blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th June 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Just 15 days ago,
  32 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
  33 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
  34 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
  35 notified that
  36 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
  37 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
  38 addition to this registration, my
  39 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
  40 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
  41 into the official source of that program (pending a new release), and
  42 I've been told by the team behind
  43 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
  44 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
  45 they plan to release this summer around July.</p>
  46
  47 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
  48 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
  49 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
  50
  51 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  52 activities, please send Bitcoin donations to my address
  53 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  54
  55       </div>
  56       <div class="tags">
  57
  58
  59         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  60
  61
  62       </div>
  63     </div>
  64     <div class="padding"></div>
  65
  66     <div class="entry">
  67       <div class="title">
  68         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
  69       </div>
  70       <div class="date">
  71         22nd May 2019
  72       </div>
  73       <div class="body">
  74         <p>This morning,  a new release of
  75 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  76 Noark 5 core project</a> was
  77 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
  78 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
  79 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
  80 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
  81 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
  82
  83 <ul>
  84
  85   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
  86   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
  87   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
  88   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
  89    the codebase</li>
  90   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
  91    interface standard</li>
  92   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
  93   <li>Small bug fixes and improvements</li>
  94   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
  95    control can be used when generating links</li>
  96   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
  97   <li>Fix name mapping problem</li>
  98   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
  99    is set true. Requires more work to roll out across entire
 100    application.</li>
 101   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 102   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 103   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 104   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 105   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 106   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 107    X-Forwarded-Port</li>
 108   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 109    Responsibility Principle</li>
 110   <li>Make package name follow directory structure</li>
 111   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 112   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 113   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 114   <li>Fix wrong tablename</li>
 115   <li>Introduce Service layer tests</li>
 116   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 117   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 118   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 119   <li>Update HQL builder for OData</li>
 120   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 121
 122 </ul>
 123
 124 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 125 you, please contact us on IRC
 126 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 127 irc.freenode.net</a>) or email
 128 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 129 mailing list</a>).</p>
 130
 131 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 132 activities, please send Bitcoin donations to my address
 133 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 134
 135       </div>
 136       <div class="tags">
 137
 138
 139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 140
 141
 142       </div>
 143     </div>
 144     <div class="padding"></div>
 145
 146     <div class="entry">
 147       <div class="title">
 148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 149       </div>
 150       <div class="date">
 151         20th May 2019
 152       </div>
 153       <div class="body">
 154         <p>As part of my involvement in the work to
 155 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 156 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 157 spent some time the last few months to try to register a
 158 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 159 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 160 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 161 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 162 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 163 and PRONOM code.</p>
 164
 165 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 166 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 167 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 168 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 169 text based file format for geo-spatial vector information used in
 170 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 171 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 172 specification is available in Norwegian from
 173 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 174 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 175 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 176 basis for the XML based
 177 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 178 Markup Language</a>.</p>
 179
 180 <p>I have so far written
 181 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 182 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 183 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 184 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 185 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 186 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 187 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 188 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 189 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 190 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 191 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 192 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 193 files has been handed out from web sites using the
 194 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 195 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 196
 197 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 198 activities, please send Bitcoin donations to my address
 199 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 200
 201       </div>
 202       <div class="tags">
 203
 204
 205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 206
 207
 208       </div>
 209     </div>
 210     <div class="padding"></div>
 211
 212     <div class="entry">
 213       <div class="title">
 214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 215       </div>
 216       <div class="date">
 217         25th March 2019
 218       </div>
 219       <div class="body">
 220         <p>As part of my involvement with the
 221 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 222 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 223 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 224 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 225 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 226 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 227 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 228 to the text.</p>
 229
 230 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 231 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 232 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 233 approach make it very hard to track changes using a version control
 234 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 235 based UML format with associated command line free software tools on
 236 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 237 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 238 with git, and command line to be able to run it automatically to
 239 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 240 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 241 license, to contribute.</p>
 242
 243 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 244 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 245 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 246 came across a nice
 247 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 248 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 249 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 250 most promising.  After verifying that the packages
 251 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 252 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 253 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 254 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 255 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 256 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 257 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 258 and there.</p>
 259
 260 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 261 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 262 PlantUML) is available in
 263 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 264 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 265 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 266 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 267 publised PDF.</p>
 268
 269 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 270 keeping metadata about archived documents:</p>
 271
 272 <pre>
 273 @startuml
 274 skinparam classAttributeIconSize 0
 275
 276 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 277 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 278 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 279 !include media/uml-class-klasse.iuml
 280 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 281 !include media/uml-class-mappe.iuml
 282 !include media/uml-class-merknad.iuml
 283 !include media/uml-class-registrering.iuml
 284 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 285 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 286 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 287 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 288 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 289
 290 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 291 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 292 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 293 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 294 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 295 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 296 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 297 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 298 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 299 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 300 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 301 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 302 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 303 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 304 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 305 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 306 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 307 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 308 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 309 @enduml
 310 </pre>
 311
 312 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 313 compact, with little redundant information.  The text expresses
 314 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 315 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 316 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 317 PlantUML too.  Here is the content of
 318 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 319
 320 <pre>
 321 @startuml
 322 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 323   +arkivskaperID : string
 324   +arkivskaperNavn : string
 325   +beskrivelse : string [0..1]
 326 }
 327 @enduml
 328 </pre>
 329
 330 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 331 look like:</p>
 332
 333 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 334
 335 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 336 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 337 statements expanded) can be extracted using for example
 338 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 339 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 340 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 341 attributes.</p>
 342
 343 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 344 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 345 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 346 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 347 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 348 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 349 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 350 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 351
 352 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 353 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 354 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 355 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 356 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 357 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 358
 359 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 360 activities, please send Bitcoin donations to my address
 361 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 362
 363       </div>
 364       <div class="tags">
 365
 366
 367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 368
 369
 370       </div>
 371     </div>
 372     <div class="padding"></div>
 373
 374     <div class="entry">
 375       <div class="title">
 376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 377       </div>
 378       <div class="date">
 379         24th March 2019
 380       </div>
 381       <div class="body">
 382         <p>Yesterday,  a new release of
 383 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 384 Noark 5 core project</a> was
 385 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 386 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 387 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 388 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 389 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 390
 391 <ul>
 392   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 393   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 394   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 395   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 396   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 397   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 398   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 399   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 400    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 401    user if the token is expired.</li>
 402   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 403    hateoas links.</li>
 404   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 405    not properly handled.</li>
 406   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 407   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 408    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 409    and ods.</li>
 410   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 411   <li>Minor bug fixes.</li>
 412
 413 </ul>
 414
 415 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 416 you, please contact us on IRC
 417 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 418 irc.freenode.net</a>) or email
 419 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 420 mailing list</a>).</p>
 421
 422 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 423 activities, please send Bitcoin donations to my address
 424 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 425
 426       </div>
 427       <div class="tags">
 428
 429
 430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 431
 432
 433       </div>
 434     </div>
 435     <div class="padding"></div>
 436
 437     <div class="entry">
 438       <div class="title">
 439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 440       </div>
 441       <div class="date">
 442         11th March 2019
 443       </div>
 444       <div class="body">
 445         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 446 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 447 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 448 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 449 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 450 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 451 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 452
 453 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 454 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 455 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 456 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 457 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 458 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 459 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 460 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 461 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 462 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 463 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 464 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 465 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 466
 467 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 468 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 469 gikk igang med å lage noe de kalte
 470 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 471 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 472 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 473 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 474 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 475 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 476 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 477 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 478
 479 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 480 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 482 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 483 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 484 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 485 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 486 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 487
 488 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 489 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 490 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 491 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 492 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 493 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 494 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 495 henvendelsene.</p>
 496
 497 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 498 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 499 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 500 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 501 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 502 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 503 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 504 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 505 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 506 å sikre samhandling.</p>
 507
 508 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 509 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 510 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 511 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 512 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 513 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 514 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 515 spesifikasjonen.</p>
 516
 517 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 518 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 519 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 520 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 521 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 522 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 523 å
 524 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 525 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 526 PDF-utgaven.</p>
 527
 528 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 529 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 530 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 531 Github i andre sammenhenger.</p>
 532
 533 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 534 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 535 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 536 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 537 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 538 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 539 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 540 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 541 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 542 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 543 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 544 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 545 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 546 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 547 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 548 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 549 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 550 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 551 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 552 godkjenning.</p>
 553
 554 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 555 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 556 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 557 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 558 &quot;klones&quot; er
 559 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 560
 561 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 562 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 563 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 564 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 565 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 566 tilgjengelig som utfordring
 567 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 568
 569 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 570 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 571 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 572 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 573 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 574 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 575 MacOSX.</p>
 576
 577 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 578 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 579 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 580 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 581 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 582 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 583 stiller.  Blir du med?</p>
 584
 585 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 586 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 587 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 588 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 589 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 590 innom
 591 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 592 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 593
 594 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 595 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 596 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 597 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 598 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 599 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 600 verktøyet er tilgjengelig fra
 601 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 602 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 603 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 604 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 605 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 606 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 607 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 608 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 609 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 610
 611 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 612 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 613 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 614 enda bedre?</p>
 615
 616       </div>
 617       <div class="tags">
 618
 619
 620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 621
 622
 623       </div>
 624     </div>
 625     <div class="padding"></div>
 626
 627     <div class="entry">
 628       <div class="title">
 629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 630       </div>
 631       <div class="date">
 632          9th December 2018
 633       </div>
 634       <div class="body">
 635         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 636 talk by Scott Helme titled
 637 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 638 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 639 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 640 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 641 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 642 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 643
 644 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 645 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 646 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 647 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 648 from random sites on the Internet, like the one
 649 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 650 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 651
 652 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 653 to take some control over the information leak that occur when
 654 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 655 sites are not using CSP?  It is being
 656 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 657 days, and is supposed by most web browsers</p>
 658
 659 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 660 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 661 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 662 Frikanalen web site soon.</p>
 663
 664 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 665 activities, please send Bitcoin donations to my address
 666 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 667
 668       </div>
 669       <div class="tags">
 670
 671
 672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 673
 674
 675       </div>
 676     </div>
 677     <div class="padding"></div>
 678
 679     <div class="entry">
 680       <div class="title">
 681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 682       </div>
 683       <div class="date">
 684          1st November 2018
 685       </div>
 686       <div class="body">
 687         <p>As part of my involvement in
 688 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 689 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 690 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 691 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 692 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 693 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 694 In the process, I had a look at the various attachments included in
 695 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 696 that one of the most common attachment formats do not have
 697 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 698 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 699 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 700 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 701 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 702 would be better if one official MIME type were registered and used
 703 everywhere.</p>
 704
 705 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 706 up the topic on
 707 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 708 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 709 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 710 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 711 to join the discussion?</p>
 712
 713 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 714 activities, please send Bitcoin donations to my address
 715 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 716
 717       </div>
 718       <div class="tags">
 719
 720
 721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 722
 723
 724       </div>
 725     </div>
 726     <div class="padding"></div>
 727
 728     <div class="entry">
 729       <div class="title">
 730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 731       </div>
 732       <div class="date">
 733         18th October 2018
 734       </div>
 735       <div class="body">
 736         <p>This morning, the new release of the
 737 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 738 Noark 5 core project</a> was
 739 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 740 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 741 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 742 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 743 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 744
 745 <ul>
 746   <li>Fix typos in REL names</li>
 747   <li>Tidy up error message reporting</li>
 748   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 749   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 750   <li>Fix error reporting</li>
 751   <li>Code tidy-up</li>
 752   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 753       race conditions</li>
 754   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 755   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 756   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 757   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 758   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 759   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 760   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 761   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 762   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 763   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 764   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 765   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 766   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 767   <li>Improve parse error reporting.</li>
 768   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 769   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 770   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 771   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 772   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 773   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 774   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 775   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 776   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 777   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 778    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 779   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 780   <li>Updated web GUI:
 781      <ul>
 782        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 783        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 784        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 785        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 786      </ul></li>
 787 </ul>
 788
 789 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 790 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 791 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 792
 793 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 794 you, please contact us on IRC
 795 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 796 irc.freenode.net</a>) or email
 797 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 798 mailing list</a>).</p>
 799
 800 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 801 activities, please send Bitcoin donations to my address
 802 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 803
 804       </div>
 805       <div class="tags">
 806
 807
 808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 809
 810
 811       </div>
 812     </div>
 813     <div class="padding"></div>
 814
 815     <div class="entry">
 816       <div class="title">
 817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 818       </div>
 819       <div class="date">
 820         10th June 2017
 821       </div>
 822       <div class="body">
 823         <p>I am very happy to report that the
 824 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 825 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 826 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 827 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 828 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 829
 830 <ul>
 831
 832  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 833  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 834    correspondencepartInternal</li>
 835  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 836    regualr basis.</li>
 837  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 838  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 839    available via URLs in _links.</li>
 840  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 841  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 842  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 843  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 844  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 845  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 846  <li>Added support for docker container images.</li>
 847  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 848  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 849  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 850  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 851  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 852  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 853  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 854  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 855    style.</li>
 856  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 857  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 858  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 859  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 860    to the official names.</li>
 861  <li>...</li>
 862
 863 </ul>
 864
 865 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 866 on irc.freenode.net) or email
 867 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 868 mailing list).</p>
 869
 870       </div>
 871       <div class="tags">
 872
 873
 874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 875
 876
 877       </div>
 878     </div>
 879     <div class="padding"></div>
 880
 881     <div class="entry">
 882       <div class="title">
 883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 884       </div>
 885       <div class="date">
 886          7th June 2017
 887       </div>
 888       <div class="body">
 889         <p><em>This is a copy of
 890 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 891 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 892 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 893 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 894 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 895 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 896
 897 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 898 stored in Noark 5.
 899 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 900 timestamps</a> can be used to verify that some information
 901 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 902 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 903 the documents in the archive.</p>
 904
 905 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 906 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 907 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 908 stamping?</p>
 909
 910 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 911 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 912 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 913 attributes:</p>
 914
 915 <ul>
 916
 917 <li>format -> "RFC3161"
 918 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 919 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 920 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 921
 922 </ul>
 923
 924 <p>This assume a service following
 925 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 926 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 927 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 928 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 929 variants/renderings of a dokument attached to a given
 930 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 931 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 932 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 933 itself.</p>
 934
 935 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 936 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 937 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 938 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 939 compromised.</p>
 940
 941 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 942 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 943 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 944 above).</p>
 945
 946 <p><blockquote><pre>
 947 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 948   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 949       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 950 </pre></blockquote></p>
 951
 952 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 953 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 954
 955 <p><blockquote><pre>
 956 wget -O ca-cert.txt \
 957   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 958 </pre></blockquote></p>
 959
 960 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 961 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 962 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 963 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 964 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 965
 966 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 967
 968 <p><blockquote><pre>
 969 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 970   -CAfile ca-cert.txt -text
 971 </pre></blockquote></p>
 972
 973 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 974 the Noark 5 specification?</p>
 975
 976       </div>
 977       <div class="tags">
 978
 979
 980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 981
 982
 983       </div>
 984     </div>
 985     <div class="padding"></div>
 986
 987     <div class="entry">
 988       <div class="title">
 989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 990       </div>
 991       <div class="date">
 992         27th April 2017
 993       </div>
 994       <div class="body">
 995         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 996 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 997 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 998 formater det er greit å arkivere i
 999 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1000 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1001
1002 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1003 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1004 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1005 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1006 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1007 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1008 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1009 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1010 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1011 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1012 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1013 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1014 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1015 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1016
1017 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1018 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1019 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1020
1021 <p><blockquote>
1022
1023   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1024   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1025   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1026   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1027   forskrift).</p>
1028
1029   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1030   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1031   RFC 5322,
1032   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1033   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1034   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1035   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1036
1037 </blockquote></p>
1038
1039 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1040 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1041 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1042 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1043 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1044 fremdriften på web</a>.</p>
1045
1046 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1047   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1048   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1049
1050       </div>
1051       <div class="tags">
1052
1053
1054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1055
1056
1057       </div>
1058     </div>
1059     <div class="padding"></div>
1060
1061     <div class="entry">
1062       <div class="title">
1063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1064       </div>
1065       <div class="date">
1066         19th March 2017
1067       </div>
1068       <div class="body">
1069         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1070 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1071 keeping an electronic archive of government documents.
1072 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1073 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1074 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1075 specification document a REST web service for storing, searching and
1076 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1077 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1078 Unix User Group
1079 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1080 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1081 and hope it can make it possible for the government archives in the
1082 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1083 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1084 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1085 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1086 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1087 itches.</p>
1088
1089 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1090 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1091 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1092 irc.freenode.net</a>) and
1093 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1094 project mailing list</a>.</p>
1095
1096 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1097 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1098 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1099 completed an implementation of a command line tool
1100 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1101 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1102 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1103 files while asking the user to select which one to use if more than
1104 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1105 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1106 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1107 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1108 a test run directly after populating the database with test data using
1109 our API tester:</p>
1110
1111 <p><blockquote><pre>
1112 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1113 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1114 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1115
1116  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1117  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1118 Select which mappe you want (or search term): 0
1119 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1120   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1121   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1122 ~/src//noark5-tester$
1123 </pre></blockquote></p>
1124
1125 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1126 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1127 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1128 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1129
1130 <p>In the project, I have been mostly working on
1131 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1132 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1133 tester currently use
1134 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1135 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1136 operations and objects match the specification, as well as trying to
1137 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1138 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1139 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1140 specification.</p>
1141
1142 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1143 defects we have collected so far while implementing the web service.
1144 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1145 and we have
1146 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1147 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1148 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1149 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1150 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1151 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1152
1153 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1154 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1155 that want to test the current code base.  The API tester is
1156 implemented in Python.</p>
1157
1158       </div>
1159       <div class="tags">
1160
1161
1162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1163
1164
1165       </div>
1166     </div>
1167     <div class="padding"></div>
1168
1169     <div class="entry">
1170       <div class="title">
1171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1172       </div>
1173       <div class="date">
1174         21st February 2017
1175       </div>
1176       <div class="body">
1177         <p>I just noticed
1178 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1179 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1180 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1181 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1182 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1183 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1184 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1185 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1186 have content with no defined interpretation in the standard, which
1187 lead to a question and an idea.</p>
1188
1189 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1190 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1191 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1192 to have such tool available when considering to approve the use of
1193 OOXML.  I'm aware of the
1194 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1195 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1196 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1197 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1198
1199       </div>
1200       <div class="tags">
1201
1202
1203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1204
1205
1206       </div>
1207     </div>
1208     <div class="padding"></div>
1209
1210     <div class="entry">
1211       <div class="title">
1212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1213       </div>
1214       <div class="date">
1215          4th January 2017
1216       </div>
1217       <div class="body">
1218         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1219 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1220 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1221 turning on and off an event set become slower and slower the more
1222 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1223 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1224 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1225 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1226 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1227 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1228 consumption.  The
1229 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1230 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1231 github.  The system is written in Python and depend on
1232 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1233 module</a>.</p>
1234
1235 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1236 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1237 generate a set of new files, one file per component type per year for
1238 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1239 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1240 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1241
1242 <p>This is what a test run can look like:
1243
1244 <p><pre>
1245 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1246 Found 3612 vevents
1247 Found 6 vtodos
1248 Found 2 vjournals
1249 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1250 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1251 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1252 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1253 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1254 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1255 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1256 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1257 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1258 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1259 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1260 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1261 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1262 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1263 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1264 %
1265 </pre></p>
1266
1267 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1268 written with names derived from the original file.  If you are happy
1269 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1270 the the others can be archived or imported as historical calendar
1271 collections.</p>
1272
1273 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1274 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1275 it make sense to split different entry types into separate files or
1276 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1277 interesting, please get in touch. :)</p>
1278
1279 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1280 activities, please send Bitcoin donations to my address
1281 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1282
1283       </div>
1284       <div class="tags">
1285
1286
1287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1288
1289
1290       </div>
1291     </div>
1292     <div class="padding"></div>
1293
1294     <div class="entry">
1295       <div class="title">
1296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1297       </div>
1298       <div class="date">
1299         19th March 2016
1300       </div>
1301       <div class="body">
1302         <p>Back in 2013 I proposed
1303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1304 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1305 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1306 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1307 for name and address, but any format would work.  I did not do
1308 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1309 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1310 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1311
1312 <p>This was the background when I came across a proposal and
1313 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1314 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1315 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1316 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1317 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1318 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1319 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1320 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1321
1322 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1323 {
1324  "vh":500.00,
1325  "vm":0,
1326  "vl":0,
1327  "uqr":1,
1328  "tp":1,
1329  "nme":"Din Leverandør",
1330  "cc":"NO",
1331  "cid":"997912345 MVA",
1332  "iref":"12300001",
1333  "idt":"20151022",
1334  "ddt":"20151105",
1335  "due":2500.0000,
1336  "cur":"NOK",
1337  "pt":"BBAN",
1338  "acc":"17202612345",
1339  "bc":"BIENNOK1",
1340  "adr":"0313 OSLO"
1341 }
1342 </pre></p>
1343
1344 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1345 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1346 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1347 have most of the information needed to handle accounting and payment
1348 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1349 Norway.</p>
1350
1351 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1352 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1353 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1354 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1355 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1356 protection for this format, and that there were no copyright based
1357 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1358 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1359 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1360 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1361 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1362 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1363 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1364 with patents, there is always
1365 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1366 chance of getting sued...</a></p>
1367
1368 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1369 independent standard organization to give others more confidence that
1370 they would participate in the standardization process on equal terms
1371 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1372 to work with banks to try to get more users of the format, and
1373 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1374 they conclude that using an open standard organisation like
1375 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1376 maintain such specification.</p>
1377
1378 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1379 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1380 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1381 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1382 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1383 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1384 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1385 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1386 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1387 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1388 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1389 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1390 provide the payment information.  There is also the
1391 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1392 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1393 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1394 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1395 format on invoices.  I have not been able to track down a
1396 specification for this format, because of my limited language skill
1397 sets.</p>
1398
1399       </div>
1400       <div class="tags">
1401
1402
1403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1404
1405
1406       </div>
1407     </div>
1408     <div class="padding"></div>
1409
1410     <div class="entry">
1411       <div class="title">
1412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1413       </div>
1414       <div class="date">
1415          7th July 2015
1416       </div>
1417       <div class="body">
1418         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1420 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1421 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1422 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1423 does not.</p>
1424
1425 <p>I started by asking for more information about the various
1426 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1427 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1428 did not need a license for streaming H.264 video:
1429
1430 <p><blockquote>
1431
1432 <p>According to
1433 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1434 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1435 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1436 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1437 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1438 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1439
1440 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1441 PDF named
1442 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1443 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1444 fees:</p>
1445
1446 <ul>
1447  <li>Where End User pays for AVC Video
1448   <ul>
1449    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1450      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1451      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1452      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1453
1454    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1455      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1456   </ul></li>
1457
1458  <li>Where remuneration is from other sources
1459   <ul>
1460    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1461      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1462      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1463
1464    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1465      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1466   </ul></li>
1467 </ul>
1468
1469 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1470 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1471 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1472 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1473 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1474 the license terms for AVC/H.264?</p>
1475
1476 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1477 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1478 subscription is required and no payment is required from end users to
1479 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1480 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1481 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1482 access to personalized services?</p>
1483
1484 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1485 Internet.</p>
1486 </blockquote></p>
1487
1488 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1489 with the MPEG LA:</p>
1490
1491 <p><blockquote>
1492 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1493 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1494
1495 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1496 which provides coverage under patents that are essential for use of
1497 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1498 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1499 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1500 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1501 paying the applicable royalties.</p>
1502
1503 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1504 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1505 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1506 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1507 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1508 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1509 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1510 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1511 free online account in order to receive a customized offering of free
1512 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1513 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1514 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1515
1516 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1517 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1518 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1519 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1520 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1521 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1522 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1523
1524 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1525 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1526 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1527 subject to the applicable royalties.</p>
1528
1529 <p>For your reference, I have attached
1530 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1531 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1532 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1533 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1534 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1535 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1536 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1537 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1538 be used for execution.</p>
1539
1540 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1541 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1542 free to contact me directly.</p>
1543 </blockquote></p>
1544
1545 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1546 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1547 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1548 But I still had a few questions:</p>
1549
1550 <p><blockquote>
1551 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1552 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1553 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1554 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1555 typically look similar to this:
1556
1557 <p><blockquote>
1558   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1559   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1560   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1561   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1562   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1563   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1564   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1565   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1566 </blockquote></p>
1567
1568 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1569 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1570 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1571 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1572 MPEG LAs view on this?</p>
1573 </blockquote></p>
1574
1575 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1576 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1577
1578 <p><blockquote>
1579
1580 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1581 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1582 reads:</p>
1583
1584 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1585 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1586 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1587 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1588 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1589 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1590 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1591 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1592
1593 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1594 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1595 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1596 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1597 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1598 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1599 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1600 Product as their own branded AVC Product).</p>
1601
1602 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1603 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1604 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1605 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1606 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1607 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1608 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1609 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1610 Products by the licensed supplier.</p>
1611
1612 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1613 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1614 Norway.</p>
1615
1616 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1617 assistance, just let me know.</p>
1618 </blockquote></p>
1619
1620 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1621 asked for more information:</p>
1622
1623 <p><blockquote>
1624
1625 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1626 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1627 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1628 list available from &lt;URL:
1629 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1630 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1631 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1632 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1633 to that are relevant for Norway?</p>
1634
1635 </blockquote></p>
1636
1637 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1638 in that list:</p>
1639
1640 <p><blockquote>
1641
1642 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1643 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1644 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1645 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1646 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1647 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1648 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1649 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1650 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1651
1652 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1653 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1654 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1655 coverage under the AVC License even if such products or video are
1656 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1657 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1658 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1659 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1660 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1661 Portfolio Patents.</p>
1662 </blockquote></p>
1663
1664 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1665 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1666 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1667 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1668 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1669 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1670 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1671 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1672 the patents are not valid in Norway?</p>
1673
1674       </div>
1675       <div class="tags">
1676
1677
1678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1679
1680
1681       </div>
1682     </div>
1683     <div class="padding"></div>
1684
1685     <div class="entry">
1686       <div class="title">
1687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1688       </div>
1689       <div class="date">
1690         10th June 2015
1691       </div>
1692       <div class="body">
1693         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1695 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1696 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1697 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1698 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1699 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1700 med MPEG LA?":</p>
1701
1702 <p><blockquote>
1703 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1704 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1705 det er behov for en patentavtale med
1706 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1707 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1708 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1709
1710 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1711
1712 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1713 for patentavtale?</p>
1714
1715 <p>I følge en artikkel på
1716 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1717 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1718 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1719 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1720 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1721 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1722 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1723 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1724 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1725
1726 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1727 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1728 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1729 med MPEG LA.</p>
1730
1731 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1732 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1733 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1734 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1735 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1736 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1737 formatet.</p>
1738
1739 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1740 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1741 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1742 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1743 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1744 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1745
1746 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1747 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1748 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1749 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1750 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1751 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1752 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1753 </blockquote></p>
1754
1755 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1756 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1757 2015-06-09:</p>
1758
1759 <p><blockquote>
1760 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1761 svare på dette.</p>
1762
1763 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1764 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1765 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1766 noen patentavtale.</p>
1767
1768 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1769
1770 <p>Med vennlig hilsen
1771 <br>Gunn Helen Berg
1772 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1773
1774 <p>NRK
1775 <br>Strategidivisjonen
1776 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1777 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1778 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1779 </blockquote></p>
1780
1781 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1782 oppfølgerepost tilbake:
1783
1784 <p><blockquote>
1785 <p>[Gunn Helen Berg]
1786 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1787 <br>> kunne svare på dette.</p>
1788
1789 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1790
1791 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1792 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1793 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1794 <br>> patentavtale.
1795 <br>>
1796 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1797
1798 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1799 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1800 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1801 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1802 at NRK trenger en lisens.</p>
1803
1804 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1805 Video" konkret betyr, men i følge en
1806 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1807 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1808 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1809 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1810 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1811 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1812 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1813 pressemeldingen.</p>
1814
1815 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1816 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1817 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1818 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1819 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1820 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1821 sending?</p>
1822
1823 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1824
1825 <ul>
1826
1827 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1828    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1829    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1830    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1831    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1832
1833 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1834    for patentavtale?</li>
1835
1836 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1837    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1838    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1839
1840 </ul>
1841 </blockquote></p>
1842
1843 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1844 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1845 NRK:</p>
1846
1847 <p><blockquote>
1848 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1849
1850 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1851 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1852 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1853 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1854 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1855 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1856 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1857 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1858 ikke av forbrukerne.</p>
1859
1860 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1861
1862 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1863 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1864 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1865 sluttbrukere.</p>
1866
1867 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1868
1869 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1870 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1871 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1872 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1873 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1874 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1875 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1876 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1877 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1878 royalty-bearing.”</p>
1879
1880 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1881 MPEG LA.</p>
1882
1883 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1884 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1885 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1886 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1887 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1888 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1889 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1890 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1891 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1892 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1893
1894 <p>Vennlig hilsen
1895 <br>Geir Børdalen</p>
1896
1897 <p>________________________________________
1898 <br>Geir Børdalen
1899 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1900 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1901 <br>NRK medietjenester
1902 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1903 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1904 <br>nrk.no
1905 </blockquote></p>
1906
1907 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1908 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1909 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1910
1911 <p><blockquote>
1912 <p>[Geir Børdalen]
1913 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1914
1915 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1916 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1917
1918 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1919 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1920 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1921 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1922 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1923 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1924 finnes?<p>
1925
1926 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1927 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1928 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1929 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1930 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1931 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1932 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1933 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1934 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1935
1936 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1937 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1938 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1939 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1940 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1941 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1942 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1943 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1944 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1945 dekker er beskrevet?</p>
1946
1947 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1948 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1949 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1950 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1951 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1952 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1953 gjelder for NRK?</p>
1954 </blockquote></p>
1955
1956 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1957 føljetongen:</p>
1958
1959 <p><blockquote>
1960 <p>Hei igjen</p>
1961
1962 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1963 dessverre ikke gi deg).<p>
1964
1965 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1966 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1967 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1968
1969 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1970 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1971 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1972 ikke var del i dette.</p>
1973
1974 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1975
1976 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1977 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1978 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1979 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1980 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1981 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1982 kommunisert i forrige epost.</p>
1983
1984 <p>Mvh
1985 <br>Geir Børdalen</p>
1986 </blockquote></p>
1987
1988 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1989 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1990 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1991 så langt:</p>
1992
1993 <p><blockquote>
1994 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1995 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1996
1997 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1998 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1999 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2000 dem.</p>
2001
2002 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2003 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2004 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2005 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2006 </blockquote></p>
2007
2008 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2009 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2010 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2011 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2012
2013       </div>
2014       <div class="tags">
2015
2016
2017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2018
2019
2020       </div>
2021     </div>
2022     <div class="padding"></div>
2023
2024     <div class="entry">
2025       <div class="title">
2026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2027       </div>
2028       <div class="date">
2029         16th November 2014
2030       </div>
2031       <div class="body">
2032         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2033 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2034 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2035 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2036 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2037 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2038 innsynsforespørsel fikk tak i
2039 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2040 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2041 Linnestad).</p>
2042
2043 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2044
2045 <p><blockquote>
2046 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2047
2048 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2049 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2050 og FLAC.</p>
2051
2052 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2053 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2054 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2055 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2056 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2057 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2058 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2059 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2060 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2061 enn USA.</p>
2062
2063 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2064 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2065 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2066 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2067 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2068 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2069 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2070 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2071 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2072
2073 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2074 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2075 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2076 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2077 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2078 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2079 avvises.</p>
2080
2081 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2082 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2083 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2084
2085 </blockquote></p>
2086
2087 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2088 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2089 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2090 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2091 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2092 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2093 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2094
2095       </div>
2096       <div class="tags">
2097
2098
2099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2100
2101
2102       </div>
2103     </div>
2104     <div class="padding"></div>
2105
2106     <div class="entry">
2107       <div class="title">
2108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2109       </div>
2110       <div class="date">
2111         25th August 2014
2112       </div>
2113       <div class="body">
2114         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2115 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2116 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2117 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2118 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2119 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2120 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2121 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2122 am not sure.
2123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2124 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2125 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2126 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2127 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2128 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2129 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2130 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2131 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2132 licenses are.</p>
2133
2134 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2135 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2136 end user</a>
2137 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2138 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2139
2140 <p><blockquote>
2141 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2142 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2143
2144 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2145 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2146 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2147 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2148 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2149 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2150 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2151 use. Additional information including that relating to promotional,
2152 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2153 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2154 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2155 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2156 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2157 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2158 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2159 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2160 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2161 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2162
2163 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2164 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2165
2166 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2167 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2168 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2169 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2170 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2171 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2172 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2173 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2174 </blockquote></p>
2175
2176 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2177 personal or non-commercial purposes.</p>
2178
2179 <p>The Sorenson Media software have
2180 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2181
2182 <p><blockquote>
2183
2184 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2185 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2186 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2187 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2188 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2189 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2190 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2191 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2192 shall be implied for any other use. Additional information including
2193 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2194 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2195 http://www.mpegla.com.</p>
2196
2197 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2198 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2199 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2200 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2201 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2202 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2203 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2204 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2205 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2206 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2207 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2208 additional details.</p>
2209
2210 </blockquote></p>
2211
2212 <p>Some free software like
2213 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2214 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2215 not have any such terms included, so for those, there is no
2216 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2217
2218       </div>
2219       <div class="tags">
2220
2221
2222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2223
2224
2225       </div>
2226     </div>
2227     <div class="padding"></div>
2228
2229     <div class="entry">
2230       <div class="title">
2231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2232       </div>
2233       <div class="date">
2234         26th November 2013
2235       </div>
2236       <div class="body">
2237         <p>Jeg
2238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2239 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2240 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2241 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2242 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2243 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2244 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2245 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2246
2247 <ul>
2248
2249 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2250
2251 <li>2013-11-25
2252   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2253   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2254
2255 <li>2013-11-25
2256   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2257   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2258
2259 <li>2013-11-25
2260   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2261   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2262
2263 <li>2013-05-29
2264   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2265   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2266
2267 <li>2013-05-23
2268   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2269   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2270
2271 <li>2013-05-22
2272   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2273   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2274
2275 <li>2013-05-15
2276   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2277   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2278
2279 </ul>
2280
2281 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2282 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2283 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2284 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2285 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2286 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2287 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2288 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2289 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2290 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2291 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2292 med universitetet.</p>
2293
2294 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2295 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2296 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2297 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2298 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2299 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2300 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2301 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2302 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2303
2304 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2305 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2306 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2307 personer som har signert.</p>
2308
2309       </div>
2310       <div class="tags">
2311
2312
2313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2314
2315
2316       </div>
2317     </div>
2318     <div class="padding"></div>
2319
2320     <div class="entry">
2321       <div class="title">
2322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2323       </div>
2324       <div class="date">
2325          3rd June 2013
2326       </div>
2327       <div class="body">
2328         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2329 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2330 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2331 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2332 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2333 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2334 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2335 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2336 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2337 personer har signert.  Prosjektet
2338 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2339 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2340 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2341 prosjektet
2342 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2343 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2344
2345 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2346 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2347
2348 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2349 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2350
2351 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2352 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2353 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2354 tjent med å selv
2355 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2356 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2357
2358 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2359 fått med meg:</p>
2360
2361 <ul>
2362
2363 <li>2013-05-29
2364   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2365   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2366
2367 <li>2013-05-23
2368   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2369   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2370
2371
2372 <li>2013-05-22
2373   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2374   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2375
2376
2377 <li>2013-05-15
2378   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2379   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2380
2381 </ul>
2382
2383
2384
2385       </div>
2386       <div class="tags">
2387
2388
2389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2390
2391
2392       </div>
2393     </div>
2394     <div class="padding"></div>
2395
2396     <div class="entry">
2397       <div class="title">
2398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2399       </div>
2400       <div class="date">
2401          9th April 2013
2402       </div>
2403       <div class="body">
2404         <p>For cirka en måned siden
2405 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2406 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2407 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2408 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2409 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2410 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2411
2412 <ul>
2413
2414 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2415
2416 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2417
2418 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2419
2420 </ul>
2421
2422 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2423 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2424 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2425 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2426 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2427 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2428 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2429
2430 <ul>
2431
2432 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2433
2434 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2435
2436 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2437
2438 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2439
2440 </ul>
2441
2442 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2443 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2444 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2445 fra katalogen.</p>
2446
2447       </div>
2448       <div class="tags">
2449
2450
2451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2452
2453
2454       </div>
2455     </div>
2456     <div class="padding"></div>
2457
2458     <div class="entry">
2459       <div class="title">
2460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2461       </div>
2462       <div class="date">
2463         18th March 2013
2464       </div>
2465       <div class="body">
2466         <p>I
2467 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2468 høring</a> om
2469 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2470 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2471 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2472 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2473 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2474 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2475 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2476 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2477 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2478 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2479 dokument
2480 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2481 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2482 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2483
2484 <p><blockquote>
2485 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2486 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2487 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2488 </blockquote></p>
2489
2490 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2491 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2492 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2493 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2494 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2495 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2496 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2497 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2498 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2499 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2501 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2502 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2503 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2504 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2505 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2506 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2507
2508 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2509 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2510 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2511 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2512 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2513
2514 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2515 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2516 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2517 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2518 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2519 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2520 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2521 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2522 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2523 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2524 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2525
2526       </div>
2527       <div class="tags">
2528
2529
2530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2531
2532
2533       </div>
2534     </div>
2535     <div class="padding"></div>
2536
2537     <div class="entry">
2538       <div class="title">
2539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2540       </div>
2541       <div class="date">
2542         12th February 2013
2543       </div>
2544       <div class="body">
2545         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2546 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2547 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2548 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2549 electronic invoices without an agreement with one of these
2550 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2551 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2552 solution would be to just transfer the invoice information directly
2553 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2554 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2555 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2556 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2557 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2558 content of the code could be anything, but I would go with
2559 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2560 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2561
2562 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2563 information can be included using such extentions.  For example an
2564 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2565 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2566 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2567 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2568 fields:</p>
2569
2570 <p><pre>
2571 X-INVOICE-NUMBER:1
2572 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2573 X-INVOICE-KID:123412341234
2574 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2575 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2576 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2577 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2578 </pre></p>
2579
2580 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2581 answer regarding
2582 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2583 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2584 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2585 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2586
2587 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2588
2589 <p><pre>
2590 BEGIN:VCARD
2591 VERSION:2.1
2592 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2593 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2594 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2595 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2596 REV:20130212T095000Z
2597 X-INVOICE-NUMBER:1
2598 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2599 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2600 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2601 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2602 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2603 END:VCARD
2604 </pre></p>
2605
2606 <p>The resulting QR code created using
2607 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2608 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2609 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2610 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2611 system.</p>
2612
2613 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2614
2615 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2616 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2617 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2618 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2619
2620 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2621 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2622
2623       </div>
2624       <div class="tags">
2625
2626
2627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2628
2629
2630       </div>
2631     </div>
2632     <div class="padding"></div>
2633
2634     <div class="entry">
2635       <div class="title">
2636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2637       </div>
2638       <div class="date">
2639         26th October 2012
2640       </div>
2641       <div class="body">
2642         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2643 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2644 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2645 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2646 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2647 is an member organisation for us in Norway interested in free
2648 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2649 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2650 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2651 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2652 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2653 it every time.</p>
2654
2655 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2656 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2657 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2658 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2659 Takes Us Down</a>" (longer version also
2660 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2661 from his own site</a>), where he report what he found when he
2662 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2663 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2664 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2665 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2666 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2667
2668 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2669 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2670 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2671 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2672 article: First the unplanned outage:
2673
2674 <blockquote><pre>
2675 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2676 Severity:    Critical (Unplanned)
2677 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2678 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2679 Duration:    40 minutes
2680 Scope:       Exchange 2003
2681 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2682              a cluster failover.
2683
2684 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2685              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2686 Technician:  [xxx]
2687 </pre></blockquote>
2688
2689 Next the planned outage:
2690
2691 <blockquote><pre>
2692 Subject:     H Building Switch Upgrades
2693 Severity:    Major (Planned)
2694 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2695 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2696 Duration:    10 hours
2697 Scope:       H2 Transport
2698 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2699              stations. We will replace these with newer Catalyst
2700              4510s.
2701 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2702              this work. Afterward, they will have gigabit
2703              connectivity.
2704 Technician:  [xxx]
2705 </pre></blockquote>
2706
2707 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2708 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2709 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2710 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2711 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2712 format listed above).  There are also other issues with the format
2713 that could be improved, read the article for the details.</p>
2714
2715 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2716 good idea that I would like to get it implemented here at the
2717 university too.  We do register
2718 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2719 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2720 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2721 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2722 for other sites to consider too?</p>
2723
2724       </div>
2725       <div class="tags">
2726
2727
2728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2729
2730
2731       </div>
2732     </div>
2733     <div class="padding"></div>
2734
2735     <div class="entry">
2736       <div class="title">
2737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2738       </div>
2739       <div class="date">
2740          1st October 2012
2741       </div>
2742       <div class="body">
2743         <p>Som jeg
2744 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2745 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2746 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2747 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2748 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2749
2750 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2751 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2752 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2753 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2754 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2755 dag.</p>
2756
2757       </div>
2758       <div class="tags">
2759
2760
2761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2762
2763
2764       </div>
2765     </div>
2766     <div class="padding"></div>
2767
2768     <div class="entry">
2769       <div class="title">
2770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2771       </div>
2772       <div class="date">
2773         23rd August 2012
2774       </div>
2775       <div class="body">
2776         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2777 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2778 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2779 revisit the great site
2780 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2781 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2782 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2783
2784       </div>
2785       <div class="tags">
2786
2787
2788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2789
2790
2791       </div>
2792     </div>
2793     <div class="padding"></div>
2794
2795     <div class="entry">
2796       <div class="title">
2797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2798       </div>
2799       <div class="date">
2800         25th July 2012
2801       </div>
2802       <div class="body">
2803         <p>DIFI har
2804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2805 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2806 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2807 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2808 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2809 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2810 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2811 frie og åpne standarder.</p>
2812
2813 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2814 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2815 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2816 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2817 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2818 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2819 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2820 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2821
2822 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2823 kommentaren er oppdatert) i følge
2824 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2825 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2826 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2827 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2828 selv, men ser at
2829 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2830 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2831 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2832 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2833 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2834 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2835 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2836 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2837 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2838
2839       </div>
2840       <div class="tags">
2841
2842
2843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2844
2845
2846       </div>
2847     </div>
2848     <div class="padding"></div>
2849
2850     <div class="entry">
2851       <div class="title">
2852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2853       </div>
2854       <div class="date">
2855          5th July 2012
2856       </div>
2857       <div class="body">
2858         <p>I føljetongen om H.264
2859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2860 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2861 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2862 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2863 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2864
2865 <p><blockquote>
2866 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2867 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2868 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2869 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2870 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2871
2872 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2873
2874 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2875 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2876
2877 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2878 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2879 the License is provided as a convenience and for informational
2880 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2881 provided by MPEG LA may be used.</p>
2882
2883 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2884 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2885 is very easy to search.</p>
2886
2887 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2888 assistance, please let me know.</p>
2889
2890 <p>Kind regards,</p>
2891
2892 <p>Sidney A. Wolf
2893 <br>Manager, Global Licensing
2894 <br>MPEG LA</p>
2895 </blockquote></p>
2896
2897 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2898 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2899 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2900 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2901 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2902
2903 <p><blockquote>
2904 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2905 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2906 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2907 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2908 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2909
2910 <p>Thank you for your reply.</p>
2911
2912 <p>[Sidney Wolf]
2913 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2914 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2915 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2916 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2917 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2918
2919 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2920 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2921 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2922 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2923 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2924 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2925 others to read?</p>
2926
2927 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2928 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2929 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2930
2931 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2932 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2933 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2934 Norwegian ones on that list.</p>
2935
2936 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2937 <br>&gt; please let me know.</p>
2938
2939 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2940
2941 <p>--
2942 <br>Happy hacking
2943 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2944 </blockquote></p>
2945
2946 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2947 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2948 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2949
2950 <p><blockquote>
2951 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2952 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2953 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2954 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2955 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2956
2957 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2958
2959 <p>Thank you for your reply.</p>
2960
2961 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2962 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2963 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2964 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2965 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2966 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2967 their further reference.</p>
2968
2969 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2970 standing on our website according to each program. Due to the large
2971 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2972 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2973 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2974
2975 <p>Kind regards,</p>
2976
2977 <p>Sidney A. Wolf
2978 <br>Manager, Global Licensing
2979 <br>MPEG LA</p>
2980 </blockquote></p>
2981
2982 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2983 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2984 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2985 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2986 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2987 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2988 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2989 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2990 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2991
2992 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2993 MPEG-LA.</p>
2994
2995 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2996 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2997 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2998 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2999 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3000
3001       </div>
3002       <div class="tags">
3003
3004
3005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3006
3007
3008       </div>
3009     </div>
3010     <div class="padding"></div>
3011
3012     <div class="entry">
3013       <div class="title">
3014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3015       </div>
3016       <div class="date">
3017         29th June 2012
3018       </div>
3019       <div class="body">
3020         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3021 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3022 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3023 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3024 for hele teksten.</p>
3025
3026 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3027
3028 <p><blockquote>
3029 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3030
3031 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3032 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3033 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3034 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3035 hele offentlig sektor i
3036 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3037 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3038 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3039 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3040 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3041 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3042
3043 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3044 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3045 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3046 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3047 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3048 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3049 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3050 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3051 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3052 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3053 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3054 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3055 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3056 best.</p>
3057
3058 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3059 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3060
3061 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3062 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3063 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3064 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3065 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3066 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3067 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3068 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3069 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3070 </blockquote></p>
3071
3072 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3073 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3074 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3075 høringsuttalelser til høringen.</p>
3076
3077 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3079 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3080 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3081
3082
3083       </div>
3084       <div class="tags">
3085
3086
3087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3088
3089
3090       </div>
3091     </div>
3092     <div class="padding"></div>
3093
3094     <div class="entry">
3095       <div class="title">
3096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3097       </div>
3098       <div class="date">
3099         29th June 2012
3100       </div>
3101       <div class="body">
3102         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3103 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3104 (DSS) på
3105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3106 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3107 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3108
3109 <p><blockquote>
3110
3111 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3112 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3113 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3114 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3115 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3116
3117 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3118 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3119 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3120 vår avtale med Smartcom.</p>
3121
3122 <p>Vennlig hilsen</p>
3123
3124 <p>Mette Haga Nielsen
3125 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3126
3127 <p>Departementenes servicesenter</p>
3128
3129 <p>Informasjonsforvaltning
3130
3131 <p>Mobil 93 09 83 51
3132 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3133 </blockquote></p>
3134
3135 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3136 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3137 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3138 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3139 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3140
3141 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3142 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3143 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3144 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3145 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3146
3147       </div>
3148       <div class="tags">
3149
3150
3151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3152
3153
3154       </div>
3155     </div>
3156     <div class="padding"></div>
3157
3158     <div class="entry">
3159       <div class="title">
3160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3161       </div>
3162       <div class="date">
3163         28th June 2012
3164       </div>
3165       <div class="body">
3166         <p>Etter at NRK
3167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3168 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3169 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3170 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3171 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3172 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3173 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3174 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3175 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3176 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3177 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3178 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3179 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3180 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3181 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3182 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3183 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3184 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3185 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3186
3187 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3188 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3189 MPEG-LA.</p>
3190
3191 <p><blockquote>
3192 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3193 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3194 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3195 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3196
3197 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3198 ask.</p>
3199
3200 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3201 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3202 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3203 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3204
3205 <p>The postal address is</p>
3206
3207 <p><blockquote>
3208   NRK
3209   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3210   <br>0340 Oslo
3211   <br>Norway
3212 </blockquote></p>
3213
3214 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3215
3216 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3217 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3218
3219 <p>--
3220 <br>Happy hacking
3221 <br>Petter Reinholdtsen
3222 </blockquote></p>
3223
3224 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3225
3226 <p><blockquote>
3227 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3228 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3229 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3230 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3231 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3232
3233 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3234
3235 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3236 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3237
3238 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3239 technology in your message below, as this technology is commonly used
3240 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3241 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3242 License.</p>
3243
3244 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3245 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3246 party offering such end products and video to End Users concludes the
3247 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3248 associated with the end products/video they offer.</p>
3249
3250 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3251 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3252 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3253 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3254 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3255 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3256 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3257
3258 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3259 License for your review.  You should receive the License document
3260 within the next few days.</p>
3261
3262 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3263 can be found under the "Licensees" header within the respective
3264 portion of our website.  For example, you may find our list of
3265 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3266 our website,
3267 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3268
3269 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3270 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3271 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3272 soon.</p>
3273
3274 <p>Best regards,</p>
3275
3276 <p>Ryan</p>
3277
3278 <p>Ryan M. Rodriguez
3279 <br>Licensing Associate
3280 <br>MPEG LA
3281 <br>5425 Wisconsin Avenue
3282 <br>Suite 801
3283 <br>Chevy Chase, MD 20815
3284 <br>U.S.A.
3285 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3286 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3287 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3288
3289 </blockquote></p>
3290
3291 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3292 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3293 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3294
3295 <p><blockquote>
3296
3297 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3298 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3299 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3300 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3301 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3302
3303 <p>[Ryan Rodriguez]
3304 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3305
3306 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3307
3308 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3309 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3310 <br>&gt; within the next few days.</p>
3311
3312 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3313 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3314 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3315 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3316 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3317
3318 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3319 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3320 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3321 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3322 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3323
3324 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3325
3326 <p>--
3327 <br>Happy hacking
3328 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3329 </blockquote></p>
3330
3331 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3332 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3333 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3334 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3335 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3336 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3337 min epost tidsnok.</p>
3338
3339 <p><blockquote>
3340
3341 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3342 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3343 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3344 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3345
3346 <p>Thank you for your message.</p>
3347
3348 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3349 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3350 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3351 mpegla.com)</p>
3352
3353 <p>Best regards,</p>
3354
3355 <p>Ryan</p>
3356
3357 <p>Ryan M. Rodriguez
3358 <br>Licensing Associate
3359 <br>MPEG LA</p>
3360
3361 </blockquote></p>
3362
3363 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3364 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3365 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3366
3367       </div>
3368       <div class="tags">
3369
3370
3371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3372
3373
3374       </div>
3375     </div>
3376     <div class="padding"></div>
3377
3378     <div class="entry">
3379       <div class="title">
3380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3381       </div>
3382       <div class="date">
3383         25th June 2012
3384       </div>
3385       <div class="body">
3386         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3387 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3388 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3389 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3390 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3391
3392 <p><blockquote>
3393
3394 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3395 avtaler</strong></p>
3396
3397 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3398 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3399 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3400 H.264».</p>
3401
3402 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3403 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3404 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3405 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3406 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3407 står følgende:</p>
3408
3409 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3410 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3411 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3412 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3413 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3414 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3415 til dato, partar eller liknande.»</p>
3416
3417 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3418 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3419
3420 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3421 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3422 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3423 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3424
3425 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3426
3427 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3428 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3429 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3430 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3431 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3432 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3433 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3434 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3435 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3436 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3437
3438 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3439 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3440 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3441 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3442 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3443 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3444 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3445 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3446 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3447
3448 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3449 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3450 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3451 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3452
3453 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3454 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3455 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3456 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3457 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3458
3459 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3460 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3461 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3462 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3463 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3464 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3465
3466 <p>Med hilsen
3467 <br>Dokumentarkivet i NRK
3468 <br>v/ Elin Brandsrud
3469 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3470 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3471 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3472
3473 </blockquote></p>
3474
3475 <p>Svaret kom
3476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3477 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3478 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3479 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3480 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3481 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3482 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3483 MPEG-LA eller ikke...</p>
3484
3485 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3486 sendte meg til postjournalen for
3487 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3488 og
3489 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3490 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3491 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3492 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3493 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3494 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3495 Sourcing Service, også omtalt på
3496 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3497 Tenders</a> og
3498 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3499 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3500 forespørsel.</p>
3501
3502 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3503 miljøet rundt
3504 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3505 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3506 MPEG-LA er
3507 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3508 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3509 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3510 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3511 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3512
3513       </div>
3514       <div class="tags">
3515
3516
3517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3518
3519
3520       </div>
3521     </div>
3522     <div class="padding"></div>
3523
3524     <div class="entry">
3525       <div class="title">
3526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3527       </div>
3528       <div class="date">
3529         21st June 2012
3530       </div>
3531       <div class="body">
3532         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3533 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3534 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3535 fri og åpen standard</a> i henhold til
3536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3537 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3538 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3539 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3540 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3541 nødvendig, så har store aktører som
3542 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3543 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3544 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3545 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3546 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3547 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3548 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3549 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3550 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3551
3552 <p><blockquote>
3553
3554 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3555 <br>From: Petter Reinholdtsen
3556 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3557 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3558
3559 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3560 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3561 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3562 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3563
3564 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3565 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3566 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3567 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3568 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3569 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3570 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3571
3572 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3573 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3574 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3575
3576 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3577 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3578 &gt;:</p>
3579
3580 <p><blockquote>
3581
3582   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3583   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3584   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3585   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3586   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3587   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3588   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3589   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3590   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3591   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3592   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3593
3594 </blockquote></p>
3595
3596 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3597 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3598
3599 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3600 følgende klausul i følge &lt;URL:
3601 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3602 &gt;:</p>
3603
3604 <p><blockquote>
3605
3606   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3607   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3608   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3609   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3610   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3611   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3612   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3613   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3614   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3615   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3616   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3617 </blockquote></p>
3618
3619 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3620 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3621 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3622 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3623
3624 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3625 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3626 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3627 </blockquote></p>
3628
3629 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3630 her.</p>
3631
3632       </div>
3633       <div class="tags">
3634
3635
3636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3637
3638
3639       </div>
3640     </div>
3641     <div class="padding"></div>
3642
3643     <div class="entry">
3644       <div class="title">
3645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3646       </div>
3647       <div class="date">
3648         26th May 2012
3649       </div>
3650       <div class="body">
3651         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3652 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3653 government.  I just sent him an email to let him know that his
3654 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3655 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3656
3657 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3658 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3659 comment:</p>
3660
3661 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3662 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3663 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3664 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3665 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3666 </blockquote></p>
3667
3668 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3669 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3670 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3671 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3672 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3673 existing document need to be converted from one of the MS Office
3674 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3675 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3676 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3677 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3678 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3679 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3680 of wasted effort.</p>
3681
3682 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3683 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3684 minutes converting to ODF. :)</p>
3685
3686 <p>See
3687 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3688 and
3689 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3690 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3691 </blockquote></p>
3692
3693       </div>
3694       <div class="tags">
3695
3696
3697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3698
3699
3700       </div>
3701     </div>
3702     <div class="padding"></div>
3703
3704     <div class="entry">
3705       <div class="title">
3706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3707       </div>
3708       <div class="date">
3709         21st May 2012
3710       </div>
3711       <div class="body">
3712         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3713 standardkatalog v3.1 blitt
3714 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3715 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3716 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3717 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3718 er
3719 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3720 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3721 med sin blinde kone blant annet
3722 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3723 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3724
3725 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3726 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3727 grunnlag:</p>
3728
3729 <p><blockquote>
3730 <p>Bruk av fri programvare
3731
3732 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3733 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3734 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3735 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3736 universelt utformet."</p>
3737
3738 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3739 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3740 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3741 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3742 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3743 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3744
3745 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3746 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3747 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3748 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3749 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3750 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3751 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3752 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3753 programvareleverandør/produsent.</p>
3754
3755 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3756 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3757 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3758
3759 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3760 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3761 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3762 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3763 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3764 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3765 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3766
3767 </blockquote></p>
3768
3769 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3770 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3771 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3772 fungerer fint også for blinde.</p>
3773
3774 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3775 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3776 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3777 utmerket for blinde.</p>
3778
3779       </div>
3780       <div class="tags">
3781
3782
3783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3784
3785
3786       </div>
3787     </div>
3788     <div class="padding"></div>
3789
3790     <div class="entry">
3791       <div class="title">
3792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3793       </div>
3794       <div class="date">
3795         27th April 2012
3796       </div>
3797       <div class="body">
3798         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3799 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3800 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3801 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3802 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3803 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3804 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3805 sider med innspill</a>.</p>
3806
3807       </div>
3808       <div class="tags">
3809
3810
3811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3812
3813
3814       </div>
3815     </div>
3816     <div class="padding"></div>
3817
3818     <div class="entry">
3819       <div class="title">
3820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3821       </div>
3822       <div class="date">
3823         26th April 2012
3824       </div>
3825       <div class="body">
3826         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3827 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3828 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3829 that the video editor application included with
3830 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3831 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3832 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3833
3834 <p><blockquote>
3835 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3836 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3837 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3838 </blockquote></p>
3839
3840 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3841
3842 <p><blockquote>
3843 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3844 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3845 </blockquote></p>
3846
3847 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3848 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3850 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3851 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3852 video.  AMR is
3853 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3854 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3855 Wikipedia article require an license agreement with
3856 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3857 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3858 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3859 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3860
3861 <p>I know why I prefer
3862 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3863 standards</a> also for video.</p>
3864
3865       </div>
3866       <div class="tags">
3867
3868
3869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3870
3871
3872       </div>
3873     </div>
3874     <div class="padding"></div>
3875
3876     <div class="entry">
3877       <div class="title">
3878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3879       </div>
3880       <div class="date">
3881         19th April 2012
3882       </div>
3883       <div class="body">
3884         <p>Here in Norway, the
3885 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3886 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3887 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3888 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3889 government.  When the directory was created, the people behind it made
3890 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3891 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3892 to the government.  Free software and non-free software could compete
3893 on the same level.</p>
3894
3895 <p>But recently, some standards with RAND
3896 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3897 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3898 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3899 standard specifications with RAND terms often block free software from
3900 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3901 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3902 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3903 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3904 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3905 definition, users of free software do not need to register their use.
3906 So counting users or units is not possible for free software projects.
3907 And given that people will use the software without handing any money
3908 to the author, it is not really economically possible for a free
3909 software author to pay a small amount of money to license the rights
3910 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3911 in these situations is that free software are locked out from
3912 implementing standards with RAND terms.</p>
3913
3914 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3915 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3916 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3917 software developers are working in a global market, it does not really
3918 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3919 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3920 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3921 attention to these issues in the future.</p>
3922
3923 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3924 from Simon Phipps
3925 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3926 Not So Reasonable?</a>).</p>
3927
3928 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3929 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3930 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3931 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3932 can only urge Norwegian users to do the same for
3933 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3934 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3935 It proposes to require video conferencing standards including
3936 specifications with RAND terms.</p>
3937
3938       </div>
3939       <div class="tags">
3940
3941
3942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3943
3944
3945       </div>
3946     </div>
3947     <div class="padding"></div>
3948
3949     <div class="entry">
3950       <div class="title">
3951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3952       </div>
3953       <div class="date">
3954         16th January 2011
3955       </div>
3956       <div class="body">
3957         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3958 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3959 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3960 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3961 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3962 the Wikipedia article on
3963 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3964 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3965 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3966 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3967 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3968 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3969 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3970 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3971 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3972 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3973 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3974 Safari can install plugins to get it.</p>
3975
3976 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3977 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3978 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3979 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3980 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3981 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3982 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3983 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3984 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3985 from last week</a>.</p>
3986
3987 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3988 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3989 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3990 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3991 was without royalties and license terms, check out
3992 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3993 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3994
3995 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3996 available from
3997 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3998 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3999 similar list for WebM nor H.264.</p>
4000
4001 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4002 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4003 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4004 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4005
4006       </div>
4007       <div class="tags">
4008
4009
4010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4011
4012
4013       </div>
4014     </div>
4015     <div class="padding"></div>
4016
4017     <div class="entry">
4018       <div class="title">
4019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4020       </div>
4021       <div class="date">
4022         12th January 2011
4023       </div>
4024       <div class="body">
4025         <p>Today I discovered
4026 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4027 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4028 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4029 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4030 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4031 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4032 to use, I recommend having a look at the essay
4033 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4034 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4035 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4036 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4037 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4038 on the Google announcement is available from
4039 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4040 A good read. :)</p>
4041
4042 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4043 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4044 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4045 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4046 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4047 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4048 browsers support H.264, and others support
4049 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4050 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4051 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4052 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4053 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4054 H.264 to not reach all potential viewers.
4055 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4056 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4057
4058 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4059 promoting H.264, and John Gruber
4060 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4061 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4062 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4063 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4064 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4065
4066 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4067 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4068 argument was covered by Simon Phipps in
4069 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4070 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4071 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4072 browser while still allowing plugins.</p>
4073
4074 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4075 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4076 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4077 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4078 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4079 could use the same video format for both broadcasting and web
4080 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4081
4082 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4083 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4084 present the argument if the change make sense from a business
4085 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4086 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4087 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4088 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4089 Another reason might be that Google want to save money by not having
4090 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4091 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4092 that the Chrome development team simply want to avoid the
4093 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4094 I guess time will tell.</p>
4095
4096 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4097 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4098 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4099
4100       </div>
4101       <div class="tags">
4102
4103
4104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4105
4106
4107       </div>
4108     </div>
4109     <div class="padding"></div>
4110
4111     <div class="entry">
4112       <div class="title">
4113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4114       </div>
4115       <div class="date">
4116         30th December 2010
4117       </div>
4118       <div class="body">
4119         <p>After trying to
4120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4121 Ogg Theora</a> to
4122 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4123 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4124 to be done for more standards and started on a framework for doing
4125 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4126 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4127 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4128 reasonable time frame, I will need help.</p>
4129
4130 <p>If you want to help out with this work, please visit
4131 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4132 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4133 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4134 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4135 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4136 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4137
4138 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4139 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4140
4141       </div>
4142       <div class="tags">
4143
4144
4145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4146
4147
4148       </div>
4149     </div>
4150     <div class="padding"></div>
4151
4152     <div class="entry">
4153       <div class="title">
4154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4155       </div>
4156       <div class="date">
4157         27th December 2010
4158       </div>
4159       <div class="body">
4160         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4161 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4162 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4163 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4164 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4165 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4166 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4167 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4168
4169 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4170 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4171 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4172 complete survey.  More definitions are available on the
4173 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4174 page</a>.</p>
4175
4176 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4177 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4178 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4179 framework by stacking the committee drafting the new version with
4180 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4181 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4182 specification on equal terms.</p>
4183
4184 <blockquote>
4185
4186 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4187 and its attendant documents must have in order to be considered an
4188 open standard:</p>
4189
4190 <ul>
4191
4192 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4193 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4194 open decision-making procedure available to all interested parties
4195 (consensus or majority decision etc.).</li>
4196
4197 <li>The standard has been published and the standard specification
4198 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4199 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4200 nominal fee.</li>
4201
4202 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4203 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4204 free basis.</li>
4205
4206 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4207
4208 </ul>
4209 </blockquote>
4210
4211 <p>Another one originates from my friends over at
4212 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4213 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4214 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4215 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4216 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4217 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4218
4219 <blockquote>
4220
4221 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4222
4223 <ol>
4224
4225 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4226 tilgængelig.</li>
4227
4228 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4229 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4230
4231 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4232 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4233
4234 </ol>
4235
4236 </blockquote>
4237
4238 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4239 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4240
4241 <blockquote>
4242
4243 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4244
4245 <ol>
4246
4247 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4248 manner equally available to all parties;</li>
4249
4250 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4251 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4252 Standard themselves;</li>
4253
4254 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4255 any party or in any business model;</li>
4256
4257 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4258 in a process open to the equal participation of competitors and third
4259 parties;</li>
4260
4261 <li>available in multiple complete implementations by competing
4262 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4263 parties.</li>
4264
4265 </ol>
4266
4267 </blockquote>
4268
4269 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4270 its
4271 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4272 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4273
4274 <blockquote>
4275 <p>Creation and Management of an Open Standard
4276
4277 <ul>
4278
4279 <li>Its development and management process must be collaborative and
4280   democratic:
4281
4282          <ul>
4283
4284          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4285             participate and can meet fair and reasonable criteria
4286             imposed by the organization under which it is developed
4287             and managed.</li>
4288
4289          <li>The processes must be documented and, through a known
4290             method, can be changed through input from all
4291             participants.</li>
4292
4293          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4294             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4295
4296          <li>Development and management should strive for consensus,
4297             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4298
4299          <li>The standard specification must be open to extensive
4300             public review at least once in its life-cycle, with
4301             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4302
4303          </ul>
4304
4305 </li>
4306
4307 </ul>
4308
4309 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4310 <ul>
4311
4312 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4313   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4314   implementations to the interface described in the standard without
4315   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4316   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4317
4318 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4319   a technical or economic barriers</li>
4320
4321 <li>Faithful implementations of the standard must
4322   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4323   program to communicate and exchange information with other computer
4324   programs and mutually to use the information which has been
4325   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4326   file formats, protocols, schemas, interface information or
4327   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4328   computer programs and users in all the ways in which they are
4329   intended to function.</li>
4330
4331 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4332   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4333   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4334
4335 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4336   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4337   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4338   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4339   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4340   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4341   patents, published patents, and patent applications. The license is
4342   only for the exact scope of the standard in question.
4343
4344       <ul>
4345
4346       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4347         licensees' patent claims essential to practice that standard
4348         (also known as a reciprocity clause)</li>
4349
4350       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4351         or any other licensee for infringement of patent claims
4352         essential to practice that standard (also known as a
4353         "defensive suspension" clause)</li>
4354
4355       <li> The same licensing terms are available to every potential
4356         licensor</li>
4357
4358       </ul>
4359 </li>
4360
4361 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4362   implementations of that standard under open source licensing terms
4363   or restricted licensing terms</li>
4364
4365 </ul>
4366
4367 </blockquote>
4368
4369 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4370 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4371 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4372 common, and it is not really controversial what properties a open
4373 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4374 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4375 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4376 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4377 Standards.</p>
4378
4379       </div>
4380       <div class="tags">
4381
4382
4383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4384
4385
4386       </div>
4387     </div>
4388     <div class="padding"></div>
4389
4390     <div class="entry">
4391       <div class="title">
4392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4393       </div>
4394       <div class="date">
4395         25th December 2010
4396       </div>
4397       <div class="body">
4398         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4399 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4400
4401 <blockquote>
4402
4403 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4404 as follows:</p>
4405
4406 <ol>
4407
4408 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4409 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4410 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4411
4412 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4413 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4414 open decision-making procedure available to all interested
4415 parties.</li>
4416
4417 <li>The standard has been published and the standard specification
4418 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4419 distribute, and use it freely.</li>
4420
4421 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4422 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4423
4424 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4425
4426 </ol>
4427
4428 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4429 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4430 products based on the standard.</p>
4431 </blockquote>
4432
4433 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4434 and open standard according to this definition.  Here is a short
4435 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4436 topic on the Xiph advocacy mailing list
4437 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4438 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4439 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4440 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4441
4442 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4443
4444 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4445 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4446 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4447 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4448 making free and open protocols and standards available, it is not
4449 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4450 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4451 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4452 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4453 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4454 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4455 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4456 it is possible for a single vendor to take control over the
4457 specification.  But it seem unlikely.</p>
4458
4459 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4460
4461 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4462 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4463 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4464 documentation indicating this.</p>
4465
4466 <p>According to
4467 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4468 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4469 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4470 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4471 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4472 report is correct.</p>
4473
4474 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4475
4476 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4477 container format</a> and both the
4478 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4479 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4480 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4481
4482 <blockquote>
4483
4484 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4485 specifications, whether in private, public, or corporate
4486 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4487 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4488 specification compliance.
4489
4490 </blockquote>
4491
4492 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4493 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4494 this is the term:<p>
4495
4496 <blockquote>
4497
4498 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4499 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4500 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4501 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4502 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4503 included on all such copies and derivative works.  However, this
4504 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4505 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4506 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4507 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4508 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4509 translate it into languages other than English.</p>
4510
4511 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4512 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4513 </blockquote>
4514
4515 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4516 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4517 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4518 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4519 requirement for the Digistan definition.</p>
4520
4521 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4522
4523 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4524 Theora format.
4525 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4526 and
4527 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4528 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4529 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4530 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4531 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4532 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4533 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4534 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4535
4536 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4537
4538 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4539
4540 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4541
4542 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4543 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4544 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4545 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4546 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4547 this.</p>
4548
4549 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4550 see if they are free and open standards.</p>
4551
4552       </div>
4553       <div class="tags">
4554
4555
4556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4557
4558
4559       </div>
4560     </div>
4561     <div class="padding"></div>
4562
4563     <div class="entry">
4564       <div class="title">
4565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4566       </div>
4567       <div class="date">
4568         25th December 2010
4569       </div>
4570       <div class="body">
4571         <p>A few days ago
4572 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4573 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4574 2.0 of
4575 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4576 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4577 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4578 Nothing very surprising there, given
4579 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4580 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4581 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4582 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4583 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4584 believe should be used also in the future, alongside
4585 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4586 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4587 standard definition from its content.</p>
4588
4589 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4590 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4591 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4592 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4593 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4594 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4595 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4596 background information about that story is available in
4597 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4598 Linux Journal in 2002.</p>
4599
4600 <blockquote>
4601 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4602 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4603 General Manager of Microsoft Perú</p>
4604
4605 <p>Dear Sir:</p>
4606
4607 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4608
4609 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4610
4611 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4612
4613 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4614
4615 <p>
4616 <ul>
4617 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4618 <li>Permanence of public data. </li>
4619 <li>Security of the State and citizens.</li>
4620 </ul>
4621 </p>
4622
4623 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4624
4625 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4626
4627 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4628
4629 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4630
4631 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4632
4633
4634 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4635 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4636 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4637 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4638 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4639 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4640
4641 </p>
4642
4643 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4644
4645 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4646
4647 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4648
4649 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4650
4651 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4652
4653 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4654
4655 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4656
4657 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4658
4659 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4660
4661 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4662
4663 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4664
4665 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4666
4667 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4668
4669 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4670
4671 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4672
4673 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4674
4675 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4676
4677 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4678
4679 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4680
4681 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4682
4683 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4684
4685 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4686
4687 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4688
4689 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4690
4691 <p>On security:</p>
4692
4693 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4694
4695 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4696
4697 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4698
4699 <p>In respect of the guarantee:</p>
4700
4701 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4702
4703 <p>On Intellectual Property:</p>
4704
4705 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4706
4707 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4708
4709 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4710
4711 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4712
4713 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4714
4715 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4716
4717 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4718
4719 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4720
4721 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4722
4723 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4724
4725 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4726
4727 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4728
4729 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4730
4731 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4732
4733 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4734
4735 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4736
4737 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4738
4739 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4740
4741 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4742
4743 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4744
4745 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4746
4747 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4748
4749 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4750
4751 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4752
4753 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4754
4755 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4756
4757 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4758
4759 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4760
4761 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4762
4763 <p>Cordially,<br>
4764 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4765 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4766 </blockquote>
4767
4768       </div>
4769       <div class="tags">
4770
4771
4772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4773
4774
4775       </div>
4776     </div>
4777     <div class="padding"></div>
4778
4779     <div class="entry">
4780       <div class="title">
4781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4782       </div>
4783       <div class="date">
4784         25th December 2010
4785       </div>
4786       <div class="body">
4787         <p>Half a year ago I
4788 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4789 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4790 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4791 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4792
4793 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4794 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4795 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4796 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4797 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4798 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4799 got such a great test tool available.</p>
4800
4801       </div>
4802       <div class="tags">
4803
4804
4805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4806
4807
4808       </div>
4809     </div>
4810     <div class="padding"></div>
4811
4812     <div class="entry">
4813       <div class="title">
4814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4815       </div>
4816       <div class="date">
4817         30th October 2010
4818       </div>
4819       <div class="body">
4820         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4821 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4822 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4823 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4824 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4825 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4826
4827 <p><blockquote>
4828 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4829 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4830 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4831 nødvendige forkunnskapen."</p>
4832
4833 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4834 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4835 er å forlede leseren.</p>
4836
4837 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4838 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4839
4840 <p>Anbefaler forresten å lese
4841 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4842 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4843 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4844 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4845 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4846 opp under.</p>
4847 </blockquote></p>
4848
4849 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4850 NRKBeta:</p>
4851
4852 <p><blockquote>
4853 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4854 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4855 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4856 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4857 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4858
4859 <p>Hei Petter.
4860 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4861 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4862 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4863 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4864
4865 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4866 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4867 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4868
4869 <p>Med hilsen,
4870 <br>-anders</p>
4871
4872 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4873 </blockquote></p>
4874
4875 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4876 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4877 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4878 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4879 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4880
4881 <p><blockquote>
4882 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4883 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4884 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4885 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4886 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4887 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4888 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4889
4890 <p>[Anders Hofseth]
4891 <br>> Hei Petter.</p>
4892
4893 <p>Hei.</p>
4894
4895 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4896 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4897 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4898 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4899
4900 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4901 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4902
4903 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4904 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4905 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4906
4907 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4908 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4909 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4910 det.</p>
4911
4912 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4913 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4914 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4915
4916 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4917 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4918 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4919
4920 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4921 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4922 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4923 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4924 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4925 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4926 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4927
4928 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4929 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4930 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4931
4932 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4933 titt på
4934 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4935 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4936
4937 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4938 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4939 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4940 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4941 langt på overtid.</p>
4942
4943 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4944
4945 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4946 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4947 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4948 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4949 ryggraden på plass.</p>
4950
4951 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4952
4953 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4954 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4955 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4956 NRK1. :)</p>
4957
4958 <p>Vennlig hilsen,
4959 <br>--
4960 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4961
4962       </div>
4963       <div class="tags">
4964
4965
4966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4967
4968
4969       </div>
4970     </div>
4971     <div class="padding"></div>
4972
4973     <div class="entry">
4974       <div class="title">
4975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4976       </div>
4977       <div class="date">
4978         17th October 2010
4979       </div>
4980       <div class="body">
4981         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4982 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4983 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4984 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4985 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4986 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4987 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4988 leveranser.</p>
4989
4990 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4991 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4992 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4993 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4994 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4995 støtter.</p>
4996
4997 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4998 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4999 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5000 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5001 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5002 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5003 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5004 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5005 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5006 fungere:</p>
5007
5008 <p><blockquote>
5009 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5010 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5011 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5012 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5013 </blockquote></p>
5014
5015 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5016 VT100-spesifikasjonen.</p>
5017
5018 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5019 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5020
5021 <p><blockquote>
5022 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5023 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5024 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5025 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5026 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5027 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5028 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5029 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5030 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5031 Opera 9, etc.
5032 </blockquote></p>
5033
5034 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5035 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5036 nettlesere?</p>
5037
5038 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5039 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5040 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5041 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5042 i anbudsutlysninger?</p>
5043
5044 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5045 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5046 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5047 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5048 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5049
5050       </div>
5051       <div class="tags">
5052
5053
5054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5055
5056
5057       </div>
5058     </div>
5059     <div class="padding"></div>
5060
5061     <div class="entry">
5062       <div class="title">
5063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5064       </div>
5065       <div class="date">
5066          9th September 2010
5067       </div>
5068       <div class="body">
5069         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5070 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5071 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5072 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5073 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5074 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5075 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5076 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5077 without asking for permissions that is at risk.
5078
5079 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5080 written:</p>
5081
5082 <blockquote>
5083 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5084 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5085 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5086 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5087 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5088
5089 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5090 standard.</p>
5091 </blockquote>
5092
5093 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5094 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5095 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5096 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5097
5098 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5099 read
5100 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5101 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5102 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5103 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5104 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5105 the issue.  The solution is to support the
5106 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5107 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5108 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5109
5110       </div>
5111       <div class="tags">
5112
5113
5114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5115
5116
5117       </div>
5118     </div>
5119     <div class="padding"></div>
5120
5121     <div class="entry">
5122       <div class="title">
5123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5124       </div>
5125       <div class="date">
5126         13th June 2010
5127       </div>
5128       <div class="body">
5129         <p>For those of us caring about document exchange and
5130 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5131 is a great service.  It is to ODF documents what
5132 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5133 pages.</p>
5134
5135 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5136 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5137 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5138 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5139 request to the right people at work, and his request was answered with
5140 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5141 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5142 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5143 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5144 see how the project is doing.</p>
5145
5146 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5147 machine room now is the host for several virtual machines running as
5148 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5149 in 17 different document processing implementation on Linux and
5150 Windows.  This is great.</p>
5151
5152       </div>
5153       <div class="tags">
5154
5155
5156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5157
5158
5159       </div>
5160     </div>
5161     <div class="padding"></div>
5162
5163     <div class="entry">
5164       <div class="title">
5165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5166       </div>
5167       <div class="date">
5168          6th June 2010
5169       </div>
5170       <div class="body">
5171         <p>Via the
5172 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5173 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5174 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5175 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5176 following the standards wars of today.</p>
5177
5178       </div>
5179       <div class="tags">
5180
5181
5182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5183
5184
5185       </div>
5186     </div>
5187     <div class="padding"></div>
5188
5189     <div class="entry">
5190       <div class="title">
5191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5192       </div>
5193       <div class="date">
5194         29th January 2010
5195       </div>
5196       <div class="body">
5197         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5198 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5199 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5200 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5201
5202 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5203 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5204 til artikkelen og
5205 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5206 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5207
5208 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5209 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5210 platforme.</blockquote></p>
5211
5212 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5213
5214       </div>
5215       <div class="tags">
5216
5217
5218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5219
5220
5221       </div>
5222     </div>
5223     <div class="padding"></div>
5224
5225     <div class="entry">
5226       <div class="title">
5227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5228       </div>
5229       <div class="date">
5230         12th August 2009
5231       </div>
5232       <div class="body">
5233         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5234 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5235 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5236 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5237
5238 <table>
5239 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5240 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5241 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5242 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5243 </table>
5244
5245 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5246 got these numbers:</p>
5247
5248 <table>
5249 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5250 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5251 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5252 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5253 </table>
5254
5255 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5256
5257 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5258 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5259 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5260 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5261 search done from a machine here in Norway.</p>
5262
5263
5264 <table>
5265 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5266 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5267 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5268 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5269 </table>
5270
5271 <p>And with 'site:no':
5272
5273 <table>
5274 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5275 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5276 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5277 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5278 </table>
5279
5280 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5281 numbers.</p>
5282
5283       </div>
5284       <div class="tags">
5285
5286
5287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5288
5289
5290       </div>
5291     </div>
5292     <div class="padding"></div>
5293
5294     <div class="entry">
5295       <div class="title">
5296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5297       </div>
5298       <div class="date">
5299          8th August 2009
5300       </div>
5301       <div class="body">
5302         <p>According to <a
5303 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5304 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5305 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5306 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5307 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5308 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5309 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5310 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5311 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5312 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5313
5314 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5315 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5316 seminar this autumn.</p>
5317
5318       </div>
5319       <div class="tags">
5320
5321
5322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5323
5324
5325       </div>
5326     </div>
5327     <div class="padding"></div>
5328
5329     <div class="entry">
5330       <div class="title">
5331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5332       </div>
5333       <div class="date">
5334          9th July 2009
5335       </div>
5336       <div class="body">
5337         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5338 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5339 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5340 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5341 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5342 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5343 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5344 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5345 UTKAST</a>".</p>
5346
5347 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5348 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5349 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5350 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5351 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5352 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5353 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5354 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5355 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5356 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5357
5358       </div>
5359       <div class="tags">
5360
5361
5362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5363
5364
5365       </div>
5366     </div>
5367     <div class="padding"></div>
5368
5369     <div class="entry">
5370       <div class="title">
5371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5372       </div>
5373       <div class="date">
5374          6th July 2009
5375       </div>
5376       <div class="body">
5377         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5378 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5379 versjon 2 av
5380 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5381 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5382 faktisk var vedtatt etter
5383 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5384 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5385 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5386 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5387 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5388 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5389 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5390 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5391 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5392 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5393 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5394 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5395 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5396 lyden.</p>
5397
5398 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5399 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5400 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5401 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5402 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5403 mot dette i
5404 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5405 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5406
5407 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5408 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5409 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427         26th June 2009
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p>I
5431 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5432 sin høringsuttalelse</a> til
5433 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5434 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5435 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5436
5437 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5438   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5439   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5440   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5441   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5442   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5443   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5444   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5445   standarder."</blockquote></p>
5446
5447 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5448 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5449 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5450 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5451 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5452 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5453 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5454
5455 under standardisering via IETF, med
5456 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5457 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5458 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5459 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5460 jeg ikke finner tegn til at <a
5461 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5462 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5463 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5464 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5465 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5466 til FLAC.</p>
5467
5468 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5469 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5470 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5471
5472       </div>
5473       <div class="tags">
5474
5475
5476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5477
5478
5479       </div>
5480     </div>
5481     <div class="padding"></div>
5482
5483     <div class="entry">
5484       <div class="title">
5485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5486       </div>
5487       <div class="date">
5488         19th May 2009
5489       </div>
5490       <div class="body">
5491         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5492 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5493 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5494 uttalelsene som er kommet inn til
5495 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5496 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5497 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5498 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5499 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5500 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5501 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5502 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5503 bidrar positivt.</p>
5504
5505       </div>
5506       <div class="tags">
5507
5508
5509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5510
5511
5512       </div>
5513     </div>
5514     <div class="padding"></div>
5515
5516     <div class="entry">
5517       <div class="title">
5518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5519       </div>
5520       <div class="date">
5521         23rd April 2009
5522       </div>
5523       <div class="body">
5524         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5525 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5526 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5527 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5528 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5529 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5530
5531 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5532 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5533 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5534 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5535 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5536 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5537 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5538 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5539 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5540 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5541 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5542 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5543 som kunde.</p>
5544
5545 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5546 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5547 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5548 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5549 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5550 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5551 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5552
5553       </div>
5554       <div class="tags">
5555
5556
5557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5558
5559
5560       </div>
5561     </div>
5562     <div class="padding"></div>
5563
5564     <div class="entry">
5565       <div class="title">
5566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5567       </div>
5568       <div class="date">
5569         30th March 2009
5570       </div>
5571       <div class="body">
5572         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5573 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5574 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5575 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5576 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5577 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5578 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5579 application.</p>
5580
5581 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5582 independently of the server applications.  One can even allow users to
5583 use several different applications as long as they handle the selected
5584 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5585 is recommended and users only get help if they choose to use this
5586 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5587 blocked from doing so.</p>
5588
5589 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5590 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5591 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5592 requirements change.</p>
5593
5594 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5595 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5596 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5597
5598       </div>
5599       <div class="tags">
5600
5601
5602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5603
5604
5605       </div>
5606     </div>
5607     <div class="padding"></div>
5608
5609     <div class="entry">
5610       <div class="title">
5611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5612       </div>
5613       <div class="date">
5614         28th March 2009
5615       </div>
5616       <div class="body">
5617         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5618 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5619 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5620 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5621 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5622 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5623 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5624 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5625 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5626 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5627 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5628 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5629 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5630 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5631 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5632 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5633 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5634 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5635 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5636 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5637 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5638 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5639 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5640 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5641 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5642 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5643
5644 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5645 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5646 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5647 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5648 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5649 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5650 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5651 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5652 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5653 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5654 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5655 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5656 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5657 unngå dette dumme.</p>
5658
5659 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5660 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5661 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5662 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5663 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5664 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5665 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5666 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5667
5668 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5669 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5670 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5671 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5672 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5673 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5674 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5675 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5676 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5677 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5678 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5679 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5680 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5681 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5682 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5683 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5684 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5685 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5686 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5687 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5688 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5689 den måten.</p>
5690
5691 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5692 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5693 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5694 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5695 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5696 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5697 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5698 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5699 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5700 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5701 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5702 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5703 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5704 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5705
5706 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5707 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5708 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5709 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5710 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5711 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5712 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5713 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5714 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5715
5716       </div>
5717       <div class="tags">
5718
5719
5720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5721
5722
5723       </div>
5724     </div>
5725     <div class="padding"></div>
5726
5727     <div class="entry">
5728       <div class="title">
5729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5730       </div>
5731       <div class="date">
5732         31st January 2009
5733       </div>
5734       <div class="body">
5735         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5736 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5737 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5738 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5739 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5740 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5741 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5742
5743 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5744 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5745 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5746 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5747 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5748 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5749
5750 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5751 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5752 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5753 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5754 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5755 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5756 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5757 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5758
5759 <blockquote>
5760 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5761
5762 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5763 som følger:</p>
5764 <ul>
5765 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5766 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5767 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5768 tid.</li>
5769 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5770 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5771 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5772 å delta.</li>
5773 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5774 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5775 bruke den uten begresninger.</li>
5776 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5777 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5778 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5779 </ul>
5780 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5781 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5782 produkter basert på standarden.</p>
5783 </blockquote>
5784
5785 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5786
5787       </div>
5788       <div class="tags">
5789
5790
5791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5792
5793
5794       </div>
5795     </div>
5796     <div class="padding"></div>
5797
5798     <div class="entry">
5799       <div class="title">
5800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5801       </div>
5802       <div class="date">
5803         22nd January 2009
5804       </div>
5805       <div class="body">
5806         <p>I går publiserte
5807 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5808 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5809 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5810 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5811 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5812 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5813 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5814
5815 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5816 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5817 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5818 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5819
5820       </div>
5821       <div class="tags">
5822
5823
5824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5825
5826
5827       </div>
5828     </div>
5829     <div class="padding"></div>
5830
5831     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5832     <div id="sidebar">
5833
5834
5835
5836 <h2>Archive</h2>
5837 <ul>
5838
5839 <li>2019
5840 <ul>
5841
5842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5843
5844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5845
5846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
5847
5848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
5849
5850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (3)</a></li>
5851
5852 </ul></li>
5853
5854 <li>2018
5855 <ul>
5856
5857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5858
5859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5860
5861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5862
5863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5864
5865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5866
5867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5868
5869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5870
5871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5872
5873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5874
5875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5876
5877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5878
5879 </ul></li>
5880
5881 <li>2017
5882 <ul>
5883
5884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5885
5886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5887
5888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5889
5890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5891
5892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5893
5894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5895
5896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5897
5898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5899
5900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5901
5902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5903
5904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5905
5906 </ul></li>
5907
5908 <li>2016
5909 <ul>
5910
5911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5912
5913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5914
5915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5916
5917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5918
5919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5920
5921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5922
5923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5924
5925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5926
5927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5928
5929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5930
5931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5932
5933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5934
5935 </ul></li>
5936
5937 <li>2015
5938 <ul>
5939
5940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5941
5942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5943
5944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5945
5946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5947
5948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5949
5950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5951
5952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5953
5954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5955
5956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5957
5958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5959
5960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5961
5962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5963
5964 </ul></li>
5965
5966 <li>2014
5967 <ul>
5968
5969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5970
5971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5972
5973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5974
5975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5976
5977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5978
5979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5980
5981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5982
5983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5984
5985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5986
5987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5988
5989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5990
5991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5992
5993 </ul></li>
5994
5995 <li>2013
5996 <ul>
5997
5998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5999
6000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6001
6002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6003
6004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6005
6006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6007
6008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6009
6010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6011
6012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6013
6014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6015
6016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6017
6018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6019
6020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6021
6022 </ul></li>
6023
6024 <li>2012
6025 <ul>
6026
6027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6028
6029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6030
6031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6032
6033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6034
6035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6036
6037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6038
6039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6040
6041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6042
6043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6044
6045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6046
6047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6048
6049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6050
6051 </ul></li>
6052
6053 <li>2011
6054 <ul>
6055
6056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6057
6058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6059
6060 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6061
6062 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6063
6064 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6065
6066 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6067
6068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6069
6070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6071
6072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6073
6074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6075
6076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6077
6078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6079
6080 </ul></li>
6081
6082 <li>2010
6083 <ul>
6084
6085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6086
6087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6088
6089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6090
6091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6092
6093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6094
6095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6096
6097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6098
6099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6100
6101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6102
6103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6104
6105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6106
6107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6108
6109 </ul></li>
6110
6111 <li>2009
6112 <ul>
6113
6114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6115
6116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6117
6118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6119
6120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6121
6122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6123
6124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6125
6126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6127
6128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6129
6130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6131
6132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6133
6134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6135
6136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6137
6138 </ul></li>
6139
6140 <li>2008
6141 <ul>
6142
6143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6144
6145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6146
6147 </ul></li>
6148
6149 </ul>
6150
6151
6152
6153 <h2>Tags</h2>
6154 <ul>
6155
6156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6157
6158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6159
6160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6161
6162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6163
6164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6165
6166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6167
6168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6169
6170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6171
6172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6173
6174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
6175
6176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6177
6178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6179
6180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6181
6182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6183
6184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6185
6186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6187
6188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (405)</a></li>
6189
6190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6191
6192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6193
6194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6195
6196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6197
6198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6199
6200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6201
6202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6203
6204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6205
6206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6207
6208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6209
6210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6211
6212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6213
6214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6215
6216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6217
6218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6219
6220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6221
6222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6223
6224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6225
6226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (15)</a></li>
6227
6228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
6229
6230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (195)</a></li>
6231
6232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6233
6234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6235
6236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6237
6238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6239
6240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6241
6242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6243
6244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6245
6246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6247
6248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6249
6250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6251
6252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6253
6254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6255
6256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
6257
6258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6259
6260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6261
6262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (64)</a></li>
6263
6264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6265
6266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6267
6268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
6269
6270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6271
6272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6273
6274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6275
6276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6277
6278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6279
6280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6281
6282  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6283
6284 </ul>
6285
6286
6287     </div>
6288     <p style="text-align: right">
6289  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6290 </p>
6291
6292   </body>
6293 </html>