blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          1st January 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
  32 siste måneden.</p>
  33
  34 <ul>
  35
  36 <li>2012-12-07
  37   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
  38   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
  39   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  40   Norge de siste månedene.</li>
  41
  42 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
  43   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
  44   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
  45   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
  46   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
  47   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
  48   håper protestene brer om seg.
  49
  50   <ul>
  51
  52   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
  53     blottlegger helseopplysninger</a></li>
  54
  55   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
  56     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
  57
  58   <li>2012-12-07
  59     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
  60     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
  61     holdningen til de som lager BankID.</li>
  62
  63   <li>2012-12-08
  64     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
  65       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
  66
  67   </ul>
  68
  69 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
  70
  71 <li>2012-12-11
  72   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
  73
  74 <li>2012-12-21
  75   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
  76   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
  77   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
  78
  79 <li>2012-05-03
  80   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
  81   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
  82   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
  83   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
  84   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
  85
  86 <li>2012-12-14
  87   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
  88   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
  89
  90 <li>2012-12-18
  91   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
  92   krise av gangen, takk!</a>
  93
  94
  95 <li>2012-12-17
  96   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
  97   Et mangehodet monster</a></li>
  98
  99 <li>2011-01-12
 100   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 101   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 102   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 103
 104
 105 <li>2012-12-19
 106   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 107   er barnefamilier fattige?</a></li>
 108
 109 <li>2012-12-25
 110   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 111   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 112   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 113
 114 <li>2009-05-04
 115   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 116   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 117   Olav Torvund.</li>
 118
 119 </ul>
 120
 121 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 122
 123       </div>
 124       <div class="tags">
 125
 126
 127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 128
 129
 130       </div>
 131     </div>
 132     <div class="padding"></div>
 133
 134     <div class="entry">
 135       <div class="title">
 136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 137       </div>
 138       <div class="date">
 139         19th December 2012
 140       </div>
 141       <div class="body">
 142         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 143 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 144 er referert på følgende:</p>
 145
 146 <blockquote>
 147 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 148 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 149 </blockquote>
 150
 151 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 152 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 153 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 154 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 155 til Piratpartiet</a>:</p>
 156
 157 <blockquote>
 158 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 159
 160 <table border="1">
 161 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 162 programvarepatenter</td></tr>
 163
 164 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 165 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 166 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 167 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 168 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 169 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 170 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 171 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 172 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 173 </table>
 174 </blockquote>
 175
 176 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 177 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 178 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 179 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 180 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 181 skriver han følgende:</p>
 182
 183 <blockquote>
 184 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 185 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 186 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 187 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 188 </blockquote>
 189
 190 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 191 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 192 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 193 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 194 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 195 partiet stiller til valg.</p>
 196
 197 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 198 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 199 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 200 med å
 201 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 202 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 203 korrekturlesing.</p>
 204
 205 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 206 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 207 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 208 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 209
 210 <blockquote>
 211 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 212 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 213 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 214 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 215 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 216 imot enhver reform.
 217 </blockquote>
 218
 219 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 220 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 221 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 222 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 223 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 224 misforståelse.</p>
 225
 226       </div>
 227       <div class="tags">
 228
 229
 230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 231
 232
 233       </div>
 234     </div>
 235     <div class="padding"></div>
 236
 237     <div class="entry">
 238       <div class="title">
 239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 240       </div>
 241       <div class="date">
 242         11th December 2012
 243       </div>
 244       <div class="body">
 245         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 246 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 247 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 248 (av 429 kommuner).  Siden
 249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 250 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 251 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 252 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 253 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 254 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 255 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 256 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 257 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 258 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 259 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 260 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 261 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 262
 263 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 264 brukere av FiksGataMi?  Se
 265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 266 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 267
 268 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 269 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 270
 271       </div>
 272       <div class="tags">
 273
 274
 275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 276
 277
 278       </div>
 279     </div>
 280     <div class="padding"></div>
 281
 282     <div class="entry">
 283       <div class="title">
 284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 285       </div>
 286       <div class="date">
 287         28th November 2012
 288       </div>
 289       <div class="body">
 290         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 291 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 292
 293 <p><ul>
 294
 295 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 296 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 297 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 298 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 299
 300 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 301 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 302 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 303 "ekte navn" for å delta.</li>
 304
 305 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 306 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 307 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 308 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 309
 310 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 311 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 312 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 313 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 314
 315 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 316 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 317 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 318
 319 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 320 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 321 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 322 kvalitet.</li>
 323
 324 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 325 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 326 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 327
 328 </ul></p>
 329
 330       </div>
 331       <div class="tags">
 332
 333
 334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 335
 336
 337       </div>
 338     </div>
 339     <div class="padding"></div>
 340
 341     <div class="entry">
 342       <div class="title">
 343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 344       </div>
 345       <div class="date">
 346         27th November 2012
 347       </div>
 348       <div class="body">
 349         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 350 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 351 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 352 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 353 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 354 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 355 artikkelen at</p>
 356
 357 <blockquote>
 358 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 359 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 360 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 361 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 362 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 363 </blockquote>
 364
 365 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 366 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 367 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 368 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 369 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 370 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 371 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 372 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 373 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 374 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 375 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 376 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 377 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 378 (noe de kanskje angret på
 379 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 380 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 381 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 382 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 383 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 384 mediehus nå for tiden.</p>
 385
 386 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 387 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 388 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 389 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 390
 391 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 392 problemstillingen i sin bok
 393 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 394 kildevern</a> som ble lansert i år og
 395 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 396 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 397 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 398 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 399 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 400 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 401 mange år nå.</p>
 402
 403       </div>
 404       <div class="tags">
 405
 406
 407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 408
 409
 410       </div>
 411     </div>
 412     <div class="padding"></div>
 413
 414     <div class="entry">
 415       <div class="title">
 416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 417       </div>
 418       <div class="date">
 419         21st November 2012
 420       </div>
 421       <div class="body">
 422         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 424 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 425 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 426 beskjed om at min henvendelse har fått
 427 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 428 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 429 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 430
 431 <blockquote>
 432 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 433 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 434 <br>To: Petter Reinholdtsen
 435 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 436
 437 <p>Hei Petter,</p>
 438
 439 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 440 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 441 reservere seg på denne måten.</p>
 442
 443 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 444 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 445 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 446 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 447 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 448 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 449
 450 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 451 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 452 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 453 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 454 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 455 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 456 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 457 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 458
 459 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 460 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 461 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 462 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 463 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 464 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 465 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 466 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 467 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 468
 469 <p>Mvh
 470 <br>Stig Hornnes
 471 <br>Rådgiver - FAD</p>
 472 </blockquote>
 473
 474 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 475 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 476 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 477 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 478 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 479 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 480 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 481 steg.</p>
 482
 483 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 484 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 485 nøkkel-kryptering, eller
 486 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 487 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 488 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 489 matematikk.org</a>:</p>
 490
 491 <blockquote>
 492 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 493 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 494 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 495 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 496 </blockquote>
 497
 498 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 499 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 500 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 501 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 502 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 503 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 504 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 505 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 506 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 507 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 508
 509       </div>
 510       <div class="tags">
 511
 512
 513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 514
 515
 516       </div>
 517     </div>
 518     <div class="padding"></div>
 519
 520     <div class="entry">
 521       <div class="title">
 522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 523       </div>
 524       <div class="date">
 525         16th November 2012
 526       </div>
 527       <div class="body">
 528         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 529 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 530 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 531 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 532 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 534 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 535 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 536 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 537
 538 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 539 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 540 banker som ikke krever BankID, se
 541 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 542 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 543 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 544 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 545 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 546 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 547 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 548 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 549 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 550 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 551
 552 <p>Når en i tillegg fra
 553 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 554 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 555 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 556 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 557 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 558 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 559 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 560 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 561
 562 <p><blockquote>
 563 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 564 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 565 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 566 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 567
 568 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 569 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 570 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 571 pressemelding[2].</p>
 572
 573 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 574 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 575
 576 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 577 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 578 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 579 innlogging med BankID.</p>
 580
 581 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 582 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 583 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 584 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 585 informasjon om meg.</p>
 586
 587 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 588 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 589 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 590 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 591 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 592 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 593
 594 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 595
 596 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 597 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 598 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 599 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 600 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 601
 602 <p>--
 603 <br>Vennlig hilsen
 604 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 605 </blockquote>
 606
 607 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 608 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 609
 610 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 611 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 612 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 613 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 614 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 615
 616       </div>
 617       <div class="tags">
 618
 619
 620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 621
 622
 623       </div>
 624     </div>
 625     <div class="padding"></div>
 626
 627     <div class="entry">
 628       <div class="title">
 629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 630       </div>
 631       <div class="date">
 632         11th November 2012
 633       </div>
 634       <div class="body">
 635         <p>Leste nettopp
 636 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 637 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 638 fingeravtrykksløsningen de lager:
 639
 640 <blockquote>
 641 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 642 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 643 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 644 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 645 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 646 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 647 </blockquote>
 648
 649 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 650 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 651 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 652 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 653 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 654 som har testet, f.eks.
 655 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 656 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 657 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 658 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 659 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 660 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 661 Arabiske Emirater</a> av at
 662 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 663 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 664 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 665 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 666 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 667 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 668
 669 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 670 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 671 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 672
 673       </div>
 674       <div class="tags">
 675
 676
 677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 678
 679
 680       </div>
 681     </div>
 682     <div class="padding"></div>
 683
 684     <div class="entry">
 685       <div class="title">
 686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 687       </div>
 688       <div class="date">
 689          5th November 2012
 690       </div>
 691       <div class="body">
 692         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 693
 694 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 695 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 696 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 697 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 698 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 699 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 700 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 701 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 702 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 703 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 704 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 705 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 706 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 707 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 708 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 709
 710 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 711 brukere av FiksGataMi?  Se
 712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 713 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 714
 715 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 716 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 717
 718       </div>
 719       <div class="tags">
 720
 721
 722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 723
 724
 725       </div>
 726     </div>
 727     <div class="padding"></div>
 728
 729     <div class="entry">
 730       <div class="title">
 731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 732       </div>
 733       <div class="date">
 734          2nd November 2012
 735       </div>
 736       <div class="body">
 737         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 738 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 740 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 741 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 742 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 743 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 744 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 745 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 746 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 747 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 748 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 749 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 750 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 751 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 752 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 753 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 754 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 755 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 756 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 757 kanalens begrensede midler.</p>
 758
 759 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 760 til Frikanalen.  Mens det i
 761 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 762 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 763
 764 <blockquote>
 765
 766 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 767 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 768 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 769 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 770 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 771 i forbindelse med valg.
 772
 773 </blockquote>
 774
 775 <p>Så har kulturdepartementet
 776 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 777 all støtte for 2013</a>:</p>
 778
 779 <blockquote>
 780
 781 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 782 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 783
 784 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 785 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 786 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 787 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 788
 789 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 790 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 791 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 792 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 793
 794 </blockquote>
 795
 796 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 797 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 798 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 799 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 800
 801 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 802 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 803 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 804 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 805 annet om «åpne kanaler»:</p>
 806
 807 <blockquote>
 808
 809 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 810 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 811 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 812 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 813 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 814 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 815 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 816 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 817 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 818 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 819 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 820 </blockquote>
 821
 822 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 823 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 824 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 825 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 826 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 827 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 828
 829       </div>
 830       <div class="tags">
 831
 832
 833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 834
 835
 836       </div>
 837     </div>
 838     <div class="padding"></div>
 839
 840     <div class="entry">
 841       <div class="title">
 842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 843       </div>
 844       <div class="date">
 845         17th October 2012
 846       </div>
 847       <div class="body">
 848         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 849
 850 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 851 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 852 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 853 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 854 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 855 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 856 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 857 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 858 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 859 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 860 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 861 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 862 liste og kart er tilgjengelig fra
 863 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 864 wiki</a>.
 865
 866 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 867 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 868
 869       </div>
 870       <div class="tags">
 871
 872
 873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 874
 875
 876       </div>
 877     </div>
 878     <div class="padding"></div>
 879
 880     <div class="entry">
 881       <div class="title">
 882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 883       </div>
 884       <div class="date">
 885         17th October 2012
 886       </div>
 887       <div class="body">
 888         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 889 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 890 avsnitt nummer to i
 891 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 892 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 893 Avsnittet lyder slik:
 894
 895 <blockquote>
 896
 897 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 898 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 899 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 900 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 901 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 902 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 903 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 904 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 905 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 906 skal håndteres og vil avgjøres.»
 907
 908 </blockquote>
 909
 910 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 911 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 912 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 913 Norge).</p>
 914
 915 <blockquote>
 916 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 917 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 918 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 919 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 920 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 921 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 922 </blockquote>
 923
 924 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 925 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 926 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 927 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 928 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 929 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 930 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 931 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 932 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 933 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 934 sine kunder.</p>
 935
 936 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 937 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 938 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 939 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 940 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 941 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 942 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 943 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 944 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 945 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 946 dette.</p>
 947
 948       </div>
 949       <div class="tags">
 950
 951
 952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 953
 954
 955       </div>
 956     </div>
 957     <div class="padding"></div>
 958
 959     <div class="entry">
 960       <div class="title">
 961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 962       </div>
 963       <div class="date">
 964         16th October 2012
 965       </div>
 966       <div class="body">
 967         <p>NRKs program
 968 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 969 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 970 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 971 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 972 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 973 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 974 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 975
 976 <ul>
 977
 978 <li>
 979 2012-10-25
 980 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 981
 982 <li>2012-10-18
 983 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 984
 985 <li>2012-10-16
 986 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 987 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 988
 989 <li>2012-10-15
 990 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 991 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 992
 993 <li>2012-10-14
 994 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 995
 996 <li>2012-10-12
 997 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 998 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 999
1000 <li>2012-10-12
1001 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1002 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1003
1004 <li>2012-10-12
1005 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1006 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1007
1008 <li>2012-10-12
1009 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1010 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1011 skepsis.no blogg</li>
1012
1013 <li>2012-10-12
1014 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1015
1016 <li>2012-10-09
1017 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1018 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1019
1020 <li>2012-10-09
1021 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1022 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1023
1024 <li>2012-10-06
1025 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1026 NRK-program</a> - rb.no</li>
1027
1028 <li>2012-10-05
1029 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1030 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1031
1032 <li>2012-10-05
1033 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1034 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1035
1036 <li>2012-10-04
1037 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1038 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1039
1040 <li>2012-10-04
1041 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1042 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1043
1044 <li>2012-10-03
1045 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1046 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1047
1048 <li>2012-10-01
1049 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1050 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1051
1052 <li>2012-09-29
1053 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1054 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1055
1056 <li>2012-09-27
1057 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1058
1059 <li>2012-09-27
1060 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1061 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1062
1063 <li>2012-09-27
1064 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1065 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1066
1067 <li>2012-09-26
1068 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1069 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1070
1071 <li>2012-09-24
1072 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1073 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1074
1075 <li>2012-09-24
1076 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1077 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1078
1079 <li>2012-09-24
1080 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1081 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1082
1083 <li>2012-09-22
1084 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1085 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1086
1087 <li>2012-09-22
1088 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1089 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1090
1091 <li>2012-09-21
1092 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1093
1094 <li>2012-09-17
1095 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1096 som ironi</a> - nrk.no</li>
1097
1098 <li>2012-09-11
1099 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1100 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1101
1102 <li>2012-09-06
1103 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1104
1105 <li>2012-09-03
1106 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1107 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1108
1109 </ul>
1110
1111 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1112 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1113 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1114
1115 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1116 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1117 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1118 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1119
1120 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1121 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1122 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1123
1124 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1125 etter 2012-10-16.</p>
1126
1127       </div>
1128       <div class="tags">
1129
1130
1131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1132
1133
1134       </div>
1135     </div>
1136     <div class="padding"></div>
1137
1138     <div class="entry">
1139       <div class="title">
1140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1141       </div>
1142       <div class="date">
1143         15th October 2012
1144       </div>
1145       <div class="body">
1146         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1147 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1148 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1149 til advokater</a>" forteller at</p>
1150
1151 <p><blockquote>
1152 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1153 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1154 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1155 </blockquote></p>
1156
1157 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1158 opplever dette?  I følge NRK måtte
1159 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1160 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1161 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1162 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1163 fortelle.</p>
1164
1165       </div>
1166       <div class="tags">
1167
1168
1169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1170
1171
1172       </div>
1173     </div>
1174     <div class="padding"></div>
1175
1176     <div class="entry">
1177       <div class="title">
1178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1179       </div>
1180       <div class="date">
1181         14th October 2012
1182       </div>
1183       <div class="body">
1184         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1185 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1186 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1187 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1188 referert i blant annet
1189 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1190 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1191 valgkampstøtte.</p>
1192
1193 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1194 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1195 hos
1196 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1197 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1198 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1199 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1200 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1201 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1202 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1203 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1204 forslaget selv...</p>
1205
1206 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1207 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1208 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1209 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1210 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1211 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1212 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1213 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1214 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1215 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1216 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1217 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1218 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1219 systemet.</p>
1220
1221 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1222 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1223 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1224 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1225 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1226 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1227 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1228 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1229 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1230 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1231 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1232 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1233 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1234 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1235 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1236 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1237 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1238
1239 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1240 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1241 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1242 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1243 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1244
1245 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1246 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1247
1248       </div>
1249       <div class="tags">
1250
1251
1252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1253
1254
1255       </div>
1256     </div>
1257     <div class="padding"></div>
1258
1259     <div class="entry">
1260       <div class="title">
1261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1262       </div>
1263       <div class="date">
1264         14th October 2012
1265       </div>
1266       <div class="body">
1267         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1268 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1269 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1270 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1271 leserinnlegg på nett.</p>
1272
1273 <blockquote>
1274 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1275 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1276
1277 <p>Ærede redaktør</p>
1278
1279 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1280 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1281 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1282 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1283 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1284 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1285 billigere skolehverdag.</p>
1286
1287 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1288 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1289 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1290 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1291 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1292 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1293 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1294 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1295 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1296
1297 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1298 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1299 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1300 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1301 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1302 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1303 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1304 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1305
1306 <p>Vennlig hilsen
1307 <br>Petter Reinholdtsen
1308 <br>Fri programvareutvikler</p>
1309
1310 <p>Referanser:</p>
1311
1312 <ul>
1313
1314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1316
1317 </ul>
1318
1319 </blockquote>
1320
1321 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1322 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1323
1324       </div>
1325       <div class="tags">
1326
1327
1328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1329
1330
1331       </div>
1332     </div>
1333     <div class="padding"></div>
1334
1335     <div class="entry">
1336       <div class="title">
1337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1338       </div>
1339       <div class="date">
1340         13th October 2012
1341       </div>
1342       <div class="body">
1343         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1344 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1345 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1346 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1347 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1348 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1349
1350 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1351 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1352 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1353 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1354 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1355 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1356 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1357 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1358
1359 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1360 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1361
1362 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1363 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1364 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1365 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1366 krav!</p>
1367
1368       </div>
1369       <div class="tags">
1370
1371
1372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1373
1374
1375       </div>
1376     </div>
1377     <div class="padding"></div>
1378
1379     <div class="entry">
1380       <div class="title">
1381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1382       </div>
1383       <div class="date">
1384         11th October 2012
1385       </div>
1386       <div class="body">
1387         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1388 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1389 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1390 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1391 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1392 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1393 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1394 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1395 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1396 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1397 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1398 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1399 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1400
1401 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1402 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1403 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1404 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1405 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1406 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1407 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1408
1409 <p><blockquote>
1410 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1411 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1412 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1413 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1414 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1415
1416 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1417 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1418 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1419 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1420 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1421 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1422 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1423 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1424 kontanter måtte godtas.</p>
1425
1426 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1427 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1428 kontanter.  Se
1429 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1430 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1431
1432 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1433 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1434 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1435 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1436
1437 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1438 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1439 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1440 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1441 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1442
1443 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1444
1445 <p>--
1446 <br>Vennlig hilsen
1447 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1448 </blockquote></p>
1449
1450 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1451 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1452 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1453 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1454 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1455 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1456 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1457 raskt første dag etter ferien.</p>
1458
1459 <p><blockquote>
1460 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1461 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1462 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1463 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1464 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1465 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1466 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1467 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1468
1469 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1470
1471 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1472 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1473 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1474 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1475 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1476 z-strimler og lignende.</p>
1477
1478 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1479
1480 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1481
1482 <p>Svenn Ole Wiik
1483 <br>rådmann</p>
1484 </blockquote></p>
1485
1486 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1487 raskt opp med en klargjøring.</p>
1488
1489 <p><blockquote>
1490 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1491 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1492 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1493 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1494 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1495 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1496 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1497 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1498 <br>  Ballangen?</p>
1499
1500 <p>[Svenn Ole Wiik]
1501 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1502
1503 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1504 ferie. :)</p>
1505
1506 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1507 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1508 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1509 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1510 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1511 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1512 <br>&gt;
1513 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1514
1515 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1516 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1517 spurte om.</p>
1518
1519 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1520 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1521 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1522 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1523 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1524
1525 <p>--
1526 <br>Vennlig hilsen
1527 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1528 </blockquote></p>
1529
1530 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1531 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1532
1533 <p><blockquote>
1534 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1535 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1536 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1537 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1538 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1539 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1540 <br>  ballangen-helseetat.no
1541 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1542 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1543
1544 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1545
1546 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1547 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1548
1549 <ol>
1550
1551 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1552     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1553     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1554
1555 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1556     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1557     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1558
1559 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1560     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1561     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1562 </ol>
1563
1564 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1565 purringen.</p>
1566
1567 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1568 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1569 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1570 om.</p>
1571
1572 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1573 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1574 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1575 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1576 ulempe.</p>
1577
1578 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1579
1580 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1581 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1582
1583 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1584
1585 <p>--
1586 <br>Vennlig hilsen
1587 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1588 </blockquote></p>
1589
1590 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1591 spurt om.</p>
1592
1593 <p><blockquote>
1594 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1595 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1596 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1597 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1598   hos legevakten i Ballangen</p>
1599
1600 <p>Hei!</p>
1601
1602 <p>Eposten er mottatt.</p>
1603
1604 <p>Mvh
1605 <br>Ballangen kommune
1606 <br>H. Pedersen</p>
1607 </blockquote></p>
1608
1609 <p><blockquote>
1610 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1611 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1612 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1613 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1614
1615 <p>Hei</p>
1616
1617 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1618 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1619
1620 <p>Med vennlig hilsen
1621 <br>Svenn Ole Wiik
1622 </blockquote></p>
1623
1624 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1625 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1626 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1627 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1628 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1629 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1630 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1631
1632 <p><blockquote>
1633 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1634 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1635 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1636 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1637 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1638 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1639 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1640 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1641         hos legevakten i Ballangen</p>
1642
1643 <p>Hei</p>
1644
1645 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1646 Madeira.</p>
1647
1648 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1649
1650 <ol>
1651
1652 <li>Saksreferansen er 11/71.
1653 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1654 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1655 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1656 imidlertid meget bra.
1657 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1658 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1659 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1660 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1661 forlanger å betale kontant).
1662
1663 </ol>
1664
1665 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1666
1667 <p>Svenn Ole Wiik
1668 <br>rådmann</p>
1669 </blockquote></p>
1670
1671 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1672 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1673
1674 <p><blockquote>
1675 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1676 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1677 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1678 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1679 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1680 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1681 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1682 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1683 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1684
1685 <p>[Svenn Ole Wiik]
1686 <br>&gt; Hei
1687 <br>&gt;
1688 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1689 <br>&gt;
1690 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1691 <br>&gt;
1692 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1693 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1694 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1695 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1696 <br>&gt;    meget bra.
1697
1698 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1699 opprinnelige henvendelse.</p>
1700
1701 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1702 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1703 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1704 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1705 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1706
1707 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1708 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1709
1710 <p>--
1711 <br>Vennlig hilsen
1712 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1713 </blockquote></p>
1714
1715 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1716 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1717 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1718 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1719 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1720 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1721 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1722
1723 <p><blockquote>
1724 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1725 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1726 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1727 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1728
1729 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1730 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1731
1732 <blockquote>
1733   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1734   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1735   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1736   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1737   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1738   z-strimler og lignende.
1739 </blockquote>
1740
1741 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1742 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1743 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1744
1745 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1746
1747 <p>--
1748 <br>Vennlig hilsen
1749 <br>Petter Reinholdtsen
1750 </blockquote></p>
1751
1752 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1753 purring.</p>
1754
1755 <p><blockquote>
1756
1757 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1758 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1759 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1760 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1761
1762 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1763 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1764 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1765 dokumentene?</p>
1766
1767 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1768
1769 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1770 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1771
1772 <p>--
1773 <br>Vennlig hilsen
1774 <br>Petter Reinholdtsen
1775 </blockquote></p>
1776
1777 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1778 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1779
1780 <p><blockquote>
1781 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1782 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1783 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1784 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1785
1786 <p>Hei!</p>
1787
1788 <p>Til orientering:</p>
1789
1790 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1791
1792 <p>Mvh
1793 <br>Ballangen kommune
1794 <br>H. Pedersen</p>
1795 </blockquote></p>
1796
1797 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1798 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1799
1800 <p><blockquote>
1801 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1802 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1803 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1804 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1805
1806 <p>[H. Pedersen]
1807 <br>&gt; Hei!
1808 <br>&gt;
1809 <br>&gt; Til orientering:
1810 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1811
1812 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1813 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1814
1815 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1816 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1817 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1818 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1819
1820 <p>--
1821 <br>Vennlig hilsen
1822 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1823 </blockquote></p>
1824
1825 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1826 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1827
1828 <p><blockquote>
1829 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1830 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1831 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1832 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1833 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1834         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1835
1836 <p>Hei!</p>
1837
1838 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1839
1840 <p>Mvh
1841 <br>H. Pedersen
1842 <br>Ballangen kommune</p>
1843 </blockquote></p>
1844
1845 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1846 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1847 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1848 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1849 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1850
1851 <p><blockquote>
1852 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1853 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1854 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1855 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1856 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1857
1858 <p>Hei.</p>
1859
1860 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1861
1862 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1863 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1864
1865 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1866 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1867 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1868 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1869 videre nedprioritert.</p>
1870
1871 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1872 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1873 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1874 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1875
1876 <p>Med vennlig hilsen</p>
1877
1878 <p>Lillian Sletteng
1879 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1880 </blockquote></p>
1881
1882 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1883 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1884
1885 <p><blockquote>
1886 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1887 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1888 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1889 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1890 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1891 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1892
1893 <p>[Lillian Sletteng]
1894 <br>&gt; Hei.
1895 <br>&gt;
1896 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1897 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1898 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1899 <br>&gt;
1900 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1901 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1902 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1903 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1904 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1905 <br>&gt;
1906 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1907 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1908 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1909 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1910
1911 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1912 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1913 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1914
1915 <ul>
1916
1917 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1918    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1919    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1920    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1921    skriftlig form.</p>
1922
1923 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1924    rutiner.</li>
1925
1926 </ul>
1927
1928 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1929 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1930 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1931 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1932 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1933 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1934 disse.</p>
1935
1936 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1937
1938 <ul>
1939
1940 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1941    betaling når den er utarbeidet.</p>
1942
1943 </ul>
1944
1945 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1946 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1947 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1948 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1949 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1950 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1951 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1952
1953 <p>--
1954 <br>Vennlig hilsen
1955 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1956 </blockquote></p>
1957
1958 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1959 spurt om.</p>
1960
1961 <p><blockquote>
1962 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1963 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1964 <br>To: pere (at) hungry.com
1965 <br>Subject: sak 11/71</p>
1966
1967 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1968 svar på din henvendelse</a></p>
1969
1970 <p>Med vennlig hilsen</p>
1971
1972 <p>Lillian Sletteng</p>
1973
1974 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1975 </blockquote></p>
1976
1977 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1978 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1979 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1980 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1981 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1982 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1983 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1984
1985 <p><blockquote>
1986 <p>Hei</p>
1987
1988 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1989
1990 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1991 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1992
1993 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1994 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1995 betaling.</p>
1996
1997 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1998 godkjenne dagens rutiner.</p>
1999
2000 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2001 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2002
2003 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2004 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2005 vedlegg)</p>
2006
2007 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2008 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2009 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2010
2011 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2012
2013 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2014
2015 <p>Med vennlig hilsen</p>
2016
2017 <p>Lillian Sletteng
2018 <br>lærling kontorfag</p>
2019 <hr>
2020 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2021
2022 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2023
2024 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2025 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2026 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2027 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2028 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2029 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2030 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2031 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2032 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2033 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2034 skal ikke slås sammen.</p>
2035
2036 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2037 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2038
2039 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2040
2041 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2042 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2043 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2044 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2045 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2046 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2047
2048 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2049
2050 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2051 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2052 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2053 ivaretar de økonomiske.</p>
2054 </blockquote></p>
2055
2056 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2057 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2058 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2059 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2060 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2061 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2062 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2063 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2064 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2065
2066 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2067
2068 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2069 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2070 var fortsatt oppslått samme
2071 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2072 som tidligere.</p>
2073
2074 <p><blockquote>
2075 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2076 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2077 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2078 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2079
2080 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2081 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2082 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2083
2084 <ul>
2085 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2086 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2087    legekontor"
2088 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2089 </ul>
2090
2091 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2092 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2093 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2094 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2095 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2096 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2097
2098 <p>--
2099 <br>Vennlig hilsen
2100 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2101 </blockquote></p>
2102
2103 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2104
2105 <p><blockquote>
2106 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2107 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2108 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2109 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2110
2111 <p>Hei!</p>
2112
2113 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2114 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2115
2116 Mvh
2117 Ballangen kommune
2118 H: Pedersen
2119 </blockquote></p>
2120
2121 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2122 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2123 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2124 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2125 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2126 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2127 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2128 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2129
2130 <p><blockquote>
2131 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2132 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2133 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2134 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2135 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2136 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2137 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2138 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2139 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2140 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2141
2142 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2143 kommunens sak 11/71.</p>
2144
2145 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2146 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2147 alle innbyggere.</p>
2148
2149 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2150 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2151 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2152 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2153 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2154 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2155 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2156 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2157 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2158
2159 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2160 sier følgende:</p>
2161 <p><blockquote>
2162   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2163
2164   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2165   kommunen.</p>
2166
2167   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2168   kontanter brukes.</p>
2169
2170   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2171 </blockquote></p>
2172
2173 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2174 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2175 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2176 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2177 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2178 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2179
2180 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2181 kommunen:</p>
2182
2183 <ul>
2184
2185 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2186     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2187
2188 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2189     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2190     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2191     likhetsprinsippet?</li>
2192
2193 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2194     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2195     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2196     ettermiddagen?</li>
2197
2198 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2199 regi?</li>
2200
2201 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2202     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2203     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2204     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2205
2206 </ul>
2207
2208 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2209
2210 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2211   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2212   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2213   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2214
2215 <p>--
2216 <br>Vennlig hilsen
2217 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2218 </blockquote></p>
2219
2220 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2221 følge opp med en ny epost.</p>
2222
2223 <p><blockquote>
2224 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2225 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2226 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2227 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2228 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2229 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2230 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2231 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2232 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2233 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2234
2235 <p>[Petter Reinholdtsen]
2236 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2237
2238 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2239 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2240
2241 <p>--
2242 <br>Vennlig hilsen
2243 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2244 </blockquote></p>
2245
2246 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2247 på mine spørsmål.</p>
2248
2249 <p><blockquote>
2250 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2251 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2252 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2253 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2254         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2255
2256 <p>Hei</p>
2257
2258 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2259 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2260 kan.</p>
2261
2262 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2263 fra oss.</p>
2264
2265 <p>Med vennlig hilsen
2266 <br>Anne Lundberg</p>
2267 </blockquote></p>
2268
2269 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2270 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2271
2272 <p><blockquote>
2273 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2274 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2275 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2276 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2277 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2278 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2279 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2280 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2281 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2282 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2283         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2284
2285 <p>[Anne Lundberg]
2286 <br>&gt; Hei
2287 <br>&gt;
2288 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2289 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2290 <br>&gt; kan.
2291 <br>&gt;
2292 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2293 <br>&gt; fra oss.
2294 <br>&gt;
2295 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2296 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2297
2298 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2299 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2300
2301 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2302 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2303
2304 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2305 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2306
2307 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2308 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2309 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2310 postjournal.</p>
2311
2312 <p>--
2313 <br>Vennlig hilsen
2314 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2315 </blockquote></p>
2316
2317
2318 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2319
2320 <p><blockquote>
2321 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2322 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2323 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2324 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2325 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2326 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2327 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2328 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2329 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2330 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2331 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2332         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2333
2334 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2335 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2336 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2337 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2338 opp.</p>
2339 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2340
2341 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2342
2343 <p>Anne-Rita Nicklasson
2344 <br>Ordfører</p>
2345 </blockquote></p>
2346
2347 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2348 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2349
2350       </div>
2351       <div class="tags">
2352
2353
2354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2355
2356
2357       </div>
2358     </div>
2359     <div class="padding"></div>
2360
2361     <div class="entry">
2362       <div class="title">
2363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2364       </div>
2365       <div class="date">
2366         10th October 2012
2367       </div>
2368       <div class="body">
2369         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2370 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2371 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2372 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2373 har endret seg siden da.</p>
2374
2375 <p>Alle kan delta.
2376 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2377 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2378
2379       </div>
2380       <div class="tags">
2381
2382
2383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2384
2385
2386       </div>
2387     </div>
2388     <div class="padding"></div>
2389
2390     <div class="entry">
2391       <div class="title">
2392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2393       </div>
2394       <div class="date">
2395          8th October 2012
2396       </div>
2397       <div class="body">
2398         <p>Et av grunnlagene for
2399 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2400 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2401 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2402 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2403 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2404 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2405 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2406 Vesterålen om at
2407 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2408 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2409 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2410 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2411 henvendelsen.</p>
2412
2413 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2414 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2415 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2416 journal-ID):
2417
2418 <table>
2419 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2420 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2421 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2422 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2423 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2424 </table>
2425
2426 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2427 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2428 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2429 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2430 med.</p>
2431
2432       </div>
2433       <div class="tags">
2434
2435
2436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2437
2438
2439       </div>
2440     </div>
2441     <div class="padding"></div>
2442
2443     <div class="entry">
2444       <div class="title">
2445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2446       </div>
2447       <div class="date">
2448          2nd October 2012
2449       </div>
2450       <div class="body">
2451         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2452 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2453 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2454 det vi sendte ut:</p>
2455
2456 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2457
2458 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2459 synonymordliste</strong></p>
2460
2461 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2462 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2463 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2464
2465 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2466 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2467 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2468 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2469 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2470 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2471 som kan bidra i prosjektet.</p>
2472
2473 <p><blockquote>
2474  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2475    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2476    Petter Reinholdtsen.
2477 </blockquote></p>
2478
2479 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2480 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2481 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2482 prøvestadiet og meget liten.</p>
2483
2484 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2485 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2486 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2487 BSD.</p>
2488
2489 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2490 fra prosjektsidene på
2491 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2492 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2493
2494 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2495 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2496 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2497 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2498 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2499 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2500
2501 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2502 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2503 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2504 også svært velkomne.</p>
2505
2506 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2507
2508 <p><blockquote>
2509 Axel Bojer, prosjektdeltager
2510 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2511 <br>Tlf: +47 954 32 417
2512 </blockquote></p>
2513
2514 <p><strong>Referanser</strong></p>
2515
2516 <ul>
2517
2518 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2519     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2520 <li>Samiske korrekturverktøy:
2521     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2522 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2523     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2524 <li>Last ned ordlistene:
2525     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2526     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2527 </ul>
2528
2529 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2530
2531 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2532
2533 <ul>
2534
2535 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2536     release often enough to justify three digits.</li>
2537 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2538     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2539 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2540     control where to install these.</li>
2541 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2542     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2543 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2544     updated script.</li>
2545 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2546 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2547     allowing words like e-post.</li>
2548 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2549     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2550 </ul>
2551
2552       </div>
2553       <div class="tags">
2554
2555
2556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2557
2558
2559       </div>
2560     </div>
2561     <div class="padding"></div>
2562
2563     <div class="entry">
2564       <div class="title">
2565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2566       </div>
2567       <div class="date">
2568          1st October 2012
2569       </div>
2570       <div class="body">
2571         <p>Som jeg
2572 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2573 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2574 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2575 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2576 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2577
2578 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2579 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2580 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2581 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2582 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2583 dag.</p>
2584
2585       </div>
2586       <div class="tags">
2587
2588
2589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2590
2591
2592       </div>
2593     </div>
2594     <div class="padding"></div>
2595
2596     <div class="entry">
2597       <div class="title">
2598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2599       </div>
2600       <div class="date">
2601         24th September 2012
2602       </div>
2603       <div class="body">
2604         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2605 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2606 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2607 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2608 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2609 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2610 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2611 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2612 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2613
2614 <ul>
2615
2616 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2617 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2618 2012-09-21</li>
2619
2620 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2621 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2622 2012-09-22, basert på
2623 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2624
2625 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2626   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2627   2012-09-22.</li>
2628
2629 </ul>
2630
2631 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2632 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2633
2634       </div>
2635       <div class="tags">
2636
2637
2638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2639
2640
2641       </div>
2642     </div>
2643     <div class="padding"></div>
2644
2645     <div class="entry">
2646       <div class="title">
2647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2648       </div>
2649       <div class="date">
2650         20th September 2012
2651       </div>
2652       <div class="body">
2653         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2654 Cabinet Office i England ved navn
2655 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2656 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2657 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2658 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2659 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2660 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2661 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2662 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2663 fra starten av rapporten:</p>
2664
2665 <blockquote>
2666 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2667   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2668   international development, medicine, and business to identify which
2669   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2670   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2671
2672 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2673   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2674 </blockquote>
2675
2676 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2677 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2678 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2679 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2680 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2681
2682       </div>
2683       <div class="tags">
2684
2685
2686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2687
2688
2689       </div>
2690     </div>
2691     <div class="padding"></div>
2692
2693     <div class="entry">
2694       <div class="title">
2695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2696       </div>
2697       <div class="date">
2698         16th September 2012
2699       </div>
2700       <div class="body">
2701         <p>Veldig morsomt å se at
2702 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2703 Akershus</a> bruker kart fra
2704 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2705 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2706 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2707 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2708 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2709 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2710 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2711 det.</p>
2712
2713 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2714 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2715 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2716 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2717
2718       </div>
2719       <div class="tags">
2720
2721
2722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2723
2724
2725       </div>
2726     </div>
2727     <div class="padding"></div>
2728
2729     <div class="entry">
2730       <div class="title">
2731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2732       </div>
2733       <div class="date">
2734         11th September 2012
2735       </div>
2736       <div class="body">
2737         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2738 ute på høring, og
2739 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2740 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2741 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2742 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2743 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2744 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2745 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2746 kan ha valg over Internet.</p>
2747
2748 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2749 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2750 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2751 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2752 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2753 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2754
2755 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2756 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2757 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2758
2759 <blockquote>
2760 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2761 stemmegivning</strong></p>
2762
2763 <p>Petter Reinholdtsen
2764 <br>Leder i foreningen NUUG
2765 <br>2006-09-30</p>
2766
2767 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2768 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2769 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2770 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2771 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2772
2773 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2774 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2775 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2776 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2777 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2778
2779 <ul>
2780
2781 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2782 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2783 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2784 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2785 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2786 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2787 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2788 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2789
2790 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2791 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2792 gang.</li>
2793
2794 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2795 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2796 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2797 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2798 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2799 måte.</li>
2800
2801 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2802 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2803
2804 </ul>
2805
2806 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2807 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2808
2809 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2810 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2811 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2812 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2813 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2814 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2815 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2816 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2817 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2818 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2819 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2820 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2821 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2822 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2823 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2824 kontrolleres på nytt.</p>
2825
2826 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2827 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2828 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2829 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2830 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2831 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2832 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2833 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2834 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2835 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2836 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2837 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2838 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2839 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2840 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2841 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2842 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2843 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2844 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2845 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2846 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2847 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2848
2849 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2850
2851 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2852 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2853 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2854 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2855 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2856 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2857 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2858 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2859 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2860 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2861 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2862 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2863
2864 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2865 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2866 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2867 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2868 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2869
2870 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2871
2872 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2873 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2874 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2875 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2876 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2877 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2878 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2879 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2880 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2881 USA.</p>
2882
2883 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2884 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2885 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2886 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2887 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2888 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2889 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2890 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2891 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2892 problemene.</p>
2893
2894 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2895
2896 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2897 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2898 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2899 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2900 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2901 fri programvare.</p>
2902
2903 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2904 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2905 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2906 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2907 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2908 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2909 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2910 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2911 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2912 et fri programvaresystem.</p>
2913
2914 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2915 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2916 bør vurderes nøye.</p>
2917
2918 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2919 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2920 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2921 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2922 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2923 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2924 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2925 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2926 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2927 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2928 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2929 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2930 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2931 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2932 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2933
2934 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2935 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2936 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2937 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2938 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2939 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2940
2941 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2942 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2943 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2944 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2945
2946 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2947 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2948 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2949 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2950 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2951 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2952 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2953 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2954 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2955 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2956 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2957 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2958 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2959 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2960
2961 <p><strong>Referanser</strong></p>
2962
2963 <ul>
2964
2965 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2966 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2967 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2968 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2969
2970 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2971 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2972
2973 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2974 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2975
2976 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2977 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2978
2979 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2980 elektroniske valgsystemer må være
2981 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2982
2983 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2984 elektronisk stemmegivingssystem
2985 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2986
2987 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2988 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2989
2990 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2991 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2992 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2993 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2994
2995 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2996 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2997
2998 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2999 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3000 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3001 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3002
3003 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3004 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3005 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3006
3007 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3008
3009 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3010
3011 </ul>
3012 </blockquote>
3013
3014 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3015 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3016 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3017 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3018 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3019 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3020
3021       </div>
3022       <div class="tags">
3023
3024
3025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3026
3027
3028       </div>
3029     </div>
3030     <div class="padding"></div>
3031
3032     <div class="entry">
3033       <div class="title">
3034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3035       </div>
3036       <div class="date">
3037         24th August 2012
3038       </div>
3039       <div class="body">
3040         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3041 Piratparti er
3042 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3043 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3044 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3045 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3046 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3047 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3048
3049 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3050 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3051 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3052 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3053 har laget og publisert
3054 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3055 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3056 i.</p>
3057
3058 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3059 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3060 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3061 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3062 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3063 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3064 haster med å få gjort.</p>
3065
3066 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3067 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3068 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3069 andre til å signere er det
3070 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3071 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3072 bare å sette igang!</p>
3073
3074       </div>
3075       <div class="tags">
3076
3077
3078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3079
3080
3081       </div>
3082     </div>
3083     <div class="padding"></div>
3084
3085     <div class="entry">
3086       <div class="title">
3087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3088       </div>
3089       <div class="date">
3090         16th August 2012
3091       </div>
3092       <div class="body">
3093         <p>I dag fyller
3094 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3095 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3096 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3097
3098       </div>
3099       <div class="tags">
3100
3101
3102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3103
3104
3105       </div>
3106     </div>
3107     <div class="padding"></div>
3108
3109     <div class="entry">
3110       <div class="title">
3111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3112       </div>
3113       <div class="date">
3114         15th August 2012
3115       </div>
3116       <div class="body">
3117         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3118 et flott oppslag om bruken av
3119 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3120 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3121 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3122 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3123 vært vellykket.</p>
3124
3125 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3126 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3127 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3128 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3129
3130 <blockquote>
3131 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3132   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3133   Fedreheim."
3134 </blockquote>
3135
3136 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3137 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3138 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3139
3140 <blockquote>
3141
3142 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3143 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3144 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3145 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3146 i nord."
3147
3148 </blockquote>
3149
3150 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3151
3152 <blockquote>
3153 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3154   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3155   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3156   grønn IT, miljøvennlig IT."
3157 </blockquote>
3158
3159 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3160 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3161 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3162 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3163 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3164 via
3165 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3166
3167 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3168 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3169 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3170 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3171
3172       </div>
3173       <div class="tags">
3174
3175
3176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3177
3178
3179       </div>
3180     </div>
3181     <div class="padding"></div>
3182
3183     <div class="entry">
3184       <div class="title">
3185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3186       </div>
3187       <div class="date">
3188         25th July 2012
3189       </div>
3190       <div class="body">
3191         <p>DIFI har
3192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3193 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3194 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3195 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3196 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3197 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3198 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3199 frie og åpne standarder.</p>
3200
3201 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3202 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3203 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3204 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3205 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3206 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3207 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3208 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3209
3210 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3211 kommentaren er oppdatert) i følge
3212 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3213 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3214 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3215 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3216 selv, men ser at
3217 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3218 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3219 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3220 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3221 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3222 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3223 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3224 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3225 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3226
3227       </div>
3228       <div class="tags">
3229
3230
3231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3232
3233
3234       </div>
3235     </div>
3236     <div class="padding"></div>
3237
3238     <div class="entry">
3239       <div class="title">
3240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3241       </div>
3242       <div class="date">
3243         19th July 2012
3244       </div>
3245       <div class="body">
3246         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3247 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3248 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3249 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3250
3251 <p><blockquote>
3252 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3253 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3254 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3255 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3256 medlemsforeningen
3257 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3258 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3259 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3260 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3261 epostlisten
3262 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3263 (og debian-edu-announce) og
3264 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3265 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3266 planlegges
3267 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3268 i august</a> og utover høsten.</p>
3269
3270 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3271 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3272
3273 <p>Jeg antar du har funnet
3274 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3275 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3276 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3277 Skolelinux</a>.</p>
3278
3279 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3280 å finne...</p>
3281 </blockquote></p>
3282 <p>Herved gjort. :)</p>
3283
3284       </div>
3285       <div class="tags">
3286
3287
3288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3289
3290
3291       </div>
3292     </div>
3293     <div class="padding"></div>
3294
3295     <div class="entry">
3296       <div class="title">
3297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3298       </div>
3299       <div class="date">
3300         15th July 2012
3301       </div>
3302       <div class="body">
3303         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3304 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3305 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3306 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3307 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3308 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3309 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3311 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3312 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3313 oversettelse.</p>
3314
3315 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3316 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3317 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3318 "fri bar"».</p>
3319
3320 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3321
3322 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3323 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3324 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3325 lille folder om temaet</a>.</p>
3326
3327       </div>
3328       <div class="tags">
3329
3330
3331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3332
3333
3334       </div>
3335     </div>
3336     <div class="padding"></div>
3337
3338     <div class="entry">
3339       <div class="title">
3340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3341       </div>
3342       <div class="date">
3343         11th July 2012
3344       </div>
3345       <div class="body">
3346         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3347 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3348 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3349 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3350 representanter fikk en norsk utgave av boken
3351 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3352 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3353 prioritere utvikling i
3354 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3355 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3356 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3357 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3358 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3359 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3360 i debatten.</p>
3361
3362 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3363 trykking med en av de mange
3364 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3365 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3366 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3367 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3368 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3369 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3370 Newth</a> og
3371 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3372 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3373 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3374 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3375 trykketjenester til prosjektet.</p>
3376
3377 <p>Jeg har satt opp
3378 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3379 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3380 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3381 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3382 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3383 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3384 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3385 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3386 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3387 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3388 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3389 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3390 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3391 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3392 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3393 gjennomføre oversettelsen.</p>
3394
3395 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3396 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3397 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3398 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3399 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3400 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3401 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3402 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3403 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3404 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3405
3406 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3407 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3408 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3409
3410       </div>
3411       <div class="tags">
3412
3413
3414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3415
3416
3417       </div>
3418     </div>
3419     <div class="padding"></div>
3420
3421     <div class="entry">
3422       <div class="title">
3423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3424       </div>
3425       <div class="date">
3426          5th July 2012
3427       </div>
3428       <div class="body">
3429         <p>I føljetongen om H.264
3430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3431 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3432 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3433 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3434 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3435
3436 <p><blockquote>
3437 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3438 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3439 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3440 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3441 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3442
3443 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3444
3445 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3446 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3447
3448 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3449 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3450 the License is provided as a convenience and for informational
3451 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3452 provided by MPEG LA may be used.</p>
3453
3454 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3455 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3456 is very easy to search.</p>
3457
3458 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3459 assistance, please let me know.</p>
3460
3461 <p>Kind regards,</p>
3462
3463 <p>Sidney A. Wolf
3464 <br>Manager, Global Licensing
3465 <br>MPEG LA</p>
3466 </blockquote></p>
3467
3468 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3469 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3470 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3471 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3472 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3473
3474 <p><blockquote>
3475 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3476 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3477 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3478 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3479 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3480
3481 <p>Thank you for your reply.</p>
3482
3483 <p>[Sidney Wolf]
3484 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3485 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3486 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3487 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3488 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3489
3490 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3491 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3492 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3493 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3494 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3495 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3496 others to read?</p>
3497
3498 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3499 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3500 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3501
3502 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3503 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3504 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3505 Norwegian ones on that list.</p>
3506
3507 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3508 <br>&gt; please let me know.</p>
3509
3510 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3511
3512 <p>--
3513 <br>Happy hacking
3514 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3515 </blockquote></p>
3516
3517 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3518 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3519 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3520
3521 <p><blockquote>
3522 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3523 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3524 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3525 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3526 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3527
3528 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3529
3530 <p>Thank you for your reply.</p>
3531
3532 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3533 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3534 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3535 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3536 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3537 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3538 their further reference.</p>
3539
3540 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3541 standing on our website according to each program. Due to the large
3542 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3543 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3544 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3545
3546 <p>Kind regards,</p>
3547
3548 <p>Sidney A. Wolf
3549 <br>Manager, Global Licensing
3550 <br>MPEG LA</p>
3551 </blockquote></p>
3552
3553 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3554 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3555 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3556 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3557 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3558 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3559 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3560 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3561 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3562
3563 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3564 MPEG-LA.</p>
3565
3566 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3567 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3568 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3569 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3570 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3571
3572       </div>
3573       <div class="tags">
3574
3575
3576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3577
3578
3579       </div>
3580     </div>
3581     <div class="padding"></div>
3582
3583     <div class="entry">
3584       <div class="title">
3585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3586       </div>
3587       <div class="date">
3588          5th July 2012
3589       </div>
3590       <div class="body">
3591         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3593 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3594 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3595 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3596 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3597 Postjournal</a>.
3598 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3599 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3600 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3601
3602 <table border="1">
3603 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3604 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3605 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3606 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3607 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3608 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3609 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3610 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3611 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3612 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3613 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3614 </table>
3615
3616 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3617 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3618 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3619 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3620 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3621
3622 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3623
3624 <p><blockquote>
3625 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3626 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3627
3628 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3629 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3630 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3631 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3632
3633 <hr/>
3634
3635 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3636 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3637
3638 <p>Hei</p>
3639
3640 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3641 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3642 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3643 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3644 </blockquote></p>
3645
3646 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3647 <p><blockquote>
3648 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3649 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3650
3651 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3652 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3653 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3654 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3655 leveringfrekvens?</p>
3656
3657 <hr>
3658 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3659 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3660
3661 <p>Hei!</p>
3662
3663 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3664 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3665 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3666 leveringsfrekvens.</p>
3667 </blockquote></p>
3668
3669 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3670 <p><blockquote>
3671 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3672 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3673
3674 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3675 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3676 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3677 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3678 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3679
3680 <hr/>
3681
3682 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3683 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3684
3685 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3686 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3687 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3688 gikk tapt.</p>
3689
3690 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3691
3692 <hr/>
3693 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3694 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3695
3696 <p>Hei!</p>
3697
3698 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3699 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3700 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3701 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3702 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3703 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3704 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3705 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3706 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3707 plass de manglende journalene.</p>
3708
3709 </blockquote></p>
3710
3711
3712 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3713 <p><blockquote>
3714 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3715 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3716
3717 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3718 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3719 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3720 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3721 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3722
3723 <hr/>
3724
3725 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3726 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3727
3728 <p>Hei,</p>
3729
3730 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3731 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3732 </blockquote></p>
3733
3734 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3735 <p><blockquote>
3736 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3737 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3738
3739
3740 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3741 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3742 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3743 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3744 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3745 leveringfrekvens?</p>
3746
3747 <hr>
3748
3749 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3750 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3751
3752 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3753
3754 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3755
3756 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3757 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3758 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3759
3760 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3761 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3762 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3763 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3764 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3765
3766 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3767 </blockquote></p>
3768
3769 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3770 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3771 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3772 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3773
3774       </div>
3775       <div class="tags">
3776
3777
3778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3779
3780
3781       </div>
3782     </div>
3783     <div class="padding"></div>
3784
3785     <div class="entry">
3786       <div class="title">
3787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3788       </div>
3789       <div class="date">
3790          4th July 2012
3791       </div>
3792       <div class="body">
3793         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3794 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3795 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3796
3797 <p><blockquote>
3798 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3799 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3800 <br>To: Petter Reinholdtsen
3801 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3802    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3803 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3804
3805 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3806 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3807 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3808
3809 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3810 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3811 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3812 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3813 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3814 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3815 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3816 konsesjonen.</p>
3817
3818 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3819 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3820 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3821 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3822
3823 <p>Mvh</p>
3824
3825 <p>Arve Lindboe</p>
3826
3827 <p>rådgiver,
3828 <br>Medietilsynet</p>
3829 </blockquote></p>
3830
3831 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3832 krypteringen av Frikanalen.</p>
3833
3834       </div>
3835       <div class="tags">
3836
3837
3838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3839
3840
3841       </div>
3842     </div>
3843     <div class="padding"></div>
3844
3845     <div class="entry">
3846       <div class="title">
3847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3848       </div>
3849       <div class="date">
3850          3rd July 2012
3851       </div>
3852       <div class="body">
3853         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3854 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3855 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3856 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3857 forteller historien:</p>
3858
3859 <p><ul>
3860
3861 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3862   sjokoladepåstander</a></li>
3863
3864 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3865   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3866
3867 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3868   det helse i hver bit?</a></li>
3869
3870 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3871   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3872
3873 </ul></p>
3874
3875 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3876 Streisand-effekten</p>
3877
3878       </div>
3879       <div class="tags">
3880
3881
3882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3883
3884
3885       </div>
3886     </div>
3887     <div class="padding"></div>
3888
3889     <div class="entry">
3890       <div class="title">
3891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3892       </div>
3893       <div class="date">
3894          2nd July 2012
3895       </div>
3896       <div class="body">
3897         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3898 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3899 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3900 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3901 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3902 Bitfactorys
3903 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3904 og Dinsides
3905 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3906 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3907 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3908 2012:</p>
3909
3910 <table border="1">
3911 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3912 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3913 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3914 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3915 <table>
3916
3917 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3918 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3919 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3920 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3921 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3922 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3923 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3924 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3925
3926 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3927 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3928 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3929 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3930 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3931 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3932 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3933 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3934 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3935 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3936 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3937
3938       </div>
3939       <div class="tags">
3940
3941
3942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3943
3944
3945       </div>
3946     </div>
3947     <div class="padding"></div>
3948
3949     <div class="entry">
3950       <div class="title">
3951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3952       </div>
3953       <div class="date">
3954          1st July 2012
3955       </div>
3956       <div class="body">
3957         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3958 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3959 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3960 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3961 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3962 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3963 til å lansere en
3964 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3965 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3966 som er basert på Silverlight.</p>
3967
3968 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3969 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3970 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3971 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3972 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3973 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3974 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3975 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3976 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3977 langt.</p>
3978
3979 <p><blockquote>
3980
3981 <p>From: Petter Reinholdtsen
3982 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3983 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3984 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3985 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3986
3987 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3988 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3989 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3990 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3991 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3992 gratis.</p>
3993
3994 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3995
3996 <p><blockquote>
3997   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3998   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3999   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4000   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4001   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4002   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4003   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4004   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4005   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4006   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4007   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4008   vil gjelde fram til midten av 2010.
4009 </blockquote></p>
4010
4011 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4012 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4013 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4014 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4015 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4016
4017 <p>--
4018 <br>Vennlig hilsen
4019 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4020 </blockquote></p>
4021
4022 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4023 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4024
4025 <p><blockquote>
4026 <p>From: post (at) rikstv.no
4027 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4028 <br>To: Petter Reinholdtsen
4029 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4030
4031 <p>Takk for din henvendelse</p>
4032
4033 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4034 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4035 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4036 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4037
4038 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4039 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4040 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4041 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4042
4043 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4044 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4045
4046 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4047
4048 <p>Ha en fin dag.</p>
4049
4050 <p>Med vennlig hilsen
4051 <br>Thomas Eikeland
4052 <br>RiksTV AS
4053 <br>Kundeservice
4054 <br>Telefonnummer: 09595
4055 <br>www.rikstv.no</p>
4056 </blockquote></p>
4057
4058 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4059 fulgte opp med en ny epost:</p>
4060
4061 <p><blockquote>
4062 <p>From: Petter Reinholdtsen
4063 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4064 <br>To: post (at) rikstv.no
4065 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4066
4067 <p>[Thomas Eikeland]
4068 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4069
4070 <p>Takk for svaret.</p>
4071
4072 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4073 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4074 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4075 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4076 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4077
4078 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4079 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4080
4081 <ul>
4082
4083 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4084    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4085    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4086
4087 </ul>
4088
4089 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4090 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4091 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4092 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4093 <br>&gt;
4094 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4095 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4096
4097 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4098 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4099 etter 2010.</p>
4100
4101 <p>--
4102 <br>Vennlig hilsen
4103 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4104 </blockquote></p>
4105
4106 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4107
4108 <p><blockquote>
4109 <p>From: Arthur Garnes
4110 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4111 <br>To: Petter Reinholdtsen
4112 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4113
4114 <p>Hei,</p>
4115
4116 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4117 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4118
4119 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4120 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4121 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4122 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4123 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4124 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4125 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4126 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4127 kostnadene.</p>
4128
4129 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4130 kontakt.</p>
4131
4132 <p>Med vennlig hilsen
4133 <br>Arthur Garnes
4134 <br>Product Manager</p>
4135
4136 <p>Mobil:     +47 98234224
4137 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4138 <br>RiksTV AS
4139 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4140 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4141
4142 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4143
4144 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4145 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4146 it contains is confidential and intended only for the right
4147 addressee.</p>
4148 </blockquote></p>
4149
4150 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4151 opp.</p>
4152
4153       </div>
4154       <div class="tags">
4155
4156
4157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4158
4159
4160       </div>
4161     </div>
4162     <div class="padding"></div>
4163
4164     <div class="entry">
4165       <div class="title">
4166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4167       </div>
4168       <div class="date">
4169         30th June 2012
4170       </div>
4171       <div class="body">
4172         <p>Tidligere leder av
4173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4174 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4175 i media og
4176 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4177 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4178 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4179 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4180 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4181 noen måneder etter at
4182 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4183 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4184
4185 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4186
4187 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4188 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4189 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4190 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4191 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4192 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4193
4194 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4195
4196 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4197 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4198 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4199 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4200 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4201 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4202 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4203 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4204 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4205 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4206 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4207 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4208 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4209 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4210 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4211 Windows.</p>
4212
4213 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4214
4215 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4216 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4217 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4218 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4219 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4220 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4221 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4222 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4223 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4224 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4225
4226 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4227
4228 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4229 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4230 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4231 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4232
4233 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4234
4235 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4236 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4237 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4238 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4239 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4240 flere år finansiert et prosjekt som heter
4241 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4242 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4243 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4244
4245 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4246 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4247
4248 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4249 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4250 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4251 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4252 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4253 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4254 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4255 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4256
4257       </div>
4258       <div class="tags">
4259
4260
4261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4262
4263
4264       </div>
4265     </div>
4266     <div class="padding"></div>
4267
4268     <div class="entry">
4269       <div class="title">
4270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4271       </div>
4272       <div class="date">
4273         29th June 2012
4274       </div>
4275       <div class="body">
4276         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4277 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4278 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4279 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4280 for hele teksten.</p>
4281
4282 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4283
4284 <p><blockquote>
4285 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4286
4287 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4288 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4289 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4290 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4291 hele offentlig sektor i
4292 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4293 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4294 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4295 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4296 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4297 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4298
4299 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4300 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4301 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4302 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4303 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4304 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4305 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4306 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4307 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4308 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4309 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4310 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4311 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4312 best.</p>
4313
4314 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4315 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4316
4317 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4318 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4319 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4320 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4321 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4322 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4323 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4324 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4325 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4326 </blockquote></p>
4327
4328 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4329 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4330 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4331 høringsuttalelser til høringen.</p>
4332
4333 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4335 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4336 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4337
4338
4339       </div>
4340       <div class="tags">
4341
4342
4343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4344
4345
4346       </div>
4347     </div>
4348     <div class="padding"></div>
4349
4350     <div class="entry">
4351       <div class="title">
4352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4353       </div>
4354       <div class="date">
4355         29th June 2012
4356       </div>
4357       <div class="body">
4358         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4359 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4360 (DSS) på
4361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4362 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4363 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4364
4365 <p><blockquote>
4366
4367 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4368 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4369 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4370 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4371 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4372
4373 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4374 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4375 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4376 vår avtale med Smartcom.</p>
4377
4378 <p>Vennlig hilsen</p>
4379
4380 <p>Mette Haga Nielsen
4381 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4382
4383 <p>Departementenes servicesenter</p>
4384
4385 <p>Informasjonsforvaltning
4386
4387 <p>Mobil 93 09 83 51
4388 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4389 </blockquote></p>
4390
4391 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4392 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4393 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4394 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4395 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4396
4397 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4398 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4399 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4400 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4401 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4402
4403       </div>
4404       <div class="tags">
4405
4406
4407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4408
4409
4410       </div>
4411     </div>
4412     <div class="padding"></div>
4413
4414     <div class="entry">
4415       <div class="title">
4416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4417       </div>
4418       <div class="date">
4419         28th June 2012
4420       </div>
4421       <div class="body">
4422         <p>Etter at NRK
4423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4424 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4425 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4426 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4427 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4428 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4429 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4430 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4431 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4432 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4433 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4434 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4435 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4436 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4437 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4438 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4439 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4440 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4441 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4442
4443 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4444 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4445 MPEG-LA.</p>
4446
4447 <p><blockquote>
4448 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4449 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4450 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4451 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4452
4453 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4454 ask.</p>
4455
4456 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4457 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4458 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4459 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4460
4461 <p>The postal address is</p>
4462
4463 <p><blockquote>
4464   NRK
4465   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4466   <br>0340 Oslo
4467   <br>Norway
4468 </blockquote></p>
4469
4470 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4471
4472 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4473 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4474
4475 <p>--
4476 <br>Happy hacking
4477 <br>Petter Reinholdtsen
4478 </blockquote></p>
4479
4480 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4481
4482 <p><blockquote>
4483 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4484 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4485 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4486 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4487 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4488
4489 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4490
4491 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4492 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4493
4494 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4495 technology in your message below, as this technology is commonly used
4496 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4497 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4498 License.</p>
4499
4500 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4501 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4502 party offering such end products and video to End Users concludes the
4503 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4504 associated with the end products/video they offer.</p>
4505
4506 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4507 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4508 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4509 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4510 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4511 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4512 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4513
4514 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4515 License for your review.  You should receive the License document
4516 within the next few days.</p>
4517
4518 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4519 can be found under the "Licensees" header within the respective
4520 portion of our website.  For example, you may find our list of
4521 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4522 our website,
4523 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4524
4525 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4526 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4527 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4528 soon.</p>
4529
4530 <p>Best regards,</p>
4531
4532 <p>Ryan</p>
4533
4534 <p>Ryan M. Rodriguez
4535 <br>Licensing Associate
4536 <br>MPEG LA
4537 <br>5425 Wisconsin Avenue
4538 <br>Suite 801
4539 <br>Chevy Chase, MD 20815
4540 <br>U.S.A.
4541 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4542 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4543 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4544
4545 </blockquote></p>
4546
4547 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4548 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4549 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4550
4551 <p><blockquote>
4552
4553 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4554 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4555 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4556 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4557 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4558
4559 <p>[Ryan Rodriguez]
4560 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4561
4562 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4563
4564 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4565 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4566 <br>&gt; within the next few days.</p>
4567
4568 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4569 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4570 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4571 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4572 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4573
4574 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4575 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4576 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4577 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4578 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4579
4580 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4581
4582 <p>--
4583 <br>Happy hacking
4584 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4585 </blockquote></p>
4586
4587 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4588 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4589 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4590 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4591 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4592 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4593 min epost tidsnok.</p>
4594
4595 <p><blockquote>
4596
4597 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4598 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4599 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4600 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4601
4602 <p>Thank you for your message.</p>
4603
4604 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4605 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4606 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4607 mpegla.com)</p>
4608
4609 <p>Best regards,</p>
4610
4611 <p>Ryan</p>
4612
4613 <p>Ryan M. Rodriguez
4614 <br>Licensing Associate
4615 <br>MPEG LA</p>
4616
4617 </blockquote></p>
4618
4619 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4620 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4621 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4622
4623       </div>
4624       <div class="tags">
4625
4626
4627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4628
4629
4630       </div>
4631     </div>
4632     <div class="padding"></div>
4633
4634     <div class="entry">
4635       <div class="title">
4636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4637       </div>
4638       <div class="date">
4639         27th June 2012
4640       </div>
4641       <div class="body">
4642         <p>Den norske
4643 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4644 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4645 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4646 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4647 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4648 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4649 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4650 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4651 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4652 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4653 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4654 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4655 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4656 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4657 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4658 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4659 forespørsel.</p>
4660
4661 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4662 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4663 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4664 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4665 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4666 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4667 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4668 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4669 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4670 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4671 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4672 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4673 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4674 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4675 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4676 stor grad ikke skjer.</p>
4677
4678 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4679 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4680 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4681 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4682 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4683 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4684 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4685 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4686 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4687 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4688 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4689 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4690 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4691 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4692 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4693 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4694 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4695 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4696 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4697
4698 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4699 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4700 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4701 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4702 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4703 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4704 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4705 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4706
4707 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4708 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4709 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4710 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4711 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4712 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4713 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4714 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4715 trengs det programører. :)</p>
4716
4717 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4718 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4719 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4720 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4721 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4722
4723       </div>
4724       <div class="tags">
4725
4726
4727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4728
4729
4730       </div>
4731     </div>
4732     <div class="padding"></div>
4733
4734     <div class="entry">
4735       <div class="title">
4736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4737       </div>
4738       <div class="date">
4739         25th June 2012
4740       </div>
4741       <div class="body">
4742         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4744 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4745 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4746 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4747
4748 <p><blockquote>
4749
4750 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4751 avtaler</strong></p>
4752
4753 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4754 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4755 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4756 H.264».</p>
4757
4758 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4759 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4760 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4761 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4762 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4763 står følgende:</p>
4764
4765 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4766 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4767 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4768 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4769 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4770 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4771 til dato, partar eller liknande.»</p>
4772
4773 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4774 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4775
4776 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4777 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4778 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4779 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4780
4781 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4782
4783 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4784 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4785 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4786 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4787 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4788 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4789 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4790 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4791 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4792 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4793
4794 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4795 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4796 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4797 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4798 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4799 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4800 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4801 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4802 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4803
4804 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4805 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4806 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4807 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4808
4809 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4810 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4811 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4812 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4813 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4814
4815 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4816 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4817 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4818 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4819 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4820 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4821
4822 <p>Med hilsen
4823 <br>Dokumentarkivet i NRK
4824 <br>v/ Elin Brandsrud
4825 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4826 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4827 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4828
4829 </blockquote></p>
4830
4831 <p>Svaret kom
4832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4833 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4834 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4835 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4836 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4837 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4838 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4839 MPEG-LA eller ikke...</p>
4840
4841 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4842 sendte meg til postjournalen for
4843 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4844 og
4845 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4846 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4847 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4848 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4849 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4850 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4851 Sourcing Service, også omtalt på
4852 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4853 Tenders</a> og
4854 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4855 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4856 forespørsel.</p>
4857
4858 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4859 miljøet rundt
4860 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4861 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4862 MPEG-LA er
4863 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4864 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4865 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4866 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4867 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4868
4869       </div>
4870       <div class="tags">
4871
4872
4873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4874
4875
4876       </div>
4877     </div>
4878     <div class="padding"></div>
4879
4880     <div class="entry">
4881       <div class="title">
4882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4883       </div>
4884       <div class="date">
4885         23rd June 2012
4886       </div>
4887       <div class="body">
4888         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4889 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4890 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4891 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4892 De siste dagene har
4893 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4894 (16. juni),
4895 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4896 Utenriks</a> (11. juni),
4897 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4898 Reise</a> (22. juni),
4899 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4900 (22. juni) og
4901 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4902 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4903 en kopi av den Østeriske
4904 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4905 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4906 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4907 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4908 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4909 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4910 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4911
4912 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4913 Norges del er hus i en by beskyttet i
4914 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4915 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4916 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4917 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4918 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4919 åndsverkloven.</p>
4920
4921 <p>Hallstatt står på
4922 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4923 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4924 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4925 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4926 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4927 vil.</p>
4928
4929       </div>
4930       <div class="tags">
4931
4932
4933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4934
4935
4936       </div>
4937     </div>
4938     <div class="padding"></div>
4939
4940     <div class="entry">
4941       <div class="title">
4942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4943       </div>
4944       <div class="date">
4945         21st June 2012
4946       </div>
4947       <div class="body">
4948         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4949 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4950 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4951 fri og åpen standard</a> i henhold til
4952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4953 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4954 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4955 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4956 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4957 nødvendig, så har store aktører som
4958 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4959 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4960 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4961 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4962 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4963 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4964 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4965 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4966 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4967
4968 <p><blockquote>
4969
4970 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4971 <br>From: Petter Reinholdtsen
4972 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4973 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4974
4975 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4976 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4977 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4978 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4979
4980 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4981 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4982 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4983 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4984 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4985 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4986 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4987
4988 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4989 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4990 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4991
4992 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4993 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4994 &gt;:</p>
4995
4996 <p><blockquote>
4997
4998   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4999   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5000   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5001   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5002   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5003   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5004   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5005   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5006   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5007   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5008   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5009
5010 </blockquote></p>
5011
5012 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5013 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5014
5015 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5016 følgende klausul i følge &lt;URL:
5017 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5018 &gt;:</p>
5019
5020 <p><blockquote>
5021
5022   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5023   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5024   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5025   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5026   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5027   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5028   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5029   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5030   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5031   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5032   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5033 </blockquote></p>
5034
5035 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5036 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5037 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5038 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5039
5040 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5041 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5042 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5043 </blockquote></p>
5044
5045 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5046 her.</p>
5047
5048       </div>
5049       <div class="tags">
5050
5051
5052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5053
5054
5055       </div>
5056     </div>
5057     <div class="padding"></div>
5058
5059     <div class="entry">
5060       <div class="title">
5061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5062       </div>
5063       <div class="date">
5064         19th June 2012
5065       </div>
5066       <div class="body">
5067         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5068 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5069 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5070 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5071 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5072 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5073 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5074 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5075 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5076 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5077 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5078 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5079 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5080 artikkel om at selgerne av
5081 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5082 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5083 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5084 utenlandske selgere</a>.</p>
5085
5086 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5087 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5088 referanser om temaet, fant jeg et
5089 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5090 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5091 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5092 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5093 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5094 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5095 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5096 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5097 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5098 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5099 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5100 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5101 Norge ekskluderes.</p>
5102
5103 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5104 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5105 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5106 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5107 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5108
5109       </div>
5110       <div class="tags">
5111
5112
5113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5114
5115
5116       </div>
5117     </div>
5118     <div class="padding"></div>
5119
5120     <div class="entry">
5121       <div class="title">
5122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5123       </div>
5124       <div class="date">
5125         15th June 2012
5126       </div>
5127       <div class="body">
5128         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5129 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5130 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5131 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5132 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5133 lager en
5134 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5135 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5136 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5137 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5138 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5139 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5140 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5141 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5142
5143 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5144 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5145 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5146 Doffin</a> følgende:</p>
5147
5148 <p><blockquote>
5149
5150 <p>Opphavsrett mv</p>
5151
5152 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5153 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5154 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5155 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5156 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5157
5158 </blockquote></p>
5159
5160 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5161 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5162 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5163 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5164 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5165 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5166 informasjonen allerede er publisert.</p>
5167
5168       </div>
5169       <div class="tags">
5170
5171
5172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5173
5174
5175       </div>
5176     </div>
5177     <div class="padding"></div>
5178
5179     <div class="entry">
5180       <div class="title">
5181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5182       </div>
5183       <div class="date">
5184         10th June 2012
5185       </div>
5186       <div class="body">
5187         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5188 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5189 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5190 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5191 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5192 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5193 etater.</p>
5194
5195 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5196 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5197 opp</a> ved hjelp av
5198 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5199 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5200 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5201
5202 <p><table border="1">
5203 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5204 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5205 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5206 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5207 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5208 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5209 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5210 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5211 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5212 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5213 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5214 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5215 </table></p>
5216
5217 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5218 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5219 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5220 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5221 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5222 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5223 dag beregnet fra
5224 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5225 Scraperwiki-database</a>:</p>
5226
5227 <p><table border="1">
5228
5229 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5230 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5231 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5232 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5233 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5234 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5235 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5236 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5237 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5238 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5239 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5240 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5241 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5242 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5243 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5244
5245 </table></p>
5246
5247 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5248 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5249 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5250 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5251
5252 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5253 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5254 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5255 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5256
5257       </div>
5258       <div class="tags">
5259
5260
5261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5262
5263
5264       </div>
5265     </div>
5266     <div class="padding"></div>
5267
5268     <div class="entry">
5269       <div class="title">
5270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5271       </div>
5272       <div class="date">
5273          2nd June 2012
5274       </div>
5275       <div class="body">
5276         <p>Jeg oppdaget nylig en
5277 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5278 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5279 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5280 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5281 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5282
5283 <p><blockquote>
5284
5285 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5286 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5287
5288 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5289 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5290 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5291 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5292 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5293 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5294 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5295 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5296 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5297 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5298 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5299 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5300 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5301 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5302 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5303 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5304 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5305 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5306 forvaltningslovens krav.</p>
5307
5308 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5309 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5310 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5311 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5312 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5313
5314 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5315
5316 </blockquote></p>
5317
5318 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5319 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5320
5321       </div>
5322       <div class="tags">
5323
5324
5325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5326
5327
5328       </div>
5329     </div>
5330     <div class="padding"></div>
5331
5332     <div class="entry">
5333       <div class="title">
5334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5335       </div>
5336       <div class="date">
5337          1st June 2012
5338       </div>
5339       <div class="body">
5340         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5341 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5342 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5343 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5344 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5345 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5346 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5347
5348 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5349 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5350 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5351 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5352 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5353 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5354 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5355 det).</p>
5356
5357 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5358 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5359 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5360 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5361 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5362 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5363 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5364
5365 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5366 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5367 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5368 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5369 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5370 med får en kopi.</p>
5371
5372       </div>
5373       <div class="tags">
5374
5375
5376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5377
5378
5379       </div>
5380     </div>
5381     <div class="padding"></div>
5382
5383     <div class="entry">
5384       <div class="title">
5385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5386       </div>
5387       <div class="date">
5388         31st May 2012
5389       </div>
5390       <div class="body">
5391         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5392 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5393 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5394 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5395 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5396 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5397 dag.</p>
5398
5399 <dl>
5400
5401 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5402
5403 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5404 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5405 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5406 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5407 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5408 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5409 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5410 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5411 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5412 området 10-35, og jeg har startet på
5413 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5414 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5415
5416 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5417
5418 <dd>I fjor lanserte
5419 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5420 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5421 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5422 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5423 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5424 kan hentes ut ved hjelp av et
5425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5426 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5427 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5428 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5429
5430
5431
5432 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5433
5434 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5435 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5436 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5437 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5438 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5439 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5440
5441 <dt>bensinpris.net</dt>
5442
5443 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5444 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5445 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5446 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5447 tiden.</dd>
5448
5449 </dl>
5450
5451 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5452 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5453 inn driftstoffpriser hver måned og
5454 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5455 PDF-format</a>.</p>
5456
5457 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5458 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5459 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5460 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5461 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5462 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5463 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5464 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5465 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5466 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5467 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5468 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5469
5470 <table>
5471
5472 <tr>
5473 <th>Tjeneste</th>
5474 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5475 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5476 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5477 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5478 <th>Publisert alle priser</th>
5479 <th>Publisert database</th>
5480 <th>Lands-dekkende</th>
5481 </tr>
5482
5483 <tr>
5484 <td>Dinside</td>
5485 <td>(ja)</td>
5486 <td>nei</td>
5487 <td>nei</td>
5488 <td>nei</td>
5489 <td>ja</td>
5490 <td>(ja)</td>
5491 <td>ja</td>
5492 </tr>
5493
5494 <tr>
5495 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5496 <td>nei</td>
5497 <td>ja</td>
5498 <td>(ja)</td>
5499 <td>(ja)</td>
5500 <td>nei</td>
5501 <td>nei</td>
5502 <td>ja</td>
5503 </tr>
5504
5505 <tr>
5506 <td>drivstoffpriser.no</td>
5507 <td>ja</td>
5508 <td>ja</td>
5509 <td>nei</td>
5510 <td>nei</td>
5511 <td>nei</td>
5512 <td>nei</td>
5513 <td>ja</td>
5514 </tr>
5515
5516 <tr>
5517 <td>bensinpris.net</td>
5518 <td>ja</td>
5519 <td>nei</td>
5520 <td>nei</td>
5521 <td>nei</td>
5522 <td>nei</td>
5523 <td>nei</td>
5524 <td>nei</td>
5525 </tr>
5526
5527 </table>
5528
5529 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5530 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5531 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5532 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5533 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5534 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5535 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5536
5537 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5538 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5539 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5540 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5541
5542       </div>
5543       <div class="tags">
5544
5545
5546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5547
5548
5549       </div>
5550     </div>
5551     <div class="padding"></div>
5552
5553     <div class="entry">
5554       <div class="title">
5555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5556       </div>
5557       <div class="date">
5558         30th May 2012
5559       </div>
5560       <div class="body">
5561         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5562 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5563 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5564 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5565 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5566 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5567 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5568 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5569 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5570 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5571 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5572 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5573 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5574 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5575 titt på
5576 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5577 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5578 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5579 bensinprisene i Norge
5580 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5581 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5582 bensinstasjoner.</p>
5583
5584 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5585 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5586 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5587 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5588 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5589 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5590 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5591 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5592 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5593
5594       </div>
5595       <div class="tags">
5596
5597
5598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5599
5600
5601       </div>
5602     </div>
5603     <div class="padding"></div>
5604
5605     <div class="entry">
5606       <div class="title">
5607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5608       </div>
5609       <div class="date">
5610         28th May 2012
5611       </div>
5612       <div class="body">
5613         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5614 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5615 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5616 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5617 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5618 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5619 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5620 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5621 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5622 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5623 API-dokumentasjon.</p>
5624
5625 <p>Utrolig nok er det i følge
5626 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5627 Næringsliv</a> og
5628 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5629 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5630 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5631 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5632 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5633 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5634 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5635 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5636 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5637
5638 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5639 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5640 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5641 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5642 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5643 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5644 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5645
5646 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5647
5648 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5649
5650 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5651 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5652 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5653 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5654 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5655 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5656 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5657 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5658 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5659
5660 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5661
5662 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5663
5664 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5665 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5666 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5667 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5668 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5669 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5670
5671 <p><pre>
5672 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5673 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5674 &lt;STASJON&gt;
5675 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5676 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5677 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5678 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5679 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5680 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5681 &lt;/STASJON&gt;
5682 &lt;STASJON&gt;
5683 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5684 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5685 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5686 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5687 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5688 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5689 &lt;/STASJON&gt;
5690 [...]
5691 &lt;STASJON&gt;
5692 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5693 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5694 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5695 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5696 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5697 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5698 &lt;/STASJON&gt;
5699 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5700 </pre></p>
5701
5702 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5703
5704 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5705
5706 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5707 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5708 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5709 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5710 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5711 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5712 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5713 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5714
5715 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5716
5717 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5718
5719 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5720 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5721 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5722 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5723 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5724 det skal hentes ut informasjon.</p>
5725
5726 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5727 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5728 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5729
5730 <p><table>
5731 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5732 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5733 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5734 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5735 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5736 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5737 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5738 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5739 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5740 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5741 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5742 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5743 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5744 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5745 </table></p>
5746
5747 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5748 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5749 disel.</p>
5750
5751 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5752
5753 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5754
5755 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5756 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5757 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5758 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5759
5760 <p><b>AllePriser</b></p>
5761
5762 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5763
5764 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5765 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5766 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5767 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5768 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5769
5770       </div>
5771       <div class="tags">
5772
5773
5774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5775
5776
5777       </div>
5778     </div>
5779     <div class="padding"></div>
5780
5781     <div class="entry">
5782       <div class="title">
5783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5784       </div>
5785       <div class="date">
5786         21st May 2012
5787       </div>
5788       <div class="body">
5789         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5790 standardkatalog v3.1 blitt
5791 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5792 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5793 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5794 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5795 er
5796 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5797 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5798 med sin blinde kone blant annet
5799 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5800 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5801
5802 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5803 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5804 grunnlag:</p>
5805
5806 <p><blockquote>
5807 <p>Bruk av fri programvare
5808
5809 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5810 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5811 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5812 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5813 universelt utformet."</p>
5814
5815 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5816 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5817 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5818 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5819 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5820 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5821
5822 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5823 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5824 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5825 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5826 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5827 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5828 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5829 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5830 programvareleverandør/produsent.</p>
5831
5832 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5833 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5834 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5835
5836 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5837 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5838 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5839 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5840 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5841 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5842 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5843
5844 </blockquote></p>
5845
5846 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5847 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5848 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5849 fungerer fint også for blinde.</p>
5850
5851 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5852 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5853 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5854 utmerket for blinde.</p>
5855
5856       </div>
5857       <div class="tags">
5858
5859
5860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5861
5862
5863       </div>
5864     </div>
5865     <div class="padding"></div>
5866
5867     <div class="entry">
5868       <div class="title">
5869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5870       </div>
5871       <div class="date">
5872         20th May 2012
5873       </div>
5874       <div class="body">
5875         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5876 musiker og mannen bak
5877 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5878 i Rosegarden</a>
5879 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5880 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5881 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5882 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5883 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5884 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5885
5886 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5887
5888 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5889 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5890 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5891 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5892 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5893 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5894 musikkundervisning.</p>
5895
5896 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5897 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5898
5899 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5900 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5901 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5902 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5903 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5904 dette operativsystemet.</p>
5905
5906 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5907
5908 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5909 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5910 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5911 Skolelinuxprosjektet.</p>
5912
5913 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5914
5915 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5916 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5917 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5918 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5919 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5920
5921 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5922
5923 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5924 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5925 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5926
5927 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5928 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5929 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5930 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5931 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5932 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5933 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5934 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5935 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5936 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5937 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5938 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5939
5940 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5941 fullført en ønsket oppgave.</p>
5942
5943 <p>Eksempel:</p>
5944
5945 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5946 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5947 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5948 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5949 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5950 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5951
5952 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5953 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5954 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5955
5956 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5957 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5958 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5959
5960 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5961 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5962 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5963 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5964 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5965 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5966 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5967 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5968
5969 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5970
5971 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5972 k3b, openttd og libreoffice.
5973
5974 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5975 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5976
5977 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5978 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5979 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5980 alternativer.
5981
5982       </div>
5983       <div class="tags">
5984
5985
5986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5987
5988
5989       </div>
5990     </div>
5991     <div class="padding"></div>
5992
5993     <div class="entry">
5994       <div class="title">
5995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5996       </div>
5997       <div class="date">
5998         15th May 2012
5999       </div>
6000       <div class="body">
6001         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6002 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6003 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6004 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6005 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6006 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6007 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6008 = uinteressant"</a>.</p>
6009
6010 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6011 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6012 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6013 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6014 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6015
6016 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6017 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6018 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6019 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6020 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6021 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6022 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6023 har i dag fokus på Linux.</p>
6024
6025       </div>
6026       <div class="tags">
6027
6028
6029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6030
6031
6032       </div>
6033     </div>
6034     <div class="padding"></div>
6035
6036     <div class="entry">
6037       <div class="title">
6038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6039       </div>
6040       <div class="date">
6041         11th May 2012
6042       </div>
6043       <div class="body">
6044         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6045 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6046 jeg hadde noen kommentarer til
6047 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6048 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6049 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6050 sitater i
6051 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6052 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6053
6054 <p><blockquote>
6055 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6056
6057 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6058 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6059 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6060 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6061 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6062
6063 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6064 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6065 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6066 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6067 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6068 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6069 tillatelse fra det offentlige.</p>
6070
6071 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6072 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6073 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6074 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6075 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6076 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6077 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6078 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6079 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6080 </blockquote></p>
6081
6082       </div>
6083       <div class="tags">
6084
6085
6086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6087
6088
6089       </div>
6090     </div>
6091     <div class="padding"></div>
6092
6093     <div class="entry">
6094       <div class="title">
6095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6096       </div>
6097       <div class="date">
6098         27th April 2012
6099       </div>
6100       <div class="body">
6101         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6102 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6103 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6104 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6105 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6106 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6107 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6108 sider med innspill</a>.</p>
6109
6110       </div>
6111       <div class="tags">
6112
6113
6114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6115
6116
6117       </div>
6118     </div>
6119     <div class="padding"></div>
6120
6121     <div class="entry">
6122       <div class="title">
6123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6124       </div>
6125       <div class="date">
6126         22nd April 2012
6127       </div>
6128       <div class="body">
6129         <p>I
6130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6131 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6132 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6133 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6134 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6135 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6136
6137 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6138 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6139 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6140 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6141 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6142 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6143 git</a>.</p>
6144
6145 <p>På
6146 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6147 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6148 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6149 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6150 til å ta en sniktitt.</p>
6151
6152       </div>
6153       <div class="tags">
6154
6155
6156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6157
6158
6159       </div>
6160     </div>
6161     <div class="padding"></div>
6162
6163     <div class="entry">
6164       <div class="title">
6165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6166       </div>
6167       <div class="date">
6168         15th April 2012
6169       </div>
6170       <div class="body">
6171         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6172 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6173 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6174 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6175 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6176
6177 <p><blockquote>
6178
6179 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6180 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6181 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6182 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6183 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6184 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6185 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6186
6187 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6188 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6189 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6190 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6191 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6192 er:</p>
6193
6194 <ul>
6195 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6196 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6197 </ul>
6198
6199 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6200 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6201 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6202 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6203 dialog med informantene.</p>
6204
6205 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6206 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6207 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6208 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6209 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6210 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6211 OpenOffice.org.</p>
6212
6213 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6214 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6215 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6216 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6217 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6218 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6219 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6220 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6221 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6222 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6223 formater.</p>
6224
6225 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6226 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6227 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6228 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6229 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6230 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6231 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6232 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6233 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6234 </blockquote></p>
6235
6236 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6237 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6238 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6239 til DUO...</p>
6240
6241
6242       </div>
6243       <div class="tags">
6244
6245
6246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6247
6248
6249       </div>
6250     </div>
6251     <div class="padding"></div>
6252
6253     <div class="entry">
6254       <div class="title">
6255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6256       </div>
6257       <div class="date">
6258         13th April 2012
6259       </div>
6260       <div class="body">
6261         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6262 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6263 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6264 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6265 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6266
6267       </div>
6268       <div class="tags">
6269
6270
6271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6272
6273
6274       </div>
6275     </div>
6276     <div class="padding"></div>
6277
6278     <div class="entry">
6279       <div class="title">
6280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6281       </div>
6282       <div class="date">
6283         30th March 2012
6284       </div>
6285       <div class="body">
6286         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6287 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6288 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6289 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6290 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6291 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6292 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6293 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6294 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6295 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6296 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6297 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6298
6299 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6300 FiksGataMi.</p>
6301
6302       </div>
6303       <div class="tags">
6304
6305
6306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6307
6308
6309       </div>
6310     </div>
6311     <div class="padding"></div>
6312
6313     <div class="entry">
6314       <div class="title">
6315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6316       </div>
6317       <div class="date">
6318         30th March 2012
6319       </div>
6320       <div class="body">
6321         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6322 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6323 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6324
6325 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6326 landsgjennomsnittet</strong></p>
6327
6328 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6329
6330 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6331 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6332 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6333 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6334 dårligere enn snittet i landet.</p>
6335
6336 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6337 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6338 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6339 Nord-Odal:</p>
6340
6341 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6342 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6343 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6344 pengene."</blockquote></p>
6345
6346 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6347 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6348 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6349 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6350 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6351 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6352 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6353 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6354
6355 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6356
6357 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6358 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6359 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6360 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6361 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6362 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6363 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6364 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6365
6366 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6367 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6368 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6369 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6370 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6371 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6372 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6373 Norge og verden.</p>
6374
6375 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6376
6377 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6378 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6379
6380 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6381
6382 <p>Knut Yrvin</p>
6383
6384 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6385
6386 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6387 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6388
6389 <p><strong>Referanser</strong></p>
6390
6391 <p><ul>
6392
6393  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6394  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6395  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6396  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6397  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6399  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6400
6401 </ul></p>
6402
6403       </div>
6404       <div class="tags">
6405
6406
6407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6408
6409
6410       </div>
6411     </div>
6412     <div class="padding"></div>
6413
6414     <div class="entry">
6415       <div class="title">
6416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6417       </div>
6418       <div class="date">
6419         28th March 2012
6420       </div>
6421       <div class="body">
6422         <p>I serien med intervjuer av folk i
6423 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6424 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6425 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6426
6427 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6428
6429 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6430 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6431 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6432 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6433
6434 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6435 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6436 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6437 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6438 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6439 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6440 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6441 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6442
6443 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6444 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6445
6446 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6447 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6448 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6449 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6450 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6451 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6452 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6453 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6454 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6455 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6456 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6457 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6458 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6459 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6460 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6461 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6462 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6463 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6464 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6465 logistikkproblemer.</p>
6466
6467 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6468
6469 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6470 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6471 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6472 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6473 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6474 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6475 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6476 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6477 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6478 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6479 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6480 samarbeid med andre.
6481
6482 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6483 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6484 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6485
6486 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6487
6488 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6489 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6490 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6491 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6492 dette for enhver pris.</p>
6493
6494 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6495 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6496 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6497 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6498 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6499 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6500 sliter med uansett OS.</p>
6501
6502 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6503 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6504 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6505 skrivere og annen daglig drift.</p>
6506
6507 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6508 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6509 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6510 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6511 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6512 mer som krydder å regne.</p>
6513
6514 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6515 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6516 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6517 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6518 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6519 en jungel å bevege seg i.</p>
6520
6521 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6522 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6523 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6524 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6525 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6526 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6527 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6528 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6529 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6530 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6531
6532 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6533
6534 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6535 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6536 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6537 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6538 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6539 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6540 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6541 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6542 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6543 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6544 Bill G sine produkter.
6545
6546 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6547 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6548
6549 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6550 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6551 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6552 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6553 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6554 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6555 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6556 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6557 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6558
6559       </div>
6560       <div class="tags">
6561
6562
6563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6564
6565
6566       </div>
6567     </div>
6568     <div class="padding"></div>
6569
6570     <div class="entry">
6571       <div class="title">
6572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6573       </div>
6574       <div class="date">
6575         27th March 2012
6576       </div>
6577       <div class="body">
6578         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6579 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6580 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6581
6582 <p><blockquote>
6583 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6584 større hest”
6585 </blockquote></p>
6586
6587 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6588 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6589 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6590 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6591 men raskere hester.</p>
6592
6593 <p>I følge
6594 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6595 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6596 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6597 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6598 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6599 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6600 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6601
6602 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6603 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6604 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6605
6606       </div>
6607       <div class="tags">
6608
6609
6610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6611
6612
6613       </div>
6614     </div>
6615     <div class="padding"></div>
6616
6617     <div class="entry">
6618       <div class="title">
6619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6620       </div>
6621       <div class="date">
6622         19th March 2012
6623       </div>
6624       <div class="body">
6625         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6626 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6627 Et eksempel er
6628 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6629 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6630 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6631 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6632 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6633 2011</a>, som bruker informasjon fra
6634 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6635 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6636 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6637 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6638 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6639 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6640 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6641
6642 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6643 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6644 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6645 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6646 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6647
6648 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6649 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6650 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6651 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6652 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6653 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6654 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6655 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6656
6657 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6658 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6659 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6660
6661 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6662 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6663 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6664 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6665
6666 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6667 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6668
6669       </div>
6670       <div class="tags">
6671
6672
6673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6674
6675
6676       </div>
6677     </div>
6678     <div class="padding"></div>
6679
6680     <div class="entry">
6681       <div class="title">
6682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6683       </div>
6684       <div class="date">
6685         13th March 2012
6686       </div>
6687       <div class="body">
6688         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6689 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6690 er tilgjengelige allerede og
6691 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6692 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6693 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6694 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6695 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6696 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6697 likevel.</p>
6698
6699       </div>
6700       <div class="tags">
6701
6702
6703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6704
6705
6706       </div>
6707     </div>
6708     <div class="padding"></div>
6709
6710     <div class="entry">
6711       <div class="title">
6712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6713       </div>
6714       <div class="date">
6715         12th March 2012
6716       </div>
6717       <div class="body">
6718         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6720 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6721 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6722 styremedlem i foreningen
6723 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6724 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6725 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6726 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6727 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6728 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6729 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6730 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6731 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6732 veien.</p>
6733
6734 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6735
6736 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6737 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6738 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6739 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6740 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6741 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6742 slutten.</p>
6743
6744 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6745
6746 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6747 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6748 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6749 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6750 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6751 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6752 admin-siden).</p>
6753
6754 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6755
6756 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6757 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6758 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6759 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6760 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6761 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6762
6763 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6764
6765 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6766 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6767 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6768 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6769 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6770 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6771 sette slike krav til leverandørene.</p>
6772
6773 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6774
6775 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6776 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6777 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6778 alle programarkivene som finnes.</p>
6779
6780 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6781 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6782
6783 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6784 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6785 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6786 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6787 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6788 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6789 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6790 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6791 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6792 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6793 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6794 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6795 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6796 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6797 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6798 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6799 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6800 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6801
6802       </div>
6803       <div class="tags">
6804
6805
6806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6807
6808
6809       </div>
6810     </div>
6811     <div class="padding"></div>
6812
6813     <div class="entry">
6814       <div class="title">
6815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6816       </div>
6817       <div class="date">
6818          5th March 2012
6819       </div>
6820       <div class="body">
6821         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6822 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6823 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6824 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6825 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6826 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6827 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6828 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6829 for folkene i Hamar kommune!</p>
6830
6831 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6832 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6833
6834 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6835 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6836
6837 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6838 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6839 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6840 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6841 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6842
6843       </div>
6844       <div class="tags">
6845
6846
6847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6848
6849
6850       </div>
6851     </div>
6852     <div class="padding"></div>
6853
6854     <div class="entry">
6855       <div class="title">
6856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6857       </div>
6858       <div class="date">
6859          2nd March 2012
6860       </div>
6861       <div class="body">
6862         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6863 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6864 overraske over at den så ut til å kjøre
6865 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6866 Professional</a>.</p>
6867
6868 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6869
6870 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6871 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6872 I følge Wikipedia og
6873 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6874 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6875 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6876 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6877
6878 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6879 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6880 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6881
6882       </div>
6883       <div class="tags">
6884
6885
6886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6887
6888
6889       </div>
6890     </div>
6891     <div class="padding"></div>
6892
6893     <div class="entry">
6894       <div class="title">
6895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6896       </div>
6897       <div class="date">
6898         27th February 2012
6899       </div>
6900       <div class="body">
6901         <p>I serien med intervjuer av folk i
6902 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6903 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6904 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6905 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6906
6907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6908
6909 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6910 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6911 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6912
6913 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6914
6915 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6916 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6917 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6918 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6919
6920 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6921 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6922
6923 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6924 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6925
6926 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6927
6928 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6929 løsninger.</p>
6930
6931 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6932 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6933
6934 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6935 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6936 under dette.</p>
6937
6938       </div>
6939       <div class="tags">
6940
6941
6942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6943
6944
6945       </div>
6946     </div>
6947     <div class="padding"></div>
6948
6949     <div class="entry">
6950       <div class="title">
6951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6952       </div>
6953       <div class="date">
6954         21st February 2012
6955       </div>
6956       <div class="body">
6957         <p>I serien med intervjuer av folk i
6958 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6959 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6960 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6961 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6962
6963 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6964
6965 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6966 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6967 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6968 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6969 på like vilkår.  Nå er det
6970 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6971 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6972 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6973
6974 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6975
6976 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6977 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6978 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6979 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6980 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6981 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6982 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6983 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6984 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6985
6986 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6987 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6988 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6989 en periode på 5-6 år.</p>
6990
6991 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6992 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6993 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6994 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6995 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6996 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6997 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6998 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6999 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7000 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7001
7002 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7003
7004 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7005 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7006 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7007 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7008
7009 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7010 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7011 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7012 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7013 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7014 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7015 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7016 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7017
7018 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7019 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7020 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7021 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7022 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7023 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7024 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7025 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7026 PC-er.</p>
7027
7028 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7029
7030 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7031 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7032 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7033 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7034 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7035 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7036 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7037 Foundation.</p>
7038
7039 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7040 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7041 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7042 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7043 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7044 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7045 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7046 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7047
7048 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7049 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7050 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7051 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7052 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7053 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7054 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7055 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7056
7057 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7058 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7059 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7060 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7061 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7062 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7063 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7064 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7065 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7066 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7067
7068 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7069
7070 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7071 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7072 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7073 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7074 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7075 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7076
7077 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7078 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7079
7080 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7081 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7082 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7083 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7084 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7085 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7086 støttetjenester.</p>
7087
7088 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7089 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7090 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7091 selges til kommuner.</p>
7092
7093       </div>
7094       <div class="tags">
7095
7096
7097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7098
7099
7100       </div>
7101     </div>
7102     <div class="padding"></div>
7103
7104     <div class="entry">
7105       <div class="title">
7106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7107       </div>
7108       <div class="date">
7109         18th February 2012
7110       </div>
7111       <div class="body">
7112         <p>I serien med intervjuer av folk i
7113 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7114 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7115 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7116 Skolen</a>.</p>
7117
7118 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7119
7120 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7121 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7122 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7123
7124 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7125
7126 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7127 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7128 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7129 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7130 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7131 familien.</p>
7132
7133 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7134
7135 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7136 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7137 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7138 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7139 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7140
7141 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7142
7143 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7144 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7145 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7146 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7147
7148 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7149
7150 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7151 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7152 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7153 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7154 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7155 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7156 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7157 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7158
7159 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7160 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7161
7162 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7163 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7164 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7165 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7166 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7167 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7168 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7169 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7170 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7171 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7172
7173       </div>
7174       <div class="tags">
7175
7176
7177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7178
7179
7180       </div>
7181     </div>
7182     <div class="padding"></div>
7183
7184     <div class="entry">
7185       <div class="title">
7186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7187       </div>
7188       <div class="date">
7189          7th February 2012
7190       </div>
7191       <div class="body">
7192         <p>I serien med intervjuer av folk i
7193 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7194 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7195
7196 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7197
7198 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7199 mere.</p>
7200
7201 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7202
7203 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7204 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7205 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7206 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7207
7208 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7209 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7210 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7211 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7212 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7213 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7214
7215 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7216
7217 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7218 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7219 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7220 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7221 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7222
7223 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7224
7225 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7226 versjoner.</p>
7227
7228 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7229 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7230 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7231 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7232 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7233 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7234 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7235
7236 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7237
7238 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7239 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7240 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7241
7242 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7243 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7244 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7245 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7246 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7247 også.</p>
7248
7249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7251
7252 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7253 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7254 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7255 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7256 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7257 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7258 bruker.</p>
7259
7260 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7261 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7262 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7263 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7264 vil ha det.</p>
7265
7266       </div>
7267       <div class="tags">
7268
7269
7270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7271
7272
7273       </div>
7274     </div>
7275     <div class="padding"></div>
7276
7277     <div class="entry">
7278       <div class="title">
7279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7280       </div>
7281       <div class="date">
7282         26th January 2012
7283       </div>
7284       <div class="body">
7285         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7286 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7287 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7288
7289 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7290 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7291 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7292 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7293 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7294 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7295
7296 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7297 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7298 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7299 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7300
7301 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7302 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7305 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7317 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7318 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7323
7324       </div>
7325       <div class="tags">
7326
7327
7328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7329
7330
7331       </div>
7332     </div>
7333     <div class="padding"></div>
7334
7335     <div class="entry">
7336       <div class="title">
7337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7338       </div>
7339       <div class="date">
7340         18th January 2012
7341       </div>
7342       <div class="body">
7343         <p>I serien med intervjuer av folk i
7344 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7345 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7346 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7347 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7348 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7349
7350 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7351
7352 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7353 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7354 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7355 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7356 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7357 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7358 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7359 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7360 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7361 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7362
7363 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7364
7365 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7366 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7367 dette ble levert.</p>
7368
7369 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7370
7371 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7372 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7373 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7374 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7375 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7376
7377 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7378 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7379 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7380 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7381 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7382 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7383 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7384
7385 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7386 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7387 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7388 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7389 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7390 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7391 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7392
7393 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7394 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7395 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7396 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7397 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7398 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7399 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7400 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7401 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7402 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7403 nå.</p>
7404
7405 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7406 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7407 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7408 oss.</p>
7409
7410 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7411 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7412 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7413 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7414
7415 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7416
7417 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7418 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7419 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7420 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7421 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7422 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7423
7424 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7425 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7426 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7427 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7428 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7429 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7430 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7431 på hvilket OS man bruker.</p>
7432
7433 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7434 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7435
7436 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7437
7438 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7439 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7440 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7441 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7442 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7443
7444 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7445 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7446
7447 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7448 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7449 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7450 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7451 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7452 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7453 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7454 hjemme.</p>
7455
7456       </div>
7457       <div class="tags">
7458
7459
7460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7461
7462
7463       </div>
7464     </div>
7465     <div class="padding"></div>
7466
7467     <div class="entry">
7468       <div class="title">
7469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7470       </div>
7471       <div class="date">
7472         11th December 2011
7473       </div>
7474       <div class="body">
7475         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7476 intervjuer av
7477 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7478
7479 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7480 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7481 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7482
7483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7484
7485 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7486 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7487 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7488 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7489 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7490
7491 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7492
7493 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7494 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7495 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7496 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7497 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7498
7499 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7500
7501 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7502 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7503 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7504 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7505 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7506 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7507 og foreldre.</p>
7508
7509 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7510
7511 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7512 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7513 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7514 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7515
7516 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7517
7518 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7519 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7520 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7521 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7522 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7523 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7524 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7525 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7526 på
7527 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7528
7529 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7530 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7531 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7532 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7533
7534 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7535 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7536
7537 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7538 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7539
7540 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7541 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7542 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7543 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7544 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7545 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7546 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7547 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7548 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7549 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7550 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7551 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7552 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7553 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7554
7555       </div>
7556       <div class="tags">
7557
7558
7559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7560
7561
7562       </div>
7563     </div>
7564     <div class="padding"></div>
7565
7566     <div class="entry">
7567       <div class="title">
7568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7569       </div>
7570       <div class="date">
7571          9th November 2011
7572       </div>
7573       <div class="body">
7574         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7575 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7576 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7577 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7578 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7579 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7580 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7581 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7582 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7583 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7584
7585 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7586 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7587 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7588 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7589 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7590
7591 <p>Besøk
7592 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7593 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7594 bidra.</p>
7595
7596 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7597 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7598 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7599
7600 <ul>
7601
7602 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7603   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7604   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7605
7606 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7607   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7608
7609 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7610   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7611
7612 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7613   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7614   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7615
7616 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7617   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7618
7619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7620   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7621   blogg</li>
7622
7623 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7624   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7625
7626 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7627   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7628
7629 </ul>
7630
7631       </div>
7632       <div class="tags">
7633
7634
7635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7636
7637
7638       </div>
7639     </div>
7640     <div class="padding"></div>
7641
7642     <div class="entry">
7643       <div class="title">
7644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7645       </div>
7646       <div class="date">
7647          5th November 2011
7648       </div>
7649       <div class="body">
7650         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7651 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7652 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7653 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7654 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7655
7656 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7657 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7658 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7659 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7660 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7661 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7662 episodene i en serie.</p>
7663
7664 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7665 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7666 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7667 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7668 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7670 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7671 meningsløs.</p>
7672
7673       </div>
7674       <div class="tags">
7675
7676
7677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7678
7679
7680       </div>
7681     </div>
7682     <div class="padding"></div>
7683
7684     <div class="entry">
7685       <div class="title">
7686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7687       </div>
7688       <div class="date">
7689         28th October 2011
7690       </div>
7691       <div class="body">
7692         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7693 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7694 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7695 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7696 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7697 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7698 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7699 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7700 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7701 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7702
7703 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7704 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7705 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7706 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7707 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7708 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7709 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7710 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7711 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7712 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7713 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7714 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7715
7716 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7717 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7718 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7719
7720 <p><blockquote>
7721 <pre>
7722 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7723 To: kontakt@min.kommune.no
7724
7725 Hei,
7726
7727 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7728 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7729 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7730 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7731 kommune-siden.
7732
7733 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7734 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7735 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7736
7737 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7738 andre kommuner og fiksgatami.
7739 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7740 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7741 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7742
7743 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7744 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7745
7746 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7747 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7748
7749    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7750    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7751    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7752    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7753    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7754    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7755    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7756    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7757    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7758   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7759   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7760   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7761   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7762   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7763   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7764   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7765   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7766   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7767   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7768   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7769   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7770   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7771   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7772   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7773   25. Nissedal kommune,
7774       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7775   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7776   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7777   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7778   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7779   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7780   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7781   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7782   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7783   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7784   35. Ullensvang Herad,
7785       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7786   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7787   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7788   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7789   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7790   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7791 </pre>
7792 </blockquote></p>
7793
7794 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7795 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7796 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7797 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7798 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7799 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7800 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7801 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7802 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7803 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7804
7805       </div>
7806       <div class="tags">
7807
7808
7809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7810
7811
7812       </div>
7813     </div>
7814     <div class="padding"></div>
7815
7816     <div class="entry">
7817       <div class="title">
7818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7819       </div>
7820       <div class="date">
7821         14th September 2011
7822       </div>
7823       <div class="body">
7824         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7825 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7826 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7827 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7828 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7829 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7830 valgsystemet.</p>
7831
7832       </div>
7833       <div class="tags">
7834
7835
7836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7837
7838
7839       </div>
7840     </div>
7841     <div class="padding"></div>
7842
7843     <div class="entry">
7844       <div class="title">
7845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7846       </div>
7847       <div class="date">
7848         13th September 2011
7849       </div>
7850       <div class="body">
7851         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7852 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7853 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7854 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7855 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7856 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7857 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7858 hemmelige valg.</p>
7859
7860 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7861 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7862 meg:</p>
7863
7864 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7865 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7866 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7867 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7868 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7869 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7870 stemmer.</p>
7871
7872 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7873 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7874 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7875 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7876 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7877 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7878 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7879 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7880 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7881 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7882 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7883 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7884 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7885
7886 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7887 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7888 hindre dette.</p>
7889
7890 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7891 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7892 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7893 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7894
7895 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7896 County, California hvordan
7897 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7898 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7899 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7900 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7901 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7902 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7903 programvare, og tilgjengelig fra
7904 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7905
7906       </div>
7907       <div class="tags">
7908
7909
7910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7911
7912
7913       </div>
7914     </div>
7915     <div class="padding"></div>
7916
7917     <div class="entry">
7918       <div class="title">
7919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7920       </div>
7921       <div class="date">
7922          9th September 2011
7923       </div>
7924       <div class="body">
7925         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7926 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7927 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7928 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7929 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7930 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7931 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7932 nettsted</a>.</p>
7933
7934 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7935 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7936 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7937 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7938 og
7939 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7940
7941 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7942 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7943 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7944
7945 <p><ul>
7946
7947 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7948   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7949
7950 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7951 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7952
7953 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7954   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7955
7956 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7957
7958 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7959   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7960
7961 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7962   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7963   2006.</li>
7964
7965 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7966   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7967
7968 </ul></p>
7969
7970 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7971 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7972 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7973 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7974 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7975
7976       </div>
7977       <div class="tags">
7978
7979
7980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7981
7982
7983       </div>
7984     </div>
7985     <div class="padding"></div>
7986
7987     <div class="entry">
7988       <div class="title">
7989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7990       </div>
7991       <div class="date">
7992         23rd August 2011
7993       </div>
7994       <div class="body">
7995         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7996 vi ble brått eier av et hus og skal
7997 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7998 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7999 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8000 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8001 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8002 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8003 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8004
8005       </div>
8006       <div class="tags">
8007
8008
8009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8010
8011
8012       </div>
8013     </div>
8014     <div class="padding"></div>
8015
8016     <div class="entry">
8017       <div class="title">
8018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8019       </div>
8020       <div class="date">
8021          7th August 2011
8022       </div>
8023       <div class="body">
8024         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8025 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8026 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8027
8028 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8029 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8030 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8031 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8032 nettleser over Internet.  Slike valg
8033 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8034 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8035 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8036 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8037
8038 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8039 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8040 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8041 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8042 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8043 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8044 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8045 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8046 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8047 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8048 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8049 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8050 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8051 kunde/husstand.</p>
8052
8053 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8054 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8055 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8056 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8057 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8058 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8059 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8060 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8061 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8062 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8063 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8064 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8065
8066 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8067 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8068 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8069 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8070 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8071 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8072 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8073 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8074 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8075 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8076 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8077 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8078 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8079 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8080 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8081 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8082
8083       </div>
8084       <div class="tags">
8085
8086
8087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8088
8089
8090       </div>
8091     </div>
8092     <div class="padding"></div>
8093
8094     <div class="entry">
8095       <div class="title">
8096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8097       </div>
8098       <div class="date">
8099          6th August 2011
8100       </div>
8101       <div class="body">
8102         <p>Via
8103 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8104 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8105 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8106 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8107 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8108 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8109 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8110 en befinner seg.</p>
8111
8112 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8113 NUUG en
8114 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8115 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8116
8117       </div>
8118       <div class="tags">
8119
8120
8121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8122
8123
8124       </div>
8125     </div>
8126     <div class="padding"></div>
8127
8128     <div class="entry">
8129       <div class="title">
8130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8131       </div>
8132       <div class="date">
8133          2nd August 2011
8134       </div>
8135       <div class="body">
8136         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8137 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8138 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8139 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8140 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8141 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8142 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8143 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8144 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8145 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8146
8147 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8148 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8149 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8150 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8151 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8152
8153       </div>
8154       <div class="tags">
8155
8156
8157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8158
8159
8160       </div>
8161     </div>
8162     <div class="padding"></div>
8163
8164     <div class="entry">
8165       <div class="title">
8166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8167       </div>
8168       <div class="date">
8169          1st August 2011
8170       </div>
8171       <div class="body">
8172         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8173 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8174 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8175 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8176 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8177 registrerer at det i Danmark
8178 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8179 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8180 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8181 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8182 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8183 innføres.</p>
8184
8185 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8186 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8187 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8188 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8189 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8190 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8191 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8192 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8193 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8194 og bør aldri glemmes.</p>
8195
8196       </div>
8197       <div class="tags">
8198
8199
8200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8201
8202
8203       </div>
8204     </div>
8205     <div class="padding"></div>
8206
8207     <div class="entry">
8208       <div class="title">
8209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8210       </div>
8211       <div class="date">
8212         27th July 2011
8213       </div>
8214       <div class="body">
8215         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8216 personer er en tidligere styreleder i
8217 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8218 fra starten av
8219 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8220
8221 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8222
8223 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8224 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8225 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8226 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8227 helhet.</p>
8228
8229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8230
8231 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8232 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8233 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8234
8235 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8236
8237 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8238 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8239 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8240 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8241 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8242 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8243
8244 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8245
8246 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8247 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8248 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8249 utfordringer.</p>
8250
8251 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8252 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8253 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8254 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8255 løsningen.</p>
8256
8257 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8258 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8259 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8260 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8261 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8262 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8263 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8264
8265 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8266 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8267 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8268 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8269 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8270 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8271 utfordring også for andre plattformer.</p>
8272
8273 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8274 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8275 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8276 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8277 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8278 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8279 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8280 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8281 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8282 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8283 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8284 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8285 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8286 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8287 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8288 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8289
8290 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8291
8292 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8293 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8294 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8295 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8296 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8297 Kontact, Kopete, Amarok,
8298 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8299 rsync, backuppc m.m.</p>
8300
8301 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8302 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8303
8304 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8305
8306 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8307 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8308 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8309 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8310 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8311 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8312
8313 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8314 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8315 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8316
8317 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8318 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8319 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8320 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8321 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8322 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8323 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8324 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8325 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8326 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8327 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8328 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8329 sidelinjen.</p>
8330
8331       </div>
8332       <div class="tags">
8333
8334
8335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8336
8337
8338       </div>
8339     </div>
8340     <div class="padding"></div>
8341
8342     <div class="entry">
8343       <div class="title">
8344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8345       </div>
8346       <div class="date">
8347         23rd July 2011
8348       </div>
8349       <div class="body">
8350         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8351 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8352 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8353 jeg kjenner har klart seg.</p>
8354
8355 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8356 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8357 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8358 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8359 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8360 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8361 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8362 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8363 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8364 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8365 kriminelt).</p>
8366
8367 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8368 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8369 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8370 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8371 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8372 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8373 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8374 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8375 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8376 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8377
8378       </div>
8379       <div class="tags">
8380
8381
8382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8383
8384
8385       </div>
8386     </div>
8387     <div class="padding"></div>
8388
8389     <div class="entry">
8390       <div class="title">
8391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8392       </div>
8393       <div class="date">
8394         22nd July 2011
8395       </div>
8396       <div class="body">
8397         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8398 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8399 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8400 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8401 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8402 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8403 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8404 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8405 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8406
8407       </div>
8408       <div class="tags">
8409
8410
8411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8412
8413
8414       </div>
8415     </div>
8416     <div class="padding"></div>
8417
8418     <div class="entry">
8419       <div class="title">
8420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8421       </div>
8422       <div class="date">
8423         21st July 2011
8424       </div>
8425       <div class="body">
8426         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8427 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8428 siden
8429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8430 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8431 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8432 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8433 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8434
8435 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8436 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8437 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8438 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8439 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8440 datasettene kan brukes.</p>
8441
8442 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8443 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8444 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8445 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8446 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8447 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8448 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8449 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8450 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8451 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8452 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8453 men har ikke funnet tid til det.</p>
8454
8455 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8456 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8457 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8458 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8459 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8460
8461       </div>
8462       <div class="tags">
8463
8464
8465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8466
8467
8468       </div>
8469     </div>
8470     <div class="padding"></div>
8471
8472     <div class="entry">
8473       <div class="title">
8474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8475       </div>
8476       <div class="date">
8477         18th June 2011
8478       </div>
8479       <div class="body">
8480         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8481 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8482 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8483 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8484 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8485 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8486 eiendommen.</p>
8487
8488 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8489 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8490 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8491 å gjøre et geometrisk søk.
8492
8493 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8494 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8495
8496 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8497 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8498
8499 <blockquote><pre>
8500 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8501 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8502 %
8503 </pre></blockquote>
8504
8505 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8506 eiendom basert på koordinat:</p>
8507
8508 <blockquote><pre>
8509 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8510 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8511 %
8512 </pre></blockquote>
8513
8514 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8515 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8516 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8517 en HTML-side med informasjon:</p>
8518
8519 <blockquote><pre>
8520 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8521 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8522 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8523     &lt;head>
8524         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8525 [...]
8526 </pre></blockquote>
8527
8528 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8529 dokumentert og tilgjengelig på
8530 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8531 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8532 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8533 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8534
8535 <blockquote><pre>
8536 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8537   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8538 [...]
8539 %
8540 </pre></blockquote>
8541
8542 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8543 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8544 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8545 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8546 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8547 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8548 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8549 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8550 form.</p>
8551
8552 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8553 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8554 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8555
8556 <blockquote><pre>
8557 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8558 [...]
8559 %
8560 </pre></blockquote>
8561
8562 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8563 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8564 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8565 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8566
8567
8568       </div>
8569       <div class="tags">
8570
8571
8572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8573
8574
8575       </div>
8576     </div>
8577     <div class="padding"></div>
8578
8579     <div class="entry">
8580       <div class="title">
8581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8582       </div>
8583       <div class="date">
8584         21st May 2011
8585       </div>
8586       <div class="body">
8587         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8588 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8589 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8590 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8591 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8592 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8593 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8594 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8595 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8596 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8597 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8598 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8599 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8600 kortene.</p>
8601
8602 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8603 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8604 offentlige bør skrinlegges.</p>
8605
8606       </div>
8607       <div class="tags">
8608
8609
8610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8611
8612
8613       </div>
8614     </div>
8615     <div class="padding"></div>
8616
8617     <div class="entry">
8618       <div class="title">
8619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8620       </div>
8621       <div class="date">
8622         20th May 2011
8623       </div>
8624       <div class="body">
8625         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8626 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8627 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8628 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8629 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8630 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8631 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8632 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8633 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8634 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8635 med FiksGataMi.</p>
8636
8637 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8638 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8639 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8640 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8641 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8642 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8643 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8644 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8645
8646 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8647 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8648 skrapeprosjektet
8649 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8650 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8651 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8652 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8653 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8654 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8655 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8656 relevant informasjon er
8657 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8658 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8659 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8660 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8661 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8662
8663 <p>Første
8664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8665 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8666 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8667 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8668 forannevnte, eller den polske
8669 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8670
8671 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8672 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8673 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8674 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8675 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8676
8677       </div>
8678       <div class="tags">
8679
8680
8681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8682
8683
8684       </div>
8685     </div>
8686     <div class="padding"></div>
8687
8688     <div class="entry">
8689       <div class="title">
8690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8691       </div>
8692       <div class="date">
8693          4th May 2011
8694       </div>
8695       <div class="body">
8696         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8697 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8698 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8699 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8700 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8701 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8702
8703 <p><blockquote>
8704 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8705 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8706 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8707 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8708 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8709 ikke ble varslet.</p>
8710 </blockquote>
8711
8712 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8713 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8714 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8715 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8716 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8717 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8718 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8719 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8720 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8721 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8722 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8723 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8724 trenger den.</p>
8725
8726 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8727 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8728 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8729 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8730 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8731 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8732 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8733 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8734 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8735 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8736
8737 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8738 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8739 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8740 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8741 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8742 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8743 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8744 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8745
8746       </div>
8747       <div class="tags">
8748
8749
8750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8751
8752
8753       </div>
8754     </div>
8755     <div class="padding"></div>
8756
8757     <div class="entry">
8758       <div class="title">
8759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8760       </div>
8761       <div class="date">
8762         15th April 2011
8763       </div>
8764       <div class="body">
8765         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8766 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8767 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8768 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8769 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8770
8771 <ul>
8772
8773   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8774   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8775   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8776   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8777   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8778   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8779   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8780   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8781   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8782   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8783   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8784   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8785   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8786   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8787   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8788   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8789   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8790   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8791   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8792
8793 </ul>
8794
8795 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8796 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8797 tjenesten.</p>
8798
8799 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8800 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8801
8802       </div>
8803       <div class="tags">
8804
8805
8806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8807
8808
8809       </div>
8810     </div>
8811     <div class="padding"></div>
8812
8813     <div class="entry">
8814       <div class="title">
8815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8816       </div>
8817       <div class="date">
8818         10th April 2011
8819       </div>
8820       <div class="body">
8821         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8822 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8823 bidragsyter i
8824 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8825
8826 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8827
8828 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8829 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8830 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8831 jeg har noe å bidra med.</p>
8832
8833 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8834
8835 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8836 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8837 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8838 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8839 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8840 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8841 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8842 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8843
8844 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8845
8846 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8847 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8848 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8849 maskinvare for god ytelse.</p>
8850
8851 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8852
8853 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8854 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8855 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8856 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8857 distribusjoner i tillegg?</p>
8858
8859 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8860
8861 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8862 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8863 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8864 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8865 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8866 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8867 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8868
8869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8871
8872 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8873 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8874 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8875 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8876 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8877 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8878 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8879 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8880 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8881 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8882 av.</p>
8883
8884       </div>
8885       <div class="tags">
8886
8887
8888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8889
8890
8891       </div>
8892     </div>
8893     <div class="padding"></div>
8894
8895     <div class="entry">
8896       <div class="title">
8897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8898       </div>
8899       <div class="date">
8900          4th April 2011
8901       </div>
8902       <div class="body">
8903         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8904 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8905 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8906 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8907 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8908 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8909 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8910
8911 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8912 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8913 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8914 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8915 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8916
8917 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8918 likegodt
8919 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8920 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8921
8922 <p><blockquote>
8923
8924 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8925 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8926 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8927
8928 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8929 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8930 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8931 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8932 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8933 lommen.</p>
8934
8935 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8936 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8937
8938 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8939 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8940 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8941 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8942
8943 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8944 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8945 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8946 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8947 noe galt.</p>
8948
8949 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8950 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8951 som følger etter og overvåker oss.</p>
8952
8953 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8954 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8955 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8956 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8957 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8958 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8959 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8960 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8961 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8962
8963 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8964 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8965 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8966 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8967 i disse dager.</p>
8968 </blockquote></p>
8969
8970 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8971 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8972
8973 <p><ul>
8974
8975 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8976   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8977   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8978   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8979   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8980   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8981   uten offentlige debatt.</li>
8982
8983 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8984   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8985   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8986   datalagringsarkiv.</li>
8987
8988 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8989   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8990   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8991   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8992   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8993
8994 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8995   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8996   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8997   datalagringsdirektivet.</li>
8998
8999 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9000   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9001   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9002   personvernet.</li>
9003
9004 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9005   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9006   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9007   innføre datalagringdirektivet.</li>
9008
9009 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9010   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9011   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9012   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9013   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9014   snakkes om konsekvensen.
9015
9016 </ul></p>
9017
9018       </div>
9019       <div class="tags">
9020
9021
9022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9023
9024
9025       </div>
9026     </div>
9027     <div class="padding"></div>
9028
9029     <div class="entry">
9030       <div class="title">
9031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9032       </div>
9033       <div class="date">
9034         30th March 2011
9035       </div>
9036       <div class="body">
9037         <p>I 2005 fortalte
9038 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9039 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9040 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9041 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9042 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9043 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9044 2005 enn i dag.</p>
9045
9046 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9047 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9048 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9049 samfunnet.</p>
9050
9051 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9052 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9053
9054 <ul>
9055
9056 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9057    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9058    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9059
9060 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9061   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9062   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9063   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9064   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9065
9066 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9067   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9068   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9069
9070 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9071   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9072   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9073   dag.</li>
9074
9075 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9076   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9077   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9078   situasjon.</li>
9079
9080 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9081   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9082   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9083   demokratiet.</li>
9084
9085 </ul>
9086
9087 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9088 i dag.  Ta en titt på
9089 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9090 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9091
9092       </div>
9093       <div class="tags">
9094
9095
9096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9097
9098
9099       </div>
9100     </div>
9101     <div class="padding"></div>
9102
9103     <div class="entry">
9104       <div class="title">
9105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9106       </div>
9107       <div class="date">
9108         28th March 2011
9109       </div>
9110       <div class="body">
9111         <p>Høyre har i dag annonsert at
9112 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9113 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9114 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9115 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9116 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9117 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9118 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9119 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9120
9121 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9122 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9123 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9124 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9125 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9126 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9127 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9128
9129 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9130 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9131 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9132 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9133 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9134 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9135 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9136
9137 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9138 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9139 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9140 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9141 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9142 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9143 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9144
9145 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9146 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9147 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9148 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9149 offentlige rom.</p>
9150
9151 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9152 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9153 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9154 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9155 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9156 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9157
9158       </div>
9159       <div class="tags">
9160
9161
9162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9163
9164
9165       </div>
9166     </div>
9167     <div class="padding"></div>
9168
9169     <div class="entry">
9170       <div class="title">
9171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9172       </div>
9173       <div class="date">
9174         28th March 2011
9175       </div>
9176       <div class="body">
9177         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9178 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9179 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9180 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9181 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9182 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9183 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9184
9185 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9186
9187 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9188 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9189 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9190
9191 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9192
9193 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9194 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9195 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9196 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9197 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9198 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9199 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9200 klientsiden.</p>
9201
9202 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9203 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9204 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9205 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9206 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9207 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9208
9209 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9210 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9211
9212 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9213 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9214 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9215 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9216 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9217 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9218 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9219 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9220 fra ErgoGroup).</p>
9221
9222 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9223 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9224 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9225 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9226 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9227 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9228 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9229 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9230
9231 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9232
9233 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9234 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9235 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9236 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9237 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9238 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9239 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9240 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9241 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9242
9243 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9244 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9245 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9246 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9247 det!</p>
9248
9249 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9250 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9251 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9252 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9253 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9254 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9255 interessert i en liten del av den.</p>
9256
9257 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9258 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9259 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9260 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9261 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9262 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9263
9264 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9265
9266 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9267 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9268 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9269 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9270 f.eks. AskiRaski.</p>
9271
9272 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9273 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9274 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9275
9276 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9277
9278 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9279 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9280 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9281 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9282 sluttbrukerprogrammer.</p>
9283
9284 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9285 osv.</p>
9286
9287 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9288 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9289 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9290
9291 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9292 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9293
9294 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9295 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9296 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9297 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9298 skvettbillig.</p>
9299
9300 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9301 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9302 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9303 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9304 Microsoft-løsning.</p>
9305
9306 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9307 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9308 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9309 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9310 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9311
9312 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9313 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9314 å gjøre det ;-)</p>
9315
9316       </div>
9317       <div class="tags">
9318
9319
9320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9321
9322
9323       </div>
9324     </div>
9325     <div class="padding"></div>
9326
9327     <div class="entry">
9328       <div class="title">
9329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9330       </div>
9331       <div class="date">
9332         24th March 2011
9333       </div>
9334       <div class="body">
9335         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9336 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9337 Jeg la inn to kommentarer på
9338 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9339 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9340
9341 <blockquote>
9342
9343 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9344 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9345 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9346 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9347 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9348
9349 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9350 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9351 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9352 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9353 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9354 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9355 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9356 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9357 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9358 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9359 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9360
9361 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9362 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9363 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9364 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9365 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9366 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9367 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9368 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9369 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9370 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9371 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9372 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9373 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9374
9375 </blockquote>
9376
9377 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9378 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9379 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9380 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9381 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9382 gjenbruk av offentlige data.</p>
9383
9384       </div>
9385       <div class="tags">
9386
9387
9388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9389
9390
9391       </div>
9392     </div>
9393     <div class="padding"></div>
9394
9395     <div class="entry">
9396       <div class="title">
9397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9398       </div>
9399       <div class="date">
9400          9th March 2011
9401       </div>
9402       <div class="body">
9403         <p>Etter mandagens lansering av
9404 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9405 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9406 saker er allerede løst, og responstiden til
9407 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9408 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9409 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9410
9411 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9412 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9413 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9414 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9415 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9416 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9417 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9418 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9419 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9420 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9421
9422 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9423 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9424 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9425 så vidt jeg kan se
9426 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9427 til dem!</p>
9428
9429 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9430 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9431 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9432 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9433 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9434 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9435 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9436 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9437 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9438 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9439
9440       </div>
9441       <div class="tags">
9442
9443
9444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9445
9446
9447       </div>
9448     </div>
9449     <div class="padding"></div>
9450
9451     <div class="entry">
9452       <div class="title">
9453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9454       </div>
9455       <div class="date">
9456          8th March 2011
9457       </div>
9458       <div class="body">
9459         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9460 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9461 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9462 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9463 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9464 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9465 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9466 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9467 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9468 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9469 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9470
9471 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9472 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9473 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9474 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9475 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9476 via FiksGatami så langt.</p>
9477
9478 <table>
9479 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9480 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9481 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9482 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9483 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9484 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9485 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9486 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9487 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9488 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9489 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9490 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9491 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9492 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9493 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9494 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9495 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9496 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9497 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9498 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9499 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9500 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9501 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9502 </table>
9503
9504 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9505 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9506 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9507 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9508
9509 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9510 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9511 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9512 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9513
9514 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9515 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9516 ses kanskje der?</p>
9517
9518       </div>
9519       <div class="tags">
9520
9521
9522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9523
9524
9525       </div>
9526     </div>
9527     <div class="padding"></div>
9528
9529     <div class="entry">
9530       <div class="title">
9531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9532       </div>
9533       <div class="date">
9534         27th February 2011
9535       </div>
9536       <div class="body">
9537         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9538 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9539 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9540 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9541
9542 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9543
9544 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9545 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9546 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9547 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9548
9549 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9550 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9551 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9552 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9553
9554 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9555 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9556
9557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9558
9559 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9560 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9561 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9562 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9563 etc.</p>
9564
9565 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9566
9567 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9568 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9569 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9570 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9571 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9572 Skolelinux.</p>
9573
9574 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9575
9576 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9577 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9578 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9579 Linux.</p>
9580
9581 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9582 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9583 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9584 departement en jobb å gjøre.</p>
9585
9586 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9587
9588 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9589 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9590 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9591 og Joomla som hjemmeside.<p>
9592
9593 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9594 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9595
9596 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9597 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9598
9599 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9600 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9601 er en god strategi å bruke.</p>
9602
9603       </div>
9604       <div class="tags">
9605
9606
9607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9608
9609
9610       </div>
9611     </div>
9612     <div class="padding"></div>
9613
9614     <div class="entry">
9615       <div class="title">
9616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9617       </div>
9618       <div class="date">
9619         27th February 2011
9620       </div>
9621       <div class="body">
9622         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9623 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9624 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9625 med at ideen om
9626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9627 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9628 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9629 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9630 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9631 kategoriarbeidet.</p>
9632
9633 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9634 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9635 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9636 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9637 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9638 (at) nuug.no</a>.</p>
9639
9640 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9641 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9642 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9643 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9644 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9645
9646 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9647 med:</p>
9648
9649 <ul>
9650
9651   <li>Hull i veien</li>
9652   <li>Gater/Veier</li>
9653   <li>Fortau/gangstier</li>
9654   <li>Veinavn-skilt</li>
9655   <li>Sykkelvei</li>
9656   <li>Glatt vei</li>
9657   <li>Snøbrøyting</li>
9658   <li>Gatelys</li>
9659   <li>Dumpet skrot</li>
9660   <li>Forsøpling</li>
9661   <li>Parkering</li>
9662   <li>Grafitti/tagging</li>
9663   <li>Hundedritt</li>
9664   <li>Gaterydding</li>
9665   <li>Trafikkskilter</li>
9666   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9667   <li>Trær</li>
9668   <li>Trafikklys</li>
9669   <li>Park/landskap</li>
9670   <li>Ulovlige oppslag</li>
9671   <li>Buss- og togstopp</li>
9672   <li>Offentlige toalett</li>
9673   <li>Vannforsyning</li>
9674   <li>Tett avløpsrist</li>
9675   <li>Oljesøl</li>
9676   <li>Annet</li>
9677
9678 </ul>
9679
9680 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9681 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9682 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9683 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9684 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9685
9686
9687       </div>
9688       <div class="tags">
9689
9690
9691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9692
9693
9694       </div>
9695     </div>
9696     <div class="padding"></div>
9697
9698     <div class="entry">
9699       <div class="title">
9700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9701       </div>
9702       <div class="date">
9703         22nd February 2011
9704       </div>
9705       <div class="body">
9706         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9707 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9708 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9709 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9710 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9711 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9712 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9713 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9714 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9715 hvor kommunegrensa går.</p>
9716
9717 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9718 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9719 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9720 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9721 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9722 stemmer.</p
9723
9724 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9725 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9726 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9727 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9728 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9729 informasjon til riktig kommune.<p>
9730
9731 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9732 og
9733 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9734 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9735 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9736 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9737 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9738 fortsettelsen.</p>
9739
9740       </div>
9741       <div class="tags">
9742
9743
9744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9745
9746
9747       </div>
9748     </div>
9749     <div class="padding"></div>
9750
9751     <div class="entry">
9752       <div class="title">
9753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9754       </div>
9755       <div class="date">
9756         16th February 2011
9757       </div>
9758       <div class="body">
9759         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9760 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9761 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9762 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9763
9764 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9765
9766 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9767 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9768 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9769 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9770 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9771 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9772 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9773 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9774 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9775 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9776
9777 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9778
9779 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9780 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9781 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9782 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9783
9784 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9785
9786 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9787 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9788 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9789 på.</p>
9790
9791 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9792 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9793 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9794 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9795 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9796 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9797 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9798 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9799 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9800 samhandling på tvers av grenser.</p>
9801
9802 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9803 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9804 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9805 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9806 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9807 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9808 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9809 som burde fokuseres mer på.</p>
9810
9811 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9812
9813 <p>De største ulempene er:</p>
9814
9815 <ul>
9816 <li>Mangel på kompetanse</li>
9817 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9818   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9819   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9820 </ul>
9821
9822 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9823 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9824 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9825 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9826 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9827 måte.</p>
9828
9829 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9830
9831 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9832 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9833 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9834 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9835
9836 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9837 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9838
9839 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9840 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9841 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9842 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9843
9844       </div>
9845       <div class="tags">
9846
9847
9848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9849
9850
9851       </div>
9852     </div>
9853     <div class="padding"></div>
9854
9855     <div class="entry">
9856       <div class="title">
9857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9858       </div>
9859       <div class="date">
9860         13th February 2011
9861       </div>
9862       <div class="body">
9863         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9864 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9865 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9866 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9867 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9868 testing.</p>
9869
9870 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9871 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9872 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9873 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9874 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9875 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9876 tittet også på
9877 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9878 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9879
9880 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9881 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9882 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9883 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9884 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9885
9886 <table>
9887 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9888 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9889 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9890 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9891 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9892 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9893 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9894 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9895 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9896 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9897 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9898 </table>
9899
9900 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9901 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9902 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9903 eller via post.</p>
9904
9905 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9906 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9907 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9908 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9909 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9910
9911       </div>
9912       <div class="tags">
9913
9914
9915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9916
9917
9918       </div>
9919     </div>
9920     <div class="padding"></div>
9921
9922     <div class="entry">
9923       <div class="title">
9924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9925       </div>
9926       <div class="date">
9927          7th February 2011
9928       </div>
9929       <div class="body">
9930         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9931 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9932 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9933 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9934 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9935 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9936 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9937 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9938 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9939 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9940 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9941 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9942 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9943 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9944
9945 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9946 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9947 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9948 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9949 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9950 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9951 for Oslogrensa.</p>
9952
9953 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9954 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9955 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9956 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9957 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9958 etc.</p>
9959
9960 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9961 kartet tilgjengelig fra
9962 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9963 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9964 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9965 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9966 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9967 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9968 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9969 gang.<p>
9970
9971 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9972 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9973 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9974 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9975 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9976 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9977 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9978
9979 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9980 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9981 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9982 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9983 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9984 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9985 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9986 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9987
9988 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9989 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9990 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9991 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9992 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9993 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9994 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9995 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9996 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9997 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9998 bedre. :)</p>
9999
10000 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10001 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10002 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10003 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10004 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10005 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10006 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10007 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10008 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10009 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10010 informasjon.</p>
10011
10012       </div>
10013       <div class="tags">
10014
10015
10016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10017
10018
10019       </div>
10020     </div>
10021     <div class="padding"></div>
10022
10023     <div class="entry">
10024       <div class="title">
10025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10026       </div>
10027       <div class="date">
10028         23rd January 2011
10029       </div>
10030       <div class="body">
10031         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10032 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10033 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10034 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10035
10036 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10037
10038 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10039 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10040 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10041 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10042 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10043 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10044 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10045 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10046
10047 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10048
10049 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10050 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10051
10052 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10053 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10054 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10055 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10056
10057 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10058
10059 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10060 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10061 elevene skal jobbe.</p>
10062
10063 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10064
10065 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10066 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10067 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10068 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10069 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10070 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10071 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10072 og det er synd.</p>
10073
10074 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10075
10076 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10077 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10078 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10079 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10080 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10081 av maskinvaren.</p>
10082
10083 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10084 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10085
10086 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10087 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10088 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10089 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10090 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10091
10092       </div>
10093       <div class="tags">
10094
10095
10096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10097
10098
10099       </div>
10100     </div>
10101     <div class="padding"></div>
10102
10103     <div class="entry">
10104       <div class="title">
10105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10106       </div>
10107       <div class="date">
10108         19th January 2011
10109       </div>
10110       <div class="body">
10111         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10112 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10113 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10114 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10115 Florø.</p>
10116
10117 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10118
10119 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10120 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10121 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10122 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10123 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10124 Universitetet i Oslo.</p>
10125
10126 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10127
10128 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10129 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10130 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10131 Skulelinux for alvor.</p>
10132
10133 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10134 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10135 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10136 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10137 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10138 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10139 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10140 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10141 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10142 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10143 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10144 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10145 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10146 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10147 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10148
10149 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10150 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10151 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10152
10153 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10154
10155 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10156
10157 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10158 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10159 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10160 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10161 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10162 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10163
10164 <ul>
10165
10166 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10167 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10168 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10169 og det er lett å utvide med fleire.
10170
10171 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10172 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10173 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10174 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10175 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10176 krav til kraftigare tenar heller.
10177
10178 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10179 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10180 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10181 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10182
10183 </ul>
10184
10185 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10186 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10187 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10188 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10189 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10190
10191 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10192
10193 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10194 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10195 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10196 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10197 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10198
10199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10200
10201 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10202 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10203 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10204 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10205 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10206
10207 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10208 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10209
10210 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10211 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10212 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10213 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10214 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10215 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10216 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10217
10218 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10219 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10220 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10221 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10222 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10223 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10224 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10225 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10226 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10227 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10228 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10229 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10230 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10231 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10232 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10233 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10234 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10235
10236       </div>
10237       <div class="tags">
10238
10239
10240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10241
10242
10243       </div>
10244     </div>
10245     <div class="padding"></div>
10246
10247     <div class="entry">
10248       <div class="title">
10249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10250       </div>
10251       <div class="date">
10252         18th January 2011
10253       </div>
10254       <div class="body">
10255         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10256 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10257 med tittelen
10258 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10259 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10260 oppsummering:</p>
10261
10262 <blockquote>
10263 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10264 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10265 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10266 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10267 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10268 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10269 NFC. For example is
10270 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10271 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10272 access cards. Another example is
10273 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10274 passports</a> which uses a standard which is included in
10275 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10276 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10277 </blockquote>
10278
10279 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10280 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10281 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10282 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10283 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10284 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10285
10286       </div>
10287       <div class="tags">
10288
10289
10290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10291
10292
10293       </div>
10294     </div>
10295     <div class="padding"></div>
10296
10297     <div class="entry">
10298       <div class="title">
10299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10300       </div>
10301       <div class="date">
10302         16th January 2011
10303       </div>
10304       <div class="body">
10305         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10306 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10307 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10308 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10309
10310 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10311
10312 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10313 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10314 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10315 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10316 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10317 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10318 på skolen.</p>
10319
10320 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10321
10322 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10323 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10324 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10325 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10326 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10327 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10328
10329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10330
10331 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10332 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10333 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10334 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10335 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10336 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10337 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10338 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10339 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10340 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10341 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10342 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10343
10344 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10345
10346 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10347 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10348 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10349 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10350 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10351 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10352 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10353 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10354 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10355 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10356 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10357 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10358
10359 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10360
10361 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10362 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10363 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10364 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10365 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10366 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10367 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10368 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10369 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10370 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10371 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10372 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10373
10374 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10375 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10376
10377 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10378 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10379 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10380 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10381 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10382 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10383 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10384 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10385 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10386 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10387 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10388 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10389 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10390 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10391 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10392 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10393
10394 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10395 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10396
10397       </div>
10398       <div class="tags">
10399
10400
10401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10402
10403
10404       </div>
10405     </div>
10406     <div class="padding"></div>
10407
10408     <div class="entry">
10409       <div class="title">
10410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10411       </div>
10412       <div class="date">
10413         16th January 2011
10414       </div>
10415       <div class="body">
10416         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10417 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10418 følge med på hvor de beveger seg.
10419 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10420 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10421 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10422 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10423 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10424 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10425 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10426 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10427 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10428 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10429
10430 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10431 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10432 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10433
10434 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10435 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10436 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10437 at Ruter sitt
10438 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10439 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10440 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10441 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10442 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10443 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10444 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10445 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10446 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10447 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10448
10449 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10450 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10451 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10452 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10453 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10454 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10455 avstand.</p>
10456
10457 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10458 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10459 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10460 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10461 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10462 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10463 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10464 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10465
10466       </div>
10467       <div class="tags">
10468
10469
10470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10471
10472
10473       </div>
10474     </div>
10475     <div class="padding"></div>
10476
10477     <div class="entry">
10478       <div class="title">
10479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10480       </div>
10481       <div class="date">
10482         12th January 2011
10483       </div>
10484       <div class="body">
10485         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10486 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10487 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10488 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10489 Han er styremedlem i
10490 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10491 FRISK</a>.</p>
10492
10493 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10494
10495 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10496 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10497 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10498 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10499 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10500 Joomla-installasjoner.</p>
10501
10502 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10503
10504 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10505 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10506
10507 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10508 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10509 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10510 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10511
10512 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10513 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10514 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10515 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10516 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10517 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10518 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10519 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10520 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10521 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10522 Kubuntu.</p>
10523
10524 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10525
10526 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10527 enn for andre systemer.</p>
10528
10529 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10530
10531 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10532 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10533 plasser.</p>
10534
10535 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10536 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10537
10538 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10539 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10540 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10541 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10542
10543 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10544
10545 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10546 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10547 servere.</p>
10548
10549       </div>
10550       <div class="tags">
10551
10552
10553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10554
10555
10556       </div>
10557     </div>
10558     <div class="padding"></div>
10559
10560     <div class="entry">
10561       <div class="title">
10562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10563       </div>
10564       <div class="date">
10565         11th January 2011
10566       </div>
10567       <div class="body">
10568         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10569 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10570 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10571 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10572 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10573 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10574 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10575 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10576
10577 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10578 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10579 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10580 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10581 ansvarlig.</p>
10582
10583 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10584 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10585 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10586
10587 <p><blockquote><pre>
10588 Fra: Petter Reinholdtsen
10589 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10590 Til: info (at) stortinget.no
10591 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10592
10593 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10594 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10595 Stortinget?
10596
10597 Vennlig hilsen,
10598 --
10599 Petter Reinholdtsen
10600 </pre></blockquote></p>
10601
10602 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10603
10604 <p><blockquote><pre>
10605 From: Postmottak Informasjonshjornet
10606 To: Petter Reinholdtsen
10607 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10608 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10609
10610 Hei.
10611 Takk for henvendelsen.
10612
10613 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10614 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10615 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10616 funksjon.
10617 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10618
10619 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10620 har vært behandlet i Stortinget.
10621
10622 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10623 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10624 utskrift.
10625
10626 Med vennlig hilsen
10627 Elin B. Relander Tømte
10628 Stortingets Informasjonsseksjon
10629 tlf 23313596
10630
10631 www.stortinget.no
10632 www.tinget.no
10633 </pre></blockquote></p>
10634
10635 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10636 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10637 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10638 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10639 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10640 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10641
10642       </div>
10643       <div class="tags">
10644
10645
10646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10647
10648
10649       </div>
10650     </div>
10651     <div class="padding"></div>
10652
10653     <div class="entry">
10654       <div class="title">
10655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10656       </div>
10657       <div class="date">
10658          9th January 2011
10659       </div>
10660       <div class="body">
10661         <p>Inspirert av
10662 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10663 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10664 lyst til å gjøre det samme med folk i
10665 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10666 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10667 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10668 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10669 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10670
10671 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10672 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10673 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10674 alltid flere medlemmer, så
10675 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10676 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10677
10678 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10679
10680 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10681 for tiden bor Trondheim. -->
10682 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10683
10684 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10685 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10686 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10687 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10688 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10689 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10690 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10691 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10692 FRISK sin hjemmeside.</p>
10693
10694 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10695
10696 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10697 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10698 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10699 2003.</p>
10700
10701 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10702 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10703 det selv.</p>
10704
10705 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10706 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10707 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10708 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10709 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10710 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10711 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10712
10713 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10714
10715 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10716 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10717 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10718 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10719 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10720
10721 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10722
10723 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10724 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10725
10726 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10727
10728 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10729 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10730 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10731 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10732
10733 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10734 Thunderbird og Evolution til e-post,
10735
10736 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10737
10738 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10739 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10740 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10741 å bli hektet :)</p>
10742
10743       </div>
10744       <div class="tags">
10745
10746
10747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10748
10749
10750       </div>
10751     </div>
10752     <div class="padding"></div>
10753
10754     <div class="entry">
10755       <div class="title">
10756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10757       </div>
10758       <div class="date">
10759          9th January 2011
10760       </div>
10761       <div class="body">
10762         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10763 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10764 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10765 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10766 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10767 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10768 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10769
10770 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10771 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10772 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10773 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10774 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10775 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10776 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10777 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10778
10779 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10780 mer.</p>
10781
10782 <ul>
10783
10784 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10785   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10786   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10787   deg å gjøre det samme</li>
10788
10789 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10790   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10791   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10792   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10793   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10794   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10795
10796 <li>Stopp DLD har fått et
10797   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10798   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10799   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10800   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10801   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10802
10803 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10804   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10805   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10806   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10807   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10808   feil.</li>
10809
10810 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10811   grunnloven i Tyskland, og
10812   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10813   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10814   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10815   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10816   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10817   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10818
10819 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10820   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10821   liste</a> er tilgjengelig fra
10822   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10823   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10824
10825 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10826   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10827   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10828   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10829   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10830   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10831   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10832   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10833   datatilsynets sider</a>.
10834
10835 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10836   jeg at du tar en titt på
10837   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10838   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10839
10840 </ul>
10841
10842       </div>
10843       <div class="tags">
10844
10845
10846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10847
10848
10849       </div>
10850     </div>
10851     <div class="padding"></div>
10852
10853     <div class="entry">
10854       <div class="title">
10855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10856       </div>
10857       <div class="date">
10858          5th January 2011
10859       </div>
10860       <div class="body">
10861         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10862 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10863 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10864 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10865 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10866 kameraet tar opp. :)</p>
10867
10868 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10869 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10870 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10871 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10872 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10873 se hva det er som sendes ut.</p>
10874
10875 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10876
10877 <blockquote><pre>
10878 SupraLink
10879 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10880
10881 default channel [ ]
10882   identity code [ ]
10883
10884 VTQ Videotronik
10885 06268 Querfurt
10886 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10887 Made in Germany
10888
10889 AC 230V   [strekkode]
10890 max 10W   84230936
10891 </pre></blockquote>
10892
10893 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10894 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10895 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10896 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10897 kraftigere scanner. :)</p>
10898
10899       </div>
10900       <div class="tags">
10901
10902
10903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10904
10905
10906       </div>
10907     </div>
10908     <div class="padding"></div>
10909
10910     <div class="entry">
10911       <div class="title">
10912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10913       </div>
10914       <div class="date">
10915          4th January 2011
10916       </div>
10917       <div class="body">
10918         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10919 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10920 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10921 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10922 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10923 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10924
10925 <blockquote>
10926 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10927 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10928
10929 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10930 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10931 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10932 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10933
10934 <ul>
10935
10936 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10937 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10938 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10939 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10940 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10941 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10942 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10943 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10944 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10945 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10946 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10947 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10948 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10949 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10950
10951 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10952 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10953 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10954 som er mulig å fjernstyre.</li>
10955
10956 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10957 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10958 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10959
10960 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10961 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10962 om.</li>
10963
10964 </ul>
10965
10966 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10967 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10968 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10969 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10970 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10971 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10972 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10973
10974 <ul>
10975
10976 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10977 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10978 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10979
10980 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10981 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10982 dette.</li>
10983
10984 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10985 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10986 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10987 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10988
10989 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10990 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10991 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10992 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10993
10994 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10995
10996 </ul>
10997
10998 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10999 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11000 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11001 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11002 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11003 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11004
11005 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11006 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11007 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11008 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11009 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11010 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11011 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11012 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11013 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11014 tilsidesette. </p>
11015
11016 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11017 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11018 systematisk motarbeidet. </p>
11019
11020 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11021 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11022 her. </p>
11023
11024 <ul>
11025
11026 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11027 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11028 mulig.</li>
11029
11030 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11031 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11032 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11033 skolene.</li>
11034
11035 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11036 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11037 perioder.</li>
11038
11039 </ul>
11040
11041 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11042 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11043 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11044 rutine her nå. </p>
11045
11046 <ul>
11047
11048 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11049 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11050 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11051 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11052 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11053 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11054 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11055 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11056
11057 </ul>
11058
11059 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11060
11061 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11062 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11063 </blockquote>
11064
11065 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11066
11067 <blockquote>
11068 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11069 <br>av captain_obvious</p>
11070
11071 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11072 historien videre?</p>
11073
11074 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11075 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11076 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11077 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11078 </blockquote>
11079
11080 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11081
11082 <blockquote>
11083 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11084 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11085
11086 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11087 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11088 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11089 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11090 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11091 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11092 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11093 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11094
11095 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11096 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11097 det vil bare rote til igjen. </p>
11098
11099 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11100 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11101 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11102 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11103 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11104 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11105 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11106 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11107 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11108 utrolig hva som kommer fram. </p>
11109
11110 <ul>
11111
11112 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11113 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11114 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11115 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11116 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11117 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11118 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11119 bare en bonus. </li>
11120
11121 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11122 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11123 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11124 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11125 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11126 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11127 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11128 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11129 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11130 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11131 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11132 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11133 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11134 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11135 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11136 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11137 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11138 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11139 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11140 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11141 beste læremester. </li>
11142
11143 </ul>
11144
11145 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11146 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11147 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11148 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11149 ettertid.</p>
11150
11151 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11152 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11153 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11154 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11155 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11156 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11157 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11158 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11159 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11160 jeg da lære?"</p>
11161
11162 </blockquote>
11163
11164 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11165 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11166 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11167
11168       </div>
11169       <div class="tags">
11170
11171
11172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11173
11174
11175       </div>
11176     </div>
11177     <div class="padding"></div>
11178
11179     <div class="entry">
11180       <div class="title">
11181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11182       </div>
11183       <div class="date">
11184          2nd January 2011
11185       </div>
11186       <div class="body">
11187         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11188 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11189 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11190 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11191 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11193 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11194 totalt
11195 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11196 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11197 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11198 langt.</p>
11199
11200       </div>
11201       <div class="tags">
11202
11203
11204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11205
11206
11207       </div>
11208     </div>
11209     <div class="padding"></div>
11210
11211     <div class="entry">
11212       <div class="title">
11213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11214       </div>
11215       <div class="date">
11216         24th December 2010
11217       </div>
11218       <div class="body">
11219         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11220 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11221 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11222 i Norge som
11223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11224 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11225 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11226 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11227 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11228
11229 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11230 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11231 legg inn ved å følge instruksene fra
11232 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11233 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11234 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11235
11236       </div>
11237       <div class="tags">
11238
11239
11240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11241
11242
11243       </div>
11244     </div>
11245     <div class="padding"></div>
11246
11247     <div class="entry">
11248       <div class="title">
11249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11250       </div>
11251       <div class="date">
11252         11th December 2010
11253       </div>
11254       <div class="body">
11255         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11256 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11257 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11258 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11259 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11260 med tittelen
11261 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11262 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11263 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11264 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11265 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11266 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11267 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11268 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11269 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11270 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11271 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11272 kan.</p>
11273
11274       </div>
11275       <div class="tags">
11276
11277
11278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11279
11280
11281       </div>
11282     </div>
11283     <div class="padding"></div>
11284
11285     <div class="entry">
11286       <div class="title">
11287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11288       </div>
11289       <div class="date">
11290          9th December 2010
11291       </div>
11292       <div class="body">
11293         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11294 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11295 følgende
11296 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11297 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11298 her.</p>
11299
11300 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11301 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11302 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11303 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11304 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11305
11306 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11307 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11308 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11309 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11310 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11311 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11312
11313 <ul>
11314 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11315 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11316 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11317 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11318 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11319 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11320 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11321 </ul>
11322
11323 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11324 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11325 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11326 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11327 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11328 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11329
11330 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11331 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11332
11333 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11334 hvis du har spørsmål om <acronym
11335 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11336 gjelde.</p>
11337
11338 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11339 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11340 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11341 den!</p>
11342 </blockquote></p>
11343
11344 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11345 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11346 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11347 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11348 får snart se om det stemmer.</p>
11349
11350       </div>
11351       <div class="tags">
11352
11353
11354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11355
11356
11357       </div>
11358     </div>
11359     <div class="padding"></div>
11360
11361     <div class="entry">
11362       <div class="title">
11363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11364       </div>
11365       <div class="date">
11366         23rd November 2010
11367       </div>
11368       <div class="body">
11369         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11370 <a
11371 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11372 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11373 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11374
11375 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11376 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11377 egne valg.</p>
11378
11379 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11380 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11381 med Computerworld Norge</A>:</p>
11382
11383 <p><blockquote>
11384 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11385 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11386 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11387 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11388 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11389 dette.
11390 </blockquote></p>
11391
11392 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11393 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11394 virtuell
11395 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11396 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11397 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11398
11399 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11400 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11401 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11402 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11403 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11404 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11405 lese alle de tre bøkene.</p>
11406
11407       </div>
11408       <div class="tags">
11409
11410
11411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11412
11413
11414       </div>
11415     </div>
11416     <div class="padding"></div>
11417
11418     <div class="entry">
11419       <div class="title">
11420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11421       </div>
11422       <div class="date">
11423         18th November 2010
11424       </div>
11425       <div class="body">
11426         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11428 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11429 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11430 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11431 nå ikke lenger er gyldig (se
11432 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11433 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11434 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11435 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11436 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11437 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11438
11439 <p>Det er dukket opp kamera på
11440 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11441 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11442 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11443 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11444 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11445 kamera finnes på websiden for kartet hos
11446 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11447
11448       </div>
11449       <div class="tags">
11450
11451
11452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11453
11454
11455       </div>
11456     </div>
11457     <div class="padding"></div>
11458
11459     <div class="entry">
11460       <div class="title">
11461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11462       </div>
11463       <div class="date">
11464         10th November 2010
11465       </div>
11466       <div class="body">
11467         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11468 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11469 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11470 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11471 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11472 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11473 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11474
11475 Selve teksten finner en på bloggen til
11476 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11477
11478 <p><blockquote>
11479 <p>Copying is not theft.
11480 <br>Stealing a thing leaves one less left
11481 <br>Copying it makes one thing more;
11482 <br>that's what copying's for.</p>
11483
11484 <p>Copying is not theft.
11485 <br>If I copy yours you have it too
11486 <br>One for me and one for you
11487 <br>That's what copies can do</p>
11488
11489 <p>If I steal your bicycle
11490 <br>you have to take the bus,
11491 <br>but if I just copy it
11492 <br>there's one for each of us!</p>
11493
11494 <p>Making more of a thing,
11495 <br>that is what we call "copying"
11496 <br>Sharing ideas with everyone
11497 <br>That's why copying
11498 <br>is
11499 <br>FUN!</p>
11500 </blockquote></p>
11501
11502 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11503 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11504
11505 <p><blockquote>
11506 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11507 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11508 <br>Kopier den og det er ting til.
11509 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11510
11511 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11512 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11513 <br>En for meg og en for deg.
11514 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11515
11516 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11517 <br>så må du ta bussen,
11518 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11519 <br>så får vi hver vår!</p>
11520
11521 <p>Lage mer av en ting,
11522 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11523 <br>Deler ideer med enhver
11524 <br>Det er derfor kopiering
11525 <br>er
11526 <br>MORSOMT!</p>
11527 </blockquote></p>
11528
11529 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11530 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11531 (at) nuug.no.</p>
11532
11533       </div>
11534       <div class="tags">
11535
11536
11537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11538
11539
11540       </div>
11541     </div>
11542     <div class="padding"></div>
11543
11544     <div class="entry">
11545       <div class="title">
11546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11547       </div>
11548       <div class="date">
11549          9th November 2010
11550       </div>
11551       <div class="body">
11552         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11553 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11554 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11555 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11556 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11557 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11558 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11559 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11560
11561 <p><blockquote>
11562 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11563 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11564 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11565 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11566
11567 <p>Hei.</p>
11568
11569 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11570 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11571 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11572
11573 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11574 søke på i &lt;URL:
11575 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11576 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11577 &lt;URL:
11578 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11579
11580 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11581 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11582
11583 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11584 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11585 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11586 gjøre egne søk.</p>
11587
11588 <p>Vennlig hilsen,
11589 <br>--
11590 <br>Petter Reinholdtsen
11591 </blockquote></p>
11592
11593 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11594
11595 <p><blockquote>
11596 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11597 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11598 <br>To: Petter Reinholdtsen
11599 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11600
11601 <p>Viser til e-post av 2. november.
11602
11603 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11604 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11605 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11606 personopplysninger.</p>
11607
11608 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11609 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11610
11611 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11612 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11613 finner her:
11614 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11615
11616 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11617 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11618 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11619 opp.</p>
11620
11621 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11622 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11623 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11624 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11625 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11626 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11627
11628 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11629 overvåke med kamera, se lenke:
11630 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11631
11632 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11633 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11634 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11635 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11636 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11637
11638 <p>Med vennlig hilsen</p>
11639
11640 <p>Maria Bakke
11641 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11642 <br>Datatilsynet</p>
11643 </blockquote></p>
11644
11645 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11646 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11647 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11648 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11649 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11650 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11651 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11652 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11653 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11654 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11655 konsekvenser.</p>
11656
11657 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11658 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11659 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11660 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11661 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11662 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11663 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11664
11665       </div>
11666       <div class="tags">
11667
11668
11669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11670
11671
11672       </div>
11673     </div>
11674     <div class="padding"></div>
11675
11676     <div class="entry">
11677       <div class="title">
11678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11679       </div>
11680       <div class="date">
11681          1st November 2010
11682       </div>
11683       <div class="body">
11684         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11685 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11686 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11687 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11688
11689 <p><ul>
11690
11691 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11692 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11693 XML feature extracts via
11694 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11695 nedlastingssider</a>.</li>
11696
11697 <li>Geofabric tilbyr
11698 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11699 XML</a>,
11700 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11701 protobuf binærformat</a> og
11702 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11703 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11704
11705 <li>Frikart.no tilbyr
11706 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11707 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11708
11709 </ul></p>
11710
11711 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11712 dermed være noe for enhver smak.</p>
11713
11714       </div>
11715       <div class="tags">
11716
11717
11718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11719
11720
11721       </div>
11722     </div>
11723     <div class="padding"></div>
11724
11725     <div class="entry">
11726       <div class="title">
11727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11728       </div>
11729       <div class="date">
11730         30th October 2010
11731       </div>
11732       <div class="body">
11733         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11734 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11735 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11736 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11737 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11738 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11739
11740 <p><blockquote>
11741 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11742 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11743 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11744 nødvendige forkunnskapen."</p>
11745
11746 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11747 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11748 er å forlede leseren.</p>
11749
11750 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11751 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11752
11753 <p>Anbefaler forresten å lese
11754 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11755 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11756 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11757 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11758 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11759 opp under.</p>
11760 </blockquote></p>
11761
11762 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11763 NRKBeta:</p>
11764
11765 <p><blockquote>
11766 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11767 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11768 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11769 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11770 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11771
11772 <p>Hei Petter.
11773 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11774 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11775 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11776 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11777
11778 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11779 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11780 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11781
11782 <p>Med hilsen,
11783 <br>-anders</p>
11784
11785 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11786 </blockquote></p>
11787
11788 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11789 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11790 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11791 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11792 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11793
11794 <p><blockquote>
11795 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11796 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11797 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11798 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11799 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11800 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11801 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11802
11803 <p>[Anders Hofseth]
11804 <br>> Hei Petter.</p>
11805
11806 <p>Hei.</p>
11807
11808 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11809 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11810 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11811 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11812
11813 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11814 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11815
11816 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11817 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11818 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11819
11820 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11821 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11822 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11823 det.</p>
11824
11825 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11826 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11827 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11828
11829 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11830 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11831 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11832
11833 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11834 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11835 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11836 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11837 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11838 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11839 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11840
11841 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11842 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11843 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11844
11845 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11846 titt på
11847 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11848 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11849
11850 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11851 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11852 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11853 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11854 langt på overtid.</p>
11855
11856 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11857
11858 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11859 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11860 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11861 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11862 ryggraden på plass.</p>
11863
11864 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11865
11866 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11867 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11868 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11869 NRK1. :)</p>
11870
11871 <p>Vennlig hilsen,
11872 <br>--
11873 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11874
11875       </div>
11876       <div class="tags">
11877
11878
11879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11880
11881
11882       </div>
11883     </div>
11884     <div class="padding"></div>
11885
11886     <div class="entry">
11887       <div class="title">
11888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11889       </div>
11890       <div class="date">
11891         17th October 2010
11892       </div>
11893       <div class="body">
11894         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11895 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11896 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11897 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11898 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11899 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11900 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11901 leveranser.</p>
11902
11903 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11904 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11905 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11906 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11907 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11908 støtter.</p>
11909
11910 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11911 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11912 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11913 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11914 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11915 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11916 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11917 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11918 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11919 fungere:</p>
11920
11921 <p><blockquote>
11922 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11923 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11924 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11925 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11926 </blockquote></p>
11927
11928 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11929 VT100-spesifikasjonen.</p>
11930
11931 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11932 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11933
11934 <p><blockquote>
11935 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11936 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11937 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11938 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11939 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11940 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11941 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11942 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11943 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11944 Opera 9, etc.
11945 </blockquote></p>
11946
11947 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11948 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11949 nettlesere?</p>
11950
11951 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11952 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11953 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11954 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11955 i anbudsutlysninger?</p>
11956
11957 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11958 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11959 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11960 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11961 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11962
11963       </div>
11964       <div class="tags">
11965
11966
11967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11968
11969
11970       </div>
11971     </div>
11972     <div class="padding"></div>
11973
11974     <div class="entry">
11975       <div class="title">
11976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11977       </div>
11978       <div class="date">
11979         14th October 2010
11980       </div>
11981       <div class="body">
11982         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11983 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11984 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11985 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11986 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11987 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11988 så langt.</p>
11989
11990 <p><blockquote>
11991 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11992 <br>From: Petter Reinholdtsen
11993 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11994 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11995
11996 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11997 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11998 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11999 bruksvilkårene[2]:</p>
12000
12001 <p><blockquote>
12002   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12003   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12004   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12005 </blockquote></p>
12006
12007 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12008 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12009 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12010
12011 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12012 bil?</p>
12013
12014 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12015 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12016 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12017 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12018 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12019 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12020 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12021 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12022
12023 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12024 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12025 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12026
12027 <p>Vennlig hilsen,
12028 <br>--
12029 <br>Petter Reinholdtsen
12030 </blockquote></p>
12031
12032 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12033
12034 <p><blockquote>
12035 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12036 <br>From: Henok Tesfazghi
12037 <br>To: Petter Reinholdtsen
12038 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12039
12040 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12041
12042 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12043 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12044 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12045 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12046 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12047 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12048 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12049 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12050 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12051
12052 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12053 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12054 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12055 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12056 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12057
12058 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12059 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12060 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12061 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12062 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12063 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12064 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12065
12066 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12067 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12068 se lenke:
12069 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12070 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12071
12072
12073 <p>Vennlig hilsen
12074 <br>Henok Tesfazghi
12075 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12076 </blockquote></p>
12077
12078 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12079 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12080 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12081
12082       </div>
12083       <div class="tags">
12084
12085
12086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12087
12088
12089       </div>
12090     </div>
12091     <div class="padding"></div>
12092
12093     <div class="entry">
12094       <div class="title">
12095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12096       </div>
12097       <div class="date">
12098         14th October 2010
12099       </div>
12100       <div class="body">
12101         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12102 stemmer i debatten.</p>
12103
12104 <p><ul>
12105
12106 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12107   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12108   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12109   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12110
12111 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12112   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12113   oppdagelsen fra EFN.</li>
12114
12115 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12116   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12117   Dagbladet</li>
12118
12119 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12120   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12121
12122 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12123 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12124
12125 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12126   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12127   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12128   årene.</li>
12129
12130 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12131   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12132   Bjørn Remseth i EFN</li>
12133
12134 </ul></p>
12135
12136       </div>
12137       <div class="tags">
12138
12139
12140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12141
12142
12143       </div>
12144     </div>
12145     <div class="padding"></div>
12146
12147     <div class="entry">
12148       <div class="title">
12149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12150       </div>
12151       <div class="date">
12152          1st October 2010
12153       </div>
12154       <div class="body">
12155         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12156 talks</a> kringkastet på
12157 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12158 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12159 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12160 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12161 mine favoritter er
12162 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12163 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12164 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12165 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12166 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12167 undertekster.  Registrer deg på
12168 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12169 dag!</p>
12170
12171 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12172 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12173 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12174 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12175 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12176 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12177 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12178 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12179 ser i dag ut til å være
12180 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12181 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12182
12183       </div>
12184       <div class="tags">
12185
12186
12187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12188
12189
12190       </div>
12191     </div>
12192     <div class="padding"></div>
12193
12194     <div class="entry">
12195       <div class="title">
12196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12197       </div>
12198       <div class="date">
12199         23rd September 2010
12200       </div>
12201       <div class="body">
12202         <p>Jeg er med i
12203 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12204 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12205 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12206 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12207 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12208 lese.</p>
12209
12210 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12211 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12212 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12213 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12214 Bilkollektivet.
12215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12216 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12217 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12218 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12219 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12220 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12221 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12222 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12223 2010-08-26:</p>
12224
12225 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12226 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12227 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12228
12229 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12230 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12231 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12232 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12233 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12234
12235       </div>
12236       <div class="tags">
12237
12238
12239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12240
12241
12242       </div>
12243     </div>
12244     <div class="padding"></div>
12245
12246     <div class="entry">
12247       <div class="title">
12248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12249       </div>
12250       <div class="date">
12251         22nd September 2010
12252       </div>
12253       <div class="body">
12254         <p>For ca. et og et halvt år siden
12255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12256 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12257 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12258 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12259 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12260 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12261 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12262
12263 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12264 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12265 automatisk over i
12266 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12267 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12268 OSM-dumpen for Norge.</p>
12269
12270       </div>
12271       <div class="tags">
12272
12273
12274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12275
12276
12277       </div>
12278     </div>
12279     <div class="padding"></div>
12280
12281     <div class="entry">
12282       <div class="title">
12283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12284       </div>
12285       <div class="date">
12286         15th September 2010
12287       </div>
12288       <div class="body">
12289         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12290 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12291 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12292 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12293 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12294 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12295 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12296
12297 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12298 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12299 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12300
12301 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12302 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12303 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12304 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12305 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12306 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12307 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12308 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12309
12310 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12311 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12312 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12313 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12314 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12315 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12316 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12317 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12318
12319       </div>
12320       <div class="tags">
12321
12322
12323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12324
12325
12326       </div>
12327     </div>
12328     <div class="padding"></div>
12329
12330     <div class="entry">
12331       <div class="title">
12332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12333       </div>
12334       <div class="date">
12335          7th September 2010
12336       </div>
12337       <div class="body">
12338         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12339 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12340 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12341 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12342 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12343 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12344 som er tilgjengelig på
12345 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12346 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12347 kan kjøpe for penger får til.</p>
12348
12349 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12350 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12351 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12352 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12353 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12354 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12355 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12356 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12357 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12358 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12359
12360       </div>
12361       <div class="tags">
12362
12363
12364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12365
12366
12367       </div>
12368     </div>
12369     <div class="padding"></div>
12370
12371     <div class="entry">
12372       <div class="title">
12373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12374       </div>
12375       <div class="date">
12376         31st August 2010
12377       </div>
12378       <div class="body">
12379         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12380 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12381 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12382 behandling</a> i Stortinget.
12383 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12384 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12385
12386 <p>Håper det får flertall.</p>
12387
12388       </div>
12389       <div class="tags">
12390
12391
12392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12393
12394
12395       </div>
12396     </div>
12397     <div class="padding"></div>
12398
12399     <div class="entry">
12400       <div class="title">
12401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12402       </div>
12403       <div class="date">
12404         28th August 2010
12405       </div>
12406       <div class="body">
12407         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12409 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12410 nettopp over en
12411 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12412 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12413 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12414 veldig sans for piloten omtalt i <a
12415 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12416 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12417 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12418 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12419 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12420 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12421 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12422 tiltakene.</p>
12423
12424 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12425 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12426 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12427 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12428 problemet.</p>
12429
12430 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12431 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12432 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12433 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12434 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12435 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12436
12437       </div>
12438       <div class="tags">
12439
12440
12441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12442
12443
12444       </div>
12445     </div>
12446     <div class="padding"></div>
12447
12448     <div class="entry">
12449       <div class="title">
12450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12451       </div>
12452       <div class="date">
12453         26th August 2010
12454       </div>
12455       <div class="body">
12456         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12457 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12458 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12459 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12460 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12461 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12462 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12463 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12464 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12465 Løsningen leveres av
12466 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12467 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12468 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12469 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12470 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12471 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12472 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12473 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12474 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12475
12476       </div>
12477       <div class="tags">
12478
12479
12480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12481
12482
12483       </div>
12484     </div>
12485     <div class="padding"></div>
12486
12487     <div class="entry">
12488       <div class="title">
12489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12490       </div>
12491       <div class="date">
12492         23rd August 2010
12493       </div>
12494       <div class="body">
12495         <p>I Norge pågår en prosess for å
12496 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12497 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12498 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12499 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12500 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12501 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12502 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12503 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12504 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12505 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12506 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12507 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12508 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12509
12510 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12511 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12512 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12513 etter land.  En
12514 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12515 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12516 der valgkomisjonen har valgt
12517 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12518 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12519 valgsystemet.</p>
12520
12521 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12522 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12523 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12524 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12525
12526 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12527 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12528 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12529 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12530 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12531 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12532 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12533
12534       </div>
12535       <div class="tags">
12536
12537
12538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12539
12540
12541       </div>
12542     </div>
12543     <div class="padding"></div>
12544
12545     <div class="entry">
12546       <div class="title">
12547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12548       </div>
12549       <div class="date">
12550         21st August 2010
12551       </div>
12552       <div class="body">
12553         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12554 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12555 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12556 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12557 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12558 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12559 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12560 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12561 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12562 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12563 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12564 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12565 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12566 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12567 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12568 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12569 utgangspunkt i den.</p>
12570
12571 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12572 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12573 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12574 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12575 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12576 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12577 klienten om til en tjener.</p>
12578
12579 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12580 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12581 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12582 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12583 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12584 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12585 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12586
12587 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12588 samle notater og referanser på <a
12589 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12590 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12591
12592       </div>
12593       <div class="tags">
12594
12595
12596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12597
12598
12599       </div>
12600     </div>
12601     <div class="padding"></div>
12602
12603     <div class="entry">
12604       <div class="title">
12605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12606       </div>
12607       <div class="date">
12608         18th August 2010
12609       </div>
12610       <div class="body">
12611         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12612 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12613 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12614 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12615 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12616 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12617 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12618 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12619 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12620
12621 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12622 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12623 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12624 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12625 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12626 firmwaren. :)</p>
12627
12628 <ul>
12629 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12630 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12631 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12632 </ul>
12633
12634       </div>
12635       <div class="tags">
12636
12637
12638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12639
12640
12641       </div>
12642     </div>
12643     <div class="padding"></div>
12644
12645     <div class="entry">
12646       <div class="title">
12647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12648       </div>
12649       <div class="date">
12650         22nd July 2010
12651       </div>
12652       <div class="body">
12653         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12654 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12655 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12656 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12657 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12658 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12659 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12660
12661 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12662 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12663 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12664 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12665 fornøyd.</p>
12666
12667 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12668 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12669 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12670
12671 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12672 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12673 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12674 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12675 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12676
12677       </div>
12678       <div class="tags">
12679
12680
12681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12682
12683
12684       </div>
12685     </div>
12686     <div class="padding"></div>
12687
12688     <div class="entry">
12689       <div class="title">
12690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12691       </div>
12692       <div class="date">
12693          8th July 2010
12694       </div>
12695       <div class="body">
12696         <p>De siste dagene har Aftenposten
12697 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12698 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12699 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12700 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12701 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12702 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12703 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12704 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12705 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12706 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12707 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12708 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12709 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12710 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12711 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12712 Office.</p>
12713
12714 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12715 offentlig myndighet?</p>
12716
12717       </div>
12718       <div class="tags">
12719
12720
12721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12722
12723
12724       </div>
12725     </div>
12726     <div class="padding"></div>
12727
12728     <div class="entry">
12729       <div class="title">
12730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12731       </div>
12732       <div class="date">
12733         16th June 2010
12734       </div>
12735       <div class="body">
12736         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12737 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12738 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12739 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12740 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12741 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12742 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12743 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12744 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12745 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12746 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12747
12748 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12749 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12750
12751 <blockquote>
12752 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12753
12754 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12755 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12756 hver enhet.</p>
12757
12758 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12759 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12760 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12761
12762 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12763 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12764 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12765 </blockquote>
12766
12767 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12768 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12769 håndheves strengt.</p>
12770
12771       </div>
12772       <div class="tags">
12773
12774
12775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12776
12777
12778       </div>
12779     </div>
12780     <div class="padding"></div>
12781
12782     <div class="entry">
12783       <div class="title">
12784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12785       </div>
12786       <div class="date">
12787         12th June 2010
12788       </div>
12789       <div class="body">
12790         <p>Veldig glad for å oppdage via
12791 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12792 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12793 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12794 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12795 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12796 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12797 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12798 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12799 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12800 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12801 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12802 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12803 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12804 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12805 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12806 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12807 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12808 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12809 anstrenge oss for å beholde.</p>
12810
12811       </div>
12812       <div class="tags">
12813
12814
12815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12816
12817
12818       </div>
12819     </div>
12820     <div class="padding"></div>
12821
12822     <div class="entry">
12823       <div class="title">
12824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12825       </div>
12826       <div class="date">
12827          9th June 2010
12828       </div>
12829       <div class="body">
12830         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12831 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12832 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12833 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12834 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12835 blygsel:</p>
12836
12837 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12838 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12839 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12840 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12841 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12842 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12843
12844 <p>En <a
12845 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12846 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12847 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12848 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12849 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12850 nettet sendte meg til
12851 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12852 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12853
12854 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12855 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12856 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12857 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12858 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12859
12860 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12861 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12862 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12863 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12864 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12865 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12866 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12867 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12868 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12869
12870 <blockquote>
12871 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12872 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12873 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12874 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12875 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12876 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12877 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12878 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12879
12880 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12881 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12882 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12883 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12884 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12885 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12886 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12887 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12888 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12889 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12890
12891 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12892 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12893 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12894 administrasjon av brukarar.</p>
12895
12896 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12897 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12898 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12899 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12900 arbeid.</p>
12901 </blockquote>
12902
12903 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12904 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12905 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12906 minner.</p>
12907
12908       </div>
12909       <div class="tags">
12910
12911
12912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12913
12914
12915       </div>
12916     </div>
12917     <div class="padding"></div>
12918
12919     <div class="entry">
12920       <div class="title">
12921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12922       </div>
12923       <div class="date">
12924          2nd June 2010
12925       </div>
12926       <div class="body">
12927         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12928 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12929 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12930 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12931
12932 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12933 effekt på området der?</p>
12934
12935       </div>
12936       <div class="tags">
12937
12938
12939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12940
12941
12942       </div>
12943     </div>
12944     <div class="padding"></div>
12945
12946     <div class="entry">
12947       <div class="title">
12948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12949       </div>
12950       <div class="date">
12951         21st May 2010
12952       </div>
12953       <div class="body">
12954         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12955 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12956 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12957 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12958
12959 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12960 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12961 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12962
12963 <pre>
12964 Flytoget Airport Express Train
12965
12966 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12967 Kategori         : Voksen
12968 Pris             : Nok 170,00
12969 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12970 Betaling         : Kontant
12971 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12972 Utstedt:         : 08.05.10
12973 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12974 Billetttype      : Enkeltbillett
12975
12976 102-1015-100508-48382-01-08
12977 </pre>
12978
12979 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12980 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12981 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12982 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12983 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12984 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12985
12986 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12987 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12988 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12989
12990 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12991
12992 <pre>
12993 Romnummer 727
12994 Hurtigruten
12995 Midnatsol
12996 Reinholdtsen
12997 Petter
12998 Bookingno: SAX69   0742193
12999 Harstad-Bergen
13000 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13001 Lugar fra Risøyhamn
13002 Kost: FRO=4
13003 </pre>
13004
13005 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13006 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13007 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13008
13009       </div>
13010       <div class="tags">
13011
13012
13013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13014
13015
13016       </div>
13017     </div>
13018     <div class="padding"></div>
13019
13020     <div class="entry">
13021       <div class="title">
13022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13023       </div>
13024       <div class="date">
13025          6th March 2010
13026       </div>
13027       <div class="body">
13028         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13029 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13030 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13031 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13032 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13033 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13034 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13035 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13036
13037 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13038
13039       </div>
13040       <div class="tags">
13041
13042
13043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13044
13045
13046       </div>
13047     </div>
13048     <div class="padding"></div>
13049
13050     <div class="entry">
13051       <div class="title">
13052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13053       </div>
13054       <div class="date">
13055          3rd March 2010
13056       </div>
13057       <div class="body">
13058         <p>Den norske bokbransjen har
13059 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13060 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13061 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13062 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13063 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13064 eller nei.
13065 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13066 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13067 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13068 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13069 gjerne gjøre for min del.</p>
13070
13071 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13072 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13073 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13074 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13075 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13076 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13077 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13078
13079 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13080 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13081 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13082 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13083 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13084 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13085 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13086 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13087 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13088 der</a> for å se hva de har.
13089
13090       </div>
13091       <div class="tags">
13092
13093
13094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13095
13096
13097       </div>
13098     </div>
13099     <div class="padding"></div>
13100
13101     <div class="entry">
13102       <div class="title">
13103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13104       </div>
13105       <div class="date">
13106         29th January 2010
13107       </div>
13108       <div class="body">
13109         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13110 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13111 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13112 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13113
13114 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13115 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13116 til artikkelen og
13117 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13118 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13119
13120 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13121 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13122 platforme.</blockquote></p>
13123
13124 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13125
13126       </div>
13127       <div class="tags">
13128
13129
13130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13131
13132
13133       </div>
13134     </div>
13135     <div class="padding"></div>
13136
13137     <div class="entry">
13138       <div class="title">
13139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13140       </div>
13141       <div class="date">
13142         30th December 2009
13143       </div>
13144       <div class="body">
13145         <p>Via Slashdot fant jeg en
13146 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13147 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13148 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13149 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13150 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13151
13152 <p>Oppdatering: Kom over
13153 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13154 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13155 på flyplassene.</p>
13156
13157       </div>
13158       <div class="tags">
13159
13160
13161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13162
13163
13164       </div>
13165     </div>
13166     <div class="padding"></div>
13167
13168     <div class="entry">
13169       <div class="title">
13170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13171       </div>
13172       <div class="date">
13173         17th December 2009
13174       </div>
13175       <div class="body">
13176         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13177 av en avgjørelse på årsmøtet i
13178 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13179 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13180 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13181 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13182 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13183 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13184 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13185 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13186 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13187 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13188 til å arrangere
13189 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13190 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13191 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13192 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13193 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13194 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13195 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13196 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13197 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13198 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13199 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13200 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13201 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13202 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13203 Resten er historie. :)</p>
13204
13205       </div>
13206       <div class="tags">
13207
13208
13209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13210
13211
13212       </div>
13213     </div>
13214     <div class="padding"></div>
13215
13216     <div class="entry">
13217       <div class="title">
13218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13219       </div>
13220       <div class="date">
13221          8th December 2009
13222       </div>
13223       <div class="body">
13224         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13225 TV.  Foredraget om
13226 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13227 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13228 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13229 teksting av video skulle gjøres.</p>
13230
13231 <p>NUUG har vært involvert i
13232 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13233 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13234 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13235
13236 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13237 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13238 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13239 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13240 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13241
13242       </div>
13243       <div class="tags">
13244
13245
13246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13247
13248
13249       </div>
13250     </div>
13251     <div class="padding"></div>
13252
13253     <div class="entry">
13254       <div class="title">
13255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13256       </div>
13257       <div class="date">
13258         12th November 2009
13259       </div>
13260       <div class="body">
13261         <p>Dagens
13262 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13263 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13264 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13265 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13266 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13267 interesse.</p>
13268
13269 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13270 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13271 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13272 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13273 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13274 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13275 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13276 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13277 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13278 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13279
13280 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13281 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13282 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13283 nok fortsette å bruke data fra
13284 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13285 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13286 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13287
13288 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13289 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13290 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13291 er ubrukelig til dette.</p>
13292
13293 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13294 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13295 nye i stedet</a>.</p>
13296
13297       </div>
13298       <div class="tags">
13299
13300
13301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13302
13303
13304       </div>
13305     </div>
13306     <div class="padding"></div>
13307
13308     <div class="entry">
13309       <div class="title">
13310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13311       </div>
13312       <div class="date">
13313          6th November 2009
13314       </div>
13315       <div class="body">
13316         <p>Det er svært gledelig å se at
13317 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13318 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13319 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13320 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13321 behandlet, som har
13322 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13323 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13324 Polen.</p>
13325
13326 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13327 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13328 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13329 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13330 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13331 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13332 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13333 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13334 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13335 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13336 publiserer, ikke noen andre.</p>
13337
13338 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13339 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13340
13341       </div>
13342       <div class="tags">
13343
13344
13345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13346
13347
13348       </div>
13349     </div>
13350     <div class="padding"></div>
13351
13352     <div class="entry">
13353       <div class="title">
13354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13355       </div>
13356       <div class="date">
13357          2nd November 2009
13358       </div>
13359       <div class="body">
13360         <p>Under helgens utviklersamling i
13361 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13362 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13363 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13364 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13365 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13366 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13367 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13368 hjertelig velkommen til
13369 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13370 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13371
13372 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13373 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13374 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13375 GNU.</blockquote>
13376
13377       </div>
13378       <div class="tags">
13379
13380
13381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13382
13383
13384       </div>
13385     </div>
13386     <div class="padding"></div>
13387
13388     <div class="entry">
13389       <div class="title">
13390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13391       </div>
13392       <div class="date">
13393         30th October 2009
13394       </div>
13395       <div class="body">
13396         <p>Min hovedbankforbindelse,
13397 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13398 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13399 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13400 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13401 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13402 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13403 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13404 BankID-avtalen.</p>
13405
13406 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13407 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13408 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13409 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13410 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13411 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13412 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13413 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13414 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13415 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13416 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13417 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13418 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13419
13420 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13421 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13422 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13423 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13424 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13425 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13426 passord.</p>
13427
13428
13429 <p>I postbankens
13430 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13431 for BankID</a> står følgende:</p>
13432
13433 <blockquote>
13434   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13435
13436   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13437   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13438   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13439   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13440   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13441   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13442   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13443 </blockquote>
13444
13445 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13446 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13447 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13448 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13449 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13450 for å få BankID.</p>
13451
13452 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13453 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13454 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13455 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13456 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13457 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13458
13459 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13460 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13461 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13462 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13463 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13464 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13465 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13466 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13467 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13468
13469 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13470 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13471 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13472 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13473 begrensing.</p>
13474
13475 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13476 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13477 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13478 nettbankkontroll over egne midler. :(
13479
13480 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13481 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13482 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13483 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13484 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13485 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13486 til BankID-modellen.</p>
13487
13488       </div>
13489       <div class="tags">
13490
13491
13492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13493
13494
13495       </div>
13496     </div>
13497     <div class="padding"></div>
13498
13499     <div class="entry">
13500       <div class="title">
13501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13502       </div>
13503       <div class="date">
13504         10th October 2009
13505       </div>
13506       <div class="body">
13507         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13508 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13509 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13510 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13511 resultatet fra den rettsaken.</p>
13512
13513 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13514 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13515 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13516 sensur".  Jeg tok en titt på
13517 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13518 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13519 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13520 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13521 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13522 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13523 korrekt sitert.</p>
13524
13525 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13526 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13527 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13528 musikkbransjenes egne tall?  De har
13529 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13530 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13531 bruk av musikk.</p>
13532
13533       </div>
13534       <div class="tags">
13535
13536
13537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13538
13539
13540       </div>
13541     </div>
13542     <div class="padding"></div>
13543
13544     <div class="entry">
13545       <div class="title">
13546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13547       </div>
13548       <div class="date">
13549         23rd September 2009
13550       </div>
13551       <div class="body">
13552         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13553 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13554 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13555 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13556 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13557 en
13558 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13559 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13560 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13561 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13562 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13563 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13564 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13565 papirbøker.</p>
13566
13567 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13568 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13569 DRM må anses som et kjøp.</p>
13570
13571       </div>
13572       <div class="tags">
13573
13574
13575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13576
13577
13578       </div>
13579     </div>
13580     <div class="padding"></div>
13581
13582     <div class="entry">
13583       <div class="title">
13584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13585       </div>
13586       <div class="date">
13587         23rd August 2009
13588       </div>
13589       <div class="body">
13590         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13591 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13592 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13593 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13594 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13595
13596 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13597 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13598 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13599 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13600
13601 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13602 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13603 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13604 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13605 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13606 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13607 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13608 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13609
13610 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13611 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13612 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13613 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13614 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13615 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13616 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13617 ikke har sjøkart i båten.</p>
13618
13619 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13620 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13621 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13622 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13623 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13624 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13625 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13626
13627 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13628 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13629 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13630 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13631 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13632
13633 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13634 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13635 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13636
13637 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13638 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13639 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13640 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13641 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13642 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13643
13644       </div>
13645       <div class="tags">
13646
13647
13648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13649
13650
13651       </div>
13652     </div>
13653     <div class="padding"></div>
13654
13655     <div class="entry">
13656       <div class="title">
13657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13658       </div>
13659       <div class="date">
13660          9th July 2009
13661       </div>
13662       <div class="body">
13663         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13664 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13665 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13666 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13667 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13668 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13669 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13670 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13671 UTKAST</a>".</p>
13672
13673 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13674 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13675 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13676 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13677 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13678 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13679 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13680 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13681 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13682 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13683
13684       </div>
13685       <div class="tags">
13686
13687
13688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13689
13690
13691       </div>
13692     </div>
13693     <div class="padding"></div>
13694
13695     <div class="entry">
13696       <div class="title">
13697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13698       </div>
13699       <div class="date">
13700          6th July 2009
13701       </div>
13702       <div class="body">
13703         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13704 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13705 versjon 2 av
13706 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13707 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13708 faktisk var vedtatt etter
13709 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13710 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13711 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13712 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13713 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13714 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13715 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13716 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13717 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13718 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13719 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13720 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13721 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13722 lyden.</p>
13723
13724 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13725 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13726 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13727 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13728 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13729 mot dette i
13730 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13731 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13732
13733 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13734 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13735 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13736 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13737
13738       </div>
13739       <div class="tags">
13740
13741
13742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13743
13744
13745       </div>
13746     </div>
13747     <div class="padding"></div>
13748
13749     <div class="entry">
13750       <div class="title">
13751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13752       </div>
13753       <div class="date">
13754         26th June 2009
13755       </div>
13756       <div class="body">
13757         <p>I
13758 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13759 sin høringsuttalelse</a> til
13760 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13761 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13762 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13763
13764 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13765   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13766   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13767   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13768   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13769   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13770   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13771   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13772   standarder."</blockquote></p>
13773
13774 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13775 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13776 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13777 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13778 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13779 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13780 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13781
13782 under standardisering via IETF, med
13783 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13784 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13785 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13786 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13787 jeg ikke finner tegn til at <a
13788 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13789 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13790 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13791 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13792 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13793 til FLAC.</p>
13794
13795 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13796 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13797 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13798
13799       </div>
13800       <div class="tags">
13801
13802
13803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13804
13805
13806       </div>
13807     </div>
13808     <div class="padding"></div>
13809
13810     <div class="entry">
13811       <div class="title">
13812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13813       </div>
13814       <div class="date">
13815         17th June 2009
13816       </div>
13817       <div class="body">
13818         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13819 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13820 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13821 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13822 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13823 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13824 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13825 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13826 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13827 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13828 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13829 stemmene har vært oppbevart.</p>
13830
13831 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13832 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13833 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13834 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13835 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13836 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13837 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13838 innført.</p>
13839
13840 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13841 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13842 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13843 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13844 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13845 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13846 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13847
13848       </div>
13849       <div class="tags">
13850
13851
13852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13853
13854
13855       </div>
13856     </div>
13857     <div class="padding"></div>
13858
13859     <div class="entry">
13860       <div class="title">
13861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13862       </div>
13863       <div class="date">
13864         19th May 2009
13865       </div>
13866       <div class="body">
13867         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13868 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13869 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13870 uttalelsene som er kommet inn til
13871 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13872 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13873 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13874 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13875 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13876 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13877 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13878 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13879 bidrar positivt.</p>
13880
13881       </div>
13882       <div class="tags">
13883
13884
13885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13886
13887
13888       </div>
13889     </div>
13890     <div class="padding"></div>
13891
13892     <div class="entry">
13893       <div class="title">
13894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13895       </div>
13896       <div class="date">
13897         17th May 2009
13898       </div>
13899       <div class="body">
13900         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13901 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13902 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13903 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13904 dager siden kom
13905 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13906 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13907 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13908 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13909 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13910
13911 <blockquote>
13912 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13913 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13914 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13915 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13916 </blockquote>
13917
13918 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13919 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13920 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13921 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13922 Copyright Treaty Work?</a></p>
13923
13924 <p>Fant lenkene via <a
13925 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13926 på Slashdot</a>.</p>
13927
13928       </div>
13929       <div class="tags">
13930
13931
13932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13933
13934
13935       </div>
13936     </div>
13937     <div class="padding"></div>
13938
13939     <div class="entry">
13940       <div class="title">
13941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13942       </div>
13943       <div class="date">
13944         16th May 2009
13945       </div>
13946       <div class="body">
13947         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13948 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13949 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13950 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13951 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13952 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13953 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13954 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13955 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13956 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13957 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13958 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13959 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13960 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13961
13962 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13963 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13964 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13965 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13966 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13967 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13968 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13969 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13970 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13971 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13972 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13973 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13974 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13975 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13976
13977 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13978 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13979 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13980 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13981 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13982
13983 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13984 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13985 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13986 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13987 ham.</p>
13988
13989 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13990 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13991 titt.</p>
13992
13993       </div>
13994       <div class="tags">
13995
13996
13997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13998
13999
14000       </div>
14001     </div>
14002     <div class="padding"></div>
14003
14004     <div class="entry">
14005       <div class="title">
14006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14007       </div>
14008       <div class="date">
14009         16th May 2009
14010       </div>
14011       <div class="body">
14012         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14013 og
14014 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14015 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14016 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14017 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14018 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14019 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14020 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14021 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14022 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14023 Osloområdet.</p>
14024
14025       </div>
14026       <div class="tags">
14027
14028
14029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14030
14031
14032       </div>
14033     </div>
14034     <div class="padding"></div>
14035
14036     <div class="entry">
14037       <div class="title">
14038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14039       </div>
14040       <div class="date">
14041         10th May 2009
14042       </div>
14043       <div class="body">
14044         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14045 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14046 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14047 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14048 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14049 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14050 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14051 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14052 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14053 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14054 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14055 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14056 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14057 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14058 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14059
14060 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14061 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14062 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14063 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14064 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14065 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14066 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14067 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14068 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14069 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14070 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14071 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14072 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14073 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14074 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14075 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14076 massemarkedet.</p>
14077
14078       </div>
14079       <div class="tags">
14080
14081
14082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14083
14084
14085       </div>
14086     </div>
14087     <div class="padding"></div>
14088
14089     <div class="entry">
14090       <div class="title">
14091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14092       </div>
14093       <div class="date">
14094          9th May 2009
14095       </div>
14096       <div class="body">
14097         <ul>
14098
14099 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14100 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14101 offentligheten.</li>
14102
14103 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14104 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14105
14106 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14107 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14108 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14109
14110 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14111 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14112 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14113
14114 </ul>
14115
14116       </div>
14117       <div class="tags">
14118
14119
14120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14121
14122
14123       </div>
14124     </div>
14125     <div class="padding"></div>
14126
14127     <div class="entry">
14128       <div class="title">
14129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14130       </div>
14131       <div class="date">
14132          7th May 2009
14133       </div>
14134       <div class="body">
14135         <p>Kom over
14136 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14137 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14138 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14139 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14140 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14141 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14142 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14143
14144       </div>
14145       <div class="tags">
14146
14147
14148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14149
14150
14151       </div>
14152     </div>
14153     <div class="padding"></div>
14154
14155     <div class="entry">
14156       <div class="title">
14157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14158       </div>
14159       <div class="date">
14160          2nd May 2009
14161       </div>
14162       <div class="body">
14163         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14164 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14165 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14166 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14167 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14168 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14169 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14170 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14171 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14172 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14173 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14174 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14175 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14176 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14177 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14178 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14179 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14180 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14181 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14182 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14183
14184 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14185 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14186 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14187 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14188 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14189 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14190 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14191 betydelige.</p>
14192
14193       </div>
14194       <div class="tags">
14195
14196
14197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14198
14199
14200       </div>
14201     </div>
14202     <div class="padding"></div>
14203
14204     <div class="entry">
14205       <div class="title">
14206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14207       </div>
14208       <div class="date">
14209         26th April 2009
14210       </div>
14211       <div class="body">
14212         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14213 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14214 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14215 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14216 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14217 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14218 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14219 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14220 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14221 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14222 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14223 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14224 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14225 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14226 I dag er den 70 år.</p>
14227
14228 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14229 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14230 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14231
14232       </div>
14233       <div class="tags">
14234
14235
14236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14237
14238
14239       </div>
14240     </div>
14241     <div class="padding"></div>
14242
14243     <div class="entry">
14244       <div class="title">
14245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14246       </div>
14247       <div class="date">
14248         24th April 2009
14249       </div>
14250       <div class="body">
14251         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14252 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14253 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14254 ting fra noen år tilbake.</p>
14255
14256 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14257 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14258 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14259 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14260 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14261 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14262 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14263 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14264 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14265 Norge AS</a> og
14266 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14267 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14268
14269 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14270 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14271 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14272 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14273 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14274 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14275 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14276
14277       </div>
14278       <div class="tags">
14279
14280
14281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14282
14283
14284       </div>
14285     </div>
14286     <div class="padding"></div>
14287
14288     <div class="entry">
14289       <div class="title">
14290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14291       </div>
14292       <div class="date">
14293         23rd April 2009
14294       </div>
14295       <div class="body">
14296         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14297 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14298 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14299 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14300 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14301 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14302
14303 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14304 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14305 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14306 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14307 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14308 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14309 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14310 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14311 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14312 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14313 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14314 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14315 som kunde.</p>
14316
14317 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14318 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14319 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14320 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14321 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14322 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14323 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14324
14325       </div>
14326       <div class="tags">
14327
14328
14329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14330
14331
14332       </div>
14333     </div>
14334     <div class="padding"></div>
14335
14336     <div class="entry">
14337       <div class="title">
14338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14339       </div>
14340       <div class="date">
14341         23rd April 2009
14342       </div>
14343       <div class="body">
14344         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14345 melder</a> at
14346 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14347 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14348 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14349 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14350 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14351 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14352 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14353 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14354 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14355 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14356 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14357 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14358 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14359 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14360
14361 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14362 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14363 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14364 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14365
14366 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14367 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14368 fortløpende.</p>
14369
14370
14371       </div>
14372       <div class="tags">
14373
14374
14375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14376
14377
14378       </div>
14379     </div>
14380     <div class="padding"></div>
14381
14382     <div class="entry">
14383       <div class="title">
14384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14385       </div>
14386       <div class="date">
14387         21st April 2009
14388       </div>
14389       <div class="body">
14390         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14391 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14392 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14393 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14394 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14395 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14396 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14397 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14398 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14399 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14400 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14401 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14402 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14403 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14404 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14405 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14406
14407       </div>
14408       <div class="tags">
14409
14410
14411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14412
14413
14414       </div>
14415     </div>
14416     <div class="padding"></div>
14417
14418     <div class="entry">
14419       <div class="title">
14420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14421       </div>
14422       <div class="date">
14423         17th April 2009
14424       </div>
14425       <div class="body">
14426         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14427 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14428 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14429 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14430 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14431 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14432 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14433 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14434 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14435 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14436 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14437 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14438 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14439 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14440 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14441 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14442
14443       </div>
14444       <div class="tags">
14445
14446
14447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14448
14449
14450       </div>
14451     </div>
14452     <div class="padding"></div>
14453
14454     <div class="entry">
14455       <div class="title">
14456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14457       </div>
14458       <div class="date">
14459         12th April 2009
14460       </div>
14461       <div class="body">
14462         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14463 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14464 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14465 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14466 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14467 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14468 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14469 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14470 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14471 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14472 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14473
14474 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14475 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14476 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14477 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14478 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14479 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14480 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14481 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14482
14483 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14484 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14485 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14486 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14487 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14488 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14489 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14490 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14491 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14492 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14493 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14494 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14495 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14496 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14497 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14498 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14499 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14500 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14501 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14502 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14503 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14504 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14505 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14506 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14507 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14508 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14509 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14510 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14511 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14512 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14513 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14514 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14515
14516       </div>
14517       <div class="tags">
14518
14519
14520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14521
14522
14523       </div>
14524     </div>
14525     <div class="padding"></div>
14526
14527     <div class="entry">
14528       <div class="title">
14529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14530       </div>
14531       <div class="date">
14532         10th April 2009
14533       </div>
14534       <div class="body">
14535         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14536 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14537 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14538 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14539 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14540 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14541 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14542 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14543 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14544
14545 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14546 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14547 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14548 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14549 rettet mot seg.</p>
14550
14551       </div>
14552       <div class="tags">
14553
14554
14555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14556
14557
14558       </div>
14559     </div>
14560     <div class="padding"></div>
14561
14562     <div class="entry">
14563       <div class="title">
14564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14565       </div>
14566       <div class="date">
14567         28th March 2009
14568       </div>
14569       <div class="body">
14570         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14571 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14572 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14573 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14574 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14575 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14576 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14577 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14578 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14579 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14580 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14581 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14582 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14583 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14584 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14585 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14586 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14587 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14588 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14589 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14590 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14591 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14592 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14593 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14594 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14595 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14596
14597 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14598 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14599 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14600 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14601 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14602 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14603 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14604 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14605 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14606 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14607 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14608 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14609 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14610 unngå dette dumme.</p>
14611
14612 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14613 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14614 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14615 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14616 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14617 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14618 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14619 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14620
14621 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14622 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14623 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14624 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14625 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14626 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14627 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14628 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14629 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14630 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14631 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14632 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14633 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14634 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14635 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14636 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14637 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14638 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14639 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14640 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14641 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14642 den måten.</p>
14643
14644 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14645 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14646 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14647 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14648 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14649 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14650 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14651 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14652 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14653 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14654 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14655 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14656 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14657 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14658
14659 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14660 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14661 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14662 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14663 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14664 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14665 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14666 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14667 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14668
14669       </div>
14670       <div class="tags">
14671
14672
14673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14674
14675
14676       </div>
14677     </div>
14678     <div class="padding"></div>
14679
14680     <div class="entry">
14681       <div class="title">
14682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14683       </div>
14684       <div class="date">
14685         27th March 2009
14686       </div>
14687       <div class="body">
14688         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14689 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14690 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14691 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14692 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14693 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14694 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14695 antagelsene som legges til grunn.</p>
14696
14697 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14698 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14699 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14700 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14701 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14702 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14703 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14704 middelalderen.</p>
14705
14706 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14707 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14708 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14709 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14710 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14711 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14712 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14713 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14714 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14715 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14716 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14717 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14718 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14719 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14720 dag.</p>
14721
14722 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14723 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14724 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14725 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14726 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14727 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14728 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14729 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14730 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14731 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14732 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14733 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14734 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14735 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14736 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14737 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14738 og matematikk.</p>
14739
14740 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14741 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14742 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14743 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14744 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14745 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14746 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14747 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14748 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14749 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14750 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14751 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14752 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14753 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14754 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14755 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14756
14757       </div>
14758       <div class="tags">
14759
14760
14761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14762
14763
14764       </div>
14765     </div>
14766     <div class="padding"></div>
14767
14768     <div class="entry">
14769       <div class="title">
14770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14771       </div>
14772       <div class="date">
14773         19th March 2009
14774       </div>
14775       <div class="body">
14776         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14777 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14778 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14779 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14780 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14781 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14782 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14783 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14784 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14785 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14786 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14787 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14788 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14789 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14790 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14791 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14792 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14793 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14794 må strammes skikkelig til før første
14795 utskrift.</p>
14796
14797 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14798 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14799 limingen, som
14800 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14801 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14802 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14803 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14804 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14805 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14806 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14807
14808       </div>
14809       <div class="tags">
14810
14811
14812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14813
14814
14815       </div>
14816     </div>
14817     <div class="padding"></div>
14818
14819     <div class="entry">
14820       <div class="title">
14821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14822       </div>
14823       <div class="date">
14824         15th March 2009
14825       </div>
14826       <div class="body">
14827         <p>Jeg kom over bloggposten
14828 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14829 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14830 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14831 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14832 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14833
14834       </div>
14835       <div class="tags">
14836
14837
14838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14839
14840
14841       </div>
14842     </div>
14843     <div class="padding"></div>
14844
14845     <div class="entry">
14846       <div class="title">
14847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14848       </div>
14849       <div class="date">
14850         13th March 2009
14851       </div>
14852       <div class="body">
14853         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14854 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14855 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14856
14857 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14858 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14859 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14860 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14861 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14862 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14863 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14864 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14865 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14866 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14867 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14868 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14869 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14870 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14871
14872 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14873 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14874 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14875 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14876 publisert offentlig på web.</p>
14877
14878       </div>
14879       <div class="tags">
14880
14881
14882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14883
14884
14885       </div>
14886     </div>
14887     <div class="padding"></div>
14888
14889     <div class="entry">
14890       <div class="title">
14891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14892       </div>
14893       <div class="date">
14894         12th March 2009
14895       </div>
14896       <div class="body">
14897         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14898 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14899 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14900 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14901 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14902 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14903 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14904 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14905 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14906 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14907 delen jeg mangler på denne.</p>
14908
14909 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14910 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14911 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14912 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14913 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14914 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14915 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14916 beskrevet på
14917 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14918 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14919 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14920 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14921 vha. et Google-søk
14922 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14923 meg</A> om at en nedgradering
14924 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14925 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14926 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14927 reprap-en kvikner til.</p>
14928
14929       </div>
14930       <div class="tags">
14931
14932
14933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14934
14935
14936       </div>
14937     </div>
14938     <div class="padding"></div>
14939
14940     <div class="entry">
14941       <div class="title">
14942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14943       </div>
14944       <div class="date">
14945         11th March 2009
14946       </div>
14947       <div class="body">
14948         <p>I går
14949 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14950 NUUGs videogruppe
14951 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14952 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14953 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14954 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14955 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14956 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14957 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14958 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14959 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14960
14961 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14962 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14963 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14964 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14965 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14966 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14967
14968 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14969 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14970 religiøst sludder, fra
14971 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14972 i jerusalem</a> via
14973 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14974 vinklede nyheter</a> til
14975 <a
14976 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14977 retorikk</a>, men også fine
14978 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14979 om redningsselskapet</a> og
14980 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14981 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14982 er
14983
14984 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14985 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14986 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14987
14988       </div>
14989       <div class="tags">
14990
14991
14992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14993
14994
14995       </div>
14996     </div>
14997     <div class="padding"></div>
14998
14999     <div class="entry">
15000       <div class="title">
15001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15002       </div>
15003       <div class="date">
15004          6th March 2009
15005       </div>
15006       <div class="body">
15007         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15008 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15009 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15010 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15011 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15012 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15013 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15014 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15015 i denne sammenhengen.</p>
15016
15017       </div>
15018       <div class="tags">
15019
15020
15021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15022
15023
15024       </div>
15025     </div>
15026     <div class="padding"></div>
15027
15028     <div class="entry">
15029       <div class="title">
15030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15031       </div>
15032       <div class="date">
15033          5th March 2009
15034       </div>
15035       <div class="body">
15036         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15037 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15038 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15039 å dømme blir det disse 9:</p>
15040
15041 <ul>
15042
15043 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15044   Jon "maddog" Hall</li>
15045 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15046 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15047   technology used" med Andy Allan </li>
15048 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15049 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15050 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15051 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15052   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15053   JavaBin-miljøet</li>
15054 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15055 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15056   Trachtenberg</li>
15057
15058 </ul>
15059
15060 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15061 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15062 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15063 stort.</p>
15064
15065       </div>
15066       <div class="tags">
15067
15068
15069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15070
15071
15072       </div>
15073     </div>
15074     <div class="padding"></div>
15075
15076     <div class="entry">
15077       <div class="title">
15078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15079       </div>
15080       <div class="date">
15081         15th February 2009
15082       </div>
15083       <div class="body">
15084         <p>I regi av
15085 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15086 startet på
15087 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15088 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15089 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15090 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15091 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15092 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15093 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15094 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15095 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15096 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15097 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15098 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15099 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15100 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15101 automatisk over i spesialkartet.</p>
15102
15103       </div>
15104       <div class="tags">
15105
15106
15107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15108
15109
15110       </div>
15111     </div>
15112     <div class="padding"></div>
15113
15114     <div class="entry">
15115       <div class="title">
15116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15117       </div>
15118       <div class="date">
15119         15th February 2009
15120       </div>
15121       <div class="body">
15122         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15123 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15124 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15125 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15126 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15127 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15128 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15129 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15130 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15131 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15132 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15133 <tt>insserv</tt>.</p>
15134
15135       </div>
15136       <div class="tags">
15137
15138
15139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15140
15141
15142       </div>
15143     </div>
15144     <div class="padding"></div>
15145
15146     <div class="entry">
15147       <div class="title">
15148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15149       </div>
15150       <div class="date">
15151         11th February 2009
15152       </div>
15153       <div class="body">
15154         <p>Jeg ble glad for å se under
15155 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15156 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15157 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15158 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15159 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15160 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15161 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15162 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15163 webserver og komprimert.</p>
15164
15165       </div>
15166       <div class="tags">
15167
15168
15169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15170
15171
15172       </div>
15173     </div>
15174     <div class="padding"></div>
15175
15176     <div class="entry">
15177       <div class="title">
15178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15179       </div>
15180       <div class="date">
15181          3rd February 2009
15182       </div>
15183       <div class="body">
15184         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15185 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15186 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15187 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15188 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15189 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15190 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15191 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15192
15193 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15194 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15195 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15196 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15197 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15198 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15199
15200 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15201 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15202 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15203
15204 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15205 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15206 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15207 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15208 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15209
15210 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15211 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15212 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15213 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15214 arbeidet.</p>
15215
15216       </div>
15217       <div class="tags">
15218
15219
15220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15221
15222
15223       </div>
15224     </div>
15225     <div class="padding"></div>
15226
15227     <div class="entry">
15228       <div class="title">
15229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15230       </div>
15231       <div class="date">
15232          1st February 2009
15233       </div>
15234       <div class="body">
15235         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15236 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15237 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15238 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15239 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15240 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15241 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15242 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15243 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15244 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15245 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15246 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15247 nå får vi se om noen er enig.</p>
15248
15249       </div>
15250       <div class="tags">
15251
15252
15253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15254
15255
15256       </div>
15257     </div>
15258     <div class="padding"></div>
15259
15260     <div class="entry">
15261       <div class="title">
15262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15263       </div>
15264       <div class="date">
15265          1st February 2009
15266       </div>
15267       <div class="body">
15268         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15269 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15270 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15271 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15272 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15273 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15274 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15275 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15276
15277 <p>I dag kom jeg over
15278 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15279 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15280 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15281 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15282 forteller videre at noen jobber med å skrive
15283 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15284 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15285 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15286 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15287 forretningshemmeligheter framover.</p>
15288
15289       </div>
15290       <div class="tags">
15291
15292
15293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15294
15295
15296       </div>
15297     </div>
15298     <div class="padding"></div>
15299
15300     <div class="entry">
15301       <div class="title">
15302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15303       </div>
15304       <div class="date">
15305         31st January 2009
15306       </div>
15307       <div class="body">
15308         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15309 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15310 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15311 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15312 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15313 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15314 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15315
15316 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15317 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15318 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15319 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15320 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15321 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15322
15323 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15324 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15325 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15326 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15327 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15328 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15329 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15330 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15331
15332 <blockquote>
15333 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15334
15335 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15336 som følger:</p>
15337 <ul>
15338 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15339 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15340 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15341 tid.</li>
15342 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15343 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15344 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15345 å delta.</li>
15346 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15347 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15348 bruke den uten begresninger.</li>
15349 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15350 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15351 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15352 </ul>
15353 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15354 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15355 produkter basert på standarden.</p>
15356 </blockquote>
15357
15358 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15359
15360       </div>
15361       <div class="tags">
15362
15363
15364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15365
15366
15367       </div>
15368     </div>
15369     <div class="padding"></div>
15370
15371     <div class="entry">
15372       <div class="title">
15373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15374       </div>
15375       <div class="date">
15376         24th January 2009
15377       </div>
15378       <div class="body">
15379         <p>Kom over
15380 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15381 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15382 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15383 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15384 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15385 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15386 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15387 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15388
15389 <p>Innlegget minner meg på
15390 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15391 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15392 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15393 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15394 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15395 og
15396 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15397 oppløsning.</p>
15398
15399       </div>
15400       <div class="tags">
15401
15402
15403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15404
15405
15406       </div>
15407     </div>
15408     <div class="padding"></div>
15409
15410     <div class="entry">
15411       <div class="title">
15412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15413       </div>
15414       <div class="date">
15415         22nd January 2009
15416       </div>
15417       <div class="body">
15418         <p>I går publiserte
15419 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15420 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15421 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15422 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15423 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15424 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15425 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15426
15427 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15428 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15429 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15430 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15431
15432       </div>
15433       <div class="tags">
15434
15435
15436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15437
15438
15439       </div>
15440     </div>
15441     <div class="padding"></div>
15442
15443     <div class="entry">
15444       <div class="title">
15445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15446       </div>
15447       <div class="date">
15448         22nd January 2009
15449       </div>
15450       <div class="body">
15451         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15452 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15453 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15454 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15455 var involvert i
15456 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15457 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15458 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15459 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15460 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15461 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15462 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15463 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15464 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15465 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15466 opphavsrettsloven.</p>
15467
15468 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15469 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15470 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15471 slike lesere.</p>
15472
15473 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15474 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15475 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15476 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15477 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15478 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15479 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15480 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15481 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15482 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15483 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15484 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15485 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15486
15487 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15488 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15489 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15490 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15491 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15492 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15493 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15494 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15495 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15496 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15497 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15498 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15499 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15500 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15501 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15502 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15503 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15504
15505 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15506 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15507 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15508 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15509 innholdet hvis de endres):</p>
15510
15511 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15512 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15513 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15514 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15515 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15516 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15517 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15518 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15519 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15520 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15521 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15522 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15523 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15524 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15525 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15526 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15527
15528 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15529 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15530 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15531 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15532 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15533 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15534 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15535 strid med kriteriene for Free Software
15536 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15537 av FSF</a>,
15538 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15539 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15540 publisert i
15541 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15542 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15543 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15544 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15545 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15546 og endrer på betingelsene.</p>
15547
15548       </div>
15549       <div class="tags">
15550
15551
15552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15553
15554
15555       </div>
15556     </div>
15557     <div class="padding"></div>
15558
15559     <div class="entry">
15560       <div class="title">
15561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15562       </div>
15563       <div class="date">
15564         15th January 2009
15565       </div>
15566       <div class="body">
15567         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15568 med en norsk utgave av
15569 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15570 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15571 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15572 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15573 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15574 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15575 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15576 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15577 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15578 til ny funksjonalitet.
15579 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15580 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15581 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15582 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15583 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15584 med dem.  Dette blir bra.</p>
15585
15586       </div>
15587       <div class="tags">
15588
15589
15590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15591
15592
15593       </div>
15594     </div>
15595     <div class="padding"></div>
15596
15597     <div class="entry">
15598       <div class="title">
15599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15600       </div>
15601       <div class="date">
15602          8th January 2009
15603       </div>
15604       <div class="body">
15605         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15606 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15607 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15608 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15609 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15610 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15611 er skammelig.</p>
15612
15613 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15614 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15615 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15616 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15617 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15618 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15619 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15620 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15621 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15622 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15623 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15624 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15625 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15626 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15627
15628 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15629 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15630 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15631 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15632 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15633 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15634 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15635 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15636 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15637 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15638 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15639 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15640 motsatte er bevist.</p>
15641
15642 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15643 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15644 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15645 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15646 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15647 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15648 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15649 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15650 gangen.</p>
15651
15652 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15653 kontanter for noen dager siden.</p>
15654
15655       </div>
15656       <div class="tags">
15657
15658
15659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15660
15661
15662       </div>
15663     </div>
15664     <div class="padding"></div>
15665
15666     <div class="entry">
15667       <div class="title">
15668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15669       </div>
15670       <div class="date">
15671          2nd January 2009
15672       </div>
15673       <div class="body">
15674         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15675 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15676 i dag.</p>
15677
15678 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15679 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15680 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15681 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15682 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15683 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15684 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15685 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15686 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15687 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15688 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15689
15690 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15691 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15692 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15693 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15694 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15695
15696 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15697 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15698 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15699 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15700 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15701 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15702 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15703 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15704 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15705 når rammen begynner å ta form.</p>
15706
15707 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15708 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15709 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15710 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15711 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15712 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15713
15714       </div>
15715       <div class="tags">
15716
15717
15718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15719
15720
15721       </div>
15722     </div>
15723     <div class="padding"></div>
15724
15725     <div class="entry">
15726       <div class="title">
15727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15728       </div>
15729       <div class="date">
15730         26th December 2008
15731       </div>
15732       <div class="body">
15733         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15734 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15735 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15736 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15737 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15738 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15739 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15740 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15741 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15742 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15743 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15744 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15745 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15746 Kleveland laget i sin tid.</p>
15747
15748 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15749 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15750 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15751 og
15752 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15753 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15754 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15755 stavekontrollen.</p>
15756
15757       </div>
15758       <div class="tags">
15759
15760
15761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15762
15763
15764       </div>
15765     </div>
15766     <div class="padding"></div>
15767
15768     <div class="entry">
15769       <div class="title">
15770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15771       </div>
15772       <div class="date">
15773         17th December 2008
15774       </div>
15775       <div class="body">
15776         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15777 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15778 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15779 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15780 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15781 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15782 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15783 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15784 kildekoden er tilgjengelig fra
15785 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15786 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15787 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15788 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15789 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15790 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15791
15792 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15793 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15794 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15795 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15796 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15797 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15798 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15799 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15800 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15801 <pre><blockquote>&lt;object
15802   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15803   width="100%"
15804   height="100%"
15805 &gt;</blockquote></pre></p>
15806
15807 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15808 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15809 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15810 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15811 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15812 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15813 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15814 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15815 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15816 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15817 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15818
15819 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15820 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15821 Eclipse-utvidelse i
15822 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15823 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15824 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15825 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15826 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15827 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15828 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15829 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15830 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15831 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15832 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15833 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15834 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15835
15836 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15837 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15838 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15839 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15840 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15841 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15842 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15843 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15844 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15845 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15846 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15847 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15848 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15849 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15850 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15851 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15852 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15853
15854       </div>
15855       <div class="tags">
15856
15857
15858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15859
15860
15861       </div>
15862     </div>
15863     <div class="padding"></div>
15864
15865     <div class="entry">
15866       <div class="title">
15867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15868       </div>
15869       <div class="date">
15870         16th December 2008
15871       </div>
15872       <div class="body">
15873         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15874 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15875 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15876 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15877 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15878 bedre denne gangen.</p>
15879
15880 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15881 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15882 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15883 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15884 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15885 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15886 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15887 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15888 jul.</p>
15889
15890       </div>
15891       <div class="tags">
15892
15893
15894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15895
15896
15897       </div>
15898     </div>
15899     <div class="padding"></div>
15900
15901     <div class="entry">
15902       <div class="title">
15903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15904       </div>
15905       <div class="date">
15906          9th December 2008
15907       </div>
15908       <div class="body">
15909         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15910 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15911 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15912 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15913
15914 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15915 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15916 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15917 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15918 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15919 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15920 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15921 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15922 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15923 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15924 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15925 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15926
15927       </div>
15928       <div class="tags">
15929
15930
15931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15932
15933
15934       </div>
15935     </div>
15936     <div class="padding"></div>
15937
15938     <div class="entry">
15939       <div class="title">
15940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15941       </div>
15942       <div class="date">
15943          2nd December 2008
15944       </div>
15945       <div class="body">
15946         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15947 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15948 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15949 dager, hvis alt går bra.</p>
15950
15951 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15952 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15953 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15954 bort første pakke.</p>
15955
15956       </div>
15957       <div class="tags">
15958
15959
15960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15961
15962
15963       </div>
15964     </div>
15965     <div class="padding"></div>
15966
15967     <div class="entry">
15968       <div class="title">
15969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15970       </div>
15971       <div class="date">
15972         27th November 2008
15973       </div>
15974       <div class="body">
15975         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15976 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15977 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15978 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15979
15980 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15981 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15982 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15983 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15984
15985       </div>
15986       <div class="tags">
15987
15988
15989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15990
15991
15992       </div>
15993     </div>
15994     <div class="padding"></div>
15995
15996     <div class="entry">
15997       <div class="title">
15998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15999       </div>
16000       <div class="date">
16001         26th November 2008
16002       </div>
16003       <div class="body">
16004         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16005 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16006 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16007 minnet meg på prosjektet Aros.
16008 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16009 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16010 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16011 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16012 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16013
16014       </div>
16015       <div class="tags">
16016
16017
16018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16019
16020
16021       </div>
16022     </div>
16023     <div class="padding"></div>
16024
16025     <div class="entry">
16026       <div class="title">
16027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16028       </div>
16029       <div class="date">
16030         24th November 2008
16031       </div>
16032       <div class="body">
16033         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16034 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16035 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16036 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16037 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16038 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16039 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16040 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16041 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16042 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16043 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16044
16045 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16046 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16047 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16048 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16049 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16050 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16051 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16052 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16053 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16054
16055       </div>
16056       <div class="tags">
16057
16058
16059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16060
16061
16062       </div>
16063     </div>
16064     <div class="padding"></div>
16065
16066     <div class="entry">
16067       <div class="title">
16068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16069       </div>
16070       <div class="date">
16071          4th November 2008
16072       </div>
16073       <div class="body">
16074         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16075 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16076 forsøk.</p>
16077
16078       </div>
16079       <div class="tags">
16080
16081
16082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16083
16084
16085       </div>
16086     </div>
16087     <div class="padding"></div>
16088
16089     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16090     <div id="sidebar">
16091
16092
16093
16094 <h2>Archive</h2>
16095 <ul>
16096
16097 <li>2013
16098 <ul>
16099
16100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (2)</a></li>
16101
16102 </ul></li>
16103
16104 <li>2012
16105 <ul>
16106
16107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16108
16109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16110
16111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16112
16113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16114
16115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16116
16117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16118
16119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16120
16121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16122
16123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16124
16125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16126
16127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16128
16129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16130
16131 </ul></li>
16132
16133 <li>2011
16134 <ul>
16135
16136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16137
16138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16139
16140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16141
16142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16143
16144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16145
16146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16147
16148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16149
16150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16151
16152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16153
16154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16155
16156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16157
16158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16159
16160 </ul></li>
16161
16162 <li>2010
16163 <ul>
16164
16165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16166
16167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16168
16169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16170
16171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16172
16173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16174
16175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16176
16177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16178
16179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16180
16181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16182
16183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16184
16185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16186
16187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16188
16189 </ul></li>
16190
16191 <li>2009
16192 <ul>
16193
16194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16195
16196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16197
16198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16199
16200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16201
16202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16203
16204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16205
16206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16207
16208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16209
16210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16211
16212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16213
16214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16215
16216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16217
16218 </ul></li>
16219
16220 <li>2008
16221 <ul>
16222
16223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16224
16225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16226
16227 </ul></li>
16228
16229 </ul>
16230
16231
16232
16233 <h2>Tags</h2>
16234 <ul>
16235
16236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16237
16238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16239
16240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16241
16242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16243
16244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (5)</a></li>
16245
16246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16247
16248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16249
16250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (59)</a></li>
16251
16252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (118)</a></li>
16253
16254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16255
16256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16257
16258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16259
16260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (166)</a></li>
16261
16262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16263
16264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16265
16266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16267
16268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
16269
16270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
16271
16272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
16273
16274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16275
16276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16277
16278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16279
16280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16281
16282  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (219)</a></li>
16283
16284  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
16285
16286  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
16287
16288  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16289
16290  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (41)</a></li>
16291
16292  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (61)</a></li>
16293
16294  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16295
16296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16297
16298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16299
16300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (5)</a></li>
16301
16302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16303
16304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16305
16306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16307
16308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
16309
16310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16311
16312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16313
16314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
16315
16316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16317
16318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
16319
16320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
16321
16322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16323
16324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16325
16326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
16327
16328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16329
16330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16331
16332 </ul>
16333
16334
16335     </div>
16336     <p style="text-align: right">
16337  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
16338 </p>
16339
16340   </body>
16341 </html>