blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         25th August 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
  32 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
  33 commercially licensed video editors, without limiting the use to
  34 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
  35 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
  36 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
  37 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
  38 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
  39 am not sure.
  40 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
  41 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
  42 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
  43 program to produce anything else without a patent license from MPEG
  44 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
  45 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
  46 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
  47 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
  48 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
  49 licenses are.</p>
  50
  51 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
  52 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
  53 end user</a>
  54 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
  55 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
  56
  57 <p><blockquote>
  58 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
  59 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
  60
  61 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
  62 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
  63 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
  64 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
  65 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
  66 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
  67 video.  No license is granted or shall be implied for any other
  68 use. Additional information including that relating to promotional,
  69 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
  70 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
  71 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
  72 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
  73 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
  74 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
  75 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
  76 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
  77 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
  78 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
  79
  80 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
  81 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
  82
  83 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
  84 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
  85 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
  86 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
  87 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
  88 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
  89 or shall be implied for any other use. Additional information may be
  90 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
  91 </blockquote></p>
  92
  93 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
  94 personal or non-commercial purposes.</p>
  95
  96 <p>The Sorenson Media software have
  97 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
  98
  99 <p><blockquote>
 100
 101 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 102 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 103 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 104 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 105 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 106 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 107 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 108 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 109 shall be implied for any other use. Additional information including
 110 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 111 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 112 http://www.mpegla.com.</p>
 113
 114 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 115 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 116 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 117 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 118 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 119 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 120 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 121 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 122 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 123 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 124 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 125 additional details.</p>
 126
 127 </blockquote></p>
 128
 129 <p>Some free software like
 130 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 131 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 132 not have any such terms included, so for those, there is no
 133 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 134
 135       </div>
 136       <div class="tags">
 137
 138
 139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 140
 141
 142       </div>
 143     </div>
 144     <div class="padding"></div>
 145
 146     <div class="entry">
 147       <div class="title">
 148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 149       </div>
 150       <div class="date">
 151         26th November 2013
 152       </div>
 153       <div class="body">
 154         <p>Jeg
 155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 156 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 157 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 158 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 159 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 160 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 161 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 162 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 163
 164 <ul>
 165
 166 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 167
 168 <li>2013-11-25
 169   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 170   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 171
 172 <li>2013-11-25
 173   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 174   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 175
 176 <li>2013-11-25
 177   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 178   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 179
 180 <li>2013-05-29
 181   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 182   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 183
 184 <li>2013-05-23
 185   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 186   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 187
 188 <li>2013-05-22
 189   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 190   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 191
 192 <li>2013-05-15
 193   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 194   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 195
 196 </ul>
 197
 198 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 199 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 200 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 201 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 202 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 203 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 204 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 205 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 206 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 207 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 208 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 209 med universitetet.</p>
 210
 211 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 212 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 213 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 214 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 215 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 216 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 217 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 218 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 219 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 220
 221 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 222 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 223 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 224 personer som har signert.</p>
 225
 226       </div>
 227       <div class="tags">
 228
 229
 230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 231
 232
 233       </div>
 234     </div>
 235     <div class="padding"></div>
 236
 237     <div class="entry">
 238       <div class="title">
 239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 240       </div>
 241       <div class="date">
 242          3rd June 2013
 243       </div>
 244       <div class="body">
 245         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 246 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 247 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 248 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 249 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 250 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 251 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 252 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 253 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 254 personer har signert.  Prosjektet
 255 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 256 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 257 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 258 prosjektet
 259 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 260 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 261
 262 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 263 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 264
 265 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 266 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 267
 268 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 269 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 270 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 271 tjent med å selv
 272 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 273 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 274
 275 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 276 fått med meg:</p>
 277
 278 <ul>
 279
 280 <li>2013-05-29
 281   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 282   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 283
 284 <li>2013-05-23
 285   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 286   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 287
 288
 289 <li>2013-05-22
 290   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 291   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 292
 293
 294 <li>2013-05-15
 295   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 296   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 297
 298 </ul>
 299
 300
 301
 302       </div>
 303       <div class="tags">
 304
 305
 306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 307
 308
 309       </div>
 310     </div>
 311     <div class="padding"></div>
 312
 313     <div class="entry">
 314       <div class="title">
 315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 316       </div>
 317       <div class="date">
 318          9th April 2013
 319       </div>
 320       <div class="body">
 321         <p>For cirka en måned siden
 322 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 323 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 324 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 325 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 326 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 327 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 328
 329 <ul>
 330
 331 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 332
 333 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 334
 335 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 336
 337 </ul>
 338
 339 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 340 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 341 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 342 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 343 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 344 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 345 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 346
 347 <ul>
 348
 349 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 350
 351 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 352
 353 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 354
 355 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 356
 357 </ul>
 358
 359 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 360 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 361 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 362 fra katalogen.</p>
 363
 364       </div>
 365       <div class="tags">
 366
 367
 368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 369
 370
 371       </div>
 372     </div>
 373     <div class="padding"></div>
 374
 375     <div class="entry">
 376       <div class="title">
 377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 378       </div>
 379       <div class="date">
 380         18th March 2013
 381       </div>
 382       <div class="body">
 383         <p>I
 384 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 385 høring</a> om
 386 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 387 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 388 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 389 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 390 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 391 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 392 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 393 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 394 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 395 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 396 dokument
 397 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 398 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 399 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 400
 401 <p><blockquote>
 402 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 403 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 404 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 405 </blockquote></p>
 406
 407 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 408 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 409 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 410 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 411 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 412 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 413 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 414 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 415 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 416 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 418 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 419 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 420 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 421 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 422 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 423 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 424
 425 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 426 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 427 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 428 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 429 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 430
 431 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 432 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 433 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 434 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 435 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 436 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 437 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 438 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 439 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 440 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 441 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 442
 443       </div>
 444       <div class="tags">
 445
 446
 447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 448
 449
 450       </div>
 451     </div>
 452     <div class="padding"></div>
 453
 454     <div class="entry">
 455       <div class="title">
 456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 457       </div>
 458       <div class="date">
 459         12th February 2013
 460       </div>
 461       <div class="body">
 462         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 463 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 464 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 465 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 466 electronic invoices without an agreement with one of these
 467 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 468 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 469 solution would be to just transfer the invoice information directly
 470 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 471 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 472 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 473 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 474 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 475 content of the code could be anything, but I would go with
 476 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 477 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 478
 479 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 480 information can be included using such extentions.  For example an
 481 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 482 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 483 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 484 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 485 fields:</p>
 486
 487 <p><pre>
 488 X-INVOICE-NUMBER:1
 489 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 490 X-INVOICE-KID:123412341234
 491 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 492 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 493 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 494 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 495 </pre></p>
 496
 497 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 498 answer regarding
 499 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 500 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 501 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 502 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 503
 504 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 505
 506 <p><pre>
 507 BEGIN:VCARD
 508 VERSION:2.1
 509 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 510 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 511 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 512 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 513 REV:20130212T095000Z
 514 X-INVOICE-NUMBER:1
 515 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 516 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 517 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 518 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 519 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 520 END:VCARD
 521 </pre></p>
 522
 523 <p>The resulting QR code created using
 524 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 525 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 526 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 527 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 528 system.</p>
 529
 530 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 531
 532 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 533 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 534 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 535 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 536
 537 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 538 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 539
 540       </div>
 541       <div class="tags">
 542
 543
 544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 545
 546
 547       </div>
 548     </div>
 549     <div class="padding"></div>
 550
 551     <div class="entry">
 552       <div class="title">
 553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 554       </div>
 555       <div class="date">
 556         26th October 2012
 557       </div>
 558       <div class="body">
 559         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 560 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 561 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 562 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 563 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 564 is an member organisation for us in Norway interested in free
 565 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 566 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 567 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 568 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 569 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 570 it every time.</p>
 571
 572 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 573 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 574 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 575 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 576 Takes Us Down</a>" (longer version also
 577 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 578 from his own site</a>), where he report what he found when he
 579 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 580 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 581 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 582 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 583 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 584
 585 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 586 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 587 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 588 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 589 article: First the unplanned outage:
 590
 591 <blockquote><pre>
 592 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 593 Severity:    Critical (Unplanned)
 594 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 595 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 596 Duration:    40 minutes
 597 Scope:       Exchange 2003
 598 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 599              a cluster failover.
 600
 601 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 602              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 603 Technician:  [xxx]
 604 </pre></blockquote>
 605
 606 Next the planned outage:
 607
 608 <blockquote><pre>
 609 Subject:     H Building Switch Upgrades
 610 Severity:    Major (Planned)
 611 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 612 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 613 Duration:    10 hours
 614 Scope:       H2 Transport
 615 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 616              stations. We will replace these with newer Catalyst
 617              4510s.
 618 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 619              this work. Afterward, they will have gigabit
 620              connectivity.
 621 Technician:  [xxx]
 622 </pre></blockquote>
 623
 624 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 625 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 626 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 627 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 628 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 629 format listed above).  There are also other issues with the format
 630 that could be improved, read the article for the details.</p>
 631
 632 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 633 good idea that I would like to get it implemented here at the
 634 university too.  We do register
 635 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 636 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 637 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 638 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 639 for other sites to consider too?</p>
 640
 641       </div>
 642       <div class="tags">
 643
 644
 645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 646
 647
 648       </div>
 649     </div>
 650     <div class="padding"></div>
 651
 652     <div class="entry">
 653       <div class="title">
 654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 655       </div>
 656       <div class="date">
 657          1st October 2012
 658       </div>
 659       <div class="body">
 660         <p>Som jeg
 661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 662 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 663 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 664 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 665 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 666
 667 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 668 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 669 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 670 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 671 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 672 dag.</p>
 673
 674       </div>
 675       <div class="tags">
 676
 677
 678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 679
 680
 681       </div>
 682     </div>
 683     <div class="padding"></div>
 684
 685     <div class="entry">
 686       <div class="title">
 687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 688       </div>
 689       <div class="date">
 690         23rd August 2012
 691       </div>
 692       <div class="body">
 693         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 694 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 695 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 696 revisit the great site
 697 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 698 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 699 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 700
 701       </div>
 702       <div class="tags">
 703
 704
 705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 706
 707
 708       </div>
 709     </div>
 710     <div class="padding"></div>
 711
 712     <div class="entry">
 713       <div class="title">
 714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 715       </div>
 716       <div class="date">
 717         25th July 2012
 718       </div>
 719       <div class="body">
 720         <p>DIFI har
 721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 722 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 723 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 724 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 725 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 726 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 727 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 728 frie og åpne standarder.</p>
 729
 730 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 731 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 732 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 733 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 734 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 735 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 736 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 737 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 738
 739 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 740 kommentaren er oppdatert) i følge
 741 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 742 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 743 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 744 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 745 selv, men ser at
 746 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 747 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 748 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 749 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 750 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 751 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 752 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 753 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 754 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 755
 756       </div>
 757       <div class="tags">
 758
 759
 760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 761
 762
 763       </div>
 764     </div>
 765     <div class="padding"></div>
 766
 767     <div class="entry">
 768       <div class="title">
 769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 770       </div>
 771       <div class="date">
 772          5th July 2012
 773       </div>
 774       <div class="body">
 775         <p>I føljetongen om H.264
 776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 777 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 778 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 779 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 780 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 781
 782 <p><blockquote>
 783 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 784 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 785 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 786 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 787 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 788
 789 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 790
 791 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 792 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 793
 794 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 795 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 796 the License is provided as a convenience and for informational
 797 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 798 provided by MPEG LA may be used.</p>
 799
 800 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 801 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 802 is very easy to search.</p>
 803
 804 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 805 assistance, please let me know.</p>
 806
 807 <p>Kind regards,</p>
 808
 809 <p>Sidney A. Wolf
 810 <br>Manager, Global Licensing
 811 <br>MPEG LA</p>
 812 </blockquote></p>
 813
 814 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 815 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 816 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 817 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 818 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 819
 820 <p><blockquote>
 821 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 822 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 823 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 824 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 825 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 826
 827 <p>Thank you for your reply.</p>
 828
 829 <p>[Sidney Wolf]
 830 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 831 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 832 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 833 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 834 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 835
 836 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 837 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 838 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 839 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 840 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 841 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 842 others to read?</p>
 843
 844 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 845 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 846 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 847
 848 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 849 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 850 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 851 Norwegian ones on that list.</p>
 852
 853 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 854 <br>&gt; please let me know.</p>
 855
 856 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 857
 858 <p>--
 859 <br>Happy hacking
 860 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 861 </blockquote></p>
 862
 863 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 864 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 865 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 866
 867 <p><blockquote>
 868 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 869 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 870 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 871 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 872 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 873
 874 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 875
 876 <p>Thank you for your reply.</p>
 877
 878 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 879 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 880 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 881 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 882 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 883 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 884 their further reference.</p>
 885
 886 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 887 standing on our website according to each program. Due to the large
 888 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 889 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 890 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 891
 892 <p>Kind regards,</p>
 893
 894 <p>Sidney A. Wolf
 895 <br>Manager, Global Licensing
 896 <br>MPEG LA</p>
 897 </blockquote></p>
 898
 899 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 900 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 901 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 902 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 903 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 904 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 905 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 906 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 907 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 908
 909 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 910 MPEG-LA.</p>
 911
 912 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 913 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 914 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 915 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 916 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 917
 918       </div>
 919       <div class="tags">
 920
 921
 922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 923
 924
 925       </div>
 926     </div>
 927     <div class="padding"></div>
 928
 929     <div class="entry">
 930       <div class="title">
 931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
 932       </div>
 933       <div class="date">
 934         29th June 2012
 935       </div>
 936       <div class="body">
 937         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 938 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
 939 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 940 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
 941 for hele teksten.</p>
 942
 943 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
 944
 945 <p><blockquote>
 946 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
 947
 948 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 949 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 950 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 951 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 952 hele offentlig sektor i
 953 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
 954 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
 955 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 956 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 957 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 958 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
 959
 960 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 961 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 962 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 963 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 964 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
 965 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 966 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 967 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 968 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 969 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 970 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 971 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 972 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 973 best.</p>
 974
 975 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 976 § 4 nr. 2 første ledd</p>
 977
 978 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 979 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 980 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 981 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 982 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 983 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 984 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 985 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 986 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
 987 </blockquote></p>
 988
 989 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 990 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 991 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 992 høringsuttalelser til høringen.</p>
 993
 994 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
 996 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
 997 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
 998
 999
1000       </div>
1001       <div class="tags">
1002
1003
1004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1005
1006
1007       </div>
1008     </div>
1009     <div class="padding"></div>
1010
1011     <div class="entry">
1012       <div class="title">
1013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1014       </div>
1015       <div class="date">
1016         29th June 2012
1017       </div>
1018       <div class="body">
1019         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1020 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1021 (DSS) på
1022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1023 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1024 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1025
1026 <p><blockquote>
1027
1028 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1029 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1030 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1031 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1032 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1033
1034 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1035 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1036 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1037 vår avtale med Smartcom.</p>
1038
1039 <p>Vennlig hilsen</p>
1040
1041 <p>Mette Haga Nielsen
1042 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1043
1044 <p>Departementenes servicesenter</p>
1045
1046 <p>Informasjonsforvaltning
1047
1048 <p>Mobil 93 09 83 51
1049 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1050 </blockquote></p>
1051
1052 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1053 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1054 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1055 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1056 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1057
1058 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1059 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1060 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1061 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1062 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1063
1064       </div>
1065       <div class="tags">
1066
1067
1068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1069
1070
1071       </div>
1072     </div>
1073     <div class="padding"></div>
1074
1075     <div class="entry">
1076       <div class="title">
1077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1078       </div>
1079       <div class="date">
1080         28th June 2012
1081       </div>
1082       <div class="body">
1083         <p>Etter at NRK
1084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1085 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1086 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1087 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1088 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1089 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1090 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1091 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1092 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1093 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1094 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1095 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1096 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1097 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1098 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1099 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1100 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1101 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1102 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1103
1104 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1105 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1106 MPEG-LA.</p>
1107
1108 <p><blockquote>
1109 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1110 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1111 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1112 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1113
1114 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1115 ask.</p>
1116
1117 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1118 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1119 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1120 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1121
1122 <p>The postal address is</p>
1123
1124 <p><blockquote>
1125   NRK
1126   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1127   <br>0340 Oslo
1128   <br>Norway
1129 </blockquote></p>
1130
1131 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1132
1133 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1134 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1135
1136 <p>--
1137 <br>Happy hacking
1138 <br>Petter Reinholdtsen
1139 </blockquote></p>
1140
1141 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1142
1143 <p><blockquote>
1144 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1145 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1146 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1147 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1148 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1149
1150 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1151
1152 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1153 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1154
1155 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1156 technology in your message below, as this technology is commonly used
1157 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1158 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1159 License.</p>
1160
1161 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1162 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1163 party offering such end products and video to End Users concludes the
1164 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1165 associated with the end products/video they offer.</p>
1166
1167 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1168 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1169 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1170 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1171 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1172 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1173 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1174
1175 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1176 License for your review.  You should receive the License document
1177 within the next few days.</p>
1178
1179 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1180 can be found under the "Licensees" header within the respective
1181 portion of our website.  For example, you may find our list of
1182 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1183 our website,
1184 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1185
1186 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1187 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1188 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1189 soon.</p>
1190
1191 <p>Best regards,</p>
1192
1193 <p>Ryan</p>
1194
1195 <p>Ryan M. Rodriguez
1196 <br>Licensing Associate
1197 <br>MPEG LA
1198 <br>5425 Wisconsin Avenue
1199 <br>Suite 801
1200 <br>Chevy Chase, MD 20815
1201 <br>U.S.A.
1202 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1203 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1204 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1205
1206 </blockquote></p>
1207
1208 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1209 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1210 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1211
1212 <p><blockquote>
1213
1214 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1215 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1216 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1217 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1218 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1219
1220 <p>[Ryan Rodriguez]
1221 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1222
1223 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1224
1225 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1226 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1227 <br>&gt; within the next few days.</p>
1228
1229 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1230 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1231 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1232 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1233 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1234
1235 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1236 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1237 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1238 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1239 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1240
1241 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1242
1243 <p>--
1244 <br>Happy hacking
1245 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1246 </blockquote></p>
1247
1248 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1249 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1250 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1251 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1252 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1253 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1254 min epost tidsnok.</p>
1255
1256 <p><blockquote>
1257
1258 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1259 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1260 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1261 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1262
1263 <p>Thank you for your message.</p>
1264
1265 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1266 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1267 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1268 mpegla.com)</p>
1269
1270 <p>Best regards,</p>
1271
1272 <p>Ryan</p>
1273
1274 <p>Ryan M. Rodriguez
1275 <br>Licensing Associate
1276 <br>MPEG LA</p>
1277
1278 </blockquote></p>
1279
1280 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1281 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1282 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1283
1284       </div>
1285       <div class="tags">
1286
1287
1288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1289
1290
1291       </div>
1292     </div>
1293     <div class="padding"></div>
1294
1295     <div class="entry">
1296       <div class="title">
1297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1298       </div>
1299       <div class="date">
1300         25th June 2012
1301       </div>
1302       <div class="body">
1303         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1305 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1306 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1307 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1308
1309 <p><blockquote>
1310
1311 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1312 avtaler</strong></p>
1313
1314 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1315 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1316 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1317 H.264».</p>
1318
1319 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1320 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1321 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1322 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1323 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1324 står følgende:</p>
1325
1326 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1327 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1328 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1329 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1330 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1331 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1332 til dato, partar eller liknande.»</p>
1333
1334 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1335 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1336
1337 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1338 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1339 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1340 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1341
1342 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1343
1344 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1345 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1346 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1347 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1348 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1349 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1350 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1351 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1352 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1353 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1354
1355 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1356 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1357 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1358 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1359 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1360 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1361 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1362 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1363 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1364
1365 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1366 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1367 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1368 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1369
1370 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1371 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1372 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1373 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1374 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1375
1376 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1377 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1378 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1379 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1380 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1381 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1382
1383 <p>Med hilsen
1384 <br>Dokumentarkivet i NRK
1385 <br>v/ Elin Brandsrud
1386 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1387 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1388 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1389
1390 </blockquote></p>
1391
1392 <p>Svaret kom
1393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1394 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1395 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1396 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1397 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1398 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1399 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1400 MPEG-LA eller ikke...</p>
1401
1402 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1403 sendte meg til postjournalen for
1404 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1405 og
1406 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1407 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1408 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1409 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1410 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1411 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1412 Sourcing Service, også omtalt på
1413 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1414 Tenders</a> og
1415 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1416 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1417 forespørsel.</p>
1418
1419 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1420 miljøet rundt
1421 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1422 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1423 MPEG-LA er
1424 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1425 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1426 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1427 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1428 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1429
1430       </div>
1431       <div class="tags">
1432
1433
1434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1435
1436
1437       </div>
1438     </div>
1439     <div class="padding"></div>
1440
1441     <div class="entry">
1442       <div class="title">
1443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1444       </div>
1445       <div class="date">
1446         21st June 2012
1447       </div>
1448       <div class="body">
1449         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1450 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1451 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1452 fri og åpen standard</a> i henhold til
1453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1454 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1455 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1456 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1457 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1458 nødvendig, så har store aktører som
1459 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1460 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1461 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1462 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1463 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1464 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1465 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1466 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1467 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1468
1469 <p><blockquote>
1470
1471 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1472 <br>From: Petter Reinholdtsen
1473 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1474 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1475
1476 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1477 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1478 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1479 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1480
1481 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1482 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1483 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1484 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1485 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1486 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1487 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1488
1489 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1490 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1491 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1492
1493 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1494 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1495 &gt;:</p>
1496
1497 <p><blockquote>
1498
1499   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1500   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1501   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1502   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1503   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1504   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1505   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1506   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1507   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1508   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1509   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1510
1511 </blockquote></p>
1512
1513 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1514 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1515
1516 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1517 følgende klausul i følge &lt;URL:
1518 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1519 &gt;:</p>
1520
1521 <p><blockquote>
1522
1523   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1524   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1525   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1526   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1527   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1528   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1529   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1530   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1531   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1532   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1533   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1534 </blockquote></p>
1535
1536 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1537 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1538 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1539 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1540
1541 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1542 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1543 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1544 </blockquote></p>
1545
1546 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1547 her.</p>
1548
1549       </div>
1550       <div class="tags">
1551
1552
1553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1554
1555
1556       </div>
1557     </div>
1558     <div class="padding"></div>
1559
1560     <div class="entry">
1561       <div class="title">
1562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1563       </div>
1564       <div class="date">
1565         26th May 2012
1566       </div>
1567       <div class="body">
1568         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1569 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1570 government.  I just sent him an email to let him know that his
1571 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1572 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1573
1574 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1575 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1576 comment:</p>
1577
1578 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1579 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1580 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1581 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1582 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1583 </blockquote></p>
1584
1585 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1586 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1587 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1588 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1589 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1590 existing document need to be converted from one of the MS Office
1591 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1592 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1593 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1594 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1595 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1596 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1597 of wasted effort.</p>
1598
1599 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1600 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1601 minutes converting to ODF. :)</p>
1602
1603 <p>See
1604 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1605 and
1606 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1607 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1608 </blockquote></p>
1609
1610       </div>
1611       <div class="tags">
1612
1613
1614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1615
1616
1617       </div>
1618     </div>
1619     <div class="padding"></div>
1620
1621     <div class="entry">
1622       <div class="title">
1623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1624       </div>
1625       <div class="date">
1626         21st May 2012
1627       </div>
1628       <div class="body">
1629         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1630 standardkatalog v3.1 blitt
1631 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1632 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1633 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1634 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1635 er
1636 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1637 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1638 med sin blinde kone blant annet
1639 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1640 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1641
1642 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1643 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1644 grunnlag:</p>
1645
1646 <p><blockquote>
1647 <p>Bruk av fri programvare
1648
1649 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1650 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1651 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1652 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1653 universelt utformet."</p>
1654
1655 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1656 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1657 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1658 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1659 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1660 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1661
1662 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1663 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1664 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1665 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1666 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1667 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1668 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1669 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1670 programvareleverandør/produsent.</p>
1671
1672 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1673 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1674 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1675
1676 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1677 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1678 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1679 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1680 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1681 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1682 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1683
1684 </blockquote></p>
1685
1686 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1687 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1688 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1689 fungerer fint også for blinde.</p>
1690
1691 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1692 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1693 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1694 utmerket for blinde.</p>
1695
1696       </div>
1697       <div class="tags">
1698
1699
1700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1701
1702
1703       </div>
1704     </div>
1705     <div class="padding"></div>
1706
1707     <div class="entry">
1708       <div class="title">
1709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1710       </div>
1711       <div class="date">
1712         27th April 2012
1713       </div>
1714       <div class="body">
1715         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1716 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1717 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1718 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1719 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1720 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1721 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1722 sider med innspill</a>.</p>
1723
1724       </div>
1725       <div class="tags">
1726
1727
1728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1729
1730
1731       </div>
1732     </div>
1733     <div class="padding"></div>
1734
1735     <div class="entry">
1736       <div class="title">
1737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1738       </div>
1739       <div class="date">
1740         26th April 2012
1741       </div>
1742       <div class="body">
1743         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1744 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1745 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1746 that the video editor application included with
1747 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1748 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1749 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1750
1751 <p><blockquote>
1752 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1753 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1754 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1755 </blockquote></p>
1756
1757 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1758
1759 <p><blockquote>
1760 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1761 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1762 </blockquote></p>
1763
1764 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1765 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1766 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1767 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1768 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1769 video.  AMR is
1770 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1771 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1772 Wikipedia article require an license agreement with
1773 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1774 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1775 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1776 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1777
1778 <p>I know why I prefer
1779 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1780 standards</a> also for video.</p>
1781
1782       </div>
1783       <div class="tags">
1784
1785
1786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1787
1788
1789       </div>
1790     </div>
1791     <div class="padding"></div>
1792
1793     <div class="entry">
1794       <div class="title">
1795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1796       </div>
1797       <div class="date">
1798         19th April 2012
1799       </div>
1800       <div class="body">
1801         <p>Here in Norway, the
1802 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1803 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1804 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1805 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1806 government.  When the directory was created, the people behind it made
1807 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1808 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1809 to the government.  Free software and non-free software could compete
1810 on the same level.</p>
1811
1812 <p>But recently, some standards with RAND
1813 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1814 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1815 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1816 standard specifications with RAND terms often block free software from
1817 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1818 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1819 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1820 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1821 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1822 definition, users of free software do not need to register their use.
1823 So counting users or units is not possible for free software projects.
1824 And given that people will use the software without handing any money
1825 to the author, it is not really economically possible for a free
1826 software author to pay a small amount of money to license the rights
1827 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1828 in these situations is that free software are locked out from
1829 implementing standards with RAND terms.</p>
1830
1831 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1832 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1833 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1834 software developers are working in a global market, it does not really
1835 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1836 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1837 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1838 attention to these issues in the future.</p>
1839
1840 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1841 from Simon Phipps
1842 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1843 Not So Reasonable?</a>).</p>
1844
1845 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1846 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1847 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1848 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1849 can only urge Norwegian users to do the same for
1850 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1851 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1852 It proposes to require video conferencing standards including
1853 specifications with RAND terms.</p>
1854
1855       </div>
1856       <div class="tags">
1857
1858
1859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1860
1861
1862       </div>
1863     </div>
1864     <div class="padding"></div>
1865
1866     <div class="entry">
1867       <div class="title">
1868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1869       </div>
1870       <div class="date">
1871         16th January 2011
1872       </div>
1873       <div class="body">
1874         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1875 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1876 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1877 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1878 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1879 the Wikipedia article on
1880 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1881 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1882 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1883 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1884 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1885 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1886 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1887 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1888 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1889 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1890 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1891 Safari can install plugins to get it.</p>
1892
1893 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1894 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1895 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1896 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1897 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1898 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1899 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1900 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1901 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1902 from last week</a>.</p>
1903
1904 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1905 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1906 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1907 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1908 was without royalties and license terms, check out
1909 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1910 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1911
1912 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1913 available from
1914 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1915 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1916 similar list for WebM nor H.264.</p>
1917
1918 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1919 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1920 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
1921 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
1922
1923       </div>
1924       <div class="tags">
1925
1926
1927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1928
1929
1930       </div>
1931     </div>
1932     <div class="padding"></div>
1933
1934     <div class="entry">
1935       <div class="title">
1936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
1937       </div>
1938       <div class="date">
1939         12th January 2011
1940       </div>
1941       <div class="body">
1942         <p>Today I discovered
1943 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
1944 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
1945 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
1946 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
1947 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
1948 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
1949 to use, I recommend having a look at the essay
1950 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1951 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
1952 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
1953 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
1954 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
1955 on the Google announcement is available from
1956 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
1957 A good read. :)</p>
1958
1959 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
1960 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
1961 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
1962 standards, which is only possible if the web browsers provide support
1963 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
1964 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
1965 browsers support H.264, and others support
1966 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
1967 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
1968 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
1969 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
1970 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
1971 H.264 to not reach all potential viewers.
1972 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
1973 updated summary</a> of the current browser support.</p>
1974
1975 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
1976 promoting H.264, and John Gruber
1977 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
1978 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
1979 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
1980 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
1981 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
1982
1983 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
1984 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
1985 argument was covered by Simon Phipps in
1986 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
1987 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
1988 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
1989 browser while still allowing plugins.</p>
1990
1991 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
1992 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
1993 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
1994 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
1995 of money has been invested in hardware based on the belief that they
1996 could use the same video format for both broadcasting and web
1997 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
1998
1999 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2000 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2001 present the argument if the change make sense from a business
2002 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2003 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2004 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2005 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2006 Another reason might be that Google want to save money by not having
2007 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2008 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2009 that the Chrome development team simply want to avoid the
2010 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2011 I guess time will tell.</p>
2012
2013 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2014 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2015 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2016
2017       </div>
2018       <div class="tags">
2019
2020
2021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2022
2023
2024       </div>
2025     </div>
2026     <div class="padding"></div>
2027
2028     <div class="entry">
2029       <div class="title">
2030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2031       </div>
2032       <div class="date">
2033         30th December 2010
2034       </div>
2035       <div class="body">
2036         <p>After trying to
2037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2038 Ogg Theora</a> to
2039 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2040 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2041 to be done for more standards and started on a framework for doing
2042 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2043 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2044 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2045 reasonable time frame, I will need help.</p>
2046
2047 <p>If you want to help out with this work, please visit
2048 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2049 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2050 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2051 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2052 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2053 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2054
2055 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2056 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2057
2058       </div>
2059       <div class="tags">
2060
2061
2062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2063
2064
2065       </div>
2066     </div>
2067     <div class="padding"></div>
2068
2069     <div class="entry">
2070       <div class="title">
2071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2072       </div>
2073       <div class="date">
2074         27th December 2010
2075       </div>
2076       <div class="body">
2077         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2078 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2079 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2080 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2081 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2082 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2083 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2084 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2085
2086 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2087 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2088 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2089 complete survey.  More definitions are available on the
2090 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2091 page</a>.</p>
2092
2093 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2094 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2095 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2096 framework by stacking the committee drafting the new version with
2097 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2098 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2099 specification on equal terms.</p>
2100
2101 <blockquote>
2102
2103 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2104 and its attendant documents must have in order to be considered an
2105 open standard:</p>
2106
2107 <ul>
2108
2109 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2110 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2111 open decision-making procedure available to all interested parties
2112 (consensus or majority decision etc.).</li>
2113
2114 <li>The standard has been published and the standard specification
2115 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2116 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2117 nominal fee.</li>
2118
2119 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2120 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2121 free basis.</li>
2122
2123 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2124
2125 </ul>
2126 </blockquote>
2127
2128 <p>Another one originates from my friends over at
2129 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2130 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2131 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2132 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2133 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2134 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2135
2136 <blockquote>
2137
2138 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2139
2140 <ol>
2141
2142 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2143 tilgængelig.</li>
2144
2145 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2146 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2147
2148 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2149 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2150
2151 </ol>
2152
2153 </blockquote>
2154
2155 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2156 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2157
2158 <blockquote>
2159
2160 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2161
2162 <ol>
2163
2164 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2165 manner equally available to all parties;</li>
2166
2167 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2168 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2169 Standard themselves;</li>
2170
2171 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2172 any party or in any business model;</li>
2173
2174 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2175 in a process open to the equal participation of competitors and third
2176 parties;</li>
2177
2178 <li>available in multiple complete implementations by competing
2179 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2180 parties.</li>
2181
2182 </ol>
2183
2184 </blockquote>
2185
2186 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2187 its
2188 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2189 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2190
2191 <blockquote>
2192 <p>Creation and Management of an Open Standard
2193
2194 <ul>
2195
2196 <li>Its development and management process must be collaborative and
2197   democratic:
2198
2199          <ul>
2200
2201          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2202             participate and can meet fair and reasonable criteria
2203             imposed by the organization under which it is developed
2204             and managed.</li>
2205
2206          <li>The processes must be documented and, through a known
2207             method, can be changed through input from all
2208             participants.</li>
2209
2210          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2211             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2212
2213          <li>Development and management should strive for consensus,
2214             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2215
2216          <li>The standard specification must be open to extensive
2217             public review at least once in its life-cycle, with
2218             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2219
2220          </ul>
2221
2222 </li>
2223
2224 </ul>
2225
2226 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2227 <ul>
2228
2229 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2230   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2231   implementations to the interface described in the standard without
2232   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2233   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2234
2235 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2236   a technical or economic barriers</li>
2237
2238 <li>Faithful implementations of the standard must
2239   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2240   program to communicate and exchange information with other computer
2241   programs and mutually to use the information which has been
2242   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2243   file formats, protocols, schemas, interface information or
2244   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2245   computer programs and users in all the ways in which they are
2246   intended to function.</li>
2247
2248 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2249   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2250   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2251
2252 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2253   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2254   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2255   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2256   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2257   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2258   patents, published patents, and patent applications. The license is
2259   only for the exact scope of the standard in question.
2260
2261       <ul>
2262
2263       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2264         licensees' patent claims essential to practice that standard
2265         (also known as a reciprocity clause)</li>
2266
2267       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2268         or any other licensee for infringement of patent claims
2269         essential to practice that standard (also known as a
2270         "defensive suspension" clause)</li>
2271
2272       <li> The same licensing terms are available to every potential
2273         licensor</li>
2274
2275       </ul>
2276 </li>
2277
2278 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2279   implementations of that standard under open source licensing terms
2280   or restricted licensing terms</li>
2281
2282 </ul>
2283
2284 </blockquote>
2285
2286 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2287 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2288 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2289 common, and it is not really controversial what properties a open
2290 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2291 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2292 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2293 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2294 Standards.</p>
2295
2296       </div>
2297       <div class="tags">
2298
2299
2300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2301
2302
2303       </div>
2304     </div>
2305     <div class="padding"></div>
2306
2307     <div class="entry">
2308       <div class="title">
2309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2310       </div>
2311       <div class="date">
2312         25th December 2010
2313       </div>
2314       <div class="body">
2315         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2316 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2317
2318 <blockquote>
2319
2320 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2321 as follows:</p>
2322
2323 <ol>
2324
2325 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2326 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2327 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2328
2329 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2330 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2331 open decision-making procedure available to all interested
2332 parties.</li>
2333
2334 <li>The standard has been published and the standard specification
2335 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2336 distribute, and use it freely.</li>
2337
2338 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2339 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2340
2341 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2342
2343 </ol>
2344
2345 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2346 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2347 products based on the standard.</p>
2348 </blockquote>
2349
2350 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2351 and open standard according to this definition.  Here is a short
2352 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2353 topic on the Xiph advocacy mailing list
2354 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2355 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2356 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2357 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2358
2359 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2360
2361 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2362 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2363 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2364 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2365 making free and open protocols and standards available, it is not
2366 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2367 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2368 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2369 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2370 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2371 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2372 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2373 it is possible for a single vendor to take control over the
2374 specification.  But it seem unlikely.</p>
2375
2376 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2377
2378 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2379 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2380 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2381 documentation indicating this.</p>
2382
2383 <p>According to
2384 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2385 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2386 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2387 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2388 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2389 report is correct.</p>
2390
2391 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2392
2393 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2394 container format</a> and both the
2395 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2396 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2397 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2398
2399 <blockquote>
2400
2401 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2402 specifications, whether in private, public, or corporate
2403 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2404 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2405 specification compliance.
2406
2407 </blockquote>
2408
2409 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2410 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2411 this is the term:<p>
2412
2413 <blockquote>
2414
2415 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2416 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2417 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2418 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2419 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2420 included on all such copies and derivative works.  However, this
2421 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2422 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2423 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2424 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2425 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2426 translate it into languages other than English.</p>
2427
2428 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2429 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2430 </blockquote>
2431
2432 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2433 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2434 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2435 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2436 requirement for the Digistan definition.</p>
2437
2438 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2439
2440 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2441 Theora format.
2442 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2443 and
2444 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2445 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2446 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2447 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2448 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2449 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2450 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2451 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2452
2453 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2454
2455 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2456
2457 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2458
2459 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2460 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2461 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2462 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2463 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2464 this.</p>
2465
2466 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2467 see if they are free and open standards.</p>
2468
2469       </div>
2470       <div class="tags">
2471
2472
2473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2474
2475
2476       </div>
2477     </div>
2478     <div class="padding"></div>
2479
2480     <div class="entry">
2481       <div class="title">
2482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2483       </div>
2484       <div class="date">
2485         25th December 2010
2486       </div>
2487       <div class="body">
2488         <p>A few days ago
2489 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2490 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2491 2.0 of
2492 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2493 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2494 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2495 Nothing very surprising there, given
2496 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2497 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2498 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2499 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2500 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2501 believe should be used also in the future, alongside
2502 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2503 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2504 standard definition from its content.</p>
2505
2506 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2507 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2508 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2509 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2510 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2511 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2512 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2513 background information about that story is available in
2514 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2515 Linux Journal in 2002.</p>
2516
2517 <blockquote>
2518 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2519 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2520 General Manager of Microsoft Perú</p>
2521
2522 <p>Dear Sir:</p>
2523
2524 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2525
2526 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2527
2528 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2529
2530 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2531
2532 <p>
2533 <ul>
2534 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2535 <li>Permanence of public data. </li>
2536 <li>Security of the State and citizens.</li>
2537 </ul>
2538 </p>
2539
2540 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2541
2542 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2543
2544 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2545
2546 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2547
2548 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2549
2550
2551 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2552 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2553 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2554 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2555 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2556 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2557
2558 </p>
2559
2560 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2561
2562 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2563
2564 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2565
2566 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2567
2568 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2569
2570 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2571
2572 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2573
2574 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2575
2576 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2577
2578 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2579
2580 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2581
2582 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2583
2584 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2585
2586 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2587
2588 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2589
2590 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2591
2592 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2593
2594 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2595
2596 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2597
2598 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2599
2600 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2601
2602 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2603
2604 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2605
2606 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2607
2608 <p>On security:</p>
2609
2610 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2611
2612 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2613
2614 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2615
2616 <p>In respect of the guarantee:</p>
2617
2618 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2619
2620 <p>On Intellectual Property:</p>
2621
2622 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2623
2624 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2625
2626 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2627
2628 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2629
2630 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2631
2632 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2633
2634 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2635
2636 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2637
2638 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2639
2640 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2641
2642 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2643
2644 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2645
2646 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2647
2648 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2649
2650 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2651
2652 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2653
2654 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2655
2656 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2657
2658 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2659
2660 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2661
2662 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2663
2664 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2665
2666 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2667
2668 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2669
2670 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2671
2672 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2673
2674 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2675
2676 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2677
2678 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2679
2680 <p>Cordially,<br>
2681 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2682 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2683 </blockquote>
2684
2685       </div>
2686       <div class="tags">
2687
2688
2689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2690
2691
2692       </div>
2693     </div>
2694     <div class="padding"></div>
2695
2696     <div class="entry">
2697       <div class="title">
2698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2699       </div>
2700       <div class="date">
2701         25th December 2010
2702       </div>
2703       <div class="body">
2704         <p>Half a year ago I
2705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2706 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2707 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2708 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2709
2710 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2711 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2712 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2713 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2714 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2715 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2716 got such a great test tool available.</p>
2717
2718       </div>
2719       <div class="tags">
2720
2721
2722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2723
2724
2725       </div>
2726     </div>
2727     <div class="padding"></div>
2728
2729     <div class="entry">
2730       <div class="title">
2731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2732       </div>
2733       <div class="date">
2734         30th October 2010
2735       </div>
2736       <div class="body">
2737         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2738 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2739 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2740 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2741 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2742 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2743
2744 <p><blockquote>
2745 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2746 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2747 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2748 nødvendige forkunnskapen."</p>
2749
2750 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2751 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2752 er å forlede leseren.</p>
2753
2754 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2755 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2756
2757 <p>Anbefaler forresten å lese
2758 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2759 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2760 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2761 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2762 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2763 opp under.</p>
2764 </blockquote></p>
2765
2766 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2767 NRKBeta:</p>
2768
2769 <p><blockquote>
2770 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2771 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2772 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2773 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2774 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2775
2776 <p>Hei Petter.
2777 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2778 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2779 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2780 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2781
2782 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2783 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2784 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2785
2786 <p>Med hilsen,
2787 <br>-anders</p>
2788
2789 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2790 </blockquote></p>
2791
2792 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2793 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2794 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2795 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2796 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2797
2798 <p><blockquote>
2799 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2800 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2801 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2802 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2803 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2804 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2805 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2806
2807 <p>[Anders Hofseth]
2808 <br>> Hei Petter.</p>
2809
2810 <p>Hei.</p>
2811
2812 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2813 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2814 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2815 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2816
2817 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2818 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2819
2820 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2821 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2822 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2823
2824 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2825 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2826 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2827 det.</p>
2828
2829 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2830 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2831 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2832
2833 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2834 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2835 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2836
2837 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2838 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2839 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2840 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2841 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2842 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2843 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2844
2845 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2846 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2847 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2848
2849 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2850 titt på
2851 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2852 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2853
2854 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2855 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2856 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2857 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2858 langt på overtid.</p>
2859
2860 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2861
2862 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2863 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2864 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2865 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2866 ryggraden på plass.</p>
2867
2868 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2869
2870 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2871 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2872 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2873 NRK1. :)</p>
2874
2875 <p>Vennlig hilsen,
2876 <br>--
2877 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2878
2879       </div>
2880       <div class="tags">
2881
2882
2883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2884
2885
2886       </div>
2887     </div>
2888     <div class="padding"></div>
2889
2890     <div class="entry">
2891       <div class="title">
2892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2893       </div>
2894       <div class="date">
2895         17th October 2010
2896       </div>
2897       <div class="body">
2898         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2899 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2900 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2901 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2902 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2903 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2904 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2905 leveranser.</p>
2906
2907 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2908 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2909 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2910 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2911 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2912 støtter.</p>
2913
2914 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2915 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2916 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2917 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2918 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2919 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2920 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2921 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2922 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2923 fungere:</p>
2924
2925 <p><blockquote>
2926 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2927 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2928 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2929 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2930 </blockquote></p>
2931
2932 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2933 VT100-spesifikasjonen.</p>
2934
2935 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2936 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2937
2938 <p><blockquote>
2939 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2940 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2941 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2942 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2943 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2944 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2945 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2946 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2947 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2948 Opera 9, etc.
2949 </blockquote></p>
2950
2951 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2952 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2953 nettlesere?</p>
2954
2955 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2956 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2957 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2958 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2959 i anbudsutlysninger?</p>
2960
2961 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2963 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2964 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2965 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2966
2967       </div>
2968       <div class="tags">
2969
2970
2971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2972
2973
2974       </div>
2975     </div>
2976     <div class="padding"></div>
2977
2978     <div class="entry">
2979       <div class="title">
2980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2981       </div>
2982       <div class="date">
2983          9th September 2010
2984       </div>
2985       <div class="body">
2986         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2987 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2988 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2989 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2990 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2991 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2992 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2993 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2994 without asking for permissions that is at risk.
2995
2996 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2997 written:</p>
2998
2999 <blockquote>
3000 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3001 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3002 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3003 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3004 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3005
3006 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3007 standard.</p>
3008 </blockquote>
3009
3010 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3011 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3012 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3013 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3014
3015 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3016 read
3017 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3018 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3019 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3020 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3021 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3022 the issue.  The solution is to support the
3023 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3024 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3025 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3026
3027       </div>
3028       <div class="tags">
3029
3030
3031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3032
3033
3034       </div>
3035     </div>
3036     <div class="padding"></div>
3037
3038     <div class="entry">
3039       <div class="title">
3040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3041       </div>
3042       <div class="date">
3043         13th June 2010
3044       </div>
3045       <div class="body">
3046         <p>For those of us caring about document exchange and
3047 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3048 is a great service.  It is to ODF documents what
3049 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3050 pages.</p>
3051
3052 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3053 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3054 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3055 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3056 request to the right people at work, and his request was answered with
3057 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3058 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3059 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3060 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3061 see how the project is doing.</p>
3062
3063 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3064 machine room now is the host for several virtual machines running as
3065 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3066 in 17 different document processing implementation on Linux and
3067 Windows.  This is great.</p>
3068
3069       </div>
3070       <div class="tags">
3071
3072
3073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3074
3075
3076       </div>
3077     </div>
3078     <div class="padding"></div>
3079
3080     <div class="entry">
3081       <div class="title">
3082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3083       </div>
3084       <div class="date">
3085          6th June 2010
3086       </div>
3087       <div class="body">
3088         <p>Via the
3089 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3090 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3091 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3092 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3093 following the standards wars of today.</p>
3094
3095       </div>
3096       <div class="tags">
3097
3098
3099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3100
3101
3102       </div>
3103     </div>
3104     <div class="padding"></div>
3105
3106     <div class="entry">
3107       <div class="title">
3108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3109       </div>
3110       <div class="date">
3111         29th January 2010
3112       </div>
3113       <div class="body">
3114         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3115 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3116 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3117 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3118
3119 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3120 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3121 til artikkelen og
3122 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3123 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3124
3125 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3126 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3127 platforme.</blockquote></p>
3128
3129 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3130
3131       </div>
3132       <div class="tags">
3133
3134
3135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3136
3137
3138       </div>
3139     </div>
3140     <div class="padding"></div>
3141
3142     <div class="entry">
3143       <div class="title">
3144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3145       </div>
3146       <div class="date">
3147         12th August 2009
3148       </div>
3149       <div class="body">
3150         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3151 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3152 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3153 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3154
3155 <table>
3156 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3157 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3158 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3159 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3160 </table>
3161
3162 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3163 got these numbers:</p>
3164
3165 <table>
3166 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3167 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3168 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3169 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3170 </table>
3171
3172 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3173
3174 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3175 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3176 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3177 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3178 search done from a machine here in Norway.</p>
3179
3180
3181 <table>
3182 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3183 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3184 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3185 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3186 </table>
3187
3188 <p>And with 'site:no':
3189
3190 <table>
3191 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3192 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3193 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3194 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3195 </table>
3196
3197 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3198 numbers.</p>
3199
3200       </div>
3201       <div class="tags">
3202
3203
3204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3205
3206
3207       </div>
3208     </div>
3209     <div class="padding"></div>
3210
3211     <div class="entry">
3212       <div class="title">
3213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3214       </div>
3215       <div class="date">
3216          8th August 2009
3217       </div>
3218       <div class="body">
3219         <p>According to <a
3220 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3221 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3222 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3223 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3224 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3225 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3226 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3227 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3228 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3229 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3230
3231 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3232 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3233 seminar this autumn.</p>
3234
3235       </div>
3236       <div class="tags">
3237
3238
3239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3240
3241
3242       </div>
3243     </div>
3244     <div class="padding"></div>
3245
3246     <div class="entry">
3247       <div class="title">
3248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3249       </div>
3250       <div class="date">
3251          9th July 2009
3252       </div>
3253       <div class="body">
3254         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3255 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3256 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3257 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3258 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3259 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3260 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3261 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3262 UTKAST</a>".</p>
3263
3264 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3265 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3266 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3267 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3268 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3269 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3270 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3271 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3272 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3273 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3274
3275       </div>
3276       <div class="tags">
3277
3278
3279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3280
3281
3282       </div>
3283     </div>
3284     <div class="padding"></div>
3285
3286     <div class="entry">
3287       <div class="title">
3288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3289       </div>
3290       <div class="date">
3291          6th July 2009
3292       </div>
3293       <div class="body">
3294         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3295 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3296 versjon 2 av
3297 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3298 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3299 faktisk var vedtatt etter
3300 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3301 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3302 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3303 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3304 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3305 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3306 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3307 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3308 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3309 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3310 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3311 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3312 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3313 lyden.</p>
3314
3315 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3316 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3317 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3318 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3319 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3320 mot dette i
3321 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3322 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3323
3324 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3325 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3326 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3327 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3328
3329       </div>
3330       <div class="tags">
3331
3332
3333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3334
3335
3336       </div>
3337     </div>
3338     <div class="padding"></div>
3339
3340     <div class="entry">
3341       <div class="title">
3342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3343       </div>
3344       <div class="date">
3345         26th June 2009
3346       </div>
3347       <div class="body">
3348         <p>I
3349 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3350 sin høringsuttalelse</a> til
3351 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3352 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3353 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3354
3355 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3356   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3357   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3358   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3359   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3360   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3361   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3362   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3363   standarder."</blockquote></p>
3364
3365 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3366 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3367 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3368 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3369 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3370 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3371 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3372
3373 under standardisering via IETF, med
3374 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3375 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3376 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3377 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3378 jeg ikke finner tegn til at <a
3379 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3380 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3381 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3382 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3383 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3384 til FLAC.</p>
3385
3386 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3387 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3388 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3389
3390       </div>
3391       <div class="tags">
3392
3393
3394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3395
3396
3397       </div>
3398     </div>
3399     <div class="padding"></div>
3400
3401     <div class="entry">
3402       <div class="title">
3403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3404       </div>
3405       <div class="date">
3406         19th May 2009
3407       </div>
3408       <div class="body">
3409         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3410 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3411 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3412 uttalelsene som er kommet inn til
3413 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3414 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3415 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3416 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3417 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3418 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3419 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3420 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3421 bidrar positivt.</p>
3422
3423       </div>
3424       <div class="tags">
3425
3426
3427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3428
3429
3430       </div>
3431     </div>
3432     <div class="padding"></div>
3433
3434     <div class="entry">
3435       <div class="title">
3436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3437       </div>
3438       <div class="date">
3439         23rd April 2009
3440       </div>
3441       <div class="body">
3442         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3443 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3444 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3445 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3446 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3447 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3448
3449 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3450 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3451 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3452 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3453 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3454 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3455 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3456 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3457 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3458 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3459 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3460 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3461 som kunde.</p>
3462
3463 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3464 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3465 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3466 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3467 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3468 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3469 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3470
3471       </div>
3472       <div class="tags">
3473
3474
3475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3476
3477
3478       </div>
3479     </div>
3480     <div class="padding"></div>
3481
3482     <div class="entry">
3483       <div class="title">
3484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3485       </div>
3486       <div class="date">
3487         30th March 2009
3488       </div>
3489       <div class="body">
3490         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3491 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3492 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3493 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3494 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3495 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3496 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3497 application.</p>
3498
3499 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3500 independently of the server applications.  One can even allow users to
3501 use several different applications as long as they handle the selected
3502 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3503 is recommended and users only get help if they choose to use this
3504 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3505 blocked from doing so.</p>
3506
3507 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3508 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3509 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3510 requirements change.</p>
3511
3512 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3513 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3514 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3515
3516       </div>
3517       <div class="tags">
3518
3519
3520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3521
3522
3523       </div>
3524     </div>
3525     <div class="padding"></div>
3526
3527     <div class="entry">
3528       <div class="title">
3529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3530       </div>
3531       <div class="date">
3532         28th March 2009
3533       </div>
3534       <div class="body">
3535         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3536 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3537 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3538 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3539 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3540 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3541 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3542 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3543 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3544 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3545 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3546 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3547 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3548 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3549 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3550 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3551 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3552 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3553 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3554 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3555 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3556 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3557 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3558 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3559 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3560 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3561
3562 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3563 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3564 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3565 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3566 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3567 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3568 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3569 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3570 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3571 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3572 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3573 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3574 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3575 unngå dette dumme.</p>
3576
3577 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3578 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3579 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3580 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3581 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3582 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3583 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3584 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3585
3586 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3587 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3588 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3589 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3590 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3591 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3592 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3593 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3594 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3595 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3596 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3597 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3598 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3599 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3600 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3601 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3602 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3603 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3604 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3605 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3606 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3607 den måten.</p>
3608
3609 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3610 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3611 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3612 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3613 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3614 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3615 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3616 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3617 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3618 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3619 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3620 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3621 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3622 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3623
3624 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3625 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3626 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3627 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3628 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3629 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3630 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3631 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3632 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3633
3634       </div>
3635       <div class="tags">
3636
3637
3638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3639
3640
3641       </div>
3642     </div>
3643     <div class="padding"></div>
3644
3645     <div class="entry">
3646       <div class="title">
3647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3648       </div>
3649       <div class="date">
3650         31st January 2009
3651       </div>
3652       <div class="body">
3653         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3654 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3655 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3656 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3657 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3658 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3659 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3660
3661 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3662 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3663 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3664 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3665 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3666 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3667
3668 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3669 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3670 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3671 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3672 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3673 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3674 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3675 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3676
3677 <blockquote>
3678 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3679
3680 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3681 som følger:</p>
3682 <ul>
3683 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3684 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3685 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3686 tid.</li>
3687 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3688 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3689 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3690 å delta.</li>
3691 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3692 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3693 bruke den uten begresninger.</li>
3694 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3695 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3696 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3697 </ul>
3698 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3699 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3700 produkter basert på standarden.</p>
3701 </blockquote>
3702
3703 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3704
3705       </div>
3706       <div class="tags">
3707
3708
3709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3710
3711
3712       </div>
3713     </div>
3714     <div class="padding"></div>
3715
3716     <div class="entry">
3717       <div class="title">
3718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3719       </div>
3720       <div class="date">
3721         22nd January 2009
3722       </div>
3723       <div class="body">
3724         <p>I går publiserte
3725 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3726 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3727 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3728 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3729 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3730 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3731 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3732
3733 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3734 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3735 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3736 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3737
3738       </div>
3739       <div class="tags">
3740
3741
3742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3743
3744
3745       </div>
3746     </div>
3747     <div class="padding"></div>
3748
3749     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3750     <div id="sidebar">
3751
3752
3753
3754 <h2>Archive</h2>
3755 <ul>
3756
3757 <li>2014
3758 <ul>
3759
3760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
3761
3762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
3763
3764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
3765
3766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
3767
3768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
3769
3770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
3771
3772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
3773
3774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
3775
3776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
3777
3778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
3779
3780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (1)</a></li>
3781
3782 </ul></li>
3783
3784 <li>2013
3785 <ul>
3786
3787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3788
3789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3790
3791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3792
3793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3794
3795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
3796
3797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
3798
3799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
3800
3801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
3802
3803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
3804
3805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
3806
3807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
3808
3809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
3810
3811 </ul></li>
3812
3813 <li>2012
3814 <ul>
3815
3816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3817
3818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3819
3820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3821
3822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3823
3824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3825
3826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3827
3828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3829
3830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3831
3832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3833
3834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3835
3836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3837
3838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3839
3840 </ul></li>
3841
3842 <li>2011
3843 <ul>
3844
3845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3846
3847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3848
3849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3850
3851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3852
3853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3854
3855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3856
3857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3858
3859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3860
3861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3862
3863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3864
3865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3866
3867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3868
3869 </ul></li>
3870
3871 <li>2010
3872 <ul>
3873
3874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3875
3876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3877
3878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3879
3880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3881
3882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3883
3884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3885
3886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3887
3888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3889
3890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3891
3892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3893
3894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3895
3896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3897
3898 </ul></li>
3899
3900 <li>2009
3901 <ul>
3902
3903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3904
3905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3906
3907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3908
3909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3910
3911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3912
3913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3914
3915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3916
3917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3918
3919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3920
3921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3922
3923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3924
3925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3926
3927 </ul></li>
3928
3929 <li>2008
3930 <ul>
3931
3932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3933
3934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3935
3936 </ul></li>
3937
3938 </ul>
3939
3940
3941
3942 <h2>Tags</h2>
3943 <ul>
3944
3945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3946
3947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3948
3949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3950
3951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
3952
3953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
3954
3955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
3956
3957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3958
3959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
3960
3961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (108)</a></li>
3962
3963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
3964
3965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
3966
3967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
3968
3969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
3970
3971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3972
3973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (262)</a></li>
3974
3975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
3976
3977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3978
3979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (13)</a></li>
3980
3981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
3982
3983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
3984
3985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
3986
3987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
3988
3989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
3990
3991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
3992
3993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
3994
3995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
3996
3997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3998
3999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4000
4001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (31)</a></li>
4002
4003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (248)</a></li>
4004
4005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (163)</a></li>
4006
4007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
4008
4009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4010
4011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (48)</a></li>
4012
4013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
4014
4015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4016
4017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4018
4019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4020
4021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4022
4023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4024
4025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4026
4027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4028
4029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4030
4031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
4032
4033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4034
4035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4036
4037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (45)</a></li>
4038
4039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4040
4041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
4042
4043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
4044
4045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4046
4047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4048
4049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (44)</a></li>
4050
4051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4052
4053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (33)</a></li>
4054
4055 </ul>
4056
4057
4058     </div>
4059     <p style="text-align: right">
4060  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4061 </p>
4062
4063   </body>
4064 </html>