blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th March 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
  32 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
  33 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
  34 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
  35 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
  36 og
  37 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
  38 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
  39 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
  40 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
  41 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
  42 mySociety</a> har laget tjenesten
  43 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
  44 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
  45 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
  46 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
  47 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
  48 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
  49 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
  50 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
  51 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
  52 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
  53 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
  54 oversettelsen.</p>
  55
  56 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
  57 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
  58 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
  59 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
  60 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
  61 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
  62 sette opp tjenesten) på maskinen
  63 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
  64 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
  65 Når tjenesten lanseres vil den hete
  66 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
  67 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
  68 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
  69
  70 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
  71 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
  72 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
  73 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
  74
  75       </div>
  76       <div class="tags">
  77
  78
  79         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  80
  81
  82       </div>
  83     </div>
  84     <div class="padding"></div>
  85
  86     <div class="entry">
  87       <div class="title">
  88         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
  89       </div>
  90       <div class="date">
  91         10th December 2013
  92       </div>
  93       <div class="body">
  94         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
  95 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
  96 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
  97 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
  98 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
  99 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 100 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 101
 102 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 103 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 104 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 105 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 106 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 107 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 108 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 109 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 110 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 111 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 112
 113 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 114 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 115 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 116 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 117 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 118 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 119 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 120 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 121 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 122 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 123 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 124 likevel.</p>
 125
 126       </div>
 127       <div class="tags">
 128
 129
 130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 131
 132
 133       </div>
 134     </div>
 135     <div class="padding"></div>
 136
 137     <div class="entry">
 138       <div class="title">
 139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 140       </div>
 141       <div class="date">
 142         30th November 2013
 143       </div>
 144       <div class="body">
 145         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 146 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 147 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 148 experiment with interesting network technology, the
 149 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 150 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 151 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 152 wireless community network.  The work is inspired by
 153 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 154 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 155 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 156 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 157 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 158 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 159 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 160 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 161 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 162 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 163 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 164 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 165
 166       </div>
 167       <div class="tags">
 168
 169
 170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 171
 172
 173       </div>
 174     </div>
 175     <div class="padding"></div>
 176
 177     <div class="entry">
 178       <div class="title">
 179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 180       </div>
 181       <div class="date">
 182         22nd November 2013
 183       </div>
 184       <div class="body">
 185         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 186 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 187 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 188 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 189 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 190 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 191 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 192 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 193 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 194 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 195 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 196 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 197 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 198 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 199 prioritert med det første. </p>
 200
 201 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 202 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 203 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 204 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 205 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 206 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 207 "query in SQL":</p>
 208
 209 <p><pre>
 210 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 211        publishdate as pubDate from 'swdata'
 212    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 213    order by seq desc limit 20
 214 </pre></p>
 215
 216 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 217 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 218 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 219 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 220 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 221 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 222 oftere enn en gang hver dag.</p>
 223
 224 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 225 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 226 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 227 søkeordet
 228 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 229 programvare</a>"
 230 og søkeordet
 231 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 232 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 233 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 234 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 235 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 236
 237       </div>
 238       <div class="tags">
 239
 240
 241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 242
 243
 244       </div>
 245     </div>
 246     <div class="padding"></div>
 247
 248     <div class="entry">
 249       <div class="title">
 250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 251       </div>
 252       <div class="date">
 253         13th November 2013
 254       </div>
 255       <div class="body">
 256         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 257 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 258 plans to join forces and create a wireless community network in
 259 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 260 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 261 people joining forces to make this happen.  We have
 262 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 263 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 264 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 265 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 266 15 days, please join us on the IRC channel
 267 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 268 right away. :)</p>
 269
 270       </div>
 271       <div class="tags">
 272
 273
 274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 275
 276
 277       </div>
 278     </div>
 279     <div class="padding"></div>
 280
 281     <div class="entry">
 282       <div class="title">
 283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 284       </div>
 285       <div class="date">
 286         10th November 2013
 287       </div>
 288       <div class="body">
 289         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 290 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 291 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 292 MR3040 as a mesh node using
 293 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 294
 295 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 296 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 297 and downloaded
 298 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 299 recommended firmware image</a>
 300 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 301 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 302 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 303 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 304 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 305
 306 <p>I started off by reading the instructions from
 307 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 308 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 309 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 310 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 311 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 312 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 313 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 314 dependency crc16 was not already loaded.  I
 315 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 316 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 317 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 318 seem to work when booting from scratch.</p>
 319
 320 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 321 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 322 box on my local network and log into it for configuration updates.
 323 The following files were changed and look like this after modifying
 324 them:</p>
 325
 326 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 327
 328 <pre>
 329
 330 config interface 'loopback'
 331         option ifname 'lo'
 332         option proto 'static'
 333         option ipaddr '127.0.0.1'
 334         option netmask '255.0.0.0'
 335
 336 config globals 'globals'
 337         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 338
 339 config interface 'lan'
 340         option ifname 'eth0'
 341         option type 'bridge'
 342         option proto 'dhcp'
 343         option ipaddr '192.168.1.1'
 344         option netmask '255.255.255.0'
 345         option hostname 'tl-mr3040'
 346         option ip6assign '60'
 347
 348 config interface 'mesh'
 349         option ifname 'adhoc0'
 350         option mtu '1528'
 351         option proto 'batadv'
 352         option mesh 'bat0'
 353 </pre>
 354
 355 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 356 <pre>
 357
 358 config wifi-device 'radio0'
 359         option type 'mac80211'
 360         option channel '11'
 361         option hwmode '11ng'
 362         option path 'platform/ar933x_wmac'
 363         option htmode 'HT20'
 364         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 365         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 366         list ht_capab 'RX-STBC1'
 367         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 368         option disabled '0'
 369
 370 config wifi-iface 'wmesh'
 371         option device 'radio0'
 372         option ifname 'adhoc0'
 373         option network 'mesh'
 374         option encryption 'none'
 375         option mode 'adhoc'
 376         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 377         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 378 </pre>
 379 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 380 <pre>
 381
 382 config 'mesh' 'bat0'
 383         option interfaces 'adhoc0'
 384         option 'aggregated_ogms'
 385         option 'ap_isolation'
 386         option 'bonding'
 387         option 'fragmentation'
 388         option 'gw_bandwidth'
 389         option 'gw_mode'
 390         option 'gw_sel_class'
 391         option 'log_level'
 392         option 'orig_interval'
 393         option 'vis_mode'
 394         option 'bridge_loop_avoidance'
 395         option 'distributed_arp_table'
 396         option 'network_coding'
 397         option 'hop_penalty'
 398
 399 # yet another batX instance
 400 # config 'mesh' 'bat5'
 401 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 402 </pre>
 403
 404 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 405 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 406 still wrapped up in plastic.</p>
 407
 408       </div>
 409       <div class="tags">
 410
 411
 412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 413
 414
 415       </div>
 416     </div>
 417     <div class="padding"></div>
 418
 419     <div class="entry">
 420       <div class="title">
 421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 422       </div>
 423       <div class="date">
 424         21st October 2013
 425       </div>
 426       <div class="body">
 427         <p>The last few days I have been experimenting with
 428 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 429 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 430 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 431 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 432 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 433 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 434 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 435
 436 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 437 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 438 instead, I started playing with a
 439 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 440 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 441 node which function as a switch port, where everything connected to
 442 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 443 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 444 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 445 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 446 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 447 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 448 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 449 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 450 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 451 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 452 every client on the local network.</p>
 453
 454 <p>To get this working, I've created a debian package
 455 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 456 and a script
 457 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 458 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 459 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 460 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 461 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 462 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 463 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 464 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 465 support.</p>
 466
 467 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 468 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 469
 470 <p><pre>
 471 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 472     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 473 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 474 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 475 %
 476 </pre></p>
 477
 478 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 479 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 480 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 481 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 483 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 484
 485 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 486 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 487 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 488
 489 <p><table>
 490
 491 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 492 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 493 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 494 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 495 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 496 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 497
 498 </table></p>
 499
 500 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 501 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 502 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 503 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 504 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 505 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 506 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 507
 508       </div>
 509       <div class="tags">
 510
 511
 512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 513
 514
 515       </div>
 516     </div>
 517     <div class="padding"></div>
 518
 519     <div class="entry">
 520       <div class="title">
 521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 522       </div>
 523       <div class="date">
 524         19th October 2013
 525       </div>
 526       <div class="body">
 527         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 528 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 529 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 530 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 531 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 532 you got a Spykee robot, you might want to check out
 533 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 534 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 535
 536       </div>
 537       <div class="tags">
 538
 539
 540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 541
 542
 543       </div>
 544     </div>
 545     <div class="padding"></div>
 546
 547     <div class="entry">
 548       <div class="title">
 549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 550       </div>
 551       <div class="date">
 552         11th October 2013
 553       </div>
 554       <div class="body">
 555         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 556 networks that can be used to connect computers across small and large
 557 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 558 can be used to create home made radio networks, and there are several
 559 successful examples like
 560 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 561 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 562 (see
 563 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 564 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 565 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 566 can be seen from their
 567 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 568 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 569 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 570 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 571 and that is the main topic of this blog post.</p>
 572
 573 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 574 to do it as part of my involvement with the <a
 575 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 576 my recent involvement in
 577 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 578 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 579 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 580 when possible, given that most communication between people are
 581 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 582 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 583 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 584 private communication of citizens, which have become more and more
 585 important over the years.</p>
 586
 587 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 588 working on community mesh networks, over at the hack space
 589 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 590 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 591 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 592 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 593 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 594 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 595 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 596 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 597 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 598 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 599 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 600 speakers about this talk (from
 601 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 602
 603 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 604
 605 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 606 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 607 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 608 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 609 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 610 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 611 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 612 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 613 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 614 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 615 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 616 that project (from
 617 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 618
 619 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 620
 621 <p>According to the wikipedia page on
 622 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 623 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 624 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 625 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 626 based community mesh networks.</p>
 627
 628 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 629 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 630 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 631 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 632 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 633 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 634 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 635 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 636 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 637
 638 <p><table>
 639 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 640 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 641 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 642 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 643 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 644 </table></p>
 645
 646 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 647 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 648 VillageTelco about
 649 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 650 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 651 for details.)  When these settings are activated and you have some
 652 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 653 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 654 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 655
 656 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 657 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 658 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 659 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 660
 661 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 662 us on IRC, either channel
 663 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 664 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 665 irc.freenode.net.</p>
 666
 667 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 668 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 669 and Innovation called
 670 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 671 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 672 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 673 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 674 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 675 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 676 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 677 be interested in a cooperation?</p>
 678
 679 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 680 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 681 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 682 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 683 mesh system.</p>
 684
 685       </div>
 686       <div class="tags">
 687
 688
 689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 690
 691
 692       </div>
 693     </div>
 694     <div class="padding"></div>
 695
 696     <div class="entry">
 697       <div class="title">
 698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 699       </div>
 700       <div class="date">
 701          9th July 2013
 702       </div>
 703       <div class="body">
 704         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 705 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 706 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 707 member assosiation NUUG</a> and
 708 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 709 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 710 Bitraf</a>.</p>
 711
 712 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 713 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 714 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 715 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 716 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 717
 718       </div>
 719       <div class="tags">
 720
 721
 722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 723
 724
 725       </div>
 726     </div>
 727     <div class="padding"></div>
 728
 729     <div class="entry">
 730       <div class="title">
 731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 732       </div>
 733       <div class="date">
 734          1st May 2013
 735       </div>
 736       <div class="body">
 737         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 738 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 739 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 740 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 741 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 742
 743 <blockquote>
 744
 745 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 746
 747 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 748
 749 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 750
 751 <p><em>Idéen</em>
 752
 753 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 754 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 755 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 756 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 757
 758 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 759 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 760 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 761 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 762 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 763 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 764 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 765 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 766 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 767 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 768 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 769 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 770 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 771 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 772
 773 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 774 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 775 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 776
 777 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 778
 779 <ul>
 780 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 781 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 782 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 783 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 784 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 785 </ul>
 786
 787 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 788
 789 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 790 av tannlege.</p>
 791
 792 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 793 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 794
 795 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 796 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 797 kriterium.</p>
 798
 799 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 800 brukere</em></p>
 801
 802 <ul>
 803 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 804 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 805 </ul>
 806
 807 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 808
 809 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 810 samfunnsutfordringer</em></p>
 811
 812 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 813
 814 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 815
 816 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 817 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 818 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 819 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 820 hjemme eller jobb.</p>
 821
 822 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 823
 824 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 825
 826 <ul>
 827
 828 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 829 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 830 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 831
 832 <li>Kartdata,
 833 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 834 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 835
 836 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 837 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 838 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 841 (data om statens satser for biltransport)</li>
 842
 843 <li>Kollektivtrafikkkart,
 844 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 845
 846 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 847 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 848
 849 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 850 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 851 </ul>
 852
 853 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 854
 855 <ul>
 856 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 857 </ul>
 858
 859 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 860 <ul>
 861 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 862 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 863 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 864 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 865 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 866 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 867 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 868 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 869 </ul>
 870
 871 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 872 <ul>
 873 <li>Arbeid og velferd</li>
 874 <li>Forbruker</li>
 875 <li>Økonomi</li>
 876 </ul>
 877
 878 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 879
 880 <p>Hele landet</p>
 881
 882 </blockquote>
 883
 884 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 885 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 886 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 887 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 888 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 889 hjemmebanen.</p>
 890
 891       </div>
 892       <div class="tags">
 893
 894
 895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 896
 897
 898       </div>
 899     </div>
 900     <div class="padding"></div>
 901
 902     <div class="entry">
 903       <div class="title">
 904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 905       </div>
 906       <div class="date">
 907         13th March 2013
 908       </div>
 909       <div class="body">
 910         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 911 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 912 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 913 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 914 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 915 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 916 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 917 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 918 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 919 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 920 med Erik</a>.</p>
 921
 922 <p><blockquote>
 923 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 924
 925 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 926 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 927 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 928 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 929 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 930 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 931 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 932 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 933 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 934
 935 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 936 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 937 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 938 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 939 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 940 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 941 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 942 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 943 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 944 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 945 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 946 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 947 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 948 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 949 avviklingen av deres innslag.</p>
 950
 951 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 952 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 953 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 954 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 955 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 956 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 957 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 958 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 959 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 960 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 961 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 962 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 963 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 964 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 965 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 966 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 967 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 968 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 969 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 970
 971 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 972 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 973 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 974 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 975
 976 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 977 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 978 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 979 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 980
 981 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 982 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 983 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 984 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 985 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 986 og
 987 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 988 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 989 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 990
 991 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 992 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 993 dagsaktuelt innhold.</p>
 994
 995 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 996 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 997 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 998 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 999 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1000 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1001 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1002
1003 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1004 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1005 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1006 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1007 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1008 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1009 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1010 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1011 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1012 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1013 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1014 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1015
1016 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1017 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1018 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1019 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1020
1021 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1022 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1023 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1024
1025 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1026 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1027 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1028 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1029 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1030 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1031 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1032
1033 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1034 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1035 utviklere er i kopifeltet).</p>
1036
1037 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1038 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1039 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1040 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1041 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1042 søknad/spons innen det.</p>
1043
1044 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1045 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1046 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1047
1048 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1049
1050 <p>Med vennlig hilsen
1051 <br>Styret i Frikanalen</p>
1052 </blockquote></p>
1053
1054 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1055 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1056 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1057 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1058 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1059 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1060 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1061 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1062
1063 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1064 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1065 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1066 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1067
1068       </div>
1069       <div class="tags">
1070
1071
1072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1073
1074
1075       </div>
1076     </div>
1077     <div class="padding"></div>
1078
1079     <div class="entry">
1080       <div class="title">
1081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1082       </div>
1083       <div class="date">
1084          3rd March 2013
1085       </div>
1086       <div class="body">
1087         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1088 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1089 support using
1090 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1091 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1092 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1093 few years now the Norwegian public access TV-channel
1094 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1095 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1096 using the GNU LGPL, and
1097 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1098
1099 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1100 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1101 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1102 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1103 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1104 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1105
1106 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1107 the three most important ones.  The first part is the database of
1108 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1109 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1110 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1111 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1112 second part is the video playout, taking the schedule information from
1113 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1114 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1115 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1116 signal distribution is handled using
1117 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1118 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1119 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1120 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1121 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1122 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1123 them up a bit more first.</p>
1124
1125 <p>The development is coordinated on the
1126 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1127 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1128 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1129 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1130 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1131 development.</p>
1132
1133       </div>
1134       <div class="tags">
1135
1136
1137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1138
1139
1140       </div>
1141     </div>
1142     <div class="padding"></div>
1143
1144     <div class="entry">
1145       <div class="title">
1146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1147       </div>
1148       <div class="date">
1149         11th February 2013
1150       </div>
1151       <div class="body">
1152         <p>For et halvt år siden
1153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1154 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1155 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1156 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1157 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1158 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1159 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1160 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1161
1162 <p><table border="1">
1163 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1164 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1165 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1166 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1167 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1168 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1169 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1170 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1171 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1172 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1173 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1174 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1175 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1176 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1177 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1178 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1179 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1180 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1181 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1182 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1183 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1184 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1185 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1186 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1187 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1188 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1189 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1190 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1191 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1192 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1193 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1194 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1195 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1196 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1197 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1198 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1199 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1200 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1201 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1202 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1203 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1204 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1205 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1206 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1207 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1208 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1209 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1210 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1211 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1212 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1213 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1214 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1215 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1216 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1217 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1218 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1219 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1220 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1221 </table></p>
1222
1223 <p>Her er tilsvarende
1224 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1225 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1226
1227 <table border="1">
1228 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1229 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1230 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1231 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1232 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1233 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1234 </table></p>
1235
1236 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1237 lenken for oppdaterte tall.</p>
1238
1239       </div>
1240       <div class="tags">
1241
1242
1243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1244
1245
1246       </div>
1247     </div>
1248     <div class="padding"></div>
1249
1250     <div class="entry">
1251       <div class="title">
1252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1253       </div>
1254       <div class="date">
1255         18th December 2012
1256       </div>
1257       <div class="body">
1258         <p>A few days ago I came across
1259 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1260 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1261 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1262 interesting, as I am involved with several organizations where
1263 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1264 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1265 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1266 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1267 text files that can be stored in a version control system, and there
1268
1269 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1270 different implementations</a> able to read the format.  An example
1271 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1272 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1273
1274 <blockquote><pre>
1275 2004-05-27 Book Store
1276       Expenses:Books                 $20.00
1277       Liabilities:Visa
1278 </pre></blockquote>
1279
1280 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1281 look for others using it.  I found blog posts from
1282 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1283 Spang</a>,
1284 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1285 Keen</a>,
1286 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1287 Cantino</a> and
1288 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1289 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1290 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1291 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1292 recommendations fitting my need.</p>
1293
1294 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1295 package is available in Debian Squeeze, while the
1296 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1297 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1298 seemed the best choice to get started.</p>
1299
1300 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1301 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1302 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1303 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1304 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1305 am able to get a simple balance and accounting status for example
1306 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1307 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1308 for the organisations I am involved in.</p>
1309
1310       </div>
1311       <div class="tags">
1312
1313
1314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1315
1316
1317       </div>
1318     </div>
1319     <div class="padding"></div>
1320
1321     <div class="entry">
1322       <div class="title">
1323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1324       </div>
1325       <div class="date">
1326          5th November 2012
1327       </div>
1328       <div class="body">
1329         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1330
1331 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1332 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1333 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1334 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1335 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1336 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1337 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1338 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1339 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1340 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1341 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1342 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1343 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1344 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1345 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1346
1347 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1348 brukere av FiksGataMi?  Se
1349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1350 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1351
1352 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1353 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1354
1355       </div>
1356       <div class="tags">
1357
1358
1359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1360
1361
1362       </div>
1363     </div>
1364     <div class="padding"></div>
1365
1366     <div class="entry">
1367       <div class="title">
1368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1369       </div>
1370       <div class="date">
1371          2nd November 2012
1372       </div>
1373       <div class="body">
1374         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1375 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1377 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1378 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1379 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1380 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1381 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1382 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1383 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1384 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1385 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1386 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1387 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1388 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1389 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1390 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1391 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1392 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1393 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1394 kanalens begrensede midler.</p>
1395
1396 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1397 til Frikanalen.  Mens det i
1398 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1399 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1400
1401 <blockquote>
1402
1403 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1404 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1405 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1406 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1407 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1408 i forbindelse med valg.
1409
1410 </blockquote>
1411
1412 <p>Så har kulturdepartementet
1413 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1414 all støtte for 2013</a>:</p>
1415
1416 <blockquote>
1417
1418 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1419 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1420
1421 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1422 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1423 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1424 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1425
1426 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1427 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1428 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1429 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1430
1431 </blockquote>
1432
1433 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1434 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1435 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1436 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1437
1438 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1439 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1440 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1441 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1442 annet om «åpne kanaler»:</p>
1443
1444 <blockquote>
1445
1446 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1447 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1448 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1449 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1450 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1451 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1452 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1453 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1454 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1455 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1456 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1457 </blockquote>
1458
1459 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1460 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1461 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1462 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1463 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1464 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1465
1466       </div>
1467       <div class="tags">
1468
1469
1470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1471
1472
1473       </div>
1474     </div>
1475     <div class="padding"></div>
1476
1477     <div class="entry">
1478       <div class="title">
1479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1480       </div>
1481       <div class="date">
1482         26th October 2012
1483       </div>
1484       <div class="body">
1485         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1486 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1487 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1488 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1489 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1490 is an member organisation for us in Norway interested in free
1491 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1492 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1493 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1494 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1495 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1496 it every time.</p>
1497
1498 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1499 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1500 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1501 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1502 Takes Us Down</a>" (longer version also
1503 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1504 from his own site</a>), where he report what he found when he
1505 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1506 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1507 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1508 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1509 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1510
1511 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1512 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1513 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1514 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1515 article: First the unplanned outage:
1516
1517 <blockquote><pre>
1518 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1519 Severity:    Critical (Unplanned)
1520 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1521 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1522 Duration:    40 minutes
1523 Scope:       Exchange 2003
1524 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1525              a cluster failover.
1526
1527 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1528              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1529 Technician:  [xxx]
1530 </pre></blockquote>
1531
1532 Next the planned outage:
1533
1534 <blockquote><pre>
1535 Subject:     H Building Switch Upgrades
1536 Severity:    Major (Planned)
1537 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1538 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1539 Duration:    10 hours
1540 Scope:       H2 Transport
1541 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1542              stations. We will replace these with newer Catalyst
1543              4510s.
1544 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1545              this work. Afterward, they will have gigabit
1546              connectivity.
1547 Technician:  [xxx]
1548 </pre></blockquote>
1549
1550 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1551 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1552 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1553 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1554 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1555 format listed above).  There are also other issues with the format
1556 that could be improved, read the article for the details.</p>
1557
1558 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1559 good idea that I would like to get it implemented here at the
1560 university too.  We do register
1561 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1562 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1563 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1564 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1565 for other sites to consider too?</p>
1566
1567       </div>
1568       <div class="tags">
1569
1570
1571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1572
1573
1574       </div>
1575     </div>
1576     <div class="padding"></div>
1577
1578     <div class="entry">
1579       <div class="title">
1580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1581       </div>
1582       <div class="date">
1583         10th October 2012
1584       </div>
1585       <div class="body">
1586         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1587 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1588 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1589 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1590 har endret seg siden da.</p>
1591
1592 <p>Alle kan delta.
1593 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1594 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1595
1596       </div>
1597       <div class="tags">
1598
1599
1600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1601
1602
1603       </div>
1604     </div>
1605     <div class="padding"></div>
1606
1607     <div class="entry">
1608       <div class="title">
1609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1610       </div>
1611       <div class="date">
1612          1st October 2012
1613       </div>
1614       <div class="body">
1615         <p>Som jeg
1616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1617 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1618 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1619 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1620 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1621
1622 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1623 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1624 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1625 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1626 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1627 dag.</p>
1628
1629       </div>
1630       <div class="tags">
1631
1632
1633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1634
1635
1636       </div>
1637     </div>
1638     <div class="padding"></div>
1639
1640     <div class="entry">
1641       <div class="title">
1642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1643       </div>
1644       <div class="date">
1645         11th September 2012
1646       </div>
1647       <div class="body">
1648         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1649 ute på høring, og
1650 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1651 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1652 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1653 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1654 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1655 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1656 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1657 kan ha valg over Internet.</p>
1658
1659 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1660 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1661 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1662 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1663 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1664 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1665
1666 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1667 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1668 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1669
1670 <blockquote>
1671 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1672 stemmegivning</strong></p>
1673
1674 <p>Petter Reinholdtsen
1675 <br>Leder i foreningen NUUG
1676 <br>2006-09-30</p>
1677
1678 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1679 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1680 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1681 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1682 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1683
1684 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1685 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1686 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1687 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1688 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1689
1690 <ul>
1691
1692 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1693 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1694 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1695 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1696 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1697 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1698 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1699 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1700
1701 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1702 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1703 gang.</li>
1704
1705 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1706 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1707 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1708 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1709 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1710 måte.</li>
1711
1712 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1713 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1714
1715 </ul>
1716
1717 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1718 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1719
1720 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1721 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1722 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1723 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1724 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1725 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1726 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1727 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1728 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1729 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1730 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1731 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1732 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1733 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1734 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1735 kontrolleres på nytt.</p>
1736
1737 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1738 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1739 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1740 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1741 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1742 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1743 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1744 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1745 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1746 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1747 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1748 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1749 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1750 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1751 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1752 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1753 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1754 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1755 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1756 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1757 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1758 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1759
1760 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1761
1762 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1763 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1764 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1765 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1766 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1767 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1768 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1769 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1770 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1771 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1772 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1773 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1774
1775 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1776 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1777 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1778 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1779 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1780
1781 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1782
1783 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1784 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1785 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1786 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1787 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1788 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1789 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1790 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1791 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1792 USA.</p>
1793
1794 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1795 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1796 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1797 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1798 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1799 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1800 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1801 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1802 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1803 problemene.</p>
1804
1805 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1806
1807 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1808 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1809 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1810 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1811 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1812 fri programvare.</p>
1813
1814 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1815 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1816 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1817 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1818 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1819 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1820 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1821 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1822 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1823 et fri programvaresystem.</p>
1824
1825 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1826 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1827 bør vurderes nøye.</p>
1828
1829 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1830 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1831 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1832 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1833 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1834 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1835 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1836 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1837 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1838 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1839 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1840 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1841 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1842 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1843 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1844
1845 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1846 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1847 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1848 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1849 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1850 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1851
1852 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1853 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1854 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1855 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1856
1857 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1858 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1859 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1860 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1861 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1862 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1863 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1864 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1865 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1866 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1867 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1868 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1869 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1870 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1871
1872 <p><strong>Referanser</strong></p>
1873
1874 <ul>
1875
1876 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1877 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1878 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1879 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1880
1881 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1882 fri programvare
1883 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1884
1885 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1886 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1887
1888 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1889 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1890
1891 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1892 elektroniske valgsystemer må være
1893 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1894
1895 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1896 elektronisk stemmegivingssystem
1897 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1898
1899 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1900 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1901
1902 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1903 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1904 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1905 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1906
1907 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1908 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1909
1910 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1911 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1912 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1913 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1914
1915 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1916 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1917 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1918
1919 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1920 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1921
1922 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1923 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1924
1925 </ul>
1926 </blockquote>
1927
1928 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1929 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1930 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1931 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1932 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1933 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1934
1935       </div>
1936       <div class="tags">
1937
1938
1939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1940
1941
1942       </div>
1943     </div>
1944     <div class="padding"></div>
1945
1946     <div class="entry">
1947       <div class="title">
1948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1949       </div>
1950       <div class="date">
1951         25th July 2012
1952       </div>
1953       <div class="body">
1954         <p>DIFI har
1955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1956 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1957 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1958 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1959 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1960 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1961 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1962 frie og åpne standarder.</p>
1963
1964 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1965 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1966 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1967 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1968 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1969 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1970 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1971 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1972
1973 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1974 kommentaren er oppdatert) i følge
1975 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1976 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1977 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1978 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1979 selv, men ser at
1980 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1981 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1982 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1983 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1984 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1985 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1986 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1987 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1988 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1989
1990       </div>
1991       <div class="tags">
1992
1993
1994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1995
1996
1997       </div>
1998     </div>
1999     <div class="padding"></div>
2000
2001     <div class="entry">
2002       <div class="title">
2003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2004       </div>
2005       <div class="date">
2006         21st July 2012
2007       </div>
2008       <div class="body">
2009         <p>I reported earlier that I am working on
2010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2011 norwegian version</a> of the book
2012 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2013 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2014 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2015 PDF and EPUB version of this book are available from
2016 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2017
2018 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2019 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2020 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2021 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2022 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2023 bottom of the github project page.  There is still room for more
2024 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2025 you got time and are willing to help make this book make it to
2026 print. :)</p>
2027
2028 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2029 translations, if you want the book to be available in your
2030 language.</p>
2031
2032       </div>
2033       <div class="tags">
2034
2035
2036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2037
2038
2039       </div>
2040     </div>
2041     <div class="padding"></div>
2042
2043     <div class="entry">
2044       <div class="title">
2045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2046       </div>
2047       <div class="date">
2048         16th July 2012
2049       </div>
2050       <div class="body">
2051         <p>I am currently working on a
2052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2053 to translate</a> the book
2054 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2055 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2056 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2057 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2058 this to work well the docbook source document need to be properly
2059 tagged.  The source files of this project is available from
2060 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2061
2062 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2063 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2064 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2065 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2066 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2067 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2068 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2069 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2070 send pull requests with fixes. :)</p>
2071
2072       </div>
2073       <div class="tags">
2074
2075
2076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2077
2078
2079       </div>
2080     </div>
2081     <div class="padding"></div>
2082
2083     <div class="entry">
2084       <div class="title">
2085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2086       </div>
2087       <div class="date">
2088         15th July 2012
2089       </div>
2090       <div class="body">
2091         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2092 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2093 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2094 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2095 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2096 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2097 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2098 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2099 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2100 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2101 oversettelse.</p>
2102
2103 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2104 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2105 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2106 "fri bar"».</p>
2107
2108 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2109
2110 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2111 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2112 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2113 lille folder om temaet</a>.</p>
2114
2115       </div>
2116       <div class="tags">
2117
2118
2119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2120
2121
2122       </div>
2123     </div>
2124     <div class="padding"></div>
2125
2126     <div class="entry">
2127       <div class="title">
2128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2129       </div>
2130       <div class="date">
2131         11th July 2012
2132       </div>
2133       <div class="body">
2134         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2135 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2136 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2137 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2138 representanter fikk en norsk utgave av boken
2139 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2140 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2141 prioritere utvikling i
2142 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2143 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2144 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2145 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2146 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2147 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2148 i debatten.</p>
2149
2150 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2151 trykking med en av de mange
2152 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2153 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2154 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2155 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2156 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2157 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2158 Newth</a> og
2159 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2160 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2161 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2162 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2163 trykketjenester til prosjektet.</p>
2164
2165 <p>Jeg har satt opp
2166 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2167 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2168 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2169 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2170 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2171 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2172 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2173 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2174 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2175 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2176 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2177 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2178 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2179 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2180 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2181 gjennomføre oversettelsen.</p>
2182
2183 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2184 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2185 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2186 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2187 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2188 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2189 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2190 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2191 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2192 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2193
2194 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2195 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2196 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2197
2198       </div>
2199       <div class="tags">
2200
2201
2202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2203
2204
2205       </div>
2206     </div>
2207     <div class="padding"></div>
2208
2209     <div class="entry">
2210       <div class="title">
2211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2212       </div>
2213       <div class="date">
2214          5th July 2012
2215       </div>
2216       <div class="body">
2217         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2219 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2220 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2221 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2222 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2223 Postjournal</a>.
2224 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2225 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2226 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2227
2228 <table border="1">
2229 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2230 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2231 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2232 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2233 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2234 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2235 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2236 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2237 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2238 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2239 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2240 </table>
2241
2242 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2243 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2244 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2245 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2246 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2247
2248 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2249
2250 <p><blockquote>
2251 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2252 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2253
2254 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2255 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2256 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2257 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2258
2259 <hr/>
2260
2261 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2262 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2263
2264 <p>Hei</p>
2265
2266 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2267 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2268 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2269 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2270 </blockquote></p>
2271
2272 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2273 <p><blockquote>
2274 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2275 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2276
2277 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2278 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2279 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2280 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2281 leveringfrekvens?</p>
2282
2283 <hr>
2284 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2285 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2286
2287 <p>Hei!</p>
2288
2289 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2290 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2291 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2292 leveringsfrekvens.</p>
2293 </blockquote></p>
2294
2295 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2296 <p><blockquote>
2297 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2298 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2299
2300 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2301 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2302 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2303 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2304 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2305
2306 <hr/>
2307
2308 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2309 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2310
2311 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2312 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2313 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2314 gikk tapt.</p>
2315
2316 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2317
2318 <hr/>
2319 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2320 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2321
2322 <p>Hei!</p>
2323
2324 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2325 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2326 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2327 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2328 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2329 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2330 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2331 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2332 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2333 plass de manglende journalene.</p>
2334
2335 </blockquote></p>
2336
2337
2338 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2339 <p><blockquote>
2340 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2341 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2342
2343 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2344 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2345 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2346 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2347 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2348
2349 <hr/>
2350
2351 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2352 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2353
2354 <p>Hei,</p>
2355
2356 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2357 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2358 </blockquote></p>
2359
2360 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2361 <p><blockquote>
2362 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2363 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2364
2365
2366 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2367 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2368 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2369 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2370 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2371 leveringfrekvens?</p>
2372
2373 <hr>
2374
2375 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2376 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2377
2378 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2379
2380 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2381
2382 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2383 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2384 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2385
2386 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2387 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2388 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2389 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2390 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2391
2392 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2393 </blockquote></p>
2394
2395 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2396 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2397 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2398 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2399
2400       </div>
2401       <div class="tags">
2402
2403
2404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2405
2406
2407       </div>
2408     </div>
2409     <div class="padding"></div>
2410
2411     <div class="entry">
2412       <div class="title">
2413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2414       </div>
2415       <div class="date">
2416          4th July 2012
2417       </div>
2418       <div class="body">
2419         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2420 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2421 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2422
2423 <p><blockquote>
2424 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2425 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2426 <br>To: Petter Reinholdtsen
2427 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2428    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2429 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2430
2431 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2432 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2433 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2434
2435 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2436 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2437 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2438 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2439 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2440 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2441 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2442 konsesjonen.</p>
2443
2444 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2445 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2446 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2447 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2448
2449 <p>Mvh</p>
2450
2451 <p>Arve Lindboe</p>
2452
2453 <p>rådgiver,
2454 <br>Medietilsynet</p>
2455 </blockquote></p>
2456
2457 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2458 krypteringen av Frikanalen.</p>
2459
2460       </div>
2461       <div class="tags">
2462
2463
2464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2465
2466
2467       </div>
2468     </div>
2469     <div class="padding"></div>
2470
2471     <div class="entry">
2472       <div class="title">
2473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2474       </div>
2475       <div class="date">
2476          3rd July 2012
2477       </div>
2478       <div class="body">
2479         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2480 project (Norwegian version of
2481 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2482 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2483 a problem with the municipalities using
2484 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2485 problem report to the government, the email From: address is set to
2486 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2487 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2488 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2489 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2490 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2491 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2492 send an automatic reply to report that the message has been received,
2493 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2494 the From: header.</p>
2495
2496 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2497 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2498 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2499 this would make it impossible for us to discover when there are
2500 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2501 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2502 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2503 behaviour.</p>
2504
2505 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2506 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2507 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2508 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2509 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2510 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2511 (at) nuug.no</a>.</p>
2512
2513       </div>
2514       <div class="tags">
2515
2516
2517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2518
2519
2520       </div>
2521     </div>
2522     <div class="padding"></div>
2523
2524     <div class="entry">
2525       <div class="title">
2526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2527       </div>
2528       <div class="date">
2529          1st July 2012
2530       </div>
2531       <div class="body">
2532         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2533 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2534 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2535 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2536 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2537 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2538 til å lansere en
2539 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2540 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2541 som er basert på Silverlight.</p>
2542
2543 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2544 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2545 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2546 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2547 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2548 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2549 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2550 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2551 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2552 langt.</p>
2553
2554 <p><blockquote>
2555
2556 <p>From: Petter Reinholdtsen
2557 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2558 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2559 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2560 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2561
2562 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2563 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2564 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2565 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2566 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2567 gratis.</p>
2568
2569 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2570
2571 <p><blockquote>
2572   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2573   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2574   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2575   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2576   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2577   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2578   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2579   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2580   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2581   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2582   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2583   vil gjelde fram til midten av 2010.
2584 </blockquote></p>
2585
2586 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2587 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2588 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2589 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2590 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2591
2592 <p>--
2593 <br>Vennlig hilsen
2594 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2595 </blockquote></p>
2596
2597 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2598 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2599
2600 <p><blockquote>
2601 <p>From: post (at) rikstv.no
2602 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2603 <br>To: Petter Reinholdtsen
2604 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2605
2606 <p>Takk for din henvendelse</p>
2607
2608 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2609 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2610 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2611 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2612
2613 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2614 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2615 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2616 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2617
2618 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2619 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2620
2621 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2622
2623 <p>Ha en fin dag.</p>
2624
2625 <p>Med vennlig hilsen
2626 <br>Thomas Eikeland
2627 <br>RiksTV AS
2628 <br>Kundeservice
2629 <br>Telefonnummer: 09595
2630 <br>www.rikstv.no</p>
2631 </blockquote></p>
2632
2633 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2634 fulgte opp med en ny epost:</p>
2635
2636 <p><blockquote>
2637 <p>From: Petter Reinholdtsen
2638 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2639 <br>To: post (at) rikstv.no
2640 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2641
2642 <p>[Thomas Eikeland]
2643 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2644
2645 <p>Takk for svaret.</p>
2646
2647 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2648 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2649 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2650 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2651 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2652
2653 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2654 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2655
2656 <ul>
2657
2658 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2659    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2660    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2661
2662 </ul>
2663
2664 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2665 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2666 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2667 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2668 <br>&gt;
2669 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2670 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2671
2672 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2673 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2674 etter 2010.</p>
2675
2676 <p>--
2677 <br>Vennlig hilsen
2678 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2679 </blockquote></p>
2680
2681 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2682
2683 <p><blockquote>
2684 <p>From: Arthur Garnes
2685 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2686 <br>To: Petter Reinholdtsen
2687 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2688
2689 <p>Hei,</p>
2690
2691 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2692 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2693
2694 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2695 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2696 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2697 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2698 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2699 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2700 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2701 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2702 kostnadene.</p>
2703
2704 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2705 kontakt.</p>
2706
2707 <p>Med vennlig hilsen
2708 <br>Arthur Garnes
2709 <br>Product Manager</p>
2710
2711 <p>Mobil:     +47 98234224
2712 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2713 <br>RiksTV AS
2714 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2715 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2716
2717 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2718
2719 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2720 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2721 it contains is confidential and intended only for the right
2722 addressee.</p>
2723 </blockquote></p>
2724
2725 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2726 opp.</p>
2727
2728       </div>
2729       <div class="tags">
2730
2731
2732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2733
2734
2735       </div>
2736     </div>
2737     <div class="padding"></div>
2738
2739     <div class="entry">
2740       <div class="title">
2741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2742       </div>
2743       <div class="date">
2744         29th June 2012
2745       </div>
2746       <div class="body">
2747         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2748 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2749 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2750 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2751 for hele teksten.</p>
2752
2753 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2754
2755 <p><blockquote>
2756 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2757
2758 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2759 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2760 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2761 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2762 hele offentlig sektor i
2763 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2764 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2765 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2766 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2767 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2768 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2769
2770 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2771 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2772 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2773 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2774 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2775 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2776 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2777 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2778 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2779 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2780 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2781 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2782 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2783 best.</p>
2784
2785 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2786 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2787
2788 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2789 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2790 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2791 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2792 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2793 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2794 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2795 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2796 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2797 </blockquote></p>
2798
2799 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2800 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2801 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2802 høringsuttalelser til høringen.</p>
2803
2804 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2806 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2807 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2808
2809
2810       </div>
2811       <div class="tags">
2812
2813
2814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2815
2816
2817       </div>
2818     </div>
2819     <div class="padding"></div>
2820
2821     <div class="entry">
2822       <div class="title">
2823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2824       </div>
2825       <div class="date">
2826         27th June 2012
2827       </div>
2828       <div class="body">
2829         <p>Den norske
2830 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2831 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2832 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2833 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2834 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2835 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2836 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2837 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2838 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2839 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2840 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2841 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2842 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2843 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2844 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2845 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2846 forespørsel.</p>
2847
2848 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2849 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2850 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2851 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2852 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2853 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2854 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2855 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2856 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2857 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2858 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2859 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2860 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2861 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2862 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2863 stor grad ikke skjer.</p>
2864
2865 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2866 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2867 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2868 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2869 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2870 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2871 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2872 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2873 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2874 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2875 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2876 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2877 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2878 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2879 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2880 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2881 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2882 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2883 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2884
2885 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2886 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2887 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2888 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2889 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2890 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2891 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2892 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2893
2894 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2895 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2896 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2897 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2898 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2899 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2900 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2901 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2902 trengs det programører. :)</p>
2903
2904 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2905 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2906 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2907 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2908 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2909
2910       </div>
2911       <div class="tags">
2912
2913
2914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2915
2916
2917       </div>
2918     </div>
2919     <div class="padding"></div>
2920
2921     <div class="entry">
2922       <div class="title">
2923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2924       </div>
2925       <div class="date">
2926         15th June 2012
2927       </div>
2928       <div class="body">
2929         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2930 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2931 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2932 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2933 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2934 lager en
2935 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2936 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2937 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2938 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2939 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2940 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2941 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2942 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2943
2944 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2945 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2946 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2947 Doffin</a> følgende:</p>
2948
2949 <p><blockquote>
2950
2951 <p>Opphavsrett mv</p>
2952
2953 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2954 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2955 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2956 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2957 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2958
2959 </blockquote></p>
2960
2961 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2962 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2963 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2964 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2965 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2966 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2967 informasjonen allerede er publisert.</p>
2968
2969       </div>
2970       <div class="tags">
2971
2972
2973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2974
2975
2976       </div>
2977     </div>
2978     <div class="padding"></div>
2979
2980     <div class="entry">
2981       <div class="title">
2982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2983       </div>
2984       <div class="date">
2985         10th June 2012
2986       </div>
2987       <div class="body">
2988         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2989 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2990 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2991 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2992 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2993 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2994 etater.</p>
2995
2996 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2997 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2998 opp</a> ved hjelp av
2999 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3000 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3001 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3002
3003 <p><table border="1">
3004 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3005 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3006 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3007 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3008 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3009 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3010 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3011 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3012 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3013 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3014 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3015 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3016 </table></p>
3017
3018 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3019 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3020 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3021 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3022 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3023 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3024 dag beregnet fra
3025 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3026 Scraperwiki-database</a>:</p>
3027
3028 <p><table border="1">
3029
3030 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3031 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3032 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3033 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3034 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3035 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3036 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3037 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3038 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3039 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3040 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3041 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3042 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3043 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3044 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3045
3046 </table></p>
3047
3048 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3049 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3050 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3051 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3052
3053 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3054 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3055 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3056 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3057
3058       </div>
3059       <div class="tags">
3060
3061
3062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3063
3064
3065       </div>
3066     </div>
3067     <div class="padding"></div>
3068
3069     <div class="entry">
3070       <div class="title">
3071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3072       </div>
3073       <div class="date">
3074          6th June 2012
3075       </div>
3076       <div class="body">
3077         <p>A few days ago
3078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3079 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3080 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3081 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3082 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3083 code for HP, Dell and IBM
3084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3085 2009</a>, I got inspired and wrote
3086 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3087 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3088 support status and get a machine readable result back.</p>
3089
3090 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3091 output:
3092
3093 <blockquote><pre>
3094 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3095 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3096 %
3097 </pre></blockquote>
3098
3099 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3100 support for other vendors.  The python source is available on
3101 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3102
3103       </div>
3104       <div class="tags">
3105
3106
3107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3108
3109
3110       </div>
3111     </div>
3112     <div class="padding"></div>
3113
3114     <div class="entry">
3115       <div class="title">
3116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3117       </div>
3118       <div class="date">
3119          1st June 2012
3120       </div>
3121       <div class="body">
3122         <p>A few years ago I wrote
3123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3124 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3125 I have learned from colleges here at the
3126 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3127 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3128 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3129 readable information about the support status.  This perl code
3130 demonstrate how to do it:</p>
3131
3132 <p><pre>
3133 use strict;
3134 use warnings;
3135 use SOAP::Lite;
3136 use Data::Dumper;
3137 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3138 my $App = 'test';
3139 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3140 my ($deal, $latest, @dates);
3141 my $s = SOAP::Lite
3142     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3143     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3144     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3145     ;
3146 my $a = $s->GetAssetInformation(
3147     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3148     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3149     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3150 );
3151 print Dumper($a -> result) ;
3152 </pre></p>
3153
3154 <p>The output can look like this:</p>
3155
3156 <p><pre>
3157 $VAR1 = {
3158           'Asset' => {
3159                      'Entitlements' => {
3160                                        'EntitlementData' => [
3161                                                             {
3162                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3163                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3164                                                               'Provider' => '',
3165                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3166                                                               'DaysLeft' => '0'
3167                                                             },
3168                                                             {
3169                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3170                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3171                                                               'Provider' => '',
3172                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3173                                                               'DaysLeft' => '0'
3174                                                             },
3175                                                             {
3176                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3177                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3178                                                               'Provider' => '',
3179                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3180                                                               'DaysLeft' => '0'
3181                                                             }
3182                                                           ]
3183                                      },
3184                      'AssetHeaderData' => {
3185                                           'SystemModel' => 'GX620',
3186                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3187                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3188                                           'Buid' => '2323',
3189                                           'Region' => 'Europe',
3190                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3191                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3192                                         }
3193                    }
3194         };
3195 </pre></p>
3196
3197 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3198 service outside the
3199 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3200 documentation</a>, and according to
3201 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3202 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3203 scraping HTML pages. :)</p>
3204
3205 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3206 you know of one, drop me an email. :)</p>
3207
3208       </div>
3209       <div class="tags">
3210
3211
3212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3213
3214
3215       </div>
3216     </div>
3217     <div class="padding"></div>
3218
3219     <div class="entry">
3220       <div class="title">
3221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3222       </div>
3223       <div class="date">
3224         26th May 2012
3225       </div>
3226       <div class="body">
3227         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3228 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3229 government.  I just sent him an email to let him know that his
3230 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3231 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3232
3233 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3234 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3235 comment:</p>
3236
3237 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3238 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3239 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3240 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3241 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3242 </blockquote></p>
3243
3244 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3245 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3246 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3247 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3248 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3249 existing document need to be converted from one of the MS Office
3250 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3251 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3252 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3253 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3254 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3255 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3256 of wasted effort.</p>
3257
3258 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3259 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3260 minutes converting to ODF. :)</p>
3261
3262 <p>See
3263 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3264 and
3265 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3266 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3267 </blockquote></p>
3268
3269       </div>
3270       <div class="tags">
3271
3272
3273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3274
3275
3276       </div>
3277     </div>
3278     <div class="padding"></div>
3279
3280     <div class="entry">
3281       <div class="title">
3282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3283       </div>
3284       <div class="date">
3285         21st May 2012
3286       </div>
3287       <div class="body">
3288         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3289 standardkatalog v3.1 blitt
3290 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3291 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3292 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3293 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3294 er
3295 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3296 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3297 med sin blinde kone blant annet
3298 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3299 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3300
3301 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3302 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3303 grunnlag:</p>
3304
3305 <p><blockquote>
3306 <p>Bruk av fri programvare
3307
3308 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3309 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3310 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3311 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3312 universelt utformet."</p>
3313
3314 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3315 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3316 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3317 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3318 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3319 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3320
3321 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3322 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3323 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3324 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3325 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3326 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3327 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3328 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3329 programvareleverandør/produsent.</p>
3330
3331 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3332 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3333 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3334
3335 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3336 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3337 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3338 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3339 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3340 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3341 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3342
3343 </blockquote></p>
3344
3345 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3346 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3347 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3348 fungerer fint også for blinde.</p>
3349
3350 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3351 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3352 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3353 utmerket for blinde.</p>
3354
3355       </div>
3356       <div class="tags">
3357
3358
3359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3360
3361
3362       </div>
3363     </div>
3364     <div class="padding"></div>
3365
3366     <div class="entry">
3367       <div class="title">
3368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3369       </div>
3370       <div class="date">
3371         15th May 2012
3372       </div>
3373       <div class="body">
3374         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3375 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3376 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3377 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3378 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3379 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3380 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3381 = uinteressant"</a>.</p>
3382
3383 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3384 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3385 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3386 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3387 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3388
3389 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3390 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3391 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3392 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3393 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3394 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3395 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3396 har i dag fokus på Linux.</p>
3397
3398       </div>
3399       <div class="tags">
3400
3401
3402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3403
3404
3405       </div>
3406     </div>
3407     <div class="padding"></div>
3408
3409     <div class="entry">
3410       <div class="title">
3411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3412       </div>
3413       <div class="date">
3414         27th April 2012
3415       </div>
3416       <div class="body">
3417         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3418 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3419 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3420 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3421 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3422 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3423 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3424 sider med innspill</a>.</p>
3425
3426       </div>
3427       <div class="tags">
3428
3429
3430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3431
3432
3433       </div>
3434     </div>
3435     <div class="padding"></div>
3436
3437     <div class="entry">
3438       <div class="title">
3439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3440       </div>
3441       <div class="date">
3442         22nd April 2012
3443       </div>
3444       <div class="body">
3445         <p>I
3446 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3447 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3448 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3449 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3450 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3451 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3452
3453 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3454 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3455 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3456 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3457 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3458 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3459 git</a>.</p>
3460
3461 <p>På
3462 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3463 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3464 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3465 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3466 til å ta en sniktitt.</p>
3467
3468       </div>
3469       <div class="tags">
3470
3471
3472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3473
3474
3475       </div>
3476     </div>
3477     <div class="padding"></div>
3478
3479     <div class="entry">
3480       <div class="title">
3481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3482       </div>
3483       <div class="date">
3484         19th April 2012
3485       </div>
3486       <div class="body">
3487         <p>Here in Norway, the
3488 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3489 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3490 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3491 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3492 government.  When the directory was created, the people behind it made
3493 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3494 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3495 to the government.  Free software and non-free software could compete
3496 on the same level.</p>
3497
3498 <p>But recently, some standards with RAND
3499 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3500 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3501 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3502 standard specifications with RAND terms often block free software from
3503 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3504 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3505 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3506 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3507 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3508 definition, users of free software do not need to register their use.
3509 So counting users or units is not possible for free software projects.
3510 And given that people will use the software without handing any money
3511 to the author, it is not really economically possible for a free
3512 software author to pay a small amount of money to license the rights
3513 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3514 in these situations is that free software are locked out from
3515 implementing standards with RAND terms.</p>
3516
3517 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3518 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3519 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3520 software developers are working in a global market, it does not really
3521 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3522 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3523 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3524 attention to these issues in the future.</p>
3525
3526 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3527 from Simon Phipps
3528 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3529 Not So Reasonable?</a>).</p>
3530
3531 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3532 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3533 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3534 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3535 can only urge Norwegian users to do the same for
3536 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3537 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3538 It proposes to require video conferencing standards including
3539 specifications with RAND terms.</p>
3540
3541       </div>
3542       <div class="tags">
3543
3544
3545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3546
3547
3548       </div>
3549     </div>
3550     <div class="padding"></div>
3551
3552     <div class="entry">
3553       <div class="title">
3554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3555       </div>
3556       <div class="date">
3557         13th April 2012
3558       </div>
3559       <div class="body">
3560         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3561 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3562 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3563 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3564 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3565
3566       </div>
3567       <div class="tags">
3568
3569
3570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3571
3572
3573       </div>
3574     </div>
3575     <div class="padding"></div>
3576
3577     <div class="entry">
3578       <div class="title">
3579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3580       </div>
3581       <div class="date">
3582         13th March 2012
3583       </div>
3584       <div class="body">
3585         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3586 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3587 er tilgjengelige allerede og
3588 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3589 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3590 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3591 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3592 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3593 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3594 likevel.</p>
3595
3596       </div>
3597       <div class="tags">
3598
3599
3600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3601
3602
3603       </div>
3604     </div>
3605     <div class="padding"></div>
3606
3607     <div class="entry">
3608       <div class="title">
3609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3610       </div>
3611       <div class="date">
3612          6th August 2011
3613       </div>
3614       <div class="body">
3615         <p>Via
3616 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3617 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3618 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3619 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3620 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3621 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3622 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3623 en befinner seg.</p>
3624
3625 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3626 NUUG en
3627 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3628 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3629
3630       </div>
3631       <div class="tags">
3632
3633
3634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3635
3636
3637       </div>
3638     </div>
3639     <div class="padding"></div>
3640
3641     <div class="entry">
3642       <div class="title">
3643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3644       </div>
3645       <div class="date">
3646         21st July 2011
3647       </div>
3648       <div class="body">
3649         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3650 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3651 siden
3652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3653 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3654 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3655 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3656 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3657
3658 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3659 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3660 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3661 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3662 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3663 datasettene kan brukes.</p>
3664
3665 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3666 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3667 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3668 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3669 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3670 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3671 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3672 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3673 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3674 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3675 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3676 men har ikke funnet tid til det.</p>
3677
3678 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3679 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3680 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3681 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3682 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3683
3684       </div>
3685       <div class="tags">
3686
3687
3688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3689
3690
3691       </div>
3692     </div>
3693     <div class="padding"></div>
3694
3695     <div class="entry">
3696       <div class="title">
3697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3698       </div>
3699       <div class="date">
3700         20th May 2011
3701       </div>
3702       <div class="body">
3703         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3704 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3705 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3706 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3707 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3708 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3709 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3710 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3711 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3712 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3713 med FiksGataMi.</p>
3714
3715 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3716 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3717 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3718 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3719 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3720 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3721 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3722 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3723
3724 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3725 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3726 skrapeprosjektet
3727 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3728 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3729 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3730 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3731 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3732 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3733 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3734 relevant informasjon er
3735 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3736 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3737 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3738 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3739 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3740
3741 <p>Første
3742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3743 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3744 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3745 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3746 forannevnte, eller den polske
3747 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3748
3749 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3750 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3751 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3752 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3753 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3754
3755       </div>
3756       <div class="tags">
3757
3758
3759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3760
3761
3762       </div>
3763     </div>
3764     <div class="padding"></div>
3765
3766     <div class="entry">
3767       <div class="title">
3768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3769       </div>
3770       <div class="date">
3771         16th January 2011
3772       </div>
3773       <div class="body">
3774         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3775 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3776 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3777 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3778 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3779 the Wikipedia article on
3780 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3781 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3782 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3783 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3784 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3785 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3786 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3787 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3788 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3789 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3790 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3791 Safari can install plugins to get it.</p>
3792
3793 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3794 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3795 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3796 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3797 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3798 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3799 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3800 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3801 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3802 from last week</a>.</p>
3803
3804 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3805 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3806 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3807 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3808 was without royalties and license terms, check out
3809 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3810 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3811
3812 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3813 available from
3814 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3815 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3816 similar list for WebM nor H.264.</p>
3817
3818 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3819 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3820 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3821 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3822
3823       </div>
3824       <div class="tags">
3825
3826
3827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3828
3829
3830       </div>
3831     </div>
3832     <div class="padding"></div>
3833
3834     <div class="entry">
3835       <div class="title">
3836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3837       </div>
3838       <div class="date">
3839         11th January 2011
3840       </div>
3841       <div class="body">
3842         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3843 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3844 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3845 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3846 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3847 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3848 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3849 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3850
3851 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3852 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3853 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3854 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3855 ansvarlig.</p>
3856
3857 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3858 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3859 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3860
3861 <p><blockquote><pre>
3862 Fra: Petter Reinholdtsen
3863 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3864 Til: info (at) stortinget.no
3865 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3866
3867 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3868 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3869 Stortinget?
3870
3871 Vennlig hilsen,
3872 --
3873 Petter Reinholdtsen
3874 </pre></blockquote></p>
3875
3876 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3877
3878 <p><blockquote><pre>
3879 From: Postmottak Informasjonshjornet
3880 To: Petter Reinholdtsen
3881 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3882 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3883
3884 Hei.
3885 Takk for henvendelsen.
3886
3887 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3888 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3889 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3890 funksjon.
3891 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3892
3893 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3894 har vært behandlet i Stortinget.
3895
3896 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3897 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3898 utskrift.
3899
3900 Med vennlig hilsen
3901 Elin B. Relander Tømte
3902 Stortingets Informasjonsseksjon
3903 tlf 23313596
3904
3905 www.stortinget.no
3906 www.tinget.no
3907 </pre></blockquote></p>
3908
3909 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3910 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3911 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3912 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3913 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3914 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3915
3916       </div>
3917       <div class="tags">
3918
3919
3920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3921
3922
3923       </div>
3924     </div>
3925     <div class="padding"></div>
3926
3927     <div class="entry">
3928       <div class="title">
3929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3930       </div>
3931       <div class="date">
3932         29th November 2010
3933       </div>
3934       <div class="body">
3935         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3936 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3937 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3938 really look forward to seeing all the good people working on the
3939 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3940 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3941
3942 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3943 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3944 will hold its
3945 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3946 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3947 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3948 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3949 vote this year.</p>
3950
3951       </div>
3952       <div class="tags">
3953
3954
3955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3956
3957
3958       </div>
3959     </div>
3960     <div class="padding"></div>
3961
3962     <div class="entry">
3963       <div class="title">
3964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3965       </div>
3966       <div class="date">
3967         20th November 2010
3968       </div>
3969       <div class="body">
3970         <p>Answering
3971 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3972 call from the Gnash project</a> for
3973 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3974 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3975 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3976 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3977 releases out more often.</p>
3978
3979 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3980 I have considered setting up a <a
3981 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3982 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3983 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3984 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3985 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3986 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3987 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3988 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3989 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3990 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3991 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3992 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3993
3994       </div>
3995       <div class="tags">
3996
3997
3998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3999
4000
4001       </div>
4002     </div>
4003     <div class="padding"></div>
4004
4005     <div class="entry">
4006       <div class="title">
4007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4008       </div>
4009       <div class="date">
4010         10th November 2010
4011       </div>
4012       <div class="body">
4013         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4014 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4015 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4016 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4017 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4018 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4019 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4020
4021 Selve teksten finner en på bloggen til
4022 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4023
4024 <p><blockquote>
4025 <p>Copying is not theft.
4026 <br>Stealing a thing leaves one less left
4027 <br>Copying it makes one thing more;
4028 <br>that's what copying's for.</p>
4029
4030 <p>Copying is not theft.
4031 <br>If I copy yours you have it too
4032 <br>One for me and one for you
4033 <br>That's what copies can do</p>
4034
4035 <p>If I steal your bicycle
4036 <br>you have to take the bus,
4037 <br>but if I just copy it
4038 <br>there's one for each of us!</p>
4039
4040 <p>Making more of a thing,
4041 <br>that is what we call "copying"
4042 <br>Sharing ideas with everyone
4043 <br>That's why copying
4044 <br>is
4045 <br>FUN!</p>
4046 </blockquote></p>
4047
4048 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4049 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4050
4051 <p><blockquote>
4052 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4053 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4054 <br>Kopier den og det er ting til.
4055 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4056
4057 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4058 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4059 <br>En for meg og en for deg.
4060 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4061
4062 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4063 <br>så må du ta bussen,
4064 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4065 <br>så får vi hver vår!</p>
4066
4067 <p>Lage mer av en ting,
4068 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4069 <br>Deler ideer med enhver
4070 <br>Det er derfor kopiering
4071 <br>er
4072 <br>MORSOMT!</p>
4073 </blockquote></p>
4074
4075 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4076 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4077 (at) nuug.no.</p>
4078
4079       </div>
4080       <div class="tags">
4081
4082
4083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4084
4085
4086       </div>
4087     </div>
4088     <div class="padding"></div>
4089
4090     <div class="entry">
4091       <div class="title">
4092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4093       </div>
4094       <div class="date">
4095          7th November 2010
4096       </div>
4097       <div class="body">
4098         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4099 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4100 supposed provide a school with all the services and user applications
4101 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4102 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4103 working using this DVD.</p>
4104
4105 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4106 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4107 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4108 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4109 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4110 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4111 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4112
4113 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4114 the default installation to save space on the DVD, believing that
4115 those needing these applications are few and can get them from the
4116 Debian archive.</p>
4117
4118 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4119 were using most space.  A few large packages are well know;
4120 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4121 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4122 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4123 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4124 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4125 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4126 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4127 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4128 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4129 free X driver should work.</p>
4130
4131 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4132 desktop packages as well as the language specific packages making the
4133 DVD more useful again.</p>
4134
4135       </div>
4136       <div class="tags">
4137
4138
4139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4140
4141
4142       </div>
4143     </div>
4144     <div class="padding"></div>
4145
4146     <div class="entry">
4147       <div class="title">
4148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4149       </div>
4150       <div class="date">
4151         19th October 2010
4152       </div>
4153       <div class="body">
4154         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4155 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4156 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4157 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4158 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4159 AVM2 flash files.</p>
4160
4161 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4162 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4163 following text:</P>
4164
4165 <p><blockquote>
4166
4167   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4168   only if 10 other people will do the same."</p>
4169
4170   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4171
4172   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4173
4174   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4175   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4176   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4177   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4178   days. The project web page is available from
4179   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4180   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4181   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4182
4183   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4184   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4185   to get this to happen.</p>
4186
4187   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4188   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4189
4190 </blockquote></p>
4191
4192 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4193 people will participate to make this happen.  The more money the
4194 project gets, the more features it can develop using these funds.
4195 :)</p>
4196
4197       </div>
4198       <div class="tags">
4199
4200
4201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4202
4203
4204       </div>
4205     </div>
4206     <div class="padding"></div>
4207
4208     <div class="entry">
4209       <div class="title">
4210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4211       </div>
4212       <div class="date">
4213         17th October 2010
4214       </div>
4215       <div class="body">
4216         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4217 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4218 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4219 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4220 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4221 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4222 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4223 leveranser.</p>
4224
4225 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4226 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4227 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4228 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4229 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4230 støtter.</p>
4231
4232 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4233 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4234 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4235 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4236 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4237 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4238 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4239 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4240 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4241 fungere:</p>
4242
4243 <p><blockquote>
4244 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4245 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4246 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4247 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4248 </blockquote></p>
4249
4250 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4251 VT100-spesifikasjonen.</p>
4252
4253 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4254 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4255
4256 <p><blockquote>
4257 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4258 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4259 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4260 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4261 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4262 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4263 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4264 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4265 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4266 Opera 9, etc.
4267 </blockquote></p>
4268
4269 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4270 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4271 nettlesere?</p>
4272
4273 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4274 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4275 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4276 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4277 i anbudsutlysninger?</p>
4278
4279 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4280 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4281 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4282 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4283 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4284
4285       </div>
4286       <div class="tags">
4287
4288
4289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4290
4291
4292       </div>
4293     </div>
4294     <div class="padding"></div>
4295
4296     <div class="entry">
4297       <div class="title">
4298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4299       </div>
4300       <div class="date">
4301         14th October 2010
4302       </div>
4303       <div class="body">
4304         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4305 stemmer i debatten.</p>
4306
4307 <p><ul>
4308
4309 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4310   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4311   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4312   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4313
4314 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4315   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4316   oppdagelsen fra EFN.</li>
4317
4318 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4319   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4320   Dagbladet</li>
4321
4322 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4323   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4324
4325 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4326 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4327
4328 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4329   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4330   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4331   årene.</li>
4332
4333 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4334   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4335   Bjørn Remseth i EFN</li>
4336
4337 </ul></p>
4338
4339       </div>
4340       <div class="tags">
4341
4342
4343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4344
4345
4346       </div>
4347     </div>
4348     <div class="padding"></div>
4349
4350     <div class="entry">
4351       <div class="title">
4352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4353       </div>
4354       <div class="date">
4355          9th October 2010
4356       </div>
4357       <div class="body">
4358         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4359 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4360 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4361 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4362 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4363 programs using this perl library to allow one to control the
4364 robots.</p>
4365
4366 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4367 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4368 a few less important features too.</p>
4369
4370 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4371 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4372 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4373 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4374
4375 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4376 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4377 source or binary package:</p>
4378
4379 <p><ul>
4380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4383 </ul></p>
4384
4385 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4386 please let me know.</p>
4387
4388       </div>
4389       <div class="tags">
4390
4391
4392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4393
4394
4395       </div>
4396     </div>
4397     <div class="padding"></div>
4398
4399     <div class="entry">
4400       <div class="title">
4401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4402       </div>
4403       <div class="date">
4404          3rd October 2010
4405       </div>
4406       <div class="body">
4407         <p><ul>
4408
4409 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4410 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4411
4412 <li>Scanner looking under clothes
4413 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4414 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4415
4416 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4417 Webcasting</a> - interesting alternative for
4418 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4419 simple setup.
4420
4421 </ul></p>
4422
4423       </div>
4424       <div class="tags">
4425
4426
4427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4428
4429
4430       </div>
4431     </div>
4432     <div class="padding"></div>
4433
4434     <div class="entry">
4435       <div class="title">
4436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4437       </div>
4438       <div class="date">
4439          1st October 2010
4440       </div>
4441       <div class="body">
4442         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4443 talks</a> kringkastet på
4444 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4445 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4446 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4447 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4448 mine favoritter er
4449 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4450 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4451 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4452 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4453 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4454 undertekster.  Registrer deg på
4455 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4456 dag!</p>
4457
4458 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4459 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4460 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4461 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4462 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4463 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4464 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4465 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4466 ser i dag ut til å være
4467 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4468 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4469
4470       </div>
4471       <div class="tags">
4472
4473
4474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4475
4476
4477       </div>
4478     </div>
4479     <div class="padding"></div>
4480
4481     <div class="entry">
4482       <div class="title">
4483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4484       </div>
4485       <div class="date">
4486         15th September 2010
4487       </div>
4488       <div class="body">
4489         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4490 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4491 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4492 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4493 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4494 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4495 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4496
4497 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4498 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4499 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4500
4501 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4502 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4503 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4504 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4505 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4506 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4507 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4508 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4509
4510 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4511 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4512 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4513 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4514 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4515 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4516 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4517 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4518
4519       </div>
4520       <div class="tags">
4521
4522
4523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4524
4525
4526       </div>
4527     </div>
4528     <div class="padding"></div>
4529
4530     <div class="entry">
4531       <div class="title">
4532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4533       </div>
4534       <div class="date">
4535          9th September 2010
4536       </div>
4537       <div class="body">
4538         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4539 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4540 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4541 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4542 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4543 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4544 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4545 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4546 without asking for permissions that is at risk.
4547
4548 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4549 written:</p>
4550
4551 <blockquote>
4552 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4553 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4554 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4555 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4556 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4557
4558 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4559 standard.</p>
4560 </blockquote>
4561
4562 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4563 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4564 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4565 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4566
4567 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4568 read
4569 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4570 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4571 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4572 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4573 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4574 the issue.  The solution is to support the
4575 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4576 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4577 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4578
4579       </div>
4580       <div class="tags">
4581
4582
4583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4584
4585
4586       </div>
4587     </div>
4588     <div class="padding"></div>
4589
4590     <div class="entry">
4591       <div class="title">
4592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4593       </div>
4594       <div class="date">
4595          7th September 2010
4596       </div>
4597       <div class="body">
4598         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4599 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4600 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4601 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4602 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4603 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4604 som er tilgjengelig på
4605 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4606 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4607 kan kjøpe for penger får til.</p>
4608
4609 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4610 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4611 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4612 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4613 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4614 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4615 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4616 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4617 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4618 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4619
4620       </div>
4621       <div class="tags">
4622
4623
4624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4625
4626
4627       </div>
4628     </div>
4629     <div class="padding"></div>
4630
4631     <div class="entry">
4632       <div class="title">
4633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4634       </div>
4635       <div class="date">
4636          1st September 2010
4637       </div>
4638       <div class="body">
4639         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4640 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4641 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4642 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4643 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4644 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4645 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4646 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4647 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4648 compiling it into a perl program using the puic program from
4649 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4650 drive around.</p>
4651
4652 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4653 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4654
4655 <p><pre>
4656 use Spykee;
4657 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4658 my $host = (keys %robot)[0];
4659 my $spykee = Spykee->new();
4660 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4661 $spykee->left();
4662 sleep 2;
4663 $spykee->right();
4664 sleep 2;
4665 $spykee->forward();
4666 sleep 2;
4667 $spykee->back();
4668 sleep 2;
4669 $spykee->stop();
4670 </pre></p>
4671
4672 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4673 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4674 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4675 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4676 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4677 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4678 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4679 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4680 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4681 going. :).</p>
4682
4683 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4684 where to make it available first.  I will add a link to
4685 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4686 those that want to check back later to find it.</p>
4687
4688       </div>
4689       <div class="tags">
4690
4691
4692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4693
4694
4695       </div>
4696     </div>
4697     <div class="padding"></div>
4698
4699     <div class="entry">
4700       <div class="title">
4701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4702       </div>
4703       <div class="date">
4704         31st August 2010
4705       </div>
4706       <div class="body">
4707         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4708 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4709 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4710 behandling</a> i Stortinget.
4711 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4712 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4713
4714 <p>Håper det får flertall.</p>
4715
4716       </div>
4717       <div class="tags">
4718
4719
4720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4721
4722
4723       </div>
4724     </div>
4725     <div class="padding"></div>
4726
4727     <div class="entry">
4728       <div class="title">
4729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4730       </div>
4731       <div class="date">
4732         30th August 2010
4733       </div>
4734       <div class="body">
4735         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4737 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4738 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4739 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4740 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4741 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4742
4743 <pre>
4744 % ln foo bar
4745 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4746 %
4747 </pre>
4748
4749 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4750 system test code, but believe having working hard links is useful to
4751 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4752 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4753 nevertheless. :)</p>
4754
4755 <p>The latest version of the file system test code is available via
4756 git from
4757 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4758
4759       </div>
4760       <div class="tags">
4761
4762
4763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4764
4765
4766       </div>
4767     </div>
4768     <div class="padding"></div>
4769
4770     <div class="entry">
4771       <div class="title">
4772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4773       </div>
4774       <div class="date">
4775         28th August 2010
4776       </div>
4777       <div class="body">
4778         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4780 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4781 nettopp over en
4782 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4783 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4784 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4785 veldig sans for piloten omtalt i <a
4786 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4787 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4788 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4789 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4790 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4791 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4792 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4793 tiltakene.</p>
4794
4795 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4796 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4797 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4798 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4799 problemet.</p>
4800
4801 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4802 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4803 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4804 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4805 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4806 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4807
4808       </div>
4809       <div class="tags">
4810
4811
4812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4813
4814
4815       </div>
4816     </div>
4817     <div class="padding"></div>
4818
4819     <div class="entry">
4820       <div class="title">
4821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4822       </div>
4823       <div class="date">
4824         26th August 2010
4825       </div>
4826       <div class="body">
4827         <p>My file system sematics program
4828 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4829 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4830 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4831 looking into alternatives for home directory access here at the
4832 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4833 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4834 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4835 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4836 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4837 script:</p>
4838
4839 <pre>
4840 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4841   mode_t retval = 0;
4842   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4843   if (-1 != fd) {
4844     unlink(name);
4845     struct stat statbuf;
4846     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4847       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4848     }
4849     close(fd);
4850   }
4851   return retval;
4852 }
4853
4854 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4855 int test_umask(void) {
4856   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4857
4858   mode_t orig_umask = umask(000);
4859   mode_t newmode;
4860   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4861     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4862            newmode);
4863   }
4864   umask(007);
4865   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4866     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4867            newmode);
4868   }
4869
4870   umask (orig_umask);
4871   return 0;
4872 }
4873
4874 int main(int argc, char **argv) {
4875   [...]
4876   test_umask();
4877   return 0;
4878 }
4879 </pre>
4880
4881 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4882
4883 <pre>
4884 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4885 info: testing symlink creation
4886 info: testing subdirectory creation
4887 info: testing fcntl locking
4888   Read-locking 1 byte from 1073741824
4889   Read-locking 510 byte from 1073741826
4890   Unlocking 1 byte from 1073741824
4891   Write-locking 1 byte from 1073741824
4892   Write-locking 510 byte from 1073741826
4893   Unlocking 2 byte from 1073741824
4894 info: testing umask effect on file creation
4895 </pre>
4896
4897 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4898 result:</p>
4899
4900 <pre>
4901 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4902 info: testing symlink creation
4903 info: testing subdirectory creation
4904 info: testing fcntl locking
4905   Read-locking 1 byte from 1073741824
4906   Read-locking 510 byte from 1073741826
4907   Unlocking 1 byte from 1073741824
4908   Write-locking 1 byte from 1073741824
4909   Write-locking 510 byte from 1073741826
4910   Unlocking 2 byte from 1073741824
4911 info: testing umask effect on file creation
4912   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4913   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4914 </pre>
4915
4916 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4917 Windows server, but not good enough to be used as a home
4918 directory.</p>
4919
4920 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4921 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4922
4923 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4924 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4925 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4926
4927       </div>
4928       <div class="tags">
4929
4930
4931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4932
4933
4934       </div>
4935     </div>
4936     <div class="padding"></div>
4937
4938     <div class="entry">
4939       <div class="title">
4940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4941       </div>
4942       <div class="date">
4943         23rd August 2010
4944       </div>
4945       <div class="body">
4946         <p>I Norge pågår en prosess for å
4947 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4948 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4949 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4950 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4951 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4952 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4953 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4954 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4955 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4956 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4957 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4958 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4959 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4960
4961 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4962 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4963 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4964 etter land.  En
4965 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4966 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4967 der valgkomisjonen har valgt
4968 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4969 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4970 valgsystemet.</p>
4971
4972 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4973 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4974 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4975 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4976
4977 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4978 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4979 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4980 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4981 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4982 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4983 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4984
4985       </div>
4986       <div class="tags">
4987
4988
4989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4990
4991
4992       </div>
4993     </div>
4994     <div class="padding"></div>
4995
4996     <div class="entry">
4997       <div class="title">
4998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4999       </div>
5000       <div class="date">
5001         21st August 2010
5002       </div>
5003       <div class="body">
5004         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5005 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5006 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5007 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5008 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5009 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5010 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5011 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5012 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5013 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5014 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5015 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5016 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5017 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5018 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5019 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5020 utgangspunkt i den.</p>
5021
5022 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5023 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5024 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5025 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5026 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5027 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5028 klienten om til en tjener.</p>
5029
5030 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5031 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5032 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5033 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5034 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5035 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5036 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5037
5038 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5039 samle notater og referanser på <a
5040 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5041 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5042
5043       </div>
5044       <div class="tags">
5045
5046
5047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5048
5049
5050       </div>
5051     </div>
5052     <div class="padding"></div>
5053
5054     <div class="entry">
5055       <div class="title">
5056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5057       </div>
5058       <div class="date">
5059         18th August 2010
5060       </div>
5061       <div class="body">
5062         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5063 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5064 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5065 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5066 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5067 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5068 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5069 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5070 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5071
5072 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5073 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5074 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5075 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5076 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5077 firmwaren. :)</p>
5078
5079 <ul>
5080 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5081 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5082 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5083 </ul>
5084
5085       </div>
5086       <div class="tags">
5087
5088
5089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5090
5091
5092       </div>
5093     </div>
5094     <div class="padding"></div>
5095
5096     <div class="entry">
5097       <div class="title">
5098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5099       </div>
5100       <div class="date">
5101         15th August 2010
5102       </div>
5103       <div class="body">
5104         <p>I found the notes from Rob Weir on
5105 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5106 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5107 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5108 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5109 long time.</p>
5110
5111       </div>
5112       <div class="tags">
5113
5114
5115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5116
5117
5118       </div>
5119     </div>
5120     <div class="padding"></div>
5121
5122     <div class="entry">
5123       <div class="title">
5124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5125       </div>
5126       <div class="date">
5127          9th August 2010
5128       </div>
5129       <div class="body">
5130         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5131 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5132 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5133 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5134 generated configuration.</p>
5135
5136 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5137 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5138 without any manual configuration.</p>
5139
5140 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5141 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5142 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5143 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5144 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5145 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5146 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5147 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5148 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5149 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5150 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5151 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5152 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5153 this process did it ask for university specific settings, and all the
5154 required configuration was dynamically detected using information
5155 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5156 use.</p>
5157
5158 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5159 list of things that need to be configured on the client to get it
5160 working properly out of the box:</p>
5161
5162 <ul>
5163 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5164 <li>Web proxy URL.</li>
5165 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5166 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5167 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5168 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5169 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5170 </ul>
5171
5172 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5173
5174 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5175 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5176 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5177 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5178 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5179
5180 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5181 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5182 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5183 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5184 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5185 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5186 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5187 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5188
5189 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5190 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5191 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5192 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5193 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5194 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5195 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5196 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5197 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5198 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5199 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5200 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5201 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5202 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5203 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5204 current DNS domain is used.</p>
5205
5206 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5207 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5208 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5209 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5210 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5211 save these settings during installation, to make sure moving to a
5212 different network does not change the set of users being allowed to
5213 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5214 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5215 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5216 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5217 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5218 should switch those to use sssd too?</p>
5219
5220 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5221 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5222 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5223 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5224 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5225 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5226 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5227 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5228 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5229 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5230 do for now. :)</p>
5231
5232 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5233 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5234 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5235 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5236 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5237 yet.</p>
5238
5239 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5240 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5241
5242 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5243 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5244 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5245 implement it for Debian Edu. :)</p>
5246
5247       </div>
5248       <div class="tags">
5249
5250
5251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5252
5253
5254       </div>
5255     </div>
5256     <div class="padding"></div>
5257
5258     <div class="entry">
5259       <div class="title">
5260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5261       </div>
5262       <div class="date">
5263          8th August 2010
5264       </div>
5265       <div class="body">
5266         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5267 Windows file servers as home directory servers for Debian
5268 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5269 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5270 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5271 mount home directories without any problems.  But, after months of
5272 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5273
5274 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5275 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5276 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5277 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5278 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5279 and several programs will fail if the users home directory where they
5280 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5281
5282 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5283 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5284 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5285 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5286 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5287
5288 <pre>
5289 /*
5290  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5291  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5292  * directory.
5293  * License: GPL v2 or later
5294  *
5295  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5296  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5297 */
5298
5299 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5300 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5301 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5302
5303 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5304
5305 #include &lt;errno.h>
5306 #include &lt;fcntl.h>
5307 #include &lt;stdio.h>
5308 #include &lt;string.h>
5309 #include &lt;stdlib.h>
5310 #include &lt;sys/file.h>
5311 #include &lt;sys/stat.h>
5312 #include &lt;sys/types.h>
5313 #include &lt;unistd.h>
5314
5315 #ifdef TEST_SQLITE
5316 /*
5317  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5318  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5319  * below.
5320  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5321  */
5322 #include &lt;sqlite3.h>
5323 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5324   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5325 int test_sqlite_open(void) {
5326   char *zErrMsg;
5327   char *name = "testsqlite.db";
5328   sqlite3 *db=NULL;
5329   unlink(name);
5330   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5331   if( rc ){
5332     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5333     sqlite3_close(db);
5334     return -1;
5335   }
5336
5337   /* create tables */
5338   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5339   if( rc != SQLITE_OK ){
5340     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5341     sqlite3_close(db);
5342     return -1;
5343   }
5344   printf("info: sqlite worked\n");
5345   sqlite3_close(db);
5346   return 0;
5347 }
5348 #endif /* TEST_SQLITE */
5349
5350 /*
5351  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5352  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5353  * done in the sqlite3 library.
5354  * See also
5355  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5356  * POSIX specification
5357  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5358  */
5359 int test_gcompris_locking(void) {
5360   struct flock fl;
5361   char *name = "testsqlite.db";
5362   unlink(name);
5363   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5364   printf("info: testing fcntl locking\n");
5365
5366   fl.l_whence = SEEK_SET;
5367   fl.l_pid    = getpid();
5368   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5369   fl.l_start  = 1073741824;
5370   fl.l_len    = 1;
5371   fl.l_type   = F_RDLCK;
5372   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5373
5374   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5375   fl.l_start  = 1073741826;
5376   fl.l_len    = 510;
5377   fl.l_type   = F_RDLCK;
5378   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5379
5380   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5381   fl.l_start  = 1073741824;
5382   fl.l_len    = 1;
5383   fl.l_type   = F_UNLCK;
5384   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5385
5386   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5387   fl.l_start  = 1073741824;
5388   fl.l_len    = 1;
5389   fl.l_type   = F_WRLCK;
5390   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5391
5392   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5393   fl.l_start  = 1073741826;
5394   fl.l_len    = 510;
5395   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5396
5397   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5398   fl.l_start  = 1073741824;
5399   fl.l_len    = 2;
5400   fl.l_type   = F_UNLCK;
5401   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5402
5403   close(fd);
5404   return 0;
5405 }
5406
5407 /*
5408  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5409  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5410  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5411  * slowing down file operations.
5412  */
5413 int test_subdirectory_creation(void) {
5414 #define LEVELS 5
5415   char *path = strdup("test");
5416   char *dirs[LEVELS];
5417   int level;
5418   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5419   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5420     char *newpath = NULL;
5421     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5422       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5423              path, strerror(errno));
5424       break;
5425     }
5426     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5427     free(path);
5428     path = newpath;
5429   }
5430   return 0;
5431 }
5432
5433 /*
5434  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5435  * KDE.
5436  */
5437 int test_symlinks(void) {
5438   printf("info: testing symlink creation\n");
5439   unlink("symlink");
5440   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5441     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5442   return 0;
5443 }
5444
5445 int main(int argc, char **argv) {
5446   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5447   test_symlinks();
5448   test_subdirectory_creation();
5449 #ifdef TEST_SQLITE
5450   test_sqlite_open();
5451 #endif /* TEST_SQLITE */
5452   test_gcompris_locking();
5453   return 0;
5454 }
5455 </pre>
5456
5457 <p>When everything is working, it should print something like
5458 this:</p>
5459
5460 <pre>
5461 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5462 info: testing symlink creation
5463 info: testing subdirectory creation
5464 info: sqlite worked
5465 info: testing fcntl locking
5466   Read-locking 1 byte from 1073741824
5467   Read-locking 510 byte from 1073741826
5468   Unlocking 1 byte from 1073741824
5469   Write-locking 1 byte from 1073741824
5470   Write-locking 510 byte from 1073741826
5471   Unlocking 2 byte from 1073741824
5472 </pre>
5473
5474 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5475 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5476 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5477 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5478 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5479 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5480 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5481 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5482
5483 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5484 it. :)</p>
5485
5486 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5487 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5488 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5489
5490       </div>
5491       <div class="tags">
5492
5493
5494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5495
5496
5497       </div>
5498     </div>
5499     <div class="padding"></div>
5500
5501     <div class="entry">
5502       <div class="title">
5503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5504       </div>
5505       <div class="date">
5506          7th August 2010
5507       </div>
5508       <div class="body">
5509         <p>A few days ago, I
5510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5511 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5512 while on the university network here at the University of Oslo, and
5513 noticed how much had to change to get it operational using the
5514 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5515 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5516 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5517 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5518 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5519
5520 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5521 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5522 university LDAP server for user and group and our active directory
5523 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5524 configuration at all during installation.  My users home directory got
5525 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5526 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5527 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5528 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5529 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5530 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5531 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5532 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5533 gave it a IP address.</p>
5534
5535 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5536 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5537 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5538 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5539 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5540 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5541 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5542 uppercase version of $domain.</p>
5543
5544 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5545 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5546 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5547 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5548 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5549 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5550
5551 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5552 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5553 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5554 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5555 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5556 with UID and GID values.</p>
5557
5558 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5559 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5560
5561       </div>
5562       <div class="tags">
5563
5564
5565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5566
5567
5568       </div>
5569     </div>
5570     <div class="padding"></div>
5571
5572     <div class="entry">
5573       <div class="title">
5574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5575       </div>
5576       <div class="date">
5577          3rd August 2010
5578       </div>
5579       <div class="body">
5580         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5581 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5582 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5583 hard it would be to integrate that profile into the university
5584 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5585 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5586 servers.</p>
5587
5588 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5589 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5590 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5591 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5592 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5593 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5594 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5595 .uio.no.</p>
5596
5597 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5598 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5599 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5600 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5601 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5602 university servers.</p>
5603
5604 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5605 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5606 allow them to be inserted also into environments where the default
5607 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5608 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5609 uses.</p>
5610
5611       </div>
5612       <div class="tags">
5613
5614
5615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5616
5617
5618       </div>
5619     </div>
5620     <div class="padding"></div>
5621
5622     <div class="entry">
5623       <div class="title">
5624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5625       </div>
5626       <div class="date">
5627         27th July 2010
5628       </div>
5629       <div class="body">
5630         <p>I discovered this while doing
5631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5632 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5633 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5634 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5635 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5636
5637 <p>An example is from todays
5638 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5639 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5640 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5641 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5642 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5643 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5644 because its dependencies are unavailable.</p>
5645
5646 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5647
5648 <blockquote><pre>
5649 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5650  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5651   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5652 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5653  dependency problems - leaving unconfigured
5654 </pre></blockquote>
5655
5656 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5657 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5658 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5659 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5660 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5661 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5662 the failure of one package causes the problem to become worse because
5663 of dependency loops.</p>
5664
5665 <p>Thanks to
5666 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5667 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5668 dependencies
5669 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5670 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5671
5672 <p>Todays testing also exposed a bug in
5673 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5674 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5675 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5676 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5677 it.</p>
5678
5679       </div>
5680       <div class="tags">
5681
5682
5683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5684
5685
5686       </div>
5687     </div>
5688     <div class="padding"></div>
5689
5690     <div class="entry">
5691       <div class="title">
5692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5693       </div>
5694       <div class="date">
5695         27th July 2010
5696       </div>
5697       <div class="body">
5698         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5699 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5700 completed.</p>
5701
5702 <blockquote>
5703 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5704 release is to test the user application selection. To have a look,
5705 install the standalone profile and let the developers know if the set
5706 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5707 user application is missing, or if there are some applications that no
5708 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5709 Also, if a useful application is missing the translation for your
5710 language of choice, please let us know too.</p>
5711
5712 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5713 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5714 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5715
5716 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5717 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5718 much.</p>
5719
5720 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5721
5722 <ul>
5723 <li>Everything from Debian Squeeze
5724 <ul>
5725   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5726          combination with some new artwork
5727   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5728   <li>OpenOffice.org 3.2
5729   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5730   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5731   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5732   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5733   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5734   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5735   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5736 </ul></li>
5737 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5738     Enabled for:
5739 <ul>
5740   <li>PAM
5741   <li>LDAP
5742   <li>IMAP
5743   <li>SMTP (sender verification)
5744 </ul>
5745 </li>
5746 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5747 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5748     fetched from LDAP.</li>
5749 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5750 <li>General cleanup (not finished)</li>
5751 </ul>
5752 <p>The following features are not working as they should</p>
5753
5754 <ul>
5755 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5756     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5757     for testing.</li>
5758 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5759     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5760     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5761 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5762 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5763 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5764 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5765     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5766 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5767     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5768     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5769 <li>Some packages lack translations. See
5770     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5771     and help out with translations.</li>
5772 </ul>
5773
5774 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5775
5776 <ul>
5777 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5778 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5779 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5780 </ul>
5781 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5782
5783 <ul>
5784 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5785 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5786 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5787 </ul>
5788
5789 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5790 get closer to the final release.</p>
5791
5792 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5793
5794 <ul>
5795 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5796 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5797 </ul>
5798
5799 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5800 <ul>
5801 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5802 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5803 </ul>
5804 <p>How to report bugs:
5805 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5806
5807 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5808 </blockquote>
5809
5810       </div>
5811       <div class="tags">
5812
5813
5814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5815
5816
5817       </div>
5818     </div>
5819     <div class="padding"></div>
5820
5821     <div class="entry">
5822       <div class="title">
5823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5824       </div>
5825       <div class="date">
5826         25th July 2010
5827       </div>
5828       <div class="body">
5829         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5830 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5831 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5832 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5833 getting rid of password questions one at the time.</p>
5834
5835 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5836 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5837 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5838 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5839 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5840 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5841 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5842
5843 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5844 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5845 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5846 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5847 up. :)</p>
5848
5849 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5850 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5851 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5852
5853 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5854 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5855 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5856 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5857 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5858 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5859 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5860 release another day.</p>
5861
5862 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5863 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5864
5865       </div>
5866       <div class="tags">
5867
5868
5869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5870
5871
5872       </div>
5873     </div>
5874     <div class="padding"></div>
5875
5876     <div class="entry">
5877       <div class="title">
5878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5879       </div>
5880       <div class="date">
5881         22nd July 2010
5882       </div>
5883       <div class="body">
5884         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5885 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5886 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5887 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5888 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5889 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5890 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5891
5892 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5893 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5894 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5895 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5896 fornøyd.</p>
5897
5898 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5899 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5900 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5901
5902 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5903 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5904 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5905 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5906 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5907
5908       </div>
5909       <div class="tags">
5910
5911
5912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5913
5914
5915       </div>
5916     </div>
5917     <div class="padding"></div>
5918
5919     <div class="entry">
5920       <div class="title">
5921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5922       </div>
5923       <div class="date">
5924         17th July 2010
5925       </div>
5926       <div class="body">
5927         <p>This is a
5928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5929 on my
5930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5931 work</a> on
5932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5933 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5934
5935 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5936 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5937 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5938 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5939
5940 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5941 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5942 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5943
5944 <p><strong>powerdns</strong></p>
5945
5946 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5947 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5948 the web.
5949
5950 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5951 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5952 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5953 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5954 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5955 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5956
5957 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5958 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5959 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5960 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5961 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5962 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5963 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5964 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5965 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5966 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5967 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5968 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5969 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5970 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5971 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5972 ldapsearch commands could look like this:</p>
5973
5974 <blockquote><pre>
5975 ldapsearch -h ldap \
5976   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5977   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5978   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5979   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5980   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5981   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5982
5983 ldapsearch -h ldap \
5984   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5985   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5986   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5987   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5988   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5989 </pre></blockquote>
5990
5991 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5992 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5993 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5994 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5995 also exist.</p>
5996
5997 <blockquote><pre>
5998 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5999 objectclass: top
6000 objectclass: dnsdomain
6001 objectclass: domainrelatedobject
6002 dc: tjener
6003 arecord: 10.0.2.2
6004 associateddomain: tjener.intern
6005
6006 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6007 objectclass: top
6008 objectclass: dnsdomain2
6009 objectclass: domainrelatedobject
6010 dc: 2
6011 ptrrecord: tjener.intern
6012 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6013 </pre></blockquote>
6014
6015 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6016 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6017 same base as in the tree mode for a object with filter
6018 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6019 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6020 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6021 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6022 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6023 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6024 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6025 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6026 instead.</p>
6027
6028 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6029 like this:</p>
6030
6031 <blockquote><pre>
6032 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6033   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6034   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6035   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6036   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6037   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6038
6039 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6040   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6041 </pre></blockquote>
6042
6043 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6044 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6045 reverse lookups.</p>
6046
6047 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6048 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6049 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6050 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6051
6052 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6053 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6054 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6055
6056 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6057 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6058 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6059 of structural object classes make it impossible to combine these
6060 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6061
6062 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6063 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6064 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6065 this case some unused attributes would have to be included as well
6066 (zonename and relativedomainname).</p>
6067
6068 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6069 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6070 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6071 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6072 defined something like this (using the attributes defined for
6073 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6074
6075 <blockquote><pre>
6076 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6077     SUP top
6078     AUXILIARY
6079     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6080           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6081           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6082           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6083           A6Record $ DNAMERecord
6084     ))
6085 </pre></blockquote>
6086
6087 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6088 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6089 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6090 developers asking for their view on this schema and if they are
6091 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6092 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6093
6094 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6095
6096 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6097 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6098 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6099 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6100 what is needed without having to read the source code.</p>
6101
6102 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6103 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6104 stored.  These are the relevant entries from
6105 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6106
6107 <blockquote><pre>
6108 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6109 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6110 </pre></blockquote>
6111
6112 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6113 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6114 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6115 search result is this entry:</p>
6116
6117 <blockquote><pre>
6118 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6119 cn: dhcp
6120 objectClass: top
6121 objectClass: dhcpServer
6122 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6123 </pre></blockquote>
6124
6125 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6126 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6127 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6128 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6129 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6130 The search result is this entry:</p>
6131
6132 <blockquote><pre>
6133 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6134 cn: DHCP Config
6135 objectClass: top
6136 objectClass: dhcpService
6137 objectClass: dhcpOptions
6138 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6139 dhcpStatements: ddns-update-style none
6140 dhcpStatements: authoritative
6141 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6142 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6143 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6144 </pre></blockquote>
6145
6146 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6147 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6148 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6149 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6150 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6151 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6152 details here because it is not relevant for the focus of my
6153 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6154 related computer objects.</p>
6155
6156 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6157 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6158 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6159 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6160 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6161 like:</p>
6162
6163 <blockquote><pre>
6164 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6165 cn: hostname
6166 objectClass: top
6167 objectClass: dhcpHost
6168 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6169 dhcpStatements: fixed-address hostname
6170 </pre></blockquote>
6171
6172 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6173 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6174 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6175 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6176 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6177 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6178 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6179 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6180 structural object class.
6181
6182 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6183
6184 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6185 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6186 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6187 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6188 in the configuration.</p>
6189
6190 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6191 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6192 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6193 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6194 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6195 structure.</p>
6196
6197 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6198 this might work for Debian Edu:</p>
6199
6200 <blockquote><pre>
6201 ou=services
6202   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6203     cn=dhcp (dhcpServer)
6204     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6205       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6206         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6207     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6208       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6209         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6210     ou=machines - PowerDNS base points here
6211       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6212 </pre></blockquote>
6213
6214 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6215 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6216 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6217 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6218
6219 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6220 like this:</p>
6221
6222 <blockquote><pre>
6223 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6224 dc: hostname
6225 objectClass: top
6226 objectClass: dhcpHost
6227 objectclass: domainrelatedobject
6228 objectclass: dnsDomainAux
6229 associateddomain: hostname.intern
6230 arecord: 10.11.12.13
6231 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6232 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6233 </pre></blockquote>
6234
6235 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6236 machine, as long as the required attributes are available in a
6237 auxiliary object class.</p>
6238
6239       </div>
6240       <div class="tags">
6241
6242
6243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6244
6245
6246       </div>
6247     </div>
6248     <div class="padding"></div>
6249
6250     <div class="entry">
6251       <div class="title">
6252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6253       </div>
6254       <div class="date">
6255         14th July 2010
6256       </div>
6257       <div class="body">
6258         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6259 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6260 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6261 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6262 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6263
6264 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6265 information finally found a solution that seem to work.</p>
6266
6267 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6268 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6269 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6270 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6271 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6272 to a slave DNS server.</p>
6273
6274 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6275 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6276 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6277 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6278 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6279 seem to work.</p>
6280
6281 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6282 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6283 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6284 this:</p>
6285
6286 <blockquote><pre>
6287   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6288   cn: hostname
6289   objectClass: dhcphost
6290   objectclass: domainrelatedobject
6291   objectclass: dnsdomainaux
6292   associateddomain: hostname.intern
6293   arecord: 10.11.12.13
6294   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6295   dhcpstatements: fixed-address hostname
6296   ldapconfigsound: Y
6297 </pre></blockquote>
6298
6299 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6300 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6301 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6302 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6303
6304 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6305 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6306 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6307 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6308 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6309 (which probably should be renamed to be more related to the new
6310 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6311 might be a good place to put it.</p>
6312
6313 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6314 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6315
6316       </div>
6317       <div class="tags">
6318
6319
6320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6321
6322
6323       </div>
6324     </div>
6325     <div class="padding"></div>
6326
6327     <div class="entry">
6328       <div class="title">
6329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6330       </div>
6331       <div class="date">
6332         11th July 2010
6333       </div>
6334       <div class="body">
6335         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6336 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6337 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6338 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6339
6340 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6341 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6342 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6343 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6344 LTSP clients.</p>
6345
6346 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6347 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6348 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6349
6350 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6351 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6352 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6353
6354 <blockquote><pre>
6355 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6356 #
6357 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6358 #
6359 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6360 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6361 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6362 #
6363 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6364 # existence of attribute names.
6365 #
6366 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6367 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6368 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6369 #
6370 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6371 # configuration settings.  Something like this should work:
6372 #
6373 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6374 #     SUP top
6375 #     AUXILIARY
6376 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6377
6378 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6379 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6380     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6381     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6382         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6383         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6384             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6385             # Remove prefix and convert to upper case
6386             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6387             # bass value on to clients
6388             eval "$attr=$value; export $attr"
6389         done
6390     done
6391 fi
6392 </pre></blockquote>
6393
6394 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6395 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6396 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6397 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6398 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6399
6400 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6401 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6402
6403 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6404 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6405 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6406 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6407 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6408 personal home page over at redhat.com.</p>
6409
6410       </div>
6411       <div class="tags">
6412
6413
6414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6415
6416
6417       </div>
6418     </div>
6419     <div class="padding"></div>
6420
6421     <div class="entry">
6422       <div class="title">
6423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6424       </div>
6425       <div class="date">
6426          9th July 2010
6427       </div>
6428       <div class="body">
6429         <p>Since
6430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6431 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6432 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6433 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6434 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6435 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6436 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6437 LDAP with my test user yet.  It is
6438 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6439 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6440 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6441 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6442 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6443
6444       </div>
6445       <div class="tags">
6446
6447
6448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6449
6450
6451       </div>
6452     </div>
6453     <div class="padding"></div>
6454
6455     <div class="entry">
6456       <div class="title">
6457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6458       </div>
6459       <div class="date">
6460          1st July 2010
6461       </div>
6462       <div class="body">
6463         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6464 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6465 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6466 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6467 This is possible by caching passwords and directory information (user
6468 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6469 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6470 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6471 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6472
6473 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6474
6475 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6476 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6477 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6478 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6479 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6480 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6481 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6482 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6483 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6484 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6485 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6486 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6487 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6488 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6489 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6490
6491 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6492
6493 <blockquote><pre>
6494 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6495 </pre></blockquote>
6496
6497 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6498 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6499 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6500 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6501 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6502 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6503 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6504 on how to get this working.</p>
6505
6506 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6507 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6508 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6509 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6510 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6511 instructions I found in the
6512 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6513 instructions by Flyn Computing.</p>
6514
6515 <blockquote><pre>
6516         debug-level             0
6517         reload-count            unlimited
6518         paranoia                no
6519
6520         enable-cache            passwd          yes
6521         positive-time-to-live   passwd          2592000
6522         negative-time-to-live   passwd          20
6523         suggested-size          passwd          211
6524         check-files             passwd          yes
6525         persistent              passwd          yes
6526         shared                  passwd          yes
6527         max-db-size             passwd          33554432
6528         auto-propagate          passwd          yes
6529
6530         enable-cache            group           yes
6531         positive-time-to-live   group           2592000
6532         negative-time-to-live   group           20
6533         suggested-size          group           211
6534         check-files             group           yes
6535         persistent              group           yes
6536         shared                  group           yes
6537         max-db-size             group           33554432
6538         auto-propagate          group           yes
6539
6540         enable-cache            hosts           no
6541         positive-time-to-live   hosts           2592000
6542         negative-time-to-live   hosts           20
6543         suggested-size          hosts           211
6544         check-files             hosts           yes
6545         persistent              hosts           yes
6546         shared                  hosts           yes
6547         max-db-size             hosts           33554432
6548
6549         enable-cache            services        yes
6550         positive-time-to-live   services        2592000
6551         negative-time-to-live   services        20
6552         suggested-size          services        211
6553         check-files             services        yes
6554         persistent              services        yes
6555         shared                  services        yes
6556         max-db-size             services        33554432
6557 </pre></blockquote>
6558
6559 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6560 automatically like the one provided in
6561 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6562 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6563 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6564 look like this:</p>
6565
6566 <blockquote><pre>
6567 passwd:         files ldap
6568 group:          files ldap
6569 shadow:         files ldap
6570 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6571 networks:       files
6572 protocols:      files
6573 services:       files
6574 ethers:         files
6575 rpc:            files
6576 netgroup:       files ldap
6577 </pre></blockquote>
6578
6579 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6580 shadow and netgroup.</p>
6581
6582 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6583 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6584 directory created and have the password as well as user and group
6585 attributes cached.
6586
6587 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6588   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6589
6590 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6591 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6592 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6593 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6594 discovered sssd.</p>
6595
6596 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6597
6598 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6599 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6600 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6601 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6602 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6603 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6604 information into one package, and remove the need for nscd and
6605 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6606 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6607 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6608 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6609 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6610 version 1.2 is now in testing.
6611
6612 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6613 roaming setup I want</p>
6614
6615 <blockquote><pre>
6616 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6617 </pre></blockquote>
6618
6619 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6620 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6621
6622 <blockquote><pre>
6623 [sssd]
6624 config_file_version = 2
6625 reconnection_retries = 3
6626 sbus_timeout = 30
6627 services = nss, pam
6628 domains = INTERN
6629
6630 [nss]
6631 filter_groups = root
6632 filter_users = root
6633 reconnection_retries = 3
6634
6635 [pam]
6636 reconnection_retries = 3
6637
6638 [domain/INTERN]
6639 enumerate = false
6640 cache_credentials = true
6641
6642 id_provider = ldap
6643 auth_provider = ldap
6644 chpass_provider = ldap
6645
6646 ldap_uri = ldap://ldap
6647 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6648 ldap_tls_reqcert = never
6649 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6650 </pre></blockquote>
6651
6652 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6653 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6654
6655 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6656 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6657 modify it manually.</p>
6658
6659 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6660 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6661
6662       </div>
6663       <div class="tags">
6664
6665
6666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6667
6668
6669       </div>
6670     </div>
6671     <div class="padding"></div>
6672
6673     <div class="entry">
6674       <div class="title">
6675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6676       </div>
6677       <div class="date">
6678         28th June 2010
6679       </div>
6680       <div class="body">
6681         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6682 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6683 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6684 Debian/Squeeze and Lenny is
6685 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6686 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6687 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6688 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6689 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6690 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6691
6692 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6693 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6694 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6695 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6696 released.</p>
6697
6698 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6699 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6700 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6701 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6702
6703 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6704 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6705
6706 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6707 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6708 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6709 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6710 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6711
6712       </div>
6713       <div class="tags">
6714
6715
6716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6717
6718
6719       </div>
6720     </div>
6721     <div class="padding"></div>
6722
6723     <div class="entry">
6724       <div class="title">
6725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6726       </div>
6727       <div class="date">
6728         24th June 2010
6729       </div>
6730       <div class="body">
6731         <p>A while back, I
6732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6733 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6734 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6735 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6736
6737 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6738 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6739 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6740 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6741
6742 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6743 without also changing the assigned number for the object class, and I
6744 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6745 Debian Edu.</p>
6746
6747 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6748 the
6749 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6750 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6751 available today from IETF.</p>
6752
6753 <pre>
6754 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6755 +++ dhcp.schema    (working copy)
6756 @@ -376,7 +376,7 @@
6757  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6758         NAME 'dhcpHost'
6759         DESC 'This represents information about a particular client'
6760 -       SUP top
6761 +       SUP top AUXILIARY
6762         MUST cn
6763         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6764         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6765 </pre>
6766
6767 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6768 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6769 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6770
6771 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6772 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6773
6774       </div>
6775       <div class="tags">
6776
6777
6778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6779
6780
6781       </div>
6782     </div>
6783     <div class="padding"></div>
6784
6785     <div class="entry">
6786       <div class="title">
6787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6788       </div>
6789       <div class="date">
6790         16th June 2010
6791       </div>
6792       <div class="body">
6793         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6794 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6795 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6796 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6797 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6798 this:
6799
6800 <blockquote><pre>
6801 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6802 tasksel --new-install
6803 </pre></blockquote>
6804
6805 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6806 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6807 any output what so ever.
6808
6809 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6810 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6811 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6812 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6813 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6814 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6815 code like this:
6816
6817 <blockquote><pre>
6818 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6819 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6820 $cmd
6821 </pre></blockquote>
6822
6823 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6824 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6825 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6826 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6827 laptop task and all packages with priority standard , required and
6828 important, just like tasksel would have done it during
6829 installation.</p>
6830
6831 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6832 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6833 like this.</p>
6834
6835       </div>
6836       <div class="tags">
6837
6838
6839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6840
6841
6842       </div>
6843     </div>
6844     <div class="padding"></div>
6845
6846     <div class="entry">
6847       <div class="title">
6848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6849       </div>
6850       <div class="date">
6851         12th June 2010
6852       </div>
6853       <div class="body">
6854         <p>Veldig glad for å oppdage via
6855 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6856 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6857 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6858 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6859 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6860 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6861 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6862 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6863 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6864 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6865 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6866 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6867 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6868 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6869 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6870 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6871 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6872 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6873 anstrenge oss for å beholde.</p>
6874
6875       </div>
6876       <div class="tags">
6877
6878
6879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6880
6881
6882       </div>
6883     </div>
6884     <div class="padding"></div>
6885
6886     <div class="entry">
6887       <div class="title">
6888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6889       </div>
6890       <div class="date">
6891          9th June 2010
6892       </div>
6893       <div class="body">
6894         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6895 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6896 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6897 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6898 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6899 blygsel:</p>
6900
6901 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6902 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6903 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6904 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6905 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6906 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6907
6908 <p>En <a
6909 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6910 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6911 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6912 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6913 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6914 nettet sendte meg til
6915 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6916 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6917
6918 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6919 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6920 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6921 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6922 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6923
6924 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6925 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6926 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6927 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6928 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6929 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6930 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6931 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6932 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6933
6934 <blockquote>
6935 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6936 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6937 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6938 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6939 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6940 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6941 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6942 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6943
6944 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6945 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6946 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6947 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6948 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6949 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6950 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6951 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6952 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6953 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6954
6955 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6956 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6957 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6958 administrasjon av brukarar.</p>
6959
6960 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6961 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6962 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6963 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6964 arbeid.</p>
6965 </blockquote>
6966
6967 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6968 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6969 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6970 minner.</p>
6971
6972       </div>
6973       <div class="tags">
6974
6975
6976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6977
6978
6979       </div>
6980     </div>
6981     <div class="padding"></div>
6982
6983     <div class="entry">
6984       <div class="title">
6985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6986       </div>
6987       <div class="date">
6988         21st May 2010
6989       </div>
6990       <div class="body">
6991         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6992 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6993 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6994 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6995
6996 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6997 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6998 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6999
7000 <pre>
7001 Flytoget Airport Express Train
7002
7003 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7004 Kategori         : Voksen
7005 Pris             : Nok 170,00
7006 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7007 Betaling         : Kontant
7008 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7009 Utstedt:         : 08.05.10
7010 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7011 Billetttype      : Enkeltbillett
7012
7013 102-1015-100508-48382-01-08
7014 </pre>
7015
7016 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7017 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7018 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7019 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7020 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7021 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7022
7023 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7024 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7025 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7026
7027 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7028
7029 <pre>
7030 Romnummer 727
7031 Hurtigruten
7032 Midnatsol
7033 Reinholdtsen
7034 Petter
7035 Bookingno: SAX69   0742193
7036 Harstad-Bergen
7037 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7038 Lugar fra Risøyhamn
7039 Kost: FRO=4
7040 </pre>
7041
7042 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7043 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7044 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7045
7046       </div>
7047       <div class="tags">
7048
7049
7050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7051
7052
7053       </div>
7054     </div>
7055     <div class="padding"></div>
7056
7057     <div class="entry">
7058       <div class="title">
7059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7060       </div>
7061       <div class="date">
7062         19th May 2010
7063       </div>
7064       <div class="body">
7065         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7066 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7067 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7068 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7069 into unstable.  The
7070 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7071 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7072 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7073 passed NEW on Monday.  In addition, the
7074 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7075 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7076 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7077
7078 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7079 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7080 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7081 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7082 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7083 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7084 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7085 care of the caching of passwords and group information.</p>
7086
7087 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7088 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7089 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7090 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7091 find time to make sure the next release will include both the
7092 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7093 and I am sure we will find a good solution.</p>
7094
7095 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7096 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7097 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7098 cache the password for offline checking, as well as caching group
7099 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7100 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7101 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7102 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7103 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7104 to have users in a path that is used for the same users home directory
7105 on the home directory servers.</p>
7106
7107 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7108 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7109 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7110 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7111 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7112 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7113
7114 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7115 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7116
7117       </div>
7118       <div class="tags">
7119
7120
7121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7122
7123
7124       </div>
7125     </div>
7126     <div class="padding"></div>
7127
7128     <div class="entry">
7129       <div class="title">
7130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7131       </div>
7132       <div class="date">
7133         13th May 2010
7134       </div>
7135       <div class="body">
7136         <p>The last few days a new boot system called
7137 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7138 has been
7139 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7140
7141 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7142 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7143 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7144 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7145 based boot system.  Tollef is
7146 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7147 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7148 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7149 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7150 at the moment do not.</p>
7151
7152 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7153 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7154 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7155 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7156 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7157 way forward.</p>
7158
7159 <p>In the mean time, based on the
7160 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7161 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7162 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7163 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7164 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7165 new version of the sysvinit package implementing this change is
7166 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7167 with parallel booting enabled by default.</p>
7168
7169       </div>
7170       <div class="tags">
7171
7172
7173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7174
7175
7176       </div>
7177     </div>
7178     <div class="padding"></div>
7179
7180     <div class="entry">
7181       <div class="title">
7182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7183       </div>
7184       <div class="date">
7185          2nd May 2010
7186       </div>
7187       <div class="body">
7188         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7189 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7190 change the password on the first login attempt.</p>
7191
7192 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7193 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7194 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7195 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7196 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7197
7198 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7199 settings in /etc/shadow:</p>
7200
7201 <blockquote><pre>
7202 root@tjener:~# chage -l test
7203 Last password change                                    : May 02, 2010
7204 Password expires                                        : never
7205 Password inactive                                       : never
7206 Account expires                                         : never
7207 Minimum number of days between password change          : 0
7208 Maximum number of days between password change          : 99999
7209 Number of days of warning before password expires       : 7
7210 root@tjener:~#
7211 </pre></blockquote>
7212
7213 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7214 account, is to change the date of the last password change to the
7215 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7216 to the difference in days between that date and today.  To make it
7217 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7218 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7219
7220 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7221 intended:</p>
7222
7223 <blockquote><pre>
7224 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7225 root@tjener:~# chage -l test
7226 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7227 Password expires                                        : never
7228 Password inactive                                       : never
7229 Account expires                                         : never
7230 Minimum number of days between password change          : 0
7231 Maximum number of days between password change          : 10950
7232 Number of days of warning before password expires       : 7
7233 root@tjener:~#
7234 </pre></blockquote>
7235
7236 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7237 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7238 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7239
7240 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7241 sure only the user itself have the account password?</p>
7242
7243 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7244 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7245
7246 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7247 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7248 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7249 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7250 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7251 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7252 tested it on Lenny yet.</p>
7253
7254 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7255 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7256 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7257 change.</p>
7258
7259       </div>
7260       <div class="tags">
7261
7262
7263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7264
7265
7266       </div>
7267     </div>
7268     <div class="padding"></div>
7269
7270     <div class="entry">
7271       <div class="title">
7272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7273       </div>
7274       <div class="date">
7275         28th April 2010
7276       </div>
7277       <div class="body">
7278         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7279 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7280 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7281 and go.</p>
7282
7283 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7284 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7285 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7286 The setup would consist of the following:</p>
7287
7288 <ul>
7289
7290  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7291    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7292    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7293    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7294    central home directory can be available in a subdirectory on
7295    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7296    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7297    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7298    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7299    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7300    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7301    the fish protocol in KDE?</li>
7302
7303  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7304    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7305    to cache the password for offline checking when the machine unable
7306    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7307    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7308    or the Fedora developed
7309    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7310    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7311
7312  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7313    using a shared directory in both the local and the central home
7314    directory, using unison.</li>
7315
7316  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7317    their existence on the local network, and should then work out of
7318    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7319    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7320    implemented.</li>
7321
7322  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7323    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7324
7325  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7326    cached on the client, but given that there are entries for the
7327    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7328
7329 </ul>
7330
7331 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7332 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7333 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7334 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7335 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7336 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7337 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7338 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7339 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7340
7341 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7342 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7343
7344       </div>
7345       <div class="tags">
7346
7347
7348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7349
7350
7351       </div>
7352     </div>
7353     <div class="padding"></div>
7354
7355     <div class="entry">
7356       <div class="title">
7357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7358       </div>
7359       <div class="date">
7360         19th April 2010
7361       </div>
7362       <div class="body">
7363         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7364 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7365 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7366 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7367 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7368 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7369 restrictions on the web, for example from
7370 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7371 epub-version from
7372 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7373 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7374 strongly recommend this book.</p>
7375
7376       </div>
7377       <div class="tags">
7378
7379
7380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7381
7382
7383       </div>
7384     </div>
7385     <div class="padding"></div>
7386
7387     <div class="entry">
7388       <div class="title">
7389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7390       </div>
7391       <div class="date">
7392         14th April 2010
7393       </div>
7394       <div class="body">
7395         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7396 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7397 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7398 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7399 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7400 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7401 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7402 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7403 users and cryptographic keys instead.</p>
7404
7405 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7406 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7407 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7408 school administration will have to maintain access control using flat
7409 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7410
7411 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7412 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7413
7414 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7415 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7416 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7417 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7418 to work properly.</p>
7419
7420 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7421 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7422 configuration and integration.  A natural starting point would be
7423 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7424 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7425 time.</p>
7426
7427 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7428 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7429 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7430 up in a few days.</p>
7431
7432       </div>
7433       <div class="tags">
7434
7435
7436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7437
7438
7439       </div>
7440     </div>
7441     <div class="padding"></div>
7442
7443     <div class="entry">
7444       <div class="title">
7445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7446       </div>
7447       <div class="date">
7448          6th March 2010
7449       </div>
7450       <div class="body">
7451         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7452 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7453 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7454 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7455 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7456 Today, this finally paid off.</p>
7457
7458 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7459 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7460 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7461 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7462
7463 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7464 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7465 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7466 a generic way that work with all display managers using this
7467 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7468 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7469
7470       </div>
7471       <div class="tags">
7472
7473
7474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7475
7476
7477       </div>
7478     </div>
7479     <div class="padding"></div>
7480
7481     <div class="entry">
7482       <div class="title">
7483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7484       </div>
7485       <div class="date">
7486          3rd March 2010
7487       </div>
7488       <div class="body">
7489         <p>Den norske bokbransjen har
7490 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7491 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7492 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7493 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7494 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7495 eller nei.
7496 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7497 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7498 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7499 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7500 gjerne gjøre for min del.</p>
7501
7502 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7503 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7504 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7505 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7506 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7507 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7508 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7509
7510 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7511 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7512 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7513 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7514 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7515 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7516 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7517 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7518 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7519 der</a> for å se hva de har.
7520
7521       </div>
7522       <div class="tags">
7523
7524
7525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7526
7527
7528       </div>
7529     </div>
7530     <div class="padding"></div>
7531
7532     <div class="entry">
7533       <div class="title">
7534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7535       </div>
7536       <div class="date">
7537         11th February 2010
7538       </div>
7539       <div class="body">
7540         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7541 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7542 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7543 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7544 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7545 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7546 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7547
7548 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7549
7550 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7551 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7552 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7553 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7554
7555       </div>
7556       <div class="tags">
7557
7558
7559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7560
7561
7562       </div>
7563     </div>
7564     <div class="padding"></div>
7565
7566     <div class="entry">
7567       <div class="title">
7568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7569       </div>
7570       <div class="date">
7571         29th January 2010
7572       </div>
7573       <div class="body">
7574         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7575 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7576 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7577 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7578
7579 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7580 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7581 til artikkelen og
7582 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7583 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7584
7585 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7586 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7587 platforme.</blockquote></p>
7588
7589 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7590
7591       </div>
7592       <div class="tags">
7593
7594
7595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7596
7597
7598       </div>
7599     </div>
7600     <div class="padding"></div>
7601
7602     <div class="entry">
7603       <div class="title">
7604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7605       </div>
7606       <div class="date">
7607         27th January 2010
7608       </div>
7609       <div class="body">
7610         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7611 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7612 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7613 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7614 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7615 further.</p>
7616
7617 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7618 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7619 configured to be a server for the
7620 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7621 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7622 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7623 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7624 information about the computers on the network, and a client on each
7625 computer submitting information to this collector.  This allow for
7626 automatic information on which packages are installed on each machine,
7627 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7628 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7629 and Nagios configuration.</p>
7630
7631 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7632 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7633 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7634 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7635
7636 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7637 automatically monitored for network presence (ping and any network
7638 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7639 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7640 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7641 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7642 the machine.</p>
7643
7644 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7645 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7646 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7647 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7648
7649 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7650 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7651 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7652 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7653 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7654 everything is taken care of.</p>
7655
7656       </div>
7657       <div class="tags">
7658
7659
7660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7661
7662
7663       </div>
7664     </div>
7665     <div class="padding"></div>
7666
7667     <div class="entry">
7668       <div class="title">
7669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7670       </div>
7671       <div class="date">
7672         30th December 2009
7673       </div>
7674       <div class="body">
7675         <p>Via Slashdot fant jeg en
7676 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7677 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7678 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7679 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7680 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7681
7682 <p>Oppdatering: Kom over
7683 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7684 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7685 på flyplassene.</p>
7686
7687       </div>
7688       <div class="tags">
7689
7690
7691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7692
7693
7694       </div>
7695     </div>
7696     <div class="padding"></div>
7697
7698     <div class="entry">
7699       <div class="title">
7700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7701       </div>
7702       <div class="date">
7703         17th December 2009
7704       </div>
7705       <div class="body">
7706         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7707 av en avgjørelse på årsmøtet i
7708 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7709 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7710 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7711 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7712 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7713 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7714 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7715 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7716 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7717 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7718 til å arrangere
7719 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7720 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7721 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7722 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7723 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7724 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7725 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7726 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7727 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7728 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7729 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7730 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7731 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7732 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7733 Resten er historie. :)</p>
7734
7735       </div>
7736       <div class="tags">
7737
7738
7739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7740
7741
7742       </div>
7743     </div>
7744     <div class="padding"></div>
7745
7746     <div class="entry">
7747       <div class="title">
7748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7749       </div>
7750       <div class="date">
7751          8th December 2009
7752       </div>
7753       <div class="body">
7754         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7755 TV.  Foredraget om
7756 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7757 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7758 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7759 teksting av video skulle gjøres.</p>
7760
7761 <p>NUUG har vært involvert i
7762 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7763 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7764 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7765
7766 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7767 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7768 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7769 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7770 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7771
7772       </div>
7773       <div class="tags">
7774
7775
7776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7777
7778
7779       </div>
7780     </div>
7781     <div class="padding"></div>
7782
7783     <div class="entry">
7784       <div class="title">
7785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7786       </div>
7787       <div class="date">
7788         12th November 2009
7789       </div>
7790       <div class="body">
7791         <p>Dagens
7792 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7793 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7794 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7795 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7796 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7797 interesse.</p>
7798
7799 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7800 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7801 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7802 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7803 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7804 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7805 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7806 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7807 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7808 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7809
7810 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7811 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7812 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7813 nok fortsette å bruke data fra
7814 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7815 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7816 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7817
7818 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7819 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7820 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7821 er ubrukelig til dette.</p>
7822
7823 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7824 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7825 nye i stedet</a>.</p>
7826
7827       </div>
7828       <div class="tags">
7829
7830
7831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7832
7833
7834       </div>
7835     </div>
7836     <div class="padding"></div>
7837
7838     <div class="entry">
7839       <div class="title">
7840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7841       </div>
7842       <div class="date">
7843          6th November 2009
7844       </div>
7845       <div class="body">
7846         <p>Det er svært gledelig å se at
7847 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7848 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7849 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7850 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7851 behandlet, som har
7852 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7853 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7854 Polen.</p>
7855
7856 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7857 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7858 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7859 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7860 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7861 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7862 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7863 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7864 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7865 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7866 publiserer, ikke noen andre.</p>
7867
7868 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7869 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7870
7871       </div>
7872       <div class="tags">
7873
7874
7875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7876
7877
7878       </div>
7879     </div>
7880     <div class="padding"></div>
7881
7882     <div class="entry">
7883       <div class="title">
7884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7885       </div>
7886       <div class="date">
7887         10th October 2009
7888       </div>
7889       <div class="body">
7890         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7891 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7892 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7893 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7894 resultatet fra den rettsaken.</p>
7895
7896 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7897 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7898 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7899 sensur".  Jeg tok en titt på
7900 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7901 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7902 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7903 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7904 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7905 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7906 korrekt sitert.</p>
7907
7908 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7909 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7910 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7911 musikkbransjenes egne tall?  De har
7912 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7913 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7914 bruk av musikk.</p>
7915
7916       </div>
7917       <div class="tags">
7918
7919
7920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7921
7922
7923       </div>
7924     </div>
7925     <div class="padding"></div>
7926
7927     <div class="entry">
7928       <div class="title">
7929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7930       </div>
7931       <div class="date">
7932         23rd September 2009
7933       </div>
7934       <div class="body">
7935         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7936 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7937 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7938 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7939 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7940 en
7941 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7942 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7943 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7944 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7945 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7946 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7947 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7948 papirbøker.</p>
7949
7950 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7951 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7952 DRM må anses som et kjøp.</p>
7953
7954       </div>
7955       <div class="tags">
7956
7957
7958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7959
7960
7961       </div>
7962     </div>
7963     <div class="padding"></div>
7964
7965     <div class="entry">
7966       <div class="title">
7967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7968       </div>
7969       <div class="date">
7970         23rd August 2009
7971       </div>
7972       <div class="body">
7973         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7974 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7975 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7976 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7977 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7978
7979 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7980 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7981 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7982 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7983
7984 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7985 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7986 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7987 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7988 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7989 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7990 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7991 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7992
7993 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7994 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7995 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7996 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7997 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7998 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7999 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8000 ikke har sjøkart i båten.</p>
8001
8002 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8003 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8004 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8005 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8006 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8007 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8008 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8009
8010 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8011 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8012 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8013 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8014 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8015
8016 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8017 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8018 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8019
8020 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8021 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8022 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8023 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8024 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8025 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8026
8027       </div>
8028       <div class="tags">
8029
8030
8031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8032
8033
8034       </div>
8035     </div>
8036     <div class="padding"></div>
8037
8038     <div class="entry">
8039       <div class="title">
8040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8041       </div>
8042       <div class="date">
8043         12th August 2009
8044       </div>
8045       <div class="body">
8046         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8047 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8048 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8049 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8050
8051 <table>
8052 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8053 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8054 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8055 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8056 </table>
8057
8058 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8059 got these numbers:</p>
8060
8061 <table>
8062 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8063 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8064 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8065 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8066 </table>
8067
8068 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8069
8070 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8071 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8072 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8073 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8074 search done from a machine here in Norway.</p>
8075
8076
8077 <table>
8078 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8079 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8080 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8081 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8082 </table>
8083
8084 <p>And with 'site:no':
8085
8086 <table>
8087 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8088 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8089 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8090 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8091 </table>
8092
8093 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8094 numbers.</p>
8095
8096       </div>
8097       <div class="tags">
8098
8099
8100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8101
8102
8103       </div>
8104     </div>
8105     <div class="padding"></div>
8106
8107     <div class="entry">
8108       <div class="title">
8109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8110       </div>
8111       <div class="date">
8112          8th August 2009
8113       </div>
8114       <div class="body">
8115         <p>According to <a
8116 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8117 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8118 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8119 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8120 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8121 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8122 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8123 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8124 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8125 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8126
8127 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8128 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8129 seminar this autumn.</p>
8130
8131       </div>
8132       <div class="tags">
8133
8134
8135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8136
8137
8138       </div>
8139     </div>
8140     <div class="padding"></div>
8141
8142     <div class="entry">
8143       <div class="title">
8144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8145       </div>
8146       <div class="date">
8147         27th July 2009
8148       </div>
8149       <div class="body">
8150         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8151 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8152 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8153 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8154 It feels great to see this finally part of the default Debian
8155 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8156 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8157
8158 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8159 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8160 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8161
8162       </div>
8163       <div class="tags">
8164
8165
8166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8167
8168
8169       </div>
8170     </div>
8171     <div class="padding"></div>
8172
8173     <div class="entry">
8174       <div class="title">
8175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8176       </div>
8177       <div class="date">
8178         22nd July 2009
8179       </div>
8180       <div class="body">
8181         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8182 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8183 take over the package and become the new upstream.  The number of
8184 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8185 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8186 the package up to date.</p>
8187
8188 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8189 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8190 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8191 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8192 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8193 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8194 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8195 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8196 development there.  The project is registered and currently waiting
8197 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8198 approved, we will import the old versions from svn and continue
8199 working on the future release.</p>
8200
8201 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8202 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8203
8204       </div>
8205       <div class="tags">
8206
8207
8208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8209
8210
8211       </div>
8212     </div>
8213     <div class="padding"></div>
8214
8215     <div class="entry">
8216       <div class="title">
8217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8218       </div>
8219       <div class="date">
8220          9th July 2009
8221       </div>
8222       <div class="body">
8223         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8224 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8225 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8226 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8227 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8228 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8229 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8230 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8231 UTKAST</a>".</p>
8232
8233 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8234 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8235 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8236 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8237 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8238 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8239 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8240 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8241 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8242 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8243
8244       </div>
8245       <div class="tags">
8246
8247
8248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8249
8250
8251       </div>
8252     </div>
8253     <div class="padding"></div>
8254
8255     <div class="entry">
8256       <div class="title">
8257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8258       </div>
8259       <div class="date">
8260          6th July 2009
8261       </div>
8262       <div class="body">
8263         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8264 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8265 versjon 2 av
8266 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8267 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8268 faktisk var vedtatt etter
8269 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8270 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8271 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8272 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8273 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8274 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8275 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8276 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8277 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8278 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8279 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8280 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8281 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8282 lyden.</p>
8283
8284 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8285 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8286 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8287 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8288 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8289 mot dette i
8290 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8291 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8292
8293 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8294 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8295 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8296 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8297
8298       </div>
8299       <div class="tags">
8300
8301
8302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8303
8304
8305       </div>
8306     </div>
8307     <div class="padding"></div>
8308
8309     <div class="entry">
8310       <div class="title">
8311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8312       </div>
8313       <div class="date">
8314         17th June 2009
8315       </div>
8316       <div class="body">
8317         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8318 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8319 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8320 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8321 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8322 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8323 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8324 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8325 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8326 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8327 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8328 stemmene har vært oppbevart.</p>
8329
8330 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8331 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8332 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8333 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8334 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8335 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8336 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8337 innført.</p>
8338
8339 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8340 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8341 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8342 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8343 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8344 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8345 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8346
8347       </div>
8348       <div class="tags">
8349
8350
8351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8352
8353
8354       </div>
8355     </div>
8356     <div class="padding"></div>
8357
8358     <div class="entry">
8359       <div class="title">
8360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8361       </div>
8362       <div class="date">
8363         19th May 2009
8364       </div>
8365       <div class="body">
8366         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8367 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8368 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8369 uttalelsene som er kommet inn til
8370 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8371 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8372 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8373 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8374 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8375 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8376 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8377 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8378 bidrar positivt.</p>
8379
8380       </div>
8381       <div class="tags">
8382
8383
8384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8385
8386
8387       </div>
8388     </div>
8389     <div class="padding"></div>
8390
8391     <div class="entry">
8392       <div class="title">
8393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8394       </div>
8395       <div class="date">
8396         17th May 2009
8397       </div>
8398       <div class="body">
8399         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8400 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8401 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8402 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8403 dager siden kom
8404 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8405 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8406 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8407 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8408 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8409
8410 <blockquote>
8411 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8412 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8413 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8414 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8415 </blockquote>
8416
8417 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8418 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8419 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8420 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8421 Copyright Treaty Work?</a></p>
8422
8423 <p>Fant lenkene via <a
8424 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8425 på Slashdot</a>.</p>
8426
8427       </div>
8428       <div class="tags">
8429
8430
8431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8432
8433
8434       </div>
8435     </div>
8436     <div class="padding"></div>
8437
8438     <div class="entry">
8439       <div class="title">
8440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8441       </div>
8442       <div class="date">
8443         16th May 2009
8444       </div>
8445       <div class="body">
8446         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8447 og
8448 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8449 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8450 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8451 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8452 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8453 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8454 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8455 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8456 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8457 Osloområdet.</p>
8458
8459       </div>
8460       <div class="tags">
8461
8462
8463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8464
8465
8466       </div>
8467     </div>
8468     <div class="padding"></div>
8469
8470     <div class="entry">
8471       <div class="title">
8472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8473       </div>
8474       <div class="date">
8475         10th May 2009
8476       </div>
8477       <div class="body">
8478         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8479 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8480 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8481 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8482 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8483 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8484 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8485 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8486 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8487 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8488 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8489 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8490 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8491 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8492 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8493
8494 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8495 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8496 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8497 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8498 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8499 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8500 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8501 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8502 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8503 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8504 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8505 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8506 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8507 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8508 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8509 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8510 massemarkedet.</p>
8511
8512       </div>
8513       <div class="tags">
8514
8515
8516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8517
8518
8519       </div>
8520     </div>
8521     <div class="padding"></div>
8522
8523     <div class="entry">
8524       <div class="title">
8525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8526       </div>
8527       <div class="date">
8528          9th May 2009
8529       </div>
8530       <div class="body">
8531         <ul>
8532
8533 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8534 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8535 offentligheten.</li>
8536
8537 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8538 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8539
8540 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8541 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8542 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8543
8544 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8545 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8546 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8547
8548 </ul>
8549
8550       </div>
8551       <div class="tags">
8552
8553
8554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8555
8556
8557       </div>
8558     </div>
8559     <div class="padding"></div>
8560
8561     <div class="entry">
8562       <div class="title">
8563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8564       </div>
8565       <div class="date">
8566          7th May 2009
8567       </div>
8568       <div class="body">
8569         <p>Kom over
8570 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8571 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8572 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8573 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8574 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8575 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8576 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8577
8578       </div>
8579       <div class="tags">
8580
8581
8582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8583
8584
8585       </div>
8586     </div>
8587     <div class="padding"></div>
8588
8589     <div class="entry">
8590       <div class="title">
8591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8592       </div>
8593       <div class="date">
8594          2nd May 2009
8595       </div>
8596       <div class="body">
8597         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8598 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8599 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8600 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8601 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8602 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8603 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8604 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8605 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8606 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8607 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8608 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8609 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8610 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8611 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8612 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8613 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8614 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8615 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8616 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8617
8618 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8619 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8620 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8621 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8622 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8623 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8624 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8625 betydelige.</p>
8626
8627       </div>
8628       <div class="tags">
8629
8630
8631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8632
8633
8634       </div>
8635     </div>
8636     <div class="padding"></div>
8637
8638     <div class="entry">
8639       <div class="title">
8640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8641       </div>
8642       <div class="date">
8643         28th April 2009
8644       </div>
8645       <div class="body">
8646         <p>Julien Blache
8647 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8648 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8649 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8650 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8651 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8652 properties.</p>
8653
8654       </div>
8655       <div class="tags">
8656
8657
8658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8659
8660
8661       </div>
8662     </div>
8663     <div class="padding"></div>
8664
8665     <div class="entry">
8666       <div class="title">
8667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8668       </div>
8669       <div class="date">
8670         26th April 2009
8671       </div>
8672       <div class="body">
8673         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8674 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8675 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8676 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8677 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8678 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8679 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8680 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8681 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8682 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8683 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8684 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8685 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8686 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8687 I dag er den 70 år.</p>
8688
8689 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8690 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8691 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8692
8693       </div>
8694       <div class="tags">
8695
8696
8697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8698
8699
8700       </div>
8701     </div>
8702     <div class="padding"></div>
8703
8704     <div class="entry">
8705       <div class="title">
8706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8707       </div>
8708       <div class="date">
8709         24th April 2009
8710       </div>
8711       <div class="body">
8712         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8713 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8714 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8715 ting fra noen år tilbake.</p>
8716
8717 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8718 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8719 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8720 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8721 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8722 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8723 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8724 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8725 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8726 Norge AS</a> og
8727 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8728 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8729
8730 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8731 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8732 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8733 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8734 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8735 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8736 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8737
8738       </div>
8739       <div class="tags">
8740
8741
8742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8743
8744
8745       </div>
8746     </div>
8747     <div class="padding"></div>
8748
8749     <div class="entry">
8750       <div class="title">
8751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8752       </div>
8753       <div class="date">
8754         23rd April 2009
8755       </div>
8756       <div class="body">
8757         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8758 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8759 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8760 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8761 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8762 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8763
8764 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8765 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8766 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8767 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8768 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8769 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8770 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8771 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8772 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8773 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8774 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8775 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8776 som kunde.</p>
8777
8778 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8779 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8780 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8781 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8782 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8783 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8784 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8785
8786       </div>
8787       <div class="tags">
8788
8789
8790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8791
8792
8793       </div>
8794     </div>
8795     <div class="padding"></div>
8796
8797     <div class="entry">
8798       <div class="title">
8799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8800       </div>
8801       <div class="date">
8802         23rd April 2009
8803       </div>
8804       <div class="body">
8805         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8806 melder</a> at
8807 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8808 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8809 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8810 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8811 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8812 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8813 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8814 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8815 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8816 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8817 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8818 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8819 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8820 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8821
8822 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8823 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8824 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8825 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8826
8827 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8828 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8829 fortløpende.</p>
8830
8831
8832       </div>
8833       <div class="tags">
8834
8835
8836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8837
8838
8839       </div>
8840     </div>
8841     <div class="padding"></div>
8842
8843     <div class="entry">
8844       <div class="title">
8845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8846       </div>
8847       <div class="date">
8848         17th April 2009
8849       </div>
8850       <div class="body">
8851         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8852 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8853 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8854 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8855 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8856 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8857 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8858 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8859 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8860 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8861 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8862 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8863 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8864 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8865 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8866 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8867
8868       </div>
8869       <div class="tags">
8870
8871
8872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8873
8874
8875       </div>
8876     </div>
8877     <div class="padding"></div>
8878
8879     <div class="entry">
8880       <div class="title">
8881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8882       </div>
8883       <div class="date">
8884         12th April 2009
8885       </div>
8886       <div class="body">
8887         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8888 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8889 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8890 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8891 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8892 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8893 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8894 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8895 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8896 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8897 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8898
8899 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8900 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8901 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8902 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8903 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8904 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8905 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8906 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8907
8908 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8909 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8910 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8911 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8912 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8913 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8914 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8915 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8916 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8917 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8918 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8919 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8920 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8921 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8922 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8923 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8924 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8925 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8926 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8927 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8928 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8929 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8930 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8931 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8932 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8933 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8934 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8935 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8936 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8937 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8938 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8939 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8940
8941       </div>
8942       <div class="tags">
8943
8944
8945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8946
8947
8948       </div>
8949     </div>
8950     <div class="padding"></div>
8951
8952     <div class="entry">
8953       <div class="title">
8954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8955       </div>
8956       <div class="date">
8957         10th April 2009
8958       </div>
8959       <div class="body">
8960         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8961 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8962 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8963 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8964 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8965 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8966 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8967 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8968 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8969
8970 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8971 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8972 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8973 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8974 rettet mot seg.</p>
8975
8976       </div>
8977       <div class="tags">
8978
8979
8980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8981
8982
8983       </div>
8984     </div>
8985     <div class="padding"></div>
8986
8987     <div class="entry">
8988       <div class="title">
8989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8990       </div>
8991       <div class="date">
8992          5th April 2009
8993       </div>
8994       <div class="body">
8995         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8996 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8997 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8998 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8999 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9000 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9001 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9002 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9003
9004 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9005 SAVEFILE=rms.ogg
9006 DISPLAY= vlc -q $URL \
9007   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9008   --intf=dummy</pre></blockquote>
9009
9010 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9011 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9012 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9013 sure no X interface is needed.</p>
9014
9015 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9016 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9017 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9018 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9019
9020 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9021 set -e
9022 URL="$1"
9023 SAVEFILE="$2"
9024 DURATION="$3"
9025 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9026   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9027   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9028 pid=$!
9029 sleep $DURATION
9030 kill $pid
9031 wait $pid</pre></blockquote>
9032
9033       </div>
9034       <div class="tags">
9035
9036
9037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9038
9039
9040       </div>
9041     </div>
9042     <div class="padding"></div>
9043
9044     <div class="entry">
9045       <div class="title">
9046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9047       </div>
9048       <div class="date">
9049         30th March 2009
9050       </div>
9051       <div class="body">
9052         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9053 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9054 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9055 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9056 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9057 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9058 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9059 application.</p>
9060
9061 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9062 independently of the server applications.  One can even allow users to
9063 use several different applications as long as they handle the selected
9064 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9065 is recommended and users only get help if they choose to use this
9066 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9067 blocked from doing so.</p>
9068
9069 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9070 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9071 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9072 requirements change.</p>
9073
9074 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9075 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9076 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9077
9078       </div>
9079       <div class="tags">
9080
9081
9082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9083
9084
9085       </div>
9086     </div>
9087     <div class="padding"></div>
9088
9089     <div class="entry">
9090       <div class="title">
9091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9092       </div>
9093       <div class="date">
9094         29th March 2009
9095       </div>
9096       <div class="body">
9097         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9098 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9099 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9100 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9101 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9102 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9103 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9104 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9105 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9106 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9107 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9108 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9109 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9110 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9111 now. :)</p>
9112
9113       </div>
9114       <div class="tags">
9115
9116
9117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9118
9119
9120       </div>
9121     </div>
9122     <div class="padding"></div>
9123
9124     <div class="entry">
9125       <div class="title">
9126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9127       </div>
9128       <div class="date">
9129         29th March 2009
9130       </div>
9131       <div class="body">
9132         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9133 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9134 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9135 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9136 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9137 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9138
9139 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9140 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9141 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9142 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9143 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9144 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9145 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9146 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9147 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9148 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9149 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9150 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9151 specifications to cleam up this mess.</p>
9152
9153 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9154 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9155 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9156 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9157
9158 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9159 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9160
9161 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9162 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9163 new IETF work group?</p>
9164
9165       </div>
9166       <div class="tags">
9167
9168
9169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9170
9171
9172       </div>
9173     </div>
9174     <div class="padding"></div>
9175
9176     <div class="entry">
9177       <div class="title">
9178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9179       </div>
9180       <div class="date">
9181         28th March 2009
9182       </div>
9183       <div class="body">
9184         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9185 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9186 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9187 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9188 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9189 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9190 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9191 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9192 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9193 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9194 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9195 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9196 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9197 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9198 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9199 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9200 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9201 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9202 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9203 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9204 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9205 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9206 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9207 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9208 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9209 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9210
9211 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9212 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9213 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9214 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9215 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9216 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9217 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9218 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9219 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9220 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9221 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9222 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9223 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9224 unngå dette dumme.</p>
9225
9226 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9227 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9228 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9229 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9230 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9231 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9232 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9233 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9234
9235 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9236 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9237 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9238 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9239 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9240 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9241 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9242 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9243 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9244 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9245 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9246 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9247 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9248 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9249 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9250 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9251 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9252 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9253 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9254 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9255 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9256 den måten.</p>
9257
9258 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9259 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9260 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9261 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9262 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9263 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9264 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9265 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9266 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9267 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9268 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9269 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9270 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9271 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9272
9273 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9274 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9275 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9276 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9277 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9278 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9279 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9280 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9281 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9282
9283       </div>
9284       <div class="tags">
9285
9286
9287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9288
9289
9290       </div>
9291     </div>
9292     <div class="padding"></div>
9293
9294     <div class="entry">
9295       <div class="title">
9296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9297       </div>
9298       <div class="date">
9299         19th March 2009
9300       </div>
9301       <div class="body">
9302         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9303 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9304 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9305 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9306 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9307 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9308 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9309 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9310 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9311 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9312 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9313 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9314 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9315 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9316 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9317 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9318 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9319 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9320 må strammes skikkelig til før første
9321 utskrift.</p>
9322
9323 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9324 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9325 limingen, som
9326 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9327 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9328 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9329 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9330 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9331 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9332 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9333
9334       </div>
9335       <div class="tags">
9336
9337
9338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9339
9340
9341       </div>
9342     </div>
9343     <div class="padding"></div>
9344
9345     <div class="entry">
9346       <div class="title">
9347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9348       </div>
9349       <div class="date">
9350         15th March 2009
9351       </div>
9352       <div class="body">
9353         <p>Jeg kom over bloggposten
9354 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9355 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9356 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9357 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9358 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9359
9360       </div>
9361       <div class="tags">
9362
9363
9364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9365
9366
9367       </div>
9368     </div>
9369     <div class="padding"></div>
9370
9371     <div class="entry">
9372       <div class="title">
9373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9374       </div>
9375       <div class="date">
9376         12th March 2009
9377       </div>
9378       <div class="body">
9379         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9380 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9381 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9382 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9383 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9384 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9385 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9386 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9387 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9388 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9389 delen jeg mangler på denne.</p>
9390
9391 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9392 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9393 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9394 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9395 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9396 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9397 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9398 beskrevet på
9399 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9400 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9401 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9402 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9403 vha. et Google-søk
9404 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9405 meg</A> om at en nedgradering
9406 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9407 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9408 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9409 reprap-en kvikner til.</p>
9410
9411       </div>
9412       <div class="tags">
9413
9414
9415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9416
9417
9418       </div>
9419     </div>
9420     <div class="padding"></div>
9421
9422     <div class="entry">
9423       <div class="title">
9424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9425       </div>
9426       <div class="date">
9427         11th March 2009
9428       </div>
9429       <div class="body">
9430         <p>I går
9431 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9432 NUUGs videogruppe
9433 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9434 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9435 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9436 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9437 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9438 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9439 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9440 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9441 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9442
9443 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9444 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9445 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9446 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9447 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9448 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9449
9450 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9451 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9452 religiøst sludder, fra
9453 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9454 i jerusalem</a> via
9455 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9456 vinklede nyheter</a> til
9457 <a
9458 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9459 retorikk</a>, men også fine
9460 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9461 om redningsselskapet</a> og
9462 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9463 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9464 er
9465
9466 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9467 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9468 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9469
9470       </div>
9471       <div class="tags">
9472
9473
9474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9475
9476
9477       </div>
9478     </div>
9479     <div class="padding"></div>
9480
9481     <div class="entry">
9482       <div class="title">
9483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9484       </div>
9485       <div class="date">
9486          6th March 2009
9487       </div>
9488       <div class="body">
9489         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9490 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9491 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9492 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9493 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9494 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9495 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9496 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9497 i denne sammenhengen.</p>
9498
9499       </div>
9500       <div class="tags">
9501
9502
9503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9504
9505
9506       </div>
9507     </div>
9508     <div class="padding"></div>
9509
9510     <div class="entry">
9511       <div class="title">
9512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9513       </div>
9514       <div class="date">
9515          5th March 2009
9516       </div>
9517       <div class="body">
9518         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9519 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9520 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9521 å dømme blir det disse 9:</p>
9522
9523 <ul>
9524
9525 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9526   Jon "maddog" Hall</li>
9527 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9528 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9529   technology used" med Andy Allan </li>
9530 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9531 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9532 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9533 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9534   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9535   JavaBin-miljøet</li>
9536 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9537 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9538   Trachtenberg</li>
9539
9540 </ul>
9541
9542 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9543 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9544 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9545 stort.</p>
9546
9547       </div>
9548       <div class="tags">
9549
9550
9551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9552
9553
9554       </div>
9555     </div>
9556     <div class="padding"></div>
9557
9558     <div class="entry">
9559       <div class="title">
9560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9561       </div>
9562       <div class="date">
9563         28th February 2009
9564       </div>
9565       <div class="body">
9566         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9567 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9568 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9569 register, which until recently did not contain much useful besides the
9570 machine room location and contact information for the system owner for
9571 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9572 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9573 include information about when the support contract expire, and to tag
9574 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9575 machines.  I extended a perl script already being used to import
9576 information about machines into the register, to also do some screen
9577 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9578 are from these vendors), and automatically check the support status
9579 for the relevant machines.  This make the support status information
9580 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9581 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9582 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9583 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9584 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9585 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9586 last, to have test machines and a platform for less important
9587 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9588 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9589 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9590 parts from other machines or move the service to another old
9591 machine.</p>
9592
9593 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9594 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9595 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9596 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9597 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9598 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9599 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9600
9601 <pre>
9602 use LWP::Simple;
9603 use POSIX;
9604 use WWW::Mechanize;
9605 use Date::Parse;
9606 [...]
9607 sub get_support_info {
9608     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9609     my $str;
9610
9611     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9612         # fetch website from Dell support
9613         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9614         my $webpage = get($url);
9615         return undef unless ($webpage);
9616
9617         my $daysleft = -1;
9618         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9619         foreach my $line (@lines) {
9620             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9621             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9622             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9623
9624             my @f = split(/\;/, $line);
9625             @f = @f[13 .. $#f];
9626             my $lastend = "";
9627             while ($f[3] eq "DELL") {
9628                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9629
9630                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9631                                             localtime(str2time($startstr)));
9632                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9633                                           localtime(str2time($endstr)));
9634                 $str .= "$type $start -> $end ";
9635                 @f = @f[14 .. $#f];
9636                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9637             }
9638             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9639             tag_machine_unsupported($machine)
9640                 if ($lastend lt $today);
9641         }
9642     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9643         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9644         my $url =
9645             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9646         $mech->get($url);
9647         my $fields = {
9648             'BODServiceID' => 'NA',
9649             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9650             'country' => 'NO',
9651             'productNumber' => $productnumber,
9652             'serialNumber1' => $serial,
9653         };
9654         $mech->submit_form( form_number => 2,
9655                             fields      => $fields );
9656         # Next step is screen scraping
9657         my $content = $mech->content();
9658
9659         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9660         $content =~ s/\s+/ /gm;
9661         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9662         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9663
9664         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9665
9666         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9667             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9668                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9669             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9670             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9671                                         localtime(str2time($startstr)));
9672             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9673                                       localtime(str2time($stopstr)));
9674
9675             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9676
9677             tag_machine_unsupported($machine)
9678                 if ($end lt $today);
9679         }
9680     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9681         # This code ignore extended support contracts.
9682         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9683         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9684             my $content =
9685                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9686             if ($content) {
9687                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9688                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9689                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9690                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9691
9692                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9693                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9694
9695                 $str .= "($status) -> $end ";
9696
9697                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9698                 tag_machine_unsupported($machine)
9699                     if ($end lt $today);
9700             }
9701         }
9702     }
9703     return $str;
9704 }
9705 </pre>
9706
9707 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9708 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9709 from dmidecode.</p>
9710
9711 <pre>
9712 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9713                        "447707-B21");
9714 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9715 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9716                        "1234567");
9717 </pre>
9718
9719 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9720 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9721
9722 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9723 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9724 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9725 do so.</p>
9726
9727       </div>
9728       <div class="tags">
9729
9730
9731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9732
9733
9734       </div>
9735     </div>
9736     <div class="padding"></div>
9737
9738     <div class="entry">
9739       <div class="title">
9740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9741       </div>
9742       <div class="date">
9743         20th February 2009
9744       </div>
9745       <div class="body">
9746         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9747 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9748 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9749 removed.  Some times the location register is not updated when a
9750 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9751 the "missing" computer.</p>
9752
9753 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9754 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9755 code blocks as defined in the
9756 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9757 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9758 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9759 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9760 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9761 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9762 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9763 but this was the first time I found a tool to read these bar
9764 codes.</p>
9765
9766 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9767 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9768 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9769 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9770 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9771 locations, and can detect movements and removals.</p>
9772
9773 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9774 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9775 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9776 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9777 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9778 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9779 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9780 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9781 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9782 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9783
9784 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9785 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9786 easier automatic tracking of computers.</p>
9787
9788       </div>
9789       <div class="tags">
9790
9791
9792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9793
9794
9795       </div>
9796     </div>
9797     <div class="padding"></div>
9798
9799     <div class="entry">
9800       <div class="title">
9801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9802       </div>
9803       <div class="date">
9804         11th February 2009
9805       </div>
9806       <div class="body">
9807         <p>Jeg ble glad for å se under
9808 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9809 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9810 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9811 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9812 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9813 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9814 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9815 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9816 webserver og komprimert.</p>
9817
9818       </div>
9819       <div class="tags">
9820
9821
9822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9823
9824
9825       </div>
9826     </div>
9827     <div class="padding"></div>
9828
9829     <div class="entry">
9830       <div class="title">
9831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9832       </div>
9833       <div class="date">
9834          3rd February 2009
9835       </div>
9836       <div class="body">
9837         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9838 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9839 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9840 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9841 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9842 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9843 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9844 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9845
9846 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9847 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9848 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9849 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9850 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9851 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9852
9853 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9854 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9855 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9856
9857 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9858 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9859 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9860 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9861 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9862
9863 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9864 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9865 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9866 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9867 arbeidet.</p>
9868
9869       </div>
9870       <div class="tags">
9871
9872
9873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9874
9875
9876       </div>
9877     </div>
9878     <div class="padding"></div>
9879
9880     <div class="entry">
9881       <div class="title">
9882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9883       </div>
9884       <div class="date">
9885          1st February 2009
9886       </div>
9887       <div class="body">
9888         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9889 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9890 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9891 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9892 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9893 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9894 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9895 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9896
9897 <p>I dag kom jeg over
9898 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9899 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9900 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9901 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9902 forteller videre at noen jobber med å skrive
9903 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9904 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9905 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9906 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9907 forretningshemmeligheter framover.</p>
9908
9909       </div>
9910       <div class="tags">
9911
9912
9913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9914
9915
9916       </div>
9917     </div>
9918     <div class="padding"></div>
9919
9920     <div class="entry">
9921       <div class="title">
9922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9923       </div>
9924       <div class="date">
9925         31st January 2009
9926       </div>
9927       <div class="body">
9928         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9929 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9930 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9931 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9932 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9933 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9934 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9935
9936 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9937 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9938 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9939 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9940 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9941 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9942
9943 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9944 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9945 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9946 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9947 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9948 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9949 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9950 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9951
9952 <blockquote>
9953 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9954
9955 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9956 som følger:</p>
9957 <ul>
9958 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9959 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9960 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9961 tid.</li>
9962 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9963 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9964 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9965 å delta.</li>
9966 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9967 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9968 bruke den uten begresninger.</li>
9969 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9970 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9971 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9972 </ul>
9973 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9974 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9975 produkter basert på standarden.</p>
9976 </blockquote>
9977
9978 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9979
9980       </div>
9981       <div class="tags">
9982
9983
9984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9985
9986
9987       </div>
9988     </div>
9989     <div class="padding"></div>
9990
9991     <div class="entry">
9992       <div class="title">
9993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9994       </div>
9995       <div class="date">
9996         24th January 2009
9997       </div>
9998       <div class="body">
9999         <p>Kom over
10000 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10001 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10002 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10003 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10004 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10005 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10006 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10007 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10008
10009 <p>Innlegget minner meg på
10010 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10011 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10012 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10013 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10014 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10015 og
10016 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10017 oppløsning.</p>
10018
10019       </div>
10020       <div class="tags">
10021
10022
10023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10024
10025
10026       </div>
10027     </div>
10028     <div class="padding"></div>
10029
10030     <div class="entry">
10031       <div class="title">
10032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10033       </div>
10034       <div class="date">
10035         22nd January 2009
10036       </div>
10037       <div class="body">
10038         <p>I går publiserte
10039 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10040 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10041 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10042 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10043 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10044 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10045 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10046
10047 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10048 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10049 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10050 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10051
10052       </div>
10053       <div class="tags">
10054
10055
10056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10057
10058
10059       </div>
10060     </div>
10061     <div class="padding"></div>
10062
10063     <div class="entry">
10064       <div class="title">
10065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10066       </div>
10067       <div class="date">
10068         22nd January 2009
10069       </div>
10070       <div class="body">
10071         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10072 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10073 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10074 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10075 var involvert i
10076 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10077 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10078 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10079 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10080 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10081 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10082 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10083 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10084 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10085 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10086 opphavsrettsloven.</p>
10087
10088 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10089 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10090 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10091 slike lesere.</p>
10092
10093 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10094 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10095 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10096 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10097 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10098 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10099 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10100 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10101 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10102 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10103 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10104 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10105 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10106
10107 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10108 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10109 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10110 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10111 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10112 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10113 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10114 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10115 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10116 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10117 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10118 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10119 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10120 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10121 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10122 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10123 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10124
10125 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10126 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10127 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10128 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10129 innholdet hvis de endres):</p>
10130
10131 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10132 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10133 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10134 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10135 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10136 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10137 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10138 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10139 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10140 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10141 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10142 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10143 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10144 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10145 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10146 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10147
10148 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10149 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10150 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10151 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10152 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10153 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10154 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10155 strid med kriteriene for Free Software
10156 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10157 av FSF</a>,
10158 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10159 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10160 publisert i
10161 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10162 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10163 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10164 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10165 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10166 og endrer på betingelsene.</p>
10167
10168 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10169 har siden jeg skrev denne teksten endret
10170 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10171 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10172 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10173 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10174 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10175 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10176 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10177 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10178 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10179 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10180 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10181 database.</p>
10182
10183       </div>
10184       <div class="tags">
10185
10186
10187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10188
10189
10190       </div>
10191     </div>
10192     <div class="padding"></div>
10193
10194     <div class="entry">
10195       <div class="title">
10196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10197       </div>
10198       <div class="date">
10199         17th January 2009
10200       </div>
10201       <div class="body">
10202         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10203 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10204 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10205 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10206 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10207 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10208 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10209 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10210 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10211 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10212 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10213 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10214 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10215 finding the best options is a major challenge.</p>
10216
10217 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10218 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10219 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10220 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10221 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10222 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10223 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10224 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10225 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10226 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10227 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10228 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10229 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10230 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10231 test version of Opera, and that future implementations of the
10232 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10233 playing when the download is done.</p>
10234
10235 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10236 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10237 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10238 too.</p>
10239
10240 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10241 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10242 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10243 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10244
10245       </div>
10246       <div class="tags">
10247
10248
10249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10250
10251
10252       </div>
10253     </div>
10254     <div class="padding"></div>
10255
10256     <div class="entry">
10257       <div class="title">
10258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10259       </div>
10260       <div class="date">
10261         15th January 2009
10262       </div>
10263       <div class="body">
10264         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10265 med en norsk utgave av
10266 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10267 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10268 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10269 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10270 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10271 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10272 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10273 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10274 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10275 til ny funksjonalitet.
10276 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10277 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10278 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10279 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10280 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10281 med dem.  Dette blir bra.</p>
10282
10283       </div>
10284       <div class="tags">
10285
10286
10287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10288
10289
10290       </div>
10291     </div>
10292     <div class="padding"></div>
10293
10294     <div class="entry">
10295       <div class="title">
10296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10297       </div>
10298       <div class="date">
10299          2nd January 2009
10300       </div>
10301       <div class="body">
10302         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10303 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10304 i dag.</p>
10305
10306 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10307 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10308 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10309 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10310 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10311 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10312 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10313 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10314 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10315 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10316 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10317
10318 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10319 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10320 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10321 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10322 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10323
10324 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10325 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10326 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10327 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10328 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10329 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10330 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10331 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10332 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10333 når rammen begynner å ta form.</p>
10334
10335 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10336 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10337 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10338 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10339 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10340 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10341
10342       </div>
10343       <div class="tags">
10344
10345
10346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10347
10348
10349       </div>
10350     </div>
10351     <div class="padding"></div>
10352
10353     <div class="entry">
10354       <div class="title">
10355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10356       </div>
10357       <div class="date">
10358         28th December 2008
10359       </div>
10360       <div class="body">
10361         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10362 recording our montly presentation on video, and recently we have
10363 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10364 directly with the video stream.  For this, we use the
10365 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10366 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10367 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10368 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10369 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10370 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10371 source, sink and mixer applications and
10372 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10373 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10374 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10375 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10376 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10377 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10378 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10379 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10380 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10381
10382 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10383 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10384 larger stick as well.</p>
10385
10386       </div>
10387       <div class="tags">
10388
10389
10390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10391
10392
10393       </div>
10394     </div>
10395     <div class="padding"></div>
10396
10397     <div class="entry">
10398       <div class="title">
10399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10400       </div>
10401       <div class="date">
10402         17th December 2008
10403       </div>
10404       <div class="body">
10405         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10406 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10407 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10408 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10409 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10410 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10411 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10412 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10413 kildekoden er tilgjengelig fra
10414 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10415 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10416 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10417 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10418 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10419 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10420
10421 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10422 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10423 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10424 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10425 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10426 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10427 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10428 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10429 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10430 <pre><blockquote>&lt;object
10431   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10432   width="100%"
10433   height="100%"
10434 &gt;</blockquote></pre></p>
10435
10436 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10437 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10438 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10439 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10440 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10441 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10442 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10443 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10444 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10445 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10446 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10447
10448 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10449 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10450 Eclipse-utvidelse i
10451 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10452 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10453 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10454 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10455 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10456 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10457 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10458 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10459 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10460 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10461 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10462 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10463 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10464
10465 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10466 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10467 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10468 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10469 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10470 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10471 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10472 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10473 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10474 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10475 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10476 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10477 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10478 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10479 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10480 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10481 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10482
10483       </div>
10484       <div class="tags">
10485
10486
10487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10488
10489
10490       </div>
10491     </div>
10492     <div class="padding"></div>
10493
10494     <div class="entry">
10495       <div class="title">
10496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10497       </div>
10498       <div class="date">
10499         16th December 2008
10500       </div>
10501       <div class="body">
10502         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10503 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10504 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10505 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10506 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10507 bedre denne gangen.</p>
10508
10509 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10510 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10511 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10512 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10513 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10514 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10515 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10516 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10517 jul.</p>
10518
10519       </div>
10520       <div class="tags">
10521
10522
10523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10524
10525
10526       </div>
10527     </div>
10528     <div class="padding"></div>
10529
10530     <div class="entry">
10531       <div class="title">
10532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10533       </div>
10534       <div class="date">
10535          9th December 2008
10536       </div>
10537       <div class="body">
10538         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10539 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10540 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10541 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10542
10543 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10544 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10545 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10546 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10547 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10548 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10549 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10550 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10551 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10552 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10553 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10554 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10555
10556       </div>
10557       <div class="tags">
10558
10559
10560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10561
10562
10563       </div>
10564     </div>
10565     <div class="padding"></div>
10566
10567     <div class="entry">
10568       <div class="title">
10569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10570       </div>
10571       <div class="date">
10572          2nd December 2008
10573       </div>
10574       <div class="body">
10575         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10576 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10577 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10578 dager, hvis alt går bra.</p>
10579
10580 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10581 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10582 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10583 bort første pakke.</p>
10584
10585       </div>
10586       <div class="tags">
10587
10588
10589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10590
10591
10592       </div>
10593     </div>
10594     <div class="padding"></div>
10595
10596     <div class="entry">
10597       <div class="title">
10598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10599       </div>
10600       <div class="date">
10601         27th November 2008
10602       </div>
10603       <div class="body">
10604         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10605 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10606 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10607 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10608
10609 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10610 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10611 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10612 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10613
10614       </div>
10615       <div class="tags">
10616
10617
10618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10619
10620
10621       </div>
10622     </div>
10623     <div class="padding"></div>
10624
10625     <div class="entry">
10626       <div class="title">
10627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10628       </div>
10629       <div class="date">
10630         26th November 2008
10631       </div>
10632       <div class="body">
10633         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10634 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10635 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10636 minnet meg på prosjektet Aros.
10637 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10638 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10639 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10640 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10641 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10642
10643       </div>
10644       <div class="tags">
10645
10646
10647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10648
10649
10650       </div>
10651     </div>
10652     <div class="padding"></div>
10653
10654     <div class="entry">
10655       <div class="title">
10656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10657       </div>
10658       <div class="date">
10659         24th November 2008
10660       </div>
10661       <div class="body">
10662         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10663 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10664 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10665 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10666 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10667 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10668 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10669 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10670 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10671 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10672 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10673
10674 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10675 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10676 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10677 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10678 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10679 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10680 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10681 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10682 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10683
10684       </div>
10685       <div class="tags">
10686
10687
10688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10689
10690
10691       </div>
10692     </div>
10693     <div class="padding"></div>
10694
10695     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10696     <div id="sidebar">
10697
10698
10699
10700 <h2>Archive</h2>
10701 <ul>
10702
10703 <li>2014
10704 <ul>
10705
10706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
10707
10708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
10709
10710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
10711
10712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
10713
10714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
10715
10716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
10717
10718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
10719
10720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
10721
10722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (4)</a></li>
10723
10724 </ul></li>
10725
10726 <li>2013
10727 <ul>
10728
10729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10730
10731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10732
10733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10734
10735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10736
10737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10738
10739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10740
10741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10742
10743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10744
10745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10746
10747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10748
10749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
10750
10751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
10752
10753 </ul></li>
10754
10755 <li>2012
10756 <ul>
10757
10758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10759
10760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10761
10762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10763
10764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10765
10766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10767
10768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10769
10770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10771
10772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10773
10774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10775
10776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10777
10778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10779
10780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10781
10782 </ul></li>
10783
10784 <li>2011
10785 <ul>
10786
10787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10788
10789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10790
10791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10792
10793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10794
10795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10796
10797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10798
10799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10800
10801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10802
10803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10804
10805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10806
10807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10808
10809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10810
10811 </ul></li>
10812
10813 <li>2010
10814 <ul>
10815
10816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10817
10818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10819
10820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10821
10822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10823
10824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10825
10826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10827
10828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10829
10830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10831
10832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10833
10834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10835
10836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10837
10838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10839
10840 </ul></li>
10841
10842 <li>2009
10843 <ul>
10844
10845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10846
10847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10848
10849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10850
10851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10852
10853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10854
10855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10856
10857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10858
10859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10860
10861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10862
10863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10864
10865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10866
10867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10868
10869 </ul></li>
10870
10871 <li>2008
10872 <ul>
10873
10874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10875
10876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10877
10878 </ul></li>
10879
10880 </ul>
10881
10882
10883
10884 <h2>Tags</h2>
10885 <ul>
10886
10887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10888
10889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10890
10891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10892
10893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10894
10895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
10896
10897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
10898
10899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10900
10901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
10902
10903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (102)</a></li>
10904
10905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (149)</a></li>
10906
10907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10908
10909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
10910
10911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
10912
10913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10914
10915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (254)</a></li>
10916
10917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10918
10919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10920
10921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (13)</a></li>
10922
10923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (8)</a></li>
10924
10925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10926
10927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
10928
10929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (9)</a></li>
10930
10931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
10932
10933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
10934
10935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
10936
10937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10938
10939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
10940
10941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (30)</a></li>
10942
10943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (248)</a></li>
10944
10945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
10946
10947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
10948
10949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10950
10951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (48)</a></li>
10952
10953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (75)</a></li>
10954
10955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10956
10957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
10958
10959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10960
10961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
10962
10963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
10964
10965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10966
10967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10968
10969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10970
10971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
10972
10973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10974
10975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10976
10977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (45)</a></li>
10978
10979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10980
10981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
10982
10983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (26)</a></li>
10984
10985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10986
10987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10988
10989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (43)</a></li>
10990
10991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10992
10993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (33)</a></li>
10994
10995 </ul>
10996
10997
10998     </div>
10999     <p style="text-align: right">
11000  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11001 </p>
11002
11003   </body>
11004 </html>