28
29 &lt;p&gt;Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
30 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
31 Windows tool named
32 &lt;a href=&quot;https://sourceforge.net/projects/onvifdm/&quot;&gt;ONVIF Device
33 Manager&lt;/a&gt;. Lacking any other options at the time, I tried
34 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
35 40 library and I found no way around it to run it on Linux.&lt;/p&gt;
36
37 &lt;p&gt;The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
38 client &lt;a href=&quot;https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html&quot;&gt;ONVIF
39 Device Tool&lt;/a&gt;. I did not like its terms of use, so did not spend
40 much time on it.&lt;/p&gt;
41
42 &lt;p&gt;To collect the video and make it available in a web interface, I
43 found the Zoneminder tool in Debian. A recent version was able to
44 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
45 set up motion detection in and collection of the camera output. I had
46 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
47 Firefox and Chromium &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1001188&quot;&gt;refused
48 the inter-tab communication&lt;/a&gt; being used by the Zoneminder web
49 pages, but managed to get konqueror to work. Apparently the &quot;Enhanced
50 Tracking Protection&quot; in Firefox cause the problem. I ended up
51 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
52 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.&lt;/p&gt;
53
54 &lt;p&gt;In the process I came across the nice Linux GUI tool
55 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/&quot;&gt;ONVIF Viewer&lt;/a&gt;
56 allowing me to preview the camera output and validate the login
57 passwords required. Sadly its author has grown tired of maintaining
58 the software, so it might not see any future updates. Which is sad,
59 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
60 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
61 the viewer implementation. I suspect the camera is only able to
62 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
63 might interfere with the GUI viewer. I have
64 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1000820&quot;&gt;asked for the tool to be
65 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
66
67 &lt;p&gt;Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
68 replacement for the Windows tool, named
69 &lt;a href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;libonvif&lt;/a&gt;. It
70 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
71 and GUI tool using the library. Using the GUI tool I was able to change
72 the admin passwords and update other settings of the cameras. I have
73 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1021980&quot;&gt;asked for the package to be
74 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
75
76 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
77 activities, please send Bitcoin donations to my address
78 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
79
80 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2022-10-20&lt;/strong&gt;: Since my initial publication of
81 this text, I got several suggestions for more free software Linux
82 tools. There is &lt;a href=&quot;https://github.com/quatanium/python-onvif&quot;&gt;a
83 ONVIF python library&lt;/a&gt; (already
84 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/824240&quot;&gt;requested into Debian&lt;/a&gt;) and
85 &lt;a href=&quot;https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep&quot;&gt;a python 3
86 fork&lt;/a&gt; using a different SOAP dependency. There is also
87 &lt;a href=&quot;https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/&quot;&gt;support for
88 ONVIF in Home Assistant&lt;/a&gt;, and there is an alternative to Zoneminder
89 called &lt;a href=&quot;https://www.shinobi.video/&quot;&gt;Shinobi&lt;/a&gt;. The latter
90 two are not included in Debian either. I have not tested any of these
91 so far.&lt;/p&gt;
92 </description>
93 </item>
94
95 <item>
96 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</title>
97 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</link>
98 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</guid>
99 <pubDate>Sat, 16 Apr 2022 08:40:00 +0200</pubDate>
100 <description>&lt;p&gt;Inspired by the recent news of
101 &lt;a href=&quot;https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support&quot;&gt;AV1
102 hardware encoding support from Intel&lt;/a&gt;, I decided to look into
103 the state of AV1 on Linux today. AV1 is a
104 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free
105 and open standard&lt;/a&gt; as defined by Digistan without any royalty
106 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
107 H.264. While looking, I came across an 5 year
108 &lt;a href=&quot;https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04&quot;&gt;old
109 question on askubuntu.com&lt;/a&gt; which in turn inspired me to check out
110 how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed
111 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
112 tracked down a different set of test files on
113 &lt;a href=&quot;https://av1.webmfiles.org/&quot;&gt;av1.webmfiles.org&lt;/a&gt; to test them
114 with the various video tools I had installed on my machine. I was
115 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
116 every tool I tested:
117
118 &lt;table align=&quot;center&quot;&gt;
119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mediainfo&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;dragonplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ffmpeg / ffplay&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;gnome-mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;fail&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mpv&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;parole&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;vlc&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;firefox&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;chromium&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
129 &lt;/table&gt;
130
131 &lt;p&gt;AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
132 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool. The encoding
133 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
134 for my 10 second test video at around 0.25 fps. My 10 second video
135 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.&lt;/p&gt;
136
137 &lt;p&gt;I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
138 provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the
139 &#39;--row-mt=1&#39; option, as it was not supported in my 1.0.0 version. The
140 encoding only used a single thread, according to &lt;tt&gt;top&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
141
142 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
143 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
144 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
145 --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
146 --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
147 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
148
149 &lt;p&gt;As version 1.0.0 currently have several
150 &lt;a href=&quot;https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom&quot;&gt;unsolved
151 security issues in Debian Stable&lt;/a&gt;, and to see if the recent
152 backport &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/aom&quot;&gt;provided in
153 Debian&lt;/a&gt; is any quicker, I ran &lt;tt&gt;apt -t bullseye-backports install
154 aom-tools&lt;/tt&gt; to fetch the backported version and re-encoded the
155 video using the latest version. This time the &#39;--row-mt=1&#39; option
156 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
157 around 5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to
158 encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time,
159 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
160 for offline encoding.&lt;/p&gt;
161
162 &lt;p&gt;I am very happy to see AV1 playback working so well with the
163 default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve
164 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
165 be used for encoding.&lt;/p&gt;
166
167 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
168 activities, please send Bitcoin donations to my address
169 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
170 </description>
171 </item>
172
173 <item>
174 <title>Nikita version 0.6 released - free software archive API server</title>
175 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</link>
176 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
177 <pubDate>Thu, 10 Jun 2021 17:10:00 +0200</pubDate>
178 <description>&lt;p&gt;I am very pleased to be able to share with you
179 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html&quot;&gt;the
180 announcement of a new version of the archiving system Nikita&lt;/a&gt;
181 published by its lead developer Thomas Sødring:&lt;/p&gt;
182
183 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
184
185 &lt;p&gt;It is with great pleasure that we can announce a new release of
186 nikita. Version 0.6
187 (&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&lt;/a&gt;). This
188 release makes new record keeping functionality available. This really
189 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
190 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
191 simplifying the code. Notable changes for this release include:&lt;/p&gt;
192
193 &lt;ul&gt;
194
195 &lt;li&gt;Significantly improved OData parsing&lt;/li&gt;
196 &lt;li&gt;Support for business specific metadata and national identifiers&lt;/li&gt;
197 &lt;li&gt;Continued implementation of domain model and endpoints&lt;/li&gt;
198 &lt;li&gt;Improved testing&lt;/li&gt;
199 &lt;li&gt;Ability to export and import from arkivstruktur.xml&lt;/li&gt;
200
201 &lt;/ul&gt;
202
203 &lt;p&gt;We are currently in the process of reaching an agreement with an
204 archive institution to publish their picture archive using nikita with
205 business specific metadata and we hope that we can share this with you
206 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
207 bring an older picture archive back to life while using the original
208 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
209 OData means the scope and use of the archive is significantly
210 increased and will showcase both the flexibility and power of
211 Noark.&lt;/p&gt;
212
213 &lt;p&gt;I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
214 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
215 the moment is to implement access-control and full text indexing of
216 documents.&lt;/p&gt;
217
218 &lt;p&gt;My sincere thanks to everyone who has contributed to this
219 release!&lt;/p&gt;
220
221 &lt;p&gt;- Thomas&lt;/p&gt;
222
223 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
224
225 &lt;ul&gt;
226
227 &lt;li&gt;Refactor metadata entity search&lt;/li&gt;
228 &lt;li&gt;Remove redundant security configuration&lt;/li&gt;
229 &lt;li&gt;Make OpenAPI documentation work&lt;/li&gt;
230 &lt;li&gt;Change database structure / inheritance model to a more sensible approach&lt;/li&gt;
231 &lt;li&gt;Make it possible to move entities around the fonds structure&lt;/li&gt;
232 &lt;li&gt;Implemented a number of missing endpoints&lt;/li&gt;
233 &lt;li&gt;Make sure yml files are in sync&lt;/li&gt;
234 &lt;li&gt;Implemented/finalised storing and use of
235 &lt;ul&gt;
236     &lt;li&gt;Business Specific Metadata&lt;/li&gt;
237     &lt;li&gt;Norwegian National Identifiers&lt;/li&gt;
238     &lt;li&gt;Cross Reference&lt;/li&gt;
239     &lt;li&gt;Keyword&lt;/li&gt;
240     &lt;li&gt;StorageLocation&lt;/li&gt;
241     &lt;li&gt;Author&lt;/li&gt;
242     &lt;li&gt;Screening for relevant objects&lt;/li&gt;
243     &lt;li&gt;ChangeLog&lt;/li&gt;
244     &lt;li&gt;EventLog&lt;/li&gt;
245 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
246 &lt;li&gt;Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline&lt;/li&gt;
247 &lt;li&gt;Implement pagination for all list requests
248 &lt;ul&gt;
249     &lt;li&gt;Refactor code to support lists&lt;/li&gt;
250     &lt;li&gt;Refactor code for readability&lt;/li&gt;
251     &lt;li&gt;Standardise the controller/service code&lt;/li&gt;
252 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
253 &lt;li&gt;Finalise File-&gt;CaseFile expansion and Record-&gt;registryEntry/recordNote
254 expansion&lt;/li&gt;
255 &lt;li&gt;Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab&lt;/li&gt;
256 &lt;li&gt;Changed conversion approach to generate tagged PDF documents&lt;/li&gt;
257 &lt;li&gt;Updated dependencies
258 &lt;ul&gt;
259     &lt;li&gt;For security reasons&lt;/li&gt;
260     &lt;li&gt;Brought codebase to spring-boot version 2.5.0&lt;/li&gt;
261     &lt;li&gt;Remove import of necessary dependencies&lt;/li&gt;
262     &lt;li&gt;Remove non-used metrics classes&lt;/li&gt;
263 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
264 &lt;li&gt;Added new analysis to CI including&lt;/li&gt;
265 &lt;li&gt;Implemented storing of Keyword&lt;/li&gt;
266 &lt;li&gt;Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata&lt;/li&gt;
267 &lt;li&gt;Improved OData support
268 &lt;ul&gt;
269     &lt;li&gt;Better support for inheritance in queries where applicable&lt;/li&gt;
270     &lt;li&gt;Brought in more OData tests&lt;/li&gt;
271     &lt;li&gt;Improved OData/hibernate understanding of queries&lt;/li&gt;
272     &lt;li&gt;Implement $count, $orderby&lt;/li&gt;
273     &lt;li&gt;Finalise $top and $skip&lt;/li&gt;
274     &lt;li&gt;Make sure &amp; is used between query parameters&lt;/li&gt;
275 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
276 &lt;li&gt;Improved Testing in codebase
277 &lt;ul&gt;
278     &lt;li&gt;A new approach for integration tests to make test more readable&lt;/li&gt;
279     &lt;li&gt;Introduce tests in parallel with code development for TDD approach&lt;/li&gt;
280     &lt;li&gt;Remove test that required particular access to storage&lt;/li&gt;
281 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
282 &lt;li&gt;Implement case-handling process from received email to case-handler
283 &lt;ul&gt;
284     &lt;li&gt;Develop required GUI elements (digital postroom from email)&lt;/li&gt;
285     &lt;li&gt;Introduced leader, quality control and postroom roles&lt;/li&gt;
286 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
287 &lt;li&gt;Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED&lt;/li&gt;
288 &lt;li&gt;Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK&lt;/li&gt;
289 &lt;li&gt;Replaced &#39;oppdatert*&#39; with &#39;endret*&#39; everywhere to match latest spec&lt;/li&gt;
290 &lt;li&gt;Upgrade Gitlab CI to use python &gt; 3 for CI scripts&lt;/li&gt;
291 &lt;li&gt;Bug fixes
292 &lt;ul&gt;
293     &lt;li&gt;Fix missing ALLOW&lt;/li&gt;
294     &lt;li&gt;Fix reading of objects from jar file during start-up&lt;/li&gt;
295     &lt;li&gt;Reduce the number of warnings in the codebase&lt;/li&gt;
296     &lt;li&gt;Fix delete problems&lt;/li&gt;
297     &lt;li&gt;Make better use of cascade for &quot;leaf&quot; objects&lt;/li&gt;
298     &lt;li&gt;Add missing annotations where relevant&lt;/li&gt;
299     &lt;li&gt;Remove the use of ETAG for delete&lt;/li&gt;
300     &lt;li&gt;Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest&lt;/li&gt;
301     &lt;li&gt;Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point&lt;/li&gt;
302     &lt;li&gt;Fix regex problem for dateTime&lt;/li&gt;
303     &lt;li&gt;Fix multiple static analysis issues discovered by coverity&lt;/li&gt;
304     &lt;li&gt;Fix proxy problem when looking for object class names&lt;/li&gt;
305     &lt;li&gt;Add many missing translated Norwegian to English (internal)
306 attribute/entity names&lt;/li&gt;
307     &lt;li&gt;Change UUID generation approach to allow code also set a value&lt;/li&gt;
308     &lt;li&gt;Fix problem with Part/PartParson&lt;/li&gt;
309     &lt;li&gt;Fix problem with empty OData search results&lt;/li&gt;
310     &lt;li&gt;Fix metadata entity domain problem&lt;/li&gt;
311 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
312 &lt;li&gt;General Improvements
313 &lt;ul&gt;
314     &lt;li&gt;Makes future refactoring easier as coupling is reduced&lt;/li&gt;
315     &lt;li&gt;Allow some constant variables to be set from property file&lt;/li&gt;
316     &lt;li&gt;Refactor code to make reflection work better across codebase&lt;/li&gt;
317     &lt;li&gt;Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
318 classes&lt;/li&gt;
319     &lt;li&gt;Be more consistent on naming of similar variable types&lt;/li&gt;
320     &lt;li&gt;Start printing rels/href if they are applicable&lt;/li&gt;
321     &lt;li&gt;Cleaner / standardised approach to deleting objects&lt;/li&gt;
322     &lt;li&gt;Avoid concatenation when using StringBuilder&lt;/li&gt;
323     &lt;li&gt;Consolidate code to avoid duplication&lt;/li&gt;
324     &lt;li&gt;Tidy formatting for a more consistent reading style across
325 similar class files&lt;/li&gt;
326     &lt;li&gt;Make throw a log.error message not an log.info message&lt;/li&gt;
327     &lt;li&gt;Make throw print the log value rather than printing in multiple
328 places&lt;/li&gt;
329     &lt;li&gt;Add some missing pronom codes&lt;/li&gt;
330     &lt;li&gt;Fix time formatting issue in Gitlab CI&lt;/li&gt;
331     &lt;li&gt;Remove stale / unused code&lt;/li&gt;
332     &lt;li&gt;Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID&lt;/li&gt;
333     &lt;li&gt;Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
334 intention&lt;/li&gt;
335 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
336 &lt;li&gt;Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
337 standard&lt;/li&gt;
338 &lt;li&gt;Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
339 &lt;ul&gt;
340     &lt;li&gt;Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily&lt;/li&gt;
341     &lt;li&gt;Fix OneToOne performance issues&lt;/li&gt;
342     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issues&lt;/li&gt;
343     &lt;li&gt;Add missing bidirectional synchronization support&lt;/li&gt;
344     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issue&lt;/li&gt;
345 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
346 &lt;li&gt;Make List&lt;&gt; and Set&lt;&gt; use final-keyword to avoid potential problems
347 during update operations&lt;/li&gt;
348 &lt;li&gt;Changed internal URLs, replaced &quot;hateoas-api&quot; with &quot;api&quot;.&lt;/li&gt;
349 &lt;li&gt;Implemented storing of Precedence.&lt;/li&gt;
350 &lt;li&gt;Corrected handling of screening.&lt;/li&gt;
351 &lt;li&gt;Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
352 to match the specific entity.&lt;/li&gt;
353 &lt;li&gt;Improved several internal structures.&lt;/li&gt;
354 &lt;/ul&gt;
355
356 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
357
358 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
359 you, please contact us on IRC
360 (&lt;a href=&quot;irc://irc.oftc.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
361 irc.oftc.net&lt;/a&gt;) or email
362 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
363 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
364
365 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
366 activities, please send Bitcoin donations to my address
367 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
368 </description>
369 </item>
370
371 <item>
372 <title>Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</title>
373 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</link>
374 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</guid>
375 <pubDate>Mon, 2 Mar 2020 19:00:00 +0100</pubDate>
376 <description>&lt;p&gt;Today, after many months of development, a new release of
377 &lt;ahref=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
378 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was finally
379 &lt;ahref=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html&quot;&gt;announced
380 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
381 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
382 government offices in Norway. These were the changes in version 0.5
383 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
384 site:&lt;/p&gt;
385
386 &lt;ul&gt;
387
388 &lt;li&gt;Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
389 &lt;ul&gt;
390 &lt;li&gt;Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
391 on JSON HAL.&lt;/li&gt;
392 &lt;li&gt;Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
393 combined Registrering.&lt;/li&gt;
394 &lt;li&gt;DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.&lt;/li&gt;
395 &lt;li&gt;Introducing new entity Arkivnotat.&lt;/li&gt;
396 &lt;li&gt;Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.&lt;/li&gt;
397 &lt;li&gt;Corrected to use new official relation keys when possible.&lt;/li&gt;
398 &lt;li&gt;Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
399 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.&lt;/li&gt;
400 &lt;li&gt;Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
401 Registrering.&lt;/li&gt;
402 &lt;li&gt;Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
403 arkivstruktur.&lt;/li&gt;
404 &lt;li&gt;Renamed presedensstatus to presedensStatus.&lt;/li&gt;
405 &lt;li&gt;Use new JSON content-type &quot;application/vnd.noark5+json&quot;.&lt;/li&gt;
406 &lt;li&gt;Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.&lt;/li&gt;
407 &lt;li&gt;Implemented endpoint for system information.&lt;/li&gt;
408 &lt;li&gt;Implemented national identifiers for both file and record.&lt;/li&gt;
409 &lt;li&gt;Implemented comments.&lt;/li&gt;
410 &lt;li&gt;implemented sign off.&lt;/li&gt;
411 &lt;li&gt;implemented conversion.&lt;/li&gt;
412 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
413 &lt;li&gt;Improved/implemented OData search and paging support for more entities.&lt;/li&gt;
414 &lt;li&gt;No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
415 one should use the relation in _links instead.&lt;/li&gt;
416 &lt;li&gt;Corrected relation keys under
417 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
418 &#39;administrasjon&#39; with &#39;admin&#39;.&lt;/li&gt;
419 &lt;li&gt;Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
420 &lt;li&gt;Corrected handling ETag errors, now return code 409.&lt;/li&gt;
421 &lt;li&gt;Improved handling of Kryssreferanse.&lt;/li&gt;
422 &lt;li&gt;Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
423 in tables.&lt;/li&gt;
424 &lt;li&gt;Changed internal database table names to use package prefix.&lt;/li&gt;
425 &lt;li&gt;Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
426 more according to the new definition in the API specification.&lt;/li&gt;
427 &lt;li&gt;Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.&lt;/li&gt;
428 &lt;li&gt;Updated to newer Spring version.&lt;/li&gt;
429 &lt;li&gt;Changed primary key and URL component for metadata code lists to
430 use the &#39;kode&#39; value instead of a SystemID.&lt;/li&gt;
431 &lt;li&gt;Corrected implementation of Part and Sakspart.&lt;/li&gt;
432 &lt;li&gt;Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
433 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
434 subtype in the supertype lists.&lt;/li&gt;
435 &lt;li&gt;Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
436 entity of an instance using the self-&gt;href-&gt;relation key lookup
437 method.&lt;/li&gt;
438 &lt;li&gt;Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
439 match each other.&lt;/li&gt;
440 &lt;li&gt;Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
441 identifiers.&lt;/li&gt;
442 &lt;li&gt;Restructured code to use more common URL related constants in entry
443 point values and replace @RequestMapping with method specific
444 annotations.&lt;/li&gt;
445 &lt;li&gt;Added first unit test code.&lt;/li&gt;
446 &lt;li&gt;Updated web GUI to work with the updated API.&lt;/li&gt;
447 &lt;li&gt;Changed integer fields, enforce them as numeric.&lt;/li&gt;
448 &lt;li&gt;Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
449 controller code instead of duplicating for each type.&lt;/li&gt;
450 &lt;li&gt;Implemented the remaining metadata types.&lt;/li&gt;
451 &lt;li&gt;Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
452 updated the list of Countries.&lt;/li&gt;
453 &lt;li&gt;Many many corrections and improvements.&lt;/li&gt;
454
455 &lt;/ul&gt;
456
457 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
458 you, please contact us on IRC
459 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
460 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
461 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
462 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
463
464 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
465 activities, please send Bitcoin donations to my address
466 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
467 </description>
468 </item>
469
470 <item>
471 <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
472 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
473 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
474 <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
475 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
476 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
477 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
478 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
479 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og
480 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita&lt;/a&gt;.
481 Siste nytt etter
482 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/&quot;&gt;seminaret
483 for noen dager siden&lt;/a&gt;, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
484 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
485 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
486 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
487 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
488 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
489 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
490 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
491 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
492 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
493 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
494 bør blir flere.&lt;/p&gt;
495
496 &lt;p&gt;Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
497 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
498 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
499 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
500 lykkes.&lt;/p&gt;
501
502 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
503 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
504 til min adresse
505 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
506 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
507 </description>
508 </item>
509
510 <item>
511 <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
512 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
513 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
514 <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
515 <description>&lt;p&gt;Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
516 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
517 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og Nikita publisert i &lt;a
518 href=&quot;https://www.arkivrad.no/arkivrad&quot;&gt;tidsskriftet Arkivråd&lt;/a&gt;.
519 Det er basert på
520 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html&quot;&gt;min bloggpost
521 om samme tema&lt;/a&gt; som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp
522 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
523 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
524 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf&quot;&gt;PDF-en
525 til nummer 2019/3 på side 30-33&lt;/a&gt;. Jeg håper leserne av
526 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
527 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
528 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
529 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
530 Nikita&lt;/a&gt; kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.&lt;/p&gt;
531
532 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
533 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
534 til min adresse
535 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
536 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
537 </description>
538 </item>
539
540 <item>
541 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</title>
542 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</link>
543 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</guid>
544 <pubDate>Mon, 9 Dec 2019 15:05:00 +0100</pubDate>
545 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
546 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
547 Nikita&lt;/a&gt; som vi skrev i sommer, nå er publisert i
548 &lt;a href=&quot;http://www.arkheion.no/&quot;&gt;Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
549 arkivsektor&lt;/a&gt;. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
550 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
551 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
552 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.&lt;/p&gt;
553
554 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
555 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
556 til min adresse
557 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
558 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
559 </description>
560 </item>
561
562 <item>
563 <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
564 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
565 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
566 <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
567 <description>&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
568 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5&quot;&gt;API-spesifikasjonen
569 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; gitt ut. Det så lenge mørkt ut
570 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
571 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
572 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
573 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
574 fryktet.&lt;/p&gt;
575
576 &lt;p&gt;Spesifikasjonen er
577 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;tilgjengelig
578 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette&lt;/a&gt;, og de
579 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
580 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;
581 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
582 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
583 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
584 forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.&lt;/p&gt;
585
586 &lt;p&gt;Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
587 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
588 &lt;a href=&quot;https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10&quot;&gt;lenke
589 fra Arkivverket Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
590
591 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
592 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
593 til min adresse
594 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
595 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
596 </description>
597 </item>
598
599 <item>
600 <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
601 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
602 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
603 <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
604 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
605 NUUG)&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
606
607 &lt;p&gt;Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
608 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
609 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
610 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
611 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
612 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
613 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
614 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
615 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
616 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
617 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
618 behov.&lt;/p&gt;
619
620 &lt;p&gt;Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
621 overgangen fra
622 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
623 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
624 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
625 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
626 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
627 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
628 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
629 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
630 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
631 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
632 begynner å ta inn over seg.&lt;/p&gt;
633
634 &lt;p&gt;Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
635 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
636 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
637 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
638 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
639 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
640 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
641 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
642 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
643 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
644 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
645 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
646 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
647 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
648 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
649 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
650 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
651 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
652 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
653 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
654 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
655 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
656 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
657 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
658 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
659 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
660 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
661 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
662 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
663 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
664 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
665 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
666 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
667 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
668 kostbart.&lt;/p&gt;
669
670 &lt;p&gt;For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
671 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
672 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
673 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
674 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
675 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
676 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
677 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
678 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
679 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
680 arkivkjerne:&lt;/p&gt;
681
682 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
683 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, &#39;nabovarsel&#39;)
684 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
685
686 &lt;p&gt;Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
687 tittelen til journalposten inneholder ordet &#39;nabovarsel&#39;. Alle
688 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
689 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
690 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
691 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
692 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
693 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
694 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
695 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
696 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
697 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
698 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
699 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
700 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
701 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
702 forvaltning.&lt;/p&gt;
703
704 &lt;p&gt;Standardisering er viktig fordi det &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; sikre samvirke.
705 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
706 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
707 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
708 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
709 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
710 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
711 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
712 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
713 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
714 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
715 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
716 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
717 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
718 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
719 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
720 som er beskrevet i spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
721
722 &lt;p&gt;Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
723 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
724 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
725 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
726 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
727 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
728 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
729 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
730 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
731 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
732 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
733 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
734 uavhengig sjekk.&lt;/p&gt;
735
736 &lt;p&gt;Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
737 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
738 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
739 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
740 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
741 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
742 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
743 fellesfunksjonalitet.&lt;/p&gt;
744
745 &lt;p&gt;Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
746 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
747 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
748 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
749 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
750 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
751 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
752 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
753 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
754 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
755 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
756 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
757 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
758 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
759 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
760 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
761 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
762 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
763 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
764 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
765 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.&lt;/p&gt;
766
767 &lt;p&gt;Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
768 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
769 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
770 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
771 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
772 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
773 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
774 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
775 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
776 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
777 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
778 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no&lt;/a&gt; og
779 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
780 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
781 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
782 besøke
783 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no/browse.html&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no/browse.html&lt;/a&gt;
784 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
785 her er det samme som for brukergrensesnittet.&lt;/p&gt;
786
787 &lt;p&gt;Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
788 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
789 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
790 Tjenestegrensesnittet består av flere &quot;pakker&quot;, der noen er
791 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
792 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
793 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
794 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120&quot;&gt;planlagt
795 fjernet&lt;/a&gt; i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
796 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
797 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
798 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
799 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.&lt;/p&gt;
800
801 &lt;p&gt;Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
802 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
803 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
804 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
805 nettleser på
806 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&quot;&gt;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&lt;/a&gt;),
807 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
808 påmelding og arkiv på
809 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&lt;/a&gt;)
810 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
811 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
812 github,
813 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
814
815 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
816 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
817 til min adresse
818 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
819 </description>
820 </item>
821
822 <item>
823 <title>Official MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
824 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
825 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
826 <pubDate>Tue, 4 Jun 2019 09:20:00 +0200</pubDate>
827 <description>&lt;p&gt;Just 15 days ago,
828 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html&quot;&gt;I
829 mentioned&lt;/a&gt; my submission to IANA to register an official MIME type
830 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
831 notified that
832 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi&quot;&gt;the
833 MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot;&lt;/a&gt; is registered for this format. In
834 addition to this registration, my
835 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi&quot;&gt;file(1)
836 patch for a pattern matching rule for SOSI files&lt;/a&gt; has been accepted
837 into the official source of that program (pending a new release), and
838 I&#39;ve been told by the team behind
839 &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM&lt;/a&gt; that
840 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
841 they plan to release this summer around July.&lt;/p&gt;
842
843 &lt;p&gt;I am very happy to see all of this fall into place, for use by
844 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
845 Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; implementations.&lt;/p&gt;
846
847 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
848 activities, please send Bitcoin donations to my address
849 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
850 </description>
851 </item>
852
853 <item>
854 <title>Nikita version 0.4 released - free software archive API server</title>
855 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</link>
856 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
857 <pubDate>Wed, 22 May 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
858 <description>&lt;p&gt;This morning, a new release of
859 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
860 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
861 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html&quot;&gt;announced
862 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
863 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
864 government offices in Norway. These were the changes in version 0.4
865 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:&lt;/p&gt;
866
867 &lt;ul&gt;
868
869 &lt;li&gt;Roll out OData handling to all endpoints where applicable&lt;/li&gt;
870 &lt;li&gt;Changed the relation key for &quot;ny-journalpost&quot; to the official one.&lt;/li&gt;
871 &lt;li&gt;Better link generation on outgoing links.&lt;/li&gt;
872 &lt;li&gt;Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
873 the codebase&lt;/li&gt;
874 &lt;li&gt;Update rels to be in compliance with updated version in the
875 interface standard&lt;/li&gt;
876 &lt;li&gt;Avoid printing links on empty objects as they can&#39;t have links&lt;/li&gt;
877 &lt;li&gt;Small bug fixes and improvements&lt;/li&gt;
878 &lt;li&gt;Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
879 control can be used when generating links&lt;/li&gt;
880 &lt;li&gt;Log exception that was being swallowed so it&#39;s traceable&lt;/li&gt;
881 &lt;li&gt;Fix name mapping problem&lt;/li&gt;
882 &lt;li&gt;Update templated printing so templated should only be printed if it
883 is set true. Requires more work to roll out across entire
884 application.&lt;/li&gt;
885 &lt;li&gt;Remove Record-&gt;DocumentObject as per domain model of n5v4&lt;/li&gt;
886 &lt;li&gt;Add ability to delete lists filtered with OData&lt;/li&gt;
887 &lt;li&gt;Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard&lt;/li&gt;
888 &lt;li&gt;Introduce support for ConstraintViolationException exception&lt;/li&gt;
889 &lt;li&gt;Make Service classes extend NoarkService&lt;/li&gt;
890 &lt;li&gt;Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
891 X-Forwarded-Port&lt;/li&gt;
892 &lt;li&gt;Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
893 Responsibility Principle&lt;/li&gt;
894 &lt;li&gt;Make package name follow directory structure&lt;/li&gt;
895 &lt;li&gt;Make sure Document number starts at 1, not 0&lt;/li&gt;
896 &lt;li&gt;Fix isues discovered by FindBugs&lt;/li&gt;
897 &lt;li&gt;Update from Date to ZonedDateTime&lt;/li&gt;
898 &lt;li&gt;Fix wrong tablename&lt;/li&gt;
899 &lt;li&gt;Introduce Service layer tests&lt;/li&gt;
900 &lt;li&gt;Improvements to CorrespondencePart&lt;/li&gt;
901 &lt;li&gt;Continued work on Class / Classificationsystem&lt;/li&gt;
902 &lt;li&gt;Fix feature where authors were stored as storageLocations&lt;/li&gt;
903 &lt;li&gt;Update HQL builder for OData&lt;/li&gt;
904 &lt;li&gt;Update OData search capability from webpage&lt;/li&gt;
905
906 &lt;/ul&gt;
907
908 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
909 you, please contact us on IRC
910 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
911 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
912 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
913 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
914
915 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
916 activities, please send Bitcoin donations to my address
917 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
918 </description>
919 </item>
920
921 <item>
922 <title>MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
923 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
924 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
925 <pubDate>Mon, 20 May 2019 08:35:00 +0200</pubDate>
926 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in the work to
927 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;standardise
928 a REST based API for Noark 5&lt;/a&gt;, the Norwegian archiving standard, I
929 spent some time the last few months to try to register a
930 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/&quot;&gt;MIME type&lt;/a&gt;
931 and &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM
932 code&lt;/a&gt; for the SOSI file format. The background is that there is a
933 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
934 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
935 and PRONOM code.&lt;/p&gt;
936
937 &lt;p&gt;What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
938 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally &quot;Coordinated
939 Approach for Spatial Information&quot;, but more commonly expanded in
940 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
941 text based file format for geo-spatial vector information used in
942 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
943 from &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;. The
944 specification is available in Norwegian from
945 &lt;a href=&quot;https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/&quot;&gt;the
946 Norwegian mapping authority&lt;/a&gt;. The SOSI standard, which originated
947 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
948 basis for the XML based
949 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language&quot;&gt;Geography
950 Markup Language&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
951
952 &lt;p&gt;I have so far written
953 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/pull/67&quot;&gt;a pattern matching
954 rule&lt;/a&gt; for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
955 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
956 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
957 to register the &quot;text/vnd.sosi&quot; MIME type for this format (referanse
958 &lt;a href=&quot;https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144&quot;&gt;IANA
959 #1143144&lt;/a&gt;). If all goes well, in a few months, anyone implementing
960 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
961 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
962 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
963 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
964 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
965 files has been handed out from web sites using the
966 &quot;application/octet-stream&quot; MIME type, which is just a nice way of
967 stating &quot;I do not know&quot;. Soon, we will know. :)&lt;/p&gt;
968
969 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
970 activities, please send Bitcoin donations to my address
971 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
972 </description>
973 </item>
974
975 <item>
976 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</title>
977 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</link>
978 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</guid>
979 <pubDate>Mon, 25 Mar 2019 09:35:00 +0100</pubDate>
980 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement with the
981 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
982 Noark 5 core project&lt;/a&gt;, I have been proposing improvements to the
983 API specification created by &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/&quot;&gt;The
984 National Archives of Norway&lt;/a&gt; and helped migrating the text from a
985 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
986 git. Combined with the migration to a public git repository (on
987 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
988 to the text.&lt;/p&gt;
989
990 &lt;p&gt;The specification is filled with UML diagrams. I believe the
991 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
992 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
993 approach make it very hard to track changes using a version control
994 system. To improve the situation I have been looking for a good text
995 based UML format with associated command line free software tools on
996 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
997 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
998 with git, and command line to be able to run it automatically to
999 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
1000 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1001 license, to contribute.&lt;/p&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;I did not know much about free software UML modelling tools when I
1004 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1005 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
1006 came across a nice
1007 &lt;a href=&quot;https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/&quot;&gt;list
1008 of text mode uml tools&lt;/a&gt;, and tested out a few of the tools listed
1009 there. &lt;a href=&quot;http://plantuml.com/&quot;&gt;The PlantUML tool&lt;/a&gt; seemed
1010 most promising. After verifying that the packages
1011 &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/plantuml&quot;&gt;is available in
1012 Debian&lt;/a&gt; and found &lt;a href=&quot;https://github.com/plantuml/plantuml&quot;&gt;its
1013 Java source&lt;/a&gt; under a GPL license on github, I set out to test if it
1014 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1015 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
1016 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification&lt;/a&gt;. I am happy to report
1017 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1018 and there.&lt;/p&gt;
1019
1020 &lt;p&gt;After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
1021 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1022 PlantUML) is available in
1023 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76&quot;&gt;the
1024 github issue discussing the need for a text based UML format&lt;/a&gt;, but
1025 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1026 the &quot;original&quot; rendering is not as good as the original was in the
1027 publised PDF.&lt;/p&gt;
1028
1029 &lt;p&gt;Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1030 keeping metadata about archived documents:&lt;/p&gt;
1031
1032 &lt;pre&gt;
1033 @startuml
1034 skinparam classAttributeIconSize 0
1035
1036 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1037 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1038 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1039 !include media/uml-class-klasse.iuml
1040 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1041 !include media/uml-class-mappe.iuml
1042 !include media/uml-class-merknad.iuml
1043 !include media/uml-class-registrering.iuml
1044 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1045 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1046 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1047 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1048 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1049
1050 Arkivstruktur.Arkivskaper &quot;+arkivskaper 1..*&quot; &lt;-o &quot;+arkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1051 Arkivstruktur.Arkiv o--&gt; &quot;+underarkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1052 Arkivstruktur.Arkiv &quot;+arkiv 1&quot; o--&gt; &quot;+arkivdel 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1053 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; &lt;--o &quot;+arkivdel 1..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1054 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; o--&gt; &quot;+klasse 0..*&quot; Arkivstruktur.Klasse
1055 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1056 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1057 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1058 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1059 Arkivstruktur.Mappe --&gt; &quot;+undermappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1060 Arkivstruktur.Mappe &quot;+mappe 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1061 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Mappe
1062 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1063 Arkivstruktur.Basisregistrering -|&gt; Arkivstruktur.Registrering
1064 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1065 Arkivstruktur.Registrering &quot;+registrering 1..*&quot; o--&gt; &quot;+dokumentbeskrivelse 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1066 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse &quot;+dokumentbeskrivelse 1&quot; o-&gt; &quot;+dokumentobjekt 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1067 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-&gt; &quot;+konvertering 0..*&quot; Arkivstruktur.Konvertering
1068 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-&gt; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1069 @enduml
1070 &lt;/pre&gt;
1071
1072 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://plantuml.com/class-diagram&quot;&gt;The format&lt;/a&gt; is quite
1073 compact, with little redundant information. The text expresses
1074 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
1075 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1076 naming across several diagrams. The include files can be standalone
1077 PlantUML too. Here is the content of
1078 &lt;tt&gt;media/uml-class-arkivskaper.iuml&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
1079
1080 &lt;pre&gt;
1081 @startuml
1082 class Arkivstruktur.Arkivskaper &lt;Arkivenhet&gt; {
1083 +arkivskaperID : string
1084 +arkivskaperNavn : string
1085 +beskrivelse : string [0..1]
1086 }
1087 @enduml
1088 &lt;/pre&gt;
1089
1090 &lt;p&gt;This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1091 look like:&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;&lt;img width=&quot;80%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1096 the entire original source diagram as text. The source (with include
1097 statements expanded) can be extracted using for example
1098 &lt;tt&gt;exiftool&lt;/tt&gt;. Another cool feature is that parts of the entities
1099 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
1100 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1101 attributes.&lt;/p&gt;
1102
1103 &lt;p&gt;The diagram also show some of the warts. Some times the layout
1104 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1105 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1106 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
1107 placing extra newlines in the labes (ie &quot;\n&quot;). I did not do it here
1108 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
1109 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1110 from vertical to horizontal links to improve the layout.&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1113 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
1114 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
1115 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1116 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1117 Check out the documention for a complete list. :)&lt;/p&gt;
1118
1119 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1120 activities, please send Bitcoin donations to my address
1121 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1122 </description>
1123 </item>
1124
1125 <item>
1126 <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
1127 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
1128 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
1129 <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
1130 <description>&lt;p&gt;Yesterday, a new release of
1131 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1132 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1133 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html&quot;&gt;announced
1134 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1135 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1136 government offices in Norway. These were the changes in version 0.3
1137 since version 0.2.1 (from NEWS.md):&lt;/p&gt;
1138
1139 &lt;ul&gt;
1140 &lt;li&gt;Improved ClassificationSystem and Class behaviour.&lt;/li&gt;
1141 &lt;li&gt;Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.&lt;/li&gt;
1142 &lt;li&gt;Added experimental code for blockchain integration. &lt;/li&gt;
1143 &lt;li&gt;Make token expiry time configurable at upstart from properties file.&lt;/li&gt;
1144 &lt;li&gt;Continued work on OData search syntax.&lt;/li&gt;
1145 &lt;li&gt;Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.&lt;/li&gt;
1146 &lt;li&gt;Finalise ClassifiedCode Metadata entity.&lt;/li&gt;
1147 &lt;li&gt;Implement mechanism to check if authentication token is still
1148 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
1149 user if the token is expired.&lt;/li&gt;
1150 &lt;li&gt;Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1151 hateoas links.&lt;/li&gt;
1152 &lt;li&gt;Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
1153 not properly handled.&lt;/li&gt;
1154 &lt;li&gt;Update application yml files to be in sync with current development.&lt;/li&gt;
1155 &lt;li&gt;Stop &#39;converting&#39; everything to PDF using libreoffice. Only
1156 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1157 and ods.&lt;/li&gt;
1158 &lt;li&gt;Continued code style fixing, making code more readable.&lt;/li&gt;
1159 &lt;li&gt;Minor bug fixes.&lt;/li&gt;
1160
1161 &lt;/ul&gt;
1162
1163 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1164 you, please contact us on IRC
1165 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1166 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1167 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1168 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1171 activities, please send Bitcoin donations to my address
1172 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1173 </description>
1174 </item>
1175
1176 <item>
1177 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
1178 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
1179 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
1180 <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
1181 <description>&lt;p&gt;Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1182 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1183 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1184 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1185 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1186 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1187 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1190 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1191 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1192 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1193 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1194 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1195 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1196 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1197 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1198 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1199 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1200 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1201 maskinlesbart grensesnitt.&lt;/p&gt;
1202
1203 &lt;p&gt;For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1204 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1205 gikk igang med å lage noe de kalte
1206 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;Noark
1207 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt;. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1208 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1209 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1210 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1211 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1212 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1213 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1216 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1217 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;Digistan-definisjon&lt;/a&gt;),
1218 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1219 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1220 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1221 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1222 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1225 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1226 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1227 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1228 det hører også med et åpent &amp;quot;diskusjonsforum&amp;quot; der en kan
1229 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1230 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1231 henvendelsene.&lt;/p&gt;
1232
1233 &lt;p&gt;I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1234 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1235 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1236 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1237 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1238 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;,
1239 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1240 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1241 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1242 å sikre samhandling.&lt;/p&gt;
1243
1244 &lt;p&gt;Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1245 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1246 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1247 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1248 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1249 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1250 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1251 spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1254 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1255 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1256 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1257 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1258 &lt;a href=&quot;https://www.markdownguide.org/&quot;&gt;Markdown&lt;/a&gt;, men det vurderes
1259 å
1260 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9&quot;&gt;endre
1261 til formatet RST&lt;/a&gt; i fremtiden for bedre styring av utseende på
1262 PDF-utgaven.&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1265 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1266 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1267 Github i andre sammenhenger.&lt;/p&gt;
1268
1269 &lt;p&gt;Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1270 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1271 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1272 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1273 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1274 så må endringen &amp;quot;sjekkes inn&amp;quot; i historikken. Det gjøres ved
1275 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1276 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &amp;quot;Commit
1277 changes&amp;quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1278 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1279 til &#39;master&#39;-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1280 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1281 endringsforespørsel (aka &amp;quot;Pull Request&amp;quot;/PR). Når alt dette
1282 er gjort kan en velge &amp;quot;Commit changes&amp;quot; for å sende inn
1283 endringen. Hvis den er lagt inn i &amp;quot;master&amp;quot;-grenen så er den
1284 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
1285 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1286 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls&quot;&gt;listen
1287 over forslag til endringer&lt;/a&gt; som venter på korrekturlesing og
1288 godkjenning.&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1291 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1292 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1293 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
1294 &amp;quot;klones&amp;quot; er
1295 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1298 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1299 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&lt;/a&gt;.
1300 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
1301 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1302 tilgjengelig som utfordring
1303 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14&quot;&gt;#14&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;p&gt;For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1306 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
1307 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen &#39;make pdf html&#39;
1308 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1309 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1310 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1311 MacOSX.&lt;/p&gt;
1312
1313 &lt;p&gt;Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
1314 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1315 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1316 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1317 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1318 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
1319 stiller. Blir du med?&lt;/p&gt;
1320
1321 &lt;p&gt;Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1322 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1323 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1324 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1325 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1326 innom
1327 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net/?channels=nikita&quot;&gt;#nikita&lt;/a&gt;
1328 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.&lt;/p&gt;
1329
1330 &lt;p&gt;Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1331 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1332 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1333 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1334 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1335 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
1336 verktøyet er tilgjengelig fra
1337 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&lt;/a&gt;,
1338 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1339 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1340 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1341 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
1342 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1343 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1344 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1345 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.&lt;/p&gt;
1346
1347 &lt;p&gt;Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1348 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1349 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
1350 enda bedre?&lt;/p&gt;
1351 </description>
1352 </item>
1353
1354 <item>
1355 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</title>
1356 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</link>
1357 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</guid>
1358 <pubDate>Sun, 9 Dec 2018 15:00:00 +0100</pubDate>
1359 <description>&lt;p&gt;Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1360 talk by Scott Helme titled
1361 &quot;&lt;a href=&quot;https://frikanalen.no/video/626080/&quot;&gt;What We’ve Learned From
1362 Billions of Security Reports&lt;/a&gt;&quot;. I had not heard of the
1363 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy&quot;&gt;Content
1364 Security Policy standard&lt;/a&gt; nor its ability to &quot;call home&quot; when a
1365 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1366 development much these days), and found the talk very illuminating.&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1369 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1370 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a &quot;only
1371 local content&quot; policy despite web designers urge to fetch programs
1372 from random sites on the Internet, like the one
1373 &lt;a href=&quot;https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html&quot;&gt;enabling
1374 the attack&lt;/a&gt; reported by Scott Helme earlier this year.&lt;/p&gt;
1375
1376 &lt;p&gt;Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1377 to take some control over the information leak that occur when
1378 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1379 sites are not using CSP? It is being
1380 &lt;a href=&quot;https://www.w3.org/TR/CSP/&quot;&gt;standardized under W3C&lt;/a&gt; these
1381 days, and is supposed by most web browsers&lt;/p&gt;
1382
1383 &lt;p&gt;I managed to find &lt;a href=&quot;https://github.com/mozilla/django-csp&quot;&gt;a
1384 Django middleware for implementing CSP&lt;/a&gt; and was happy to discover
1385 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1386 Frikanalen web site soon.&lt;/p&gt;
1387
1388 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1389 activities, please send Bitcoin donations to my address
1390 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1391 </description>
1392 </item>
1393
1394 <item>
1395 <title>Time for an official MIME type for patches?</title>
1396 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</link>
1397 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</guid>
1398 <pubDate>Thu, 1 Nov 2018 08:15:00 +0100</pubDate>
1399 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in
1400 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;the Nikita
1401 archive API project&lt;/a&gt;, I&#39;ve been importing a fairly large lump of
1402 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1403 go. I picked a subset of &lt;a href=&quot;https://notmuchmail.org/&quot;&gt;my
1404 notmuch email database&lt;/a&gt;, all public emails sent to me via
1405 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1406 In the process, I had a look at the various attachments included in
1407 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1408 that one of the most common attachment formats do not have
1409 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml&quot;&gt;an
1410 official MIME type&lt;/a&gt; registered with IANA/IETF. The output from
1411 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1412 included in these emails. At the moment people seem to use either
1413 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1414 would be better if one official MIME type were registered and used
1415 everywhere.&lt;/p&gt;
1416
1417 &lt;p&gt;To try to get one official MIME type for these files, I&#39;ve brought
1418 up the topic on
1419 &lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types&quot;&gt;the
1420 media-types mailing list&lt;/a&gt;. If you are interested in discussion
1421 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1422 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1423 to join the discussion?&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1426 activities, please send Bitcoin donations to my address
1427 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1428 </description>
1429 </item>
1430
1431 <item>
1432 <title>Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</title>
1433 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1434 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1435 <pubDate>Thu, 18 Oct 2018 14:40:00 +0200</pubDate>
1436 <description>&lt;p&gt;This morning, the new release of the
1437 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1438 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1439 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html&quot;&gt;announced
1440 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1441 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1442 government offices in Norway. These were the changes in version 0.2
1443 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1444
1445 &lt;ul&gt;
1446 &lt;li&gt;Fix typos in REL names&lt;/li&gt;
1447 &lt;li&gt;Tidy up error message reporting&lt;/li&gt;
1448 &lt;li&gt;Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()&lt;/li&gt;
1449 &lt;li&gt;Change some String handling to StringBuffer&lt;/li&gt;
1450 &lt;li&gt;Fix error reporting&lt;/li&gt;
1451 &lt;li&gt;Code tidy-up&lt;/li&gt;
1452 &lt;li&gt;Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1453 race conditions&lt;/li&gt;
1454 &lt;li&gt;Fix problem where deserialisers were treating integers as strings&lt;/li&gt;
1455 &lt;li&gt;Update methods to make them null-safe&lt;/li&gt;
1456 &lt;li&gt;Fix many issues reported by coverity&lt;/li&gt;
1457 &lt;li&gt;Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model&lt;/li&gt;
1458 &lt;li&gt;Improvements to the domain model for metadata classes&lt;/li&gt;
1459 &lt;li&gt;Fix CORS issues when downloading document&lt;/li&gt;
1460 &lt;li&gt;Implementation of case-handling with registryEntry and document upload&lt;/li&gt;
1461 &lt;li&gt;Better support in Javascript for OPTIONS&lt;/li&gt;
1462 &lt;li&gt;Adding concept description of mail integration&lt;/li&gt;
1463 &lt;li&gt;Improve setting of default values for GET on ny-journalpost&lt;/li&gt;
1464 &lt;li&gt;Better handling of required values during deserialisation &lt;/li&gt;
1465 &lt;li&gt;Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime&lt;/li&gt;
1466 &lt;li&gt;Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.&lt;/li&gt;
1467 &lt;li&gt;Improve parse error reporting.&lt;/li&gt;
1468 &lt;li&gt;Started on OData search and filtering.&lt;/li&gt;
1469 &lt;li&gt;Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.&lt;/li&gt;
1470 &lt;li&gt;Moved repository and project from Github to Gitlab.&lt;/li&gt;
1471 &lt;li&gt;Restructured repository, moved code into src/ and web/.&lt;/li&gt;
1472 &lt;li&gt;Updated code to use Spring Boot version 2.&lt;/li&gt;
1473 &lt;li&gt;Added support for OAuth2 authentication.&lt;/li&gt;
1474 &lt;li&gt;Fixed several bugs discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
1475 &lt;li&gt;Corrected handling of date/datetime fields.&lt;/li&gt;
1476 &lt;li&gt;Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.&lt;/li&gt;
1477 &lt;li&gt;Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1478 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.&lt;/li&gt;
1479 &lt;li&gt;Several fixes for korrespondansepart*.&lt;/li&gt;
1480 &lt;li&gt;Updated web GUI:
1481 &lt;ul&gt;
1482 &lt;li&gt;Now handle both file upload and download.&lt;/li&gt;
1483 &lt;li&gt;Uses new OAuth2 authentication for login.&lt;/li&gt;
1484 &lt;li&gt;Forms now fetches default values from API using GET.&lt;/li&gt;
1485 &lt;li&gt;Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.&lt;/li&gt;
1486 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
1487 &lt;/ul&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1490 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1491 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1494 you, please contact us on IRC
1495 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1496 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1497 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1498 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1499
1500 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1501 activities, please send Bitcoin donations to my address
1502 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1503 </description>
1504 </item>
1505
1506 <item>
1507 <title>Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</title>
1508 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1509 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1510 <pubDate>Sat, 10 Jun 2017 00:40:00 +0200</pubDate>
1511 <description>&lt;p&gt;I am very happy to report that the
1512 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita Noark 5
1513 core project&lt;/a&gt; tagged its second release today. The free software
1514 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1515 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1516 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1517
1518 &lt;ul&gt;
1519
1520 &lt;li&gt;Continued work on the angularjs GUI, including document upload.&lt;/li&gt;
1521 &lt;li&gt;Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1522 correspondencepartInternal&lt;/li&gt;
1523 &lt;li&gt;Applied for coverity coverage and started submitting code on
1524 regualr basis.&lt;/li&gt;
1525 &lt;li&gt;Started fixing bugs reported by coverity&lt;/li&gt;
1526 &lt;li&gt;Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1527 available via URLs in _links.&lt;/li&gt;
1528 &lt;li&gt;Corrected all relation URLs to use trailing slash.&lt;/li&gt;
1529 &lt;li&gt;Add initial support for storing data in ElasticSearch.&lt;/li&gt;
1530 &lt;li&gt;Now able to receive and store uploaded files in the archive.&lt;/li&gt;
1531 &lt;li&gt;Changed JSON output for object lists to have relations in _links.&lt;/li&gt;
1532 &lt;li&gt;Improve JSON output for empty object lists.&lt;/li&gt;
1533 &lt;li&gt;Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.&lt;/li&gt;
1534 &lt;li&gt;Added support for docker container images.&lt;/li&gt;
1535 &lt;li&gt;Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1536 &lt;li&gt;Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1537 &lt;li&gt;Started on prototype to show the public mail journal.&lt;/li&gt;
1538 &lt;li&gt;Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.&lt;/li&gt;
1539 &lt;li&gt;Added support for &#39;arkivskaper&#39;, &#39;saksmappe&#39; and &#39;journalpost&#39;.&lt;/li&gt;
1540 &lt;li&gt;Added support for some metadata codelists.&lt;/li&gt;
1541 &lt;li&gt;Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).&lt;/li&gt;
1542 &lt;li&gt;Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1543 style.&lt;/li&gt;
1544 &lt;li&gt;Added support for GET-ing ny-* URLs.&lt;/li&gt;
1545 &lt;li&gt;Added support for modifying entities using PUT and eTag.&lt;/li&gt;
1546 &lt;li&gt;Added support for returning XML output on request.&lt;/li&gt;
1547 &lt;li&gt;Removed support for English field and class names, limiting ourself
1548 to the official names.&lt;/li&gt;
1549 &lt;li&gt;...&lt;/li&gt;
1550
1551 &lt;/ul&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1554 on irc.freenode.net) or email
1555 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1556 mailing list).&lt;/p&gt;
1557 </description>
1558 </item>
1559
1560 <item>
1561 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</title>
1562 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</link>
1563 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</guid>
1564 <pubDate>Wed, 7 Jun 2017 21:40:00 +0200</pubDate>
1565 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;This is a copy of
1566 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html&quot;&gt;an
1567 email I posted to the nikita-noark mailing list&lt;/a&gt;. Please follow up
1568 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1569 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1570 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden&quot;&gt;Noark
1571 5 standard&lt;/a&gt; for government archives.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1572
1573 &lt;p&gt;I&#39;ve been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1574 stored in Noark 5.
1575 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping&quot;&gt;Trusted
1576 timestamps&lt;/a&gt; can be used to verify that some information
1577 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1578 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1579 the documents in the archive.&lt;/p&gt;
1580
1581 &lt;p&gt;Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1582 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1583 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1584 stamping?&lt;/p&gt;
1585
1586 &lt;p&gt;Given a &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with an associated &quot;dokumentobjekt&quot;,
1587 a new dokumentobjekt is associated with &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with the
1588 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1589 attributes:&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;ul&gt;
1592
1593 &lt;li&gt;format -&gt; &quot;RFC3161&quot;
1594 &lt;li&gt;mimeType -&gt; &quot;application/timestamp-reply&quot;
1595 &lt;li&gt;formatDetaljer -&gt; &quot;&amp;lt;source URL for timestamp service&amp;gt;&quot;
1596 &lt;li&gt;filenavn -&gt; &quot;&amp;lt;sjekksum&amp;gt;.tsr&quot;
1597
1598 &lt;/ul&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;This assume a service following
1601 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc3161&quot;&gt;IETF RFC 3161&lt;/a&gt; is
1602 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1603 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1604 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1605 variants/renderings of a dokument attached to a given
1606 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1607 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1608 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1609 itself.&lt;/p&gt;
1610
1611 &lt;p&gt;Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1612 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1613 of key compromise over several organisations. It would only be a
1614 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1615 compromised.&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1618 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1619 SHA-256 checksum of the file (ie the &quot;&lt;sjekksum&gt;.tsr&quot; value mentioned
1620 above).&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1623 openssl ts -query -data &quot;$inputfile&quot; -cert -sha256 -no_nonce \
1624 | curl -s -H &quot;Content-Type: application/timestamp-query&quot; \
1625 --data-binary &quot;@-&quot; http://zeitstempel.dfn.de &gt; $sha256.tsr
1626 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;To verify the timestamp, you first need to download the public key
1629 of the trusted timestamp service, for example using this command:&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1632 wget -O ca-cert.txt \
1633 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1634 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1635
1636 &lt;p&gt;Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1637 the archive to make sure it is also available 100 years from now. It
1638 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1639 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1640 documents 100 or 1000 years from now. :)&lt;/p&gt;
1641
1642 &lt;p&gt;The verification itself is a simple openssl command:&lt;/p&gt;
1643
1644 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1645 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1646 -CAfile ca-cert.txt -text
1647 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1648
1649 &lt;p&gt;Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1650 the Noark 5 specification?&lt;/p&gt;
1651 </description>
1652 </item>
1653
1654 <item>
1655 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
1656 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
1657 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
1658 <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
1659 <description>&lt;p&gt;I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1660 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1661 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1662 formater det er greit å arkivere i
1663 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5&quot;&gt;Noark
1664 5-løsninger&lt;/a&gt; i Norge.&lt;/p&gt;
1665
1666 &lt;p&gt;Jeg fant høringsdokumentene hos
1667 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;Norsk
1668 Arkivråd&lt;/a&gt; etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1669 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;fri
1670 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core&lt;/a&gt;, som lager et Noark 5
1671 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1672 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1673 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1674 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1675 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1676 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1677 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex&quot;&gt;egen
1678 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1679 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1682 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1683 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:&lt;/p&gt;
1684
1685 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1686
1687 &lt;p&gt;Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1688 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1689 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1690 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1691 forskrift).&lt;/p&gt;
1692
1693 &lt;p&gt;Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1694 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1695 RFC 5322,
1696 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&quot;&gt;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&lt;/a&gt;. bør
1697 inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1698 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1699 endres til å ta med Internett-e-post.&lt;/p&gt;
1700
1701 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1702
1703 &lt;p&gt;Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1704 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1705 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1706 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1707 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md&quot;&gt;følge
1708 fremdriften på web&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1709
1710 &lt;p&gt;Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1711 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml&quot;&gt;sendt
1712 inn av foreningen NUUG&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1713 </description>
1714 </item>
1715
1716 <item>
1717 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
1718 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
1719 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
1720 <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
1721 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita
1722 Noark 5 core project&lt;/a&gt; is implementing the Norwegian standard for
1723 keeping an electronic archive of government documents.
1724 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version&quot;&gt;The
1725 Noark 5 standard&lt;/a&gt; document the requirement for data systems used by
1726 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1727 specification document a REST web service for storing, searching and
1728 retrieving documents and metadata in such archive. I&#39;ve been involved
1729 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1730 Unix User Group
1731 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml&quot;&gt;announced
1732 it supported the project&lt;/a&gt;. I believe this is an important project,
1733 and hope it can make it possible for the government archives in the
1734 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1735 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1736 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1737 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1738 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1739 itches.&lt;/p&gt;
1740
1741 &lt;p&gt;If you would like to help make sure there is a free software
1742 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1743 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1744 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) and
1745 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;the
1746 project mailing list&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1747
1748 &lt;p&gt;When I got involved, the web service could store metadata about
1749 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1750 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1751 completed an implementation of a command line tool
1752 &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt; to upload a PDF file to the archive using this
1753 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1754 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds&quot;&gt;fonds&lt;/a&gt;, series and
1755 files while asking the user to select which one to use if more than
1756 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1757 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1758 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1759 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1760 a test run directly after populating the database with test data using
1761 our API tester:&lt;/p&gt;
1762
1763 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1764 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1765 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1766 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1767
1768 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1769 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1770 Select which mappe you want (or search term): 0
1771 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1772 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1773 File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1774 ~/src//noark5-tester$
1775 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1776
1777 &lt;p&gt;You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1778 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1779 among the two created by the API tester. The &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt;
1780 tool can be found in the git repository for the API tester.&lt;/p&gt;
1781
1782 &lt;p&gt;In the project, I have been mostly working on
1783 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;the API
1784 tester&lt;/a&gt; so far, while getting to know the code base. The API
1785 tester currently use
1786 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS&quot;&gt;the HATEOAS links&lt;/a&gt;
1787 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1788 operations and objects match the specification, as well as trying to
1789 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1790 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1791 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1792 specification.&lt;/p&gt;
1793
1794 &lt;p&gt;The test document I uploaded is a summary of all the specification
1795 defects we have collected so far while implementing the web service.
1796 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1797 and we have
1798 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding&quot;&gt;started
1799 writing down&lt;/a&gt; the questions we get from implementing it. We use a
1800 format inspired by how &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/&quot;&gt;The
1801 Austin Group&lt;/a&gt; collect defect reports for the POSIX standard with
1802 &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/mantis.html&quot;&gt;their
1803 instructions for the MANTIS defect tracker system&lt;/a&gt;, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md&quot;&gt;request for a procedure for submitting defect reports&lt;/a&gt; :).
1804
1805 &lt;p&gt;The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1806 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1807 that want to test the current code base. The API tester is
1808 implemented in Python.&lt;/p&gt;
1809 </description>
1810 </item>
1811
1812 <item>
1813 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
1814 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
1815 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
1816 <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
1817 <description>&lt;p&gt;I just noticed
1818 &lt;a href=&quot;http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;the
1819 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment&lt;/a&gt; list
1820 &lt;a href=&quot;http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm&quot;&gt;ECMA-376&lt;/a&gt;
1821 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1822 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1823 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1824 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1825 forget that there are plenty of ways for a &quot;valid&quot; OOXML document to
1826 have content with no defined interpretation in the standard, which
1827 lead to a question and an idea.&lt;/p&gt;
1828
1829 &lt;p&gt;Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1830 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1831 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1832 to have such tool available when considering to approve the use of
1833 OOXML. I&#39;m aware of the
1834 &lt;a href=&quot;https://github.com/arlm/officeotron/&quot;&gt;officeotron OOXML
1835 validator&lt;/a&gt;, but do not know how complete it is nor if it will
1836 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1837 available? Please send me an email if you know of any such tool.&lt;/p&gt;
1838 </description>
1839 </item>
1840
1841 <item>
1842 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</title>
1843 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</link>
1844 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</guid>
1845 <pubDate>Wed, 4 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
1846 <description>&lt;p&gt;Do you have a large &lt;a href=&quot;https://icalendar.org/&quot;&gt;iCalendar&lt;/a&gt;
1847 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1848 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1849 turning on and off an event set become slower and slower the more
1850 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1851 &lt;a href=&quot;http://radicale.org/&quot;&gt;Radicale CalDAV server&lt;/a&gt; on our
1852 &lt;a href=&quot;https://freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;Freedombox server&lt;/a/&gt;, my
1853 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1854 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1855 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1856 consumption. The
1857 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver&quot;&gt;code for
1858 ical-archiver&lt;/a&gt; is publicly available from a git repository on
1859 github. The system is written in Python and depend on
1860 &lt;a href=&quot;http://eventable.github.io/vobject/&quot;&gt;the vobject Python
1861 module&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1862
1863 &lt;p&gt;To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1864 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1865 generate a set of new files, one file per component type per year for
1866 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1867 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1868 entries are stored in a &#39;remaining&#39; file.&lt;/p&gt;
1869
1870 &lt;p&gt;This is what a test run can look like:
1871
1872 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1873 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1874 Found 3612 vevents
1875 Found 6 vtodos
1876 Found 2 vjournals
1877 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1878 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1879 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1880 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1881 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1882 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1883 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1884 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1885 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1886 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1887 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1888 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1889 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1890 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1891 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1892 %
1893 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1894
1895 &lt;p&gt;As you can see, the original file is untouched and new files are
1896 written with names derived from the original file. If you are happy
1897 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1898 the the others can be archived or imported as historical calendar
1899 collections.&lt;/p&gt;
1900
1901 &lt;p&gt;The script should probably be improved a bit. The error handling
1902 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1903 it make sense to split different entry types into separate files or
1904 not. The program is thus likely to change. If you find it
1905 interesting, please get in touch. :)&lt;/p&gt;
1906
1907 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1908 activities, please send Bitcoin donations to my address
1909 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1910 </description>
1911 </item>
1912
1913 <item>
1914 <title>UsingQR - &quot;Electronic&quot; paper invoices using JSON and QR codes</title>
1915 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</link>
1916 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</guid>
1917 <pubDate>Sat, 19 Mar 2016 09:40:00 +0100</pubDate>
1918 <description>&lt;p&gt;Back in 2013 I proposed
1919 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html&quot;&gt;a
1920 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1921 adding a QR code with the key information about the invoice&lt;/a&gt;. I
1922 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1923 for name and address, but any format would work. I did not do
1924 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1925 something like it. It would make it possible to efficiently send
1926 machine readable invoices directly between seller and buyer.&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;This was the background when I came across a proposal and
1929 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1930 &lt;a href=&quot;http://www.visma.com/&quot;&gt;Visma&lt;/a&gt; in Sweden called
1931 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/&quot;&gt;UsingQR&lt;/a&gt;. Their PDF invoices contain
1932 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1933 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1934 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1935 get a more bogus entry). I&#39;ve reformatted the JSON to make it easier
1936 to read. Normally this is all on one long line:&lt;/p&gt;
1937
1938 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png&quot; align=&quot;right&quot;&gt;&lt;pre&gt;
1939 {
1940 &quot;vh&quot;:500.00,
1941 &quot;vm&quot;:0,
1942 &quot;vl&quot;:0,
1943 &quot;uqr&quot;:1,
1944 &quot;tp&quot;:1,
1945 &quot;nme&quot;:&quot;Din Leverandør&quot;,
1946 &quot;cc&quot;:&quot;NO&quot;,
1947 &quot;cid&quot;:&quot;997912345 MVA&quot;,
1948 &quot;iref&quot;:&quot;12300001&quot;,
1949 &quot;idt&quot;:&quot;20151022&quot;,
1950 &quot;ddt&quot;:&quot;20151105&quot;,
1951 &quot;due&quot;:2500.0000,
1952 &quot;cur&quot;:&quot;NOK&quot;,
1953 &quot;pt&quot;:&quot;BBAN&quot;,
1954 &quot;acc&quot;:&quot;17202612345&quot;,
1955 &quot;bc&quot;:&quot;BIENNOK1&quot;,
1956 &quot;adr&quot;:&quot;0313 OSLO&quot;
1957 }
1958 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1959
1960 &lt;/p&gt;The interpretation of the fields can be found in the
1961 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf&quot;&gt;format
1962 specification&lt;/a&gt; (revision 2 from june 2014). The format seem to
1963 have most of the information needed to handle accounting and payment
1964 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1965 Norway.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1968 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1969 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
1970 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1971 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1972 protection for this format, and that there were no copyright based
1973 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
1974 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1975 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
1976 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1977 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1978 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1979 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
1980 with patents, there is always
1981 &lt;a href=&quot;http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/&quot;&gt;a
1982 chance of getting sued...&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;I also asked if they planned to maintain the format in an
1985 independent standard organization to give others more confidence that
1986 they would participate in the standardization process on equal terms
1987 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
1988 to work with banks to try to get more users of the format, and
1989 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
1990 they conclude that using an open standard organisation like
1991 &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; is the correct place to
1992 maintain such specification.&lt;/p&gt;
1993
1994 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2016-03-20&lt;/strong&gt;: Via Twitter I became aware of
1995 &lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=11319492&quot;&gt;some comments
1996 about this blog post&lt;/a&gt; that had several useful links and references to
1997 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
1998 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1999 information. More information is available from the Wikipedia page on
2000 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor&quot;&gt;Short
2001 Payment Descriptor&lt;/a&gt;. And in Germany, there is a system named
2002 &lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/&quot;&gt;BezahlCode&lt;/a&gt;,
2003 (&lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf&quot;&gt;specification
2004 v1.8 2013-12-05 available as PDF&lt;/a&gt;), which uses QR codes with
2005 URL-like formatting using &quot;bank:&quot; as the URI schema/protocol to
2006 provide the payment information. There is also the
2007 &lt;a href=&quot;http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231&quot;&gt;ZUGFeRD&lt;/a&gt;
2008 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2009 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
2010 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2011 format on invoices. I have not been able to track down a
2012 specification for this format, because of my limited language skill
2013 sets.&lt;/p&gt;
2014 </description>
2015 </item>
2016
2017 <item>
2018 <title>MPEG LA on &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; licensing and non-private use</title>
2019 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</link>
2020 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</guid>
2021 <pubDate>Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200</pubDate>
2022 <description>&lt;p&gt;After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2023 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html&quot;&gt;why
2024 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2025 the MPEG LA&lt;/a&gt;, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
2026 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
2027 does not.&lt;/p&gt;
2028
2029 &lt;p&gt;I started by asking for more information about the various
2030 licensing classes and what exactly is covered by the &quot;Internet
2031 Broadcast AVC Video&quot; class that NRK pointed me at to explain why NRK
2032 did not need a license for streaming H.264 video:
2033
2034 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2035
2036 &lt;p&gt;According to
2037 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;a
2038 MPEG LA press release dated 2010-02-02&lt;/a&gt;, there is no charge when
2039 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of &quot;Internet Broadcast AVC
2040 Video&quot;. I am trying to understand exactly what the terms of &quot;Internet
2041 Broadcast AVC Video&quot; is, and wondered if you could help me. What
2042 exactly is covered by these terms, and what is not?&lt;/p&gt;
2043
2044 &lt;p&gt;The only source of more information I have been able to find is a
2045 PDF named
2046 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;AVC
2047 Patent Portfolio License Briefing&lt;/a&gt;, which states this about the
2048 fees:&lt;/p&gt;
2049
2050 &lt;ul&gt;
2051 &lt;li&gt;Where End User pays for AVC Video
2052 &lt;ul&gt;
2053 &lt;li&gt;Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2054 subscribers/yr = no royalty; &amp;gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2055 $25,000; &amp;gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &amp;gt;500,000 to
2056 1M subscribers/yr = $75,000; &amp;gt;1M subscribers/yr = $100,000&lt;/li&gt;
2057
2058 &lt;li&gt;Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &amp;gt;12 minutes in
2059 length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title&lt;/li&gt;
2060 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2061
2062 &lt;li&gt;Where remuneration is from other sources
2063 &lt;ul&gt;
2064 &lt;li&gt;Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2065 (b) annual fee starting at $2,500 for &amp;gt; 100,000 HH rising to
2066 maximum $10,000 for &amp;gt;1,000,000 HH&lt;/li&gt;
2067
2068 &lt;li&gt;Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2069 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License&lt;/li&gt;
2070 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2071 &lt;/ul&gt;
2072
2073 &lt;p&gt;Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2074 categories used when selecting licensing terms, and that &quot;Internet
2075 Broadcast AVC Video&quot; is the category for things that do not fall into
2076 one of the other three categories? Can you point me to a good source
2077 explaining what is ment by &quot;title-by-title&quot; and &quot;Free Television&quot; in
2078 the license terms for AVC/H.264?&lt;/p&gt;
2079
2080 &lt;p&gt;Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2081 &quot;video on demand&quot; fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2082 subscription is required and no payment is required from end users to
2083 get access to the videos, fall under the terms of the &quot;Internet
2084 Broadcast AVC Video&quot;, ie no royalty for life of the AVC Patent
2085 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
2086 access to personalized services?&lt;/p&gt;
2087
2088 &lt;p&gt;Note, this request and all answers will be published on the
2089 Internet.&lt;/p&gt;
2090 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2091
2092 &lt;p&gt;The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2093 with the MPEG LA:&lt;/p&gt;
2094
2095 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2096 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2097 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2098
2099 &lt;p&gt;As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2100 which provides coverage under patents that are essential for use of
2101 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is
2102 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2103 technology. Accordingly, the party offering such end products and
2104 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2105 paying the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2106
2107 &lt;p&gt;Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2108 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2109 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
2110 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2111 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2112 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2113 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2114 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
2115 free online account in order to receive a customized offering of free
2116 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
2117 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2118 no royalties would be payable under our AVC License.&lt;/p&gt;
2119
2120 &lt;p&gt;On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2121 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2122 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
2123 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2124 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
2125 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2126 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.&lt;/p&gt;
2127
2128 &lt;p&gt;Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2129 through an &quot;over-the-air, satellite and/or cable transmission&quot;, then
2130 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2131 subject to the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2132
2133 &lt;p&gt;For your reference, I have attached
2134 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf&quot;&gt;a
2135 .pdf copy of the AVC License&lt;/a&gt;. You will find the relevant
2136 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2137 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2138 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2139 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2140 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the
2141 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2142 be used for execution.&lt;/p&gt;
2143
2144 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
2145 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2146 free to contact me directly.&lt;/p&gt;
2147 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2148
2149 &lt;p&gt;Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2150 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2151 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2152 But I still had a few questions:&lt;/p&gt;
2153
2154 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2155 &lt;p&gt;I have a small followup question. Would it be possible for me to get
2156 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
2157 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2158 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
2159 typically look similar to this:
2160
2161 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2162 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2163 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2164 video in compliance with the AVC standard (&quot;AVC video&quot;) and/or (b)
2165 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2166 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2167 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2168 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2169 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2170 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2173 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2174 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2175 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2176 MPEG LAs view on this?&lt;/p&gt;
2177 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2178
2179 &lt;p&gt;According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2180 non-personal or commercial use need a license with them:&lt;/p&gt;
2181
2182 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2183
2184 &lt;p&gt;With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2185 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2186 reads:&lt;/p&gt;
2187
2188 &lt;p&gt;THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2189 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2190 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2191 STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2192 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2193 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2194 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2195 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM&lt;/p&gt;
2196
2197 &lt;p&gt;The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2198 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2199 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2200 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2201 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2202 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2203 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party&#39;s AVC
2204 Product as their own branded AVC Product).&lt;/p&gt;
2205
2206 &lt;p&gt;Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2207 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2208 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2209 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2210 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2211 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2212 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2213 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2214 Products by the licensed supplier.&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2217 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2218 Norway.&lt;/p&gt;
2219
2220 &lt;p&gt;I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2221 assistance, just let me know.&lt;/p&gt;
2222 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2223
2224 &lt;p&gt;The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2225 asked for more information:&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2228
2229 &lt;p&gt;But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2230 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2231 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2232 list available from &amp;lt;URL:
2233 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&lt;/a&gt;
2234 &amp;gt; incorrectly, as I believed the &quot;NO&quot; prefix in front of patents
2235 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2236 Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring
2237 to that are relevant for Norway?&lt;/p&gt;
2238
2239 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2242 in that list:&lt;/p&gt;
2243
2244 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2245
2246 &lt;p&gt;Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2247 Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC
2248 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2249 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2250 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2251 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2252 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2253 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2254 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2255
2256 &lt;p&gt;Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2257 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2258 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2259 coverage under the AVC License even if such products or video are
2260 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2261 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2262 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2263 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2264 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2265 Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2266 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2269 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2270 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2271 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2272 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2273 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2274 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2275 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2276 the patents are not valid in Norway?&lt;/p&gt;
2277 </description>
2278 </item>
2279
2280 <item>
2281 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
2282 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
2283 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
2284 <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
2285 <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2286 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
2287 trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
2288 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2289 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2290 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2291 tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2292 med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;
2293
2294 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2295 &lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2296 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2297 det er behov for en patentavtale med
2298 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
2299 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2300 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;
2301
2302 &lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;
2303
2304 &lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2305 for patentavtale?&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;I følge en artikkel på
2308 &lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
2309 Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2310 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2311 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2312 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2313 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2314 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2315 Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
2316 Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2319 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2320 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2321 med MPEG LA.&lt;/p&gt;
2322
2323 &lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2324 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2325 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2326 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2327 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2328 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2329 formatet.&lt;/p&gt;
2330
2331 &lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2332 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2333 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2334 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2335 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
2336 med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;
2337
2338 &lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2339 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2340 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2341 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2342 H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2343 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2344 brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
2345 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2346
2347 &lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2348 saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2349 2015-06-09:&lt;/p&gt;
2350
2351 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2352 &lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2353 svare på dette.&lt;/p&gt;
2354
2355 &lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2356 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2357 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2358 noen patentavtale.&lt;/p&gt;
2359
2360 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2361
2362 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2363 &lt;br&gt;Gunn Helen Berg
2364 &lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;
2365
2366 &lt;p&gt;NRK
2367 &lt;br&gt;Strategidivisjonen
2368 &lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2369 &lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2370 &lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
2371 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2372
2373 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2374 oppfølgerepost tilbake:
2375
2376 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2377 &lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
2378 &lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2379 &lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;
2380
2381 &lt;p&gt;Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;
2382
2383 &lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2384 &lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2385 &lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2386 &lt;br&gt;&gt; patentavtale.
2387 &lt;br&gt;&gt;
2388 &lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;
2389
2390 &lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2391 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2392 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2393 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2394 at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
2397 Video&quot; konkret betyr, men i følge en
2398 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
2399 fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
2400 2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
2401 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
2402 title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2403 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2404 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2405 pressemeldingen.&lt;/p&gt;
2406
2407 &lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2408 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2409 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2410 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2411 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2412 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2413 sending?&lt;/p&gt;
2414
2415 &lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;
2416
2417 &lt;ul&gt;
2418
2419 &lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2420 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2421 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2422 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2423 hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;
2424
2425 &lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2426 for patentavtale?&lt;/li&gt;
2427
2428 &lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2429 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2430 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;
2431
2432 &lt;/ul&gt;
2433 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2434
2435 &lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2436 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2437 NRK:&lt;/p&gt;
2438
2439 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2440 &lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2441
2442 &lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2443 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2444 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2445 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2446 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2447 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2448 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2449 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2450 ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;
2451
2452 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2455 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2456 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2457 sluttbrukere.&lt;/p&gt;
2458
2459 &lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;
2460
2461 &lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2462 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2463 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2464 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2465 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2466 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
2467 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2468 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2469 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2470 royalty-bearing.”&lt;/p&gt;
2471
2472 &lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2473 MPEG LA.&lt;/p&gt;
2474
2475 &lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2476 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2477 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2478 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2479 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2480 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2481 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2482 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2483 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2484 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;
2485
2486 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
2487 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2488
2489 &lt;p&gt;________________________________________
2490 &lt;br&gt;Geir Børdalen
2491 &lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2492 &lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2493 &lt;br&gt;NRK medietjenester
2494 &lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2495 &lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2496 &lt;br&gt;nrk.no
2497 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2498
2499 &lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2500 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2501 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;
2502
2503 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2504 &lt;p&gt;[Geir Børdalen]
2505 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2506
2507 &lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2508 at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;
2509
2510 &lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2511 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2512 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2513 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2514 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2515 f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
2516 finnes?&lt;p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2519 hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
2520 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2521 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
2522 fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2523 &quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
2524 remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
2525 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2526 the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;
2527
2528 &lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2529 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2530 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2531 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2532 av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
2533 Video&quot; fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2534 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2535 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2536 tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
2537 dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;
2538
2539 &lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2540 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2541 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2542 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2543 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2544 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2545 gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
2546 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2547
2548 &lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2549 føljetongen:&lt;/p&gt;
2550
2551 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2552 &lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;
2553
2554 &lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2555 dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2558 &lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2559 &lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2562 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2563 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2564 ikke var del i dette.&lt;/p&gt;
2565
2566 &lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...&lt;/p&gt;
2567
2568 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2569 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2570 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2571 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2572 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2573 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2574 kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;
2575
2576 &lt;p&gt;Mvh
2577 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2578 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2581 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2582 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2583 så langt:&lt;/p&gt;
2584
2585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2586 &lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2587 NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2590 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2591 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2592 dem.&lt;/p&gt;
2593
2594 &lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2595 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2596 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2597 mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
2598 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2601 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2602 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2603 enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
2604 </description>
2605 </item>
2606
2607 <item>
2608 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
2609 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
2610 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
2611 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
2612 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2613 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2614 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
2615 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2616 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2617 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2618 innsynsforespørsel fikk tak i
2619 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
2620 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2621 Linnestad).&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
2624
2625 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2626 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2629 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2630 og FLAC.&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2633 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2634 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2635 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2636 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2637 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2638 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2639 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2640 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2641 enn USA.&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2644 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
2645 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2646 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2647 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2648 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2649 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2650 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2651 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
2652
2653 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2654 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2655 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2656 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2657 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2658 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2659 avvises.&lt;/p&gt;
2660
2661 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2662 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2663 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
2664
2665 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2666
2667 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2668 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2669 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2670 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2671 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2672 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
2673 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
2674 </description>
2675 </item>
2676
2677 <item>
2678 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</title>
2679 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</link>
2680 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</guid>
2681 <pubDate>Mon, 25 Aug 2014 22:10:00 +0200</pubDate>
2682 <description>&lt;p&gt;Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2683 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2684 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2685 create &quot;personal&quot; or &quot;non-commercial&quot; videos or get a license
2686 agreement with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt;. If one
2687 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2688 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2689 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2690 am not sure.
2691 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;Back
2692 then&lt;/a&gt;, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2693 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2694 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2695 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2696 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2697 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2698 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2699 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2700 licenses are.&lt;/p&gt;
2701
2702 &lt;p&gt;These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2703 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2&quot;&gt;published
2704 end user&lt;/a&gt;
2705 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;license
2706 text&lt;/a&gt; (converted to lower case text for easier reading):&lt;/p&gt;
2707
2708 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2709 &lt;p&gt;18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2710 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: &lt;/p&gt;
2711
2712 &lt;p&gt;This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2713 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2714 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2715 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2716 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2717 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2718 video. No license is granted or shall be implied for any other
2719 use. Additional information including that relating to promotional,
2720 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2721 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2722 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2723 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2724 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2725 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2726 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2727 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2728 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2729 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.&lt;/p&gt;
2730
2731 &lt;p&gt;18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2732 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:&lt;/p&gt;
2733
2734 &lt;p&gt;This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2735 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2736 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2737 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2738 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2739 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2740 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2741 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2742 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2743
2744 &lt;p&gt;Note the requirement that the videos created can only be used for
2745 personal or non-commercial purposes.&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;The Sorenson Media software have
2748 &lt;a href=&quot;http://www.sorensonmedia.com/terms/&quot;&gt;similar terms&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2749
2750 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2751
2752 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2753 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2754 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2755 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2756 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2757 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2758 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2759 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2760 shall be implied for any other use. Additional information including
2761 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2762 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2763 http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2764
2765 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2766 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2767 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2768 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2769 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2770 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2771 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2772 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2773 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2774 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2775 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2776 additional details.&lt;/p&gt;
2777
2778 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2779
2780 &lt;p&gt;Some free software like
2781 &lt;a href=&quot;https://handbrake.fr/&quot;&gt;Handbrake&lt;/A&gt; and
2782 &lt;a href=&quot;http://ffmpeg.org/&quot;&gt;FFMPEG&lt;/a&gt; uses GPL/LGPL licenses and do
2783 not have any such terms included, so for those, there is no
2784 requirement to limit the use to personal and non-commercial.&lt;/p&gt;
2785 </description>
2786 </item>
2787
2788 <item>
2789 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
2790 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
2791 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
2792 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
2793 <description>&lt;p&gt;Jeg
2794 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
2795 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
2796 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
2797 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2798 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2799 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2800 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2801 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
2802
2803 &lt;ul&gt;
2804
2805 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
2806
2807 &lt;li&gt;2013-11-25
2808 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
2809 på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
2810
2811 &lt;li&gt;2013-11-25
2812 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
2813 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2814
2815 &lt;li&gt;2013-11-25
2816 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
2817 innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2818
2819 &lt;li&gt;2013-05-29
2820 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2821 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2822
2823 &lt;li&gt;2013-05-23
2824 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2825 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2826
2827 &lt;li&gt;2013-05-22
2828 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2829 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2830
2831 &lt;li&gt;2013-05-15
2832 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2833 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2834
2835 &lt;/ul&gt;
2836
2837 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2838 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2839 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2840 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2841 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2842 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
2843 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2844 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2845 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2846 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2847 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2848 med universitetet.&lt;/p&gt;
2849
2850 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2851 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2852 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2853 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2854 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2855 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2856 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2857 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
2858 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
2859
2860 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
2861 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
2862 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
2863 personer som har signert.&lt;/p&gt;
2864 </description>
2865 </item>
2866
2867 <item>
2868 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
2869 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
2870 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
2871 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
2872 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
2873 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2874 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2875 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2876 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2877 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2878 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2879 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
2880 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2881 personer har signert. Prosjektet
2882 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
2883 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
2884 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2885 prosjektet
2886 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
2887 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
2888
2889 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2890 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
2891
2892 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
2893 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2894
2895 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2896 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2897 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2898 tjent med å selv
2899 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
2900 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2901
2902 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2903 fått med meg:&lt;/p&gt;
2904
2905 &lt;ul&gt;
2906
2907 &lt;li&gt;2013-05-29
2908 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2909 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2910
2911 &lt;li&gt;2013-05-23
2912 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2913 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2914
2915
2916 &lt;li&gt;2013-05-22
2917 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2918 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2919
2920
2921 &lt;li&gt;2013-05-15
2922 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2923 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2924
2925 &lt;/ul&gt;
2926
2927
2928 </description>
2929 </item>
2930
2931 <item>
2932 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
2933 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2934 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2935 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
2936 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
2937 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
2938 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
2939 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2940 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2941 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2942 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;ul&gt;
2945
2946 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2947
2948 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2949
2950 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2951
2952 &lt;/ul&gt;
2953
2954 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2955 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2956 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2957 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2958 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2959 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2960 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
2961
2962 &lt;ul&gt;
2963
2964 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2965
2966 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2967
2968 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2969
2970 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2971
2972 &lt;/ul&gt;
2973
2974 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2975 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2976 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2977 fra katalogen.&lt;/p&gt;
2978 </description>
2979 </item>
2980
2981 <item>
2982 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
2983 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
2984 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
2985 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
2986 <description>&lt;p&gt;I
2987 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
2988 høring&lt;/a&gt; om
2989 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
2990 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
2991 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2992 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2993 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2994 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2995 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2996 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2997 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2998 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2999 dokument
3000 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
3001 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3002 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
3003
3004 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3005 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3006 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3007 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3008 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3009
3010 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3011 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3012 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3013 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3014 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3015 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3016 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3017 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3018 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3019 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3020 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
3021 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
3022 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3023 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3024 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3025 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3026 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3029 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3030 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3031 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3032 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3035 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
3036 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3037 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3038 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3039 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3040 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3041 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3042 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
3043 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
3044 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
3045 </description>
3046 </item>
3047
3048 <item>
3049 <title>&quot;Electronic&quot; paper invoices - using vCard in a QR code</title>
3050 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
3051 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
3052 <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
3053 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3054 &lt;a href=&quot;http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura&quot;&gt;solution promoted
3055 by the Norwegian government&lt;/a&gt; require that invoices are sent through
3056 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3057 electronic invoices without an agreement with one of these
3058 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
3059 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
3060 solution would be to just transfer the invoice information directly
3061 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3062 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
3063 &quot;electronic&quot; information can be transferred using paper invoices too,
3064 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
3065 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
3066 content of the code could be anything, but I would go with
3067 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/VCard&quot;&gt;the vCard format&lt;/a&gt;, as
3068 it too is supported by a lot of computer equipment these days.&lt;/p&gt;
3069
3070 &lt;p&gt;The vCard format support extentions, and the invoice specific
3071 information can be included using such extentions. For example an
3072 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3073 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;ask
3074 for donations to the Debian Edu project&lt;/a&gt; and thus have bank account
3075 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3076 fields:&lt;/p&gt;
3077
3078 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3079 X-INVOICE-NUMBER:1
3080 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3081 X-INVOICE-KID:123412341234
3082 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3083 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3084 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3085 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3086 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;p&gt;The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3089 answer regarding
3090 &lt;a href=&quot;http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file&quot;&gt;how
3091 to put bank account information into a vCard&lt;/a&gt;. For payments in
3092 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3093 used to pass on information to the seller when paying the invoice.&lt;/p&gt;
3094
3095 &lt;p&gt;The complete vCard could look like this:&lt;/p&gt;
3096
3097 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3098 BEGIN:VCARD
3099 VERSION:2.1
3100 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3101 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3102 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3103 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3104 REV:20130212T095000Z
3105 X-INVOICE-NUMBER:1
3106 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3107 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3108 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3109 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3110 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3111 END:VCARD
3112 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3113
3114 &lt;p&gt;The resulting QR code created using
3115 &lt;a href=&quot;http://fukuchi.org/works/qrencode/&quot;&gt;qrencode&lt;/a&gt; would look
3116 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3117 phone, or for example the &lt;a href=&quot;http://zbar.sourceforge.net/&quot;&gt;zbar
3118 bar code reader&lt;/a&gt; and feed right into the approval and accounting
3119 system.&lt;/p&gt;
3120
3121 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;p&gt;The extension fields will most likely not show up in any normal
3124 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3125 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
3126 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.&lt;/p&gt;
3127
3128 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-02-12 11:30&lt;/strong&gt;: Added KID to the proposal
3129 based on feedback from Sturle Sunde.&lt;/p&gt;
3130 </description>
3131 </item>
3132
3133 <item>
3134 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
3135 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
3136 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
3137 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3138 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
3139 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3140 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
3141 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
3142 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
3143 is an member organisation for us in Norway interested in free
3144 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3145 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
3146 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3147 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
3148 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
3149 it every time.&lt;/p&gt;
3150
3151 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3152 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
3153 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3154 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
3155 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
3156 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
3157 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
3158 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3159 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3160 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
3161 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3162 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
3163
3164 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3165 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3166 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3167 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3168 article: First the unplanned outage:
3169
3170 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3171 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
3172 Severity: Critical (Unplanned)
3173 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
3174 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
3175 Duration: 40 minutes
3176 Scope: Exchange 2003
3177 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3178 a cluster failover.
3179
3180 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3181 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3182 Technician: [xxx]
3183 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3184
3185 Next the planned outage:
3186
3187 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3188 Subject: H Building Switch Upgrades
3189 Severity: Major (Planned)
3190 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
3191 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
3192 Duration: 10 hours
3193 Scope: H2 Transport
3194 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3195 stations. We will replace these with newer Catalyst
3196 4510s.
3197 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3198 this work. Afterward, they will have gigabit
3199 connectivity.
3200 Technician: [xxx]
3201 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3202
3203 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
3204 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3205 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3206 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3207 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
3208 format listed above). There are also other issues with the format
3209 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
3210
3211 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3212 good idea that I would like to get it implemented here at the
3213 university too. We do register
3214 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
3215 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
3216 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3217 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3218 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
3219 </description>
3220 </item>
3221
3222 <item>
3223 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
3224 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3225 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3226 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
3227 <description>&lt;p&gt;Som jeg
3228 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
3229 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3230 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3231 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3232 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
3233
3234 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
3235 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3236 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
3237 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3238 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3239 dag.&lt;/p&gt;
3240 </description>
3241 </item>
3242
3243 <item>
3244 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
3245 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
3246 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
3247 <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3248 <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3249 &lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
3250 have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
3251 revisit the great site
3252 &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
3253 to check out how different programs present the ODF file format. I
3254 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
3255 </description>
3256 </item>
3257
3258 <item>
3259 <title>OOXML og standardisering</title>
3260 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
3261 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
3262 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
3263 <description>&lt;p&gt;DIFI har
3264 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
3265 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3266 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3267 OOXML. I den anledning minnes jeg
3268 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
3269 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
3270 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3271 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
3272
3273 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3274 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3275 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3276 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3277 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3278 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3279 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3280 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3283 kommentaren er oppdatert) i følge
3284 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
3285 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3286 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3287 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3288 selv, men ser at
3289 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
3290 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
3291 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3292 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
3293 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3294 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3295 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3296 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3297 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
3298 </description>
3299 </item>
3300
3301 <item>
3302 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3303 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3304 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3305 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3306 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3307 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3308 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3309 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3310 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3311 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3312
3313 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3314 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3315 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3316 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3317 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3318 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3319
3320 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3321
3322 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3323 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3324
3325 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3326 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3327 the License is provided as a convenience and for informational
3328 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3329 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3330
3331 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3332 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3333 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3334
3335 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3336 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3337
3338 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3339
3340 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3341 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3342 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3343 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3344
3345 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3346 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3347 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3348 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3349 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3350
3351 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3352 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3353 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3354 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3355 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3356 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3357
3358 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3359
3360 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3361 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3362 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3363 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3364 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3365 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3366
3367 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3368 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3369 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3370 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3371 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3372 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3373 others to read?&lt;/p&gt;
3374
3375 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3376 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3377 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3380 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3381 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3382 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3383
3384 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3385 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;--
3390 &lt;br&gt;Happy hacking
3391 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3392 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3393
3394 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3395 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3396 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3397
3398 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3399 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3400 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3401 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3402 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3403 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3404
3405 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3406
3407 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3408
3409 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3410 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3411 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3412 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3413 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3414 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3415 their further reference.&lt;/p&gt;
3416
3417 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3418 standing on our website according to each program. Due to the large
3419 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3420 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3421 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3422
3423 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3424
3425 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3426 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3427 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3428 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3429
3430 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3431 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3432 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3433 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3434 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3435 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3436 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3437 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3438 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3439
3440 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3441 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3442
3443 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3444 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3445 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3446 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3447 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;. Anbefales!&lt;/p&gt;
3448 </description>
3449 </item>
3450
3451 <item>
3452 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3453 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3454 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3455 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3456 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3457 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3458 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3459 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3460 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3461
3462 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3465 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3466
3467 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3468 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3469 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3470 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3471 hele offentlig sektor i
3472 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3473 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3474 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3475 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3476 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3477 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3480 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3481 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3482 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3483 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3484 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3485 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3486 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3487 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3488 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3489 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3490 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3491 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3492 best.&lt;/p&gt;
3493
3494 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3495 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3498 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3499 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3500 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3501 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3502 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3503 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3504 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3505 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3506 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3507
3508 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3509 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3510 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3511 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3514 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3515 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3516 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3517
3518 </description>
3519 </item>
3520
3521 <item>
3522 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3523 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3524 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3525 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3526 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3527 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3528 (DSS) på
3529 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3530 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;. De har ingen avtale med
3531 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3532
3533 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3536 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3537 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3538 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3539 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3540
3541 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3542 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3543 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3544 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3549 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3550
3551 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3552
3553 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3554
3555 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3556 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3557 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3558
3559 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3560 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3561 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3562 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3563 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3566 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3567 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3568 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3569 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3570 </description>
3571 </item>
3572
3573 <item>
3574 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3575 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3576 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3577 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3578 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3579 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3580 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3581 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3582 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3583 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3584 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3585 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3586 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3587 &quot;in Good Standing&quot; befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3588 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3589 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3590 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3591 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3592 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3593 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3594 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3595 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3596 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3597 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3600 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3601 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3604 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3605 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3606 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
3607 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3608
3609 &lt;p&gt;Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3610 ask.&lt;/p&gt;
3611
3612 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
3613 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
3614 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3615 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3620 NRK
3621 &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
3622 &lt;br&gt;0340 Oslo
3623 &lt;br&gt;Norway
3624 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3625
3626 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
3627
3628 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3629 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
3630
3631 &lt;p&gt;--
3632 &lt;br&gt;Happy hacking
3633 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3634 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3635
3636 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3639 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3640 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3641 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
3642 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3643 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3644
3645 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3648 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
3649
3650 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3651 technology in your message below, as this technology is commonly used
3652 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3653 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3654 License.&lt;/p&gt;
3655
3656 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
3657 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
3658 party offering such end products and video to End Users concludes the
3659 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3660 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
3661
3662 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3663 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
3664 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3665 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3666 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3667 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3668 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3671 License for your review. You should receive the License document
3672 within the next few days.&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3675 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
3676 portion of our website. For example, you may find our list of
3677 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3678 our website,
3679 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3680
3681 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
3682 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3683 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3684 soon.&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3687
3688 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3691 &lt;br&gt;Licensing Associate
3692 &lt;br&gt;MPEG LA
3693 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
3694 &lt;br&gt;Suite 801
3695 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
3696 &lt;br&gt;U.S.A.
3697 &lt;br&gt;Phone: +1 (301) 986-6660 x211
3698 &lt;br&gt;Fax: +1 (301) 986-8575
3699 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
3700
3701 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3702
3703 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3704 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3705 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3706
3707 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3710 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3711 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3712 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3713 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3716 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3717
3718 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3719
3720 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3721 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review. You should receive the License document
3722 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3723
3724 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3725 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3726 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3727 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3728 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3731 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3732 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3733 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3734 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3735
3736 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3737
3738 &lt;p&gt;--
3739 &lt;br&gt;Happy hacking
3740 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3741 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3744 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3745 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;. For å
3746 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3747 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3748 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3749 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3750
3751 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3752
3753 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3754 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3755 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3756 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3759
3760 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3761 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3762 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3763 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3764
3765 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3766
3767 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3768
3769 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3770 &lt;br&gt;Licensing Associate
3771 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3772
3773 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3774
3775 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3776 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3777 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3778 </description>
3779 </item>
3780
3781 <item>
3782 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3783 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3784 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3785 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3786 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3787 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3788 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3789 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3790 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3791
3792 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3793
3794 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3795 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3798 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3799 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3800 H.264».&lt;/p&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3803 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3804 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3805 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3806 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3807 står følgende:&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3810 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3811 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3812 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3813 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3814 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3815 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3818 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3819
3820 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3821 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3822 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3823 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3828 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3829 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3830 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3831 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3832 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3833 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3834 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3835 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3836 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3839 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3840 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3841 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3842 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3843 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3844 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3845 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3846 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3849 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3850 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3851 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3852
3853 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3854 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3855 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3856 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3857 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3858
3859 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3860 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3861 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3862 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3863 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3864 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3865
3866 &lt;p&gt;Med hilsen
3867 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3868 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3869 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3870 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3871 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3872
3873 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3874
3875 &lt;p&gt;Svaret kom
3876 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3877 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3878 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3879 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3880 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3881 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3882 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3883 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3884
3885 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3886 sendte meg til postjournalen for
3887 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3888 og
3889 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3890 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3891 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;. Videre søk etter &quot;Graphic
3892 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3893 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3894 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3895 Sourcing Service, også omtalt på
3896 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3897 Tenders&lt;/a&gt; og
3898 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3899 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3900 forespørsel.&lt;/p&gt;
3901
3902 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3903 miljøet rundt
3904 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3905 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3906 MPEG-LA er
3907 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3908 på web&lt;/a&gt;. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3909 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3910 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer. Lurer på om det betyr
3911 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3912 </description>
3913 </item>
3914
3915 <item>
3916 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3917 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3918 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3919 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3920 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3921 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3922 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3923 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3924 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3925 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3926 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3927 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3928 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3929 nødvendig, så har store aktører som
3930 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3931 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3932 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3933 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3934 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3935 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3936 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3937 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3938 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3939
3940 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3941
3942 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3943 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3944 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3945 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3946
3947 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3948 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
3949 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3950 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3951
3952 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3953 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3954 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3955 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3956 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3957 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3958 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3959
3960 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3961 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3962 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
3963
3964 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3965 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
3966 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3969
3970 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3971 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3972 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3973 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3974 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3975 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3976 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3977 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3978 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3979 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3980 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3981
3982 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3983
3984 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
3985 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3986
3987 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3988 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3989 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
3990 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3991
3992 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3993
3994 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3995 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3996 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3997 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3998 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3999 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4000 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4001 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4002 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4003 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4004 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4005 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4008 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4009 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4010 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4011
4012 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4013 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4014 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4015 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4016
4017 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4018 her.&lt;/p&gt;
4019 </description>
4020 </item>
4021
4022 <item>
4023 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
4024 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
4025 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
4026 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4027 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4028 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4029 government. I just sent him an email to let him know that his
4030 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4031 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
4034 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
4035 comment:&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
4038 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
4039 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
4040 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
4041 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
4042 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4043
4044 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4045 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4046 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4047 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4048 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4049 existing document need to be converted from one of the MS Office
4050 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4051 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4052 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4053 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4054 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4055 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4056 of wasted effort.&lt;/p&gt;
4057
4058 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4059 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4060 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
4061
4062 &lt;p&gt;See
4063 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
4064 and
4065 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
4066 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
4067 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4068 </description>
4069 </item>
4070
4071 <item>
4072 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4073 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4074 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4075 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4076 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4077 standardkatalog v3.1 blitt
4078 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4079 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4080 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4081 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4082 er
4083 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4084 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4085 med sin blinde kone blant annet
4086 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4087 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4088
4089 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4090 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4091 grunnlag:&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4094 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4095
4096 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4097 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4098 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4099 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4100 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4101
4102 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4103 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4104 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4105 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4106 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4107 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4110 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4111 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4112 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4113 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4114 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4115 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4116 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4117 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4118
4119 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4120 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4121 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4122
4123 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4124 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4125 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4126 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4127 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4128 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4129 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4130
4131 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4132
4133 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4134 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4135 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4136 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4137
4138 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4139 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4140 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4141 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4142 </description>
4143 </item>
4144
4145 <item>
4146 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4147 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4148 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4149 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4150 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4151 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4152 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4153 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4154 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4155 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4156 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4157 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4158 </description>
4159 </item>
4160
4161 <item>
4162 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
4163 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
4164 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
4165 <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
4166 <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
4167 article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
4168 &lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
4169 that the video editor application included with
4170 &lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
4171 X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4172 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4173
4174 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4175 &quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
4176 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4177 kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
4178 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
4181
4182 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4183 &quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4184 commercially. Although I can ONLY use them privately.&quot;
4185 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
4188 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4189 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
4190 with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;. The HTC One X specification specifies that
4191 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4192 video. AMR is
4193 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
4194 Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
4195 Wikipedia article require an license agreement with
4196 &lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;. MP4 is
4197 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
4198 H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
4199 with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4200
4201 &lt;p&gt;I know why I prefer
4202 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
4203 standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
4204 </description>
4205 </item>
4206
4207 <item>
4208 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4209 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4210 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4211 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4212 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4213 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4214 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4215 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4216 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4217 government. When the directory was created, the people behind it made
4218 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4219 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4220 to the government. Free software and non-free software could compete
4221 on the same level.&lt;/p&gt;
4222
4223 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4224 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4225 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4226 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4227 standard specifications with RAND terms often block free software from
4228 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4229 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4230 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4231 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4232 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4233 definition, users of free software do not need to register their use.
4234 So counting users or units is not possible for free software projects.
4235 And given that people will use the software without handing any money
4236 to the author, it is not really economically possible for a free
4237 software author to pay a small amount of money to license the rights
4238 to implement a standard when the income available is zero. The result
4239 in these situations is that free software are locked out from
4240 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4241
4242 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4243 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4244 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4245 software developers are working in a global market, it does not really
4246 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4247 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4248 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4249 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4252 from Simon Phipps
4253 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4254 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4255
4256 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4257 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4258 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4259 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4260 can only urge Norwegian users to do the same for
4261 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4262 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4263 It proposes to require video conferencing standards including
4264 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4265 </description>
4266 </item>
4267
4268 <item>
4269 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4270 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4271 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4272 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4273 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4274 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4275 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4276 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4277 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4278 the Wikipedia article on
4279 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4280 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4281 different browsers there. The format supported by most browsers is
4282 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4283 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4284 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4285 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4286 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4287 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4288 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4289 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4290 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4291
4292 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4293 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4294 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4295 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4296 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4297 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4298 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4299 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4300 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4301 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4302
4303 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4304 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4305 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4306 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4307 was without royalties and license terms, check out
4308 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4309 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4310
4311 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4312 available from
4313 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4314 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
4315 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4316
4317 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4318 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4319 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4320 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4321 </description>
4322 </item>
4323
4324 <item>
4325 <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
4326 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
4327 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
4328 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4329 <description>&lt;p&gt;Today I discovered
4330 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
4331 digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4332 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
4333 announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
4334 the browser. The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
4335 open&quot; codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
4336 to use, I recommend having a look at the essay
4337 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4338 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;. It is not free of cost for creators of video
4339 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4340 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4341 licensing the patents needed for H.264. Some background information
4342 on the Google announcement is available from
4343 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
4344 A good read. :)&lt;/p&gt;
4345
4346 &lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4347 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4348 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
4349 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4350 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
4351 camps in the web browser world when it come to video support. Some
4352 browsers support H.264, and others support
4353 &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
4354 &lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
4355 (&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
4356 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4357 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4358 H.264 to not reach all potential viewers.
4359 Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
4360 updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
4361
4362 &lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
4363 promoting H.264, and John Gruber
4364 &lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
4365 the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well. His rhetorical questions
4366 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4367 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
4368 the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
4369
4370 &lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
4371 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4372 argument was covered by Simon Phipps in
4373 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
4374 blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context. To me it
4375 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4376 browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
4377
4378 &lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4379 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4380 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4381 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4382 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4383 could use the same video format for both broadcasting and web
4384 publishing. Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
4385
4386 &lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this. While the
4387 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4388 present the argument if the change make sense from a business
4389 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4390 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4391 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4392 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4393 Another reason might be that Google want to save money by not having
4394 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4395 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4396 that the Chrome development team simply want to avoid the
4397 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4398 I guess time will tell.&lt;/p&gt;
4399
4400 &lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4401 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
4402 background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
4403 </description>
4404 </item>
4405
4406 <item>
4407 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?</title>
4408 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</link>
4409 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</guid>
4410 <pubDate>Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100</pubDate>
4411 <description>&lt;p&gt;After trying to
4412 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html&quot;&gt;compare
4413 Ogg Theora&lt;/a&gt; to
4414 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the Digistan
4415 definition&lt;/a&gt; of a free and open standard, I concluded that this need
4416 to be done for more standards and started on a framework for doing
4417 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4418 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4419 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4420 reasonable time frame, I will need help.&lt;/p&gt;
4421
4422 &lt;p&gt;If you want to help out with this work, please visit
4423 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse&quot;&gt;the
4424 wiki pages I have set up for this&lt;/a&gt;, and let me know that you want
4425 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4426 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4427 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4428 of the Norwegian Unix User Group).&lt;/p&gt;
4429
4430 &lt;p&gt;The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4431 scared by the sketchy form of the current pages. :)&lt;/p&gt;
4432 </description>
4433 </item>
4434
4435 <item>
4436 <title>The many definitions of a open standard</title>
4437 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</link>
4438 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</guid>
4439 <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100</pubDate>
4440 <description>&lt;p&gt;One of the reasons I like the Digistan definition of
4441 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;Free and
4442 Open Standard&lt;/a&gt;&quot; is that this is a new term, and thus the meaning of
4443 the term has been decided by Digistan. The term &quot;Open Standard&quot; has
4444 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4445 about standards. One end up discussing which definition is the best
4446 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4447 de-facto standards and proprietary solutions.&lt;/p&gt;
4448
4449 &lt;p&gt;But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4450 standards, here are a few that I know about. This list is not
4451 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4452 complete survey. More definitions are available on the
4453 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard&quot;&gt;wikipedia
4454 page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4455
4456 &lt;p&gt;First off is my favourite, the definition from the European
4457 Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA
4458 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4459 framework by stacking the committee drafting the new version with
4460 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4461 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4462 specification on equal terms.&lt;/p&gt;
4463
4464 &lt;blockquote&gt;
4465
4466 &lt;p&gt;The following are the minimal characteristics that a specification
4467 and its attendant documents must have in order to be considered an
4468 open standard:&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;ul&gt;
4471
4472 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4473 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4474 open decision-making procedure available to all interested parties
4475 (consensus or majority decision etc.).&lt;/li&gt;
4476
4477 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4478 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4479 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4480 nominal fee.&lt;/li&gt;
4481
4482 &lt;li&gt;The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4483 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4484 free basis.&lt;/li&gt;
4485
4486 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4487
4488 &lt;/ul&gt;
4489 &lt;/blockquote&gt;
4490
4491 &lt;p&gt;Another one originates from my friends over at
4492 &lt;a href=&quot;http://www.dkuug.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;, who coined and gathered
4493 support for &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;this
4494 definition&lt;/a&gt; in 2004. It even made it into the Danish parlament as
4495 &lt;a href=&quot;http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm&quot;&gt;their
4496 definition of a open standard&lt;/a&gt;. Another from a different part of
4497 the Danish government is available from the wikipedia page.&lt;/p&gt;
4498
4499 &lt;blockquote&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;En åben standard opfylder følgende krav:&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;ol&gt;
4504
4505 &lt;li&gt;Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4506 tilgængelig.&lt;/li&gt;
4507
4508 &lt;li&gt;Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4509 begrænsninger på implementation og anvendelse.&lt;/li&gt;
4510
4511 &lt;li&gt;Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4512 &quot;standardiseringsorganisation&quot;) via en åben proces.&lt;/li&gt;
4513
4514 &lt;/ol&gt;
4515
4516 &lt;/blockquote&gt;
4517
4518 &lt;p&gt;Then there is &lt;a href=&quot;http://www.fsfe.org/projects/os/def.html&quot;&gt;the
4519 definition&lt;/a&gt; from Free Software Foundation Europe.&lt;/p&gt;
4520
4521 &lt;blockquote&gt;
4522
4523 &lt;p&gt;An Open Standard refers to a format or protocol that is&lt;/p&gt;
4524
4525 &lt;ol&gt;
4526
4527 &lt;li&gt;subject to full public assessment and use without constraints in a
4528 manner equally available to all parties;&lt;/li&gt;
4529
4530 &lt;li&gt;without any components or extensions that have dependencies on
4531 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4532 Standard themselves;&lt;/li&gt;
4533
4534 &lt;li&gt;free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4535 any party or in any business model;&lt;/li&gt;
4536
4537 &lt;li&gt;managed and further developed independently of any single vendor
4538 in a process open to the equal participation of competitors and third
4539 parties;&lt;/li&gt;
4540
4541 &lt;li&gt;available in multiple complete implementations by competing
4542 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4543 parties.&lt;/li&gt;
4544
4545 &lt;/ol&gt;
4546
4547 &lt;/blockquote&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4550 its
4551 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf&quot;&gt;Open
4552 Standards Checklist&lt;/a&gt; with a fairly detailed description.&lt;/p&gt;
4553
4554 &lt;blockquote&gt;
4555 &lt;p&gt;Creation and Management of an Open Standard
4556
4557 &lt;ul&gt;
4558
4559 &lt;li&gt;Its development and management process must be collaborative and
4560 democratic:
4561
4562 &lt;ul&gt;
4563
4564 &lt;li&gt;Participation must be accessible to all those who wish to
4565 participate and can meet fair and reasonable criteria
4566 imposed by the organization under which it is developed
4567 and managed.&lt;/li&gt;
4568
4569 &lt;li&gt;The processes must be documented and, through a known
4570 method, can be changed through input from all
4571 participants.&lt;/li&gt;
4572
4573 &lt;li&gt;The process must be based on formal and binding commitments for
4574 the disclosure and licensing of intellectual property rights.&lt;/li&gt;
4575
4576 &lt;li&gt;Development and management should strive for consensus,
4577 and an appeals process must be clearly outlined.&lt;/li&gt;
4578
4579 &lt;li&gt;The standard specification must be open to extensive
4580 public review at least once in its life-cycle, with
4581 comments duly discussed and acted upon, if required.&lt;/li&gt;
4582
4583 &lt;/ul&gt;
4584
4585 &lt;/li&gt;
4586
4587 &lt;/ul&gt;
4588
4589 &lt;p&gt;Use and Licensing of an Open Standard&lt;/p&gt;
4590 &lt;ul&gt;
4591
4592 &lt;li&gt;The standard must describe an interface, not an implementation,
4593 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4594 implementations to the interface described in the standard without
4595 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4596 protocols, schemas, data formats and their encoding.&lt;/li&gt;
4597
4598 &lt;li&gt; The standard must not contain any proprietary &quot;hooks&quot; that create
4599 a technical or economic barriers&lt;/li&gt;
4600
4601 &lt;li&gt;Faithful implementations of the standard must
4602 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4603 program to communicate and exchange information with other computer
4604 programs and mutually to use the information which has been
4605 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4606 file formats, protocols, schemas, interface information or
4607 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4608 computer programs and users in all the ways in which they are
4609 intended to function.&lt;/li&gt;
4610
4611 &lt;li&gt;It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4612 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4613 must be low enough to not preclude widespread use.&lt;/li&gt;
4614
4615 &lt;li&gt;It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4616 fees; also known as &quot;royalty free&quot;), worldwide, non-exclusive and
4617 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4618 sell products based on the standard. The only exceptions are
4619 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4620 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4621 patents, published patents, and patent applications. The license is
4622 only for the exact scope of the standard in question.
4623
4624 &lt;ul&gt;
4625
4626 &lt;li&gt; May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4627 licensees&#39; patent claims essential to practice that standard
4628 (also known as a reciprocity clause)&lt;/li&gt;
4629
4630 &lt;li&gt; May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4631 or any other licensee for infringement of patent claims
4632 essential to practice that standard (also known as a
4633 &quot;defensive suspension&quot; clause)&lt;/li&gt;
4634
4635 &lt;li&gt; The same licensing terms are available to every potential
4636 licensor&lt;/li&gt;
4637
4638 &lt;/ul&gt;
4639 &lt;/li&gt;
4640
4641 &lt;li&gt;The licensing terms of an open standards must not preclude
4642 implementations of that standard under open source licensing terms
4643 or restricted licensing terms&lt;/li&gt;
4644
4645 &lt;/ul&gt;
4646
4647 &lt;/blockquote&gt;
4648
4649 &lt;p&gt;It is said that one of the nice things about standards is that
4650 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4651 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4652 common, and it is not really controversial what properties a open
4653 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4654 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4655 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4656 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4657 Standards.&lt;/p&gt;
4658 </description>
4659 </item>
4660
4661 <item>
4662 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?</title>
4663 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</link>
4664 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</guid>
4665 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100</pubDate>
4666 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;The
4667 Digistan definition&lt;/a&gt; of a free and open standard reads like this:&lt;/p&gt;
4668
4669 &lt;blockquote&gt;
4670
4671 &lt;p&gt;The Digital Standards Organization defines free and open standard
4672 as follows:&lt;/p&gt;
4673
4674 &lt;ol&gt;
4675
4676 &lt;li&gt;A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4677 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4678 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.&lt;/li&gt;
4679
4680 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4681 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4682 open decision-making procedure available to all interested
4683 parties.&lt;/li&gt;
4684
4685 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4686 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4687 distribute, and use it freely.&lt;/li&gt;
4688
4689 &lt;li&gt;The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4690 irrevocably available on a royalty-free basis.&lt;/li&gt;
4691
4692 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4693
4694 &lt;/ol&gt;
4695
4696 &lt;p&gt;The economic outcome of a free and open standard, which can be
4697 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4698 products based on the standard.&lt;/p&gt;
4699 &lt;/blockquote&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4702 and open standard according to this definition. Here is a short
4703 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4704 topic on the Xiph advocacy mailing list
4705 &lt;a href=&quot;http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html&quot;&gt;in
4706 July 2009&lt;/a&gt;, for those that want to see some background information.
4707 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4708 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4709
4710 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Free from vendor capture?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4713 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4714 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/&quot;&gt;Xiph foundation&lt;/A&gt; is such vendor, but
4715 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4716 making free and open protocols and standards available, it is not
4717 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4718 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4719 control the foundation) are not easily available on the web. I&#39;ve
4720 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4721 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4722 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4723 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4724 it is possible for a single vendor to take control over the
4725 specification. But it seem unlikely.&lt;/p&gt;
4726
4727 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Maintained by open not-for-profit organisation?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4728
4729 &lt;p&gt;Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4730 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4731 controlled by a single vendor, it isn&#39;t, but I have not found any
4732 documentation indicating this.&lt;/p&gt;
4733
4734 &lt;p&gt;According to
4735 &lt;a href=&quot;http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf&quot;&gt;a report&lt;/a&gt;
4736 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4737 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4738 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4739 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4740 report is correct.&lt;/p&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Specification freely available?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4743
4744 &lt;p&gt;The specification for the &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/&quot;&gt;Ogg
4745 container format&lt;/a&gt; and both the
4746 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/vorbis/doc/&quot;&gt;Vorbis&lt;/a&gt; and
4747 &lt;a href=&quot;http://theora.org/doc/&quot;&gt;Theora&lt;/a&gt; codeces are available on
4748 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4749
4750 &lt;blockquote&gt;
4751
4752 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4753 specifications, whether in private, public, or corporate
4754 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4755 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4756 specification compliance.
4757
4758 &lt;/blockquote&gt;
4759
4760 &lt;p&gt;The Ogg container format is specified in IETF
4761 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, and
4762 this is the term:&lt;p&gt;
4763
4764 &lt;blockquote&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;This document and translations of it may be copied and furnished to
4767 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4768 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4769 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4770 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4771 included on all such copies and derivative works. However, this
4772 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4773 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4774 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4775 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4776 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4777 translate it into languages other than English.&lt;/p&gt;
4778
4779 &lt;p&gt;The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4780 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.&lt;/p&gt;
4781 &lt;/blockquote&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4784 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4785 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4786 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4787 requirement for the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4788
4789 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Royalty-free?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4790
4791 &lt;p&gt;There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4792 Theora format.
4793 &lt;a href=&quot;http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;
4794 and
4795 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit&quot;&gt;Steve
4796 Jobs&lt;/a&gt; in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4797 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4798 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4799 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4800 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4801 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4802 than any real problem with Ogg Theora.&lt;/p&gt;
4803
4804 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;No constraints on re-use?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4805
4806 &lt;p&gt;I am not aware of any constraints on re-use.&lt;/p&gt;
4807
4808 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4809
4810 &lt;p&gt;3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4811 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4812 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4813 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4814 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4815 this.&lt;/p&gt;
4816
4817 &lt;p&gt;It would be nice to see other analysis of other specifications to
4818 see if they are free and open standards.&lt;/p&gt;
4819 </description>
4820 </item>
4821
4822 <item>
4823 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</title>
4824 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</link>
4825 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</guid>
4826 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 10:50:00 +0100</pubDate>
4827 <description>&lt;p&gt;A few days ago
4828 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece&quot;&gt;an
4829 article&lt;/a&gt; in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4830 2.0 of
4831 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework&quot;&gt;European
4832 Interoperability Framework&lt;/a&gt; has been successfully lobbied by the
4833 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4834 Nothing very surprising there, given
4835 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe&quot;&gt;earlier
4836 reports&lt;/a&gt; on how Microsoft and others have stacked the committees in
4837 this work. But I find this very sad. The definition of
4838 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;an
4839 open standard from version 1&lt;/a&gt; was very good, and something I
4840 believe should be used also in the future, alongside
4841 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the
4842 definition from Digistan&lt;/A&gt;. Version 2 have removed the open
4843 standard definition from its content.&lt;/p&gt;
4844
4845 &lt;p&gt;Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4846 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4847 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4848 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4849 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4850 &lt;a href=&quot;http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html&quot;&gt;my
4851 source&lt;/a&gt; to ensure it is available also in the future. Some
4852 background information about that story is available in
4853 &lt;a href=&quot;http://www.linuxjournal.com/article/6099&quot;&gt;an article&lt;/a&gt; from
4854 Linux Journal in 2002.&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;blockquote&gt;
4857 &lt;p&gt;Lima, 8th of April, 2002&lt;br&gt;
4858 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ&lt;br&gt;
4859 General Manager of Microsoft Perú&lt;/p&gt;
4860
4861 &lt;p&gt;Dear Sir:&lt;/p&gt;
4862
4863 &lt;p&gt;First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.&lt;/p&gt;
4864
4865 &lt;p&gt;While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call &quot;open source software&quot; is what the Bill defines as &quot;free software&quot;, since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call &quot;commercial software&quot; is what the Bill defines as &quot;proprietary&quot; or &quot;unfree&quot;, given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.&lt;/p&gt;
4868
4869 &lt;p&gt;It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:&lt;/p&gt;
4870
4871 &lt;p&gt;
4872 &lt;ul&gt;
4873 &lt;li&gt;Free access to public information by the citizen. &lt;/li&gt;
4874 &lt;li&gt;Permanence of public data. &lt;/li&gt;
4875 &lt;li&gt;Security of the State and citizens.&lt;/li&gt;
4876 &lt;/ul&gt;
4877 &lt;/p&gt;
4878
4879 &lt;p&gt;To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.&lt;/p&gt;
4880
4881 &lt;p&gt;To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.&lt;/p&gt;
4882
4883 &lt;p&gt;To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. &lt;/p&gt;
4884
4885 &lt;p&gt;In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.&lt;/p&gt;
4886
4887 &lt;p&gt;In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.&lt;/p&gt;
4888
4889
4890 &lt;p&gt;From reading the Bill it will be clear that once passed:&lt;br&gt;
4891 &lt;li&gt;the law does not forbid the production of proprietary software&lt;/li&gt;
4892 &lt;li&gt;the law does not forbid the sale of proprietary software&lt;/li&gt;
4893 &lt;li&gt;the law does not specify which concrete software to use&lt;/li&gt;
4894 &lt;li&gt;the law does not dictate the supplier from whom software will be bought&lt;/li&gt;
4895 &lt;li&gt;the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.&lt;/li&gt;
4896
4897 &lt;/p&gt;
4898
4899 &lt;p&gt;What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.&lt;/p&gt;
4900
4901 &lt;p&gt;We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:&lt;/p&gt;
4904
4905 &lt;p&gt;Firstly, you point out that: &quot;1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.&quot;&lt;/p&gt;
4906
4907 &lt;p&gt;This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.&lt;/p&gt;
4908
4909 &lt;p&gt;The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).&lt;/p&gt;
4910
4911 &lt;p&gt;The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;p&gt;It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.&lt;/p&gt;
4914
4915 &lt;p&gt;By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office &quot;suite&quot;, under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.&lt;/p&gt;
4916
4917 &lt;p&gt;To continue; you note that:&quot; 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...&quot;&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;p&gt;This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding &quot;non-competitive ... practices.&quot;&lt;/p&gt;
4920
4921 &lt;p&gt;Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them &quot;a priori&quot;, but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.&lt;/p&gt;
4922
4923 &lt;p&gt;Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.&lt;/p&gt;
4924
4925 &lt;p&gt;On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms&#39; expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.&lt;/p&gt;
4926
4927 &lt;p&gt;It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: &quot;update your software to the new version&quot; (at the user&#39;s expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider&#39;s judgment alone, are &quot;old&quot;; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays &quot;trapped&quot; in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).&lt;/p&gt;
4928
4929 &lt;p&gt;You add: &quot;3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.&quot;&lt;/p&gt;
4930
4931 &lt;p&gt;I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.&lt;/p&gt;
4932
4933 &lt;p&gt;On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.&lt;/p&gt;
4934
4935 &lt;p&gt;In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.&lt;/p&gt;
4936
4937 &lt;p&gt;In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.&lt;/p&gt;
4938
4939 &lt;p&gt;It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of &quot;ad hoc&quot; software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.&lt;/p&gt;
4940
4941 &lt;p&gt;With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.&lt;/p&gt;
4942
4943 &lt;p&gt;Your letter continues: &quot;4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.&quot;&lt;/p&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;Alluding in an abstract way to &quot;the dangers this can bring&quot;, without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;p&gt;On security:&lt;/p&gt;
4948
4949 &lt;p&gt;National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or &quot;bugs&quot; (in programmers&#39; slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.&lt;/p&gt;
4950
4951 &lt;p&gt;What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.&lt;/p&gt;
4952
4953 &lt;p&gt;It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.&lt;/p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;In respect of the guarantee:&lt;/p&gt;
4956
4957 &lt;p&gt;As you know perfectly well, or could find out by reading the &quot;End User License Agreement&quot; of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS&#39;&#39;, that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.&lt;/p&gt;
4958
4959 &lt;p&gt;On Intellectual Property:&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one&#39;s own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).&lt;/p&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.&quot;&lt;/p&gt;
4964
4965 &lt;p&gt;This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).&lt;/p&gt;
4966
4967 &lt;p&gt;Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.&lt;/p&gt;
4968
4969 &lt;p&gt;If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.&lt;/p&gt;
4970
4971 &lt;p&gt;You continue: &quot;6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.&quot;&lt;/p&gt;
4972
4973 &lt;p&gt;This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.&lt;/p&gt;
4974
4975 &lt;p&gt;In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (&quot;blue screens of death&quot;, malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.&lt;/p&gt;
4976
4977 &lt;p&gt;You further state that: &quot;7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.&quot;&lt;/p&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.&lt;/p&gt;
4980
4981 &lt;p&gt;On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.&lt;/p&gt;
4982
4983 &lt;p&gt;You continue: &quot;8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.&quot;&lt;/p&gt;
4984
4985 &lt;p&gt;Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.&lt;/p&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;The second argument refers to &quot;problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector&quot; This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.&lt;/p&gt;
4988
4989 &lt;p&gt;You then say that: &quot;9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.&quot;&lt;/p&gt;
4990
4991 &lt;p&gt;This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.&lt;/p&gt;
4992
4993 &lt;p&gt;On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.&lt;/p&gt;
4994
4995 &lt;p&gt;You continue by observing that: &quot;10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.&quot;&lt;/p&gt;
4996
4997 &lt;p&gt;It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.&lt;/p&gt;
4998
4999 &lt;p&gt;What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.&lt;/p&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.&quot;&lt;/p&gt;
5002
5003 &lt;p&gt;This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.&lt;/p&gt;
5004
5005 &lt;p&gt;You then state that: &quot;12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.&quot;&lt;/p&gt;
5006
5007 &lt;p&gt;In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn&#39;t have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That&#39;s exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.&lt;/p&gt;
5008
5009 &lt;p&gt;You end with a rhetorical question: &quot;13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn&#39;t it be the market which decides freely which products give most benefits or value?&quot;&lt;/p&gt;
5010
5011 &lt;p&gt;We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.&lt;/p&gt;
5012
5013 &lt;p&gt;The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.&lt;/p&gt;
5016
5017 &lt;p&gt;I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.&lt;/p&gt;
5018
5019 &lt;p&gt;Cordially,&lt;br&gt;
5020 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ&lt;br&gt;
5021 Congressman of the Republic of Perú.&lt;/p&gt;
5022 &lt;/blockquote&gt;
5023 </description>
5024 </item>
5025
5026 <item>
5027 <title>Officeshots still going strong</title>
5028 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</link>
5029 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</guid>
5030 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 09:40:00 +0100</pubDate>
5031 <description>&lt;p&gt;Half a year ago I
5032 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html&quot;&gt;wrote
5033 a bit&lt;/a&gt; about &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;,
5034 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5035 the different programs reading and writing the ODF format.&lt;/p&gt;
5036
5037 &lt;p&gt;I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5038 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5039 different Office implementations handle different ODF features. Sad
5040 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5041 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5042 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
5043 got such a great test tool available.&lt;/p&gt;
5044 </description>
5045 </item>
5046
5047 <item>
5048 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
5049 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
5050 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
5051 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
5052 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5053 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
5054 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
5055 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5056 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
5057 åpent format&lt;/a&gt;. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
5058
5059 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5060 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5061 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5062 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5063 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
5064
5065 &lt;p&gt;Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5066 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
5067 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5070 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
5071
5072 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
5073 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
5074 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5075 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5076 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5077 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5078 opp under.&lt;/p&gt;
5079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5080
5081 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5082 NRKBeta:&lt;/p&gt;
5083
5084 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5085 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5086 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5087 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5088 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5089 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
5090
5091 &lt;p&gt;Hei Petter.
5092 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5093 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5094 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5095 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5096
5097 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5098 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5099 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5100
5101 &lt;p&gt;Med hilsen,
5102 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
5103
5104 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
5105 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5106
5107 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5108 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5109 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5110 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5111 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
5112
5113 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5114 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5115 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5116 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5117 &lt;br&gt; Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5118 &lt;br&gt; Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5119 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5120 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
5121
5122 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
5123 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
5124
5125 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5128 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5129 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5130 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
5133 vil nok fortsette en stund til. :)&lt;/p&gt;
5134
5135 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5136 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5137 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
5138
5139 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5140 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5141 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5142 det.&lt;/p&gt;
5143
5144 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5145 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5146 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
5147
5148 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5149 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5150 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5151
5152 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5153 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5154 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
5155 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
5156 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5157 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5158 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
5159
5160 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5161 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
5162 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
5165 titt på
5166 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
5167 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
5168
5169 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5170 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5171 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5172 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5173 langt på overtid.&lt;/p&gt;
5174
5175 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5178 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5179 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5180 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5181 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
5182
5183 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
5184
5185 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5186 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
5187 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
5188 NRK1. :)&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
5191 &lt;br&gt;--
5192 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5193 </description>
5194 </item>
5195
5196 <item>
5197 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
5198 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
5199 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
5200 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5201 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5202 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5203 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5204 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5205 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5206 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5207 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5208 leveranser.&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5211 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5212 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5213 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5214 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5215 støtter.&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5218 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5219 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5220 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5221 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5222 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5223 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5224 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5225 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5226 fungere:&lt;/p&gt;
5227
5228 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5229 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5230 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5231 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5232 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5233 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5234
5235 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5236 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
5237
5238 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5239 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5242 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5243 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5244 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5245 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5246 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5247 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5248 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5249 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5250 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5251 Opera 9, etc.
5252 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5253
5254 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5255 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5256 nettlesere?&lt;/p&gt;
5257
5258 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5259 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5260 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5261 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5262 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
5263
5264 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5265 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
5266 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5267 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5268 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
5269 </description>
5270 </item>
5271
5272 <item>
5273 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
5274 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
5275 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
5276 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
5277 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5278 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
5279 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5280 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5281 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5282 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5283 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5284 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5285 without asking for permissions that is at risk.
5286
5287 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5288 written:&lt;/p&gt;
5289
5290 &lt;blockquote&gt;
5291 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
5292 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5293 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5294 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5295 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
5296
5297 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5298 standard.&lt;/p&gt;
5299 &lt;/blockquote&gt;
5300
5301 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
5302 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5303 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5304 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
5305
5306 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5307 read
5308 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
5309 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
5310 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
5311 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
5312 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
5313 the issue. The solution is to support the
5314 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
5315 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
5316 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
5317 </description>
5318 </item>
5319
5320 <item>
5321 <title>Officeshots taking shape</title>
5322 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</link>
5323 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</guid>
5324 <pubDate>Sun, 13 Jun 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
5325 <description>&lt;p&gt;For those of us caring about document exchange and
5326 interoperability, &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;
5327 is a great service. It is to ODF documents what
5328 &lt;a href=&quot;http://browsershots.org/&quot;&gt;BrowserShots&lt;/a&gt; is for web
5329 pages.&lt;/p&gt;
5330
5331 &lt;p&gt;A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5332 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5333 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5334 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
5335 request to the right people at work, and his request was answered with
5336 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5337 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
5338 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5339 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5340 see how the project is doing.&lt;/p&gt;
5341
5342 &lt;p&gt;Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5343 machine room now is the host for several virtual machines running as
5344 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5345 in 17 different document processing implementation on Linux and
5346 Windows. This is great.&lt;/p&gt;
5347 </description>
5348 </item>
5349
5350 <item>
5351 <title>A manual for standards wars...</title>
5352 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</link>
5353 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</guid>
5354 <pubDate>Sun, 6 Jun 2010 14:15:00 +0200</pubDate>
5355 <description>&lt;p&gt;Via the
5356 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html&quot;&gt;blog
5357 of Rob Weir&lt;/a&gt; I came across the very interesting essay named
5358 &lt;a href=&quot;http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf&quot;&gt;The Art of
5359 Standards Wars&lt;/a&gt; (PDF 25 pages). I recommend it for everyone
5360 following the standards wars of today.&lt;/p&gt;
5361 </description>
5362 </item>
5363
5364 <item>
5365 <title>Danmark går for ODF?</title>
5366 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5367 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5368 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5369 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5370 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5371 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5372 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5373
5374 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5375 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5376 til artikkelen og
5377 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5378 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5379
5380 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5381 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5382 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5383
5384 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5385 </description>
5386 </item>
5387
5388 <item>
5389 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5390 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5391 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5392 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5393 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5394 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5395 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5396 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5397
5398 &lt;table&gt;
5399 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5400 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5401 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5402 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5403 &lt;/table&gt;
5404
5405 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5406 got these numbers:&lt;/p&gt;
5407
5408 &lt;table&gt;
5409 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5411 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5412 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5413 &lt;/table&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5416
5417 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5418 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5419 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5420 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5421 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5422
5423
5424 &lt;table&gt;
5425 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5427 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5428 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5429 &lt;/table&gt;
5430
5431 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5432
5433 &lt;table&gt;
5434 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5438 &lt;/table&gt;
5439
5440 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5441 numbers.&lt;/p&gt;
5442 </description>
5443 </item>
5444
5445 <item>
5446 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5447 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5448 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5449 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5450 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5451 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5452 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5453 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
5454 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5455 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5456 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5457 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5458 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5459 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5460 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5461
5462 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5463 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5464 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5465 </description>
5466 </item>
5467
5468 <item>
5469 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5470 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5471 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5472 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5473 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5474 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5475 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5476 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5477 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5478 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5479 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5480 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5481 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5482
5483 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5484 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5485 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5486 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5487 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5488 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5489 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5490 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5491 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5492 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5493 </description>
5494 </item>
5495
5496 <item>
5497 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5498 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5499 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5500 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5501 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5502 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5503 versjon 2 av
5504 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5505 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5506 faktisk var vedtatt etter
5507 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5508 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5509 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5510 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5511 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5512 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5513 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5514 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5515 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5516 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5517 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5518 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5519 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5520 lyden.&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5523 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5524 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5525 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5526 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5527 mot dette i
5528 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5529 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5530
5531 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5532 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5533 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5534 </description>
5535 </item>
5536
5537 <item>
5538 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
5539 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
5540 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
5541 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
5542 <description>&lt;p&gt;I
5543 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
5544 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
5545 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
5546 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
5547 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
5548
5549 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5550 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5551 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5552 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5553 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5554 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5555 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5556 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5557 standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5558
5559 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5560 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5561 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5562 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5563 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
5564 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5565 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;. Theora er
5566
5567 under standardisering via IETF, med
5568 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
5569 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
5570 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5571 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5572 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
5573 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
5574 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
5575 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5576 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5577 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5578 til FLAC.&lt;/p&gt;
5579
5580 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5581 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5582 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
5583 </description>
5584 </item>
5585
5586 <item>
5587 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5588 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5589 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5590 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5591 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5592 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5593 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5594 uttalelsene som er kommet inn til
5595 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5596 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
5597 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5598 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5599 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5600 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5601 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5602 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5603 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5604 </description>
5605 </item>
5606
5607 <item>
5608 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5609 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5610 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5611 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5612 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5613 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5614 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5615 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5616 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5617 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5620 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5621 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5622 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5623 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5624 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5625 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5626 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5627 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5628 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5629 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5630 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5631 som kunde.&lt;/p&gt;
5632
5633 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5634 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5635 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5636 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5637 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5638 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5639 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5640 </description>
5641 </item>
5642
5643 <item>
5644 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5645 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5646 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5647 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5648 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5649 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5650 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5651 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5652 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5653 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5654 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5655 application.&lt;/p&gt;
5656
5657 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5658 independently of the server applications. One can even allow users to
5659 use several different applications as long as they handle the selected
5660 protocol and format. In the normal case, only one client application
5661 is recommended and users only get help if they choose to use this
5662 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5663 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5664
5665 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5666 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5667 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5668 requirements change.&lt;/p&gt;
5669
5670 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5671 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5672 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5673 </description>
5674 </item>
5675
5676 <item>
5677 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5678 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5679 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5680 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5681 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5682 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5683 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5684 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5685 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5686 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5687 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5688 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5689 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5690 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5691 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5692 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5693 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5694 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5695 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5696 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5697 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5698 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5699 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5700 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5701 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5702 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5703 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5704 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5705 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5706 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5707
5708 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5709 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5710 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5711 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5712 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5713 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5714 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5715 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5716 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5717 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5718 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5719 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5720 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5721 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
5722
5723 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5724 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5725 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5726 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5727 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5728 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5729 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5730 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
5731
5732 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5733 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5734 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5735 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5736 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5737 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5738 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5739 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5740 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5741 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5742 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5743 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5744 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5745 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5746 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5747 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5748 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5749 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5750 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5751 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5752 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5753 den måten.&lt;/p&gt;
5754
5755 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5756 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5757 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5758 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5759 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5760 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5761 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5762 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5763 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5764 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5765 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
5766 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
5767 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
5768 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5771 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5772 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5773 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5774 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5775 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5776 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5777 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5778 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
5779 </description>
5780 </item>
5781
5782 <item>
5783 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
5784 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
5785 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
5786 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
5787 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5788 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
5789 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
5790 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
5791 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
5792 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
5793 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
5794
5795 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5796 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5797 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
5798 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5799 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5800 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
5801
5802 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5803 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
5804 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
5805 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
5806 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5807 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5808 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5809 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
5810
5811 &lt;blockquote&gt;
5812 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5813
5814 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5815 som følger:&lt;/p&gt;
5816 &lt;ul&gt;
5817 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5818 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5819 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5820 tid.&lt;/li&gt;
5821 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5822 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5823 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5824 å delta.&lt;/li&gt;
5825 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5826 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5827 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
5828 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5829 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
5830 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
5831 &lt;/ul&gt;
5832 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5833 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5834 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
5835 &lt;/blockquote&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
5838 </description>
5839 </item>
5840
5841 <item>
5842 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
5843 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
5844 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
5845 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
5846 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
5847 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
5848 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
5849 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
5850 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5851 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5852 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5853 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
5854
5855 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5856 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5857 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5858 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
5859 </description>
5860 </item>
5861
5862 </channel>
5863 </rss>