1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>A few days ago I came across
15 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
16 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
17 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
18 interesting, as I am involved with several organizations where
19 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
20 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
21 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
22 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
23 text files that can be stored in a version control system, and there
25 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
26 different implementations
</a
> able to read the format. An example
27 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
28 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
30 <blockquote
><pre
>
34 </pre
></blockquote
>
36 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
37 look for others using it. I found blog posts from
38 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
40 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
42 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
44 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
45 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
46 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
47 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
48 recommendations fitting my need.
</p
>
50 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
51 package is available in Debian Squeeze, while the
52 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
53 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
54 seemed the best choice to get started.
</p
>
56 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
57 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
58 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
59 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
60 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
61 am able to get a simple balance and accounting status for example
62 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
63 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
64 for the organisations I am involved in.
</p
>
69 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
70 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
71 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
72 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
73 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
75 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
76 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
77 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
78 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
79 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
80 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
81 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
82 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
83 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
84 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
85 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
86 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
87 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
88 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
89 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
91 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
92 brukere av FiksGataMi? Se
93 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
94 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
96 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
97 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
102 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
105 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
106 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
107 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
109 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
110 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
111 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
112 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
113 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
114 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
115 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
116 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
117 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
118 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
119 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
120 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
121 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
122 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
123 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
124 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
125 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
126 kanalens begrensede midler.
</p
>
128 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
129 til Frikanalen. Mens det i
130 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
131 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
135 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
136 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
137 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
138 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
139 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
140 i forbindelse med valg.
144 <p
>Så har kulturdepartementet
145 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
146 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
150 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
151 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
153 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
154 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
155 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
156 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
158 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
159 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
160 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
161 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
165 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
166 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
167 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
168 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
170 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
171 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
172 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
173 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
174 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
178 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
179 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
180 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
181 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
182 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
183 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
184 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
185 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
186 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
187 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
188 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
191 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
192 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
193 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
194 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
195 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
196 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
201 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
204 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
205 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
206 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
207 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
208 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
209 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
210 is an member organisation for us in Norway interested in free
211 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
212 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
213 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
214 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
215 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
216 it every time.
</p
>
218 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
219 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
220 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
221 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
222 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
223 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
224 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
225 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
226 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
227 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
228 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
229 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
231 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
232 standardised messages to this list when a outage was planned or when
233 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
234 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
235 article: First the unplanned outage:
237 <blockquote
><pre
>
238 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
239 Severity: Critical (Unplanned)
240 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
241 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
244 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
247 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
248 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
250 </pre
></blockquote
>
252 Next the planned outage:
254 <blockquote
><pre
>
255 Subject: H Building Switch Upgrades
256 Severity: Major (Planned)
257 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
258 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
261 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
262 stations. We will replace these with newer Catalyst
264 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
265 this work. Afterward, they will have gigabit
268 </pre
></blockquote
>
270 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
271 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
272 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
273 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
274 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
275 format listed above). There are also other issues with the format
276 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
278 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
279 good idea that I would like to get it implemented here at the
280 university too. We do register
281 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
282 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
283 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
284 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
285 for other sites to consider too?
</p
>
290 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
293 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
294 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
295 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
296 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
297 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
298 har endret seg siden da.
</p
>
300 <p
>Alle kan delta.
301 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
302 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
307 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
308 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
309 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
310 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
311 <description><p
>Som jeg
312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
313 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
314 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
315 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
316 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
318 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
319 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
320 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
321 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
322 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
328 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
330 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
331 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
332 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
334 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
335 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
336 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
337 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
338 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
339 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
340 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
341 kan ha valg over Internet.
</p
>
343 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
344 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
345 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
346 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
347 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
348 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
350 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
351 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
352 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
355 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
356 stemmegivning
</strong
></p
>
358 <p
>Petter Reinholdtsen
359 <br
>Leder i foreningen NUUG
360 <br
>2006-
09-
30</p
>
362 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
363 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
364 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
365 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
366 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
368 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
369 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
370 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
371 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
372 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
376 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
377 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
378 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
379 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
380 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
381 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
382 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
383 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
385 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
386 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
389 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
390 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
391 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
392 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
393 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
396 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
397 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
401 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
402 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
404 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
405 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
406 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
407 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
408 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
409 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
410 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
411 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
412 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
413 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
414 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
415 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
416 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
417 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
418 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
419 kontrolleres på nytt.
</p
>
421 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
422 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
423 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
424 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
425 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
426 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
427 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
428 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
429 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
430 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
431 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
432 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
433 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
434 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
435 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
436 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
437 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
438 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
439 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
440 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
441 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
442 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
444 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
446 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
447 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
448 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
449 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
450 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
451 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
452 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
453 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
454 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
455 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
456 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
457 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
459 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
460 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
461 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
462 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
463 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
465 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
467 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
468 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
469 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
470 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
471 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
472 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
473 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
474 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
475 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
478 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
479 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
480 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
481 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
482 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
483 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
484 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
485 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
486 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
487 problemene.
</p
>
489 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
491 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
492 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
493 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
494 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
495 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
496 fri programvare.
</p
>
498 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
499 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
500 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
501 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
502 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
503 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
504 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
505 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
506 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
507 et fri programvaresystem.
</p
>
509 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
510 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
511 bør vurderes nøye.
</p
>
513 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
514 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
515 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
516 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
517 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
518 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
519 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
520 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
521 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
522 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
523 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
524 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
525 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
526 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
527 trafikk som den første ikke tar høyde for.
529 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
530 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
531 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
532 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
533 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
534 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
536 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
537 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
538 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
539 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
541 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
542 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
543 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
544 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
545 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
546 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
547 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
548 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
549 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
550 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
551 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
552 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
553 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
554 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
556 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
560 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
561 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
562 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
563 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
565 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
566 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
568 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
569 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
571 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
572 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
574 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
575 elektroniske valgsystemer må være
576 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
578 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
579 elektronisk stemmegivingssystem
580 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
582 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
583 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
585 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
586 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
587 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
588 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
590 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
591 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
593 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
594 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
595 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
596 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
598 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
599 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
600 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
602 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
604 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
609 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
610 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
611 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
612 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
613 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
614 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
619 <title>OOXML og standardisering
</title>
620 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
621 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
622 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
623 <description><p
>DIFI har
624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
625 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
626 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
627 OOXML. I den anledning minnes jeg
628 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
629 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
630 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
631 frie og åpne standarder.
</p
>
633 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
634 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
635 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
636 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
637 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
638 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
639 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
640 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
642 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
643 kommentaren er oppdatert) i følge
644 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
645 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
646 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
647 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
649 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
650 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
651 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
652 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
653 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
654 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
655 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
656 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
657 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
662 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
664 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
665 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
666 <description><p
>I reported earlier that I am working on
667 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
668 norwegian version
</a
> of the book
669 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
670 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
671 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
672 PDF and EPUB version of this book are available from
673 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
675 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
676 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
677 completely translated. This completes
26 percent of the number of
678 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
679 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
680 bottom of the github project page. There is still room for more
681 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
682 you got time and are willing to help make this book make it to
685 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
686 translations, if you want the book to be available in your
692 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
695 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
696 <description><p
>I am currently working on a
697 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
698 to translate
</a
> the book
699 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
700 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
701 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
702 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
703 this to work well the docbook source document need to be properly
704 tagged. The source files of this project is available from
705 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
707 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
708 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
709 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
710 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
711 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
712 well tagged English version (our source document), and make it a lot
713 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
714 to help, please get in touch with me or fork the github project and
715 send pull requests with fixes. :)
</p
>
720 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
723 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
724 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
725 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
726 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
727 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
728 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
729 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
730 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
732 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
733 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
734 oversettelse.
</p
>
736 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
737 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
738 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
739 "fri bar
"».
</p
>
741 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
743 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
744 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
745 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
746 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
751 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
754 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
755 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
756 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
757 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
758 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
759 representanter fikk en norsk utgave av boken
760 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
761 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
762 prioritere utvikling i
763 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
764 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
765 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
766 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
767 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
768 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
769 i debatten.
</p
>
771 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
772 trykking med en av de mange
773 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
774 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
775 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
776 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
777 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
778 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
780 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
781 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
782 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
783 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
784 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
786 <p
>Jeg har satt opp
787 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
788 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
789 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
790 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
791 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
792 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
793 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
794 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
795 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
796 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
797 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
798 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
799 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
800 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
801 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
802 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
804 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
805 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
806 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
807 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
808 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
809 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
810 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
811 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
812 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
813 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
815 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
816 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
817 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
822 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
825 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
826 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
828 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
829 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
830 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
831 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
832 Postjournal
</a
>.
833 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
834 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
835 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
837 <table border=
"1">
838 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
839 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
840 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
841 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
842 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
843 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
844 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
845 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
846 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
847 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
848 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
851 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
852 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
853 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
854 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
855 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
857 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
859 <p
><blockquote
>
860 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
861 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
863 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
864 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
865 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
866 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
870 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
871 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
873 <p
>Hei
</p
>
875 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
876 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
877 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
878 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
879 </blockquote
></p
>
881 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
882 <p
><blockquote
>
883 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
884 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
886 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
887 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
888 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
889 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
890 leveringfrekvens?
</p
>
893 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
894 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
896 <p
>Hei!
</p
>
898 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
899 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
900 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
901 leveringsfrekvens.
</p
>
902 </blockquote
></p
>
904 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
905 <p
><blockquote
>
906 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
907 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
909 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
910 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
911 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
912 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
913 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
917 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
918 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
920 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
921 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
922 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
925 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
928 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
929 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
931 <p
>Hei!
</p
>
933 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
934 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
935 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
936 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
937 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
938 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
939 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
940 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
941 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
942 plass de manglende journalene.
</p
>
944 </blockquote
></p
>
947 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
948 <p
><blockquote
>
949 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
950 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
952 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
953 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
954 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
955 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
956 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
960 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
961 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
963 <p
>Hei,
</p
>
965 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
966 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
967 </blockquote
></p
>
969 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
970 <p
><blockquote
>
971 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
972 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
975 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
976 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
977 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
978 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
979 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
980 leveringfrekvens?
</p
>
984 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
985 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
987 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
989 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
991 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
992 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
993 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
995 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
996 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
997 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
998 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
999 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
1001 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
1002 </blockquote
></p
>
1004 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1005 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1006 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1007 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
1012 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1015 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1016 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1017 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
1018 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1020 <p
><blockquote
>
1021 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
1022 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
1023 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1024 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
1025 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1026 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
1028 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
1029 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1030 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
1032 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1033 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
1034 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1035 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1036 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1037 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1038 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1039 konsesjonen.
</p
>
1041 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1042 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1043 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1044 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
1046 <p
>Mvh
</p
>
1048 <p
>Arve Lindboe
</p
>
1051 <br
>Medietilsynet
</p
>
1052 </blockquote
></p
>
1054 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1055 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
1060 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
1061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
1062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
1063 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
1064 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
1065 project (Norwegian version of
1066 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
1067 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
1068 a problem with the municipalities using
1069 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
1070 problem report to the government, the email From: address is set to
1071 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1072 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
1073 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1074 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1075 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1076 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1077 send an automatic reply to report that the message has been received,
1078 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1079 the From: header.
</p
>
1081 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1082 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1083 problem. We can not really change the envelope sender address, as
1084 this would make it impossible for us to discover when there are
1085 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
1086 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1087 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1088 behaviour.
</p
>
1090 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1091 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
1092 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1093 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1094 differently. Anyone know? Please let us know at
1095 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
1096 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
1101 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1104 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1105 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
1106 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
1107 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1108 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1109 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1110 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1112 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
1113 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
1114 som er basert på Silverlight.
</p
>
1116 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1117 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1118 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1119 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1120 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1121 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1122 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1123 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1124 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1127 <p
><blockquote
>
1129 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1130 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1131 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1132 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
1133 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
1135 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1136 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1137 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1138 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1139 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1142 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
1144 <p
><blockquote
>
1145 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1146 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1147 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1148 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1149 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1150 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1151 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1152 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1153 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1154 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1155 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1156 vil gjelde fram til midten av
2010.
1157 </blockquote
></p
>
1159 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
1160 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
1161 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1162 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1163 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
1166 <br
>Vennlig hilsen
1167 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1168 </blockquote
></p
>
1170 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1171 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
1173 <p
><blockquote
>
1174 <p
>From: post (at) rikstv.no
1175 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1176 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1177 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
1179 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
1181 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1182 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
1183 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1184 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
1186 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1187 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1188 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1189 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
1191 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1192 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
1194 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
1196 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
1198 <p
>Med vennlig hilsen
1199 <br
>Thomas Eikeland
1201 <br
>Kundeservice
1202 <br
>Telefonnummer:
09595
1203 <br
>www.rikstv.no
</p
>
1204 </blockquote
></p
>
1206 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1207 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
1209 <p
><blockquote
>
1210 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1211 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1212 <br
>To: post (at) rikstv.no
1213 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
1215 <p
>[Thomas Eikeland]
1216 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
1218 <p
>Takk for svaret.
</p
>
1220 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1221 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
1222 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1223 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
1224 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
1226 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1227 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
1231 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1232 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1233 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
1237 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1238 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1239 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1240 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1242 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1243 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
1245 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1246 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1247 etter
2010.
</p
>
1250 <br
>Vennlig hilsen
1251 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1252 </blockquote
></p
>
1254 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
1256 <p
><blockquote
>
1257 <p
>From: Arthur Garnes
1258 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1259 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1260 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
1262 <p
>Hei,
</p
>
1264 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
1265 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
1267 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1268 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1269 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1270 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1271 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1272 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1273 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1274 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1275 kostnadene.
</p
>
1277 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1280 <p
>Med vennlig hilsen
1281 <br
>Arthur Garnes
1282 <br
>Product Manager
</p
>
1284 <p
>Mobil: +
47 98234224
1285 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1287 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
1288 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
1290 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
1292 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1293 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1294 it contains is confidential and intended only for the right
1295 addressee.
</p
>
1296 </blockquote
></p
>
1298 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1304 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
1305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1307 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1308 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1309 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
1310 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1311 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
1312 for hele teksten.
</p
>
1314 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
1316 <p
><blockquote
>
1317 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1319 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1320 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1321 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1322 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1323 hele offentlig sektor i
1324 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1325 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1326 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1327 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1328 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1329 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1331 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1332 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1333 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1334 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1335 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1336 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1337 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1338 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1339 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1340 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1341 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1342 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1343 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1346 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1347 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1349 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1350 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1351 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1352 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1353 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1354 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1355 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1356 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1357 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1358 </blockquote
></p
>
1360 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1361 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1362 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1363 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1365 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1367 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1368 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1374 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
1375 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
1376 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
1377 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1378 <description><p
>Den norske
1379 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
1380 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1381 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1382 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1383 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1384 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1385 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1386 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1387 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1388 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1389 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1390 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1391 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1392 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1393 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1394 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1395 forespørsel.
</p
>
1397 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1398 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1399 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
1400 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1401 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1402 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1403 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1404 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1405 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1406 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1407 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1408 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1409 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1410 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1411 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1412 stor grad ikke skjer.
</p
>
1414 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1415 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1416 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1417 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1418 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1419 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1420 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1421 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1422 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1423 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1424 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1425 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1426 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1427 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1428 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1429 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1430 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1431 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1432 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
1434 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1435 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1436 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1437 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1438 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1439 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1440 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1441 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
1443 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1444 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1445 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1446 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1447 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1448 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1449 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
1450 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1451 trengs det programører. :)
</p
>
1453 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1454 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1455 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
1456 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1457 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
1462 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
1463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
1464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
1465 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
1466 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
1467 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
1468 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
1469 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
1470 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
1472 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
1473 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
1474 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
1475 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1476 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
1477 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1478 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1479 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
1481 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1482 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1483 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
1484 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
1486 <p
><blockquote
>
1488 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
1490 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1491 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1492 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1493 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1494 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
1496 </blockquote
></p
>
1498 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1499 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1500 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
1501 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1502 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
1503 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1504 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
1509 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
1510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
1511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
1512 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1513 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1514 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1515 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1516 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1517 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
1518 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1521 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1522 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
1523 opp
</a
> ved hjelp av
1524 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
1525 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
1526 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
1528 <p
><table border=
"1">
1529 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
1530 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
1531 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
1532 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
1533 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
1534 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
1535 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
1536 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
1537 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
1538 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
1539 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
1540 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
1541 </table
></p
>
1543 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1544 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
1545 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1546 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1547 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
1548 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
1550 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
1551 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
1553 <p
><table border=
"1">
1555 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
1556 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1557 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1558 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1559 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1560 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1561 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1562 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1563 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
1564 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1565 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1566 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1567 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1568 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1569 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1571 </table
></p
>
1573 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1574 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1575 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1576 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
1578 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1579 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1580 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1581 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
1586 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
1587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
1588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
1589 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
1590 <description><p
>A few days ago
1591 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
1592 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
1593 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1594 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
1595 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
1596 code for HP, Dell and IBM
1597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
1598 2009</a
>, I got inspired and wrote
1599 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
1600 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1601 support status and get a machine readable result back.
</p
>
1603 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1606 <blockquote
><pre
>
1607 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
1608 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
1610 </pre
></blockquote
>
1612 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1613 support for other vendors. The python source is available on
1614 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
1619 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
1620 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
1621 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
1622 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1623 <description><p
>A few years ago I wrote
1624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
1625 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
1626 I have learned from colleges here at the
1627 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
1628 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
1629 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1630 readable information about the support status. This perl code
1631 demonstrate how to do it:
</p
>
1633 <p
><pre
>
1638 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
1639 my $App =
'test
';
1640 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
1641 my ($deal, $latest, @dates);
1643 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
1644 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
1645 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
1647 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
1648 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
1649 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
1650 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
1652 print Dumper($a -
> result) ;
1653 </pre
></p
>
1655 <p
>The output can look like this:
</p
>
1657 <p
><pre
>
1659 'Asset
' =
> {
1660 'Entitlements
' =
> {
1661 'EntitlementData
' =
> [
1663 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1664 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1665 'Provider
' =
> '',
1666 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1667 'DaysLeft
' =
> '0'
1670 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1671 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1672 'Provider
' =
> '',
1673 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1674 'DaysLeft
' =
> '0'
1677 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1678 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
1679 'Provider
' =
> '',
1680 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1681 'DaysLeft
' =
> '0'
1685 'AssetHeaderData
' =
> {
1686 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
1687 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
1688 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
1689 'Buid
' =
> '2323',
1690 'Region
' =
> 'Europe
',
1691 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
1692 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
1696 </pre
></p
>
1698 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1700 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
1701 documentation
</a
>, and according to
1702 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
1703 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
1704 scraping HTML pages. :)
</p
>
1706 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
1707 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
1712 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
1713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
1714 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
1715 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1716 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1717 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1718 government. I just sent him an email to let him know that his
1719 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
1720 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
1722 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
1723 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
1726 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
1727 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
1728 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
1729 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
1730 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
1731 </blockquote
></p
>
1733 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
1734 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
1735 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1736 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
1737 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1738 existing document need to be converted from one of the MS Office
1739 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1740 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1741 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
1742 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1743 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1744 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
1745 of wasted effort.
</p
>
1747 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1748 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
1749 minutes converting to ODF. :)
</p
>
1752 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
1754 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
1755 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
1756 </blockquote
></p
>
1761 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
1762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
1763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
1764 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
1765 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1766 standardkatalog v3.1 blitt
1767 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
1768 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
1769 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
1770 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1772 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
1773 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
1774 med sin blinde kone blant annet
1775 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
1776 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
1778 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
1779 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1782 <p
><blockquote
>
1783 <p
>Bruk av fri programvare
1785 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
1786 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
1787 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1788 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1789 universelt utformet.
"</p
>
1791 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1792 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1793 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1794 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1795 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1796 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
1798 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1799 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1800 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1801 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1802 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1803 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1804 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1805 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1806 programvareleverandør/produsent.
</p
>
1808 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1809 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1810 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
1812 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1813 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1814 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1815 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1816 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1817 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1818 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
1820 </blockquote
></p
>
1822 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1823 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1824 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1825 fungerer fint også for blinde.
</p
>
1827 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1828 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
1829 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
1830 utmerket for blinde.
</p
>
1835 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
1836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
1837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
1838 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
1839 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1840 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
1841 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
1842 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1843 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
1844 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1845 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
1846 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
1848 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
1849 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1850 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1851 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1852 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
1854 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1855 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1856 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1857 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
1858 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
1859 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1860 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
1861 har i dag fokus på Linux.
</p
>
1866 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
1867 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
1868 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
1869 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
1870 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1871 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
1872 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
1873 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
1874 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1875 høringen. Anbefaler alle å lese våre
1876 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
1877 sider med innspill
</a
>.
</p
>
1882 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
1883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
1884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
1885 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
1886 <description><p
>I
1887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
1888 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1889 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
1890 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
1891 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
1892 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
1894 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1895 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
1896 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
1897 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1898 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
1899 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
1900 git
</a
>.
</p
>
1903 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
1904 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
1905 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1906 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
1907 til å ta en sniktitt.
</p
>
1912 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
1913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
1914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
1915 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
1916 <description><p
>Here in Norway, the
1917 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
1918 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
1919 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
1920 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
1921 government. When the directory was created, the people behind it made
1922 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1923 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1924 to the government. Free software and non-free software could compete
1925 on the same level.
</p
>
1927 <p
>But recently, some standards with RAND
1928 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
1929 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
1930 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
1931 standard specifications with RAND terms often block free software from
1932 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
1933 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1934 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
1935 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1936 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
1937 definition, users of free software do not need to register their use.
1938 So counting users or units is not possible for free software projects.
1939 And given that people will use the software without handing any money
1940 to the author, it is not really economically possible for a free
1941 software author to pay a small amount of money to license the rights
1942 to implement a standard when the income available is zero. The result
1943 in these situations is that free software are locked out from
1944 implementing standards with RAND terms.
</p
>
1946 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1947 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1948 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
1949 software developers are working in a global market, it does not really
1950 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1951 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
1952 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1953 attention to these issues in the future.
</p
>
1955 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1957 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
1958 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
1960 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
1961 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
1962 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
1963 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
1964 can only urge Norwegian users to do the same for
1965 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
1966 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
1967 It proposes to require video conferencing standards including
1968 specifications with RAND terms.
</p
>
1973 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
1974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
1975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
1976 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1977 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
1978 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
1979 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
1980 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
1981 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
1986 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
1987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
1988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
1989 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
1990 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1991 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
1992 er tilgjengelige allerede og
1993 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
1994 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
1995 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1996 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1997 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1998 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
2004 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
2005 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
2006 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
2007 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
2008 <description><p
>Via
2009 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
2010 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
2011 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
2012 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
2013 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2014 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
2015 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2016 en befinner seg.
</p
>
2018 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2020 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
2021 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
2026 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
2027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
2028 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
2029 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
2030 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2031 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
2033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
2034 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
2035 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
2036 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2037 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
2039 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
2040 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
2041 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2042 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
2043 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2044 datasettene kan brukes.
</p
>
2046 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
2047 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
2048 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
2049 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2050 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
2051 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2052 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
2053 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2054 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2055 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2056 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
2057 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
2059 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2060 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2061 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
2062 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2063 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
2068 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
2069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
2070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
2071 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2072 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2073 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
2074 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
2075 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2076 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2077 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2078 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
2079 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2080 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2081 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2082 med FiksGataMi.
</p
>
2084 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2085 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2086 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
2087 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
2088 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2089 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2090 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2091 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
2093 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2094 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
2096 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
2097 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2098 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2099 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2100 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
2101 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2102 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
2103 relevant informasjon er
2104 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
2105 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2106 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2107 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2108 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
2111 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
2112 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2113 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2114 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2115 forannevnte, eller den polske
2116 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
2118 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2119 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2120 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
2121 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2122 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
2127 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
2128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
2129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
2130 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
2131 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
2132 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
2133 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
2134 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2135 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2136 the Wikipedia article on
2137 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
2138 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
2139 different browsers there. The format supported by most browsers is
2140 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2141 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2142 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2143 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2144 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2145 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2146 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2147 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2148 Safari can install plugins to get it.
</p
>
2150 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2151 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2152 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
2153 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
2154 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
2155 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2156 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2157 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
2158 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
2159 from last week
</a
>.
</p
>
2161 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
2162 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
2163 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2164 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
2165 was without royalties and license terms, check out
2166 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
2167 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
2169 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2171 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
2172 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
2173 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
2175 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
2176 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2177 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
2178 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
2183 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
2184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
2185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
2186 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
2187 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
2188 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
2189 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
2190 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2191 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
2192 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2193 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
2194 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
2196 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
2197 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
2198 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2199 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2200 ansvarlig.
</p
>
2202 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2203 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2204 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
2206 <p
><blockquote
><pre
>
2207 Fra: Petter Reinholdtsen
2208 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
2209 Til: info (at) stortinget.no
2210 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2212 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2213 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2219 </pre
></blockquote
></p
>
2221 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
2223 <p
><blockquote
><pre
>
2224 From: Postmottak Informasjonshjornet
2225 To: Petter Reinholdtsen
2226 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2227 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
2230 Takk for henvendelsen.
2232 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2233 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2234 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
2236 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
2238 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2239 har vært behandlet i Stortinget.
2241 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2242 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2246 Elin B. Relander Tømte
2247 Stortingets Informasjonsseksjon
2252 </pre
></blockquote
></p
>
2254 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2255 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2256 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
2257 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2258 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2259 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
2264 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
2265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
2266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
2267 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
2268 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2269 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
2270 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
2271 really look forward to seeing all the good people working on the
2272 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
2273 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
2275 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2276 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2278 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
2279 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
2280 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
2281 the memberdb based election system. I hope more people find time to
2282 vote this year.
</p
>
2287 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
2288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
2289 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
2290 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
2291 <description><p
>Answering
2292 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
2293 call from the Gnash project
</a
> for
2294 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
2295 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2296 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2297 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
2298 releases out more often.
</p
>
2300 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2301 I have considered setting up a
<a
2302 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
2303 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
2304 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
2305 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
2306 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2307 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2308 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2309 screen at random locations). Have not gotten very far with the
2310 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2311 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
2312 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
2313 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
2318 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
2319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
2320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
2321 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
2322 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2323 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
2324 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
2325 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
2326 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
2327 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
2328 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2330 Selve teksten finner en på bloggen til
2331 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
2333 <p
><blockquote
>
2334 <p
>Copying is not theft.
2335 <br
>Stealing a thing leaves one less left
2336 <br
>Copying it makes one thing more;
2337 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
2339 <p
>Copying is not theft.
2340 <br
>If I copy yours you have it too
2341 <br
>One for me and one for you
2342 <br
>That
's what copies can do
</p
>
2344 <p
>If I steal your bicycle
2345 <br
>you have to take the bus,
2346 <br
>but if I just copy it
2347 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
2349 <p
>Making more of a thing,
2350 <br
>that is what we call
"copying
"
2351 <br
>Sharing ideas with everyone
2352 <br
>That
's why copying
2354 <br
>FUN!
</p
>
2355 </blockquote
></p
>
2357 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2358 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
2360 <p
><blockquote
>
2361 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
2362 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2363 <br
>Kopier den og det er ting til.
2364 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
2366 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
2367 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2368 <br
>En for meg og en for deg.
2369 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
2371 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2372 <br
>så må du ta bussen,
2373 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
2374 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
2376 <p
>Lage mer av en ting,
2377 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
2378 <br
>Deler ideer med enhver
2379 <br
>Det er derfor kopiering
2381 <br
>MORSOMT!
</p
>
2382 </blockquote
></p
>
2384 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2385 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2386 (at) nuug.no.
</p
>
2391 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
2392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
2393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
2394 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
2395 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
2396 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
2397 supposed provide a school with all the services and user applications
2398 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
2399 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2400 working using this DVD.
</p
>
2402 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2403 installing recommended packages by default. We want the same set of
2404 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2405 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
2406 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
2407 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
2408 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
2410 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2411 the default installation to save space on the DVD, believing that
2412 those needing these applications are few and can get them from the
2413 Debian archive.
</p
>
2415 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2416 were using most space. A few large packages are well know;
2417 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
2418 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
2419 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2420 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
2421 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2422 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2423 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2424 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2425 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2426 free X driver should work.
</p
>
2428 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2429 desktop packages as well as the language specific packages making the
2430 DVD more useful again.
</p
>
2435 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
2436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
2437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
2438 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
2439 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
2440 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2441 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2442 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2443 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2444 AVM2 flash files.
</p
>
2446 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
2447 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
2448 following text:
</P
>
2450 <p
><blockquote
>
2452 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2453 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
2455 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
2457 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
2459 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2460 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2461 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2462 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2463 days. The project web page is available from
2464 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2465 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2466 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
2468 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
2469 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2470 to get this to happen.
</p
>
2472 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2473 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
2475 </blockquote
></p
>
2477 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
2478 people will participate to make this happen. The more money the
2479 project gets, the more features it can develop using these funds.
2485 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
2486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
2487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
2488 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2489 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2490 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2491 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2492 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
2493 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2494 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2495 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2496 leveranser.
</p
>
2498 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2499 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
2500 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
2501 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
2502 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2505 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2506 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2507 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
2508 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2509 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2510 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2511 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2512 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2513 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2516 <p
><blockquote
>
2517 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2518 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2519 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2520 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2521 </blockquote
></p
>
2523 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2524 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
2526 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2527 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
2529 <p
><blockquote
>
2530 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2531 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2532 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2533 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2534 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2535 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
2536 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
2537 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2538 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
2540 </blockquote
></p
>
2542 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2543 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2544 nettlesere?
</p
>
2546 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2547 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2548 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
2549 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2550 i anbudsutlysninger?
</p
>
2552 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
2553 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
2554 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
2555 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
2556 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
2561 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
2562 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
2563 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
2564 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
2565 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
2566 stemmer i debatten.
</p
>
2570 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
2571 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
2572 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2573 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
2575 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
2576 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2577 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
2579 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
2580 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
2581 Dagbladet
</li
>
2583 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
2584 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
2586 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
2587 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
2589 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
2590 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
2591 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2594 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
2595 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2596 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
2598 </ul
></p
>
2603 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
2604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
2605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
2606 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
2607 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2608 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2609 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2610 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2611 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
2612 programs using this perl library to allow one to control the
2615 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
2616 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
2617 a few less important features too.
</p
>
2619 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2620 but I never got around to releasing the current source. I decided
2621 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2622 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
2624 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2625 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
2626 source or binary package:
</p
>
2629 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
2630 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
2631 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
2632 </ul
></p
>
2634 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
2635 please let me know.
</p
>
2640 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
2641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
2642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
2643 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
2644 <description><p
><ul
>
2646 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
2647 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
2649 <li
>Scanner looking under clothes
2650 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
2651 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
2653 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
2654 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
2655 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
2658 </ul
></p
>
2663 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
2664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
2665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
2666 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
2667 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
2668 talks
</a
> kringkastet på
2669 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
2670 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2671 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2672 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
2674 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
2675 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
2676 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2677 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
2678 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2679 undertekster. Registrer deg på
2680 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
2683 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2684 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
2685 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2686 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2687 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2688 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
2689 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
2690 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
2691 ser i dag ut til å være
2692 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
2693 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
2698 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
2699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
2700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
2701 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
2702 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2703 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
2704 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
2705 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
2706 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
2707 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2708 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
2710 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
2711 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
2712 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
2714 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2715 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
2716 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2717 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
2718 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2719 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2720 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2721 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
2723 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2724 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2725 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2726 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
2727 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2728 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2729 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2730 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
2735 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
2736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
2737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
2738 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
2739 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2740 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
2741 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2742 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2743 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2744 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
2745 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
2746 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2747 without asking for permissions that is at risk.
2749 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
2753 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
2754 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
2755 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
2756 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
2757 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
2759 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
2763 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
2764 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
2765 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2766 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
2768 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2770 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
2771 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
2772 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
2773 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
2774 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
2775 the issue. The solution is to support the
2776 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
2777 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
2778 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
2783 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
2784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
2785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
2786 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
2787 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
2788 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
2789 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2790 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2791 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2792 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2793 som er tilgjengelig på
2794 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
2795 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2796 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
2798 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2799 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2800 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2801 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
2802 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
2803 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2804 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2805 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2806 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2807 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
2812 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
2813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
2814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
2815 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
2816 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
2817 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2818 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2819 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2820 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2821 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
2822 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2823 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
2824 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2825 compiling it into a perl program using the puic program from
2826 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2827 drive around.
</p
>
2829 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
2830 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
2832 <p
><pre
>
2834 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
2835 my $host = (keys %robot)[
0];
2836 my $spykee = Spykee-
>new();
2837 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
2840 $spykee-
>right();
2842 $spykee-
>forward();
2847 </pre
></p
>
2849 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2850 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2851 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
2852 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2853 support to make it possible to control the robot from remote. First I
2854 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2855 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2856 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2857 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2858 going. :).
</p
>
2860 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
2861 where to make it available first. I will add a link to
2862 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
2863 those that want to check back later to find it.
</p
>
2868 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
2869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
2870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
2871 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
2872 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2873 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2874 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
2875 behandling
</a
> i Stortinget.
2876 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
2877 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
2879 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
2884 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
2885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
2886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
2887 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2888 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
2890 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
2891 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
2892 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
2893 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
2894 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
2898 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
2902 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
2903 system test code, but believe having working hard links is useful to
2904 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
2905 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2906 nevertheless. :)
</p
>
2908 <p
>The latest version of the file system test code is available via
2910 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
2915 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
2916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
2917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
2918 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2919 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
2921 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
2923 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
2924 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
2925 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
2926 veldig sans for piloten omtalt i
<a
2927 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
2928 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
2929 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2930 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2931 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
2932 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2933 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2934 tiltakene.
</p
>
2936 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2937 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2938 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2939 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2940 problemet.
</p
>
2942 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2943 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
2944 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2945 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
2946 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
2947 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
2952 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
2953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
2954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
2955 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2956 <description><p
>My file system sematics program
2957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
2958 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
2959 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
2960 looking into alternatives for home directory access here at the
2961 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
2962 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2963 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
2964 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2965 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2969 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2971 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2974 struct stat statbuf;
2975 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
2976 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
2983 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2984 int test_umask(void) {
2985 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
2987 mode_t orig_umask = umask(
000);
2989 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
2990 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
2994 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
2995 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
3003 int main(int argc, char **argv) {
3010 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
3013 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3014 info: testing symlink creation
3015 info: testing subdirectory creation
3016 info: testing fcntl locking
3017 Read-locking
1 byte from
1073741824
3018 Read-locking
510 byte from
1073741826
3019 Unlocking
1 byte from
1073741824
3020 Write-locking
1 byte from
1073741824
3021 Write-locking
510 byte from
1073741826
3022 Unlocking
2 byte from
1073741824
3023 info: testing umask effect on file creation
3026 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3030 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3031 info: testing symlink creation
3032 info: testing subdirectory creation
3033 info: testing fcntl locking
3034 Read-locking
1 byte from
1073741824
3035 Read-locking
510 byte from
1073741826
3036 Unlocking
1 byte from
1073741824
3037 Write-locking
1 byte from
1073741824
3038 Write-locking
510 byte from
1073741826
3039 Unlocking
2 byte from
1073741824
3040 info: testing umask effect on file creation
3041 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
3042 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
3045 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3046 Windows server, but not good enough to be used as a home
3047 directory.
</p
>
3049 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
3050 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
3052 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
3053 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3054 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
3059 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
3060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
3061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
3062 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3063 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
3064 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
3065 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
3066 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3067 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
3068 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
3069 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
3070 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3071 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3072 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
3073 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3074 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3075 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3076 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
3078 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3079 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3080 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3082 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
3083 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
3084 der valgkomisjonen har valgt
3085 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
3086 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
3087 valgsystemet.
</p
>
3089 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3090 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3091 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3092 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
3094 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3095 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
3096 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
3097 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3098 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3099 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3100 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
3105 <title>Robot, reis deg...
</title>
3106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
3107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
3108 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
3109 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3110 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3111 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
3112 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
3113 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3114 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3115 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
3116 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
3117 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3118 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3119 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3120 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
3121 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3122 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
3123 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3124 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3125 utgangspunkt i den.
</p
>
3127 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3128 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
3129 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3130 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3131 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
3132 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3133 klienten om til en tjener.
</p
>
3135 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3136 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3137 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
3138 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3139 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3140 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3141 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
3143 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3144 samle notater og referanser på
<a
3145 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
3146 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
3151 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
3152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
3153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
3154 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3155 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
3156 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
3157 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3158 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3159 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3160 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3161 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3162 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3163 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
3165 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3166 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3167 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3168 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3169 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3170 firmwaren. :)
</p
>
3173 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
3174 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
3175 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
3181 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
3182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
3183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
3184 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3185 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
3186 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
3187 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
3188 well. Highly recommended for those wondering which road our society
3189 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
3190 long time.
</p
>
3195 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
3196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
3197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
3198 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
3199 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3200 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3201 configuration settings on the clients. I believe the work to be
3202 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3203 generated configuration.
</p
>
3205 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
3206 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3207 without any manual configuration.
</p
>
3209 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3210 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
3211 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3212 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3213 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3214 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
3215 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3216 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
3217 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
3218 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3219 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3220 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3221 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
3222 this process did it ask for university specific settings, and all the
3223 required configuration was dynamically detected using information
3224 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
3227 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
3228 list of things that need to be configured on the client to get it
3229 working properly out of the box:
</p
>
3232 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
3233 <li
>Web proxy URL.
</li
>
3234 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
3235 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
3236 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
3237 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
3238 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
3241 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
3243 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
3244 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3245 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
3246 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3247 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
3249 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3250 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3251 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3252 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3253 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
3254 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3255 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3256 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
3258 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3259 configuration are generated using DNS information at boot. First the
3260 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
3261 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
3262 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3263 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3264 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
3265 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3266 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
3267 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3268 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3269 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
3270 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3271 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
3272 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3273 current DNS domain is used.
</p
>
3275 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3276 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3277 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3278 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
3279 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
3280 save these settings during installation, to make sure moving to a
3281 different network does not change the set of users being allowed to
3282 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
3283 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3284 network, and will not change as the laptop move around. For a
3285 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3286 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
3287 should switch those to use sssd too?
</p
>
3289 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
3290 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
3291 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
3292 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
3293 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
3294 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3295 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3296 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
3297 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
3298 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3299 do for now. :)
</p
>
3301 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3302 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3303 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
3304 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3305 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3308 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
3309 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3311 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3312 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3313 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
3314 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
3319 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
3320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
3321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
3322 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3323 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3324 Windows file servers as home directory servers for Debian
3325 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
3326 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3327 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3328 mount home directories without any problems. But, after months of
3329 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
3331 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
3332 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3333 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3334 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
3335 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3336 and several programs will fail if the users home directory where they
3337 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
3339 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3340 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3341 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3342 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
3343 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
3347 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
3348 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3350 * License: GPL v2 or later
3352 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3353 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3356 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
3357 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
3358 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
3360 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3362 #include
&lt;errno.h
>
3363 #include
&lt;fcntl.h
>
3364 #include
&lt;stdio.h
>
3365 #include
&lt;string.h
>
3366 #include
&lt;stdlib.h
>
3367 #include
&lt;sys/file.h
>
3368 #include
&lt;sys/stat.h
>
3369 #include
&lt;sys/types.h
>
3370 #include
&lt;unistd.h
>
3374 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3375 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
3377 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
3379 #include
&lt;sqlite3.h
>
3380 #define CREATE_TABLE_USERS \
3381 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
3382 int test_sqlite_open(void) {
3384 char *name =
"testsqlite.db
";
3387 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
3389 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
3395 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
3396 if( rc != SQLITE_OK ){
3397 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
3401 printf(
"info: sqlite worked\n
");
3405 #endif /* TEST_SQLITE */
3408 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
3409 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
3410 * done in the sqlite3 library.
3412 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
3413 * POSIX specification
3414 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
3416 int test_gcompris_locking(void) {
3418 char *name =
"testsqlite.db
";
3420 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
3421 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
3423 fl.l_whence = SEEK_SET;
3424 fl.l_pid = getpid();
3425 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
3426 fl.l_start =
1073741824;
3428 fl.l_type = F_RDLCK;
3429 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3431 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
3432 fl.l_start =
1073741826;
3434 fl.l_type = F_RDLCK;
3435 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3437 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
3438 fl.l_start =
1073741824;
3440 fl.l_type = F_UNLCK;
3441 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3443 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
3444 fl.l_start =
1073741824;
3446 fl.l_type = F_WRLCK;
3447 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3449 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
3450 fl.l_start =
1073741826;
3452 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3454 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
3455 fl.l_start =
1073741824;
3457 fl.l_type = F_UNLCK;
3458 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3465 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3466 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3467 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
3468 * slowing down file operations.
3470 int test_subdirectory_creation(void) {
3472 char *path = strdup(
"test
");
3475 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
3476 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
3477 char *newpath = NULL;
3478 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
3479 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
3480 path, strerror(errno));
3483 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
3491 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
3494 int test_symlinks(void) {
3495 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
3496 unlink(
"symlink
");
3497 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
3498 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
3502 int main(int argc, char **argv) {
3503 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
3505 test_subdirectory_creation();
3508 #endif /* TEST_SQLITE */
3509 test_gcompris_locking();
3514 <p
>When everything is working, it should print something like
3518 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3519 info: testing symlink creation
3520 info: testing subdirectory creation
3522 info: testing fcntl locking
3523 Read-locking
1 byte from
1073741824
3524 Read-locking
510 byte from
1073741826
3525 Unlocking
1 byte from
1073741824
3526 Write-locking
1 byte from
1073741824
3527 Write-locking
510 byte from
1073741826
3528 Unlocking
2 byte from
1073741824
3531 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3532 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3533 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3534 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
3535 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3536 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3537 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3538 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
3540 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3543 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
3544 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3545 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
3550 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
3551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
3552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
3553 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3554 <description><p
>A few days ago, I
3555 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
3556 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3557 while on the university network here at the University of Oslo, and
3558 noticed how much had to change to get it operational using the
3559 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
3560 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3561 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3562 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3563 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
3565 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3566 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3567 university LDAP server for user and group and our active directory
3568 servers for Kerberos authentication. All this without any
3569 configuration at all during installation. My users home directory got
3570 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3571 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
3572 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3573 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3574 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
3575 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3576 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
3577 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3578 gave it a IP address.
</p
>
3580 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3581 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
3582 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3583 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
3584 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3585 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
3586 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3587 uppercase version of $domain.
</p
>
3589 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
3590 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
3591 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3592 the cause. These are not properly configured during installation, and
3593 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3594 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
3596 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3597 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3598 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3599 authentication. It should also work out of the box in a Active
3600 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3601 with UID and GID values.
</p
>
3603 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
3604 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3609 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
3610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
3611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
3612 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
3613 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3614 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3615 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3616 hard it would be to integrate that profile into the university
3617 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
3618 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3621 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3622 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3623 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
3624 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3625 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3626 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3627 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3630 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3631 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3632 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3633 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3634 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3635 university servers.
</p
>
3637 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3638 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3639 allow them to be inserted also into environments where the default
3640 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3641 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3647 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
3648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
3649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
3650 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3651 <description><p
>I discovered this while doing
3652 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
3653 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
3654 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3655 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3656 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
3658 <p
>An example is from todays
3659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
3660 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
3661 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
3662 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3663 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3664 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3665 because its dependencies are unavailable.
</p
>
3667 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
3669 <blockquote
><pre
>
3670 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3671 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
3672 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
3673 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3674 dependency problems - leaving unconfigured
3675 </pre
></blockquote
>
3677 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
3678 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
3679 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3680 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3681 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
3682 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3683 the failure of one package causes the problem to become worse because
3684 of dependency loops.
</p
>
3687 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
3688 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
3690 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
3691 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
3693 <p
>Todays testing also exposed a bug in
3694 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
3695 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
3696 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3697 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
3703 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
3704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
3705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
3706 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
3707 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
3708 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
3709 completed.
</p
>
3712 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3713 release is to test the user application selection. To have a look,
3714 install the standalone profile and let the developers know if the set
3715 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3716 user application is missing, or if there are some applications that no
3717 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3718 Also, if a useful application is missing the translation for your
3719 language of choice, please let us know too.
</p
>
3721 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3722 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3723 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
3725 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
3726 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3729 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
3732 <li
>Everything from Debian Squeeze
3734 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
3735 combination with some new artwork
3736 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
3737 <li
>OpenOffice.org
3.2
3738 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
3739 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
3740 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
3741 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
3742 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
3743 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
3744 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
3745 </ul
></li
>
3746 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3752 <li
>SMTP (sender verification)
3755 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
3756 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3757 fetched from LDAP.
</li
>
3758 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
3759 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
3761 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
3764 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
3765 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3766 for testing.
</li
>
3767 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3768 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3769 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
3770 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
3771 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
3772 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
3773 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3774 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
3775 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3776 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3777 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
3778 <li
>Some packages lack translations. See
3779 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3780 and help out with translations.
</li
>
3783 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
3786 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
3787 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
3788 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3790 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
3793 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
3794 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
3795 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3798 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3799 get closer to the final release.
</p
>
3801 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
3804 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3805 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3808 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
3810 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3811 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3813 <p
>How to report bugs:
3814 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
3816 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
3822 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
3823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
3824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
3825 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3826 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
3827 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3828 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
3829 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3830 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
3832 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
3833 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3834 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3835 to gain access to the users home directory on the file server. This
3836 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3837 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3838 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
3840 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3841 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3842 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
3843 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3846 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
3847 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3848 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
3850 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3851 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3852 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3853 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3854 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3855 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
3856 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3857 release another day.
</p
>
3859 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3860 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3865 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
3866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
3867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
3868 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3869 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3870 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3871 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3872 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3873 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3874 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3875 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
3877 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3878 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3879 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3880 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3883 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3884 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3885 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
3887 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3888 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3889 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3890 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3891 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
3896 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
3897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
3898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
3899 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3900 <description><p
>This is a
3901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
3903 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
3905 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
3906 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
3908 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3909 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3910 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
3911 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
3913 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3914 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3915 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
3917 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
3919 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
3920 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3923 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3924 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3925 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
3926 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3927 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3928 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
3930 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3931 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
3932 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
3933 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
3934 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
3935 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
3936 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3937 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3938 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3939 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3940 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3941 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
3942 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3943 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3944 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
3945 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
3947 <blockquote
><pre
>
3948 ldapsearch -h ldap \
3949 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3950 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
3951 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3952 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3953 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3954 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3956 ldapsearch -h ldap \
3957 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3958 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
3959 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3960 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3961 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3962 </pre
></blockquote
>
3964 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3965 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3966 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
3967 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3968 also exist.
</p
>
3970 <blockquote
><pre
>
3971 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3973 objectclass: dnsdomain
3974 objectclass: domainrelatedobject
3977 associateddomain: tjener.intern
3979 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3981 objectclass: dnsdomain2
3982 objectclass: domainrelatedobject
3984 ptrrecord: tjener.intern
3985 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
3986 </pre
></blockquote
>
3988 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
3989 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
3990 same base as in the tree mode for a object with filter
3991 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
3992 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3993 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3994 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
3995 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
3996 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3997 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3998 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4001 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4002 like this:
</p
>
4004 <blockquote
><pre
>
4005 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4006 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
4007 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4008 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4009 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4010 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4012 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4013 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4014 </pre
></blockquote
>
4016 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4017 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4018 reverse lookups.
</p
>
4020 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4021 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4022 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
4023 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
4025 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
4026 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
4027 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
4029 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4030 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4031 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
4032 of structural object classes make it impossible to combine these
4033 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
4035 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
4036 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4037 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4038 this case some unused attributes would have to be included as well
4039 (zonename and relativedomainname).
</p
>
4041 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4042 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4043 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4044 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4045 defined something like this (using the attributes defined for
4046 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
4048 <blockquote
><pre
>
4049 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
4052 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4053 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4054 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4055 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4056 A6Record $ DNAMERecord
4058 </pre
></blockquote
>
4060 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4061 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4062 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
4063 developers asking for their view on this schema and if they are
4064 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4065 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
4067 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
4069 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4070 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
4071 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4072 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4073 what is needed without having to read the source code.
</p
>
4075 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4076 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4077 stored. These are the relevant entries from
4078 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
4080 <blockquote
><pre
>
4081 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
4082 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
4083 </pre
></blockquote
>
4085 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4086 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
4087 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
4088 search result is this entry:
</p
>
4090 <blockquote
><pre
>
4091 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4094 objectClass: dhcpServer
4095 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4096 </pre
></blockquote
>
4098 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4099 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
4100 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
4101 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
4102 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
4103 The search result is this entry:
</p
>
4105 <blockquote
><pre
>
4106 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4109 objectClass: dhcpService
4110 objectClass: dhcpOptions
4111 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4112 dhcpStatements: ddns-update-style none
4113 dhcpStatements: authoritative
4114 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
4115 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
4116 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
4117 </pre
></blockquote
>
4119 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
4120 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4121 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4122 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4123 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
4124 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
4125 details here because it is not relevant for the focus of my
4126 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4127 related computer objects.
</p
>
4129 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4130 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
4131 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
4132 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4133 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
4136 <blockquote
><pre
>
4137 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4140 objectClass: dhcpHost
4141 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
4142 dhcpStatements: fixed-address hostname
4143 </pre
></blockquote
>
4145 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4146 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4147 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
4148 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4149 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
4150 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4151 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4152 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4153 structural object class.
4155 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
4157 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4158 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
4159 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
4160 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4161 in the configuration.
</p
>
4163 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4164 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4165 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4166 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4167 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4168 structure.
</p
>
4170 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4171 this might work for Debian Edu:
</p
>
4173 <blockquote
><pre
>
4175 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4176 cn=dhcp (dhcpServer)
4177 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4178 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4179 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4180 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4181 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4182 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4183 ou=machines - PowerDNS base points here
4184 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4185 </pre
></blockquote
>
4187 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
4188 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4189 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4190 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
4192 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
4193 like this:
</p
>
4195 <blockquote
><pre
>
4196 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4199 objectClass: dhcpHost
4200 objectclass: domainrelatedobject
4201 objectclass: dnsDomainAux
4202 associateddomain: hostname.intern
4203 arecord:
10.11.12.13
4204 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
4205 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4206 </pre
></blockquote
>
4208 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4209 machine, as long as the required attributes are available in a
4210 auxiliary object class.
</p
>
4215 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
4216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
4217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
4218 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
4219 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4220 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4221 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4222 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4223 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
4225 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4226 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
4228 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4229 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
4230 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4231 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4232 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4233 to a slave DNS server.
</p
>
4235 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
4236 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4237 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4238 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4239 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
4240 seem to work.
</p
>
4242 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4243 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4244 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
4247 <blockquote
><pre
>
4248 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4250 objectClass: dhcphost
4251 objectclass: domainrelatedobject
4252 objectclass: dnsdomainaux
4253 associateddomain: hostname.intern
4254 arecord:
10.11.12.13
4255 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
4256 dhcpstatements: fixed-address hostname
4258 </pre
></blockquote
>
4260 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4261 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4262 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
4263 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
4265 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4266 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4267 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
4268 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
4269 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4270 (which probably should be renamed to be more related to the new
4271 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4272 might be a good place to put it.
</p
>
4274 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4275 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4280 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
4281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
4282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
4283 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
4284 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4285 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4286 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4287 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
4289 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4290 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
4291 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4292 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4293 LTSP clients.
</p
>
4295 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4296 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4297 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
4299 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4300 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4301 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
4303 <blockquote
><pre
>
4304 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4306 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4308 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4309 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4310 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4312 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4313 # existence of attribute names.
4315 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4316 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4317 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4319 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4320 # configuration settings. Something like this should work:
4322 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
4325 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4327 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4328 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
4329 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4330 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
4331 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
4332 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
4333 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
4334 # Remove prefix and convert to upper case
4335 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
4336 # bass value on to clients
4337 eval
"$attr=$value; export $attr
"
4341 </pre
></blockquote
>
4343 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4344 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4345 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4346 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4347 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
4349 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4350 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4352 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
4353 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
4354 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
4355 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
4356 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
4357 personal home page over at redhat.com.
</p
>
4362 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
4363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
4364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
4365 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
4366 <description><p
>Since
4367 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
4368 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4369 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
4370 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
4371 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4372 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
4373 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4374 LDAP with my test user yet. It is
4375 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
4376 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
4377 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
4378 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4379 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
4384 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
4385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
4386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
4387 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
4388 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4389 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
4390 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4391 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4392 This is possible by caching passwords and directory information (user
4393 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4394 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4395 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4396 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
4398 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
4400 This is the traditional method with a twist. The password caching is
4401 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
4402 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
4403 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
4404 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4405 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
4406 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4407 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4408 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
4409 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4410 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
4411 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
4412 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4413 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
4414 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
4416 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
4418 <blockquote
><pre
>
4419 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4420 </pre
></blockquote
>
4422 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4423 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
4424 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4425 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
4426 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4427 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4428 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4429 on how to get this working.
</p
>
4431 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4432 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
4433 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4434 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
4435 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4436 instructions I found in the
4437 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
4438 instructions by Flyn Computing.
</p
>
4440 <blockquote
><pre
>
4442 reload-count unlimited
4445 enable-cache passwd yes
4446 positive-time-to-live passwd
2592000
4447 negative-time-to-live passwd
20
4448 suggested-size passwd
211
4449 check-files passwd yes
4450 persistent passwd yes
4452 max-db-size passwd
33554432
4453 auto-propagate passwd yes
4455 enable-cache group yes
4456 positive-time-to-live group
2592000
4457 negative-time-to-live group
20
4458 suggested-size group
211
4459 check-files group yes
4460 persistent group yes
4462 max-db-size group
33554432
4463 auto-propagate group yes
4465 enable-cache hosts no
4466 positive-time-to-live hosts
2592000
4467 negative-time-to-live hosts
20
4468 suggested-size hosts
211
4469 check-files hosts yes
4470 persistent hosts yes
4472 max-db-size hosts
33554432
4474 enable-cache services yes
4475 positive-time-to-live services
2592000
4476 negative-time-to-live services
20
4477 suggested-size services
211
4478 check-files services yes
4479 persistent services yes
4481 max-db-size services
33554432
4482 </pre
></blockquote
>
4484 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4485 automatically like the one provided in
4486 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
4487 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4488 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
4489 look like this:
</p
>
4491 <blockquote
><pre
>
4495 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4501 netgroup: files ldap
4502 </pre
></blockquote
>
4504 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4505 shadow and netgroup.
</p
>
4507 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4508 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4509 directory created and have the password as well as user and group
4512 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4513 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
4515 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4516 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
4517 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4518 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
4519 discovered sssd.
</p
>
4521 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
4523 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
4524 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4525 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
4526 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
4527 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4528 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
4529 information into one package, and remove the need for nscd and
4530 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
4531 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4532 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
4533 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
4534 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4535 version
1.2 is now in testing.
4537 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
4538 roaming setup I want
</p
>
4540 <blockquote
><pre
>
4541 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4542 </pre
></blockquote
>
4544 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4545 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
4547 <blockquote
><pre
>
4549 config_file_version =
2
4550 reconnection_retries =
3
4556 filter_groups = root
4558 reconnection_retries =
3
4561 reconnection_retries =
3
4565 cache_credentials = true
4568 auth_provider = ldap
4569 chpass_provider = ldap
4571 ldap_uri = ldap://ldap
4572 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4573 ldap_tls_reqcert = never
4574 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4575 </pre
></blockquote
>
4577 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
4578 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
4580 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4581 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4582 modify it manually.
</p
>
4584 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4585 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4590 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
4591 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
4592 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
4593 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
4594 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4595 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4596 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
4597 Debian/Squeeze and Lenny is
4598 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
4599 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4600 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
4601 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4602 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
4603 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
4605 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
4606 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
4607 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4608 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
4611 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
4612 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4613 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
4614 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
4616 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4617 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4619 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
4620 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
4621 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
4622 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
4623 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
4628 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
4629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
4630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
4631 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
4632 <description><p
>A while back, I
4633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
4634 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
4635 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4636 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
4638 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4639 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4640 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4641 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
4643 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4644 without also changing the assigned number for the object class, and I
4645 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4646 Debian Edu.
</p
>
4648 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4650 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
4651 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4652 available today from IETF.
</p
>
4655 --- dhcp.schema (revision
65192)
4656 +++ dhcp.schema (working copy)
4658 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4659 NAME
'dhcpHost
'
4660 DESC
'This represents information about a particular client
'
4664 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4665 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
4668 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4669 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4670 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
4672 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4673 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4678 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
4679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
4680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
4681 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
4682 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4683 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
4684 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4685 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4686 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4689 <blockquote
><pre
>
4690 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4691 tasksel --new-install
4692 </pre
></blockquote
>
4694 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4695 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4696 any output what so ever.
4698 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4699 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4700 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4701 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4702 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4703 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
4706 <blockquote
><pre
>
4707 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4708 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
4710 </pre
></blockquote
>
4712 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
4713 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4714 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4715 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
4716 laptop task and all packages with priority standard , required and
4717 important, just like tasksel would have done it during
4718 installation.
</p
>
4720 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4721 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4722 like this.
</p
>
4727 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
4728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
4729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
4730 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
4731 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
4732 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
4733 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4734 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4735 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
4736 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4737 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4738 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4739 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4740 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4741 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4742 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4743 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
4744 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4745 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4746 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4747 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4748 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4749 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
4750 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
4755 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
4756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
4757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
4758 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
4759 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
4760 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4761 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
4762 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
4763 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
4766 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4767 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4768 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4769 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4770 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4771 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
4774 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
4775 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4776 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
4777 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4778 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
4779 nettet sendte meg til
4780 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
4781 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
4783 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4784 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4785 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4786 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4787 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
4789 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4790 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4791 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4792 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4793 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4794 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4795 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4796 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4797 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4800 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
4801 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4802 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4803 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4804 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4805 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4806 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
4807 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
4809 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4810 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4811 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
4812 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4813 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4814 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4815 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4816 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4817 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4818 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
4820 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4821 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4822 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4823 administrasjon av brukarar.
</p
>
4825 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4826 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4827 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4828 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4832 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4833 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
4834 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
4840 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
4841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
4842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
4843 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
4844 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4845 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
4846 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4847 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
4849 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4850 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4851 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
4854 Flytoget Airport Express Train
4856 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
4859 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
4861 Til - Fra : Oslo Lufthavn
4863 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
4864 Billetttype : Enkeltbillett
4866 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
4869 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
4870 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
4871 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4872 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4873 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4874 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
4876 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4877 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4878 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
4880 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
4888 Bookingno: SAX69
0742193
4890 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
4895 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
4896 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
4897 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
4902 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
4903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
4904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
4905 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
4906 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4907 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
4908 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
4909 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
4911 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
4912 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4913 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
4914 passed NEW on Monday. In addition, the
4915 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
4916 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
4917 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
4919 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
4920 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4921 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4922 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4923 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
4924 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
4925 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4926 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
4928 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4929 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4930 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
4931 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4932 find time to make sure the next release will include both the
4933 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
4934 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
4936 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4937 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4938 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4939 cache the password for offline checking, as well as caching group
4940 memberhips and other relevant LDAP information. The
4941 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4942 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4943 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
4944 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4945 to have users in a path that is used for the same users home directory
4946 on the home directory servers.
</p
>
4948 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4949 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4950 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
4951 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4952 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
4953 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
4955 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4956 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4961 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
4962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
4963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
4964 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4965 <description><p
>The last few days a new boot system called
4966 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
4968 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
4970 to the free software world. I have not yet had time to play around
4971 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4972 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
4973 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4974 based boot system. Tollef is
4975 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
4976 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
4977 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4978 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4979 at the moment do not.
</p
>
4981 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4982 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
4983 some new kernel features enabled to function properly. This means
4984 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4985 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4986 way forward.
</p
>
4988 <p
>In the mean time, based on the
4989 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
4990 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
4991 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4992 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4993 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
4994 new version of the sysvinit package implementing this change is
4995 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
4996 with parallel booting enabled by default.
</p
>
5001 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
5002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
5003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
5004 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
5005 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5006 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5007 change the password on the first login attempt.
</p
>
5009 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5010 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
5011 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5012 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5013 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
5015 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
5016 settings in /etc/shadow:
</p
>
5018 <blockquote
><pre
>
5019 root@tjener:~# chage -l test
5020 Last password change : May
02,
2010
5021 Password expires : never
5022 Password inactive : never
5023 Account expires : never
5024 Minimum number of days between password change :
0
5025 Maximum number of days between password change :
99999
5026 Number of days of warning before password expires :
7
5028 </pre
></blockquote
>
5030 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
5031 account, is to change the date of the last password change to the
5032 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
5033 to the difference in days between that date and today. To make it
5034 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
5035 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
5037 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
5040 <blockquote
><pre
>
5041 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
5042 root@tjener:~# chage -l test
5043 Last password change : Jan
02,
1970
5044 Password expires : never
5045 Password inactive : never
5046 Account expires : never
5047 Minimum number of days between password change :
0
5048 Maximum number of days between password change :
10950
5049 Number of days of warning before password expires :
7
5051 </pre
></blockquote
>
5053 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5054 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5055 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
5057 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5058 sure only the user itself have the account password?
</p
>
5060 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
5061 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5063 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5064 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5065 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
5066 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5067 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
5068 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
5069 tested it on Lenny yet.
</p
>
5071 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
5072 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
5073 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
5079 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
5080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
5081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
5082 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5083 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5084 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5085 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5088 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5089 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5090 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
5091 The setup would consist of the following:
</p
>
5095 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
5096 the laptop is requested and a local home directory is set up for
5097 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5098 server. This allow the user to work also when offline. The
5099 central home directory can be available in a subdirectory on
5100 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
5101 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5102 and unmounted when the machine is taken away (network down,
5103 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5104 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5105 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
5106 the fish protocol in KDE?
</li
>
5108 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5109 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5110 to cache the password for offline checking when the machine unable
5111 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
5112 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
5113 or the Fedora developed
5114 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
5115 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
5117 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
5118 using a shared directory in both the local and the central home
5119 directory, using unison.
</li
>
5121 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5122 their existence on the local network, and should then work out of
5123 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
5124 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5125 implemented.
</li
>
5127 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
5128 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
5130 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
5131 cached on the client, but given that there are entries for the
5132 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
5136 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5137 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
5138 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
5139 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5140 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
5141 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5142 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5143 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
5144 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
5146 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5147 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5152 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
5153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
5154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
5155 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
5156 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5157 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5158 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5159 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5160 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5161 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
5162 restrictions on the web, for example from
5163 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
5165 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
5166 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
5167 strongly recommend this book.
</p
>
5172 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
5173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
5174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
5175 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
5176 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
5177 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
5178 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
5179 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5180 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5181 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5182 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5183 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5184 users and cryptographic keys instead.
</p
>
5186 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
5187 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5188 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
5189 school administration will have to maintain access control using flat
5190 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
5192 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
5193 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
5195 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5196 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
5197 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5198 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5199 to work properly.
</p
>
5201 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5202 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5203 configuration and integration. A natural starting point would be
5204 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5205 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5208 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5209 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5210 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
5211 up in a few days.
</p
>
5216 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
5217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
5218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
5219 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
5220 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5221 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5222 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
5223 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
5224 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5225 Today, this finally paid off.
</p
>
5227 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
5228 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5229 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
5230 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
5232 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5233 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5234 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
5235 a generic way that work with all display managers using this
5236 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
5237 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
5242 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
5243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
5244 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
5245 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
5246 <description><p
>Den norske bokbransjen har
5247 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
5248 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
5249 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
5250 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5251 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5253 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
5254 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5255 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5256 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5257 gjerne gjøre for min del.
</p
>
5259 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5260 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
5261 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5262 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5263 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5264 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5265 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
5267 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5268 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5269 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5270 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5271 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5272 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
5273 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
5274 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5275 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
5276 der
</a
> for å se hva de har.
5281 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
5282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
5283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
5284 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
5285 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5286 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
5287 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
5288 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
5289 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5290 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5291 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
5293 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
5295 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
5296 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
5297 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5298 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
5303 <title>Danmark går for ODF?
</title>
5304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
5305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
5306 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5307 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5308 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
5309 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5310 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
5312 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5313 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5315 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
5316 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
5318 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5319 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5320 platforme.
</blockquote
></p
>
5322 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
5327 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
5328 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
5329 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
5330 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
5331 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5332 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5333 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5334 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
5335 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5338 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5339 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
5340 configured to be a server for the
5341 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
5342 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
5343 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5344 work. In short, the system provide a centralised collector of
5345 information about the computers on the network, and a client on each
5346 computer submitting information to this collector. This allow for
5347 automatic information on which packages are installed on each machine,
5348 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5349 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
5350 and Nagios configuration.
</p
>
5352 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
5353 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5354 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5355 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
5357 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5358 automatically monitored for network presence (ping and any network
5359 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
5360 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5361 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5362 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5363 the machine.
</p
>
5365 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5366 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5367 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5368 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
5370 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5371 is to set the password used to get access via HTTP. The system
5372 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5373 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
5374 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
5375 everything is taken care of.
</p
>
5380 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
5381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
5382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
5383 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
5384 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
5385 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
5386 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
5387 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5388 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5389 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
5391 <p
>Oppdatering: Kom over
5392 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
5393 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5394 på flyplassene.
</p
>
5399 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
5400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
5401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
5402 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5403 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5404 av en avgjørelse på årsmøtet i
5405 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
5406 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5407 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
5408 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5409 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5410 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
5411 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
5412 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5413 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5414 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5416 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
5417 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
5418 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5419 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5420 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5421 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5422 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
5423 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5424 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5425 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
5426 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
5427 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
5428 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5429 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
5430 Resten er historie. :)
</p
>
5435 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
5436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
5437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
5438 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5439 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5441 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
5442 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5443 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5444 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
5446 <p
>NUUG har vært involvert i
5447 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
5448 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5449 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
5451 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5452 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5453 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
5454 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
5455 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
5460 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
5461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
5462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
5463 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
5464 <description><p
>Dagens
5465 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
5466 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5467 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5468 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5469 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5470 interesse.
</p
>
5472 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
5473 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
5474 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5475 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
5476 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5477 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5478 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5479 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
5480 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5481 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
5483 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5484 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5485 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
5486 nok fortsette å bruke data fra
5487 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
5488 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5489 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
5491 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5492 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
5493 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
5494 er ubrukelig til dette.
</p
>
5496 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5497 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
5498 nye i stedet
</a
>.
</p
>
5503 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
5504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
5505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
5506 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
5507 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
5508 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
5509 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
5510 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
5511 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5513 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
5514 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
5517 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5518 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5519 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
5520 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5521 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5522 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
5523 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
5524 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5525 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
5526 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5527 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
5529 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5530 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
5535 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
5538 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5539 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
5540 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5541 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5542 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
5543 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
5545 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5546 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
5547 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5548 sensur
". Jeg tok en titt på
5549 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
5550 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
5551 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5552 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
5553 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5554 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
5555 korrekt sitert.
</p
>
5557 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
5558 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5559 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5560 musikkbransjenes egne tall? De har
5561 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
5562 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5563 bruk av musikk.
</p
>
5568 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
5569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
5570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
5571 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5572 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5573 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
5574 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5575 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5576 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5578 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
5579 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5580 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
5581 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
5582 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
5583 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5584 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
5585 papirbøker.
</p
>
5587 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5588 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5589 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
5594 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
5595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
5596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
5597 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5598 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5599 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5600 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5601 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5602 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
5604 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5605 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5606 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5607 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
5609 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
5610 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5611 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5612 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5613 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5614 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
5615 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5616 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
5618 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5619 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5620 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5621 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5622 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
5623 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5624 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5625 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
5627 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5628 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5629 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5630 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5631 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
5632 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5633 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
5635 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5636 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5637 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
5638 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
5639 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
5641 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
5642 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5643 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
5645 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5646 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5647 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
5648 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
5649 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5650 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
5655 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
5656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
5657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
5658 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
5659 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5660 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5661 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5662 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
5665 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5666 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5667 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
5668 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
5671 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
5672 got these numbers:
</p
>
5675 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5676 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
5677 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
5678 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
5681 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
5683 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
5684 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5685 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5686 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5687 search done from a machine here in Norway.
</p
>
5691 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5692 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5693 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
5694 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
5697 <p
>And with
'site:no
':
5700 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5701 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
5702 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
5703 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
5706 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5712 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
5713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
5714 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
5715 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5716 <description><p
>According to
<a
5717 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
5718 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
5719 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
5720 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
5721 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5722 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5723 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5724 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5725 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5726 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
5728 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5729 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5730 seminar this autumn.
</p
>
5735 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
5736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
5737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
5738 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5739 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
5740 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
5741 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
5742 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5743 It feels great to see this finally part of the default Debian
5744 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
5745 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
5747 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5748 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5749 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
5754 <title>Taking over sysvinit development
</title>
5755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
5756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
5757 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5758 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
5759 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5760 take over the package and become the new upstream. The number of
5761 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5762 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5763 the package up to date.
</p
>
5765 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5766 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
5767 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
5768 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5769 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5770 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
5771 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5772 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
5773 development there. The project is registered and currently waiting
5774 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5775 approved, we will import the old versions from svn and continue
5776 working on the future release.
</p
>
5778 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5779 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
5784 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
5785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5787 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5788 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
5789 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5790 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5791 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
5792 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
5793 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
5794 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
5795 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
5796 UTKAST
</a
>".
</p
>
5798 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5799 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5800 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5801 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5802 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5803 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5804 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5805 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5806 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5807 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
5812 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
5813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5815 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5816 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
5817 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
5819 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
5820 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
5821 faktisk var vedtatt etter
5822 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
5823 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5824 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5825 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5826 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5827 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
5828 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5829 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5830 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5831 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5832 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
5833 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5834 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5837 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5838 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5839 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5840 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5841 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5843 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
5844 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
5846 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
5847 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
5848 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
5849 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
5854 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
5855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
5856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
5857 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
5858 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
5859 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5860 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5861 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5862 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
5863 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
5864 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
5865 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5866 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5867 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5868 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5869 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
5871 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
5872 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
5873 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5874 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5875 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
5876 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5877 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5880 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5881 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5882 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
5883 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5884 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5885 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5886 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
5891 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
5892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
5893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
5894 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5895 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5896 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5897 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5898 uttalelsene som er kommet inn til
5899 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
5900 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
5901 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5902 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5903 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5904 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5905 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5906 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5907 bidrar positivt.
</p
>
5912 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
5913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
5914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
5915 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
5916 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5917 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5918 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5919 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
5921 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
5922 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5923 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5924 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
5925 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
5928 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
5929 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5930 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5931 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5934 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
5935 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
5936 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
5937 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
5938 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
5940 <p
>Fant lenkene via
<a
5941 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
5942 på Slashdot
</a
>.
</p
>
5947 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
5948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
5949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
5950 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
5951 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
5953 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
5954 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5955 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
5956 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5957 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
5958 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5959 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
5960 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5961 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5962 Osloområdet.
</p
>
5967 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
5968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
5969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
5970 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
5971 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
5972 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
5973 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
5974 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5975 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5976 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5977 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5978 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
5979 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5980 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5981 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5982 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
5983 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
5984 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
5985 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
5987 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
5988 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5989 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
5990 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5991 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5992 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
5993 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
5994 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5995 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
5996 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5997 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
5998 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
5999 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
6000 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
6001 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
6002 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6003 massemarkedet.
</p
>
6008 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
6009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
6010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
6011 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
6012 <description><ul
>
6014 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
6015 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6016 offentligheten.
</li
>
6018 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
6019 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
6021 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
6022 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6023 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
6025 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
6026 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
6027 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
6034 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
6035 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
6036 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
6037 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
6038 <description><p
>Kom over
6039 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
6040 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
6041 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6042 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
6043 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
6044 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
6045 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
6050 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
6051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
6052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
6053 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
6054 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
6055 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6056 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6057 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
6058 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6059 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6060 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6061 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6062 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6063 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
6064 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6065 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6066 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6067 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6068 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
6069 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6070 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
6071 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6072 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
6073 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
6075 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6076 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6077 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6078 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
6079 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6080 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6081 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6082 betydelige.
</p
>
6087 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
6088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
6089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
6090 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
6091 <description><p
>Julien Blache
6092 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
6093 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
6094 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6095 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6096 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
6097 properties.
</p
>
6102 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
6103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
6104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
6105 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
6106 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6107 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
6108 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
6109 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6110 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6111 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6112 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
6113 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6114 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6115 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6116 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
6117 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
6118 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
6119 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6120 I dag er den
70 år.
</p
>
6122 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
6123 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
6124 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
6129 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
6130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
6131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
6132 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
6133 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6134 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6135 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
6136 ting fra noen år tilbake.
</p
>
6138 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
6139 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6140 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6141 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6142 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
6143 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6144 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6145 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6146 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
6147 Norge AS
</a
> og
6148 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
6149 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
6151 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
6152 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6153 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
6154 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
6155 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
6156 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
6157 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
6162 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
6163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
6164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
6165 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6166 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
6167 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6168 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6169 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6170 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6171 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
6173 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6174 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6175 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
6176 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6177 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6178 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
6179 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6180 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
6181 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
6182 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
6183 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6184 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6185 som kunde.
</p
>
6187 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6188 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6189 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6190 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
6191 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6192 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6193 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
6198 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
6199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
6200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
6201 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
6202 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
6204 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
6205 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
6206 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
6207 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
6208 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6209 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6210 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
6211 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
6212 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6213 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
6214 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
6215 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
6216 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
6217 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
6219 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6220 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6221 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
6222 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
6224 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6225 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6226 fortløpende.
</p
>
6232 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
6233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
6234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
6235 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
6236 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6237 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
6238 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
6239 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
6240 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6241 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6242 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
6243 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6244 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
6245 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6246 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6247 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
6248 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6249 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
6250 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6251 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
6256 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
6257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
6258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
6259 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6260 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6261 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
6262 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6263 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6264 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
6265 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6266 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
6267 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6268 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6269 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
6270 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
6272 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6273 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6274 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6275 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
6276 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
6277 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
6278 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6279 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
6281 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
6282 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6283 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6284 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
6285 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
6286 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6287 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6288 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
6289 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
6290 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
6291 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
6292 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6293 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6294 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6295 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
6296 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
6297 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
6298 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
6299 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
6300 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6301 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
6302 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6303 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
6304 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6305 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6306 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
6307 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6308 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6309 til neste gang. En reprap-variant ved navn
6310 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
6311 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6312 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
6317 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
6318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
6319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
6320 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
6321 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
6322 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6323 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
6324 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
6325 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6326 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
6327 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
6328 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
6329 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
6331 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6332 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
6333 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
6334 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
6335 rettet mot seg.
</p
>
6340 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
6341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
6342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
6343 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6344 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6345 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
6346 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6347 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6348 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
6349 searching the web for recipes and reading the documentation. The
6350 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6351 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
6353 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6355 DISPLAY= vlc -q $URL \
6356 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
6357 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
6359 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6360 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
6361 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
6362 sure no X interface is needed.
</p
>
6364 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6365 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6366 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
6367 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
6369 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
6372 SAVEFILE=
"$
2"
6373 DURATION=
"$
3"
6374 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
6375 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
6376 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
6380 wait $pid
</pre
></blockquote
>
6385 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
6386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
6387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
6388 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
6389 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6390 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
6391 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6392 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6393 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6394 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6395 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6396 application.
</p
>
6398 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
6399 independently of the server applications. One can even allow users to
6400 use several different applications as long as they handle the selected
6401 protocol and format. In the normal case, only one client application
6402 is recommended and users only get help if they choose to use this
6403 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6404 blocked from doing so.
</p
>
6406 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
6407 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6408 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6409 requirements change.
</p
>
6411 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6412 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6413 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
6418 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
6419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
6420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
6421 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6422 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
6423 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
6424 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6425 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
6426 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6427 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
6428 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6429 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
6430 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6431 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
6432 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
6433 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6434 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
6435 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
6441 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
6442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
6443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
6444 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6445 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6446 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
6447 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
6448 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
6449 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6450 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
6452 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
6453 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6454 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6455 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
6456 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6457 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
6458 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6459 DNS information and another with DHCP information. The schemas
6460 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6461 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
6462 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6463 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
6464 specifications to cleam up this mess.
</p
>
6466 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
6467 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6468 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6469 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
6471 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
6472 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
6474 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6475 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
6476 new IETF work group?
</p
>
6481 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
6482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
6483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
6484 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6485 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6486 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6487 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6488 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6489 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6490 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6491 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6492 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6493 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6494 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6495 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6496 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6497 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6498 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6499 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6500 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6501 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
6502 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6503 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6504 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6505 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6506 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
6507 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6508 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
6509 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6510 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
6512 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
6513 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6514 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
6515 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
6516 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
6517 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6518 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6519 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
6520 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6521 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6522 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6523 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6524 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6525 unngå dette dumme.
</p
>
6527 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6528 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6529 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
6530 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6531 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6532 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
6533 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6534 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
6536 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6537 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6538 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6539 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6540 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
6541 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6542 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6543 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6544 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6545 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6546 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6547 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
6548 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6549 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6550 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6551 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6552 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
6553 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6554 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6555 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6556 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6557 den måten.
</p
>
6559 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6560 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
6561 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6562 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6563 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6564 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
6565 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6566 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
6567 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6568 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
6569 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
6570 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
6571 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
6572 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
6574 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6575 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6576 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
6577 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6578 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6579 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6580 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6581 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6582 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
6587 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
6588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
6589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
6590 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
6591 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6592 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6593 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
6594 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6595 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
6596 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6597 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6598 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
6599 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
6600 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6601 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6602 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
6603 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
6604 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6605 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6606 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
6607 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
6608 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
6609 må strammes skikkelig til før første
6612 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
6613 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6615 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
6616 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
6617 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6618 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6619 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
6620 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
6621 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
6626 <title>Avisene i endring
</title>
6627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
6628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
6629 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
6630 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
6631 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
6632 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
6633 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6634 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6635 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
6640 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
6641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
6642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
6643 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
6644 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
6645 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
6646 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
6647 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
6648 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
6649 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6650 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
6651 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6652 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
6653 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
6654 delen jeg mangler på denne.
</p
>
6656 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6657 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6658 enn meg. Jeg fikk i dag testet
6659 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
6660 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
6661 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6662 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6664 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
6665 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
6666 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
6667 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
6669 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
6670 meg
</A
> om at en nedgradering
6671 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
6672 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6673 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6674 reprap-en kvikner til.
</p
>
6679 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
6680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
6681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
6682 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
6683 <description><p
>I går
6684 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
6686 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
6687 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
6688 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6689 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6690 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6691 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
6692 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6693 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6694 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
6696 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6697 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6698 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
6699 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6700 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6701 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
6703 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6704 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
6705 religiøst sludder, fra
6706 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
6707 i jerusalem
</a
> via
6708 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
6709 vinklede nyheter
</a
> til
6711 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
6712 retorikk
</a
>, men også fine
6713 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
6714 om redningsselskapet
</a
> og
6715 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
6716 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6719 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
6720 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
6721 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
6726 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
6727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
6728 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
6729 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
6730 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6731 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6732 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
6733 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
6734 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
6735 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
6736 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6737 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6738 i denne sammenhengen.
</p
>
6743 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
6744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
6745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
6746 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
6747 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6748 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
6749 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
6750 å dømme blir det disse
9:
</p
>
6754 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
6755 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
6756 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
6757 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6758 technology used
" med Andy Allan
</li
>
6759 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
6760 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
6761 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
6762 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
6763 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
6764 JavaBin-miljøet
</li
>
6765 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
6766 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6767 Trachtenberg
</li
>
6771 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6772 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6773 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
6779 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
6780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
6781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
6782 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
6783 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6784 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6785 contract expire for each server. We have a machine (and service)
6786 register, which until recently did not contain much useful besides the
6787 machine room location and contact information for the system owner for
6788 each machine. To make it easier for us to track support contract
6789 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
6790 include information about when the support contract expire, and to tag
6791 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6792 machines. I extended a perl script already being used to import
6793 information about machines into the register, to also do some screen
6794 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6795 are from these vendors), and automatically check the support status
6796 for the relevant machines. This make the support status information
6797 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6798 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6799 The result of this work documented that
27% of the machines in the
6800 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6801 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6802 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
6803 last, to have test machines and a platform for less important
6804 services. After all, the machines without a contract are working fine
6805 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6806 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
6807 parts from other machines or move the service to another old
6810 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6811 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6812 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
6813 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6814 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
6815 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6816 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
6824 sub get_support_info {
6825 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6828 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6829 # fetch website from Dell support
6830 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
6831 my $webpage = get($url);
6832 return undef unless ($webpage);
6835 my @lines = split(/\n/, $webpage);
6836 foreach my $line (@lines) {
6837 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6838 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6839 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
6841 my @f = split(/\;/, $line);
6843 my $lastend =
"";
6844 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
6845 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
6847 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6848 localtime(str2time($startstr)));
6849 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6850 localtime(str2time($endstr)));
6851 $str .=
"$type $start -
> $end
";
6853 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6855 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6856 tag_machine_unsupported($machine)
6857 if ($lastend lt $today);
6859 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6860 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
6862 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
6863 $mech-
>get($url);
6865 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
6866 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
6867 'country
' =
> 'NO
',
6868 'productNumber
' =
> $productnumber,
6869 'serialNumber1
' =
> $serial,
6871 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
6872 fields =
> $fields );
6873 # Next step is screen scraping
6874 my $content = $mech-
>content();
6876 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6877 $content =~ s/\s+/ /gm;
6878 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6879 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6881 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6883 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6884 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6885 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6886 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6887 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6888 localtime(str2time($startstr)));
6889 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6890 localtime(str2time($stopstr)));
6892 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
6894 tag_machine_unsupported($machine)
6895 if ($end lt $today);
6897 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6898 # This code ignore extended support contracts.
6899 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
6900 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
6902 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
6904 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6905 $content =~ s/\s+/ /gm;
6906 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6907 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6909 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6910 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6912 $str .=
"($status) -
> $end
";
6914 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6915 tag_machine_unsupported($machine)
6916 if ($end lt $today);
6924 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
6925 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
6926 from dmidecode.
</p
>
6929 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
6930 "447707-B21
");
6931 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
6932 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
6933 "1234567");
6936 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
6937 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
6939 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
6940 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
6941 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6947 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
6948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
6949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
6950 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
6951 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6952 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
6953 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6954 removed. Some times the location register is not updated when a
6955 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6956 the
"missing
" computer.
</p
>
6958 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6959 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
6960 code blocks as defined in the
6961 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
6962 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
6963 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6964 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
6965 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
6966 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
6967 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
6968 but this was the first time I found a tool to read these bar
6971 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
6972 machines in our computing center. If both racks and computers are
6973 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6974 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6975 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6976 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
6978 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
6979 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
6980 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6981 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
6982 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
6983 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
6984 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6985 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6986 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
6987 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
6989 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
6990 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6991 easier automatic tracking of computers.
</p
>
6996 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
6997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
6998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
6999 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
7000 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
7001 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
7002 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7003 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7004 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7005 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7006 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
7007 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7008 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7009 webserver og komprimert.
</p
>
7014 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
7015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
7016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
7017 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
7018 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
7019 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7020 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
7021 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7022 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7023 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7024 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
7025 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
7027 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7028 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7029 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7030 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7031 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
7032 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
7034 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7035 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7036 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
7038 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7039 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7040 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7041 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
7042 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
7044 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7045 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7046 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7047 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
7053 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
7054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
7055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
7056 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
7057 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7058 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
7059 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
7060 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7061 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7062 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7063 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
7064 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
7066 <p
>I dag kom jeg over
7067 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
7068 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
7069 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7070 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
7071 forteller videre at noen jobber med å skrive
7072 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
7073 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
7074 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7075 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7076 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
7081 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
7082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
7083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
7084 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
7085 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7086 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
7087 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
7088 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
7089 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
7090 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
7091 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
7093 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7094 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7095 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
7096 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
7097 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7098 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
7100 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7101 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
7102 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
7103 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
7104 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7105 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7106 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
7107 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
7110 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
7112 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7113 som følger:
</p
>
7115 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7116 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7117 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7119 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7120 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7121 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7123 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7124 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7125 bruke den uten begresninger.
</li
>
7126 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7127 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
7128 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
7130 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7131 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7132 produkter basert på standarden.
</p
>
7135 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
7140 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
7141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
7142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
7143 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
7144 <description><p
>Kom over
7145 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
7146 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
7147 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7148 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7149 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
7150 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
7151 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7152 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
7154 <p
>Innlegget minner meg på
7155 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
7156 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
7157 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
7158 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7159 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
7161 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
7162 oppløsning.
</p
>
7167 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
7168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
7169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
7170 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7171 <description><p
>I går publiserte
7172 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
7173 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
7174 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
7175 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7176 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
7177 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7178 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
7180 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7181 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7182 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7183 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
7188 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
7189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
7190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
7191 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7192 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
7193 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7194 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7195 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
7197 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
7198 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7199 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
7200 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7201 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
7202 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7203 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7204 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7205 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7206 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7207 opphavsrettsloven.
</p
>
7209 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7210 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7211 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
7212 slike lesere.
</p
>
7214 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7215 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
7216 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7217 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7218 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7219 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
7220 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7221 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7222 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
7223 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7224 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7225 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
7226 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
7228 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7229 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7230 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7231 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7232 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7233 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7234 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7235 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
7236 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7237 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7238 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7239 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
7240 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7241 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7242 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
7243 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7244 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
7246 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7247 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
7248 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
7249 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7250 innholdet hvis de endres):
</p
>
7252 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
7253 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7254 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7255 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7256 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7257 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7258 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7259 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7260 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7261 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7262 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7263 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7264 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7265 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7266 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7267 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
7269 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
7270 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7271 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
7272 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7273 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7274 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7275 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
7276 strid med kriteriene for Free Software
7277 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
7279 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
7280 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7282 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
7283 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7284 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
7285 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7286 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7287 og endrer på betingelsene.
</p
>
7292 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
7293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
7294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
7295 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
7296 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
7297 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7298 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
7299 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7300 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
7301 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
7302 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
7303 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
7304 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7305 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7306 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7307 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
7308 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
7309 finding the best options is a major challenge.
</p
>
7311 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
7312 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
7313 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7314 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
7315 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
7316 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
7317 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
7318 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
7319 for several minutes for the downloading to finish. When the download
7320 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
7321 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
7322 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
7323 to get a play button to pres to start the video. Adding
7324 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
7325 test version of Opera, and that future implementations of the
7326 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7327 playing when the download is done.
</p
>
7329 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
7330 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
7331 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
7334 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
7335 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7336 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
7337 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
7342 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
7343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
7344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
7345 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
7346 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7347 med en norsk utgave av
7348 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
7349 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
7350 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7351 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
7352 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7353 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7354 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7355 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7356 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7357 til ny funksjonalitet.
7358 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
7359 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7360 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
7361 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7362 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7363 med dem. Dette blir bra.
</p
>
7368 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
7369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
7370 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
7371 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
7372 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7373 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
7376 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7377 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
7378 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
7379 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
7380 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7381 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
7382 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7383 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
7384 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7385 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
7386 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
7388 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7389 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7390 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
7391 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7392 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
7394 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7395 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7396 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
7397 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7398 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
7399 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7400 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7401 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
7402 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7403 når rammen begynner å ta form.
</p
>
7405 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
7406 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7407 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
7408 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7409 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
7410 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
7415 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
7416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
7417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
7418 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
7419 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
7420 recording our montly presentation on video, and recently we have
7421 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7422 directly with the video stream. For this, we use the
7423 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
7424 the Debian video team. As this require quite one computer per video
7425 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7426 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
7427 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7428 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
7429 source, sink and mixer applications and
7430 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
7431 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
7432 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
7433 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7434 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7435 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
7436 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7437 video mixer in a very short time frame. We will need it for
7438 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
7440 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
7441 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
7442 larger stick as well.
</p
>
7447 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
7448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
7449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
7450 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
7451 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
7452 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
7453 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
7454 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7455 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7456 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7457 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
7458 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
7459 kildekoden er tilgjengelig fra
7460 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
7461 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7462 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7463 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7464 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7465 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
7467 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7468 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
7469 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7470 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7471 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
7472 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7473 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7474 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7475 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7476 <pre
><blockquote
>&lt;object
7477 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
7478 width=
"100%
"
7479 height=
"100%
"
7480 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
7482 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7483 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7484 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
7485 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7486 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
7487 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7488 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
7489 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
7490 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7491 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7492 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
7494 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7495 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7497 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
7498 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7499 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
7500 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7501 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7502 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7503 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
7504 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7505 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7506 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
7507 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
7508 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7509 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
7511 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7512 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7513 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7514 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
7515 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7516 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
7517 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7518 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7519 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7520 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7521 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
7522 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7523 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
7524 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7525 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
7526 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7527 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
7532 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
7533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
7534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
7535 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
7536 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7537 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
7538 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
7539 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7540 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7541 bedre denne gangen.
</p
>
7543 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7544 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
7545 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
7546 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7547 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
7548 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7549 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
7550 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
7556 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
7557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
7558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
7559 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
7560 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7561 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7562 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7563 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
7565 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7566 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7567 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7568 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7569 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
7570 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
7571 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7572 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7573 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7574 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7575 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
7576 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
7581 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
7582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
7583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
7584 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7585 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7586 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7587 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
7588 dager, hvis alt går bra.
</p
>
7590 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
7591 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7592 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7593 bort første pakke.
</p
>
7598 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
7599 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
7600 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
7601 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7602 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7603 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
7604 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
7605 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
7607 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7608 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
7609 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7610 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
7615 <title>Amigafolket holder ut
</title>
7616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
7617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
7618 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
7619 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
7620 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
7621 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7622 minnet meg på prosjektet Aros.
7623 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
7624 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7625 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
7626 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7627 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
7632 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
7633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
7634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
7635 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
7636 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
7637 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7638 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
7639 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
7640 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
7641 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
7642 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7643 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
7644 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
7645 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7646 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
7648 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7649 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
7650 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
7651 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7652 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
7653 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
7654 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7655 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7656 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob