blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th December 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>A few days ago I came across
  32 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
  33 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
  34 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
  35 interesting, as I am involved with several organizations where
  36 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
  37 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
  38 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
  39 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
  40 text files that can be stored in a version control system, and there
  41
  42 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
  43 different implementations</a> able to read the format.  An example
  44 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
  45 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
  46
  47 <blockquote><pre>
  48 2004-05-27 Book Store
  49       Expenses:Books                 $20.00
  50       Liabilities:Visa
  51 </pre></blockquote>
  52
  53 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
  54 look for others using it.  I found blog posts from
  55 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
  56 Spang</a>,
  57 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
  58 Keen</a>,
  59 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
  60 Cantino</a> and
  61 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
  62 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
  63 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
  64 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
  65 recommendations fitting my need.</p>
  66
  67 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
  68 package is available in Debian Squeeze, while the
  69 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
  70 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
  71 seemed the best choice to get started.</p>
  72
  73 <p>To get some real data to test on, I wrote a
  74 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
  75 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
  76 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
  77 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
  78 am able to get a simple balance and accounting status for example
  79 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
  80 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
  81 for the organisations I am involved in.</p>
  82
  83       </div>
  84       <div class="tags">
  85
  86
  87         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  88
  89
  90       </div>
  91     </div>
  92     <div class="padding"></div>
  93
  94     <div class="entry">
  95       <div class="title">
  96         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  97       </div>
  98       <div class="date">
  99          5th November 2012
 100       </div>
 101       <div class="body">
 102         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 103
 104 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 105 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 106 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 107 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 108 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 109 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 110 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 111 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 112 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 113 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 114 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 115 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 116 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 117 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 118 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 119
 120 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 121 brukere av FiksGataMi?  Se
 122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 123 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 124
 125 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 126 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 127
 128       </div>
 129       <div class="tags">
 130
 131
 132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 133
 134
 135       </div>
 136     </div>
 137     <div class="padding"></div>
 138
 139     <div class="entry">
 140       <div class="title">
 141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 142       </div>
 143       <div class="date">
 144          2nd November 2012
 145       </div>
 146       <div class="body">
 147         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 148 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 150 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 151 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 152 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 153 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 154 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 155 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 156 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 157 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 158 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 159 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 160 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 161 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 162 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 163 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 164 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 165 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 166 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 167 kanalens begrensede midler.</p>
 168
 169 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 170 til Frikanalen.  Mens det i
 171 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 172 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 173
 174 <blockquote>
 175
 176 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 177 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 178 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 179 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 180 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 181 i forbindelse med valg.
 182
 183 </blockquote>
 184
 185 <p>Så har kulturdepartementet
 186 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 187 all støtte for 2013</a>:</p>
 188
 189 <blockquote>
 190
 191 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 192 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 193
 194 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 195 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 196 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 197 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 198
 199 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 200 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 201 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 202 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 203
 204 </blockquote>
 205
 206 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 207 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 208 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 209 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 210
 211 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 212 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 213 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 214 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 215 annet om «åpne kanaler»:</p>
 216
 217 <blockquote>
 218
 219 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 220 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 221 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 222 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 223 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 224 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 225 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 226 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 227 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 228 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 229 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 230 </blockquote>
 231
 232 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 233 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 234 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 235 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 236 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 237 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 238
 239       </div>
 240       <div class="tags">
 241
 242
 243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 244
 245
 246       </div>
 247     </div>
 248     <div class="padding"></div>
 249
 250     <div class="entry">
 251       <div class="title">
 252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 253       </div>
 254       <div class="date">
 255         26th October 2012
 256       </div>
 257       <div class="body">
 258         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 259 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 260 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 261 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 262 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 263 is an member organisation for us in Norway interested in free
 264 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 265 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 266 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 267 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 268 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 269 it every time.</p>
 270
 271 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 272 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 273 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 274 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 275 Takes Us Down</a>" (longer version also
 276 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 277 from his own site</a>), where he report what he found when he
 278 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 279 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 280 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 281 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 282 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 283
 284 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 285 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 286 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 287 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 288 article: First the unplanned outage:
 289
 290 <blockquote><pre>
 291 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 292 Severity:    Critical (Unplanned)
 293 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 294 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 295 Duration:    40 minutes
 296 Scope:       Exchange 2003
 297 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 298              a cluster failover.
 299
 300 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 301              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 302 Technician:  [xxx]
 303 </pre></blockquote>
 304
 305 Next the planned outage:
 306
 307 <blockquote><pre>
 308 Subject:     H Building Switch Upgrades
 309 Severity:    Major (Planned)
 310 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 311 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 312 Duration:    10 hours
 313 Scope:       H2 Transport
 314 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 315              stations. We will replace these with newer Catalyst
 316              4510s.
 317 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 318              this work. Afterward, they will have gigabit
 319              connectivity.
 320 Technician:  [xxx]
 321 </pre></blockquote>
 322
 323 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 324 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 325 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 326 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 327 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 328 format listed above).  There are also other issues with the format
 329 that could be improved, read the article for the details.</p>
 330
 331 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 332 good idea that I would like to get it implemented here at the
 333 university too.  We do register
 334 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 335 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 336 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 337 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 338 for other sites to consider too?</p>
 339
 340       </div>
 341       <div class="tags">
 342
 343
 344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 345
 346
 347       </div>
 348     </div>
 349     <div class="padding"></div>
 350
 351     <div class="entry">
 352       <div class="title">
 353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
 354       </div>
 355       <div class="date">
 356         10th October 2012
 357       </div>
 358       <div class="body">
 359         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 360 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
 361 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 362 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 363 har endret seg siden da.</p>
 364
 365 <p>Alle kan delta.
 366 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
 367 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
 368
 369       </div>
 370       <div class="tags">
 371
 372
 373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 374
 375
 376       </div>
 377     </div>
 378     <div class="padding"></div>
 379
 380     <div class="entry">
 381       <div class="title">
 382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 383       </div>
 384       <div class="date">
 385          1st October 2012
 386       </div>
 387       <div class="body">
 388         <p>Som jeg
 389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 390 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 391 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 392 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 393 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 394
 395 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 396 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 397 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 398 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 399 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 400 dag.</p>
 401
 402       </div>
 403       <div class="tags">
 404
 405
 406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 407
 408
 409       </div>
 410     </div>
 411     <div class="padding"></div>
 412
 413     <div class="entry">
 414       <div class="title">
 415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 416       </div>
 417       <div class="date">
 418         11th September 2012
 419       </div>
 420       <div class="body">
 421         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 422 ute på høring, og
 423 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 424 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 425 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 426 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 427 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 428 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 429 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 430 kan ha valg over Internet.</p>
 431
 432 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 433 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 434 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 435 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 436 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 437 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 438
 439 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 440 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 441 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 442
 443 <blockquote>
 444 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 445 stemmegivning</strong></p>
 446
 447 <p>Petter Reinholdtsen
 448 <br>Leder i foreningen NUUG
 449 <br>2006-09-30</p>
 450
 451 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 452 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 453 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 454 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 455 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 456
 457 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 458 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 459 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 460 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 461 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 462
 463 <ul>
 464
 465 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 466 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 467 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 468 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 469 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 470 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 471 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 472 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 473
 474 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 475 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 476 gang.</li>
 477
 478 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 479 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 480 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 481 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 482 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 483 måte.</li>
 484
 485 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 486 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 487
 488 </ul>
 489
 490 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 491 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 492
 493 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 494 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 495 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 496 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 497 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 498 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 499 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 500 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 501 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 502 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 503 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 504 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 505 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 506 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 507 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 508 kontrolleres på nytt.</p>
 509
 510 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 511 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 512 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 513 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 514 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 515 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 516 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 517 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 518 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 519 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 520 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 521 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 522 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 523 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 524 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 525 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 526 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 527 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 528 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 529 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 530 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 531 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 532
 533 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 534
 535 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 536 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 537 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 538 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 539 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 540 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 541 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 542 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 543 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 544 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 545 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 546 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 547
 548 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 549 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 550 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 551 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 552 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 553
 554 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 555
 556 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 557 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 558 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 559 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 560 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 561 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 562 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 563 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 564 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 565 USA.</p>
 566
 567 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 568 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 569 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 570 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 571 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 572 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 573 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 574 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 575 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 576 problemene.</p>
 577
 578 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 579
 580 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 581 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 582 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 583 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 584 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 585 fri programvare.</p>
 586
 587 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 588 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 589 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 590 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 591 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 592 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 593 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 594 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 595 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 596 et fri programvaresystem.</p>
 597
 598 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 599 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 600 bør vurderes nøye.</p>
 601
 602 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 603 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 604 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 605 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 606 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 607 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 608 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 609 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 610 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 611 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 612 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 613 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 614 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 615 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 616 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 617
 618 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 619 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 620 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 621 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 622 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 623 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 624
 625 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 626 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 627 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 628 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 629
 630 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 631 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 632 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 633 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 634 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 635 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 636 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 637 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 638 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 639 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 640 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 641 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 642 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 643 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 644
 645 <p><strong>Referanser</strong></p>
 646
 647 <ul>
 648
 649 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 650 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 651 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 652 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 653
 654 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 655 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 656
 657 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 658 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 659
 660 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 661 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 662
 663 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 664 elektroniske valgsystemer må være
 665 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 666
 667 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 668 elektronisk stemmegivingssystem
 669 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 670
 671 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 672 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 673
 674 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 675 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 676 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 677 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 678
 679 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 680 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 681
 682 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 683 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 684 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 685 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 686
 687 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 688 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 689 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 690
 691 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 692
 693 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 694
 695 </ul>
 696 </blockquote>
 697
 698 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 699 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 700 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 701 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 702 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 703 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 704
 705       </div>
 706       <div class="tags">
 707
 708
 709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 710
 711
 712       </div>
 713     </div>
 714     <div class="padding"></div>
 715
 716     <div class="entry">
 717       <div class="title">
 718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 719       </div>
 720       <div class="date">
 721         25th July 2012
 722       </div>
 723       <div class="body">
 724         <p>DIFI har
 725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 726 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 727 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 728 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 729 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 730 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 731 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 732 frie og åpne standarder.</p>
 733
 734 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 735 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 736 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 737 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 738 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 739 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 740 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 741 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 742
 743 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 744 kommentaren er oppdatert) i følge
 745 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 746 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 747 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 748 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 749 selv, men ser at
 750 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 751 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 752 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 753 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 754 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 755 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 756 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 757 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 758 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 759
 760       </div>
 761       <div class="tags">
 762
 763
 764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 765
 766
 767       </div>
 768     </div>
 769     <div class="padding"></div>
 770
 771     <div class="entry">
 772       <div class="title">
 773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 774       </div>
 775       <div class="date">
 776         21st July 2012
 777       </div>
 778       <div class="body">
 779         <p>I reported earlier that I am working on
 780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 781 norwegian version</a> of the book
 782 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 783 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 784 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 785 PDF and EPUB version of this book are available from
 786 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 787
 788 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 789 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 790 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 791 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 792 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 793 bottom of the github project page.  There is still room for more
 794 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 795 you got time and are willing to help make this book make it to
 796 print. :)</p>
 797
 798 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 799 translations, if you want the book to be available in your
 800 language.</p>
 801
 802       </div>
 803       <div class="tags">
 804
 805
 806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 807
 808
 809       </div>
 810     </div>
 811     <div class="padding"></div>
 812
 813     <div class="entry">
 814       <div class="title">
 815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 816       </div>
 817       <div class="date">
 818         16th July 2012
 819       </div>
 820       <div class="body">
 821         <p>I am currently working on a
 822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 823 to translate</a> the book
 824 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 825 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 826 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 827 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 828 this to work well the docbook source document need to be properly
 829 tagged.  The source files of this project is available from
 830 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 831
 832 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 833 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 834 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 835 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 836 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 837 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 838 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 839 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 840 send pull requests with fixes. :)</p>
 841
 842       </div>
 843       <div class="tags">
 844
 845
 846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 847
 848
 849       </div>
 850     </div>
 851     <div class="padding"></div>
 852
 853     <div class="entry">
 854       <div class="title">
 855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 856       </div>
 857       <div class="date">
 858         15th July 2012
 859       </div>
 860       <div class="body">
 861         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 862 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 863 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 864 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 865 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 866 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 867 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 869 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 870 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 871 oversettelse.</p>
 872
 873 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 874 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 875 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 876 "fri bar"».</p>
 877
 878 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 879
 880 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 881 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 882 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 883 lille folder om temaet</a>.</p>
 884
 885       </div>
 886       <div class="tags">
 887
 888
 889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 890
 891
 892       </div>
 893     </div>
 894     <div class="padding"></div>
 895
 896     <div class="entry">
 897       <div class="title">
 898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 899       </div>
 900       <div class="date">
 901         11th July 2012
 902       </div>
 903       <div class="body">
 904         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 905 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 906 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 907 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 908 representanter fikk en norsk utgave av boken
 909 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 910 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 911 prioritere utvikling i
 912 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 913 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 914 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 915 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 916 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 917 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 918 i debatten.</p>
 919
 920 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 921 trykking med en av de mange
 922 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 923 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 924 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 925 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 926 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 927 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 928 Newth</a> og
 929 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 930 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 931 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 932 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 933 trykketjenester til prosjektet.</p>
 934
 935 <p>Jeg har satt opp
 936 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 937 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 938 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 939 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 940 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 941 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 942 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 943 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 944 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 945 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 946 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 947 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 948 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 949 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 950 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 951 gjennomføre oversettelsen.</p>
 952
 953 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 954 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 955 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 956 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 957 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 958 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 959 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 960 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 961 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 962 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 963
 964 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 965 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 966 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 967
 968       </div>
 969       <div class="tags">
 970
 971
 972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 973
 974
 975       </div>
 976     </div>
 977     <div class="padding"></div>
 978
 979     <div class="entry">
 980       <div class="title">
 981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 982       </div>
 983       <div class="date">
 984          5th July 2012
 985       </div>
 986       <div class="body">
 987         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 989 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 990 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 991 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 992 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 993 Postjournal</a>.
 994 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 995 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 996 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 997
 998 <table border="1">
 999 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1000 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1001 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1002 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1003 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1004 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1005 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1006 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1007 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1008 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1009 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1010 </table>
1011
1012 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1013 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1014 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1015 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1016 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1017
1018 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1019
1020 <p><blockquote>
1021 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1022 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1023
1024 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1025 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1026 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1027 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1028
1029 <hr/>
1030
1031 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1032 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1033
1034 <p>Hei</p>
1035
1036 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1037 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1038 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1039 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1040 </blockquote></p>
1041
1042 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1043 <p><blockquote>
1044 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1045 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1046
1047 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1048 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1049 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1050 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1051 leveringfrekvens?</p>
1052
1053 <hr>
1054 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1055 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1056
1057 <p>Hei!</p>
1058
1059 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1060 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1061 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1062 leveringsfrekvens.</p>
1063 </blockquote></p>
1064
1065 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1066 <p><blockquote>
1067 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1068 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1069
1070 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1071 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1072 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1073 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1074 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1075
1076 <hr/>
1077
1078 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1079 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1080
1081 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1082 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1083 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1084 gikk tapt.</p>
1085
1086 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1087
1088 <hr/>
1089 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1090 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1091
1092 <p>Hei!</p>
1093
1094 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1095 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1096 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1097 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1098 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1099 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1100 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1101 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1102 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1103 plass de manglende journalene.</p>
1104
1105 </blockquote></p>
1106
1107
1108 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1109 <p><blockquote>
1110 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1111 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1112
1113 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1114 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1115 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1116 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1117 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1118
1119 <hr/>
1120
1121 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1122 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1123
1124 <p>Hei,</p>
1125
1126 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1127 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1128 </blockquote></p>
1129
1130 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1131 <p><blockquote>
1132 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1133 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1134
1135
1136 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1137 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1138 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1139 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1140 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1141 leveringfrekvens?</p>
1142
1143 <hr>
1144
1145 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1146 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1147
1148 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1149
1150 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1151
1152 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1153 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1154 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1155
1156 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1157 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1158 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1159 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1160 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1161
1162 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1163 </blockquote></p>
1164
1165 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1166 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1167 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1168 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1169
1170       </div>
1171       <div class="tags">
1172
1173
1174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1175
1176
1177       </div>
1178     </div>
1179     <div class="padding"></div>
1180
1181     <div class="entry">
1182       <div class="title">
1183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1184       </div>
1185       <div class="date">
1186          4th July 2012
1187       </div>
1188       <div class="body">
1189         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1190 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1191 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1192
1193 <p><blockquote>
1194 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1195 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1196 <br>To: Petter Reinholdtsen
1197 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1198    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1199 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1200
1201 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1202 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1203 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1204
1205 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1206 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1207 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1208 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1209 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1210 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1211 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1212 konsesjonen.</p>
1213
1214 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1215 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1216 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1217 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1218
1219 <p>Mvh</p>
1220
1221 <p>Arve Lindboe</p>
1222
1223 <p>rådgiver,
1224 <br>Medietilsynet</p>
1225 </blockquote></p>
1226
1227 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1228 krypteringen av Frikanalen.</p>
1229
1230       </div>
1231       <div class="tags">
1232
1233
1234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1235
1236
1237       </div>
1238     </div>
1239     <div class="padding"></div>
1240
1241     <div class="entry">
1242       <div class="title">
1243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1244       </div>
1245       <div class="date">
1246          3rd July 2012
1247       </div>
1248       <div class="body">
1249         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1250 project (Norwegian version of
1251 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1252 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1253 a problem with the municipalities using
1254 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1255 problem report to the government, the email From: address is set to
1256 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1257 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1258 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1259 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1260 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1261 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1262 send an automatic reply to report that the message has been received,
1263 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1264 the From: header.</p>
1265
1266 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1267 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1268 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1269 this would make it impossible for us to discover when there are
1270 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1271 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1272 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1273 behaviour.</p>
1274
1275 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1276 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1277 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1278 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1279 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1280 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1281 (at) nuug.no</a>.</p>
1282
1283       </div>
1284       <div class="tags">
1285
1286
1287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1288
1289
1290       </div>
1291     </div>
1292     <div class="padding"></div>
1293
1294     <div class="entry">
1295       <div class="title">
1296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1297       </div>
1298       <div class="date">
1299          1st July 2012
1300       </div>
1301       <div class="body">
1302         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1303 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1304 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1305 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1306 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1307 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1308 til å lansere en
1309 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1310 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1311 som er basert på Silverlight.</p>
1312
1313 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1314 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1315 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1316 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1317 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1318 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1319 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1320 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1321 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1322 langt.</p>
1323
1324 <p><blockquote>
1325
1326 <p>From: Petter Reinholdtsen
1327 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1328 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1329 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1330 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1331
1332 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1333 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1334 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1335 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1336 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1337 gratis.</p>
1338
1339 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1340
1341 <p><blockquote>
1342   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1343   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1344   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1345   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1346   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1347   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1348   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1349   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1350   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1351   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1352   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1353   vil gjelde fram til midten av 2010.
1354 </blockquote></p>
1355
1356 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1357 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1358 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1359 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1360 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1361
1362 <p>--
1363 <br>Vennlig hilsen
1364 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1365 </blockquote></p>
1366
1367 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1368 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1369
1370 <p><blockquote>
1371 <p>From: post (at) rikstv.no
1372 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1373 <br>To: Petter Reinholdtsen
1374 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1375
1376 <p>Takk for din henvendelse</p>
1377
1378 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1379 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1380 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1381 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1382
1383 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1384 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1385 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1386 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1387
1388 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1389 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1390
1391 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1392
1393 <p>Ha en fin dag.</p>
1394
1395 <p>Med vennlig hilsen
1396 <br>Thomas Eikeland
1397 <br>RiksTV AS
1398 <br>Kundeservice
1399 <br>Telefonnummer: 09595
1400 <br>www.rikstv.no</p>
1401 </blockquote></p>
1402
1403 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1404 fulgte opp med en ny epost:</p>
1405
1406 <p><blockquote>
1407 <p>From: Petter Reinholdtsen
1408 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1409 <br>To: post (at) rikstv.no
1410 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1411
1412 <p>[Thomas Eikeland]
1413 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1414
1415 <p>Takk for svaret.</p>
1416
1417 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1418 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1419 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1420 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1421 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1422
1423 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1424 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1425
1426 <ul>
1427
1428 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1429    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1430    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1431
1432 </ul>
1433
1434 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1435 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1436 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1437 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1438 <br>&gt;
1439 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1440 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1441
1442 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1443 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1444 etter 2010.</p>
1445
1446 <p>--
1447 <br>Vennlig hilsen
1448 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1449 </blockquote></p>
1450
1451 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1452
1453 <p><blockquote>
1454 <p>From: Arthur Garnes
1455 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1456 <br>To: Petter Reinholdtsen
1457 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1458
1459 <p>Hei,</p>
1460
1461 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1462 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1463
1464 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1465 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1466 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1467 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1468 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1469 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1470 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1471 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1472 kostnadene.</p>
1473
1474 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1475 kontakt.</p>
1476
1477 <p>Med vennlig hilsen
1478 <br>Arthur Garnes
1479 <br>Product Manager</p>
1480
1481 <p>Mobil:     +47 98234224
1482 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1483 <br>RiksTV AS
1484 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1485 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1486
1487 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1488
1489 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1490 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1491 it contains is confidential and intended only for the right
1492 addressee.</p>
1493 </blockquote></p>
1494
1495 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1496 opp.</p>
1497
1498       </div>
1499       <div class="tags">
1500
1501
1502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1503
1504
1505       </div>
1506     </div>
1507     <div class="padding"></div>
1508
1509     <div class="entry">
1510       <div class="title">
1511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1512       </div>
1513       <div class="date">
1514         29th June 2012
1515       </div>
1516       <div class="body">
1517         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1518 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1519 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1520 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1521 for hele teksten.</p>
1522
1523 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1524
1525 <p><blockquote>
1526 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1527
1528 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1529 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1530 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1531 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1532 hele offentlig sektor i
1533 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1534 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1535 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1536 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1537 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1538 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1539
1540 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1541 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1542 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1543 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1544 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1545 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1546 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1547 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1548 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1549 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1550 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1551 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1552 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1553 best.</p>
1554
1555 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1556 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1557
1558 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1559 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1560 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1561 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1562 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1563 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1564 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1565 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1566 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1567 </blockquote></p>
1568
1569 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1570 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1571 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1572 høringsuttalelser til høringen.</p>
1573
1574 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1575 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1576 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1577 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1578
1579
1580       </div>
1581       <div class="tags">
1582
1583
1584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1585
1586
1587       </div>
1588     </div>
1589     <div class="padding"></div>
1590
1591     <div class="entry">
1592       <div class="title">
1593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1594       </div>
1595       <div class="date">
1596         27th June 2012
1597       </div>
1598       <div class="body">
1599         <p>Den norske
1600 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1601 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1602 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1603 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1604 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1605 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1606 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1607 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1608 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1609 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1610 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1611 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1612 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1613 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1614 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1615 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1616 forespørsel.</p>
1617
1618 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1619 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1620 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1621 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1622 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1623 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1624 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1625 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1626 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1627 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1628 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1629 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1630 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1631 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1632 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1633 stor grad ikke skjer.</p>
1634
1635 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1636 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1637 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1638 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1639 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1640 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1641 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1642 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1643 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1644 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1645 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1646 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1647 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1648 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1649 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1650 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1651 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1652 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1653 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1654
1655 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1656 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1657 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1658 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1659 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1660 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1661 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1662 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1663
1664 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1665 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1666 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1667 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1668 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1669 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1670 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1671 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1672 trengs det programører. :)</p>
1673
1674 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1675 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1676 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1677 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1678 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1679
1680       </div>
1681       <div class="tags">
1682
1683
1684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1685
1686
1687       </div>
1688     </div>
1689     <div class="padding"></div>
1690
1691     <div class="entry">
1692       <div class="title">
1693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1694       </div>
1695       <div class="date">
1696         15th June 2012
1697       </div>
1698       <div class="body">
1699         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1700 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1701 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1702 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1703 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1704 lager en
1705 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1706 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1707 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1708 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1709 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1710 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1711 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1712 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1713
1714 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1715 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1716 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1717 Doffin</a> følgende:</p>
1718
1719 <p><blockquote>
1720
1721 <p>Opphavsrett mv</p>
1722
1723 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1724 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1725 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1726 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1727 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1728
1729 </blockquote></p>
1730
1731 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1732 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1733 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1734 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1735 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1736 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1737 informasjonen allerede er publisert.</p>
1738
1739       </div>
1740       <div class="tags">
1741
1742
1743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1744
1745
1746       </div>
1747     </div>
1748     <div class="padding"></div>
1749
1750     <div class="entry">
1751       <div class="title">
1752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1753       </div>
1754       <div class="date">
1755         10th June 2012
1756       </div>
1757       <div class="body">
1758         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1759 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1760 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1761 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1762 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1763 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1764 etater.</p>
1765
1766 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1767 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1768 opp</a> ved hjelp av
1769 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1770 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1771 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1772
1773 <p><table border="1">
1774 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1775 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1776 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1777 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1778 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1779 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1780 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1781 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1782 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1783 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1784 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1785 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1786 </table></p>
1787
1788 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1789 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1790 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1791 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1792 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1793 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1794 dag beregnet fra
1795 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1796 Scraperwiki-database</a>:</p>
1797
1798 <p><table border="1">
1799
1800 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1801 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1802 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1803 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1804 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1805 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1806 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1807 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1808 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1809 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1810 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1811 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1812 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1813 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1814 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1815
1816 </table></p>
1817
1818 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1819 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1820 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1821 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1822
1823 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1824 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1825 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1826 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1827
1828       </div>
1829       <div class="tags">
1830
1831
1832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1833
1834
1835       </div>
1836     </div>
1837     <div class="padding"></div>
1838
1839     <div class="entry">
1840       <div class="title">
1841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1842       </div>
1843       <div class="date">
1844          6th June 2012
1845       </div>
1846       <div class="body">
1847         <p>A few days ago
1848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1849 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1850 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1851 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1852 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1853 code for HP, Dell and IBM
1854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1855 2009</a>, I got inspired and wrote
1856 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1857 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1858 support status and get a machine readable result back.</p>
1859
1860 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1861 output:
1862
1863 <blockquote><pre>
1864 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1865 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1866 %
1867 </pre></blockquote>
1868
1869 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1870 support for other vendors.  The python source is available on
1871 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1872
1873       </div>
1874       <div class="tags">
1875
1876
1877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1878
1879
1880       </div>
1881     </div>
1882     <div class="padding"></div>
1883
1884     <div class="entry">
1885       <div class="title">
1886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1887       </div>
1888       <div class="date">
1889          1st June 2012
1890       </div>
1891       <div class="body">
1892         <p>A few years ago I wrote
1893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1894 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1895 I have learned from colleges here at the
1896 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1897 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1898 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1899 readable information about the support status.  This perl code
1900 demonstrate how to do it:</p>
1901
1902 <p><pre>
1903 use strict;
1904 use warnings;
1905 use SOAP::Lite;
1906 use Data::Dumper;
1907 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1908 my $App = 'test';
1909 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1910 my ($deal, $latest, @dates);
1911 my $s = SOAP::Lite
1912     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1913     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1914     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1915     ;
1916 my $a = $s->GetAssetInformation(
1917     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1918     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1919     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1920 );
1921 print Dumper($a -> result) ;
1922 </pre></p>
1923
1924 <p>The output can look like this:</p>
1925
1926 <p><pre>
1927 $VAR1 = {
1928           'Asset' => {
1929                      'Entitlements' => {
1930                                        'EntitlementData' => [
1931                                                             {
1932                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1933                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1934                                                               'Provider' => '',
1935                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1936                                                               'DaysLeft' => '0'
1937                                                             },
1938                                                             {
1939                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1940                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1941                                                               'Provider' => '',
1942                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1943                                                               'DaysLeft' => '0'
1944                                                             },
1945                                                             {
1946                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1947                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1948                                                               'Provider' => '',
1949                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1950                                                               'DaysLeft' => '0'
1951                                                             }
1952                                                           ]
1953                                      },
1954                      'AssetHeaderData' => {
1955                                           'SystemModel' => 'GX620',
1956                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1957                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1958                                           'Buid' => '2323',
1959                                           'Region' => 'Europe',
1960                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1961                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1962                                         }
1963                    }
1964         };
1965 </pre></p>
1966
1967 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1968 service outside the
1969 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1970 documentation</a>, and according to
1971 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1972 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1973 scraping HTML pages. :)</p>
1974
1975 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1976 you know of one, drop me an email. :)</p>
1977
1978       </div>
1979       <div class="tags">
1980
1981
1982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1983
1984
1985       </div>
1986     </div>
1987     <div class="padding"></div>
1988
1989     <div class="entry">
1990       <div class="title">
1991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1992       </div>
1993       <div class="date">
1994         26th May 2012
1995       </div>
1996       <div class="body">
1997         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1998 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1999 government.  I just sent him an email to let him know that his
2000 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2001 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2002
2003 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2004 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2005 comment:</p>
2006
2007 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2008 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2009 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2010 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2011 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2012 </blockquote></p>
2013
2014 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2015 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2016 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2017 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2018 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2019 existing document need to be converted from one of the MS Office
2020 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2021 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2022 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2023 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2024 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2025 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2026 of wasted effort.</p>
2027
2028 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2029 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2030 minutes converting to ODF. :)</p>
2031
2032 <p>See
2033 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2034 and
2035 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2036 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2037 </blockquote></p>
2038
2039       </div>
2040       <div class="tags">
2041
2042
2043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2044
2045
2046       </div>
2047     </div>
2048     <div class="padding"></div>
2049
2050     <div class="entry">
2051       <div class="title">
2052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2053       </div>
2054       <div class="date">
2055         21st May 2012
2056       </div>
2057       <div class="body">
2058         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2059 standardkatalog v3.1 blitt
2060 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2061 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2062 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2063 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2064 er
2065 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2066 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2067 med sin blinde kone blant annet
2068 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2069 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2070
2071 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2072 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2073 grunnlag:</p>
2074
2075 <p><blockquote>
2076 <p>Bruk av fri programvare
2077
2078 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2079 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2080 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2081 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2082 universelt utformet."</p>
2083
2084 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2085 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2086 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2087 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2088 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2089 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2090
2091 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2092 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2093 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2094 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2095 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2096 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2097 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2098 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2099 programvareleverandør/produsent.</p>
2100
2101 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2102 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2103 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2104
2105 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2106 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2107 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2108 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2109 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2110 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2111 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2112
2113 </blockquote></p>
2114
2115 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2116 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2117 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2118 fungerer fint også for blinde.</p>
2119
2120 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2121 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2122 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2123 utmerket for blinde.</p>
2124
2125       </div>
2126       <div class="tags">
2127
2128
2129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2130
2131
2132       </div>
2133     </div>
2134     <div class="padding"></div>
2135
2136     <div class="entry">
2137       <div class="title">
2138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2139       </div>
2140       <div class="date">
2141         15th May 2012
2142       </div>
2143       <div class="body">
2144         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2145 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2146 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2147 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2148 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2149 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2150 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2151 = uinteressant"</a>.</p>
2152
2153 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2154 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2155 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2156 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2157 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2158
2159 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2160 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2161 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2162 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2163 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2164 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2165 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2166 har i dag fokus på Linux.</p>
2167
2168       </div>
2169       <div class="tags">
2170
2171
2172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2173
2174
2175       </div>
2176     </div>
2177     <div class="padding"></div>
2178
2179     <div class="entry">
2180       <div class="title">
2181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2182       </div>
2183       <div class="date">
2184         27th April 2012
2185       </div>
2186       <div class="body">
2187         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2188 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2189 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2190 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2191 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2192 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2193 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2194 sider med innspill</a>.</p>
2195
2196       </div>
2197       <div class="tags">
2198
2199
2200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2201
2202
2203       </div>
2204     </div>
2205     <div class="padding"></div>
2206
2207     <div class="entry">
2208       <div class="title">
2209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2210       </div>
2211       <div class="date">
2212         22nd April 2012
2213       </div>
2214       <div class="body">
2215         <p>I
2216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2217 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2218 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2219 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2220 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2221 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2222
2223 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2224 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2225 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2226 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2227 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2228 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2229 git</a>.</p>
2230
2231 <p>På
2232 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2233 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2234 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2235 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2236 til å ta en sniktitt.</p>
2237
2238       </div>
2239       <div class="tags">
2240
2241
2242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2243
2244
2245       </div>
2246     </div>
2247     <div class="padding"></div>
2248
2249     <div class="entry">
2250       <div class="title">
2251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2252       </div>
2253       <div class="date">
2254         19th April 2012
2255       </div>
2256       <div class="body">
2257         <p>Here in Norway, the
2258 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2259 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2260 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2261 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2262 government.  When the directory was created, the people behind it made
2263 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2264 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2265 to the government.  Free software and non-free software could compete
2266 on the same level.</p>
2267
2268 <p>But recently, some standards with RAND
2269 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2270 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2271 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2272 standard specifications with RAND terms often block free software from
2273 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2274 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2275 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2276 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2277 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2278 definition, users of free software do not need to register their use.
2279 So counting users or units is not possible for free software projects.
2280 And given that people will use the software without handing any money
2281 to the author, it is not really economically possible for a free
2282 software author to pay a small amount of money to license the rights
2283 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2284 in these situations is that free software are locked out from
2285 implementing standards with RAND terms.</p>
2286
2287 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2288 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2289 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2290 software developers are working in a global market, it does not really
2291 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2292 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2293 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2294 attention to these issues in the future.</p>
2295
2296 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2297 from Simon Phipps
2298 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2299 Not So Reasonable?</a>).</p>
2300
2301 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2302 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2303 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2304 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2305 can only urge Norwegian users to do the same for
2306 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2307 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2308 It proposes to require video conferencing standards including
2309 specifications with RAND terms.</p>
2310
2311       </div>
2312       <div class="tags">
2313
2314
2315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2316
2317
2318       </div>
2319     </div>
2320     <div class="padding"></div>
2321
2322     <div class="entry">
2323       <div class="title">
2324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2325       </div>
2326       <div class="date">
2327         13th April 2012
2328       </div>
2329       <div class="body">
2330         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2331 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2332 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2333 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2334 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2335
2336       </div>
2337       <div class="tags">
2338
2339
2340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2341
2342
2343       </div>
2344     </div>
2345     <div class="padding"></div>
2346
2347     <div class="entry">
2348       <div class="title">
2349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2350       </div>
2351       <div class="date">
2352         13th March 2012
2353       </div>
2354       <div class="body">
2355         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2356 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2357 er tilgjengelige allerede og
2358 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2359 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2360 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2361 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2362 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2363 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2364 likevel.</p>
2365
2366       </div>
2367       <div class="tags">
2368
2369
2370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2371
2372
2373       </div>
2374     </div>
2375     <div class="padding"></div>
2376
2377     <div class="entry">
2378       <div class="title">
2379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2380       </div>
2381       <div class="date">
2382          6th August 2011
2383       </div>
2384       <div class="body">
2385         <p>Via
2386 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2387 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2388 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2389 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2390 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2391 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2392 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2393 en befinner seg.</p>
2394
2395 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2396 NUUG en
2397 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2398 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2399
2400       </div>
2401       <div class="tags">
2402
2403
2404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2405
2406
2407       </div>
2408     </div>
2409     <div class="padding"></div>
2410
2411     <div class="entry">
2412       <div class="title">
2413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2414       </div>
2415       <div class="date">
2416         21st July 2011
2417       </div>
2418       <div class="body">
2419         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2420 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2421 siden
2422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2423 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2424 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2425 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2426 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2427
2428 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2429 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2430 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2431 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2432 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2433 datasettene kan brukes.</p>
2434
2435 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2436 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2437 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2438 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2439 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2440 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2441 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2442 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2443 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2444 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2445 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2446 men har ikke funnet tid til det.</p>
2447
2448 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2449 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2450 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2451 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2452 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2453
2454       </div>
2455       <div class="tags">
2456
2457
2458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2459
2460
2461       </div>
2462     </div>
2463     <div class="padding"></div>
2464
2465     <div class="entry">
2466       <div class="title">
2467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2468       </div>
2469       <div class="date">
2470         20th May 2011
2471       </div>
2472       <div class="body">
2473         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2474 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2475 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2476 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2477 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2478 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2479 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2480 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2481 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2482 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2483 med FiksGataMi.</p>
2484
2485 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2486 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2487 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2488 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2489 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2490 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2491 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2492 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2493
2494 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2495 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2496 skrapeprosjektet
2497 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2498 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2499 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2500 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2501 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2502 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2503 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2504 relevant informasjon er
2505 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2506 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2507 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2508 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2509 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2510
2511 <p>Første
2512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2513 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2514 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2515 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2516 forannevnte, eller den polske
2517 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2518
2519 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2520 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2521 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2522 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2523 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2524
2525       </div>
2526       <div class="tags">
2527
2528
2529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2530
2531
2532       </div>
2533     </div>
2534     <div class="padding"></div>
2535
2536     <div class="entry">
2537       <div class="title">
2538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2539       </div>
2540       <div class="date">
2541         16th January 2011
2542       </div>
2543       <div class="body">
2544         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2545 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2546 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2547 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2548 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2549 the Wikipedia article on
2550 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2551 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2552 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2553 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2554 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2555 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2556 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2557 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2558 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2559 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2560 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2561 Safari can install plugins to get it.</p>
2562
2563 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2564 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2565 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2566 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2567 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2568 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2569 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2570 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2571 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2572 from last week</a>.</p>
2573
2574 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2575 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2576 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2577 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2578 was without royalties and license terms, check out
2579 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2580 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2581
2582 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2583 available from
2584 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2585 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2586 similar list for WebM nor H.264.</p>
2587
2588 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2589 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2590 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2591 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2592
2593       </div>
2594       <div class="tags">
2595
2596
2597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2598
2599
2600       </div>
2601     </div>
2602     <div class="padding"></div>
2603
2604     <div class="entry">
2605       <div class="title">
2606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2607       </div>
2608       <div class="date">
2609         11th January 2011
2610       </div>
2611       <div class="body">
2612         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2613 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2614 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2615 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2616 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2617 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2618 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2619 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2620
2621 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2622 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2623 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2624 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2625 ansvarlig.</p>
2626
2627 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2628 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2629 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2630
2631 <p><blockquote><pre>
2632 Fra: Petter Reinholdtsen
2633 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2634 Til: info (at) stortinget.no
2635 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2636
2637 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2638 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2639 Stortinget?
2640
2641 Vennlig hilsen,
2642 --
2643 Petter Reinholdtsen
2644 </pre></blockquote></p>
2645
2646 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2647
2648 <p><blockquote><pre>
2649 From: Postmottak Informasjonshjornet
2650 To: Petter Reinholdtsen
2651 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2652 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2653
2654 Hei.
2655 Takk for henvendelsen.
2656
2657 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2658 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2659 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2660 funksjon.
2661 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2662
2663 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2664 har vært behandlet i Stortinget.
2665
2666 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2667 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2668 utskrift.
2669
2670 Med vennlig hilsen
2671 Elin B. Relander Tømte
2672 Stortingets Informasjonsseksjon
2673 tlf 23313596
2674
2675 www.stortinget.no
2676 www.tinget.no
2677 </pre></blockquote></p>
2678
2679 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2680 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2681 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2682 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2683 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2684 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2685
2686       </div>
2687       <div class="tags">
2688
2689
2690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2691
2692
2693       </div>
2694     </div>
2695     <div class="padding"></div>
2696
2697     <div class="entry">
2698       <div class="title">
2699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2700       </div>
2701       <div class="date">
2702         29th November 2010
2703       </div>
2704       <div class="body">
2705         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2706 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2707 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2708 really look forward to seeing all the good people working on the
2709 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2710 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2711
2712 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2713 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2714 will hold its
2715 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2716 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2717 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2718 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2719 vote this year.</p>
2720
2721       </div>
2722       <div class="tags">
2723
2724
2725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2726
2727
2728       </div>
2729     </div>
2730     <div class="padding"></div>
2731
2732     <div class="entry">
2733       <div class="title">
2734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2735       </div>
2736       <div class="date">
2737         20th November 2010
2738       </div>
2739       <div class="body">
2740         <p>Answering
2741 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2742 call from the Gnash project</a> for
2743 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2744 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2745 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2746 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2747 releases out more often.</p>
2748
2749 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2750 I have considered setting up a <a
2751 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2752 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2753 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2754 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2755 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2756 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2757 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2758 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2759 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2760 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2761 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2762 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2763
2764       </div>
2765       <div class="tags">
2766
2767
2768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2769
2770
2771       </div>
2772     </div>
2773     <div class="padding"></div>
2774
2775     <div class="entry">
2776       <div class="title">
2777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2778       </div>
2779       <div class="date">
2780         10th November 2010
2781       </div>
2782       <div class="body">
2783         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2784 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2785 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2786 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2787 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2788 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2789 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2790
2791 Selve teksten finner en på bloggen til
2792 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2793
2794 <p><blockquote>
2795 <p>Copying is not theft.
2796 <br>Stealing a thing leaves one less left
2797 <br>Copying it makes one thing more;
2798 <br>that's what copying's for.</p>
2799
2800 <p>Copying is not theft.
2801 <br>If I copy yours you have it too
2802 <br>One for me and one for you
2803 <br>That's what copies can do</p>
2804
2805 <p>If I steal your bicycle
2806 <br>you have to take the bus,
2807 <br>but if I just copy it
2808 <br>there's one for each of us!</p>
2809
2810 <p>Making more of a thing,
2811 <br>that is what we call "copying"
2812 <br>Sharing ideas with everyone
2813 <br>That's why copying
2814 <br>is
2815 <br>FUN!</p>
2816 </blockquote></p>
2817
2818 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2819 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2820
2821 <p><blockquote>
2822 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2823 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2824 <br>Kopier den og det er ting til.
2825 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2826
2827 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2828 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2829 <br>En for meg og en for deg.
2830 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2831
2832 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2833 <br>så må du ta bussen,
2834 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2835 <br>så får vi hver vår!</p>
2836
2837 <p>Lage mer av en ting,
2838 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2839 <br>Deler ideer med enhver
2840 <br>Det er derfor kopiering
2841 <br>er
2842 <br>MORSOMT!</p>
2843 </blockquote></p>
2844
2845 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2846 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2847 (at) nuug.no.</p>
2848
2849       </div>
2850       <div class="tags">
2851
2852
2853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2854
2855
2856       </div>
2857     </div>
2858     <div class="padding"></div>
2859
2860     <div class="entry">
2861       <div class="title">
2862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2863       </div>
2864       <div class="date">
2865          7th November 2010
2866       </div>
2867       <div class="body">
2868         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2869 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2870 supposed provide a school with all the services and user applications
2871 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2872 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2873 working using this DVD.</p>
2874
2875 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2876 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2877 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2878 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2879 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2880 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2881 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2882
2883 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2884 the default installation to save space on the DVD, believing that
2885 those needing these applications are few and can get them from the
2886 Debian archive.</p>
2887
2888 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2889 were using most space.  A few large packages are well know;
2890 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2891 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2892 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2893 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2894 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2895 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2896 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2897 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2898 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2899 free X driver should work.</p>
2900
2901 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2902 desktop packages as well as the language specific packages making the
2903 DVD more useful again.</p>
2904
2905       </div>
2906       <div class="tags">
2907
2908
2909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2910
2911
2912       </div>
2913     </div>
2914     <div class="padding"></div>
2915
2916     <div class="entry">
2917       <div class="title">
2918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2919       </div>
2920       <div class="date">
2921         19th October 2010
2922       </div>
2923       <div class="body">
2924         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2925 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2926 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2927 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2928 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2929 AVM2 flash files.</p>
2930
2931 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2932 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2933 following text:</P>
2934
2935 <p><blockquote>
2936
2937   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2938   only if 10 other people will do the same."</p>
2939
2940   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2941
2942   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2943
2944   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2945   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2946   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2947   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2948   days. The project web page is available from
2949   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2950   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2951   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2952
2953   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2954   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2955   to get this to happen.</p>
2956
2957   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2958   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2959
2960 </blockquote></p>
2961
2962 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2963 people will participate to make this happen.  The more money the
2964 project gets, the more features it can develop using these funds.
2965 :)</p>
2966
2967       </div>
2968       <div class="tags">
2969
2970
2971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2972
2973
2974       </div>
2975     </div>
2976     <div class="padding"></div>
2977
2978     <div class="entry">
2979       <div class="title">
2980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2981       </div>
2982       <div class="date">
2983         17th October 2010
2984       </div>
2985       <div class="body">
2986         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2987 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2988 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2989 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2990 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2991 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2992 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2993 leveranser.</p>
2994
2995 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2996 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2997 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2998 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2999 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3000 støtter.</p>
3001
3002 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3003 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3004 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3005 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3006 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3007 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3008 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3009 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3010 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3011 fungere:</p>
3012
3013 <p><blockquote>
3014 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3015 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3016 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3017 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3018 </blockquote></p>
3019
3020 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3021 VT100-spesifikasjonen.</p>
3022
3023 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3024 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3025
3026 <p><blockquote>
3027 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3028 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3029 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3030 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3031 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3032 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3033 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3034 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3035 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3036 Opera 9, etc.
3037 </blockquote></p>
3038
3039 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3040 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3041 nettlesere?</p>
3042
3043 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3044 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3045 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3046 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3047 i anbudsutlysninger?</p>
3048
3049 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3050 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3051 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3052 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3053 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3054
3055       </div>
3056       <div class="tags">
3057
3058
3059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3060
3061
3062       </div>
3063     </div>
3064     <div class="padding"></div>
3065
3066     <div class="entry">
3067       <div class="title">
3068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3069       </div>
3070       <div class="date">
3071         14th October 2010
3072       </div>
3073       <div class="body">
3074         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3075 stemmer i debatten.</p>
3076
3077 <p><ul>
3078
3079 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3080   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3081   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3082   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3083
3084 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3085   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3086   oppdagelsen fra EFN.</li>
3087
3088 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3089   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3090   Dagbladet</li>
3091
3092 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3093   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3094
3095 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3096 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3097
3098 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3099   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3100   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3101   årene.</li>
3102
3103 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3104   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3105   Bjørn Remseth i EFN</li>
3106
3107 </ul></p>
3108
3109       </div>
3110       <div class="tags">
3111
3112
3113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3114
3115
3116       </div>
3117     </div>
3118     <div class="padding"></div>
3119
3120     <div class="entry">
3121       <div class="title">
3122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3123       </div>
3124       <div class="date">
3125          9th October 2010
3126       </div>
3127       <div class="body">
3128         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3129 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3130 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3131 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3132 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3133 programs using this perl library to allow one to control the
3134 robots.</p>
3135
3136 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3137 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3138 a few less important features too.</p>
3139
3140 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3141 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3142 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3143 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3144
3145 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3146 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3147 source or binary package:</p>
3148
3149 <p><ul>
3150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3153 </ul></p>
3154
3155 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3156 please let me know.</p>
3157
3158       </div>
3159       <div class="tags">
3160
3161
3162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3163
3164
3165       </div>
3166     </div>
3167     <div class="padding"></div>
3168
3169     <div class="entry">
3170       <div class="title">
3171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3172       </div>
3173       <div class="date">
3174          3rd October 2010
3175       </div>
3176       <div class="body">
3177         <p><ul>
3178
3179 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3180 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3181
3182 <li>Scanner looking under clothes
3183 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3184 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3185
3186 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3187 Webcasting</a> - interesting alternative for
3188 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3189 simple setup.
3190
3191 </ul></p>
3192
3193       </div>
3194       <div class="tags">
3195
3196
3197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3198
3199
3200       </div>
3201     </div>
3202     <div class="padding"></div>
3203
3204     <div class="entry">
3205       <div class="title">
3206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3207       </div>
3208       <div class="date">
3209          1st October 2010
3210       </div>
3211       <div class="body">
3212         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3213 talks</a> kringkastet på
3214 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3215 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3216 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3217 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3218 mine favoritter er
3219 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3220 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3221 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3222 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3223 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3224 undertekster.  Registrer deg på
3225 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3226 dag!</p>
3227
3228 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3229 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3230 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3231 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3232 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3233 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3234 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3235 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3236 ser i dag ut til å være
3237 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3238 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3239
3240       </div>
3241       <div class="tags">
3242
3243
3244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3245
3246
3247       </div>
3248     </div>
3249     <div class="padding"></div>
3250
3251     <div class="entry">
3252       <div class="title">
3253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3254       </div>
3255       <div class="date">
3256         15th September 2010
3257       </div>
3258       <div class="body">
3259         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3260 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3261 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3262 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3263 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3264 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3265 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3266
3267 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3268 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3269 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3270
3271 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3272 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3273 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3274 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3275 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3276 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3277 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3278 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3279
3280 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3281 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3282 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3283 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3284 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3285 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3286 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3287 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3288
3289       </div>
3290       <div class="tags">
3291
3292
3293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3294
3295
3296       </div>
3297     </div>
3298     <div class="padding"></div>
3299
3300     <div class="entry">
3301       <div class="title">
3302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3303       </div>
3304       <div class="date">
3305          9th September 2010
3306       </div>
3307       <div class="body">
3308         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3309 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3310 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3311 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3312 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3313 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3314 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3315 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3316 without asking for permissions that is at risk.
3317
3318 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3319 written:</p>
3320
3321 <blockquote>
3322 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3323 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3324 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3325 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3326 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3327
3328 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3329 standard.</p>
3330 </blockquote>
3331
3332 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3333 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3334 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3335 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3336
3337 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3338 read
3339 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3340 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3341 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3342 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3343 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3344 the issue.  The solution is to support the
3345 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3346 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3347 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3348
3349       </div>
3350       <div class="tags">
3351
3352
3353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3354
3355
3356       </div>
3357     </div>
3358     <div class="padding"></div>
3359
3360     <div class="entry">
3361       <div class="title">
3362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3363       </div>
3364       <div class="date">
3365          7th September 2010
3366       </div>
3367       <div class="body">
3368         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3369 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3370 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3371 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3372 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3373 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3374 som er tilgjengelig på
3375 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3376 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3377 kan kjøpe for penger får til.</p>
3378
3379 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3380 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3381 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3382 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3383 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3384 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3385 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3386 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3387 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3388 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3389
3390       </div>
3391       <div class="tags">
3392
3393
3394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3395
3396
3397       </div>
3398     </div>
3399     <div class="padding"></div>
3400
3401     <div class="entry">
3402       <div class="title">
3403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3404       </div>
3405       <div class="date">
3406          1st September 2010
3407       </div>
3408       <div class="body">
3409         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3410 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3411 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3412 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3413 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3414 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3415 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3416 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3417 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3418 compiling it into a perl program using the puic program from
3419 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3420 drive around.</p>
3421
3422 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3423 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3424
3425 <p><pre>
3426 use Spykee;
3427 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3428 my $host = (keys %robot)[0];
3429 my $spykee = Spykee->new();
3430 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3431 $spykee->left();
3432 sleep 2;
3433 $spykee->right();
3434 sleep 2;
3435 $spykee->forward();
3436 sleep 2;
3437 $spykee->back();
3438 sleep 2;
3439 $spykee->stop();
3440 </pre></p>
3441
3442 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3443 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3444 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3445 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3446 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3447 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3448 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3449 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3450 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3451 going. :).</p>
3452
3453 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3454 where to make it available first.  I will add a link to
3455 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3456 those that want to check back later to find it.</p>
3457
3458       </div>
3459       <div class="tags">
3460
3461
3462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3463
3464
3465       </div>
3466     </div>
3467     <div class="padding"></div>
3468
3469     <div class="entry">
3470       <div class="title">
3471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3472       </div>
3473       <div class="date">
3474         31st August 2010
3475       </div>
3476       <div class="body">
3477         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3478 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3479 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3480 behandling</a> i Stortinget.
3481 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3482 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3483
3484 <p>Håper det får flertall.</p>
3485
3486       </div>
3487       <div class="tags">
3488
3489
3490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3491
3492
3493       </div>
3494     </div>
3495     <div class="padding"></div>
3496
3497     <div class="entry">
3498       <div class="title">
3499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3500       </div>
3501       <div class="date">
3502         30th August 2010
3503       </div>
3504       <div class="body">
3505         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3507 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3508 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3509 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3510 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3511 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3512
3513 <pre>
3514 % ln foo bar
3515 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3516 %
3517 </pre>
3518
3519 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3520 system test code, but believe having working hard links is useful to
3521 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3522 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3523 nevertheless. :)</p>
3524
3525 <p>The latest version of the file system test code is available via
3526 git from
3527 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3528
3529       </div>
3530       <div class="tags">
3531
3532
3533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3534
3535
3536       </div>
3537     </div>
3538     <div class="padding"></div>
3539
3540     <div class="entry">
3541       <div class="title">
3542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3543       </div>
3544       <div class="date">
3545         28th August 2010
3546       </div>
3547       <div class="body">
3548         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3550 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3551 nettopp over en
3552 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3553 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3554 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3555 veldig sans for piloten omtalt i <a
3556 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3557 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3558 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3559 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3560 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3561 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3562 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3563 tiltakene.</p>
3564
3565 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3566 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3567 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3568 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3569 problemet.</p>
3570
3571 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3572 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3573 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3574 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3575 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3576 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3577
3578       </div>
3579       <div class="tags">
3580
3581
3582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3583
3584
3585       </div>
3586     </div>
3587     <div class="padding"></div>
3588
3589     <div class="entry">
3590       <div class="title">
3591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3592       </div>
3593       <div class="date">
3594         26th August 2010
3595       </div>
3596       <div class="body">
3597         <p>My file system sematics program
3598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3599 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3600 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3601 looking into alternatives for home directory access here at the
3602 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3603 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3604 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3605 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3606 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3607 script:</p>
3608
3609 <pre>
3610 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3611   mode_t retval = 0;
3612   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3613   if (-1 != fd) {
3614     unlink(name);
3615     struct stat statbuf;
3616     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3617       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3618     }
3619     close(fd);
3620   }
3621   return retval;
3622 }
3623
3624 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3625 int test_umask(void) {
3626   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3627
3628   mode_t orig_umask = umask(000);
3629   mode_t newmode;
3630   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3631     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3632            newmode);
3633   }
3634   umask(007);
3635   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3636     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3637            newmode);
3638   }
3639
3640   umask (orig_umask);
3641   return 0;
3642 }
3643
3644 int main(int argc, char **argv) {
3645   [...]
3646   test_umask();
3647   return 0;
3648 }
3649 </pre>
3650
3651 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3652
3653 <pre>
3654 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3655 info: testing symlink creation
3656 info: testing subdirectory creation
3657 info: testing fcntl locking
3658   Read-locking 1 byte from 1073741824
3659   Read-locking 510 byte from 1073741826
3660   Unlocking 1 byte from 1073741824
3661   Write-locking 1 byte from 1073741824
3662   Write-locking 510 byte from 1073741826
3663   Unlocking 2 byte from 1073741824
3664 info: testing umask effect on file creation
3665 </pre>
3666
3667 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3668 result:</p>
3669
3670 <pre>
3671 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3672 info: testing symlink creation
3673 info: testing subdirectory creation
3674 info: testing fcntl locking
3675   Read-locking 1 byte from 1073741824
3676   Read-locking 510 byte from 1073741826
3677   Unlocking 1 byte from 1073741824
3678   Write-locking 1 byte from 1073741824
3679   Write-locking 510 byte from 1073741826
3680   Unlocking 2 byte from 1073741824
3681 info: testing umask effect on file creation
3682   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3683   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3684 </pre>
3685
3686 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3687 Windows server, but not good enough to be used as a home
3688 directory.</p>
3689
3690 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3691 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3692
3693 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3694 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3695 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3696
3697       </div>
3698       <div class="tags">
3699
3700
3701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3702
3703
3704       </div>
3705     </div>
3706     <div class="padding"></div>
3707
3708     <div class="entry">
3709       <div class="title">
3710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3711       </div>
3712       <div class="date">
3713         23rd August 2010
3714       </div>
3715       <div class="body">
3716         <p>I Norge pågår en prosess for å
3717 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3718 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3719 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3720 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3721 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3722 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3723 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3724 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3725 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3726 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3727 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3728 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3729 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3730
3731 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3732 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3733 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3734 etter land.  En
3735 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3736 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3737 der valgkomisjonen har valgt
3738 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3739 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3740 valgsystemet.</p>
3741
3742 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3743 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3744 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3745 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3746
3747 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3748 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3749 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3750 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3751 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3752 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3753 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3754
3755       </div>
3756       <div class="tags">
3757
3758
3759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3760
3761
3762       </div>
3763     </div>
3764     <div class="padding"></div>
3765
3766     <div class="entry">
3767       <div class="title">
3768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3769       </div>
3770       <div class="date">
3771         21st August 2010
3772       </div>
3773       <div class="body">
3774         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3775 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3776 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3777 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3778 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3779 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3780 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3781 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3782 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3783 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3784 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3785 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3786 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3787 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3788 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3789 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3790 utgangspunkt i den.</p>
3791
3792 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3793 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3794 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3795 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3796 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3797 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3798 klienten om til en tjener.</p>
3799
3800 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3801 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3802 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3803 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3804 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3805 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3806 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3807
3808 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3809 samle notater og referanser på <a
3810 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3811 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3812
3813       </div>
3814       <div class="tags">
3815
3816
3817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3818
3819
3820       </div>
3821     </div>
3822     <div class="padding"></div>
3823
3824     <div class="entry">
3825       <div class="title">
3826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3827       </div>
3828       <div class="date">
3829         18th August 2010
3830       </div>
3831       <div class="body">
3832         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3833 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3834 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3835 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3836 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3837 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3838 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3839 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3840 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3841
3842 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3843 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3844 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3845 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3846 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3847 firmwaren. :)</p>
3848
3849 <ul>
3850 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3851 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3852 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3853 </ul>
3854
3855       </div>
3856       <div class="tags">
3857
3858
3859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3860
3861
3862       </div>
3863     </div>
3864     <div class="padding"></div>
3865
3866     <div class="entry">
3867       <div class="title">
3868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3869       </div>
3870       <div class="date">
3871         15th August 2010
3872       </div>
3873       <div class="body">
3874         <p>I found the notes from Rob Weir on
3875 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3876 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3877 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3878 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3879 long time.</p>
3880
3881       </div>
3882       <div class="tags">
3883
3884
3885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3886
3887
3888       </div>
3889     </div>
3890     <div class="padding"></div>
3891
3892     <div class="entry">
3893       <div class="title">
3894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3895       </div>
3896       <div class="date">
3897          9th August 2010
3898       </div>
3899       <div class="body">
3900         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3901 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3902 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3903 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3904 generated configuration.</p>
3905
3906 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3907 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3908 without any manual configuration.</p>
3909
3910 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3911 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3912 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3913 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3914 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3915 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3916 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3917 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3918 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3919 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3920 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3921 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3922 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3923 this process did it ask for university specific settings, and all the
3924 required configuration was dynamically detected using information
3925 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3926 use.</p>
3927
3928 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3929 list of things that need to be configured on the client to get it
3930 working properly out of the box:</p>
3931
3932 <ul>
3933 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3934 <li>Web proxy URL.</li>
3935 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3936 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3937 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3938 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3939 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3940 </ul>
3941
3942 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3943
3944 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3945 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3946 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3947 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3948 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3949
3950 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3951 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3952 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3953 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3954 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3955 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3956 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3957 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3958
3959 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3960 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3961 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3962 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3963 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3964 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3965 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3966 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3967 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3968 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3969 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3970 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3971 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3972 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3973 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3974 current DNS domain is used.</p>
3975
3976 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3977 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3978 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3979 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3980 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3981 save these settings during installation, to make sure moving to a
3982 different network does not change the set of users being allowed to
3983 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3984 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3985 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3986 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3987 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3988 should switch those to use sssd too?</p>
3989
3990 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3991 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3992 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3993 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3994 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3995 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3996 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3997 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3998 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3999 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4000 do for now. :)</p>
4001
4002 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4003 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4004 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4005 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4006 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4007 yet.</p>
4008
4009 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4010 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4011
4012 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4013 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4014 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4015 implement it for Debian Edu. :)</p>
4016
4017       </div>
4018       <div class="tags">
4019
4020
4021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4022
4023
4024       </div>
4025     </div>
4026     <div class="padding"></div>
4027
4028     <div class="entry">
4029       <div class="title">
4030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4031       </div>
4032       <div class="date">
4033          8th August 2010
4034       </div>
4035       <div class="body">
4036         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4037 Windows file servers as home directory servers for Debian
4038 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4039 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4040 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4041 mount home directories without any problems.  But, after months of
4042 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4043
4044 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4045 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4046 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4047 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4048 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4049 and several programs will fail if the users home directory where they
4050 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4051
4052 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4053 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4054 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4055 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4056 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4057
4058 <pre>
4059 /*
4060  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4061  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4062  * directory.
4063  * License: GPL v2 or later
4064  *
4065  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4066  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4067 */
4068
4069 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4070 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4071 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4072
4073 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4074
4075 #include &lt;errno.h>
4076 #include &lt;fcntl.h>
4077 #include &lt;stdio.h>
4078 #include &lt;string.h>
4079 #include &lt;stdlib.h>
4080 #include &lt;sys/file.h>
4081 #include &lt;sys/stat.h>
4082 #include &lt;sys/types.h>
4083 #include &lt;unistd.h>
4084
4085 #ifdef TEST_SQLITE
4086 /*
4087  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4088  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4089  * below.
4090  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4091  */
4092 #include &lt;sqlite3.h>
4093 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4094   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4095 int test_sqlite_open(void) {
4096   char *zErrMsg;
4097   char *name = "testsqlite.db";
4098   sqlite3 *db=NULL;
4099   unlink(name);
4100   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4101   if( rc ){
4102     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4103     sqlite3_close(db);
4104     return -1;
4105   }
4106
4107   /* create tables */
4108   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4109   if( rc != SQLITE_OK ){
4110     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4111     sqlite3_close(db);
4112     return -1;
4113   }
4114   printf("info: sqlite worked\n");
4115   sqlite3_close(db);
4116   return 0;
4117 }
4118 #endif /* TEST_SQLITE */
4119
4120 /*
4121  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4122  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4123  * done in the sqlite3 library.
4124  * See also
4125  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4126  * POSIX specification
4127  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4128  */
4129 int test_gcompris_locking(void) {
4130   struct flock fl;
4131   char *name = "testsqlite.db";
4132   unlink(name);
4133   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4134   printf("info: testing fcntl locking\n");
4135
4136   fl.l_whence = SEEK_SET;
4137   fl.l_pid    = getpid();
4138   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4139   fl.l_start  = 1073741824;
4140   fl.l_len    = 1;
4141   fl.l_type   = F_RDLCK;
4142   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4143
4144   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4145   fl.l_start  = 1073741826;
4146   fl.l_len    = 510;
4147   fl.l_type   = F_RDLCK;
4148   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4149
4150   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4151   fl.l_start  = 1073741824;
4152   fl.l_len    = 1;
4153   fl.l_type   = F_UNLCK;
4154   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4155
4156   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4157   fl.l_start  = 1073741824;
4158   fl.l_len    = 1;
4159   fl.l_type   = F_WRLCK;
4160   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4161
4162   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4163   fl.l_start  = 1073741826;
4164   fl.l_len    = 510;
4165   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4166
4167   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4168   fl.l_start  = 1073741824;
4169   fl.l_len    = 2;
4170   fl.l_type   = F_UNLCK;
4171   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4172
4173   close(fd);
4174   return 0;
4175 }
4176
4177 /*
4178  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4179  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4180  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4181  * slowing down file operations.
4182  */
4183 int test_subdirectory_creation(void) {
4184 #define LEVELS 5
4185   char *path = strdup("test");
4186   char *dirs[LEVELS];
4187   int level;
4188   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4189   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4190     char *newpath = NULL;
4191     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4192       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4193              path, strerror(errno));
4194       break;
4195     }
4196     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4197     free(path);
4198     path = newpath;
4199   }
4200   return 0;
4201 }
4202
4203 /*
4204  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4205  * KDE.
4206  */
4207 int test_symlinks(void) {
4208   printf("info: testing symlink creation\n");
4209   unlink("symlink");
4210   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4211     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4212   return 0;
4213 }
4214
4215 int main(int argc, char **argv) {
4216   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4217   test_symlinks();
4218   test_subdirectory_creation();
4219 #ifdef TEST_SQLITE
4220   test_sqlite_open();
4221 #endif /* TEST_SQLITE */
4222   test_gcompris_locking();
4223   return 0;
4224 }
4225 </pre>
4226
4227 <p>When everything is working, it should print something like
4228 this:</p>
4229
4230 <pre>
4231 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4232 info: testing symlink creation
4233 info: testing subdirectory creation
4234 info: sqlite worked
4235 info: testing fcntl locking
4236   Read-locking 1 byte from 1073741824
4237   Read-locking 510 byte from 1073741826
4238   Unlocking 1 byte from 1073741824
4239   Write-locking 1 byte from 1073741824
4240   Write-locking 510 byte from 1073741826
4241   Unlocking 2 byte from 1073741824
4242 </pre>
4243
4244 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4245 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4246 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4247 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4248 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4249 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4250 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4251 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4252
4253 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4254 it. :)</p>
4255
4256 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4257 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4258 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4259
4260       </div>
4261       <div class="tags">
4262
4263
4264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4265
4266
4267       </div>
4268     </div>
4269     <div class="padding"></div>
4270
4271     <div class="entry">
4272       <div class="title">
4273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4274       </div>
4275       <div class="date">
4276          7th August 2010
4277       </div>
4278       <div class="body">
4279         <p>A few days ago, I
4280 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4281 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4282 while on the university network here at the University of Oslo, and
4283 noticed how much had to change to get it operational using the
4284 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4285 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4286 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4287 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4288 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4289
4290 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4291 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4292 university LDAP server for user and group and our active directory
4293 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4294 configuration at all during installation.  My users home directory got
4295 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4296 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4297 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4298 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4299 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4300 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4301 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4302 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4303 gave it a IP address.</p>
4304
4305 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4306 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4307 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4308 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4309 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4310 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4311 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4312 uppercase version of $domain.</p>
4313
4314 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4315 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4316 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4317 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4318 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4319 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4320
4321 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4322 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4323 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4324 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4325 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4326 with UID and GID values.</p>
4327
4328 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4329 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4330
4331       </div>
4332       <div class="tags">
4333
4334
4335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4336
4337
4338       </div>
4339     </div>
4340     <div class="padding"></div>
4341
4342     <div class="entry">
4343       <div class="title">
4344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4345       </div>
4346       <div class="date">
4347          3rd August 2010
4348       </div>
4349       <div class="body">
4350         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4351 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4352 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4353 hard it would be to integrate that profile into the university
4354 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4355 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4356 servers.</p>
4357
4358 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4359 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4360 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4361 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4362 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4363 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4364 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4365 .uio.no.</p>
4366
4367 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4368 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4369 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4370 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4371 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4372 university servers.</p>
4373
4374 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4375 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4376 allow them to be inserted also into environments where the default
4377 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4378 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4379 uses.</p>
4380
4381       </div>
4382       <div class="tags">
4383
4384
4385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4386
4387
4388       </div>
4389     </div>
4390     <div class="padding"></div>
4391
4392     <div class="entry">
4393       <div class="title">
4394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4395       </div>
4396       <div class="date">
4397         27th July 2010
4398       </div>
4399       <div class="body">
4400         <p>I discovered this while doing
4401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4402 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4403 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4404 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4405 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4406
4407 <p>An example is from todays
4408 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4409 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4410 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4411 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4412 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4413 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4414 because its dependencies are unavailable.</p>
4415
4416 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4417
4418 <blockquote><pre>
4419 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4420  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4421   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4422 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4423  dependency problems - leaving unconfigured
4424 </pre></blockquote>
4425
4426 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4427 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4428 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4429 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4430 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4431 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4432 the failure of one package causes the problem to become worse because
4433 of dependency loops.</p>
4434
4435 <p>Thanks to
4436 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4437 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4438 dependencies
4439 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4440 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4441
4442 <p>Todays testing also exposed a bug in
4443 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4444 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4445 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4446 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4447 it.</p>
4448
4449       </div>
4450       <div class="tags">
4451
4452
4453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4454
4455
4456       </div>
4457     </div>
4458     <div class="padding"></div>
4459
4460     <div class="entry">
4461       <div class="title">
4462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4463       </div>
4464       <div class="date">
4465         27th July 2010
4466       </div>
4467       <div class="body">
4468         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4469 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4470 completed.</p>
4471
4472 <blockquote>
4473 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4474 release is to test the user application selection. To have a look,
4475 install the standalone profile and let the developers know if the set
4476 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4477 user application is missing, or if there are some applications that no
4478 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4479 Also, if a useful application is missing the translation for your
4480 language of choice, please let us know too.</p>
4481
4482 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4483 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4484 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4485
4486 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4487 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4488 much.</p>
4489
4490 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4491
4492 <ul>
4493 <li>Everything from Debian Squeeze
4494 <ul>
4495   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4496          combination with some new artwork
4497   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4498   <li>OpenOffice.org 3.2
4499   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4500   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4501   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4502   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4503   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4504   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4505   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4506 </ul></li>
4507 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4508     Enabled for:
4509 <ul>
4510   <li>PAM
4511   <li>LDAP
4512   <li>IMAP
4513   <li>SMTP (sender verification)
4514 </ul>
4515 </li>
4516 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4517 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4518     fetched from LDAP.</li>
4519 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4520 <li>General cleanup (not finished)</li>
4521 </ul>
4522 <p>The following features are not working as they should</p>
4523
4524 <ul>
4525 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4526     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4527     for testing.</li>
4528 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4529     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4530     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4531 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4532 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4533 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4534 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4535     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4536 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4537     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4538     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4539 <li>Some packages lack translations. See
4540     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4541     and help out with translations.</li>
4542 </ul>
4543
4544 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4545
4546 <ul>
4547 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4548 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4549 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4550 </ul>
4551 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4552
4553 <ul>
4554 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4555 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4556 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4557 </ul>
4558
4559 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4560 get closer to the final release.</p>
4561
4562 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4563
4564 <ul>
4565 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4566 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4567 </ul>
4568
4569 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4570 <ul>
4571 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4572 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4573 </ul>
4574 <p>How to report bugs:
4575 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4576
4577 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4578 </blockquote>
4579
4580       </div>
4581       <div class="tags">
4582
4583
4584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4585
4586
4587       </div>
4588     </div>
4589     <div class="padding"></div>
4590
4591     <div class="entry">
4592       <div class="title">
4593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4594       </div>
4595       <div class="date">
4596         25th July 2010
4597       </div>
4598       <div class="body">
4599         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4600 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4601 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4602 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4603 getting rid of password questions one at the time.</p>
4604
4605 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4606 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4607 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4608 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4609 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4610 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4611 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4612
4613 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4614 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4615 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4616 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4617 up. :)</p>
4618
4619 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4620 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4621 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4622
4623 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4624 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4625 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4626 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4627 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4628 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4629 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4630 release another day.</p>
4631
4632 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4633 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4634
4635       </div>
4636       <div class="tags">
4637
4638
4639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4640
4641
4642       </div>
4643     </div>
4644     <div class="padding"></div>
4645
4646     <div class="entry">
4647       <div class="title">
4648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4649       </div>
4650       <div class="date">
4651         22nd July 2010
4652       </div>
4653       <div class="body">
4654         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4655 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4656 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4657 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4658 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4659 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4660 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4661
4662 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4663 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4664 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4665 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4666 fornøyd.</p>
4667
4668 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4669 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4670 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4671
4672 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4673 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4674 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4675 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4676 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4677
4678       </div>
4679       <div class="tags">
4680
4681
4682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4683
4684
4685       </div>
4686     </div>
4687     <div class="padding"></div>
4688
4689     <div class="entry">
4690       <div class="title">
4691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4692       </div>
4693       <div class="date">
4694         17th July 2010
4695       </div>
4696       <div class="body">
4697         <p>This is a
4698 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4699 on my
4700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4701 work</a> on
4702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4703 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4704
4705 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4706 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4707 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4708 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4709
4710 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4711 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4712 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4713
4714 <p><strong>powerdns</strong></p>
4715
4716 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4717 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4718 the web.
4719
4720 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4721 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4722 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4723 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4724 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4725 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4726
4727 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4728 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4729 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4730 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4731 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4732 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4733 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4734 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4735 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4736 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4737 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4738 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4739 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4740 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4741 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4742 ldapsearch commands could look like this:</p>
4743
4744 <blockquote><pre>
4745 ldapsearch -h ldap \
4746   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4747   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4748   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4749   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4750   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4751   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4752
4753 ldapsearch -h ldap \
4754   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4755   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4756   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4757   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4758   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4759 </pre></blockquote>
4760
4761 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4762 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4763 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4764 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4765 also exist.</p>
4766
4767 <blockquote><pre>
4768 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4769 objectclass: top
4770 objectclass: dnsdomain
4771 objectclass: domainrelatedobject
4772 dc: tjener
4773 arecord: 10.0.2.2
4774 associateddomain: tjener.intern
4775
4776 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4777 objectclass: top
4778 objectclass: dnsdomain2
4779 objectclass: domainrelatedobject
4780 dc: 2
4781 ptrrecord: tjener.intern
4782 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4783 </pre></blockquote>
4784
4785 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4786 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4787 same base as in the tree mode for a object with filter
4788 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4789 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4790 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4791 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4792 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4793 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4794 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4795 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4796 instead.</p>
4797
4798 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4799 like this:</p>
4800
4801 <blockquote><pre>
4802 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4803   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4804   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4805   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4806   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4807   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4808
4809 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4810   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4811 </pre></blockquote>
4812
4813 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4814 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4815 reverse lookups.</p>
4816
4817 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4818 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4819 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4820 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4821
4822 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4823 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4824 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4825
4826 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4827 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4828 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4829 of structural object classes make it impossible to combine these
4830 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4831
4832 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4833 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4834 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4835 this case some unused attributes would have to be included as well
4836 (zonename and relativedomainname).</p>
4837
4838 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4839 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4840 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4841 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4842 defined something like this (using the attributes defined for
4843 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4844
4845 <blockquote><pre>
4846 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4847     SUP top
4848     AUXILIARY
4849     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4850           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4851           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4852           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4853           A6Record $ DNAMERecord
4854     ))
4855 </pre></blockquote>
4856
4857 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4858 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4859 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4860 developers asking for their view on this schema and if they are
4861 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4862 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4863
4864 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4865
4866 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4867 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4868 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4869 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4870 what is needed without having to read the source code.</p>
4871
4872 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4873 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4874 stored.  These are the relevant entries from
4875 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4876
4877 <blockquote><pre>
4878 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4879 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4880 </pre></blockquote>
4881
4882 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4883 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4884 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4885 search result is this entry:</p>
4886
4887 <blockquote><pre>
4888 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4889 cn: dhcp
4890 objectClass: top
4891 objectClass: dhcpServer
4892 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4893 </pre></blockquote>
4894
4895 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4896 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4897 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4898 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4899 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4900 The search result is this entry:</p>
4901
4902 <blockquote><pre>
4903 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4904 cn: DHCP Config
4905 objectClass: top
4906 objectClass: dhcpService
4907 objectClass: dhcpOptions
4908 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4909 dhcpStatements: ddns-update-style none
4910 dhcpStatements: authoritative
4911 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4912 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4913 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4914 </pre></blockquote>
4915
4916 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4917 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4918 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4919 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4920 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4921 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4922 details here because it is not relevant for the focus of my
4923 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4924 related computer objects.</p>
4925
4926 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4927 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4928 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4929 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4930 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4931 like:</p>
4932
4933 <blockquote><pre>
4934 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4935 cn: hostname
4936 objectClass: top
4937 objectClass: dhcpHost
4938 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4939 dhcpStatements: fixed-address hostname
4940 </pre></blockquote>
4941
4942 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4943 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4944 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4945 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4946 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4947 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4948 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4949 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4950 structural object class.
4951
4952 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4953
4954 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4955 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4956 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4957 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4958 in the configuration.</p>
4959
4960 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4961 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4962 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4963 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4964 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4965 structure.</p>
4966
4967 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4968 this might work for Debian Edu:</p>
4969
4970 <blockquote><pre>
4971 ou=services
4972   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4973     cn=dhcp (dhcpServer)
4974     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4975       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4976         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4977     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4978       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4979         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4980     ou=machines - PowerDNS base points here
4981       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4982 </pre></blockquote>
4983
4984 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4985 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4986 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4987 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4988
4989 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4990 like this:</p>
4991
4992 <blockquote><pre>
4993 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4994 dc: hostname
4995 objectClass: top
4996 objectClass: dhcpHost
4997 objectclass: domainrelatedobject
4998 objectclass: dnsDomainAux
4999 associateddomain: hostname.intern
5000 arecord: 10.11.12.13
5001 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5002 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5003 </pre></blockquote>
5004
5005 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5006 machine, as long as the required attributes are available in a
5007 auxiliary object class.</p>
5008
5009       </div>
5010       <div class="tags">
5011
5012
5013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5014
5015
5016       </div>
5017     </div>
5018     <div class="padding"></div>
5019
5020     <div class="entry">
5021       <div class="title">
5022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5023       </div>
5024       <div class="date">
5025         14th July 2010
5026       </div>
5027       <div class="body">
5028         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5029 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5030 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5031 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5032 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5033
5034 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5035 information finally found a solution that seem to work.</p>
5036
5037 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5038 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5039 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5040 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5041 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5042 to a slave DNS server.</p>
5043
5044 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5045 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5046 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5047 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5048 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5049 seem to work.</p>
5050
5051 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5052 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5053 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5054 this:</p>
5055
5056 <blockquote><pre>
5057   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5058   cn: hostname
5059   objectClass: dhcphost
5060   objectclass: domainrelatedobject
5061   objectclass: dnsdomainaux
5062   associateddomain: hostname.intern
5063   arecord: 10.11.12.13
5064   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5065   dhcpstatements: fixed-address hostname
5066   ldapconfigsound: Y
5067 </pre></blockquote>
5068
5069 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5070 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5071 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5072 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5073
5074 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5075 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5076 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5077 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5078 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5079 (which probably should be renamed to be more related to the new
5080 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5081 might be a good place to put it.</p>
5082
5083 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5084 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5085
5086       </div>
5087       <div class="tags">
5088
5089
5090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5091
5092
5093       </div>
5094     </div>
5095     <div class="padding"></div>
5096
5097     <div class="entry">
5098       <div class="title">
5099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5100       </div>
5101       <div class="date">
5102         11th July 2010
5103       </div>
5104       <div class="body">
5105         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5106 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5107 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5108 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5109
5110 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5111 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5112 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5113 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5114 LTSP clients.</p>
5115
5116 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5117 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5118 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5119
5120 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5121 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5122 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5123
5124 <blockquote><pre>
5125 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5126 #
5127 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5128 #
5129 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5130 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5131 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5132 #
5133 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5134 # existence of attribute names.
5135 #
5136 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5137 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5138 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5139 #
5140 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5141 # configuration settings.  Something like this should work:
5142 #
5143 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5144 #     SUP top
5145 #     AUXILIARY
5146 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5147
5148 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5149 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5150     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5151     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5152         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5153         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5154             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5155             # Remove prefix and convert to upper case
5156             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5157             # bass value on to clients
5158             eval "$attr=$value; export $attr"
5159         done
5160     done
5161 fi
5162 </pre></blockquote>
5163
5164 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5165 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5166 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5167 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5168 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5169
5170 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5171 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5172
5173 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5174 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5175 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5176 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5177 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5178 personal home page over at redhat.com.</p>
5179
5180       </div>
5181       <div class="tags">
5182
5183
5184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5185
5186
5187       </div>
5188     </div>
5189     <div class="padding"></div>
5190
5191     <div class="entry">
5192       <div class="title">
5193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5194       </div>
5195       <div class="date">
5196          9th July 2010
5197       </div>
5198       <div class="body">
5199         <p>Since
5200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5201 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5202 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5203 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5204 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5205 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5206 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5207 LDAP with my test user yet.  It is
5208 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5209 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5210 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5211 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5212 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5213
5214       </div>
5215       <div class="tags">
5216
5217
5218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5219
5220
5221       </div>
5222     </div>
5223     <div class="padding"></div>
5224
5225     <div class="entry">
5226       <div class="title">
5227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5228       </div>
5229       <div class="date">
5230          1st July 2010
5231       </div>
5232       <div class="body">
5233         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5234 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5235 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5236 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5237 This is possible by caching passwords and directory information (user
5238 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5239 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5240 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5241 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5242
5243 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5244
5245 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5246 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5247 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5248 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5249 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5250 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5251 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5252 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5253 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5254 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5255 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5256 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5257 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5258 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5259 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5260
5261 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5262
5263 <blockquote><pre>
5264 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5265 </pre></blockquote>
5266
5267 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5268 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5269 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5270 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5271 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5272 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5273 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5274 on how to get this working.</p>
5275
5276 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5277 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5278 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5279 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5280 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5281 instructions I found in the
5282 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5283 instructions by Flyn Computing.</p>
5284
5285 <blockquote><pre>
5286         debug-level             0
5287         reload-count            unlimited
5288         paranoia                no
5289
5290         enable-cache            passwd          yes
5291         positive-time-to-live   passwd          2592000
5292         negative-time-to-live   passwd          20
5293         suggested-size          passwd          211
5294         check-files             passwd          yes
5295         persistent              passwd          yes
5296         shared                  passwd          yes
5297         max-db-size             passwd          33554432
5298         auto-propagate          passwd          yes
5299
5300         enable-cache            group           yes
5301         positive-time-to-live   group           2592000
5302         negative-time-to-live   group           20
5303         suggested-size          group           211
5304         check-files             group           yes
5305         persistent              group           yes
5306         shared                  group           yes
5307         max-db-size             group           33554432
5308         auto-propagate          group           yes
5309
5310         enable-cache            hosts           no
5311         positive-time-to-live   hosts           2592000
5312         negative-time-to-live   hosts           20
5313         suggested-size          hosts           211
5314         check-files             hosts           yes
5315         persistent              hosts           yes
5316         shared                  hosts           yes
5317         max-db-size             hosts           33554432
5318
5319         enable-cache            services        yes
5320         positive-time-to-live   services        2592000
5321         negative-time-to-live   services        20
5322         suggested-size          services        211
5323         check-files             services        yes
5324         persistent              services        yes
5325         shared                  services        yes
5326         max-db-size             services        33554432
5327 </pre></blockquote>
5328
5329 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5330 automatically like the one provided in
5331 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5332 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5333 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5334 look like this:</p>
5335
5336 <blockquote><pre>
5337 passwd:         files ldap
5338 group:          files ldap
5339 shadow:         files ldap
5340 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5341 networks:       files
5342 protocols:      files
5343 services:       files
5344 ethers:         files
5345 rpc:            files
5346 netgroup:       files ldap
5347 </pre></blockquote>
5348
5349 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5350 shadow and netgroup.</p>
5351
5352 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5353 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5354 directory created and have the password as well as user and group
5355 attributes cached.
5356
5357 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5358   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5359
5360 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5361 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5362 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5363 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5364 discovered sssd.</p>
5365
5366 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5367
5368 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5369 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5370 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5371 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5372 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5373 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5374 information into one package, and remove the need for nscd and
5375 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5376 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5377 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5378 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5379 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5380 version 1.2 is now in testing.
5381
5382 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5383 roaming setup I want</p>
5384
5385 <blockquote><pre>
5386 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5387 </pre></blockquote>
5388
5389 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5390 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5391
5392 <blockquote><pre>
5393 [sssd]
5394 config_file_version = 2
5395 reconnection_retries = 3
5396 sbus_timeout = 30
5397 services = nss, pam
5398 domains = INTERN
5399
5400 [nss]
5401 filter_groups = root
5402 filter_users = root
5403 reconnection_retries = 3
5404
5405 [pam]
5406 reconnection_retries = 3
5407
5408 [domain/INTERN]
5409 enumerate = false
5410 cache_credentials = true
5411
5412 id_provider = ldap
5413 auth_provider = ldap
5414 chpass_provider = ldap
5415
5416 ldap_uri = ldap://ldap
5417 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5418 ldap_tls_reqcert = never
5419 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5420 </pre></blockquote>
5421
5422 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5423 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5424
5425 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5426 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5427 modify it manually.</p>
5428
5429 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5430 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5431
5432       </div>
5433       <div class="tags">
5434
5435
5436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5437
5438
5439       </div>
5440     </div>
5441     <div class="padding"></div>
5442
5443     <div class="entry">
5444       <div class="title">
5445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5446       </div>
5447       <div class="date">
5448         28th June 2010
5449       </div>
5450       <div class="body">
5451         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5452 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5453 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5454 Debian/Squeeze and Lenny is
5455 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5456 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5457 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5458 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5459 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5460 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5461
5462 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5463 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5464 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5465 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5466 released.</p>
5467
5468 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5469 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5470 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5471 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5472
5473 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5474 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5475
5476 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5477 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5478 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5479 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5480 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5481
5482       </div>
5483       <div class="tags">
5484
5485
5486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5487
5488
5489       </div>
5490     </div>
5491     <div class="padding"></div>
5492
5493     <div class="entry">
5494       <div class="title">
5495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5496       </div>
5497       <div class="date">
5498         24th June 2010
5499       </div>
5500       <div class="body">
5501         <p>A while back, I
5502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5503 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5504 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5505 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5506
5507 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5508 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5509 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5510 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5511
5512 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5513 without also changing the assigned number for the object class, and I
5514 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5515 Debian Edu.</p>
5516
5517 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5518 the
5519 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5520 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5521 available today from IETF.</p>
5522
5523 <pre>
5524 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5525 +++ dhcp.schema    (working copy)
5526 @@ -376,7 +376,7 @@
5527  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5528         NAME 'dhcpHost'
5529         DESC 'This represents information about a particular client'
5530 -       SUP top
5531 +       SUP top AUXILIARY
5532         MUST cn
5533         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5534         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5535 </pre>
5536
5537 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5538 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5539 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5540
5541 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5542 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5543
5544       </div>
5545       <div class="tags">
5546
5547
5548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5549
5550
5551       </div>
5552     </div>
5553     <div class="padding"></div>
5554
5555     <div class="entry">
5556       <div class="title">
5557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5558       </div>
5559       <div class="date">
5560         16th June 2010
5561       </div>
5562       <div class="body">
5563         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5564 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5565 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5566 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5567 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5568 this:
5569
5570 <blockquote><pre>
5571 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5572 tasksel --new-install
5573 </pre></blockquote>
5574
5575 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5576 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5577 any output what so ever.
5578
5579 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5580 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5581 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5582 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5583 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5584 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5585 code like this:
5586
5587 <blockquote><pre>
5588 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5589 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5590 $cmd
5591 </pre></blockquote>
5592
5593 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5594 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5595 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5596 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5597 laptop task and all packages with priority standard , required and
5598 important, just like tasksel would have done it during
5599 installation.</p>
5600
5601 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5602 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5603 like this.</p>
5604
5605       </div>
5606       <div class="tags">
5607
5608
5609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5610
5611
5612       </div>
5613     </div>
5614     <div class="padding"></div>
5615
5616     <div class="entry">
5617       <div class="title">
5618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5619       </div>
5620       <div class="date">
5621         12th June 2010
5622       </div>
5623       <div class="body">
5624         <p>Veldig glad for å oppdage via
5625 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5626 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5627 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5628 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5629 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5630 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5631 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5632 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5633 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5634 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5635 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5636 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5637 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5638 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5639 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5640 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5641 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5642 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5643 anstrenge oss for å beholde.</p>
5644
5645       </div>
5646       <div class="tags">
5647
5648
5649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5650
5651
5652       </div>
5653     </div>
5654     <div class="padding"></div>
5655
5656     <div class="entry">
5657       <div class="title">
5658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5659       </div>
5660       <div class="date">
5661          9th June 2010
5662       </div>
5663       <div class="body">
5664         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5665 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5666 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5667 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5668 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5669 blygsel:</p>
5670
5671 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5672 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5673 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5674 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5675 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5676 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5677
5678 <p>En <a
5679 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5680 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5681 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5682 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5683 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5684 nettet sendte meg til
5685 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5686 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5687
5688 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5689 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5690 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5691 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5692 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5693
5694 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5695 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5696 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5697 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5698 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5699 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5700 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5701 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5702 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5703
5704 <blockquote>
5705 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5706 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5707 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5708 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5709 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5710 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5711 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5712 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5713
5714 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5715 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5716 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5717 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5718 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5719 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5720 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5721 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5722 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5723 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5724
5725 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5726 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5727 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5728 administrasjon av brukarar.</p>
5729
5730 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5731 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5732 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5733 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5734 arbeid.</p>
5735 </blockquote>
5736
5737 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5738 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5739 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5740 minner.</p>
5741
5742       </div>
5743       <div class="tags">
5744
5745
5746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5747
5748
5749       </div>
5750     </div>
5751     <div class="padding"></div>
5752
5753     <div class="entry">
5754       <div class="title">
5755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5756       </div>
5757       <div class="date">
5758         21st May 2010
5759       </div>
5760       <div class="body">
5761         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5762 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5763 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5764 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5765
5766 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5767 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5768 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5769
5770 <pre>
5771 Flytoget Airport Express Train
5772
5773 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5774 Kategori         : Voksen
5775 Pris             : Nok 170,00
5776 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5777 Betaling         : Kontant
5778 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5779 Utstedt:         : 08.05.10
5780 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5781 Billetttype      : Enkeltbillett
5782
5783 102-1015-100508-48382-01-08
5784 </pre>
5785
5786 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5787 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5788 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5789 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5790 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5791 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5792
5793 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5794 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5795 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5796
5797 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5798
5799 <pre>
5800 Romnummer 727
5801 Hurtigruten
5802 Midnatsol
5803 Reinholdtsen
5804 Petter
5805 Bookingno: SAX69   0742193
5806 Harstad-Bergen
5807 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5808 Lugar fra Risøyhamn
5809 Kost: FRO=4
5810 </pre>
5811
5812 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5813 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5814 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5815
5816       </div>
5817       <div class="tags">
5818
5819
5820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5821
5822
5823       </div>
5824     </div>
5825     <div class="padding"></div>
5826
5827     <div class="entry">
5828       <div class="title">
5829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5830       </div>
5831       <div class="date">
5832         19th May 2010
5833       </div>
5834       <div class="body">
5835         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5836 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5837 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5838 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5839 into unstable.  The
5840 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5841 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5842 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5843 passed NEW on Monday.  In addition, the
5844 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5845 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5846 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5847
5848 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5849 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5850 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5851 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5852 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5853 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5854 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5855 care of the caching of passwords and group information.</p>
5856
5857 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5858 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5859 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5860 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5861 find time to make sure the next release will include both the
5862 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5863 and I am sure we will find a good solution.</p>
5864
5865 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5866 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5867 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5868 cache the password for offline checking, as well as caching group
5869 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5870 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5871 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5872 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5873 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5874 to have users in a path that is used for the same users home directory
5875 on the home directory servers.</p>
5876
5877 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5878 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5879 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5880 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5881 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5882 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5883
5884 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5885 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5886
5887       </div>
5888       <div class="tags">
5889
5890
5891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5892
5893
5894       </div>
5895     </div>
5896     <div class="padding"></div>
5897
5898     <div class="entry">
5899       <div class="title">
5900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5901       </div>
5902       <div class="date">
5903         13th May 2010
5904       </div>
5905       <div class="body">
5906         <p>The last few days a new boot system called
5907 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5908 has been
5909 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5910
5911 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5912 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5913 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5914 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5915 based boot system.  Tollef is
5916 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5917 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5918 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5919 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5920 at the moment do not.</p>
5921
5922 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5923 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5924 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5925 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5926 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5927 way forward.</p>
5928
5929 <p>In the mean time, based on the
5930 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5931 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5932 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5933 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5934 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5935 new version of the sysvinit package implementing this change is
5936 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5937 with parallel booting enabled by default.</p>
5938
5939       </div>
5940       <div class="tags">
5941
5942
5943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5944
5945
5946       </div>
5947     </div>
5948     <div class="padding"></div>
5949
5950     <div class="entry">
5951       <div class="title">
5952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5953       </div>
5954       <div class="date">
5955          2nd May 2010
5956       </div>
5957       <div class="body">
5958         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5959 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5960 change the password on the first login attempt.</p>
5961
5962 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5963 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5964 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5965 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5966 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5967
5968 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5969 settings in /etc/shadow:</p>
5970
5971 <blockquote><pre>
5972 root@tjener:~# chage -l test
5973 Last password change                                    : May 02, 2010
5974 Password expires                                        : never
5975 Password inactive                                       : never
5976 Account expires                                         : never
5977 Minimum number of days between password change          : 0
5978 Maximum number of days between password change          : 99999
5979 Number of days of warning before password expires       : 7
5980 root@tjener:~#
5981 </pre></blockquote>
5982
5983 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5984 account, is to change the date of the last password change to the
5985 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5986 to the difference in days between that date and today.  To make it
5987 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5988 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5989
5990 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5991 intended:</p>
5992
5993 <blockquote><pre>
5994 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5995 root@tjener:~# chage -l test
5996 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5997 Password expires                                        : never
5998 Password inactive                                       : never
5999 Account expires                                         : never
6000 Minimum number of days between password change          : 0
6001 Maximum number of days between password change          : 10950
6002 Number of days of warning before password expires       : 7
6003 root@tjener:~#
6004 </pre></blockquote>
6005
6006 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6007 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6008 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6009
6010 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6011 sure only the user itself have the account password?</p>
6012
6013 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6014 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6015
6016 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6017 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6018 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6019 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6020 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6021 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6022 tested it on Lenny yet.</p>
6023
6024 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6025 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6026 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6027 change.</p>
6028
6029       </div>
6030       <div class="tags">
6031
6032
6033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6034
6035
6036       </div>
6037     </div>
6038     <div class="padding"></div>
6039
6040     <div class="entry">
6041       <div class="title">
6042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6043       </div>
6044       <div class="date">
6045         28th April 2010
6046       </div>
6047       <div class="body">
6048         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6049 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6050 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6051 and go.</p>
6052
6053 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6054 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6055 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6056 The setup would consist of the following:</p>
6057
6058 <ul>
6059
6060  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6061    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6062    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6063    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6064    central home directory can be available in a subdirectory on
6065    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6066    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6067    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6068    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6069    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6070    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6071    the fish protocol in KDE?</li>
6072
6073  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6074    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6075    to cache the password for offline checking when the machine unable
6076    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6077    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6078    or the Fedora developed
6079    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6080    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6081
6082  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6083    using a shared directory in both the local and the central home
6084    directory, using unison.</li>
6085
6086  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6087    their existence on the local network, and should then work out of
6088    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6089    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6090    implemented.</li>
6091
6092  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6093    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6094
6095  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6096    cached on the client, but given that there are entries for the
6097    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6098
6099 </ul>
6100
6101 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6102 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6103 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6104 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6105 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6106 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6107 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6108 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6109 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6110
6111 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6112 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6113
6114       </div>
6115       <div class="tags">
6116
6117
6118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6119
6120
6121       </div>
6122     </div>
6123     <div class="padding"></div>
6124
6125     <div class="entry">
6126       <div class="title">
6127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6128       </div>
6129       <div class="date">
6130         19th April 2010
6131       </div>
6132       <div class="body">
6133         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6134 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6135 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6136 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6137 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6138 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6139 restrictions on the web, for example from
6140 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6141 epub-version from
6142 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6143 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6144 strongly recommend this book.</p>
6145
6146       </div>
6147       <div class="tags">
6148
6149
6150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6151
6152
6153       </div>
6154     </div>
6155     <div class="padding"></div>
6156
6157     <div class="entry">
6158       <div class="title">
6159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6160       </div>
6161       <div class="date">
6162         14th April 2010
6163       </div>
6164       <div class="body">
6165         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6166 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6167 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6168 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6169 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6170 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6171 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6172 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6173 users and cryptographic keys instead.</p>
6174
6175 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6176 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6177 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6178 school administration will have to maintain access control using flat
6179 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6180
6181 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6182 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6183
6184 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6185 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6186 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6187 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6188 to work properly.</p>
6189
6190 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6191 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6192 configuration and integration.  A natural starting point would be
6193 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6194 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6195 time.</p>
6196
6197 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6198 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6199 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6200 up in a few days.</p>
6201
6202       </div>
6203       <div class="tags">
6204
6205
6206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6207
6208
6209       </div>
6210     </div>
6211     <div class="padding"></div>
6212
6213     <div class="entry">
6214       <div class="title">
6215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6216       </div>
6217       <div class="date">
6218          6th March 2010
6219       </div>
6220       <div class="body">
6221         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6222 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6223 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6224 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6225 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6226 Today, this finally paid off.</p>
6227
6228 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6229 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6230 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6231 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6232
6233 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6234 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6235 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6236 a generic way that work with all display managers using this
6237 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6238 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6239
6240       </div>
6241       <div class="tags">
6242
6243
6244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6245
6246
6247       </div>
6248     </div>
6249     <div class="padding"></div>
6250
6251     <div class="entry">
6252       <div class="title">
6253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6254       </div>
6255       <div class="date">
6256          3rd March 2010
6257       </div>
6258       <div class="body">
6259         <p>Den norske bokbransjen har
6260 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6261 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6262 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6263 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6264 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6265 eller nei.
6266 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6267 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6268 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6269 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6270 gjerne gjøre for min del.</p>
6271
6272 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6273 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6274 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6275 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6276 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6277 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6278 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6279
6280 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6281 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6282 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6283 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6284 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6285 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6286 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6287 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6288 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6289 der</a> for å se hva de har.
6290
6291       </div>
6292       <div class="tags">
6293
6294
6295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6296
6297
6298       </div>
6299     </div>
6300     <div class="padding"></div>
6301
6302     <div class="entry">
6303       <div class="title">
6304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6305       </div>
6306       <div class="date">
6307         11th February 2010
6308       </div>
6309       <div class="body">
6310         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6311 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6312 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6313 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6314 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6315 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6316 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6317
6318 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6319
6320 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6321 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6322 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6323 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6324
6325       </div>
6326       <div class="tags">
6327
6328
6329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6330
6331
6332       </div>
6333     </div>
6334     <div class="padding"></div>
6335
6336     <div class="entry">
6337       <div class="title">
6338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6339       </div>
6340       <div class="date">
6341         29th January 2010
6342       </div>
6343       <div class="body">
6344         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6345 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6346 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6347 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6348
6349 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6350 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6351 til artikkelen og
6352 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6353 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6354
6355 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6356 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6357 platforme.</blockquote></p>
6358
6359 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6360
6361       </div>
6362       <div class="tags">
6363
6364
6365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6366
6367
6368       </div>
6369     </div>
6370     <div class="padding"></div>
6371
6372     <div class="entry">
6373       <div class="title">
6374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6375       </div>
6376       <div class="date">
6377         27th January 2010
6378       </div>
6379       <div class="body">
6380         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6381 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6382 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6383 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6384 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6385 further.</p>
6386
6387 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6388 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6389 configured to be a server for the
6390 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6391 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6392 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6393 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6394 information about the computers on the network, and a client on each
6395 computer submitting information to this collector.  This allow for
6396 automatic information on which packages are installed on each machine,
6397 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6398 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6399 and Nagios configuration.</p>
6400
6401 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6402 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6403 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6404 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6405
6406 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6407 automatically monitored for network presence (ping and any network
6408 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6409 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6410 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6411 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6412 the machine.</p>
6413
6414 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6415 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6416 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6417 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6418
6419 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6420 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6421 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6422 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6423 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6424 everything is taken care of.</p>
6425
6426       </div>
6427       <div class="tags">
6428
6429
6430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6431
6432
6433       </div>
6434     </div>
6435     <div class="padding"></div>
6436
6437     <div class="entry">
6438       <div class="title">
6439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6440       </div>
6441       <div class="date">
6442         30th December 2009
6443       </div>
6444       <div class="body">
6445         <p>Via Slashdot fant jeg en
6446 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6447 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6448 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6449 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6450 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6451
6452 <p>Oppdatering: Kom over
6453 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6454 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6455 på flyplassene.</p>
6456
6457       </div>
6458       <div class="tags">
6459
6460
6461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6462
6463
6464       </div>
6465     </div>
6466     <div class="padding"></div>
6467
6468     <div class="entry">
6469       <div class="title">
6470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6471       </div>
6472       <div class="date">
6473         17th December 2009
6474       </div>
6475       <div class="body">
6476         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6477 av en avgjørelse på årsmøtet i
6478 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6479 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6480 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6481 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6482 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6483 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6484 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6485 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6486 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6487 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6488 til å arrangere
6489 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6490 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6491 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6492 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6493 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6494 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6495 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6496 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6497 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6498 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6499 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6500 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6501 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6502 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6503 Resten er historie. :)</p>
6504
6505       </div>
6506       <div class="tags">
6507
6508
6509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6510
6511
6512       </div>
6513     </div>
6514     <div class="padding"></div>
6515
6516     <div class="entry">
6517       <div class="title">
6518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6519       </div>
6520       <div class="date">
6521          8th December 2009
6522       </div>
6523       <div class="body">
6524         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6525 TV.  Foredraget om
6526 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6527 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6528 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6529 teksting av video skulle gjøres.</p>
6530
6531 <p>NUUG har vært involvert i
6532 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6533 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6534 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6535
6536 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6537 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6538 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6539 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6540 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6541
6542       </div>
6543       <div class="tags">
6544
6545
6546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6547
6548
6549       </div>
6550     </div>
6551     <div class="padding"></div>
6552
6553     <div class="entry">
6554       <div class="title">
6555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6556       </div>
6557       <div class="date">
6558         12th November 2009
6559       </div>
6560       <div class="body">
6561         <p>Dagens
6562 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6563 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6564 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6565 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6566 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6567 interesse.</p>
6568
6569 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6570 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6571 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6572 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6573 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6574 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6575 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6576 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6577 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6578 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6579
6580 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6581 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6582 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6583 nok fortsette å bruke data fra
6584 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6585 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6586 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6587
6588 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6589 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6590 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6591 er ubrukelig til dette.</p>
6592
6593 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6594 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6595 nye i stedet</a>.</p>
6596
6597       </div>
6598       <div class="tags">
6599
6600
6601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6602
6603
6604       </div>
6605     </div>
6606     <div class="padding"></div>
6607
6608     <div class="entry">
6609       <div class="title">
6610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6611       </div>
6612       <div class="date">
6613          6th November 2009
6614       </div>
6615       <div class="body">
6616         <p>Det er svært gledelig å se at
6617 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6618 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6619 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6620 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6621 behandlet, som har
6622 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6623 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6624 Polen.</p>
6625
6626 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6627 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6628 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6629 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6630 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6631 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6632 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6633 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6634 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6635 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6636 publiserer, ikke noen andre.</p>
6637
6638 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6639 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6640
6641       </div>
6642       <div class="tags">
6643
6644
6645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6646
6647
6648       </div>
6649     </div>
6650     <div class="padding"></div>
6651
6652     <div class="entry">
6653       <div class="title">
6654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6655       </div>
6656       <div class="date">
6657         10th October 2009
6658       </div>
6659       <div class="body">
6660         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6661 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6662 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6663 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6664 resultatet fra den rettsaken.</p>
6665
6666 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6667 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6668 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6669 sensur".  Jeg tok en titt på
6670 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6671 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6672 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6673 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6674 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6675 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6676 korrekt sitert.</p>
6677
6678 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6679 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6680 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6681 musikkbransjenes egne tall?  De har
6682 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6683 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6684 bruk av musikk.</p>
6685
6686       </div>
6687       <div class="tags">
6688
6689
6690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6691
6692
6693       </div>
6694     </div>
6695     <div class="padding"></div>
6696
6697     <div class="entry">
6698       <div class="title">
6699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6700       </div>
6701       <div class="date">
6702         23rd September 2009
6703       </div>
6704       <div class="body">
6705         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6706 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6707 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6708 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6709 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6710 en
6711 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6712 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6713 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6714 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6715 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6716 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6717 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6718 papirbøker.</p>
6719
6720 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6721 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6722 DRM må anses som et kjøp.</p>
6723
6724       </div>
6725       <div class="tags">
6726
6727
6728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6729
6730
6731       </div>
6732     </div>
6733     <div class="padding"></div>
6734
6735     <div class="entry">
6736       <div class="title">
6737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6738       </div>
6739       <div class="date">
6740         23rd August 2009
6741       </div>
6742       <div class="body">
6743         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6744 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6745 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6746 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6747 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6748
6749 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6750 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6751 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6752 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6753
6754 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6755 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6756 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6757 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6758 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6759 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6760 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6761 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6762
6763 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6764 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6765 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6766 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6767 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6768 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6769 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6770 ikke har sjøkart i båten.</p>
6771
6772 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6773 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6774 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6775 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6776 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6777 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6778 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6779
6780 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6781 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6782 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6783 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6784 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6785
6786 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6787 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6788 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6789
6790 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6791 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6792 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6793 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6794 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6795 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6796
6797       </div>
6798       <div class="tags">
6799
6800
6801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6802
6803
6804       </div>
6805     </div>
6806     <div class="padding"></div>
6807
6808     <div class="entry">
6809       <div class="title">
6810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6811       </div>
6812       <div class="date">
6813         12th August 2009
6814       </div>
6815       <div class="body">
6816         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6817 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6818 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6819 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6820
6821 <table>
6822 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6823 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6824 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6825 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6826 </table>
6827
6828 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6829 got these numbers:</p>
6830
6831 <table>
6832 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6833 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6834 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6835 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6836 </table>
6837
6838 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6839
6840 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6841 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6842 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6843 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6844 search done from a machine here in Norway.</p>
6845
6846
6847 <table>
6848 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6849 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6850 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6851 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6852 </table>
6853
6854 <p>And with 'site:no':
6855
6856 <table>
6857 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6858 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6859 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6860 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6861 </table>
6862
6863 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6864 numbers.</p>
6865
6866       </div>
6867       <div class="tags">
6868
6869
6870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6871
6872
6873       </div>
6874     </div>
6875     <div class="padding"></div>
6876
6877     <div class="entry">
6878       <div class="title">
6879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6880       </div>
6881       <div class="date">
6882          8th August 2009
6883       </div>
6884       <div class="body">
6885         <p>According to <a
6886 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6887 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6888 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6889 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6890 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6891 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6892 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6893 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6894 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6895 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6896
6897 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6898 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6899 seminar this autumn.</p>
6900
6901       </div>
6902       <div class="tags">
6903
6904
6905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6906
6907
6908       </div>
6909     </div>
6910     <div class="padding"></div>
6911
6912     <div class="entry">
6913       <div class="title">
6914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6915       </div>
6916       <div class="date">
6917         27th July 2009
6918       </div>
6919       <div class="body">
6920         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6921 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6922 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6923 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6924 It feels great to see this finally part of the default Debian
6925 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6926 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6927
6928 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6929 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6930 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6931
6932       </div>
6933       <div class="tags">
6934
6935
6936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6937
6938
6939       </div>
6940     </div>
6941     <div class="padding"></div>
6942
6943     <div class="entry">
6944       <div class="title">
6945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6946       </div>
6947       <div class="date">
6948         22nd July 2009
6949       </div>
6950       <div class="body">
6951         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6952 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6953 take over the package and become the new upstream.  The number of
6954 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6955 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6956 the package up to date.</p>
6957
6958 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6959 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6960 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6961 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6962 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6963 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6964 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6965 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6966 development there.  The project is registered and currently waiting
6967 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6968 approved, we will import the old versions from svn and continue
6969 working on the future release.</p>
6970
6971 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6972 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6973
6974       </div>
6975       <div class="tags">
6976
6977
6978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6979
6980
6981       </div>
6982     </div>
6983     <div class="padding"></div>
6984
6985     <div class="entry">
6986       <div class="title">
6987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6988       </div>
6989       <div class="date">
6990          9th July 2009
6991       </div>
6992       <div class="body">
6993         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6994 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6995 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6996 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6997 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6998 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6999 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7000 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7001 UTKAST</a>".</p>
7002
7003 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7004 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7005 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7006 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7007 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7008 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7009 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7010 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7011 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7012 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7013
7014       </div>
7015       <div class="tags">
7016
7017
7018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7019
7020
7021       </div>
7022     </div>
7023     <div class="padding"></div>
7024
7025     <div class="entry">
7026       <div class="title">
7027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7028       </div>
7029       <div class="date">
7030          6th July 2009
7031       </div>
7032       <div class="body">
7033         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7034 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7035 versjon 2 av
7036 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7037 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7038 faktisk var vedtatt etter
7039 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7040 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7041 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7042 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7043 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7044 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7045 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7046 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7047 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7048 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7049 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7050 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7051 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7052 lyden.</p>
7053
7054 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7055 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7056 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7057 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7058 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7059 mot dette i
7060 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7061 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7062
7063 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7064 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7065 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7066 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7067
7068       </div>
7069       <div class="tags">
7070
7071
7072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7073
7074
7075       </div>
7076     </div>
7077     <div class="padding"></div>
7078
7079     <div class="entry">
7080       <div class="title">
7081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7082       </div>
7083       <div class="date">
7084         17th June 2009
7085       </div>
7086       <div class="body">
7087         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7088 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7089 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7090 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7091 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7092 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7093 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7094 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7095 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7096 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7097 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7098 stemmene har vært oppbevart.</p>
7099
7100 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7101 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7102 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7103 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7104 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7105 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7106 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7107 innført.</p>
7108
7109 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7110 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7111 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7112 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7113 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7114 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7115 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7116
7117       </div>
7118       <div class="tags">
7119
7120
7121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7122
7123
7124       </div>
7125     </div>
7126     <div class="padding"></div>
7127
7128     <div class="entry">
7129       <div class="title">
7130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7131       </div>
7132       <div class="date">
7133         19th May 2009
7134       </div>
7135       <div class="body">
7136         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7137 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7138 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7139 uttalelsene som er kommet inn til
7140 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7141 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7142 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7143 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7144 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7145 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7146 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7147 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7148 bidrar positivt.</p>
7149
7150       </div>
7151       <div class="tags">
7152
7153
7154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7155
7156
7157       </div>
7158     </div>
7159     <div class="padding"></div>
7160
7161     <div class="entry">
7162       <div class="title">
7163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7164       </div>
7165       <div class="date">
7166         17th May 2009
7167       </div>
7168       <div class="body">
7169         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7170 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7171 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7172 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7173 dager siden kom
7174 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7175 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7176 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7177 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7178 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7179
7180 <blockquote>
7181 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7182 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7183 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7184 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7185 </blockquote>
7186
7187 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7188 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7189 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7190 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7191 Copyright Treaty Work?</a></p>
7192
7193 <p>Fant lenkene via <a
7194 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7195 på Slashdot</a>.</p>
7196
7197       </div>
7198       <div class="tags">
7199
7200
7201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7202
7203
7204       </div>
7205     </div>
7206     <div class="padding"></div>
7207
7208     <div class="entry">
7209       <div class="title">
7210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7211       </div>
7212       <div class="date">
7213         16th May 2009
7214       </div>
7215       <div class="body">
7216         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7217 og
7218 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7219 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7220 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7221 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7222 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7223 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7224 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7225 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7226 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7227 Osloområdet.</p>
7228
7229       </div>
7230       <div class="tags">
7231
7232
7233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7234
7235
7236       </div>
7237     </div>
7238     <div class="padding"></div>
7239
7240     <div class="entry">
7241       <div class="title">
7242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7243       </div>
7244       <div class="date">
7245         10th May 2009
7246       </div>
7247       <div class="body">
7248         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7249 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7250 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7251 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7252 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7253 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7254 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7255 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7256 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7257 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7258 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7259 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7260 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7261 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7262 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7263
7264 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7265 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7266 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7267 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7268 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7269 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7270 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7271 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7272 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7273 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7274 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7275 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7276 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7277 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7279 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7280 massemarkedet.</p>
7281
7282       </div>
7283       <div class="tags">
7284
7285
7286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7287
7288
7289       </div>
7290     </div>
7291     <div class="padding"></div>
7292
7293     <div class="entry">
7294       <div class="title">
7295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7296       </div>
7297       <div class="date">
7298          9th May 2009
7299       </div>
7300       <div class="body">
7301         <ul>
7302
7303 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7304 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7305 offentligheten.</li>
7306
7307 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7308 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7309
7310 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7311 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7312 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7313
7314 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7315 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7316 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7317
7318 </ul>
7319
7320       </div>
7321       <div class="tags">
7322
7323
7324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7325
7326
7327       </div>
7328     </div>
7329     <div class="padding"></div>
7330
7331     <div class="entry">
7332       <div class="title">
7333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7334       </div>
7335       <div class="date">
7336          7th May 2009
7337       </div>
7338       <div class="body">
7339         <p>Kom over
7340 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7341 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7342 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7343 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7344 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7345 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7346 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7347
7348       </div>
7349       <div class="tags">
7350
7351
7352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7353
7354
7355       </div>
7356     </div>
7357     <div class="padding"></div>
7358
7359     <div class="entry">
7360       <div class="title">
7361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7362       </div>
7363       <div class="date">
7364          2nd May 2009
7365       </div>
7366       <div class="body">
7367         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7368 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7369 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7370 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7371 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7372 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7373 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7374 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7375 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7376 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7377 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7378 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7379 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7380 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7381 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7382 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7383 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7384 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7385 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7386 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7387
7388 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7389 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7390 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7391 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7392 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7393 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7394 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7395 betydelige.</p>
7396
7397       </div>
7398       <div class="tags">
7399
7400
7401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7402
7403
7404       </div>
7405     </div>
7406     <div class="padding"></div>
7407
7408     <div class="entry">
7409       <div class="title">
7410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7411       </div>
7412       <div class="date">
7413         28th April 2009
7414       </div>
7415       <div class="body">
7416         <p>Julien Blache
7417 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7418 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7419 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7420 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7421 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7422 properties.</p>
7423
7424       </div>
7425       <div class="tags">
7426
7427
7428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7429
7430
7431       </div>
7432     </div>
7433     <div class="padding"></div>
7434
7435     <div class="entry">
7436       <div class="title">
7437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7438       </div>
7439       <div class="date">
7440         26th April 2009
7441       </div>
7442       <div class="body">
7443         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7444 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7445 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7446 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7447 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7448 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7449 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7450 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7451 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7452 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7453 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7454 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7455 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7456 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7457 I dag er den 70 år.</p>
7458
7459 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7460 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7461 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7462
7463       </div>
7464       <div class="tags">
7465
7466
7467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7468
7469
7470       </div>
7471     </div>
7472     <div class="padding"></div>
7473
7474     <div class="entry">
7475       <div class="title">
7476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7477       </div>
7478       <div class="date">
7479         24th April 2009
7480       </div>
7481       <div class="body">
7482         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7483 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7484 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7485 ting fra noen år tilbake.</p>
7486
7487 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7488 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7489 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7490 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7491 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7492 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7493 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7494 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7495 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7496 Norge AS</a> og
7497 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7498 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7499
7500 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7501 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7502 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7503 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7504 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7505 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7506 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7507
7508       </div>
7509       <div class="tags">
7510
7511
7512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7513
7514
7515       </div>
7516     </div>
7517     <div class="padding"></div>
7518
7519     <div class="entry">
7520       <div class="title">
7521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7522       </div>
7523       <div class="date">
7524         23rd April 2009
7525       </div>
7526       <div class="body">
7527         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7528 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7529 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7530 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7531 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7532 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7533
7534 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7535 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7536 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7537 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7538 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7539 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7540 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7541 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7542 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7543 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7544 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7545 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7546 som kunde.</p>
7547
7548 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7549 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7550 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7551 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7552 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7553 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7554 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7555
7556       </div>
7557       <div class="tags">
7558
7559
7560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7561
7562
7563       </div>
7564     </div>
7565     <div class="padding"></div>
7566
7567     <div class="entry">
7568       <div class="title">
7569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7570       </div>
7571       <div class="date">
7572         23rd April 2009
7573       </div>
7574       <div class="body">
7575         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7576 melder</a> at
7577 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7578 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7579 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7580 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7581 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7582 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7583 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7584 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7585 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7586 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7587 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7588 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7589 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7590 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7591
7592 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7593 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7594 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7595 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7596
7597 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7598 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7599 fortløpende.</p>
7600
7601
7602       </div>
7603       <div class="tags">
7604
7605
7606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7607
7608
7609       </div>
7610     </div>
7611     <div class="padding"></div>
7612
7613     <div class="entry">
7614       <div class="title">
7615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7616       </div>
7617       <div class="date">
7618         17th April 2009
7619       </div>
7620       <div class="body">
7621         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7622 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7623 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7624 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7625 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7626 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7627 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7628 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7629 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7630 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7631 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7632 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7633 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7634 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7635 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7636 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7637
7638       </div>
7639       <div class="tags">
7640
7641
7642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7643
7644
7645       </div>
7646     </div>
7647     <div class="padding"></div>
7648
7649     <div class="entry">
7650       <div class="title">
7651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7652       </div>
7653       <div class="date">
7654         12th April 2009
7655       </div>
7656       <div class="body">
7657         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7658 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7659 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7660 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7661 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7662 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7663 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7664 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7665 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7666 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7667 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7668
7669 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7670 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7671 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7672 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7673 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7674 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7675 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7676 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7677
7678 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7679 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7680 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7681 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7682 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7683 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7684 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7685 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7686 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7687 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7688 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7689 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7690 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7691 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7692 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7693 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7694 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7695 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7696 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7697 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7698 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7699 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7700 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7701 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7702 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7703 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7704 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7705 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7706 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7707 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7708 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7709 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7710
7711       </div>
7712       <div class="tags">
7713
7714
7715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7716
7717
7718       </div>
7719     </div>
7720     <div class="padding"></div>
7721
7722     <div class="entry">
7723       <div class="title">
7724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7725       </div>
7726       <div class="date">
7727         10th April 2009
7728       </div>
7729       <div class="body">
7730         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7731 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7732 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7733 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7734 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7735 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7736 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7737 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7738 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7739
7740 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7741 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7742 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7743 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7744 rettet mot seg.</p>
7745
7746       </div>
7747       <div class="tags">
7748
7749
7750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7751
7752
7753       </div>
7754     </div>
7755     <div class="padding"></div>
7756
7757     <div class="entry">
7758       <div class="title">
7759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7760       </div>
7761       <div class="date">
7762          5th April 2009
7763       </div>
7764       <div class="body">
7765         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7766 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7767 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7768 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7769 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7770 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7771 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7772 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7773
7774 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7775 SAVEFILE=rms.ogg
7776 DISPLAY= vlc -q $URL \
7777   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7778   --intf=dummy</pre></blockquote>
7779
7780 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7781 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7782 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7783 sure no X interface is needed.</p>
7784
7785 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7786 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7787 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7788 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7789
7790 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7791 set -e
7792 URL="$1"
7793 SAVEFILE="$2"
7794 DURATION="$3"
7795 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7796   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7797   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7798 pid=$!
7799 sleep $DURATION
7800 kill $pid
7801 wait $pid</pre></blockquote>
7802
7803       </div>
7804       <div class="tags">
7805
7806
7807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7808
7809
7810       </div>
7811     </div>
7812     <div class="padding"></div>
7813
7814     <div class="entry">
7815       <div class="title">
7816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7817       </div>
7818       <div class="date">
7819         30th March 2009
7820       </div>
7821       <div class="body">
7822         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7823 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7824 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7825 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7826 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7827 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7828 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7829 application.</p>
7830
7831 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7832 independently of the server applications.  One can even allow users to
7833 use several different applications as long as they handle the selected
7834 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7835 is recommended and users only get help if they choose to use this
7836 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7837 blocked from doing so.</p>
7838
7839 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7840 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7841 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7842 requirements change.</p>
7843
7844 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7845 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7846 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7847
7848       </div>
7849       <div class="tags">
7850
7851
7852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7853
7854
7855       </div>
7856     </div>
7857     <div class="padding"></div>
7858
7859     <div class="entry">
7860       <div class="title">
7861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7862       </div>
7863       <div class="date">
7864         29th March 2009
7865       </div>
7866       <div class="body">
7867         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7868 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7869 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7870 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7871 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7872 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7873 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7874 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7875 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7876 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7877 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7878 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7879 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7880 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7881 now. :)</p>
7882
7883       </div>
7884       <div class="tags">
7885
7886
7887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7888
7889
7890       </div>
7891     </div>
7892     <div class="padding"></div>
7893
7894     <div class="entry">
7895       <div class="title">
7896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7897       </div>
7898       <div class="date">
7899         29th March 2009
7900       </div>
7901       <div class="body">
7902         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7903 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7904 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7905 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7906 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7907 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7908
7909 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7910 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7911 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7912 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7913 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7914 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7915 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7916 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7917 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7918 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7919 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7920 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7921 specifications to cleam up this mess.</p>
7922
7923 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7924 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7925 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7926 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7927
7928 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7929 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7930
7931 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7932 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7933 new IETF work group?</p>
7934
7935       </div>
7936       <div class="tags">
7937
7938
7939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7940
7941
7942       </div>
7943     </div>
7944     <div class="padding"></div>
7945
7946     <div class="entry">
7947       <div class="title">
7948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7949       </div>
7950       <div class="date">
7951         28th March 2009
7952       </div>
7953       <div class="body">
7954         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7955 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7956 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7957 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7958 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7959 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7960 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7961 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7962 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7963 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7964 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7965 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7966 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7967 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7968 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7969 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7970 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7971 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7972 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7973 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7974 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7975 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7976 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7977 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7978 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7979 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7980
7981 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7982 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7983 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7984 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7985 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7986 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7987 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7988 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7989 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7990 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7991 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7992 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7993 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7994 unngå dette dumme.</p>
7995
7996 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7997 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7998 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7999 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8000 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8001 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8002 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8003 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8004
8005 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8006 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8007 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8008 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8009 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8010 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8011 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8012 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8013 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8014 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8015 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8016 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8017 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8018 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8019 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8020 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8021 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8022 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8023 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8024 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8025 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8026 den måten.</p>
8027
8028 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8029 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8030 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8031 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8032 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8033 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8034 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8035 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8036 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8037 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8038 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8039 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8040 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8041 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8042
8043 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8044 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8045 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8046 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8047 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8048 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8049 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8050 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8051 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8052
8053       </div>
8054       <div class="tags">
8055
8056
8057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8058
8059
8060       </div>
8061     </div>
8062     <div class="padding"></div>
8063
8064     <div class="entry">
8065       <div class="title">
8066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8067       </div>
8068       <div class="date">
8069         19th March 2009
8070       </div>
8071       <div class="body">
8072         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8073 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8074 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8075 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8076 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8077 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8078 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8079 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8080 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8081 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8082 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8083 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8084 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8085 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8086 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8087 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8088 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8089 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8090 må strammes skikkelig til før første
8091 utskrift.</p>
8092
8093 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8094 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8095 limingen, som
8096 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8097 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8098 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8099 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8100 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8101 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8102 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8103
8104       </div>
8105       <div class="tags">
8106
8107
8108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8109
8110
8111       </div>
8112     </div>
8113     <div class="padding"></div>
8114
8115     <div class="entry">
8116       <div class="title">
8117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8118       </div>
8119       <div class="date">
8120         15th March 2009
8121       </div>
8122       <div class="body">
8123         <p>Jeg kom over bloggposten
8124 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8125 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8126 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8127 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8128 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8129
8130       </div>
8131       <div class="tags">
8132
8133
8134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8135
8136
8137       </div>
8138     </div>
8139     <div class="padding"></div>
8140
8141     <div class="entry">
8142       <div class="title">
8143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8144       </div>
8145       <div class="date">
8146         12th March 2009
8147       </div>
8148       <div class="body">
8149         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8150 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8151 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8152 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8153 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8154 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8155 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8156 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8157 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8158 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8159 delen jeg mangler på denne.</p>
8160
8161 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8162 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8163 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8164 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8165 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8166 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8167 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8168 beskrevet på
8169 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8170 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8171 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8172 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8173 vha. et Google-søk
8174 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8175 meg</A> om at en nedgradering
8176 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8177 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8178 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8179 reprap-en kvikner til.</p>
8180
8181       </div>
8182       <div class="tags">
8183
8184
8185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8186
8187
8188       </div>
8189     </div>
8190     <div class="padding"></div>
8191
8192     <div class="entry">
8193       <div class="title">
8194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8195       </div>
8196       <div class="date">
8197         11th March 2009
8198       </div>
8199       <div class="body">
8200         <p>I går
8201 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8202 NUUGs videogruppe
8203 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8204 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8205 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8206 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8207 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8208 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8209 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8210 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8211 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8212
8213 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8214 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8215 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8216 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8217 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8218 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8219
8220 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8221 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8222 religiøst sludder, fra
8223 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8224 i jerusalem</a> via
8225 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8226 vinklede nyheter</a> til
8227 <a
8228 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8229 retorikk</a>, men også fine
8230 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8231 om redningsselskapet</a> og
8232 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8233 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8234 er
8235
8236 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8237 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8238 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8239
8240       </div>
8241       <div class="tags">
8242
8243
8244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8245
8246
8247       </div>
8248     </div>
8249     <div class="padding"></div>
8250
8251     <div class="entry">
8252       <div class="title">
8253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8254       </div>
8255       <div class="date">
8256          6th March 2009
8257       </div>
8258       <div class="body">
8259         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8260 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8261 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8262 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8263 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8264 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8265 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8266 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8267 i denne sammenhengen.</p>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285          5th March 2009
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8289 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8290 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8291 å dømme blir det disse 9:</p>
8292
8293 <ul>
8294
8295 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8296   Jon "maddog" Hall</li>
8297 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8298 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8299   technology used" med Andy Allan </li>
8300 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8301 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8302 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8303 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8304   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8305   JavaBin-miljøet</li>
8306 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8307 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8308   Trachtenberg</li>
8309
8310 </ul>
8311
8312 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8313 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8314 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8315 stort.</p>
8316
8317       </div>
8318       <div class="tags">
8319
8320
8321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8322
8323
8324       </div>
8325     </div>
8326     <div class="padding"></div>
8327
8328     <div class="entry">
8329       <div class="title">
8330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8331       </div>
8332       <div class="date">
8333         28th February 2009
8334       </div>
8335       <div class="body">
8336         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8337 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8338 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8339 register, which until recently did not contain much useful besides the
8340 machine room location and contact information for the system owner for
8341 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8342 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8343 include information about when the support contract expire, and to tag
8344 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8345 machines.  I extended a perl script already being used to import
8346 information about machines into the register, to also do some screen
8347 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8348 are from these vendors), and automatically check the support status
8349 for the relevant machines.  This make the support status information
8350 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8351 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8352 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8353 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8354 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8355 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8356 last, to have test machines and a platform for less important
8357 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8358 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8359 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8360 parts from other machines or move the service to another old
8361 machine.</p>
8362
8363 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8364 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8365 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8366 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8367 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8368 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8369 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8370
8371 <pre>
8372 use LWP::Simple;
8373 use POSIX;
8374 use WWW::Mechanize;
8375 use Date::Parse;
8376 [...]
8377 sub get_support_info {
8378     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8379     my $str;
8380
8381     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8382         # fetch website from Dell support
8383         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8384         my $webpage = get($url);
8385         return undef unless ($webpage);
8386
8387         my $daysleft = -1;
8388         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8389         foreach my $line (@lines) {
8390             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8391             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8392             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8393
8394             my @f = split(/\;/, $line);
8395             @f = @f[13 .. $#f];
8396             my $lastend = "";
8397             while ($f[3] eq "DELL") {
8398                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8399
8400                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8401                                             localtime(str2time($startstr)));
8402                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8403                                           localtime(str2time($endstr)));
8404                 $str .= "$type $start -> $end ";
8405                 @f = @f[14 .. $#f];
8406                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8407             }
8408             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8409             tag_machine_unsupported($machine)
8410                 if ($lastend lt $today);
8411         }
8412     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8413         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8414         my $url =
8415             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8416         $mech->get($url);
8417         my $fields = {
8418             'BODServiceID' => 'NA',
8419             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8420             'country' => 'NO',
8421             'productNumber' => $productnumber,
8422             'serialNumber1' => $serial,
8423         };
8424         $mech->submit_form( form_number => 2,
8425                             fields      => $fields );
8426         # Next step is screen scraping
8427         my $content = $mech->content();
8428
8429         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8430         $content =~ s/\s+/ /gm;
8431         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8432         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8433
8434         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8435
8436         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8437             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8438                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8439             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8440             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8441                                         localtime(str2time($startstr)));
8442             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8443                                       localtime(str2time($stopstr)));
8444
8445             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8446
8447             tag_machine_unsupported($machine)
8448                 if ($end lt $today);
8449         }
8450     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8451         # This code ignore extended support contracts.
8452         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8453         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8454             my $content =
8455                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8456             if ($content) {
8457                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8458                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8459                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8460                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8461
8462                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8463                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8464
8465                 $str .= "($status) -> $end ";
8466
8467                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8468                 tag_machine_unsupported($machine)
8469                     if ($end lt $today);
8470             }
8471         }
8472     }
8473     return $str;
8474 }
8475 </pre>
8476
8477 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8478 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8479 from dmidecode.</p>
8480
8481 <pre>
8482 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8483                        "447707-B21");
8484 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8485 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8486                        "1234567");
8487 </pre>
8488
8489 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8490 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8491
8492 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8493 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8494 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8495 do so.</p>
8496
8497       </div>
8498       <div class="tags">
8499
8500
8501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8502
8503
8504       </div>
8505     </div>
8506     <div class="padding"></div>
8507
8508     <div class="entry">
8509       <div class="title">
8510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8511       </div>
8512       <div class="date">
8513         20th February 2009
8514       </div>
8515       <div class="body">
8516         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8517 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8518 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8519 removed.  Some times the location register is not updated when a
8520 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8521 the "missing" computer.</p>
8522
8523 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8524 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8525 code blocks as defined in the
8526 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8527 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8528 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8529 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8530 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8531 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8532 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8533 but this was the first time I found a tool to read these bar
8534 codes.</p>
8535
8536 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8537 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8538 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8539 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8540 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8541 locations, and can detect movements and removals.</p>
8542
8543 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8544 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8545 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8546 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8547 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8548 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8549 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8550 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8551 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8552 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8553
8554 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8555 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8556 easier automatic tracking of computers.</p>
8557
8558       </div>
8559       <div class="tags">
8560
8561
8562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8563
8564
8565       </div>
8566     </div>
8567     <div class="padding"></div>
8568
8569     <div class="entry">
8570       <div class="title">
8571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8572       </div>
8573       <div class="date">
8574         11th February 2009
8575       </div>
8576       <div class="body">
8577         <p>Jeg ble glad for å se under
8578 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8579 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8580 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8581 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8582 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8583 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8584 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8585 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8586 webserver og komprimert.</p>
8587
8588       </div>
8589       <div class="tags">
8590
8591
8592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8593
8594
8595       </div>
8596     </div>
8597     <div class="padding"></div>
8598
8599     <div class="entry">
8600       <div class="title">
8601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8602       </div>
8603       <div class="date">
8604          3rd February 2009
8605       </div>
8606       <div class="body">
8607         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8608 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8609 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8610 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8611 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8612 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8613 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8614 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8615
8616 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8617 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8618 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8619 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8620 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8621 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8622
8623 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8624 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8625 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8626
8627 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8628 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8629 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8630 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8631 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8632
8633 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8634 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8635 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8636 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8637 arbeidet.</p>
8638
8639       </div>
8640       <div class="tags">
8641
8642
8643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8644
8645
8646       </div>
8647     </div>
8648     <div class="padding"></div>
8649
8650     <div class="entry">
8651       <div class="title">
8652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8653       </div>
8654       <div class="date">
8655          1st February 2009
8656       </div>
8657       <div class="body">
8658         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8659 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8660 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8661 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8662 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8663 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8664 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8665 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8666
8667 <p>I dag kom jeg over
8668 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8669 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8670 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8671 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8672 forteller videre at noen jobber med å skrive
8673 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8674 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8675 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8676 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8677 forretningshemmeligheter framover.</p>
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695         31st January 2009
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8699 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8700 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8701 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8702 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8703 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8704 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8705
8706 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8707 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8708 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8709 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8710 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8711 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8712
8713 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8714 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8715 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8716 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8717 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8718 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8719 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8720 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8721
8722 <blockquote>
8723 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8724
8725 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8726 som følger:</p>
8727 <ul>
8728 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8729 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8730 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8731 tid.</li>
8732 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8733 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8734 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8735 å delta.</li>
8736 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8737 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8738 bruke den uten begresninger.</li>
8739 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8740 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8741 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8742 </ul>
8743 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8744 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8745 produkter basert på standarden.</p>
8746 </blockquote>
8747
8748 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8749
8750       </div>
8751       <div class="tags">
8752
8753
8754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8755
8756
8757       </div>
8758     </div>
8759     <div class="padding"></div>
8760
8761     <div class="entry">
8762       <div class="title">
8763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8764       </div>
8765       <div class="date">
8766         24th January 2009
8767       </div>
8768       <div class="body">
8769         <p>Kom over
8770 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8771 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8772 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8773 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8774 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8775 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8776 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8777 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8778
8779 <p>Innlegget minner meg på
8780 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8781 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8782 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8783 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8784 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8785 og
8786 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8787 oppløsning.</p>
8788
8789       </div>
8790       <div class="tags">
8791
8792
8793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8794
8795
8796       </div>
8797     </div>
8798     <div class="padding"></div>
8799
8800     <div class="entry">
8801       <div class="title">
8802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8803       </div>
8804       <div class="date">
8805         22nd January 2009
8806       </div>
8807       <div class="body">
8808         <p>I går publiserte
8809 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8810 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8811 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8812 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8813 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8814 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8815 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8816
8817 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8818 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8819 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8820 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8821
8822       </div>
8823       <div class="tags">
8824
8825
8826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8827
8828
8829       </div>
8830     </div>
8831     <div class="padding"></div>
8832
8833     <div class="entry">
8834       <div class="title">
8835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8836       </div>
8837       <div class="date">
8838         22nd January 2009
8839       </div>
8840       <div class="body">
8841         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8842 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8843 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8844 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8845 var involvert i
8846 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8847 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8848 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8849 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8850 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8851 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8852 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8853 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8854 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8855 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8856 opphavsrettsloven.</p>
8857
8858 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8859 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8860 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8861 slike lesere.</p>
8862
8863 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8864 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8865 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8866 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8867 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8868 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8869 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8870 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8871 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8872 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8873 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8874 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8875 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8876
8877 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8878 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8879 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8880 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8881 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8882 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8883 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8884 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8885 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8886 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8887 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8888 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8889 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8890 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8891 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8892 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8893 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8894
8895 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8896 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8897 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8898 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8899 innholdet hvis de endres):</p>
8900
8901 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8902 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8903 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8904 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8905 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8906 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8907 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8908 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8909 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8910 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8911 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8912 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8913 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8914 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8915 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8916 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8917
8918 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8919 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8920 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8921 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8922 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8923 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8924 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8925 strid med kriteriene for Free Software
8926 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8927 av FSF</a>,
8928 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8929 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8930 publisert i
8931 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8932 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8933 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8934 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8935 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8936 og endrer på betingelsene.</p>
8937
8938       </div>
8939       <div class="tags">
8940
8941
8942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8943
8944
8945       </div>
8946     </div>
8947     <div class="padding"></div>
8948
8949     <div class="entry">
8950       <div class="title">
8951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8952       </div>
8953       <div class="date">
8954         17th January 2009
8955       </div>
8956       <div class="body">
8957         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8958 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8959 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8960 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8961 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8962 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8963 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8964 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8965 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8966 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8967 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8968 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8969 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8970 finding the best options is a major challenge.</p>
8971
8972 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8973 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8974 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8975 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8976 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8977 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8978 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8979 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8980 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8981 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8982 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8983 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8984 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8985 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8986 test version of Opera, and that future implementations of the
8987 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8988 playing when the download is done.</p>
8989
8990 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8991 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8992 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8993 too.</p>
8994
8995 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8996 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8997 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8998 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8999
9000       </div>
9001       <div class="tags">
9002
9003
9004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9005
9006
9007       </div>
9008     </div>
9009     <div class="padding"></div>
9010
9011     <div class="entry">
9012       <div class="title">
9013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9014       </div>
9015       <div class="date">
9016         15th January 2009
9017       </div>
9018       <div class="body">
9019         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9020 med en norsk utgave av
9021 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9022 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9023 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9024 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9025 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9026 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9027 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9028 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9029 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9030 til ny funksjonalitet.
9031 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9032 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9033 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9034 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9035 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9036 med dem.  Dette blir bra.</p>
9037
9038       </div>
9039       <div class="tags">
9040
9041
9042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9043
9044
9045       </div>
9046     </div>
9047     <div class="padding"></div>
9048
9049     <div class="entry">
9050       <div class="title">
9051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9052       </div>
9053       <div class="date">
9054          2nd January 2009
9055       </div>
9056       <div class="body">
9057         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9058 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9059 i dag.</p>
9060
9061 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9062 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9063 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9064 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9065 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9066 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9067 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9068 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9069 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9070 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9071 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9072
9073 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9074 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9075 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9076 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9077 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9078
9079 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9080 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9081 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9082 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9083 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9084 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9085 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9086 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9087 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9088 når rammen begynner å ta form.</p>
9089
9090 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9091 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9092 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9093 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9094 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9095 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9096
9097       </div>
9098       <div class="tags">
9099
9100
9101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9102
9103
9104       </div>
9105     </div>
9106     <div class="padding"></div>
9107
9108     <div class="entry">
9109       <div class="title">
9110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9111       </div>
9112       <div class="date">
9113         28th December 2008
9114       </div>
9115       <div class="body">
9116         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9117 recording our montly presentation on video, and recently we have
9118 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9119 directly with the video stream.  For this, we use the
9120 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9121 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9122 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9123 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9124 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9125 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9126 source, sink and mixer applications and
9127 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9128 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9129 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9130 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9131 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9132 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9133 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9134 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9135 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9136
9137 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9138 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9139 larger stick as well.</p>
9140
9141       </div>
9142       <div class="tags">
9143
9144
9145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9146
9147
9148       </div>
9149     </div>
9150     <div class="padding"></div>
9151
9152     <div class="entry">
9153       <div class="title">
9154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9155       </div>
9156       <div class="date">
9157         17th December 2008
9158       </div>
9159       <div class="body">
9160         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9161 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9162 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9163 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9164 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9165 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9166 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9167 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9168 kildekoden er tilgjengelig fra
9169 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9170 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9171 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9172 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9173 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9174 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9175
9176 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9177 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9178 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9179 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9180 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9181 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9182 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9183 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9184 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9185 <pre><blockquote>&lt;object
9186   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9187   width="100%"
9188   height="100%"
9189 &gt;</blockquote></pre></p>
9190
9191 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9192 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9193 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9194 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9195 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9196 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9197 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9198 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9199 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9200 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9201 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9202
9203 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9204 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9205 Eclipse-utvidelse i
9206 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9207 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9208 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9209 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9210 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9211 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9212 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9213 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9214 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9215 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9216 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9217 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9218 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9219
9220 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9221 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9222 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9223 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9224 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9225 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9226 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9227 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9228 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9229 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9230 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9231 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9232 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9233 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9234 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9235 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9236 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9237
9238       </div>
9239       <div class="tags">
9240
9241
9242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9243
9244
9245       </div>
9246     </div>
9247     <div class="padding"></div>
9248
9249     <div class="entry">
9250       <div class="title">
9251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9252       </div>
9253       <div class="date">
9254         16th December 2008
9255       </div>
9256       <div class="body">
9257         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9258 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9259 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9260 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9261 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9262 bedre denne gangen.</p>
9263
9264 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9265 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9266 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9267 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9268 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9269 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9270 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9271 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9272 jul.</p>
9273
9274       </div>
9275       <div class="tags">
9276
9277
9278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9279
9280
9281       </div>
9282     </div>
9283     <div class="padding"></div>
9284
9285     <div class="entry">
9286       <div class="title">
9287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9288       </div>
9289       <div class="date">
9290          9th December 2008
9291       </div>
9292       <div class="body">
9293         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9294 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9295 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9296 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9297
9298 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9299 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9300 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9301 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9302 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9303 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9304 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9305 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9306 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9307 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9308 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9309 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9310
9311       </div>
9312       <div class="tags">
9313
9314
9315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9316
9317
9318       </div>
9319     </div>
9320     <div class="padding"></div>
9321
9322     <div class="entry">
9323       <div class="title">
9324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9325       </div>
9326       <div class="date">
9327          2nd December 2008
9328       </div>
9329       <div class="body">
9330         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9331 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9332 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9333 dager, hvis alt går bra.</p>
9334
9335 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9336 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9337 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9338 bort første pakke.</p>
9339
9340       </div>
9341       <div class="tags">
9342
9343
9344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9345
9346
9347       </div>
9348     </div>
9349     <div class="padding"></div>
9350
9351     <div class="entry">
9352       <div class="title">
9353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9354       </div>
9355       <div class="date">
9356         27th November 2008
9357       </div>
9358       <div class="body">
9359         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9360 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9361 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9362 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9363
9364 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9365 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9366 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9367 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9368
9369       </div>
9370       <div class="tags">
9371
9372
9373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9374
9375
9376       </div>
9377     </div>
9378     <div class="padding"></div>
9379
9380     <div class="entry">
9381       <div class="title">
9382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9383       </div>
9384       <div class="date">
9385         26th November 2008
9386       </div>
9387       <div class="body">
9388         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9389 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9390 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9391 minnet meg på prosjektet Aros.
9392 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9393 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9394 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9395 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9396 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9397
9398       </div>
9399       <div class="tags">
9400
9401
9402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9403
9404
9405       </div>
9406     </div>
9407     <div class="padding"></div>
9408
9409     <div class="entry">
9410       <div class="title">
9411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9412       </div>
9413       <div class="date">
9414         24th November 2008
9415       </div>
9416       <div class="body">
9417         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9418 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9419 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9420 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9421 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9422 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9423 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9424 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9425 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9426 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9427 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9428
9429 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9430 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9431 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9432 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9433 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9434 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9435 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9436 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9437 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9438
9439       </div>
9440       <div class="tags">
9441
9442
9443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9444
9445
9446       </div>
9447     </div>
9448     <div class="padding"></div>
9449
9450     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9451     <div id="sidebar">
9452
9453
9454
9455 <h2>Archive</h2>
9456 <ul>
9457
9458 <li>2013
9459 <ul>
9460
9461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (6)</a></li>
9462
9463 </ul></li>
9464
9465 <li>2012
9466 <ul>
9467
9468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9469
9470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9471
9472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9473
9474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9475
9476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9477
9478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9479
9480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9481
9482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9483
9484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9485
9486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
9487
9488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
9489
9490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
9491
9492 </ul></li>
9493
9494 <li>2011
9495 <ul>
9496
9497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9498
9499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9500
9501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9502
9503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9504
9505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9506
9507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9508
9509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9510
9511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9512
9513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9514
9515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9516
9517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9518
9519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9520
9521 </ul></li>
9522
9523 <li>2010
9524 <ul>
9525
9526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9527
9528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9529
9530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9531
9532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9533
9534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9535
9536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9537
9538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9539
9540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9541
9542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9543
9544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9545
9546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9547
9548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9549
9550 </ul></li>
9551
9552 <li>2009
9553 <ul>
9554
9555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9556
9557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9558
9559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9560
9561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9562
9563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9564
9565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9566
9567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9568
9569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9570
9571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9572
9573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9574
9575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9576
9577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9578
9579 </ul></li>
9580
9581 <li>2008
9582 <ul>
9583
9584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9585
9586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9587
9588 </ul></li>
9589
9590 </ul>
9591
9592
9593
9594 <h2>Tags</h2>
9595 <ul>
9596
9597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9598
9599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9600
9601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9602
9603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
9604
9605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (5)</a></li>
9606
9607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9608
9609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9610
9611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (64)</a></li>
9612
9613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (118)</a></li>
9614
9615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9616
9617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9618
9619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9620
9621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (170)</a></li>
9622
9623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
9624
9625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9626
9627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
9628
9629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
9630
9631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
9632
9633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9634
9635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9636
9637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
9638
9639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9640
9641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9642
9643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (219)</a></li>
9644
9645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
9646
9647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
9648
9649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9650
9651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (41)</a></li>
9652
9653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (61)</a></li>
9654
9655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9656
9657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9658
9659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9660
9661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
9662
9663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9664
9665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9666
9667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9668
9669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
9670
9671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9672
9673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
9674
9675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
9676
9677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
9678
9679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
9680
9681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
9682
9683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
9684
9685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9686
9687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
9688
9689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
9690
9691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
9692
9693 </ul>
9694
9695
9696     </div>
9697     <p style="text-align: right">
9698  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9699 </p>
9700
9701   </body>
9702 </html>