blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 11 Apr 2014 21:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
  15 &lt;a href=&quot;http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt&quot;&gt;bruk av språkkoder
  16 i Norge&lt;/a&gt;.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
  17 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
  18 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.&lt;/p&gt;
  19
  20 &lt;p&gt;Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
  21 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
  22 locale i parantes):&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;&lt;dl&gt;
  25 &lt;dt&gt;nb (nb_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Bokmål i Norge&lt;/dd&gt;
  26 &lt;dt&gt;nn (nn_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nynorsk i Norge&lt;/dd&gt;
  27 &lt;dt&gt;se (se_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nordsamisk i Norge&lt;/dd&gt;
  28 &lt;/dl&gt;&lt;/p&gt;
  29
  30 &lt;p&gt;Alle programmer som bruker andre koder bør endres.&lt;/p&gt;
  31
  32 &lt;p&gt;Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
  33 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
  34 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.&lt;/p&gt;
  35
  36 &lt;p&gt;Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
  37 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
  38 som fungerer for alle programmer.&lt;/p&gt;
  39
  40 &lt;p&gt;Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
  41 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
  42 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
  45 &quot;norske&quot; språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:&lt;/p&gt;
  46
  47 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;norwegian&lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmål   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmal   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;nynorsk  &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no       &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NO    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NY    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;sme_NO   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; se_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  57
  58 &lt;p&gt;Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
  59 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
  60 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
  61 språkkoder, der gjør
  62 &lt;a href=&quot;http://www.divvun.no/&quot;&gt;Divvun-prosjektet&lt;/a&gt; en bedre
  63 jobb.&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  66
  67 &lt;ul&gt;
  68
  69   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html&quot;&gt;RFC 3066 - Tags
  70     for the Identification of Languages&lt;/a&gt; (Erstatter RFC 1766)&lt;/li&gt;
  71
  72   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html&quot;&gt;ISO
  73     639&lt;/a&gt; - Codes for the Representation of Names of Languages&lt;/li&gt;
  74
  75   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf&quot;&gt;ISO
  76     DTR 14652&lt;/a&gt; - locale-standard Specification method for cultural
  77     conventions&lt;/li&gt;
  78
  79   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf&quot;&gt;ISO
  80     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
  81     registry)&lt;/a&gt;,
  82     &lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf&quot;&gt;(nytt
  83     draft)&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
  84
  85   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/&quot;&gt;ISO/IEC
  86     JTC1/SC22/WG20&lt;/a&gt; - Gruppen for i18n-standardisering i ISO&lt;/li&gt;
  87
  88 &lt;ul&gt;
  89 </description>
  90         </item>
  91
  92         <item>
  93                 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</title>
  94                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</link>
  95                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</guid>
  96                 <pubDate>Tue, 8 Apr 2014 11:30:00 +0200</pubDate>
  97                 <description>&lt;p&gt;I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
  98 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
  99 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 100 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 101 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;en
 102 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK&lt;/a&gt; som jeg tidligere
 103 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html&quot;&gt;har
 104 anbefalt&lt;/a&gt; alle å se.&lt;/p&gt;
 105
 106 &lt;p&gt;Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 107 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 108 &lt;a href=&quot;http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&amp;intern=1&quot;&gt;via
 109 mylder&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 110
 111 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 112
 113 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592&quot;&gt;EU-domstolen:
 114 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - e24.no 2014-04-08
 115
 116 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html&quot;&gt;EU-domstolen:
 117 Datalagringsdirektivet er ulovlig&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
 118
 119 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html&quot;&gt;Krever
 120 DLD-stopp i Norge&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
 121
 122 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.p4.no/story.aspx?id=566431&quot;&gt;Apenes: - En
 123 gledens dag&lt;/a&gt; - p4.no 2014-04-08
 124
 125 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929&quot;&gt;EU-domstolen:
 126 – Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - nrk.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 127
 128 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/&quot;&gt;EU-domstolen:
 129 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - vg.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 130
 131 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/&quot;&gt;-
 132 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - dagbladet.no
 133 2014-04-08&lt;/li&gt;
 134
 135 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig&quot;&gt;EU-domstolen:
 136 DLD er ugyldig&lt;/a&gt; - digi.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 137
 138 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150&quot;&gt;European
 139 court declares data retention directive invalid&lt;/a&gt; - irishtimes.com
 140 2014-04-08&lt;/li&gt;
 141
 142 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS&quot;&gt;EU
 143 court rules against requirement to keep data of telecom users&lt;/a&gt; -
 144 reuters.com 2014-04-08&lt;/li&gt;
 145
 146 &lt;/ul&gt;
 147 &lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 150 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 151 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 152 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 153 innsats i prosjekter som
 154 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;Freedombox&lt;/a&gt; og
 155 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett&lt;/a&gt; er viktigere enn
 156 noen gang.&lt;/p&gt;
 157
 158 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2014-04-08 12:10&lt;/strong&gt;: Kronerullingen for å
 159 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 160 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt Personvern&lt;/a&gt;,
 161 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 162
 163 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 164 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650&quot;&gt;kun
 165 partinene Høyre og Arbeiderpartiet&lt;/a&gt; som stemte for
 166 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 167 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 168 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Holder
 169 de ord&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 170 </description>
 171         </item>
 172
 173         <item>
 174                 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</title>
 175                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</link>
 176                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</guid>
 177                 <pubDate>Wed, 26 Mar 2014 09:50:00 +0100</pubDate>
 178                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; melder i natt at
 179 NRK nå har bestemt seg for
 180 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml&quot;&gt;når
 181 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 182 sendes&lt;/a&gt; (se &lt;a href=&quot;http://www.imdb.com/title/tt2832844/&quot;&gt;IMDB&lt;/a&gt;
 183 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 184 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 185 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 186 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 187 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 188 Aftenposten fra i går,
 189 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
 190 gjøkunge&lt;/a&gt;, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 191 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 192 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 193 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 194 i prosjektene &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;dugnadsnett.no&lt;/a&gt;
 195 og &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt; for å
 196 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 197 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 198 gjenopprettet balansen.&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 201 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;NRKs
 202 side om filmen om datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; om fem dager.  Hold et
 203 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.&lt;/p&gt;
 204 </description>
 205         </item>
 206
 207         <item>
 208                 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
 209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
 210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
 211                 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
 212                 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 213 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 214 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 215 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
 216 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
 217 og
 218 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
 219 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 220 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 221 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 222 informasjonen på nytt.  &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
 223 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
 224 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
 225 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 226 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
 227 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
 228 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
 229 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 230 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 231 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 232 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 233 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 234 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 235 oversettelsen.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 238 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 239 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
 240 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
 241 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 242 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 243 sette opp tjenesten) på maskinen
 244 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
 245 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 246 Når tjenesten lanseres vil den hete
 247 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
 248 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 249 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
 250
 251 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 252 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 253 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 254 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
 255 </description>
 256         </item>
 257
 258         <item>
 259                 <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
 260                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
 261                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
 262                 <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
 263                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 264 NOARK5-løsning
 265 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/&quot;&gt;presentert hos
 266 NUUG&lt;/a&gt; (video
 267 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ&quot;&gt;på youtube
 268 foreløbig&lt;/a&gt;), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 269 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 270 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 271 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 272 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 273 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 274 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 275 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 276 PDF i arkivet).&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 279 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 280 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 281 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 282 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 283 &lt;a href=&quot;http://samdok.com/&quot;&gt;SAMDOK&lt;/a&gt;, en gruppe tilknyttet
 284 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 285 noen anbefalinger:
 286
 287 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 288 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 291 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 292 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 293 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 294 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 295 som beskrives på
 296 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&lt;/a&gt; &amp;gt;?  Mitt
 297 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 298 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 299 behov.&lt;/p&gt;
 300 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 301
 302 &lt;p&gt;Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 303 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 304 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:&lt;/p&gt;
 305
 306 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 307 &lt;p&gt;Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 308 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 309 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 310 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 311 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 312 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 313 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 314 utrekk ved avlevering til depot.&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 317 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 318 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 319 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 320 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 321 av obligatoriske krav.&lt;/p&gt;
 322 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 325 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 326 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 327 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på &quot;rfc 822
 328 xml&quot;, så finner du aktuelle alternativer).&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;ul&gt;
 331
 332 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.openhealth.org/xmtp/&quot;&gt;XML MIME Transformation
 333 protocol (XMTP)&lt;/a&gt; fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.&lt;/li&gt;
 334
 335 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03&quot;&gt;An
 336 XML format for mail and other messages&lt;/a&gt; utkast fra IETF datert
 337 2001.&lt;/li&gt;
 338
 339 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;xMail:
 340 E-mail as XML&lt;/a&gt; en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 341 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.&lt;/li&gt;
 342
 343 &lt;/ul&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 346 meg en epost hvis du har innspill.&lt;/p&gt;
 347 </description>
 348         </item>
 349
 350         <item>
 351                 <title>Lenker for 2014-02-28</title>
 352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</link>
 353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</guid>
 354                 <pubDate>Fri, 28 Feb 2014 13:30:00 +0100</pubDate>
 355                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 356 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 357 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 358 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 359 tankevekkende og interessant.&lt;/p&gt;
 360
 361 &lt;ul&gt;
 362
 363 &lt;li&gt;2013-12-21
 364 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/&quot;&gt;-
 365 NSA tenker som Stasi&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 366
 367 &lt;li&gt;2013-12-19 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/article2732734.ece&quot;&gt;-
 368 Staten har ikke rett til å vite alt om deg&lt;/a&gt; - DN.no&lt;/li&gt;
 369
 370 &lt;li&gt;2013-12-21
 371 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/&quot;&gt;Nye
 372 mål for NSAs spionasje avslørt&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 373
 374 &lt;li&gt;2013-12-19
 375 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/&quot;&gt;«NSA
 376 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 377 telefonsamtaler»&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 378
 379 &lt;li&gt;2013-12-18
 380 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/&quot;&gt;Etterretning,
 381 overvåking, frihet og sikkerhet&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 382
 383 &lt;li&gt;2013-12-17
 384 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444&quot;&gt;Snowden
 385 angriper USA i åpent brev&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 386
 387 &lt;li&gt;2013-12-17
 388 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning&quot;&gt;Rettslig
 389 nederlag for etterretning&lt;/a&gt; - digi.no&lt;/li&gt;
 390
 391 &lt;li&gt;2013-12-21
 392 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/&quot;&gt;Truende
 393 nedkjøling&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 394
 395 &lt;li&gt;2013-12-20
 396 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html&quot;&gt;Matematikk
 397 og forståelse&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 398
 399 &lt;li&gt;2013-10-20
 400 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106&quot;&gt;Vi
 401 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 402
 403 &lt;li&gt;2013-12-11
 404 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033&quot;&gt;Rotterace
 405 i kloakken&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 406
 407 &lt;li&gt;2013-12-30
 408 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html&quot;&gt;Åpne
 409 brev og frie tanker&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 410
 411 &lt;li&gt;2014-01-12
 412 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html&quot;&gt;Stopp dagens kunnskapsapartheid!&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 413
 414 &lt;li&gt;2014-01-09
 415 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html&quot;&gt;EU-rapport:
 416 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig&lt;/a&gt; -
 417 aftenposten.no&lt;/li&gt;
 418
 419 &lt;li&gt;2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 420 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori&quot;&gt;Advarer
 421 mot konspirasjonsteori&lt;/a&gt; i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 422 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:&lt;/li&gt;
 423
 424 &lt;li&gt;2014-01-09
 425 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html&quot;&gt;-
 426 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet&lt;/a&gt; -
 427 aftenposten.no&lt;/li&gt;
 428
 429 &lt;li&gt;2014-02-12
 430 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;Et
 431 møte med Edward Snowden&lt;/a&gt; - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 432 2015-01-31&lt;/li&gt;
 433
 434 &lt;li&gt;2014-02-17
 435 &lt;a href=&quot;http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/&quot;&gt;Litteraturredaktøren:
 436 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale&lt;/a&gt; -
 437 politiken.dk&lt;/li&gt;
 438
 439 &lt;li&gt;2014-02-21
 440 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html&quot;&gt;Bra å ha en «Storebror»&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 441
 442 &lt;li&gt;2014-02-28
 443 &lt;a href=&quot;http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html&quot;&gt;&quot;Narkotikasiktet
 444 Stortingsmann&quot; - Spillet bak kulissene&lt;/a&gt; - John Christian Eldens
 445 blogg&lt;/li&gt;
 446
 447 &lt;li&gt;2014-02-28
 448 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html&quot;&gt;Heksejakt
 449 på hasjbrukere&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 450
 451 &lt;/ul&gt;
 452 </description>
 453         </item>
 454
 455         <item>
 456                 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
 457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
 458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
 459                 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
 460                 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 461 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
 462 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
 463 alle&lt;/a&gt; har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 464 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 465 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 466 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 469 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 470 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 471 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 472 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 473 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 474 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
 475 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 476 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 477 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
 478
 479 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 480 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 481 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 482 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
 483 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
 484 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
 485 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
 486 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
 487 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;.  Så langt er det planlagt over 40
 488 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 489 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 490 likevel.&lt;/p&gt;
 491 </description>
 492         </item>
 493
 494         <item>
 495                 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
 496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
 497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
 498                 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
 499                 <description>&lt;p&gt;Jeg
 500 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
 501 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
 502 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
 503 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 504 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 505 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 506 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 507 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;ul&gt;
 510
 511 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
 512
 513 &lt;li&gt;2013-11-25
 514   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
 515   på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
 516
 517 &lt;li&gt;2013-11-25
 518   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
 519   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 520
 521 &lt;li&gt;2013-11-25
 522   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
 523   innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 524
 525 &lt;li&gt;2013-05-29
 526   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
 527   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
 528
 529 &lt;li&gt;2013-05-23
 530   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
 531   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 532
 533 &lt;li&gt;2013-05-22
 534   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
 535   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
 536
 537 &lt;li&gt;2013-05-15
 538   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
 539   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 540
 541 &lt;/ul&gt;
 542
 543 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 544 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 545 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 546 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 547 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 548 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
 549 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 550 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 551 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 552 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 553 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 554 med universitetet.&lt;/p&gt;
 555
 556 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 557 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 558 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 559 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 560 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 561 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 562 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 563 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
 564 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
 567 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
 568 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 569 personer som har signert.&lt;/p&gt;
 570 </description>
 571         </item>
 572
 573         <item>
 574                 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
 575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
 576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
 577                 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
 578                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
 579 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
 580 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
 581 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 582 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 583 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 584 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 585 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 586 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 587 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 588 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 589 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 590 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
 591 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 592 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 595 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 596 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 597 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 598 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
 599 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 600 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
 601
 602 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 603 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 604        publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
 605    where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
 606    order by seq desc limit 20
 607 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 610 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 611 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 612 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 613 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 614 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 615 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 618 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 619 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
 620 søkeordet
 621 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
 622 programvare&lt;/a&gt;&quot;
 623 og søkeordet
 624 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
 625 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 626 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 627 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 628 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
 629 </description>
 630         </item>
 631
 632         <item>
 633                 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</title>
 634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</link>
 635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</guid>
 636                 <pubDate>Sat, 26 Oct 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
 637                 <description>&lt;p&gt;De siste måneders eksponering av
 638 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html&quot;&gt;den
 639 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 640 hvor sårbare vi er&lt;/a&gt;.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 641 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 642 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 643 påvirke dem.&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 646 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;www.stortinget.no&lt;/a&gt; (og
 647 forsåvidt også
 648 &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;),
 649 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 650 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 651 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 652 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 653 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics&quot;&gt;Google
 654 Analytics&lt;/a&gt;, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 655 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 656 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 657 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 658 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 659 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 660 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 661 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 662 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 663 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 664 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 665 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 666 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 667 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 668 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 671 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 672 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 673 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 674 over.&lt;/p&gt;
 675 </description>
 676         </item>
 677
 678         <item>
 679                 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
 680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
 681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
 682                 <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
 683                 <description>&lt;p&gt;I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 684 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 685 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 686 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 687 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 688 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 689 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 690 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Datalagringsdirektivet
 691 (DLD)&lt;/a&gt;, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 692 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 693 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 694 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 695 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 696 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 697 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 698 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 699 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 700 Se mer på
 701 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;
 702 og &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 705 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 706 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 707 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 708 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 709 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 710 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 711 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 712 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 713 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 714 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 715 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
 716
 717 &lt;p&gt;De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 718 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 719 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 720 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 721 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 722 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 723 basert på informasjon fra mine venner i
 724 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e&quot;&gt;Holder de
 725 Ord&lt;/a&gt; samt &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;.
 726 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
 729 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 730 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 731 .ukjent { }
 732 &lt;/style&gt;
 733
 734 &lt;table&gt;
 735 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 736
 737 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
 738 &lt;td&gt;Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
 739 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 740
 741 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
 742 &lt;td&gt;Nikolai Astrup (1978), Frogner&lt;/td&gt;
 743 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 744
 745 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;3.&lt;/td&gt;
 746 &lt;td&gt;Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 747 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;
 748
 749 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;4.&lt;/td&gt;
 750 &lt;td&gt;Kristin Vinje (1963), Nordre Aker&lt;/td&gt;
 751 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 752
 753 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;5.&lt;/td&gt;
 754 &lt;td&gt;Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand&lt;/td&gt;
 755 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 756
 757 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;6.&lt;/td&gt;
 758 &lt;td&gt;Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 759 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 760
 761 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;7.&lt;/td&gt;
 762 &lt;td&gt;Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 763 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 764
 765 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;8.&lt;/td&gt;
 766 &lt;td&gt;Frode Helgerud (1950), Frogner&lt;/td&gt;
 767 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 768
 769 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;9.&lt;/td&gt;
 770 &lt;td&gt;Afshan Rafiq (1975), Stovner&lt;/td&gt;
 771 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 772
 773 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;10.&lt;/td&gt;
 774 &lt;td&gt;Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner&lt;/td&gt;
 775 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 776
 777 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;11.&lt;/td&gt;
 778 &lt;td&gt;Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 779 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 780
 781 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;12.&lt;/td&gt;
 782 &lt;td&gt;John Christian Elden (1967), Ullern&lt;/td&gt;
 783 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 784
 785 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;13.&lt;/td&gt;
 786 &lt;td&gt;Berit Solli (1972), Alna&lt;/td&gt;
 787 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 788
 789 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;14.&lt;/td&gt;
 790 &lt;td&gt;Ola Kvisgaard (1963), Frogner&lt;/td&gt;
 791 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 792
 793 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;15.&lt;/td&gt;
 794 &lt;td&gt;James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 795 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 796
 797 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;16.&lt;/td&gt;
 798 &lt;td&gt;Gülsüm Koc (1987), Stovner&lt;/td&gt;
 799 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 800
 801 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;17.&lt;/td&gt;
 802 &lt;td&gt;Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 803 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 804
 805 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;18.&lt;/td&gt;
 806 &lt;td&gt;Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 807 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 808
 809 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;19.&lt;/td&gt;
 810 &lt;td&gt;Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand&lt;/td&gt;
 811 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 812
 813 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;20.&lt;/td&gt;
 814 &lt;td&gt;Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 815 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 816
 817 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;21.&lt;/td&gt;
 818 &lt;td&gt;Saida R. Begum (1987), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 819 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 820
 821 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;22.&lt;/td&gt;
 822 &lt;td&gt;Torkel Brekke (1970), Nordre Aker&lt;/td&gt;
 823 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 824
 825 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;23.&lt;/td&gt;
 826 &lt;td&gt;Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 827 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 828
 829 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;24.&lt;/td&gt;
 830 &lt;td&gt;Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern&lt;/td&gt;
 831 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 832
 833 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;25.&lt;/td&gt;
 834 &lt;td&gt;Fabian Stang (1955), Frogner&lt;/td&gt;
 835 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 836
 837 &lt;/table&gt;
 838
 839 &lt;p&gt;Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:&lt;/p&gt;
 840
 841 &lt;table&gt;
 842
 843 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 844
 845 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
 846 &lt;td&gt;Jens Stoltenberg (1959), Frogner&lt;/td&gt;
 847 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 848
 849 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
 850 &lt;td&gt;Hadia Tajik (1983), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 851 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 852
 853 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 3.&lt;/td&gt;
 854 &lt;td&gt;Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 855 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 856
 857 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 4.&lt;/td&gt;
 858 &lt;td&gt;Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 859 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 860
 861 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 5.&lt;/td&gt;
 862 &lt;td&gt;Jan Bøhler (1952), Alna&lt;/td&gt;
 863 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 864
 865 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 6.&lt;/td&gt;
 866 &lt;td&gt;Marit Nybakk (1947), Frogner&lt;/td&gt;
 867 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 868
 869 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 7.&lt;/td&gt;
 870 &lt;td&gt;Truls Wickholm (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 871 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 872
 873 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 8.&lt;/td&gt;
 874 &lt;td&gt;Prableen Kaur (1993), Grorud&lt;/td&gt;
 875 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 876
 877 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 9.&lt;/td&gt;
 878 &lt;td&gt;Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 879 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 880
 881 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 10.&lt;/td&gt;
 882 &lt;td&gt;Inger Helene Vaaten (1975), Grorud&lt;/td&gt;
 883 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 884
 885 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 11.&lt;/td&gt;
 886 &lt;td&gt;Ivar Leveraas (1939), Alna&lt;/td&gt;
 887 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 888
 889 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 12.&lt;/td&gt;
 890 &lt;td&gt;Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
 891 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 892
 893 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 13.&lt;/td&gt;
 894 &lt;td&gt;Olav Tønsberg (1948), Alna&lt;/td&gt;
 895 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 896
 897 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 14.&lt;/td&gt;
 898 &lt;td&gt;Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud&lt;/td&gt;
 899 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 900
 901 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 15.&lt;/td&gt;
 902 &lt;td&gt;Fredrik Mellem (1969), Sagene&lt;/td&gt;
 903 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 904
 905 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 16.&lt;/td&gt;
 906 &lt;td&gt;Brit Axelsen (1945), Stovner&lt;/td&gt;
 907 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 908
 909 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 17.&lt;/td&gt;
 910 &lt;td&gt;Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern&lt;/td&gt;
 911 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 912
 913 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 18.&lt;/td&gt;
 914 &lt;td&gt;Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø&lt;/td&gt;
 915 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 916
 917 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 19.&lt;/td&gt;
 918 &lt;td&gt;Bashe Musse (1965), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 919 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 920
 921 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 20.&lt;/td&gt;
 922 &lt;td&gt;Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen&lt;/td&gt;
 923 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 924
 925 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 21.&lt;/td&gt;
 926 &lt;td&gt;Steinar Andersen (1947), Nordstrand&lt;/td&gt;
 927 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 928
 929 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 22.&lt;/td&gt;
 930 &lt;td&gt;Anne Cathrine Berger (1972), Sagene&lt;/td&gt;
 931 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 932
 933 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 23.&lt;/td&gt;
 934 &lt;td&gt;Khalid Mahmood (1959), Østensjø&lt;/td&gt;
 935 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 936
 937 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 24.&lt;/td&gt;
 938 &lt;td&gt;Munir Jaber (1990), Alna&lt;/td&gt;
 939 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 940
 941 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 25.&lt;/td&gt;
 942 &lt;td&gt;Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner&lt;/td&gt;
 943 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 944
 945 &lt;/table&gt;
 946
 947 &lt;p&gt;Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 948 &lt;a href=&quot;http://piratpartiet.no/&quot;&gt;Piratpartiet&lt;/a&gt;.  Hvis de kan bidra
 949 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 950 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 951 hatt så langt.&lt;/p&gt;
 952
 953 </description>
 954         </item>
 955
 956         <item>
 957                 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
 958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
 959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
 960                 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
 961                 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
 962 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 963 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 964 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 965 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 966 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 967 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 968 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
 969 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 970 personer har signert.  Prosjektet
 971 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
 972 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
 973 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 974 prosjektet
 975 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
 976 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
 977
 978 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 979 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
 980
 981 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
 982 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 983
 984 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 985 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 986 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 987 tjent med å selv
 988 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
 989 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 990
 991 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 992 fått med meg:&lt;/p&gt;
 993
 994 &lt;ul&gt;
 995
 996 &lt;li&gt;2013-05-29
 997   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
 998   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
 999
1000 &lt;li&gt;2013-05-23
1001   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
1002   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1003
1004
1005 &lt;li&gt;2013-05-22
1006   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
1007   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1008
1009
1010 &lt;li&gt;2013-05-15
1011   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
1012   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1013
1014 &lt;/ul&gt;
1015
1016
1017 </description>
1018         </item>
1019
1020         <item>
1021                 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
1022                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
1023                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
1024                 <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
1025                 <description>&lt;p&gt;En ting
1026 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
1027 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1028 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
1029 Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1030 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1031 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
1032 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1033 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1034 om et intervju.&lt;/p&gt;
1035
1036 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1037
1038 &lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1039 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1040 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1041 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1042 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1043 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1044 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1045 av store systemer.&lt;/p&gt;
1046
1047 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1048
1049 &lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1050 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1051 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1052 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1053 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1054 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;.  Altså en
1055 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1056 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1057 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1058 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1059 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1060 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1061 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1062 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1063 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1064 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1065 &lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
1066 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1067 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1068 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1069 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1070 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1071 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1072 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1073 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1074 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1075 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1076 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1077 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1078 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1079
1080 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1081 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1082 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1083 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1084 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1087 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1088 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1089 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1090 &lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
1091 dette.&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1096 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1097 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1098 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1099 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1100 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1101 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1102 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1103 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1104 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;
1105
1106 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1107
1108 &lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1109 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1110 like stor grad som for eksempel
1111 &lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider.  Deres side
1112 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1113 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1114 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1115 Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1118
1119 &lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1120 sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
1121 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1122 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1123 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1124 scripts.&lt;/p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1127 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1128
1129 &lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1130 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1131 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1132 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1133 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1134 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1135 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1136 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1137 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1138 betraktelig.&lt;/p&gt;
1139 </description>
1140         </item>
1141
1142         <item>
1143                 <title>Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</title>
1144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</link>
1145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</guid>
1146                 <pubDate>Fri, 10 May 2013 18:30:00 +0200</pubDate>
1147                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer ble jeg
1148 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;gledelig
1149 overrasket&lt;/a&gt; over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1150 bruk av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Oppslaget
1151 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1152 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1153 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1154 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1155 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1156 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf&quot;&gt;lagt
1157 ut notatet&lt;/a&gt; samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1158 der jeg fant notatet som
1159 &lt;a href=&quot;https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&amp;arkivsakid=2013001023&amp;scripturi=/innsyn.aspx&amp;skin=infolink&amp;Mid1=301&amp;&quot;&gt;sak
1160 2013/1023&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1161
1162 &lt;p&gt;Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1163 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1164 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1165 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1166 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)&lt;/p&gt;
1167 </description>
1168         </item>
1169
1170         <item>
1171                 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1172                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1173                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1174                 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1175                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1176 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1177 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1178 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1179 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1180
1181 &lt;blockquote&gt;
1182
1183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1184
1185 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1192 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1193 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1194 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1197 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1198 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1199 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1200 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1201 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1202 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1203 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1204 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1205 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1206 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1207 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1208 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1209 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1210
1211 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1212 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1213 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1216
1217 &lt;ul&gt;
1218 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1219 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1220 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1221 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1222 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1223 &lt;/ul&gt;
1224
1225 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1226
1227 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1228 av tannlege.&lt;/p&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1231 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1232
1233 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1234 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1235 kriterium.&lt;/p&gt;
1236
1237 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1238 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;ul&gt;
1241 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1242 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1243 &lt;/ul&gt;
1244
1245 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1246
1247 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1248 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1249
1250 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1253
1254 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1255 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1256 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1257 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1258 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1259
1260 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1261
1262 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;ul&gt;
1265
1266 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1267 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1268 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1269
1270 &lt;li&gt;Kartdata,
1271 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1272 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1273
1274 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1275 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1276 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1277
1278 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1279 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1280
1281 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1282 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1283
1284 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1285 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1286
1287 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1288 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1289 &lt;/ul&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;ul&gt;
1294 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1295 &lt;/ul&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1298 &lt;ul&gt;
1299 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1300 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1301 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1302 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1303 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1304 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1305 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1306 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1307 &lt;/ul&gt;
1308
1309 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1310 &lt;ul&gt;
1311 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1312 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1313 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1314 &lt;/ul&gt;
1315
1316 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1317
1318 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1319
1320 &lt;/blockquote&gt;
1321
1322 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1323 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1324 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1325 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1326 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1327 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1328 </description>
1329         </item>
1330
1331         <item>
1332                 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
1333                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
1334                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
1335                 <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
1336                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
1337 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1338 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
1339 temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1340 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1341 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1342 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
1343 svar for noen dager siden&lt;/a&gt;.  Jeg bet meg spesielt merke til
1344 følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;
1345
1346 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1347 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1348 at transaksjonene er anonyme.»
1349 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1350
1351 &lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1352 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1353 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1354 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1355 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1356 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1357 &lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
1358 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;
1359
1360 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1361 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1362 &lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
1363 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1364 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1367 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1368 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1369 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1370 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1371 adressen
1372 &lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
1373 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1374 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1375 lyset.&lt;/p&gt;
1376
1377 &lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1378 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1379 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1380 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1381 planer om en slik minibank (fra
1382 &lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
1383 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;
1384
1385 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1386 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1387 adresse
1388 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1389 </description>
1390         </item>
1391
1392         <item>
1393                 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
1394                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1395                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1396                 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
1397                 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
1398 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
1399 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
1400 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1401 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1402 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1403 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
1404
1405 &lt;ul&gt;
1406
1407 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1408
1409 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1410
1411 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1412
1413 &lt;/ul&gt;
1414
1415 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1416 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1417 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1418 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1419 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1420 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1421 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
1422
1423 &lt;ul&gt;
1424
1425 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1426
1427 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1428
1429 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1430
1431 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1432
1433 &lt;/ul&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1436 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1437 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1438 fra katalogen.&lt;/p&gt;
1439 </description>
1440         </item>
1441
1442         <item>
1443                 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
1444                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
1445                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
1446                 <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
1447                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
1448 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
1449 Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1450 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1451 eksempel at
1452 «&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
1453 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;».  Noe senere begynte
1454 jeg å lese
1455 &lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
1456 om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1457 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;
1458
1459 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1460 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1461 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1462 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1463 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1464
1465 &lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1466 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1467 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1468 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1469 dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
1470
1471 &lt;p&gt;I følge
1472 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
1473 senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1474 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1475 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1476 historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1479 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1480 ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
1481 Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
1482 </description>
1483         </item>
1484
1485         <item>
1486                 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
1487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
1488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
1489                 <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
1490                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1491 novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
1492 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1493 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;
1494
1495 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1496
1497 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1498
1499 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1500 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1501
1502 &lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1503 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1504 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1505 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1506 samme år.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1509 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1510 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1511 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
1514 leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1515 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1516 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1517 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1518 liker...&quot;&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1521 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1522 tankekors.&lt;/p&gt;
1523
1524 &lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1525 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1526 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1529 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1530 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1531 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1532 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1533 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1534 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1535 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1536 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1537 lovlig vis.&lt;/p&gt;
1538
1539 &lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1540 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1541 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1542 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1543 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1544 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1545 til dette.&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1548 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1549 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1550 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1551 individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;Du finner novellen her:
1554 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1555
1556 &lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1557 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1558 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1559 bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
1560
1561 &lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
1562
1563 &lt;p&gt;Thomas Gramstad
1564 &lt;br&gt;thomas@efn.no
1565 &lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
1566
1567 &lt;hr&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1570 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1571 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1572 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1573 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1576
1577 &lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1578 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1579 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1580 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1581 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1582 kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
1583 </description>
1584         </item>
1585
1586         <item>
1587                 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
1588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
1589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
1590                 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
1591                 <description>&lt;p&gt;I
1592 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
1593 høring&lt;/a&gt; om
1594 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
1595 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
1596 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1597 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1598 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1599 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1600 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1601 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1602 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1603 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1604 dokument
1605 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
1606 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1607 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
1608
1609 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1610 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1611 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1612 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1613 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1614
1615 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1616 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1617 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1618 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1619 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1620 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1621 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1622 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1623 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1624 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1625 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
1626 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
1627 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1628 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1629 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1630 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1631 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
1632
1633 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1634 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1635 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1636 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1637 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
1638
1639 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1640 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1641 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1642 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1643 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1644 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1645 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1646 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1647 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
1648 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
1649 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
1650 </description>
1651         </item>
1652
1653         <item>
1654                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1657                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1658                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1659 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1660 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1661 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1662 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1663 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1664 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1665 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1666 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1667 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1668 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1671 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1672
1673 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1674 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1675 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1676 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1677 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1678 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1679 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1680 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1681 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1682
1683 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1684 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1685 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1686 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1687 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1688 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1689 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1690 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1691 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1692 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1693 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1694 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1695 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1696 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1697 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1700 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1701 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1702 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1703 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1704 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1705 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1706 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1707 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1708 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1709 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1710 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1711 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1712 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1713 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1714 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1715 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1716 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1717 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1718
1719 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1720 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1721 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1722 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1725 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1726 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1727 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1728
1729 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1730 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1731 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1732 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1733 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1734 og
1735 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1736 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1737 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1740 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1741 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1742
1743 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1744 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1745 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1746 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1747 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1748 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1749 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1750
1751 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1752 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1753 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1754 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1755 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1756 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1757 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1758 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1759 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1760 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1761 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1762 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1765 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1766 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1767 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1770 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1771 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1772
1773 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1774 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1775 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1776 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1777 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1778 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1779 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1780
1781 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1782 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1783 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1784
1785 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1786 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1787 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1788 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1789 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1790 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1793 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1794 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1799 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1800 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1803 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1804 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1805 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1806 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1807 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1808 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1809 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1810
1811 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1812 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1813 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1814 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1815 </description>
1816         </item>
1817
1818         <item>
1819                 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
1820                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
1821                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
1822                 <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
1823                 <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1824 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1825 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1826 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1827 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1828 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1829 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1830
1831 &lt;ul&gt;
1832
1833   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
1834     klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;
1835
1836   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
1837     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
1838     (2012-03-12)&lt;/li&gt;
1839
1840 &lt;/ul&gt;
1841
1842 &lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1843 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1844 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1845 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1846 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1847 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1848 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1849 over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;
1850 </description>
1851         </item>
1852
1853         <item>
1854                 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
1855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
1856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
1857                 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
1858                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1859 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1860 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
1861 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1862 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1867 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
1868 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1869 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1870 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1871 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1872 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1873 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1874 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1875 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
1876 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1877 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1878 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
1879
1880 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1881
1882 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1883 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1884 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1885 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
1886
1887 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1890 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1891 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1892 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1893 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1894 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1895 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1896 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
1897
1898 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1899
1900 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1901 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1902 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1903 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1904 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1905 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1906 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
1907
1908 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1909
1910 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1911 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1912 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1915 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1916
1917 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1918 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1919 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1920 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1921 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1922 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1923 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1924 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1925 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1926 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1927 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1928 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1929 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1930 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1931 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1934 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1935 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
1936 </description>
1937         </item>
1938
1939         <item>
1940                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
1941                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
1942                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
1943                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
1944                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
1945 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
1946 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
1947 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
1948 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
1949 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1950 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1951 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
1952 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1953
1954 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1955 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1956 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1957 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1958 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1959 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1960 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1961 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1962 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1963 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1964 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1965 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1966 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1967 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1968 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1969 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1970 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1971 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1972 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1973 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1974 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1975 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1976 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1977 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1978 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1979 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1980 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1981 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1982 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1983 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1984 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1985 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1986 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1987 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1988 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1989 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1990 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1991 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1992 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1993 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1994 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1995 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1996 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1997 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1998 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1999 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2000 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2001 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2002 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2003 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2004 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2005 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2006 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2007 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2008 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2009 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2010 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2011 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2012 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2013 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2014
2015 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
2016 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
2017 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
2018
2019 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2020 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2021 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2022 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2023 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2024 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2025 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2026 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2027
2028 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2029 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
2030 </description>
2031         </item>
2032
2033         <item>
2034                 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
2035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
2036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
2037                 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
2038                 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2039 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2040 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2041 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2042 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
2043
2044 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2045 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2046 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
2047 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2048 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
2049 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2050 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2051 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
2052
2053 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2054 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2055 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2056 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2057 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2058 </description>
2059         </item>
2060
2061         <item>
2062                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
2063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
2064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
2065                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
2066                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2067 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
2068 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2069 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2070 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2071 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2072 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2073 befolkningen.&lt;/p&gt;
2074
2075 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
2076 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2077 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
2078 og
2079 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
2080 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2081 stoppe loven ble
2082 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
2083 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
2084 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
2085 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2086
2087 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2088 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2089 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2090 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2091 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2092 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2093 tredje votering.&lt;/p&gt;
2094
2095 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2096 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2097 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2098 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2099 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2100
2101 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
2102 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2103 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
2104 </description>
2105         </item>
2106
2107         <item>
2108                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
2109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
2110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
2111                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
2112                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2113 siste måneden.&lt;/p&gt;
2114
2115 &lt;ul&gt;
2116
2117 &lt;li&gt;2012-12-07
2118   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
2119   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
2120   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2121   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
2122
2123 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2124   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2125   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2126   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2127   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2128   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2129   håper protestene brer om seg.
2130
2131   &lt;ul&gt;
2132
2133   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
2134     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2135
2136   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
2137     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2138
2139   &lt;li&gt;2012-12-07
2140     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
2141     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
2142     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
2143
2144   &lt;li&gt;2012-12-08
2145     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
2146       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
2147
2148   &lt;/ul&gt;
2149
2150 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
2151
2152 &lt;li&gt;2012-12-11
2153   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
2154
2155 &lt;li&gt;2012-12-21
2156   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
2157   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2158   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
2159
2160 &lt;li&gt;2012-05-03
2161   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
2162   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
2163   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2164   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2165   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
2166
2167 &lt;li&gt;2012-12-14
2168   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
2169   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
2170
2171 &lt;li&gt;2012-12-18
2172   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
2173   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
2174
2175
2176 &lt;li&gt;2012-12-17
2177   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
2178   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2179
2180 &lt;li&gt;2011-01-12
2181   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
2182   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2183   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
2184
2185
2186 &lt;li&gt;2012-12-19
2187   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
2188   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2189
2190 &lt;li&gt;2012-12-25
2191   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
2192   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
2193   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
2194
2195 &lt;li&gt;2009-05-04
2196   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
2197   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2198   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
2199
2200 &lt;/ul&gt;
2201
2202 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
2203 </description>
2204         </item>
2205
2206         <item>
2207                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
2208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
2209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
2210                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
2211                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2212 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
2213 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
2214
2215 &lt;blockquote&gt;
2216 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2217 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2218 &lt;/blockquote&gt;
2219
2220 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2221 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2222 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2223 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
2224 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;blockquote&gt;
2227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2228
2229 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2230 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
2231 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2232
2233 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2234 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2235 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2236 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2237 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2238 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2239 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2240 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2241 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2242 &lt;/table&gt;
2243 &lt;/blockquote&gt;
2244
2245 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2246 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2247 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
2248 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
2249 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2250 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
2251
2252 &lt;blockquote&gt;
2253 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2254 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2255 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2256 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2257 &lt;/blockquote&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2260 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2261 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2262 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2263 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2264 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
2265
2266 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2267 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
2268 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2269 med å
2270 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
2271 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2272 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
2273
2274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
2275 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
2276 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2277 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
2278
2279 &lt;blockquote&gt;
2280 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2281 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2282 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2283 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2284 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2285 imot enhver reform.
2286 &lt;/blockquote&gt;
2287
2288 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
2289 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2290 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2291 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
2292 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2293 misforståelse.&lt;/p&gt;
2294 </description>
2295         </item>
2296
2297         <item>
2298                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
2299                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
2300                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
2301                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2302                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2303 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
2304 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2305 (av 429 kommuner).  Siden
2306 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
2307 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2308 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2309 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2310 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2311 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2312 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2313 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2314 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2315 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2316 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2317 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2318 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2321 brukere av FiksGataMi?  Se
2322 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2323 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2324
2325 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2326 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2327 </description>
2328         </item>
2329
2330         <item>
2331                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
2332                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
2333                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
2334                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
2335                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2336 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
2337
2338 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2339
2340 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
2341 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
2342 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2343 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
2344
2345 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
2346 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
2347 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2348 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
2349
2350 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
2351 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2352 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2353 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
2354
2355 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
2356 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
2357 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
2358 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2359
2360 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
2361 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
2362 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
2363
2364 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
2365 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2366 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2367 kvalitet.&lt;/li&gt;
2368
2369 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
2370 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
2371 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
2372
2373 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2374 </description>
2375         </item>
2376
2377         <item>
2378                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
2379                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
2380                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
2381                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
2382                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2383 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
2384 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
2385 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2386 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2387 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2388 artikkelen at&lt;/p&gt;
2389
2390 &lt;blockquote&gt;
2391 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2392 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2393 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2394 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2395 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2396 &lt;/blockquote&gt;
2397
2398 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2399 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2400 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2401 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2402 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2403 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2404 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2405 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2406 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2407 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2408 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2409 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2410 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2411 (noe de kanskje angret på
2412 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
2413 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
2414 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2415 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2416 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2417 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
2418
2419 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2420 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2421 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2422 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2425 problemstillingen i sin bok
2426 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
2427 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
2428 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
2429 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2430 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2431 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2432 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2433 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2434 mange år nå.&lt;/p&gt;
2435 </description>
2436         </item>
2437
2438         <item>
2439                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
2440                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
2441                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
2442                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
2443                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2444 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
2445 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
2446 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2447 beskjed om at min henvendelse har fått
2448 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
2449 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2450 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
2451
2452 &lt;blockquote&gt;
2453 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2454 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
2455 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2456 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
2457
2458 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2461 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2462 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
2463
2464 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2465 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2466 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2467 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2468 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2469 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
2470
2471 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2472 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2473 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2474 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2475 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2476 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2477 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2478 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
2479
2480 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2481 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2482 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2483 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2484 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2485 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2486 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2487 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2488 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;p&gt;Mvh
2491 &lt;br&gt;Stig Hornnes
2492 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
2493 &lt;/blockquote&gt;
2494
2495 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2496 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2497 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2498 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2499 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2500 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2501 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2502 steg.&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2505 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2506 nøkkel-kryptering, eller
2507 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
2508 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
2509 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
2510 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2511
2512 &lt;blockquote&gt;
2513 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2514 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2515 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2516 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2517 &lt;/blockquote&gt;
2518
2519 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2520 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2521 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2522 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2523 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2524 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2525 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2526 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2527 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2528 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
2529 </description>
2530         </item>
2531
2532         <item>
2533                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
2534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
2535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
2536                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
2537                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
2538 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
2539 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2540 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2541 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2542 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
2543 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2544 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2545 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
2546
2547 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
2548 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
2549 banker som ikke krever BankID, se
2550 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
2551 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2552 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2553 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2554 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2555 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2556 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2557 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2558 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2559 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
2562 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
2563 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2564 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2565 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2566 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2567 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2568 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2569 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
2570
2571 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2572 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2573 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2574 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
2575 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
2576
2577 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2578 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2579 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2580 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
2581
2582 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
2583 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
2584
2585 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2586 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2587 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2588 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
2589
2590 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2591 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2592 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2593 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2594 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
2595
2596 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2597 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2598 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2599 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2600 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2601 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
2602
2603 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
2604
2605 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2606 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2607 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
2608 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2609 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
2610
2611 &lt;p&gt;--
2612 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2613 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2614 &lt;/blockquote&gt;
2615
2616 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2617 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
2618
2619 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2620 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2621 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2622 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2623 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
2624 </description>
2625         </item>
2626
2627         <item>
2628                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
2629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
2630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
2631                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
2632                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
2633 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
2634 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2635 fingeravtrykksløsningen de lager:
2636
2637 &lt;blockquote&gt;
2638 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2639 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2640 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2641 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2642 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2643 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2644 &lt;/blockquote&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2647 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2648 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2649 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2650 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2651 som har testet, f.eks.
2652 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
2653 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2654 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2655 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2656 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2657 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
2658 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
2659 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
2660 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
2661 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2662 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2663 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2664 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
2665
2666 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2667 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2668 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
2669 </description>
2670         </item>
2671
2672         <item>
2673                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2676                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2677                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2680 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
2681 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2682 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2683 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2684 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2685 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2686 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2687 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2688 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2689 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2690 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2691 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2692 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2693 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2694
2695 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2696 brukere av FiksGataMi?  Se
2697 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2698 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2699
2700 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2701 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2702 </description>
2703         </item>
2704
2705         <item>
2706                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
2707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
2708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
2709                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2710                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
2711 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
2712 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
2713 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
2714 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2715 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2716 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2717 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2718 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2719 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2720 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2721 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2722 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2723 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2724 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2725 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2726 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2727 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2728 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2729 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2730 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2733 til Frikanalen.  Mens det i
2734 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
2735 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
2736
2737 &lt;blockquote&gt;
2738
2739 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2740 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2741 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2742 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2743 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2744 i forbindelse med valg.
2745
2746 &lt;/blockquote&gt;
2747
2748 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
2749 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
2750 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2751
2752 &lt;blockquote&gt;
2753
2754 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
2755 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
2756
2757 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2758 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2759 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2760 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
2761
2762 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2763 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2764 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2765 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
2766
2767 &lt;/blockquote&gt;
2768
2769 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2770 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2771 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2772 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
2773
2774 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2775 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2776 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
2777 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2778 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
2779
2780 &lt;blockquote&gt;
2781
2782 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2783 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2784 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2785 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2786 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2787 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2788 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2789 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2790 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2791 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2792 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2793 &lt;/blockquote&gt;
2794
2795 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2796 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2797 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
2798 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2799 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2800 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
2801 </description>
2802         </item>
2803
2804         <item>
2805                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2806                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2807                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2808                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
2809                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2810
2811 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2812 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
2813 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2814 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2815 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2816 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2817 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2818 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2819 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2820 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2821 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2822 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2823 liste og kart er tilgjengelig fra
2824 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2825 wiki&lt;/a&gt;.
2826
2827 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2828 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2829 </description>
2830         </item>
2831
2832         <item>
2833                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
2834                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
2835                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
2836                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2837                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2838 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2839 avsnitt nummer to i
2840 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
2841 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2842 Avsnittet lyder slik:
2843
2844 &lt;blockquote&gt;
2845
2846 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2847 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2848 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2849 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2850 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2851 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2852 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2853 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2854 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2855 skal håndteres og vil avgjøres.»
2856
2857 &lt;/blockquote&gt;
2858
2859 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2860 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2861 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2862 Norge).&lt;/p&gt;
2863
2864 &lt;blockquote&gt;
2865 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2866 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2867 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2868 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2869 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2870 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2871 &lt;/blockquote&gt;
2872
2873 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2874 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2875 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2876 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2877 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2878 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2879 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2880 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2881 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2882 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2883 sine kunder.&lt;/p&gt;
2884
2885 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
2886 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
2887 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
2888 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
2889 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2890 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2891 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
2892 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2893 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
2894 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2895 dette.&lt;/p&gt;
2896 </description>
2897         </item>
2898
2899         <item>
2900                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
2901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
2902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
2903                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
2904                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
2905 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
2906 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2907 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2908 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2909 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2910 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2911 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;ul&gt;
2914
2915 &lt;li&gt;
2916 2012-10-25
2917 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
2918
2919 &lt;li&gt;2012-10-18
2920 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2921
2922 &lt;li&gt;2012-10-16
2923 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
2924 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
2925
2926 &lt;li&gt;2012-10-15
2927 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
2928 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
2929
2930 &lt;li&gt;2012-10-14
2931 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
2932
2933 &lt;li&gt;2012-10-12
2934 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
2935 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
2936
2937 &lt;li&gt;2012-10-12
2938 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
2939 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2940
2941 &lt;li&gt;2012-10-12
2942 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
2943 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
2944
2945 &lt;li&gt;2012-10-12
2946 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
2947 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
2948 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
2949
2950 &lt;li&gt;2012-10-12
2951 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2952
2953 &lt;li&gt;2012-10-09
2954 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
2955 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
2956
2957 &lt;li&gt;2012-10-09
2958 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
2959 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
2960
2961 &lt;li&gt;2012-10-06
2962 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
2963 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
2964
2965 &lt;li&gt;2012-10-05
2966 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
2967 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2968
2969 &lt;li&gt;2012-10-05
2970 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
2971 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
2972
2973 &lt;li&gt;2012-10-04
2974 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
2975 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
2976
2977 &lt;li&gt;2012-10-04
2978 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
2979 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
2980
2981 &lt;li&gt;2012-10-03
2982 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
2983 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
2984
2985 &lt;li&gt;2012-10-01
2986 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
2987 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
2988
2989 &lt;li&gt;2012-09-29
2990 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
2991 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
2992
2993 &lt;li&gt;2012-09-27
2994 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2995
2996 &lt;li&gt;2012-09-27
2997 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
2998 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
2999
3000 &lt;li&gt;2012-09-27
3001 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3002 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3003
3004 &lt;li&gt;2012-09-26
3005 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
3006 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
3007
3008 &lt;li&gt;2012-09-24
3009 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
3010 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
3011
3012 &lt;li&gt;2012-09-24
3013 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
3014 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3015
3016 &lt;li&gt;2012-09-24
3017 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
3018 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3019
3020 &lt;li&gt;2012-09-22
3021 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3022 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3023
3024 &lt;li&gt;2012-09-22
3025 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
3026 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3027
3028 &lt;li&gt;2012-09-21
3029 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3030
3031 &lt;li&gt;2012-09-17
3032 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
3033 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3034
3035 &lt;li&gt;2012-09-11
3036 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
3037 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3038
3039 &lt;li&gt;2012-09-06
3040 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
3041
3042 &lt;li&gt;2012-09-03
3043 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
3044 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3045
3046 &lt;/ul&gt;
3047
3048 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3049 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3050 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
3051
3052 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
3053 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
3054 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3055 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
3056
3057 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3058 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
3059 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3062 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
3063 </description>
3064         </item>
3065
3066         <item>
3067                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
3068                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
3069                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
3070                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3071                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3072 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
3073 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3074 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
3075
3076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3077 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3078 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3079 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3080 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3081
3082 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3083 opplever dette?  I følge NRK måtte
3084 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
3085 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
3086 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3087 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3088 fortelle.&lt;/p&gt;
3089 </description>
3090         </item>
3091
3092         <item>
3093                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
3094                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
3095                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
3096                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
3097                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3098 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3099 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3100 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3101 referert i blant annet
3102 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
3103 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3104 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3107 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
3108 hos
3109 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
3110 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3111 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3112 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3113 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3114 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3115 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3116 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
3117 forslaget selv...&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
3120 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3121 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3122 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3123 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
3124 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3125 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3126 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3127 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3128 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
3129 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
3130 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
3131 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
3132 systemet.&lt;/p&gt;
3133
3134 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3135 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3136 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3137 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3138 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3139 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3140 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3141 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3142 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3143 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3144 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3145 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3146 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3147 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3148 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3149 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3150 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
3151
3152 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3153 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3154 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3155 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3156 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
3157
3158 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3159 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
3160 </description>
3161         </item>
3162
3163         <item>
3164                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
3165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
3166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
3167                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3168                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3169 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
3170 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3171 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3172 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
3173
3174 &lt;blockquote&gt;
3175 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
3176 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
3177
3178 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
3179
3180 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3181 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3182 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3183 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3184 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3185 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3186 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3189 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3190 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3191 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3192 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3193 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3194 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3195 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3196 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
3197
3198 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3199 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3200 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3201 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3202 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3203 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3204 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3205 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
3206
3207 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
3208 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3209 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
3210
3211 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
3212
3213 &lt;ul&gt;
3214
3215 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3216 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3217
3218 &lt;/ul&gt;
3219
3220 &lt;/blockquote&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3223 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
3224 </description>
3225         </item>
3226
3227         <item>
3228                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
3229                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
3230                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
3231                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
3232                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
3233 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3234 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3235 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3236 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3237 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
3238
3239 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3240 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3241 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3242 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3243 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3244 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3245 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3246 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
3247
3248 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3249 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
3250
3251 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3252 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
3253 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3254 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
3255 krav!&lt;/p&gt;
3256 </description>
3257         </item>
3258
3259         <item>
3260                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
3261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
3262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
3263                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3264                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3265 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3266 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3267 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3268 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3269 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3270 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3271 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
3272 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3273 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3274 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3275 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3276 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
3277
3278 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3279 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3280 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3281 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3282 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3283 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3284 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
3285
3286 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3287 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3288 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3289 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3290 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
3291 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3292
3293 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3294 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3295 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3296 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3297 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3298 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3299 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3300 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3301 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
3302
3303 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3304 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3305 kontanter.  Se
3306 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
3307 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3310 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3311 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3312 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3313
3314 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3315 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3316 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3317 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3318 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
3319
3320 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3321
3322 &lt;p&gt;--
3323 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3324 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3325 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3326
3327 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3328 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3329 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3330 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3331 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3332 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3333 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3334 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
3335
3336 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3337 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3338 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3339 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3340 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3341 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3342 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3343 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3344 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3347
3348 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3349 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3350 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3351 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3352 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3353 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
3360 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
3361 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3362
3363 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3364 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
3365
3366 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3367 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3368 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3369 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3370 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3371 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
3372 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3373 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3374 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3375 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
3378 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3379
3380 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3381 ferie. :)&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3384 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3385 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3386 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3387 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3388 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
3389 &lt;br&gt;&amp;gt;
3390 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3391
3392 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3393 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3394 spurte om.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3397 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3398 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3399 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3400 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;--
3403 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3404 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3405 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3406
3407 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3408 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
3409
3410 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3411 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3412 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3413 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3414 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3415 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
3416 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3417 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
3418 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3419 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3420
3421 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
3422
3423 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3424 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
3425
3426 &lt;ol&gt;
3427
3428 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3429     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3430     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3433     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3434     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
3435
3436 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3437     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3438     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
3439 &lt;/ol&gt;
3440
3441 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3442 purringen.&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3445 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3446 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3447 om.&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3450 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3451 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3452 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3453 ulempe.&lt;/p&gt;
3454
3455 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
3456
3457 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3458 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
3459
3460 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3461
3462 &lt;p&gt;--
3463 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3464 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3465 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3466
3467 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3468 spurt om.&lt;/p&gt;
3469
3470 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3471 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3472 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3473 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3474 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3475   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3476
3477 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
3480
3481 &lt;p&gt;Mvh
3482 &lt;br&gt;Ballangen kommune
3483 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
3484 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3487 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3488 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
3489 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3490 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3491
3492 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3493
3494 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3495 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3498 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
3499 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3502 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3503 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3504 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3505 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3506 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3507 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3508
3509 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3510 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3511 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3512 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3513 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3514 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3515 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3516 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3517 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3518         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3521
3522 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3523 Madeira.&lt;/p&gt;
3524
3525 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;ol&gt;
3528
3529 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
3530 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3531 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3532 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3533 imidlertid meget bra.
3534 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3535 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3536 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3537 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3538 forlanger å betale kontant).
3539
3540 &lt;/ol&gt;
3541
3542 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
3543
3544 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
3545 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
3546 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3549 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
3550
3551 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3552 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3553 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3554 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3555 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3556 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3557 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3558 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3559 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3560 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3561
3562 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
3563 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
3564 &lt;br&gt;&amp;gt;
3565 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3566 &lt;br&gt;&amp;gt;
3567 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
3568 &lt;br&gt;&amp;gt;
3569 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3570 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3571 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3572 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3573 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
3574
3575 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3576 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
3577
3578 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3579 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3580 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3581 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3582 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
3583
3584 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3585 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
3586
3587 &lt;p&gt;--
3588 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3589 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3590 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3593 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3594 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3595 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3596 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3597 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3598 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
3599
3600 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3601 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3602 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3603 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3604 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3605
3606 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3607 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
3608
3609 &lt;blockquote&gt;
3610   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3611   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3612   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3613   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3614   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3615   z-strimler og lignende.
3616 &lt;/blockquote&gt;
3617
3618 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3619 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3620 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
3621
3622 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3623
3624 &lt;p&gt;--
3625 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3626 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3627 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3628
3629 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3630 purring.&lt;/p&gt;
3631
3632 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3633
3634 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3635 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3636 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3637 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3638
3639 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3640 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3641 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3642 dokumentene?&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3647 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
3648
3649 &lt;p&gt;--
3650 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3651 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3652 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3653
3654 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3655 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
3656
3657 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3658 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3659 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3660 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3661 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3662
3663 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
3668
3669 &lt;p&gt;Mvh
3670 &lt;br&gt;Ballangen kommune
3671 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
3672 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3675 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3678 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3679 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3680 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3681 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3682
3683 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
3684 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
3685 &lt;br&gt;&amp;gt;
3686 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
3687 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
3688
3689 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3690 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3693 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3694 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3695 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
3696
3697 &lt;p&gt;--
3698 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3699 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3700 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3701
3702 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3703 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
3704
3705 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3706 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3707 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3708 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3709 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3710 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3711         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
3716
3717 &lt;p&gt;Mvh
3718 &lt;br&gt;H. Pedersen
3719 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
3720 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3723 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3724 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3725 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3726 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
3727
3728 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3729 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3730 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3731 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3732 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3733 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
3734
3735 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
3736
3737 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
3738
3739 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3740 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
3741
3742 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3743 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3744 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3745 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3746 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
3747
3748 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3749 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3750 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3751 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
3752
3753 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
3756 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
3757 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3758
3759 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3760 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
3761
3762 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3763 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3764 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3765 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3766 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3767 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3768 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3769
3770 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
3771 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
3772 &lt;br&gt;&amp;gt;
3773 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3774 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3775 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
3776 &lt;br&gt;&amp;gt;
3777 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3778 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3779 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3780 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3781 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
3782 &lt;br&gt;&amp;gt;
3783 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3784 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3785 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3786 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
3787
3788 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3789 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3790 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
3791
3792 &lt;ul&gt;
3793
3794 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3795    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3796    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3797    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3798    skriftlig form.&lt;/p&gt;
3799
3800 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3801    rutiner.&lt;/li&gt;
3802
3803 &lt;/ul&gt;
3804
3805 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3806 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3807 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3808 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3809 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3810 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3811 disse.&lt;/p&gt;
3812
3813 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
3814
3815 &lt;ul&gt;
3816
3817 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3818    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
3819
3820 &lt;/ul&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3823 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3824 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3825 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3826 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3827 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3828 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
3829
3830 &lt;p&gt;--
3831 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3832 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3833 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3834
3835 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3836 spurt om.&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3839 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3840 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3841 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
3842 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
3843
3844 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
3845 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3846
3847 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3848
3849 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
3852 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3853
3854 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3855 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
3856 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
3857 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3858 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3859 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3860 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
3861
3862 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3863 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3864
3865 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
3866
3867 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3868 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
3869
3870 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3871 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3872 betaling.&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3875 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3878 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
3879
3880 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3881 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3882 vedlegg)&lt;/p&gt;
3883
3884 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3885 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3886 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
3889
3890 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
3895 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
3896 &lt;hr&gt;
3897 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
3900
3901 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3902 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3903 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3904 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3905 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3906 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3907 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3908 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3909 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3910 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3911 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3914 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3915
3916 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3919 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3920 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3921 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3922 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3923 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3924
3925 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3926
3927 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3928 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3929 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3930 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
3931 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3932
3933 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3934 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3935 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3936 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3937 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3938 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3939 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3940 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3941 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
3942
3943 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3946 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3947 var fortsatt oppslått samme
3948 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
3949 som tidligere.&lt;/p&gt;
3950
3951 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3952 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3953 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3954 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3955 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3958 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3959 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;ul&gt;
3962 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
3963 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
3964    legekontor&quot;
3965 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
3966 &lt;/ul&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3969 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3970 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3971 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3972 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3973 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;--
3976 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3977 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3978 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3979
3980 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
3981
3982 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3983 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3984 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3985 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3986 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
3987
3988 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3989
3990 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
3991 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
3992
3993 Mvh
3994 Ballangen kommune
3995 H: Pedersen
3996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3997
3998 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3999 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4000 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4001 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4002 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4003 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4004 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4005 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4008 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4009 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4010 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4011 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4012 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4013 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4014 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4015 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4016 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4017 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4020 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
4021
4022 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4023 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4024 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
4025
4026 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4027 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
4028 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
4029 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4030 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4031 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4032 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4033 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4034 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
4035
4036 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4037 sier følgende:&lt;/p&gt;
4038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4039   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
4040
4041   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4042   kommunen.&lt;/p&gt;
4043
4044   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4045   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
4046
4047   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
4048 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4049
4050 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4051 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4052 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4053 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4054 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4055 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
4056
4057 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4058 kommunen:&lt;/p&gt;
4059
4060 &lt;ul&gt;
4061
4062 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4063     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
4064
4065 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4066     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4067     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4068     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
4069
4070 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4071     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4072     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4073     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
4074
4075 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4076 regi?&lt;/li&gt;
4077
4078 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4079     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4080     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
4081     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
4082
4083 &lt;/ul&gt;
4084
4085 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4088   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4089   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4090   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4091
4092 &lt;p&gt;--
4093 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4094 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4095 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4098 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4101 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4102 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4103 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4104 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4105 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4106 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4107 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4108 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4109 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4110 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
4113 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4114
4115 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4116 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4117
4118 &lt;p&gt;--
4119 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4120 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4121 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4122
4123 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4124 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4125
4126 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4127 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4128 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4129 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4130 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4131         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4132
4133 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4134
4135 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4136 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4137 kan.&lt;/p&gt;
4138
4139 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4140 fra oss.&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
4143 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4144 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4145
4146 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4147 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
4148
4149 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4150 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4151 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4152 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4153 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4154 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4155 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4156 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4157 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4158 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4159 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4160         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4161
4162 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
4163 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
4164 &lt;br&gt;&amp;gt;
4165 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4166 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4167 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
4168 &lt;br&gt;&amp;gt;
4169 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4170 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
4171 &lt;br&gt;&amp;gt;
4172 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
4173 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4174
4175 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4176 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
4177
4178 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
4179 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
4180
4181 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4182 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
4183
4184 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4185 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4186 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4187 postjournal.&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;--
4190 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4191 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4192 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4193
4194
4195 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4198 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4199 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4200 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4201 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4202 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
4203 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4204 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4205 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4206 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
4207 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
4208 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4209         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4212 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
4213 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
4214 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4215 opp.&lt;/p&gt;
4216 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
4217
4218 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
4219
4220 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
4221 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
4222 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4225 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
4226 </description>
4227         </item>
4228
4229         <item>
4230                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
4231                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
4232                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
4233                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
4234                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4235 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
4236 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4237 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4238 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;Alle kan delta.
4241 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
4242 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
4243 </description>
4244         </item>
4245
4246         <item>
4247                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
4248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
4249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
4250                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
4251                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
4252 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
4253 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4254 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4255 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4256 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4257 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4258 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4259 Vesterålen om at
4260 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
4261 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4262 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4263 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4264 henvendelsen.&lt;/p&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4267 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4268 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4269 journal-ID):
4270
4271 &lt;table&gt;
4272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4277 &lt;/table&gt;
4278
4279 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4280 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4281 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4282 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4283 med.&lt;/p&gt;
4284 </description>
4285         </item>
4286
4287         <item>
4288                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
4289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
4290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
4291                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
4292                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4293 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4294 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4295 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
4298
4299 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4300 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4301
4302 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4303 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4304 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4307 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4308 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4309 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4310 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4311 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4312 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
4313
4314 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4315  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4316    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4317    Petter Reinholdtsen.
4318 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4319
4320 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4321 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4322 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4323 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
4324
4325 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4326 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4327 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4328 BSD.&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4331 fra prosjektsidene på
4332 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
4333 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
4334
4335 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4336 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4337 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4338 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4339 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4340 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4343 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4344 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4345 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
4346
4347 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4348
4349 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4350 Axel Bojer, prosjektdeltager
4351 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4352 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
4353 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;ul&gt;
4358
4359 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4360     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4361 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
4362     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4363 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
4364     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4365 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
4366     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
4367     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
4368 &lt;/ul&gt;
4369
4370 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
4373
4374 &lt;ul&gt;
4375
4376 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4377     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
4378 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4379     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
4380 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4381     control where to install these.&lt;/li&gt;
4382 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4383     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
4384 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4385     updated script.&lt;/li&gt;
4386 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
4387 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4388     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
4389 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4390     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
4391 &lt;/ul&gt;
4392 </description>
4393         </item>
4394
4395         <item>
4396                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
4397                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
4398                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
4399                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
4400                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
4401 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
4402 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4403 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4404 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4405 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
4406
4407 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
4408 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4409 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
4410 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4411 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4412 dag.&lt;/p&gt;
4413 </description>
4414         </item>
4415
4416         <item>
4417                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
4418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
4419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
4420                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4421                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4422 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4423 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4424 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
4425 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
4426 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4427 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4428 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4429 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
4430
4431 &lt;ul&gt;
4432
4433 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
4434 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
4435 2012-09-21&lt;/li&gt;
4436
4437 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
4438 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4439 2012-09-22, basert på
4440 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4441
4442 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
4443   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4444   2012-09-22.&lt;/li&gt;
4445
4446 &lt;/ul&gt;
4447
4448 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4449 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
4450 </description>
4451         </item>
4452
4453         <item>
4454                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
4455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
4456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
4457                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
4458                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4459 Cabinet Office i England ved navn
4460 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
4461 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4462 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4463 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4464 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
4465 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4466 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4467 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4468 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;blockquote&gt;
4471 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4472   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4473   international development, medicine, and business to identify which
4474   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4475   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4478   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
4479 &lt;/blockquote&gt;
4480
4481 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4482 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4483 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4484 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4485 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
4486 </description>
4487         </item>
4488
4489         <item>
4490                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
4491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
4492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
4493                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
4494                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
4495 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
4496 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
4497 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
4498 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
4499 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4500 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
4501 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
4502 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4503 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4504 det.&lt;/p&gt;
4505
4506 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4507 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4508 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4509 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
4510 </description>
4511         </item>
4512
4513         <item>
4514                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
4515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
4516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
4517                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
4518                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4519 ute på høring, og
4520 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
4521 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
4522 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4523 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4524 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
4525 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4526 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4527 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
4530 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
4531 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
4532 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4533 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4534 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
4535
4536 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4537 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4538 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
4539
4540 &lt;blockquote&gt;
4541 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4542 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4543
4544 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
4545 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
4546 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
4547
4548 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4549 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4550 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4551 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4552 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
4553
4554 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4555 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4556 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
4557 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
4558 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
4559
4560 &lt;ul&gt;
4561
4562 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4563 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4564 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4565 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4566 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4567 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4568 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4569 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
4570
4571 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4572 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4573 gang.&lt;/li&gt;
4574
4575 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4576 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4577 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4578 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4579 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4580 måte.&lt;/li&gt;
4581
4582 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4583 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
4584
4585 &lt;/ul&gt;
4586
4587 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4588 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
4589
4590 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4591 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4592 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4593 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4594 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4595 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4596 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4597 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4598 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4599 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4600 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4601 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4602 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4603 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4604 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4605 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4608 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4609 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4610 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4611 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4612 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4613 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4614 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4615 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4616 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4617 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4618 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4619 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4620 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4621 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4622 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4623 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4624 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4625 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4626 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4627 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4628 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4629
4630 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4631
4632 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4633 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4634 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4635 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4636 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4637 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4638 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4639 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4640 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4641 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4642 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4643 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
4644
4645 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4646 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4647 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4648 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4649 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
4650
4651 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4652
4653 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4654 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4655 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4656 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4657 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4658 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4659 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4660 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4661 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4662 USA.&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4665 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4666 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4667 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4668 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4669 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4670 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4671 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4672 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4673 problemene.&lt;/p&gt;
4674
4675 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4676
4677 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4678 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4679 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4680 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4681 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4682 fri programvare.&lt;/p&gt;
4683
4684 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4685 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4686 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4687 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4688 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4689 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4690 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4691 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4692 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4693 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
4694
4695 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4696 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4697 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
4698
4699 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4700 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
4701 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4702 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4703 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4704 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4705 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4706 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4707 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4708 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4709 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4710 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4711 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4712 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4713 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4714
4715 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4716 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4717 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4718 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4719 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4720 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
4721
4722 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4723 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4724 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4725 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
4726
4727 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4728 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4729 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4730 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4731 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4732 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4733 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4734 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4735 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4736 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4737 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4738 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4739 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4740 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4743
4744 &lt;ul&gt;
4745
4746 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
4747 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
4748 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4749 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4750
4751 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4752 fri programvare
4753 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4754
4755 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4756 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4757
4758 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4759 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4760
4761 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4762 elektroniske valgsystemer må være
4763 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4764
4765 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4766 elektronisk stemmegivingssystem
4767 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4768
4769 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4770 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4771
4772 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4773 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4774 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4775 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4776
4777 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4778 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4779
4780 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
4781 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
4782 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
4783 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4784
4785 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4786 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4787 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4788
4789 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
4790 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4791
4792 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
4793 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4794
4795 &lt;/ul&gt;
4796 &lt;/blockquote&gt;
4797
4798 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4799 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4800 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4801 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
4802 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
4803 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
4804 </description>
4805         </item>
4806
4807         <item>
4808                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
4809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
4810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
4811                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
4812                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4813 Piratparti er
4814 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
4815 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
4816 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4817 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
4818 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4819 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
4820
4821 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4822 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4823 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4824 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4825 har laget og publisert
4826 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
4827 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4828 i.&lt;/p&gt;
4829
4830 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4831 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4832 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4833 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4834 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4835 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4836 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
4837
4838 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4839 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
4840 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4841 andre til å signere er det
4842 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
4843 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4844 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
4845 </description>
4846         </item>
4847
4848         <item>
4849                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
4850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
4851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
4852                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
4853                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
4854 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
4855 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4856 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
4857 </description>
4858         </item>
4859
4860         <item>
4861                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
4862                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
4863                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
4864                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
4865                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
4866 et flott oppslag om bruken av
4867 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
4868 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4869 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4870 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4871 vært vellykket.&lt;/p&gt;
4872
4873 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
4874 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
4875 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4876 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
4877
4878 &lt;blockquote&gt;
4879 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4880   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4881   Fedreheim.&quot;
4882 &lt;/blockquote&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4885 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4886 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
4887
4888 &lt;blockquote&gt;
4889
4890 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4891 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4892 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4893 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4894 i nord.&quot;
4895
4896 &lt;/blockquote&gt;
4897
4898 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
4899
4900 &lt;blockquote&gt;
4901 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4902   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4903   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4904   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
4905 &lt;/blockquote&gt;
4906
4907 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4908 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4909 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4910 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
4911 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4912 via
4913 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4914
4915 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4916 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4917 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
4918 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
4919 </description>
4920         </item>
4921
4922         <item>
4923                 <title>OOXML og standardisering</title>
4924                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
4925                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
4926                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
4927                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
4928 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
4929 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4930 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4931 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4932 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
4933 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
4934 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4935 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
4936
4937 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4938 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4939 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4940 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4941 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4942 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4943 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4944 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4945
4946 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4947 kommentaren er oppdatert) i følge
4948 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
4949 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4950 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4951 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4952 selv, men ser at
4953 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
4954 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
4955 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4956 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
4957 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4958 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4959 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4960 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4961 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
4962 </description>
4963         </item>
4964
4965         <item>
4966                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
4967                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
4968                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
4969                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
4970                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4971 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4972 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4973 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
4974
4975 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4976 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
4977 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4978 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
4979 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4980 medlemsforeningen
4981 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
4982 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4983 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
4984 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4985 epostlisten
4986 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
4987 (og debian-edu-announce) og
4988 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
4989 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4990 planlegges
4991 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
4992 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
4993
4994 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4995 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
4996
4997 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
4998 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
4999 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
5000 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
5001 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5002
5003 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5004 å finne...&lt;/p&gt;
5005 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5006 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
5007 </description>
5008         </item>
5009
5010         <item>
5011                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
5012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
5013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
5014                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
5015                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5016 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
5017 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
5018 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5019 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5020 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
5021 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5022 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
5023 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
5024 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5025 oversettelse.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5028 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
5029 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
5030 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
5031
5032 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
5033
5034 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5035 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5036 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
5037 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5038 </description>
5039         </item>
5040
5041         <item>
5042                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
5043                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
5044                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
5045                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
5046                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5047 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5048 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5049 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5050 representanter fikk en norsk utgave av boken
5051 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
5052 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5053 prioritere utvikling i
5054 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
5055 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5056 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5057 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5058 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5059 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5060 i debatten.&lt;/p&gt;
5061
5062 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5063 trykking med en av de mange
5064 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
5065 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5066 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5067 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5068 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5069 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
5070 Newth&lt;/a&gt; og
5071 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
5072 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5073 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5074 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
5075 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
5076
5077 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
5078 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
5079 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5080 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5081 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5082 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5083 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5084 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5085 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5086 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5087 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5088 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5089 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5090 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5091 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5092 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5093 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
5094
5095 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5096 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5097 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5098 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5099 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
5100 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5101 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5102 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5103 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5104 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
5105
5106 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5107 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5108 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
5109 </description>
5110         </item>
5111
5112         <item>
5113                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
5114                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
5115                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
5116                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
5117                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
5118 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
5119 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5120 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5121 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5122 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5125 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5126 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5127 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5128 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5129 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5130
5131 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5132
5133 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5134 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
5135
5136 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
5137 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5138 the License is provided as a convenience and for informational
5139 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5140 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5141
5142 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5143 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5144 is very easy to search.&lt;/p&gt;
5145
5146 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
5147 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5150
5151 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5152 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5153 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5154 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5157 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5158 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5159 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5160 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
5161
5162 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5163 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5164 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5165 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5166 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5167 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5168
5169 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
5172 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5173 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5174 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
5175 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5176 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5177
5178 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5179 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5180 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5181 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5182 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5183 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5184 others to read?&lt;/p&gt;
5185
5186 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5187 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5188 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5191 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5192 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5193 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5196 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
5197
5198 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
5199
5200 &lt;p&gt;--
5201 &lt;br&gt;Happy hacking
5202 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5203 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5204
5205 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5206 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5207 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5208
5209 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5210 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5211 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5212 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5213 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5214 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5217
5218 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5219
5220 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
5221 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5222 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5223 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5224 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5225 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5226 their further reference.&lt;/p&gt;
5227
5228 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5229 standing on our website according to each program. Due to the large
5230 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5231 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5232 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
5233
5234 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5235
5236 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5237 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5238 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5239 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5242 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5243 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5244 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
5245 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5246 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
5247 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
5248 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5249 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
5250
5251 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5252 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
5253
5254 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5255 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5256 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5257 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
5258 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
5259 </description>
5260         </item>
5261
5262         <item>
5263                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
5264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
5265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
5266                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
5267                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5268 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
5269 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
5270 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
5271 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
5272 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
5273 Postjournal&lt;/a&gt;.
5274 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
5275 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5276 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
5277
5278 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
5279 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
5280 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5281 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5282 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5283 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5284 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5285 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5286 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5287 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5288 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5289 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5290 &lt;/table&gt;
5291
5292 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5293 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5294 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5295 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5296 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
5297
5298 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5301 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5302 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
5303
5304 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5305 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5306 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5307 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5308
5309 &lt;hr/&gt;
5310
5311 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5312 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
5313
5314 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
5315
5316 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5317 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5318 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5319 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
5320 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5321
5322 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5323 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5324 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5325 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
5326
5327 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5328 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5329 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5330 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5331 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5332
5333 &lt;hr&gt;
5334 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5335 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
5336
5337 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5340 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5341 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5342 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
5343 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5346 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5347 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5348 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5351 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5352 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5353 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5354 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5355
5356 &lt;hr/&gt;
5357
5358 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5359 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5362 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5363 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5364 gikk tapt.&lt;/p&gt;
5365
5366 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
5367
5368 &lt;hr/&gt;
5369 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5370 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
5371
5372 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5373
5374 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5375 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5376 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5377 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5378 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5379 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5380 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5381 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5382 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5383 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
5384
5385 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5386
5387
5388 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5389 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5390 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5391 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
5392
5393 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5394 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5395 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5396 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5397 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5398
5399 &lt;hr/&gt;
5400
5401 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5402 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
5403
5404 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5407 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
5408 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5409
5410 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5411 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5412 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5413 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5414
5415
5416 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5417 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5418 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5419 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5420 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5421 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5422
5423 &lt;hr&gt;
5424
5425 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5426 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5427
5428 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5429
5430 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
5431
5432 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5433 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5434 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
5435
5436 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5437 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5438 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5439 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5440 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
5441
5442 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
5443 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5444
5445 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5446 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5447 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5448 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
5449 </description>
5450         </item>
5451
5452         <item>
5453                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
5454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
5455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
5456                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
5457                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5458 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
5459 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5460
5461 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5462 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5463 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
5464 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5465 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
5466    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5467 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
5468
5469 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5470 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5471 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
5472
5473 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5474 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5475 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5476 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5477 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5478 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5479 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5480 konsesjonen.&lt;/p&gt;
5481
5482 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5483 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5484 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5485 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
5486
5487 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
5488
5489 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
5490
5491 &lt;p&gt;rådgiver,
5492 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
5493 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5494
5495 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5496 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
5497 </description>
5498         </item>
5499
5500         <item>
5501                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
5502                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
5503                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
5504                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
5505                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5506 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5507 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5508 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5509 forteller historien:&lt;/p&gt;
5510
5511 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5512
5513 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
5514   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5515
5516 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
5517   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5518
5519 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
5520   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5521
5522 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
5523   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5524
5525 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5526
5527 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
5528 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
5529 </description>
5530         </item>
5531
5532         <item>
5533                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
5534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
5535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
5536                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
5537                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5538 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5539 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5540 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5541 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
5542 Bitfactorys
5543 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
5544 og Dinsides
5545 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
5546 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5547 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5548 2012:&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
5551 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5552 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5553 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5554 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5555 &lt;table&gt;
5556
5557 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5558 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5559 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5560 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5561 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5562 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5563 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5564 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
5565
5566 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5567 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5568 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5569 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
5570 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5571 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5572 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5573 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5574 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5575 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5576 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
5577 </description>
5578         </item>
5579
5580         <item>
5581                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
5582                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
5583                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
5584                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
5585                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
5586 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
5587 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5588 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5589 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5590 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5591 til å lansere en
5592 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
5593 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
5594 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
5595
5596 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5597 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5598 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5599 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5600 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5601 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5602 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5603 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5604 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5605 langt.&lt;/p&gt;
5606
5607 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5608
5609 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
5610 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5611 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5612 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
5613 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
5614
5615 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5616 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5617 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5618 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5619 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5620 gratis.&lt;/p&gt;
5621
5622 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
5623
5624 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5625   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5626   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5627   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5628   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5629   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5630   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5631   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5632   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5633   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5634   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5635   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5636   vil gjelde fram til midten av 2010.
5637 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5638
5639 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5640 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5641 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5642 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5643 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
5644
5645 &lt;p&gt;--
5646 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5647 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5649
5650 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5651 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
5652
5653 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5654 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
5655 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5656 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5657 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
5660
5661 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5662 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5663 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5664 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
5665
5666 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5667 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5668 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5669 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
5670
5671 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5672 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5673
5674 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
5675
5676 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
5679 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
5680 &lt;br&gt;RiksTV AS
5681 &lt;br&gt;Kundeservice
5682 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
5683 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
5684 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5685
5686 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5687 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
5688
5689 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5690 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
5691 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5692 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
5693 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
5694
5695 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
5696 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
5697
5698 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
5699
5700 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5701 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5702 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
5703 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5704 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5707 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
5708
5709 &lt;ul&gt;
5710
5711 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5712    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5713    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
5714
5715 &lt;/ul&gt;
5716
5717 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5718 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5719 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5720 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5721 &lt;br&gt;&amp;gt;
5722 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5723 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
5724
5725 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5726 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5727 etter 2010.&lt;/p&gt;
5728
5729 &lt;p&gt;--
5730 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5731 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5732 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5733
5734 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
5735
5736 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5737 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
5738 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5739 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5740 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
5741
5742 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
5743
5744 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5745 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5748 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5749 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5750 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5751 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5752 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5753 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5754 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5755 kostnadene.&lt;/p&gt;
5756
5757 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5758 kontakt.&lt;/p&gt;
5759
5760 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
5761 &lt;br&gt;Arthur Garnes
5762 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
5763
5764 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
5765 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5766 &lt;br&gt;RiksTV AS
5767 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5768 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
5771
5772 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5773 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5774 it contains is confidential and intended only for the right
5775 addressee.&lt;/p&gt;
5776 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5777
5778 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5779 opp.&lt;/p&gt;
5780 </description>
5781         </item>
5782
5783         <item>
5784                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
5785                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
5786                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
5787                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
5788                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
5789 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
5790 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
5791 i media og
5792 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
5793 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5794 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5795 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
5796 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5797 noen måneder etter at
5798 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
5799 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
5800
5801 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5802
5803 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5804 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5805 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5806 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5807 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5808 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
5809
5810 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5811
5812 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
5813 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5814 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5815 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5816 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5817 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5818 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5819 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5820 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
5821 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5822 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5823 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5824 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5825 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5826 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5827 Windows.&lt;/p&gt;
5828
5829 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5830
5831 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5832 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5833 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5834 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5835 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5836 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5837 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5838 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5839 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5840 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5843
5844 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5845 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5846 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5847 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
5848
5849 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5850
5851 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5852 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5853 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5854 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5855 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5856 flere år finansiert et prosjekt som heter
5857 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
5858 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5859 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
5860
5861 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5862 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5863
5864 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5865 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5866 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5867 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5868 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5869 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5870 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5871 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
5872 </description>
5873         </item>
5874
5875         <item>
5876                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
5877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
5878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
5879                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
5880                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5881 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
5882 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5883 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
5884 for hele teksten.&lt;/p&gt;
5885
5886 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5889 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5892 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5893 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5894 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5895 hele offentlig sektor i
5896 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
5897 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
5898 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5899 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5900 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5901 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
5902
5903 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5904 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5905 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5906 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5907 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
5908 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5909 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5910 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5911 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5912 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5913 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5914 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5915 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5916 best.&lt;/p&gt;
5917
5918 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5919 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
5920
5921 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5922 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5923 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5924 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5925 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5926 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5927 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5928 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5929 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
5930 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5931
5932 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5933 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5934 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5935 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
5936
5937 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5938 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
5939 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
5940 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
5941
5942 </description>
5943         </item>
5944
5945         <item>
5946                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
5947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
5948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
5949                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
5950                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
5951 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
5952 (DSS) på
5953 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
5954 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
5955 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5956
5957 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5958
5959 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5960 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
5961 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
5962 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
5963 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
5964
5965 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5966 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5967 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5968 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
5969
5970 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
5971
5972 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
5973 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
5974
5975 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
5976
5977 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
5978
5979 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
5980 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
5981 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5984 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5985 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5986 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5987 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
5988
5989 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5990 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5991 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5992 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5993 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
5994 </description>
5995         </item>
5996
5997         <item>
5998                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
5999                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
6000                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
6001                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
6002                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
6003 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
6004 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
6005 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
6006 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
6007 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6008 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6009 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6010 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6011 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6012 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6013 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6014 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6015 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6016 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6017 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6018 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6019 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6020 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6021 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
6022
6023 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6024 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6025 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6026
6027 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6028 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6029 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6030 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
6031 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6032
6033 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6034 ask.&lt;/p&gt;
6035
6036 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
6037 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
6038 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6039 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
6040
6041 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
6042
6043 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6044   NRK
6045   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
6046   &lt;br&gt;0340 Oslo
6047   &lt;br&gt;Norway
6048 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6049
6050 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
6051
6052 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6053 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
6054
6055 &lt;p&gt;--
6056 &lt;br&gt;Happy hacking
6057 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
6058 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6059
6060 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
6061
6062 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6063 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6064 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6065 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
6066 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6067 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6068
6069 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6070
6071 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6072 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
6073
6074 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6075 technology in your message below, as this technology is commonly used
6076 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6077 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6078 License.&lt;/p&gt;
6079
6080 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
6081 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6082 party offering such end products and video to End Users concludes the
6083 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6084 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
6085
6086 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6087 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
6088 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6089 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6090 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6091 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6092 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
6093
6094 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6095 License for your review.  You should receive the License document
6096 within the next few days.&lt;/p&gt;
6097
6098 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6099 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
6100 portion of our website.  For example, you may find our list of
6101 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6102 our website,
6103 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
6106 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6107 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6108 soon.&lt;/p&gt;
6109
6110 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6111
6112 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6113
6114 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6115 &lt;br&gt;Licensing Associate
6116 &lt;br&gt;MPEG LA
6117 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
6118 &lt;br&gt;Suite 801
6119 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
6120 &lt;br&gt;U.S.A.
6121 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6122 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
6123 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
6124
6125 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6128 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6129 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
6130
6131 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6132
6133 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6134 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6135 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6136 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
6137 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6138
6139 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
6140 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6141
6142 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6145 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
6146 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
6147
6148 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6149 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6150 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6151 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
6152 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
6153
6154 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6155 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
6156 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6157 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6158 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
6159
6160 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
6161
6162 &lt;p&gt;--
6163 &lt;br&gt;Happy hacking
6164 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6165 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6166
6167 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6168 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6169 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
6170 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6171 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6172 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6173 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
6174
6175 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6176
6177 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6178 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6179 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6180 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6181
6182 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
6183
6184 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6185 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6186 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6187 mpegla.com)&lt;/p&gt;
6188
6189 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6190
6191 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6194 &lt;br&gt;Licensing Associate
6195 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
6196
6197 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6198
6199 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6200 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6201 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
6202 </description>
6203         </item>
6204
6205         <item>
6206                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
6207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
6208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
6209                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
6210                 <description>&lt;p&gt;Den norske
6211 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
6212 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6213 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6214 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6215 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6216 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6217 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6218 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6219 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6220 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6221 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6222 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6223 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6224 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6225 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6226 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6227 forespørsel.&lt;/p&gt;
6228
6229 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6230 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6231 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
6232 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
6233 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6234 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6235 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6236 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6237 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6238 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6239 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6240 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6241 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6242 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6243 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6244 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
6245
6246 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6247 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6248 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6249 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6250 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6251 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6252 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6253 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6254 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6255 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6256 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6257 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6258 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6259 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6260 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6261 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6262 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6263 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6264 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
6265
6266 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6267 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6268 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6269 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6270 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6271 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6272 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
6273 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
6274
6275 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6276 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6277 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6278 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6279 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6280 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6281 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6282 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6283 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
6284
6285 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6286 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6287 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
6288 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6289 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
6290 </description>
6291         </item>
6292
6293         <item>
6294                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
6295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
6296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
6297                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
6298                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6299 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
6300 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
6301 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6302 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
6303
6304 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6305
6306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6307 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6308
6309 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6310 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6311 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6312 H.264».&lt;/p&gt;
6313
6314 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6315 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6316 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6317 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6318 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6319 står følgende:&lt;/p&gt;
6320
6321 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6322 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6323 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6324 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6325 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6326 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6327 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
6328
6329 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6330 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
6331
6332 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6333 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6334 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6335 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6336
6337 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
6338
6339 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6340 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6341 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
6342 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6343 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6344 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6345 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6346 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6347 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
6348 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6349
6350 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6351 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6352 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6353 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6354 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6355 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6356 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6357 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6358 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
6359
6360 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6361 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6362 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6363 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
6364
6365 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6366 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6367 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6368 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6369 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
6370
6371 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6372 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6373 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6374 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6375 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6376 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;Med hilsen
6379 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
6380 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
6381 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
6382 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6383 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
6384
6385 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6386
6387 &lt;p&gt;Svaret kom
6388 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
6389 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6390 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6391 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6392 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6393 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6394 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6395 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
6396
6397 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
6398 sendte meg til postjournalen for
6399 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
6400 og
6401 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
6402 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6403 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
6404 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
6405 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
6406 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
6407 Sourcing Service, også omtalt på
6408 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
6409 Tenders&lt;/a&gt; og
6410 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
6411 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6412 forespørsel.&lt;/p&gt;
6413
6414 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6415 miljøet rundt
6416 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
6417 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
6418 MPEG-LA er
6419 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
6420 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6421 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6422 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6423 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
6424 </description>
6425         </item>
6426
6427         <item>
6428                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
6429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
6430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
6431                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
6432                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6433 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6434 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6435 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6436 De siste dagene har
6437 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
6438 (16. juni),
6439 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
6440 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
6441 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
6442 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
6443 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
6444 (22. juni) og
6445 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
6446 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6447 en kopi av den Østeriske
6448 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
6449 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6450 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6451 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6452 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6453 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
6454 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
6455
6456 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6457 Norges del er hus i en by beskyttet i
6458 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
6459 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
6460 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6461 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6462 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6463 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
6464
6465 &lt;p&gt;Hallstatt står på
6466 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
6467 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6468 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6469 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6470 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6471 vil.&lt;/p&gt;
6472 </description>
6473         </item>
6474
6475         <item>
6476                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
6477                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
6478                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
6479                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
6480                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6481 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6482 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6483 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
6484 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
6485 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6486 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6487 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6488 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6489 nødvendig, så har store aktører som
6490 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
6491 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
6492 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6493 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6494 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6495 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6496 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6497 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
6498 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
6499
6500 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6501
6502 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6503 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
6504 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
6505 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6506
6507 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6508 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6509 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6510 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
6511
6512 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6513 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6514 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
6515 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
6516 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6517 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6518 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
6519
6520 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6521 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6522 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
6523
6524 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
6525 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
6526 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
6527
6528 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6529
6530   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6531   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6532   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6533   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6534   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6535   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6536   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6537   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6538   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6539   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6540   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6541
6542 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6543
6544 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
6545 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6546
6547 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6548 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
6549 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
6550 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
6551
6552 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6553
6554   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6555   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6556   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6557   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6558   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6559   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
6560   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6561   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6562   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6563   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6564   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
6565 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6566
6567 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6568 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6569 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6570 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
6571
6572 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6573 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6574 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
6575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6576
6577 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6578 her.&lt;/p&gt;
6579 </description>
6580         </item>
6581
6582         <item>
6583                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
6584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
6585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
6586                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
6587                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
6588 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
6589 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
6590 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
6591 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
6592 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6593 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6594 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
6595 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6596 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
6597 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
6598 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
6599 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6600 artikkel om at selgerne av
6601 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
6602 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
6603 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
6604 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6607 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6608 referanser om temaet, fant jeg et
6609 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
6610 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
6611 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
6612 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
6613 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6614 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
6615 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6616 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6617 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6618 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6619 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6620 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6621 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
6622
6623 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6624 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6625 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6626 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6627 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
6628 </description>
6629         </item>
6630
6631         <item>
6632                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
6633                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
6634                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
6635                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
6636                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
6637 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6638 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6639 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
6640 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
6641 lager en
6642 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
6643 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
6644 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6645 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6646 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6647 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6648 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6649 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
6650
6651 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6652 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6653 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
6654 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
6655
6656 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6657
6658 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
6659
6660 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6661 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6662 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6663 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6664 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
6665
6666 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6667
6668 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6669 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6670 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6671 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6672 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6673 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6674 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
6675 </description>
6676         </item>
6677
6678         <item>
6679                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
6680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
6681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
6682                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
6683                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6684 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6685 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6686 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6687 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
6688 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6689 etater.&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6692 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
6693 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
6694 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
6695 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
6696 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
6697
6698 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6699 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6700 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6701 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6702 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6703 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6704 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6705 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6706 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6707 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6708 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6709 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6710 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6711 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
6712
6713 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6714 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6715 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6716 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6717 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
6718 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6719 dag beregnet fra
6720 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
6721 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
6722
6723 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6724
6725 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
6726 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6727 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6728 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6729 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6730 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6731 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6732 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6733 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6734 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6735 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6736 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6737 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6738 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6739 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6740
6741 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
6742
6743 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6744 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6745 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6746 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
6747
6748 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6749 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6750 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6751 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
6752 </description>
6753         </item>
6754
6755         <item>
6756                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
6757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
6758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
6759                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
6760                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
6761 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
6762 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6763 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6764 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6765 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
6766
6767 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6768
6769 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6770 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
6771
6772 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6773 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6774 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6775 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6776 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6777 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6778 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6779 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6780 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6781 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6782 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6783 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6784 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6785 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6786 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6787 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6788 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6789 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6790 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
6791
6792 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6793 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6794 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6795 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6796 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
6797
6798 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
6799
6800 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6801
6802 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6803 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
6804 </description>
6805         </item>
6806
6807         <item>
6808                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
6809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
6810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
6811                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
6812                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
6813 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
6814 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6815 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
6816 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
6817 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
6818 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
6819
6820 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6821 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6822 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6823 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6824 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
6825 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6826 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6827 det).&lt;/p&gt;
6828
6829 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6830 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
6831 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6832 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6833 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6834 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
6835 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
6836
6837 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6838 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6839 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6840 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6841 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6842 med får en kopi.&lt;/p&gt;
6843 </description>
6844         </item>
6845
6846         <item>
6847                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
6848                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
6849                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
6850                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
6851                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6852 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6853 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6854 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6855 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6856 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6857 dag.&lt;/p&gt;
6858
6859 &lt;dl&gt;
6860
6861 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
6862
6863 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6864 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
6865 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6866 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6867 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6868 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6869 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6870 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6871 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6872 området 10-35, og jeg har startet på
6873 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
6874 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
6875
6876 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
6877
6878 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
6879 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
6880 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
6881 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6882 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6883 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6884 kan hentes ut ved hjelp av et
6885 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
6886 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
6887 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6888 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
6889
6890
6891
6892 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
6893
6894 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
6895 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6896 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6897 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6898 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6899 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
6900
6901 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
6902
6903 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6904 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6905 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6906 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6907 tiden.&lt;/dd&gt;
6908
6909 &lt;/dl&gt;
6910
6911 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6912 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6913 inn driftstoffpriser hver måned og
6914 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
6915 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6916
6917 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6918 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6919 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6920 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6921 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6922 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6923 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6924 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6925 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6926 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6927 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6928 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
6929
6930 &lt;table&gt;
6931
6932 &lt;tr&gt;
6933 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
6934 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
6935 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
6936 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
6937 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
6938 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
6939 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
6940 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
6941 &lt;/tr&gt;
6942
6943 &lt;tr&gt;
6944 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
6945 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6946 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6947 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6948 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6949 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6950 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6951 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6952 &lt;/tr&gt;
6953
6954 &lt;tr&gt;
6955 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
6956 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6957 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6958 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6959 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6960 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6961 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6962 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6963 &lt;/tr&gt;
6964
6965 &lt;tr&gt;
6966 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
6967 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6968 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6969 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6970 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6971 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6972 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6973 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6974 &lt;/tr&gt;
6975
6976 &lt;tr&gt;
6977 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
6978 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6979 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6980 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6981 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6982 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6983 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6984 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6985 &lt;/tr&gt;
6986
6987 &lt;/table&gt;
6988
6989 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6990 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6991 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6992 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6993 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6994 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6995 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
6996
6997 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6998 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6999 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7000 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
7001 </description>
7002         </item>
7003
7004         <item>
7005                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
7006                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
7007                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
7008                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
7009                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7010 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
7011 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7012 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7013 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7014 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7015 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7016 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7017 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7018 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7019 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
7020 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7021 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7022 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7023 titt på
7024 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
7025 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7026 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7027 bensinprisene i Norge
7028 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
7029 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7030 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
7031
7032 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7033 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7034 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7035 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7036 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7037 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7038 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7039 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7040 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7041 </description>
7042         </item>
7043
7044         <item>
7045                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
7046                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
7047                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
7048                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
7049                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
7050 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
7051 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
7052 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7053 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7054 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7055 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7056 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7057 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7058 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7059 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
7060
7061 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
7062 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
7063 Næringsliv&lt;/a&gt; og
7064 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
7065 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7066 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7067 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7068 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7069 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
7070 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7071 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7072 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
7073
7074 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7075 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7076 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7077 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7078 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7079 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7080 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
7081
7082 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7083
7084 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7085
7086 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7087 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7088 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7089 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7090 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7091 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
7092 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
7093 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
7094 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
7095
7096 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7097
7098 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7099
7100 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7101 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7102 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7103 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7104 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7105 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
7106
7107 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
7108 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
7109 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
7110 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7111 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7112 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7113 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
7114 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7115 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7116 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7117 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7118 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7119 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7120 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7121 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
7122 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7123 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7124 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7125 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7126 [...]
7127 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7128 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7129 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7130 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
7131 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7132 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7133 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7134 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7135 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
7136 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7137
7138 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7139
7140 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7141
7142 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7143 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7144 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7145 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7146 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7147 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
7148 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7149 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
7150
7151 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7152
7153 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7154
7155 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7156 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
7157 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
7158 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7159 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7160 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
7161
7162 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7163 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7164 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
7167 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
7168 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7169 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7170 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7171 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7172 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7177 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7178 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7179 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7181 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7182
7183 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7184 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7185 disel.&lt;/p&gt;
7186
7187 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7188
7189 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7190
7191 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7192 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
7193 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7194 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7197
7198 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7201 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7202 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7203 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
7204 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
7205 </description>
7206         </item>
7207
7208         <item>
7209                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
7210                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
7211                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
7212                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
7213                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7214 standardkatalog v3.1 blitt
7215 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
7216 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
7217 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
7218 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7219 er
7220 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
7221 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7222 med sin blinde kone blant annet
7223 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
7224 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
7225
7226 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
7227 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7228 grunnlag:&lt;/p&gt;
7229
7230 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7231 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
7232
7233 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7234 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
7235 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7236 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7237 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7240 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7241 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7242 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7243 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7244 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
7245
7246 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7247 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7248 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7249 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7250 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7251 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7252 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7253 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7254 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
7255
7256 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7257 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7258 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
7259
7260 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7261 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7262 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7263 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7264 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7265 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7266 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
7267
7268 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7269
7270 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7271 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7272 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7273 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
7274
7275 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7276 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
7277 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
7278 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
7279 </description>
7280         </item>
7281
7282         <item>
7283                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
7284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
7285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
7286                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
7287                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
7288 musiker og mannen bak
7289 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
7290 i Rosegarden&lt;/a&gt;
7291 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
7292 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7293 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7294 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7295 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7296 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
7297
7298 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7299
7300 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7301 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7302 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7303 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7304 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
7305 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7306 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
7307
7308 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7309 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
7310
7311 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7312 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7313 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7314 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7315 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7316 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
7317
7318 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7319
7320 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7321 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7322 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7323 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
7324
7325 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7326
7327 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7328 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7329 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7330 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7331 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
7332
7333 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7334
7335 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7336 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7337 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
7338
7339 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7340 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7341 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
7342 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
7343 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7344 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7345 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7346 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7347 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7348 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7349 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7350 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7353 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
7354
7355 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
7356
7357 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7358 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7359 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7360 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7361 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7362 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
7363
7364 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7365 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7366 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
7367
7368 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
7369 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
7370 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
7371
7372 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7373 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7374 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7375 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7376 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7377 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7378 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7379 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7380
7381 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7382
7383 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7384 k3b, openttd og libreoffice.
7385
7386 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7387 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7388
7389 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7390 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7391 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7392 alternativer.
7393 </description>
7394         </item>
7395
7396         <item>
7397                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
7398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
7399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
7400                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
7401                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7402 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
7403 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
7404 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7405 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7406 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7407 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
7408 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7409
7410 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
7411 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7412 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7413 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7414 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
7415
7416 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7417 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7418 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7419 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7420 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7421 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7422 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7423 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
7424 </description>
7425         </item>
7426
7427         <item>
7428                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
7429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
7430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
7431                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
7432                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
7433 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
7434 jeg hadde noen kommentarer til
7435 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
7436 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
7437 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7438 sitater i
7439 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
7440 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
7441
7442 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7443 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
7444
7445 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7446 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7447 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7448 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7449 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
7450
7451 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7452 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7453 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7454 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7455 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7456 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7457 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
7458
7459 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7460 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7461 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7462 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7463 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7464 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7465 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7466 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7467 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7468 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7469 </description>
7470         </item>
7471
7472         <item>
7473                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
7474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
7475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
7476                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
7477                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7478 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
7479 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7480 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7481 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7482 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7483 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
7484 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7485 </description>
7486         </item>
7487
7488         <item>
7489                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
7490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
7491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
7492                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
7493                 <description>&lt;p&gt;I
7494 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
7495 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7496 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
7497 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7498 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
7499 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
7500
7501 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7502 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7503 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7504 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7505 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7506 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
7507 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7508
7509 &lt;p&gt;På
7510 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
7511 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
7512 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7513 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7514 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
7515 </description>
7516         </item>
7517
7518         <item>
7519                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
7520                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
7521                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
7522                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
7523                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7524 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
7525 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7526 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7527 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
7528
7529 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7530
7531 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7532 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7533 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7534 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7535 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7536 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7537 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
7538
7539 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7540 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7541 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7542 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7543 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7544 er:&lt;/p&gt;
7545
7546 &lt;ul&gt;
7547 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
7548 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
7549 &lt;/ul&gt;
7550
7551 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7552 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7553 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7554 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7555 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
7556
7557 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7558 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7559 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7560 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7561 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7562 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7563 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
7564
7565 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7566 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7567 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7568 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7569 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7570 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7571 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7572 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7573 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7574 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7575 formater.&lt;/p&gt;
7576
7577 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7578 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7579 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7580 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7581 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7582 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7583 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7584 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7585 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
7586 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7587
7588 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7589 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7590 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
7591 til DUO...&lt;/p&gt;
7592
7593 </description>
7594         </item>
7595
7596         <item>
7597                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
7598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
7599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
7600                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
7601                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
7602 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
7603 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
7604 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
7605 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
7606 </description>
7607         </item>
7608
7609         <item>
7610                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
7611                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
7612                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
7613                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
7614                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7615 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
7616 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
7617 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7618 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7619 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7620 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7621 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7622 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7623 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7624 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7625 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
7626
7627 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7628 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7629 </description>
7630         </item>
7631
7632         <item>
7633                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
7634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
7635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
7636                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
7637                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
7638 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7639 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
7640
7641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7642 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7643
7644 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
7645
7646 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7647 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7648 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7649 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7650 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7653 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7654 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7655 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
7656
7657 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7658 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7659 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7660 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7661
7662 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7663 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7664 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7665 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7666 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7667 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7668 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7669 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
7670
7671 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7672
7673 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7674 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7675 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7676 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7677 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7678 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7679 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7680 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
7681
7682 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7683 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7684 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7685 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7686 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7687 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7688 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7689 Norge og verden.&lt;/p&gt;
7690
7691 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7692
7693 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7694 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
7695
7696 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7697
7698 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
7699
7700 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
7701
7702 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
7703 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
7704
7705 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7706
7707 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7708
7709  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7710  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7711  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7712  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7713  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7714  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7715  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7716
7717 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7718 </description>
7719         </item>
7720
7721         <item>
7722                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
7723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
7724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
7725                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
7726                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
7727 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
7728 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7729 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
7730
7731 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7732
7733 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7734 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
7735 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7736 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
7737
7738 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7739 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7740 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7741 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7742 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7743 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
7744 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7745 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
7746
7747 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
7748 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7749
7750 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7751 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7752 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7753 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7754 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7755 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7756 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7757 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7758 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
7759 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7760 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7761 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7762 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7763 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7764 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7765 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7766 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7767 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7768 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7769 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
7770
7771 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7772
7773 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7774 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7775 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7776 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7777 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7778 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7779 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7780 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7781 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7782 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7783 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7784 samarbeid med andre.
7785
7786 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7787 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7788 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7789
7790 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7791
7792 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7793 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7794 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7795 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7796 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
7797
7798 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7799 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7800 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7801 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7802 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7803 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7804 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
7805
7806 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7807 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7808 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7809 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
7810
7811 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7812 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7813 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7814 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7815 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7816 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
7817
7818 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7819 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7820 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7821 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7822 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7823 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
7824
7825 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7826 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
7827 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7828 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7829 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7830 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7831 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7832 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7833 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7834 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
7835
7836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7837
7838 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7839 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7840 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7841 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7842 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7843 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7844 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7845 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7846 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7847 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7848 Bill G sine produkter.
7849
7850 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7851 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7852
7853 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7854 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7855 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7856 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7857 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7858 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7859 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7860 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7861 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
7862 </description>
7863         </item>
7864
7865         <item>
7866                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
7867                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
7868                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
7869                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
7870                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
7871 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
7872 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
7873
7874 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7875 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7876 større hest”
7877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7878
7879 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7880 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7881 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
7882 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
7883 men raskere hester.&lt;/p&gt;
7884
7885 &lt;p&gt;I følge
7886 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
7887 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
7888 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7889 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7890 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
7891 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7892 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
7893
7894 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7895 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7896 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
7897 </description>
7898         </item>
7899
7900         <item>
7901                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
7902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
7903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
7904                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
7905                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7906 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7907 Et eksempel er
7908 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
7909 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7910 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7911 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7912 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
7913 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
7914 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
7915 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7916 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7917 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7918 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7919 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7920 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
7921
7922 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7923 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7924 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7925 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7926 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
7927
7928 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
7929 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7930 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7931 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7932 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7933 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7934 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7935 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
7936
7937 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7938 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7939 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
7940
7941 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7942 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7943 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7944 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
7945
7946 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7947 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
7948 </description>
7949         </item>
7950
7951         <item>
7952                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
7953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
7954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
7955                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
7956                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7957 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
7958 er tilgjengelige allerede og
7959 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
7960 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7961 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7962 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7963 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7964 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7965 likevel.&lt;/p&gt;
7966 </description>
7967         </item>
7968
7969         <item>
7970                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
7971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
7972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
7973                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
7974                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
7975 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
7976 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
7977 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
7978 styremedlem i foreningen
7979 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
7980 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
7981 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7982 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
7983 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7984 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7985 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7986 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
7987 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7988 veien.&lt;/p&gt;
7989
7990 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7991
7992 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7993 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7994 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7995 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7996 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7997 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7998 slutten.&lt;/p&gt;
7999
8000 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8001
8002 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8003 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8004 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8005 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8006 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8007 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8008 admin-siden).&lt;/p&gt;
8009
8010 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8011
8012 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8013 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8014 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8015 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8016 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8017 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
8018
8019 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8020
8021 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8022 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8023 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8024 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8025 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8026 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8027 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
8028
8029 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8030
8031 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8032 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8033 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8034 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
8035
8036 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8037 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8038
8039 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8040 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8041 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8042 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8043 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8044 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8045 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8046 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8047 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8048 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8049 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8050 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8051 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8052 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8053 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8054 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
8055 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
8056 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
8057 </description>
8058         </item>
8059
8060         <item>
8061                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
8062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
8063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
8064                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
8065                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8066 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
8067 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
8068 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8069 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
8070 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8071 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8072 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8073 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
8074
8075 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8076 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
8077
8078 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8079 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8080
8081 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8082 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8083 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8084 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8085 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
8086 </description>
8087         </item>
8088
8089         <item>
8090                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
8091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
8092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
8093                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
8094                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8095 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8096 overraske over at den så ut til å kjøre
8097 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
8098 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8099
8100 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8101
8102 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8103 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8104 I følge Wikipedia og
8105 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
8106 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8107 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8108 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
8109
8110 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8111 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8112 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8113 </description>
8114         </item>
8115
8116         <item>
8117                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
8118                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
8119                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
8120                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
8121                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8122 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
8123 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8124 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8125 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
8126
8127 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8128
8129 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
8130 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8131 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
8132
8133 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8134
8135 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8136 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8137 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8138 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
8139
8140 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
8141 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8142
8143 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8144 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
8145
8146 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8147
8148 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8149 løsninger.&lt;/p&gt;
8150
8151 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8152 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8153
8154 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8155 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8156 under dette.&lt;/p&gt;
8157 </description>
8158         </item>
8159
8160         <item>
8161                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
8162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
8163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
8164                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
8165                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8166 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8167 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8168 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8169 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8170
8171 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8172
8173 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8174 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8175 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8176 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8177 på like vilkår.  Nå er det
8178 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
8179 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8180 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
8181
8182 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8183
8184 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8185 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8186 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8187 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8188 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8189 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8190 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8191 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8192 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
8193
8194 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8195 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8196 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8197 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
8198
8199 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8200 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8201 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8202 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8203 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8204 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8205 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8206 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8207 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8208 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
8209
8210 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8211
8212 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8213 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8214 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8215 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8216
8217 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8218 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8219 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8220 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8221 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8222 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8223 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8224 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
8225
8226 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8227 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8228 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8229 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8230 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8231 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8232 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8233 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8234 PC-er.&lt;/p&gt;
8235
8236 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8237
8238 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8239 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8240 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8241 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8242 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8243 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8244 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8245 Foundation.&lt;/p&gt;
8246
8247 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8248 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8249 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8250 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8251 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8252 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8253 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8254 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
8255
8256 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8257 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8258 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8259 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8260 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8261 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8262 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8263 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
8264
8265 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8266 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8267 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8268 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8269 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8270 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8271 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8272 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8273 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8274 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
8275
8276 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8277
8278 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8279 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8280 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8281 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8282 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8283 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
8284
8285 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8286 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8287
8288 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8289 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8290 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8291 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8292 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8293 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8294 støttetjenester.&lt;/p&gt;
8295
8296 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8297 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8298 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8299 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
8300 </description>
8301         </item>
8302
8303         <item>
8304                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
8305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
8306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
8307                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
8308                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8309 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8310 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8311 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8312 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8313
8314 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8315
8316 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8317 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8318 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
8319
8320 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8321
8322 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8323 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8324 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8325 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8326 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8327 familien.&lt;/p&gt;
8328
8329 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8330
8331 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8332 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8333 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8334 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8335 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
8336
8337 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8338
8339 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8340 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8341 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8342 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
8343
8344 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8345
8346 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8347 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8348 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8349 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8350 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8351 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8352 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8353 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
8354
8355 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8356 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8357
8358 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8359 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8360 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8361 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8362 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8363 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8364 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8365 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8366 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8367 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
8368 </description>
8369         </item>
8370
8371         <item>
8372                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
8373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
8374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
8375                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
8376                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8377 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
8378 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
8379
8380 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8381
8382 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8383 mere.&lt;/p&gt;
8384
8385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8386
8387 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8388 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8389 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8390 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
8391
8392 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8393 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8394 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8395 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8396 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8397 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
8398
8399 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8400
8401 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8402 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8403 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8404 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8405 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
8406
8407 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8408
8409 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8410 versjoner.&lt;/p&gt;
8411
8412 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8413 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8414 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8415 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8416 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8417 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8418 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
8419
8420 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8421
8422 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8423 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
8424 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
8425
8426 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8427 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8428 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8429 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
8430 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8431 også.&lt;/p&gt;
8432
8433 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8434 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8435
8436 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8437 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8438 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8439 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8440 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8441 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8442 bruker.&lt;/p&gt;
8443
8444 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8445 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8446 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8447 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8448 vil ha det.&lt;/p&gt;
8449 </description>
8450         </item>
8451
8452         <item>
8453                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
8454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
8455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
8456                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
8457                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8458 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
8459 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
8460
8461 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8462 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8463 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8464 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8465 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8466 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
8467
8468 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
8469 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
8470 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
8471 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
8472
8473 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8474 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8475 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8476 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8477 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8478 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8479 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8480 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8481 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8482 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8483 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8484 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8485 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8486 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8487 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8488 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8489 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8490 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8491 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8492 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8493 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8494 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8495 </description>
8496         </item>
8497
8498         <item>
8499                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
8500                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
8501                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
8502                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
8503                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8504 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
8505 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8506 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8507 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8508 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
8509
8510 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8511
8512 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8513 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
8514 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8515 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
8516 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8517 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8518 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8519 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8520 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
8521 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
8522
8523 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8524
8525 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8526 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8527 dette ble levert.&lt;/p&gt;
8528
8529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8530
8531 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8532 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8533 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8534 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8535 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
8536
8537 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8538 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8539 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8540 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8541 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8542 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8543 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8546 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
8547 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8548 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8549 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8550 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8551 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
8552
8553 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8554 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8555 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8556 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8557 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8558 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8559 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8560 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8561 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8562 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8563 nå.&lt;/p&gt;
8564
8565 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8566 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8567 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8568 oss.&lt;/p&gt;
8569
8570 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8571 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8572 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8573 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
8574
8575 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8576
8577 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8578 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8579 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8580 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8581 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8582 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
8583
8584 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8585 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8586 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8587 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8588 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8589 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8590 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8591 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
8592
8593 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8594 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
8595
8596 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8597
8598 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8599 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8600 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8601 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8602 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
8603
8604 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8605 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8606
8607 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8608 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8609 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
8610 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
8611 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8612 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
8613 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8614 hjemme.&lt;/p&gt;
8615 </description>
8616         </item>
8617
8618         <item>
8619                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
8620                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
8621                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
8622                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
8623                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8624 intervjuer av
8625 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
8626
8627 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8628 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
8629 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
8630
8631 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8632
8633 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8634 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8635 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8636 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8637 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
8638
8639 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8640
8641 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8642 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8643 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8644 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8645 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
8646
8647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8648
8649 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8650 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8651 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8652 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8653 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8654 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8655 og foreldre.&lt;/p&gt;
8656
8657 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8658
8659 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8660 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8661 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8662 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
8663
8664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8665
8666 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8667 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8668 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8669 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8670 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8671 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8672 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8673 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8674 på
8675 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8676
8677 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8678 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8679 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8680 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
8681
8682 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8683 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8684
8685 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8686 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
8687
8688 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8689 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8690 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8691 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8692 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8693 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8694 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8695 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8696 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8697 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8698 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8699 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8700 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8701 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
8702 </description>
8703         </item>
8704
8705         <item>
8706                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
8707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
8708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
8709                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
8710                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8711 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8712 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8713 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8714 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8715 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8716 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8717 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8718 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8719 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
8720
8721 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8722 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8723 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8724 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8725 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
8726
8727 &lt;p&gt;Besøk
8728 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
8729 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8730 bidra.&lt;/p&gt;
8731
8732 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8733 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8734 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
8735
8736 &lt;ul&gt;
8737
8738 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
8739   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8740   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
8741
8742 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
8743   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
8744
8745 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
8746   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
8747
8748 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
8749   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8750   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
8751
8752 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
8753   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
8754
8755 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
8756   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
8757   blogg&lt;/li&gt;
8758
8759 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
8760   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
8761
8762 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
8763   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
8764
8765 &lt;/ul&gt;
8766 </description>
8767         </item>
8768
8769         <item>
8770                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
8771                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
8772                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
8773                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
8774                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8775 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8776 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8777 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8778 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
8779
8780 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8781 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
8782 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
8783 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
8784 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
8785 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
8786 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
8787
8788 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
8789 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8790 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8791 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8792 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8793 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
8794 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
8795 meningsløs.&lt;/p&gt;
8796 </description>
8797         </item>
8798
8799         <item>
8800                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
8801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
8802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
8803                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
8804                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
8805 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
8806 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8807 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8808 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8809 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8810 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8811 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8812 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8813 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
8814
8815 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8816 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8817 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8818 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8819 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8820 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8821 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8822 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8823 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8824 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8825 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8826 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
8827
8828 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8829 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8830 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
8831
8832 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8833 &lt;pre&gt;
8834 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8835 To: kontakt@min.kommune.no
8836
8837 Hei,
8838
8839 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8840 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8841 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8842 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8843 kommune-siden.
8844
8845 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8846 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8847 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8848
8849 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
8850 andre kommuner og fiksgatami.
8851 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
8852 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8853 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
8854
8855 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8856 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
8857
8858 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8859 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8860
8861    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8862    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8863    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8864    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8865    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8866    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8867    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8868    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8869    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8870   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8871   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8872   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8873   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8874   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8875   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8876   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8877   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8878   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8879   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8880   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8881   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8882   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8883   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8884   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8885   25. Nissedal kommune,
8886       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8887   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8888   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8889   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8890   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8891   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8892   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8893   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8894   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8895   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8896   35. Ullensvang Herad,
8897       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
8898   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8899   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8900   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8901   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8902   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8903 &lt;/pre&gt;
8904 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8905
8906 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8907 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
8908 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8909 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8910 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8911 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8912 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8913 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
8914 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8915 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
8916 </description>
8917         </item>
8918
8919         <item>
8920                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
8921                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
8922                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
8923                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
8924                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8925 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
8926 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
8927 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8928 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8929 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8930 valgsystemet.&lt;/p&gt;
8931 </description>
8932         </item>
8933
8934         <item>
8935                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
8936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
8937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
8938                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
8939                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8940 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8941 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
8942 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
8943 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8944 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8945 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8946 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
8947
8948 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8949 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8950 meg:&lt;/p&gt;
8951
8952 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8953 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8954 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8955 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8956 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8957 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8958 stemmer.&lt;/p&gt;
8959
8960 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8961 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8962 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8963 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8964 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8965 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8966 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8967 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8968 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8969 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8970 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8971 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8972 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
8973
8974 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8975 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8976 hindre dette.&lt;/p&gt;
8977
8978 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8979 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8980 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8981 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
8982
8983 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8984 County, California hvordan
8985 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
8986 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
8987 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8988 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8989 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8990 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8991 programvare, og tilgjengelig fra
8992 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8993 </description>
8994         </item>
8995
8996         <item>
8997                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
8998                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
8999                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
9000                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
9001                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9002 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9003 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9004 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9005 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9006 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9007 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
9008 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9009
9010 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9011 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9012 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
9013 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
9014 og
9015 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9016
9017 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9018 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9019 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
9020
9021 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9022
9023 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
9024   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
9025
9026 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9027 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
9028
9029 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9030   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
9031
9032 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
9033
9034 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
9035   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
9036
9037 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
9038   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
9039   2006.&lt;/li&gt;
9040
9041 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
9042   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
9043
9044 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9045
9046 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9047 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9048 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9049 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9050 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
9051 </description>
9052         </item>
9053
9054         <item>
9055                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
9056                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
9057                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
9058                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
9059                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9060 vi ble brått eier av et hus og skal
9061 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
9062 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
9063 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9064 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9065 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9066 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9067 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
9068 </description>
9069         </item>
9070
9071         <item>
9072                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
9073                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
9074                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
9075                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
9076                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9077 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9078 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
9079
9080 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9081 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
9082 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
9083 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9084 nettleser over Internet.  Slike valg
9085 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
9086 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9087 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9088 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
9089
9090 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
9091 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
9092 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
9093 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9094 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9095 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9096 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9097 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9098 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9099 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9100 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9101 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9102 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9103 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
9104
9105 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9106 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9107 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9108 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9109 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9110 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9111 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9112 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9113 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9114 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9115 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9116 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
9117
9118 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9119 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9120 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9121 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9122 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9123 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9124 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9125 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9126 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9127 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9128 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9129 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9130 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9131 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9132 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9133 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
9134 </description>
9135         </item>
9136
9137         <item>
9138                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
9139                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
9140                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
9141                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
9142                 <description>&lt;p&gt;Via
9143 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
9144 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
9145 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9146 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
9147 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9148 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
9149 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9150 en befinner seg.&lt;/p&gt;
9151
9152 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9153 NUUG en
9154 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
9155 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
9156 </description>
9157         </item>
9158
9159         <item>
9160                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
9161                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
9162                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
9163                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
9164                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
9165 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9166 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9167 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9168 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9169 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9170 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9171 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9172 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9173 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
9174
9175 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9176 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9177 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9178 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9179 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
9180 </description>
9181         </item>
9182
9183         <item>
9184                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
9185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
9186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
9187                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
9188                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9189 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
9190 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9191 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9192 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9193 registrerer at det i Danmark
9194 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
9195 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9196 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9197 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9198 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9199 innføres.&lt;/p&gt;
9200
9201 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9202 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9203 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9204 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9205 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9206 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9207 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9208 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9209 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9210 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
9211 </description>
9212         </item>
9213
9214         <item>
9215                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
9216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
9217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
9218                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
9219                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9220 personer er en tidligere styreleder i
9221 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
9222 fra starten av
9223 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9224
9225 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9226
9227 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9228 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9229 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9230 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9231 helhet.&lt;/p&gt;
9232
9233 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9234
9235 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9236 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9237 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
9238
9239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9240
9241 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9242 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9243 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9244 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9245 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9246 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
9247
9248 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9249
9250 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9251 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9252 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9253 utfordringer.&lt;/p&gt;
9254
9255 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9256 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9257 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9258 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9259 løsningen.&lt;/p&gt;
9260
9261 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9262 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9263 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9264 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9265 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9266 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9267 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
9268
9269 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9270 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9271 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9272 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9273 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9274 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9275 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
9276
9277 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9278 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9279 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9280 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9281 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9282 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9283 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9284 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9285 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9286 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9287 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9288 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9289 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9290 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9291 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9292 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
9293
9294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9295
9296 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9297 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9298 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9299 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9300 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9301 Kontact, Kopete, Amarok,
9302 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
9303 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
9304
9305 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9306 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9307
9308 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
9309
9310 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9311 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9312 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9313 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9314 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9315 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
9316
9317 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9318 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9319 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
9320
9321 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9322 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9323 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9324 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9325 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9326 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9327 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9328 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9329 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9330 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9331 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9332 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9333 sidelinjen.&lt;/p&gt;
9334 </description>
9335         </item>
9336
9337         <item>
9338                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
9339                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
9340                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
9341                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
9342                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9343 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9344 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9345 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
9346
9347 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9348 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9349 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9350 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9351 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9352 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9353 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9354 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9355 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9356 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9357 kriminelt).&lt;/p&gt;
9358
9359 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9360 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9361 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9362 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9363 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9364 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9365 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9366 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9367 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9368 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
9369 </description>
9370         </item>
9371
9372         <item>
9373                 <title>Bombing og skyting</title>
9374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
9375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
9376                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
9377                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9378 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9379 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9380 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9381 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9382 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9383 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9384 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9385 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
9386 </description>
9387         </item>
9388
9389         <item>
9390                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
9391                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
9392                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
9393                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
9394                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9395 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9396 siden
9397 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
9398 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
9399 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
9400 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9401 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
9402
9403 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9404 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9405 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9406 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9407 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9408 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
9409
9410 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
9411 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
9412 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9413 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9414 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9415 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9416 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9417 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9418 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9419 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9420 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9421 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
9422
9423 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9424 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9425 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
9426 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9427 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
9428 </description>
9429         </item>
9430
9431         <item>
9432                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
9433                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
9434                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
9435                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
9436                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9437 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
9438 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9439 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9440 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9441 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9442 eiendommen.&lt;/p&gt;
9443
9444 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9445 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9446 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9447 å gjøre et geometrisk søk.
9448
9449 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9450 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
9451
9452 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9453 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
9454
9455 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9456 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
9457 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
9458 %
9459 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9460
9461 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9462 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
9463
9464 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9465 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
9466 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
9467 %
9468 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9469
9470 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9471 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9472 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9473 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
9474
9475 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9476 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
9477 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
9478 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
9479     &amp;lt;head&gt;
9480         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
9481 [...]
9482 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9483
9484 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9485 dokumentert og tilgjengelig på
9486 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
9487 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9488 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9489 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
9490
9491 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9492 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
9493   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9494 [...]
9495 %
9496 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9497
9498 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9499 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9500 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9501 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9502 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9503 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9504 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9505 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9506 form.&lt;/p&gt;
9507
9508 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9509 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9510 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
9511
9512 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9513 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
9514 [...]
9515 %
9516 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9517
9518 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9519 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9520 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9521 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
9522
9523 </description>
9524         </item>
9525
9526         <item>
9527                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
9528                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
9529                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
9530                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
9531                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
9532 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
9533 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
9534 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
9535 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
9536 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
9537 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9538 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9539 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9540 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9541 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9542 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9543 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9544 kortene.&lt;/p&gt;
9545
9546 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9547 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9548 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
9549 </description>
9550         </item>
9551
9552         <item>
9553                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
9554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
9555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
9556                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
9557                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9558 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
9559 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
9560 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9561 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9562 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9563 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9564 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9565 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9566 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9567 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
9568
9569 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9570 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9571 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9572 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9573 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9574 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9575 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9576 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
9577
9578 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9579 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9580 skrapeprosjektet
9581 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
9582 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9583 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9584 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9585 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9586 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9587 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9588 relevant informasjon er
9589 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
9590 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9591 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9592 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9593 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
9594
9595 &lt;p&gt;Første
9596 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
9597 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9598 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9599 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9600 forannevnte, eller den polske
9601 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9602
9603 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9604 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9605 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
9606 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9607 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
9608 </description>
9609         </item>
9610
9611         <item>
9612                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
9613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
9614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
9615                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
9616                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9617 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
9618 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9619 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9620 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
9621 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
9622
9623 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9624 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
9625 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9626 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9627 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9628 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9629 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
9630 &lt;/blockquote&gt;
9631
9632 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9633 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9634 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9635 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9636 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9637 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9638 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9639 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9640 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9641 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9642 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9643 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9644 trenger den.&lt;/p&gt;
9645
9646 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9647 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9648 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9649 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9650 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9651 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9652 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9653 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9654 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9655 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
9656
9657 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
9658 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9659 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9660 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9661 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9662 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9663 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9664 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
9665 </description>
9666         </item>
9667
9668         <item>
9669                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
9670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
9671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
9672                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
9673                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9674 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9675 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9676 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9677 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
9678
9679 &lt;ul&gt;
9680
9681   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9682   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9683   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9684   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9685   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9686   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9687   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9688   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9689   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9690   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9691   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9692   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9693   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9694   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9695   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9696   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9697   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9698   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9699   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9700
9701 &lt;/ul&gt;
9702
9703 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9704 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9705 tjenesten.&lt;/p&gt;
9706
9707 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9708 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
9709 </description>
9710         </item>
9711
9712         <item>
9713                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
9714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
9715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
9716                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
9717                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9718 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
9719 bidragsyter i
9720 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9721
9722 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9723
9724 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9725 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9726 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9727 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
9728
9729 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9730
9731 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9732 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9733 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9734 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9735 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9736 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9737 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9738 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
9739
9740 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9741
9742 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9743 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9744 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9745 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
9746
9747 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9748
9749 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9750 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9751 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9752 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9753 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
9754
9755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9756
9757 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9758 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9759 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9760 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9761 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9762 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9763 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
9764
9765 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9766 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9767
9768 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9769 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9770 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9771 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9772 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9773 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9774 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9775 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9776 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9777 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9778 av.&lt;/p&gt;
9779 </description>
9780         </item>
9781
9782         <item>
9783                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
9784                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
9785                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
9786                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
9787                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9788 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9789 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9790 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9791 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9792 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9793 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
9794
9795 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9796 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9797 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9798 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
9799 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9800
9801 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9802 likegodt
9803 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
9804 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
9805
9806 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9807
9808 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9809 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9810 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
9811
9812 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9813 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9814 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9815 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9816 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9817 lommen.&lt;/p&gt;
9818
9819 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9820 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
9821
9822 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9823 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9824 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9825 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
9826
9827 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9828 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9829 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9830 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9831 noe galt.&lt;/p&gt;
9832
9833 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9834 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9835 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
9836
9837 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9838 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9839 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9840 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9841 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9842 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9843 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9844 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9845 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
9846
9847 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9848 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9849 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9850 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9851 i disse dager.&lt;/p&gt;
9852 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9853
9854 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9855 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
9856
9857 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9858
9859 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
9860   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
9861   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9862   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9863   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9864   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9865   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
9866
9867 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
9868   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
9869   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9870   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
9871
9872 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
9873   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
9874   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9875   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9876   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
9877
9878 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
9879   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
9880   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9881   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
9882
9883 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
9884   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9885   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9886   personvernet.&lt;/li&gt;
9887
9888 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
9889   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9890   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9891   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
9892
9893 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
9894   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
9895   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9896   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9897   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9898   snakkes om konsekvensen.
9899
9900 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9901 </description>
9902         </item>
9903
9904         <item>
9905                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
9906                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
9907                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
9908                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
9909                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
9910 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
9911 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9912 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9913 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9914 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9915 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9916 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
9917
9918 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9919 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9920 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9921 samfunnet.&lt;/p&gt;
9922
9923 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9924 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
9925
9926 &lt;ul&gt;
9927
9928 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
9929    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
9930    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
9931
9932 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
9933   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9934   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9935   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9936   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
9937
9938 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
9939   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9940   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
9941
9942 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
9943   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
9944   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9945   dag.&lt;/li&gt;
9946
9947 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
9948   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
9949   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9950   situasjon.&lt;/li&gt;
9951
9952 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
9953   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9954   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9955   demokratiet.&lt;/li&gt;
9956
9957 &lt;/ul&gt;
9958
9959 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9960 i dag.  Ta en titt på
9961 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
9962 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
9963 </description>
9964         </item>
9965
9966         <item>
9967                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
9968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
9969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
9970                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
9971                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
9972 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
9973 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
9974 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9975 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9976 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9977 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9978 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9979 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
9980
9981 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9982 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9983 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9984 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9985 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9986 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9987 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
9988
9989 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9990 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9991 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9992 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9993 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9994 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9995 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
9996
9997 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
9998 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
9999 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10000 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10001 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10002 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10003 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
10004
10005 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10006 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10007 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10008 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10009 offentlige rom.&lt;/p&gt;
10010
10011 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
10012 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10013 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
10014 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
10015 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10016 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
10017 </description>
10018         </item>
10019
10020         <item>
10021                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
10022                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
10023                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
10024                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
10025                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10026 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10027 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10028 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10029 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
10030 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10031 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
10032
10033 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10034
10035 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10036 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10037 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
10038
10039 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10040
10041 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10042 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10043 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10044 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10045 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10046 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
10047 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10048 klientsiden.&lt;/p&gt;
10049
10050 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10051 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10052 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10053 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10054 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10055 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
10056
10057 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10058 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10059
10060 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10061 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10062 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10063 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10064 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
10065 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10066 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10067 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
10068 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
10069
10070 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10071 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10072 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10073 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10074 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10075 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10076 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10077 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
10078
10079 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10080
10081 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10082 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10083 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10084 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10085 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10086 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10087 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
10088 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10089 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
10090
10091 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10092 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10093 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10094 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10095 det!&lt;/p&gt;
10096
10097 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
10098 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10099 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10100 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10101 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10102 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10103 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
10104
10105 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10106 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10107 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10108 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10109 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10110 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
10111
10112 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10113
10114 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10115 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10116 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10117 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10118 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
10119
10120 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10121 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10122 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
10123
10124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10125
10126 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10127 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10128 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10129 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10130 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
10131
10132 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10133 osv.&lt;/p&gt;
10134
10135 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10136 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10137 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
10138
10139 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10140 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10141
10142 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10143 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10144 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10145 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10146 skvettbillig.&lt;/p&gt;
10147
10148 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10149 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10150 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10151 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10152 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
10153
10154 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10155 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
10156 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10157 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10158 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
10159
10160 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10161 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10162 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
10163 </description>
10164         </item>
10165
10166         <item>
10167                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
10168                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
10169                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
10170                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
10171                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10172 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10173 Jeg la inn to kommentarer på
10174 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
10175 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
10176
10177 &lt;blockquote&gt;
10178
10179 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10180 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10181 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10182 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10183 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
10184
10185 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10186 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10187 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10188 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10189 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10190 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10191 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10192 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10193 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10194 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10195 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
10196
10197 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10198 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10199 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10200 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10201 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10202 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10203 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10204 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10205 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10206 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10207 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10208 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10209 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
10210
10211 &lt;/blockquote&gt;
10212
10213 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10214 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10215 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10216 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10217 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10218 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
10219 </description>
10220         </item>
10221
10222         <item>
10223                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
10224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
10225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
10226                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
10227                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
10228 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
10229 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10230 saker er allerede løst, og responstiden til
10231 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
10232 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
10233 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
10234
10235 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10236 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10237 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10238 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10239 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10240 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10241 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10242 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10243 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10244 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
10245
10246 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10247 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10248 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10249 så vidt jeg kan se
10250 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
10251 til dem!&lt;/p&gt;
10252
10253 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10254 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10255 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10256 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
10257 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10258 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10259 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10260 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10261 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10262 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
10263 </description>
10264         </item>
10265
10266         <item>
10267                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
10268                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
10269                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
10270                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
10271                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
10272 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
10273 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
10274 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10275 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10276 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10277 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10278 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10279 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10280 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
10281 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
10282
10283 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10284 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10285 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10286 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10287 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10288 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
10289
10290 &lt;table&gt;
10291 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
10292 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10293 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10294 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10295 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10296 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10297 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10298 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10299 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10300 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10301 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10302 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10303 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10304 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10305 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10306 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10307 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10308 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10309 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10310 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10311 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10312 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10313 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10314 &lt;/table&gt;
10315
10316 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10317 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10318 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10319 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
10320
10321 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10322 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
10323 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10324 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
10325
10326 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
10327 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
10328 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
10329 </description>
10330         </item>
10331
10332         <item>
10333                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
10334                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
10335                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
10336                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
10337                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10338 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10339 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
10340 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
10341
10342 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10343
10344 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10345 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10346 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10347 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
10348
10349 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10350 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10351 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10352 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
10353
10354 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10355 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
10356
10357 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10358
10359 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10360 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10361 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10362 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10363 etc.&lt;/p&gt;
10364
10365 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10366
10367 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10368 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10369 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10370 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10371 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10372 Skolelinux.&lt;/p&gt;
10373
10374 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10375
10376 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10377 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10378 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10379 Linux.&lt;/p&gt;
10380
10381 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10382 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10383 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10384 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
10385
10386 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10387
10388 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10389 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10390 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10391 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
10392
10393 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10394 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
10395
10396 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10397 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10398
10399 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10400 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10401 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
10402 </description>
10403         </item>
10404
10405         <item>
10406                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
10407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
10408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
10409                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
10410                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
10411 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
10412 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10413 med at ideen om
10414 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
10415 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
10416 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10417 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10418 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10419 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
10420
10421 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10422 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10423 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10424 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10425 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
10426 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10427
10428 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10429 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10430 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
10431 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10432 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
10433
10434 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10435 med:&lt;/p&gt;
10436
10437 &lt;ul&gt;
10438
10439   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
10440   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
10441   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
10442   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
10443   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
10444   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
10445   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
10446   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
10447   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
10448   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
10449   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
10450   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
10451   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
10452   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
10453   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
10454   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
10455   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
10456   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
10457   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
10458   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
10459   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
10460   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
10461   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
10462   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
10463   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
10464   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
10465
10466 &lt;/ul&gt;
10467
10468 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10469 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
10470 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10471 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10472 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
10473
10474 </description>
10475         </item>
10476
10477         <item>
10478                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
10479                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
10480                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
10481                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
10482                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
10483 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
10484 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10485 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10486 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10487 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10488 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10489 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10490 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10491 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
10492
10493 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10494 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
10495 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10496 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10497 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10498 stemmer.&lt;/p
10499
10500 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10501 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10502 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10503 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10504 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10505 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
10506
10507 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10508 og
10509 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
10510 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
10511 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
10512 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10513 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10514 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
10515 </description>
10516         </item>
10517
10518         <item>
10519                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
10520                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
10521                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
10522                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10523                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10524 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
10525 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10526 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
10527
10528 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10529
10530 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10531 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10532 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10533 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10534 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10535 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10536 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10537 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10538 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10539 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
10540
10541 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10542
10543 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10544 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10545 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10546 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
10547
10548 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10549
10550 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10551 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10552 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10553 på.&lt;/p&gt;
10554
10555 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10556 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10557 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10558 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10559 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10560 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10561 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10562 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10563 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10564 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
10565
10566 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10567 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10568 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10569 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10570 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10571 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10572 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10573 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
10574
10575 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10576
10577 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
10578
10579 &lt;ul&gt;
10580 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
10581 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10582   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10583   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
10584 &lt;/ul&gt;
10585
10586 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10587 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10588 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10589 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10590 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10591 måte.&lt;/p&gt;
10592
10593 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10594
10595 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10596 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10597 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10598 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
10599
10600 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10601 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10602
10603 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10604 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10605 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10606 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
10607 </description>
10608         </item>
10609
10610         <item>
10611                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
10612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
10613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
10614                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
10615                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
10616 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10617 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
10618 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10619 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10620 testing.&lt;/p&gt;
10621
10622 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10623 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10624 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10625 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
10626 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
10627 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
10628 tittet også på
10629 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
10630 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
10631
10632 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10633 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10634 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10635 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10636 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
10637
10638 &lt;table&gt;
10639 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
10640 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10641 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10642 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10643 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10644 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10645 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10646 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10647 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10648 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10649 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10650 &lt;/table&gt;
10651
10652 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10653 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10654 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10655 eller via post.&lt;/p&gt;
10656
10657 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10658 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10659 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10660 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10661 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
10662 </description>
10663         </item>
10664
10665         <item>
10666                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
10667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
10668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
10669                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
10670                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
10671 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
10672 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10673 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
10674 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10675 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10676 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10677 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10678 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10679 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10680 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10681 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10682 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10683 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
10684
10685 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10686 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10687 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10688 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10689 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10690 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10691 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
10692
10693 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10694 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10695 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10696 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10697 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10698 etc.&lt;/p&gt;
10699
10700 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10701 kartet tilgjengelig fra
10702 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
10703 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10704 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10705 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10706 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10707 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10708 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10709 gang.&lt;p&gt;
10710
10711 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10712 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10713 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10714 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10715 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10716 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10717 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
10718
10719 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10720 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10721 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10722 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10723 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10724 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10725 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
10726 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
10727
10728 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10729 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10730 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10731 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10732 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10733 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
10734 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10735 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10736 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10737 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10738 bedre. :)&lt;/p&gt;
10739
10740 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10741 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10742 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10743 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10744 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10745 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
10746 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
10747 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10748 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10749 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10750 informasjon.&lt;/p&gt;
10751 </description>
10752         </item>
10753
10754         <item>
10755                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
10756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
10757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
10758                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10759                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10760 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
10761 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10762 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
10763
10764 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10765
10766 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10767 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
10768 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
10769 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10770 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
10771 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10772 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10773 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
10774
10775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10776
10777 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10778 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
10779
10780 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10781 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10782 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10783 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
10784
10785 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10786
10787 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10788 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10789 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
10790
10791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10792
10793 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10794 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10795 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10796 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10797 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10798 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10799 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10800 og det er synd.&lt;/p&gt;
10801
10802 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10803
10804 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10805 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10806 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10807 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10808 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10809 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
10810
10811 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10812 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10813
10814 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10815 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10816 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10817 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10818 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
10819 </description>
10820         </item>
10821
10822         <item>
10823                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
10824                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
10825                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
10826                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10827                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10828 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10829 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10830 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
10831 Florø.&lt;/p&gt;
10832
10833 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10834
10835 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10836 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10837 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10838 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10839 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10840 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
10841
10842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10843
10844 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10845 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10846 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10847 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
10848
10849 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10850 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10851 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10852 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10853 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10854 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10855 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10856 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10857 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10858 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10859 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10860 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10861 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10862 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10863 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
10864
10865 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10866 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10867 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
10868
10869 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10870
10871 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
10872
10873 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10874 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10875 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10876 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10877 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10878 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
10879
10880 &lt;ul&gt;
10881
10882 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10883 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10884 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10885 og det er lett å utvide med fleire.
10886
10887 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10888 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10889 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10890 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10891 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10892 krav til kraftigare tenar heller.
10893
10894 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10895 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10896 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10897 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10898
10899 &lt;/ul&gt;
10900
10901 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10902 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10903 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10904 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10905 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
10906
10907 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10908
10909 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10910 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10911 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10912 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10913 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
10914
10915 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10916
10917 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10918 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10919 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10920 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10921 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
10922
10923 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10924 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10925
10926 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10927 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10928 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10929 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10930 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10931 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10932 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
10933
10934 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10935 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10936 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10937 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10938 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10939 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10940 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10941 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10942 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10943 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10944 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10945 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10946 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10947 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10948 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10949 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10950 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
10951 </description>
10952         </item>
10953
10954         <item>
10955                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
10956                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
10957                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
10958                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
10959                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10960 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10961 med tittelen
10962 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
10963 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
10964 oppsummering:&lt;/p&gt;
10965
10966 &lt;blockquote&gt;
10967 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10968 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10969 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10970 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10971 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10972 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10973 NFC. For example is
10974 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
10975 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10976 access cards. Another example is
10977 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
10978 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
10979 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10980 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
10981 &lt;/blockquote&gt;
10982
10983 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10984 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10985 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10986 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10987 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
10988 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
10989 </description>
10990         </item>
10991
10992         <item>
10993                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
10994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
10995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
10996                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10997                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
10998 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
10999 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11000 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
11001
11002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11003
11004 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11005 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11006 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11007 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11008 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11009 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11010 på skolen.&lt;/p&gt;
11011
11012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11013
11014 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11015 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11016 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11017 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11018 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11019 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
11020
11021 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11022
11023 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11024 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11025 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11026 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11027 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11028 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11029 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
11030 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11031 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11032 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
11033 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11034 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
11035
11036 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11037
11038 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11039 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11040 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11041 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11042 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11043 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11044 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11045 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11046 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11047 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11048 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11049 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
11050
11051 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11052
11053 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11054 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11055 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11056 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11057 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11058 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11059 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11060 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11061 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11062 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11063 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11064 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
11065
11066 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11067 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11068
11069 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11070 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11071 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11072 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11073 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11074 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11075 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11076 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11077 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11078 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11079 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11080 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11081 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11082 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11083 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11084 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
11085
11086 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11087 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
11088 </description>
11089         </item>
11090
11091         <item>
11092                 <title>Radiomerking med RFID</title>
11093                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
11094                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
11095                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
11096                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11097 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11098 følge med på hvor de beveger seg.
11099 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
11100 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
11101 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11102 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11103 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11104 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11105 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11106 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11107 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11108 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
11109
11110 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11111 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11112 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
11113
11114 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11115 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11116 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11117 at Ruter sitt
11118 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
11119 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11120 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11121 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11122 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11123 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
11124 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11125 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
11126 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
11127 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
11128
11129 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11130 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11131 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11132 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11133 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11134 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11135 avstand.&lt;/p&gt;
11136
11137 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11138 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11139 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11140 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11141 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11142 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11143 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
11144 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
11145 </description>
11146         </item>
11147
11148         <item>
11149                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
11150                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
11151                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
11152                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11153                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11154 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
11155 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11156 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11157 Han er styremedlem i
11158 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
11159 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11160
11161 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11162
11163 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11164 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11165 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11166 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11167 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11168 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
11169
11170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11171
11172 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11173 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
11174
11175 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11176 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11177 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11178 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
11179
11180 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11181 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11182 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11183 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11184 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11185 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11186 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11187 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11188 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11189 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
11190 Kubuntu.&lt;/p&gt;
11191
11192 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11193
11194 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11195 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
11196
11197 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11198
11199 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11200 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11201 plasser.&lt;/p&gt;
11202
11203 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11204 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
11205
11206 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11207 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11208 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11209 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
11210
11211 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11212
11213 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11214 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11215 servere.&lt;/p&gt;
11216 </description>
11217         </item>
11218
11219         <item>
11220                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
11221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
11222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
11223                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
11224                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
11225 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11226 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
11227 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11228 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11229 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11230 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11231 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
11232
11233 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
11234 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
11235 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11236 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11237 ansvarlig.&lt;/p&gt;
11238
11239 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11240 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11241 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
11242
11243 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11244 Fra: Petter Reinholdtsen
11245 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11246 Til: info (at) stortinget.no
11247 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11248
11249 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11250 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11251 Stortinget?
11252
11253 Vennlig hilsen,
11254 --
11255 Petter Reinholdtsen
11256 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11257
11258 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
11259
11260 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11261 From: Postmottak Informasjonshjornet
11262 To: Petter Reinholdtsen
11263 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11264 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11265
11266 Hei.
11267 Takk for henvendelsen.
11268
11269 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11270 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11271 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11272 funksjon.
11273 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
11274
11275 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11276 har vært behandlet i Stortinget.
11277
11278 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11279 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11280 utskrift.
11281
11282 Med vennlig hilsen
11283 Elin B. Relander Tømte
11284 Stortingets Informasjonsseksjon
11285 tlf 23313596
11286
11287 www.stortinget.no
11288 www.tinget.no
11289 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11290
11291 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11292 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11293 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11294 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11295 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11296 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11297 </description>
11298         </item>
11299
11300         <item>
11301                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
11302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
11303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
11304                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11305                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
11306 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
11307 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11308 lyst til å gjøre det samme med folk i
11309 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
11310 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11311 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11312 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11313 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
11314
11315 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
11316 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
11317 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11318 alltid flere medlemmer, så
11319 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
11320 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
11321
11322 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11323
11324 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11325 for tiden bor Trondheim. --&gt;
11326 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11327
11328 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11329 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
11330 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11331 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11332 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11333 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11334 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
11335 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11336 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
11337
11338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11339
11340 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11341 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11342 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11343 2003.&lt;/p&gt;
11344
11345 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11346 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11347 det selv.&lt;/p&gt;
11348
11349 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11350 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
11351 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11352 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11353 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11354 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11355 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
11356
11357 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11358
11359 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11360 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11361 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11362 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11363 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
11364
11365 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11366
11367 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11368 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
11369
11370 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11371
11372 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11373 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11374 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11375 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11376
11377 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11378 Thunderbird og Evolution til e-post,
11379
11380 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11381
11382 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11383 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11384 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11385 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
11386 </description>
11387         </item>
11388
11389         <item>
11390                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
11391                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
11392                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
11393                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
11394                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11395 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11396 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11397 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11398 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11399 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11400 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
11401
11402 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11403 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11404 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11405 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11406 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11407 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11408 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11409 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
11410
11411 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11412 mer.&lt;/p&gt;
11413
11414 &lt;ul&gt;
11415
11416 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
11417   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11418   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11419   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
11420
11421 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11422   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
11423   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
11424   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11425   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
11426   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
11427
11428 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
11429   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
11430   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
11431   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11432   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11433   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
11434
11435 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11436   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11437   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11438   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
11439   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
11440   feil.&lt;/li&gt;
11441
11442 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11443   grunnloven i Tyskland, og
11444   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
11445   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
11446   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11447   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11448   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11449   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11450
11451 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11452   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
11453   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
11454   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
11455   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
11456
11457 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11458   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11459   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11460   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11461   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11462   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11463   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
11464   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
11465   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
11466
11467 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11468   jeg at du tar en titt på
11469   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
11470   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
11471
11472 &lt;/ul&gt;
11473 </description>
11474         </item>
11475
11476         <item>
11477                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
11478                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
11479                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
11480                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
11481                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11482 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11483 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11484 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11485 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11486 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
11487
11488 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11489 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11490 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11491 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11492 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11493 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
11494
11495 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
11496
11497 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11498 SupraLink
11499 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11500
11501 default channel [ ]
11502   identity code [ ]
11503
11504 VTQ Videotronik
11505 06268 Querfurt
11506 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
11507 Made in Germany
11508
11509 AC 230V   [strekkode]
11510 max 10W   84230936
11511 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
11512
11513 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11514 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11515 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11516 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11517 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
11518 </description>
11519         </item>
11520
11521         <item>
11522                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
11523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
11524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
11525                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
11526                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
11527 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
11528 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
11529 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
11530 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11531 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
11532
11533 &lt;blockquote&gt;
11534 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11535 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
11536
11537 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11538 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11539 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11540 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
11541
11542 &lt;ul&gt;
11543
11544 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11545 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11546 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11547 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11548 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11549 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11550 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11551 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11552 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11553 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11554 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11555 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11556 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11557 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
11558
11559 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11560 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11561 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11562 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
11563
11564 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11565 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11566 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
11567
11568 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11569 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11570 om.&lt;/li&gt;
11571
11572 &lt;/ul&gt;
11573
11574 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11575 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11576 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11577 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11578 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11579 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11580 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
11581
11582 &lt;ul&gt;
11583
11584 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11585 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11586 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
11587
11588 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11589 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11590 dette.&lt;/li&gt;
11591
11592 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11593 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11594 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11595 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
11596
11597 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11598 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11599 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11600 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
11601
11602 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11603
11604 &lt;/ul&gt;
11605
11606 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11607 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11608 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11609 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11610 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11611 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
11612
11613 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11614 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11615 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11616 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11617 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11618 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11619 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11620 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11621 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11622 tilsidesette. &lt;/p&gt;
11623
11624 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11625 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11626 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
11627
11628 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11629 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11630 her. &lt;/p&gt;
11631
11632 &lt;ul&gt;
11633
11634 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11635 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11636 mulig.&lt;/li&gt;
11637
11638 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11639 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11640 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11641 skolene.&lt;/li&gt;
11642
11643 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11644 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11645 perioder.&lt;/li&gt;
11646
11647 &lt;/ul&gt;
11648
11649 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11650 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11651 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11652 rutine her nå. &lt;/p&gt;
11653
11654 &lt;ul&gt;
11655
11656 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
11657 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
11658 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
11659 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
11660 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
11661 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
11662 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
11663 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
11664
11665 &lt;/ul&gt;
11666
11667 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
11668
11669 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11670 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
11671 &lt;/blockquote&gt;
11672
11673 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
11674
11675 &lt;blockquote&gt;
11676 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11677 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
11678
11679 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11680 historien videre?&lt;/p&gt;
11681
11682 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11683 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11684 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11685 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
11686 &lt;/blockquote&gt;
11687
11688 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
11689
11690 &lt;blockquote&gt;
11691 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11692 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
11693
11694 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11695 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11696 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11697 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11698 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11699 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11700 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11701 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
11702
11703 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11704 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11705 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
11706
11707 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11708 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11709 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11710 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11711 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11712 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11713 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11714 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11715 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11716 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
11717
11718 &lt;ul&gt;
11719
11720 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11721 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11722 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11723 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11724 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11725 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11726 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11727 bare en bonus. &lt;/li&gt;
11728
11729 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11730 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11731 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11732 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11733 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11734 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11735 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11736 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11737 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11738 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11739 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11740 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11741 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
11742 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11743 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11744 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11745 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11746 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11747 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11748 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11749 beste læremester. &lt;/li&gt;
11750
11751 &lt;/ul&gt;
11752
11753 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11754 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11755 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11756 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11757 ettertid.&lt;/p&gt;
11758
11759 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11760 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11761 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11762 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11763 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11764 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11765 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11766 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11767 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11768 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
11769
11770 &lt;/blockquote&gt;
11771
11772 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
11773 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
11774 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
11775 </description>
11776         </item>
11777
11778         <item>
11779                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
11780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
11781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
11782                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
11783                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11784 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11785 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11786 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11787 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11788 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
11789 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11790 totalt
11791 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
11792 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11793 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11794 langt.&lt;/p&gt;
11795 </description>
11796         </item>
11797
11798         <item>
11799                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
11800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
11801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
11802                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
11803                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11804 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11805 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11806 i Norge som
11807 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
11808 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11809 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11810 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11811 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
11812
11813 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
11814 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11815 legg inn ved å følge instruksene fra
11816 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
11817 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11818 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
11819 </description>
11820         </item>
11821
11822         <item>
11823                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
11824                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
11825                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
11826                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
11827                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
11828 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
11829 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
11830 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
11831 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11832 med tittelen
11833 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
11834 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11835 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
11836 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
11837 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11838 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11839 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11840 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
11841 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
11842 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11843 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11844 kan.&lt;/p&gt;
11845 </description>
11846         </item>
11847
11848         <item>
11849                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
11850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
11851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
11852                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
11853                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
11854 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
11855 følgende
11856 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
11857 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11858 her.&lt;/p&gt;
11859
11860 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11861 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
11862 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
11863 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11864 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11865
11866 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11867 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
11868 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11869 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11870 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11871 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
11872
11873 &lt;ul&gt;
11874 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
11875 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
11876 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
11877 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
11878 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
11879 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
11880 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
11881 &lt;/ul&gt;
11882
11883 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11884 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11885 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11886 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11887 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11888 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
11889
11890 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11891 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11892
11893 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
11894 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
11895 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
11896 gjelde.&lt;/p&gt;
11897
11898 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
11899 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
11900 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11901 den!&lt;/p&gt;
11902 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11903
11904 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
11905 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11906 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11907 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11908 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
11909 </description>
11910         </item>
11911
11912         <item>
11913                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
11914                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
11915                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
11916                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
11917                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11918 &lt;a
11919 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
11920 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
11921 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
11922
11923 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11924 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11925 egne valg.&lt;/p&gt;
11926
11927 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11928 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
11929 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
11930
11931 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
11932 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11933 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11934 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11935 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11936 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11937 dette.
11938 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11939
11940 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11941 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11942 virtuell
11943 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
11944 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11945 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
11946
11947 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11948 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
11949 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11950 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11951 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11952 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11953 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
11954 </description>
11955         </item>
11956
11957         <item>
11958                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
11959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
11960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
11961                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
11962                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11963 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
11964 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11965 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11966 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11967 nå ikke lenger er gyldig (se
11968 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
11969 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11970 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11971 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11972 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11973 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
11974
11975 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
11976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
11977 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11978 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11979 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11980 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11981 kamera finnes på websiden for kartet hos
11982 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11983 </description>
11984         </item>
11985
11986         <item>
11987                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
11988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
11989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
11990                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
11991                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11992 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
11993 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
11994 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
11995 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
11996 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11997 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11998
11999 Selve teksten finner en på bloggen til
12000 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
12001
12002 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12003 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12004 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
12005 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
12006 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
12007
12008 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12009 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
12010 &lt;br&gt;One for me and one for you
12011 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
12012
12013 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
12014 &lt;br&gt;you have to take the bus,
12015 &lt;br&gt;but if I just copy it
12016 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
12017
12018 &lt;p&gt;Making more of a thing,
12019 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
12020 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
12021 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
12022 &lt;br&gt;is
12023 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
12024 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12025
12026 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12027 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
12028
12029 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12030 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12031 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12032 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
12033 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
12034
12035 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12036 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12037 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
12038 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
12039
12040 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
12041 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
12042 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
12043 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
12044
12045 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
12046 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
12047 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
12048 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
12049 &lt;br&gt;er
12050 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
12051 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12052
12053 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12054 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12055 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
12056 </description>
12057         </item>
12058
12059         <item>
12060                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
12061                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
12062                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
12063                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
12064                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12065 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12066 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12067 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12068 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12069 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12070 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12071 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
12072
12073 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12074 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12075 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
12076 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
12077 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
12078
12079 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12080
12081 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12082 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12083 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
12084
12085 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12086 søke på i &amp;lt;URL:
12087 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12088 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12089 &amp;lt;URL:
12090 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12091
12092 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12093 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
12094
12095 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12096 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12097 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12098 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
12099
12100 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12101 &lt;br&gt;--
12102 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
12103 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12104
12105 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
12106
12107 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12108 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12109 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
12110 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
12111 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12112
12113 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
12114
12115 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12116 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12117 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12118 personopplysninger.&lt;/p&gt;
12119
12120 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12121 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
12122
12123 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12124 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12125 finner her:
12126 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12127
12128 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12129 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12130 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12131 opp.&lt;/p&gt;
12132
12133 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12134 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12135 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12136 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12137 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12138 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
12139
12140 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12141 overvåke med kamera, se lenke:
12142 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12143
12144 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12145 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12146 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12147 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12148 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
12149
12150 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
12151
12152 &lt;p&gt;Maria Bakke
12153 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
12154 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
12155 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12156
12157 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12158 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12159 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12160 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12161 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12162 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12163 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12164 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12165 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12166 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12167 konsekvenser.&lt;/p&gt;
12168
12169 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12170 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12171 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12172 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12173 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12174 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12175 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
12176 </description>
12177         </item>
12178
12179         <item>
12180                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
12181                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
12182                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
12183                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
12184                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12185 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12186 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12187 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
12188
12189 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
12190
12191 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12192 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12193 XML feature extracts via
12194 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
12195 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
12196
12197 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
12198 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
12199 XML&lt;/a&gt;,
12200 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
12201 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
12202 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
12203 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
12204
12205 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
12206 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
12207 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
12208
12209 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
12210
12211 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12212 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
12213 </description>
12214         </item>
12215
12216         <item>
12217                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
12218                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
12219                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
12220                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
12221                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12222 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
12223 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
12224 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12225 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
12226 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
12227
12228 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12229 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12230 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12231 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12232 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
12233
12234 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12235 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12236 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
12237
12238 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12239 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
12240
12241 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
12242 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
12243 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12244 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12245 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12246 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12247 opp under.&lt;/p&gt;
12248 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12249
12250 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12251 NRKBeta:&lt;/p&gt;
12252
12253 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12254 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12255 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12256 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12257 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12258 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
12259
12260 &lt;p&gt;Hei Petter.
12261 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12262 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12263 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12264 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12265
12266 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12267 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12268 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12269
12270 &lt;p&gt;Med hilsen,
12271 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
12272
12273 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
12274 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12275
12276 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12277 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12278 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12279 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12280 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
12281
12282 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12283 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12284 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12285 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12286 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12287 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12288 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12289 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
12290
12291 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
12292 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
12293
12294 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12295
12296 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12297 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12298 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12299 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12300
12301 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12302 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
12303
12304 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12305 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12306 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
12307
12308 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12309 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12310 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12311 det.&lt;/p&gt;
12312
12313 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12314 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12315 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
12316
12317 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12318 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12319 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12320
12321 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12322 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12323 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12324 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12325 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12326 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12327 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
12328
12329 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12330 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
12331 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
12332
12333 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
12334 titt på
12335 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
12336 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
12337
12338 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12339 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12340 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12341 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12342 langt på overtid.&lt;/p&gt;
12343
12344 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
12345
12346 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12347 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12348 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12349 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12350 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
12351
12352 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
12353
12354 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12355 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
12356 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
12357 NRK1. :)&lt;/p&gt;
12358
12359 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12360 &lt;br&gt;--
12361 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
12362 </description>
12363         </item>
12364
12365         <item>
12366                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
12367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
12368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
12369                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
12370                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12371 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12372 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12373 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12374 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12375 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12376 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12377 leveranser.&lt;/p&gt;
12378
12379 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12380 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12381 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12382 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12383 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12384 støtter.&lt;/p&gt;
12385
12386 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12387 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12388 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12389 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12390 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12391 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12392 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12393 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12394 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12395 fungere:&lt;/p&gt;
12396
12397 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12398 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12399 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12400 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12401 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12402 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12403
12404 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12405 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
12406
12407 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12408 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
12409
12410 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12411 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12412 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12413 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12414 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12415 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12416 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12417 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12418 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12419 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12420 Opera 9, etc.
12421 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12422
12423 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12424 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12425 nettlesere?&lt;/p&gt;
12426
12427 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12428 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12429 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12430 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12431 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
12432
12433 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12434 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
12435 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12436 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12437 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
12438 </description>
12439         </item>
12440
12441         <item>
12442                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
12443                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
12444                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
12445                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
12446                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12447 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12448 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
12449 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
12450 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
12451 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12452 så langt.&lt;/p&gt;
12453
12454 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12455 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12456 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
12457 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
12458 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12459
12460 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12461 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12462 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12463 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
12464
12465 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12466   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12467   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12468   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12469 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12470
12471 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12472 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12473 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
12474
12475 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12476 bil?&lt;/p&gt;
12477
12478 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12479 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12480 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12481 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12482 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12483 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12484 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12485 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
12486
12487 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
12488 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
12489 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
12490
12491 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12492 &lt;br&gt;--
12493 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
12494 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12495
12496 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
12497
12498 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12499 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12500 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
12501 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
12502 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12503
12504 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
12505
12506 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12507 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12508 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12509 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12510 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12511 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12512 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12513 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12514 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
12515
12516 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12517 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12518 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12519 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12520 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
12521
12522 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12523 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12524 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12525 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12526 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12527 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12528 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12529
12530 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12531 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12532 se lenke:
12533 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
12534 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12535
12536
12537 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
12538 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
12539 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
12540 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12541
12542 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12543 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12544 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
12545 </description>
12546         </item>
12547
12548         <item>
12549                 <title>Links for 2010-10-14</title>
12550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
12551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
12552                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
12553                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12554 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
12555
12556 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
12557
12558 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
12559   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
12560   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12561   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
12562
12563 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
12564   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12565   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
12566
12567 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
12568   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
12569   Dagbladet&lt;/li&gt;
12570
12571 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
12572   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
12573
12574 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
12575 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
12576
12577 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
12578   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
12579   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12580   årene.&lt;/li&gt;
12581
12582 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
12583   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12584   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
12585
12586 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
12587 </description>
12588         </item>
12589
12590         <item>
12591                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
12592                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
12593                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
12594                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
12595                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
12596 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
12597 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
12598 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12599 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12600 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12601 mine favoritter er
12602 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
12603 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
12604 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12605 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12606 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12607 undertekster.  Registrer deg på
12608 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
12609 dag!&lt;/p&gt;
12610
12611 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12612 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
12613 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12614 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12615 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12616 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
12617 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
12618 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12619 ser i dag ut til å være
12620 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
12621 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
12622 </description>
12623         </item>
12624
12625         <item>
12626                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
12627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
12628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
12629                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
12630                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
12631 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
12632 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12633 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12634 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12635 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12636 lese.&lt;/p&gt;
12637
12638 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12639 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
12640 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12641 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12642 Bilkollektivet.
12643 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
12644 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12645 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12646 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12647 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12648 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12649 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
12650 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
12651 2010-08-26:&lt;/p&gt;
12652
12653 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12654 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12655 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12656
12657 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12658 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12659 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12660 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12661 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
12662 </description>
12663         </item>
12664
12665         <item>
12666                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12669                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
12670                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
12671 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
12672 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
12673 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
12674 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12675 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12676 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12677 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
12678
12679 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12680 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
12681 automatisk over i
12682 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
12683 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12684 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
12685 </description>
12686         </item>
12687
12688         <item>
12689                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
12690                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
12691                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
12692                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
12693                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12694 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
12695 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
12696 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
12697 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
12698 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12699 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
12700
12701 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
12702 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
12703 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
12704
12705 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12706 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12707 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12708 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12709 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12710 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12711 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12712 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12713
12714 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12715 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12716 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12717 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12718 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12719 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12720 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12721 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
12722 </description>
12723         </item>
12724
12725         <item>
12726                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
12727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
12728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
12729                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
12730                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
12731 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
12732 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12733 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12734 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12735 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12736 som er tilgjengelig på
12737 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
12738 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12739 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
12740
12741 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12742 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12743 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12744 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12745 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
12746 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12747 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12748 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12749 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12750 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
12751 </description>
12752         </item>
12753
12754         <item>
12755                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
12756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
12757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
12758                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
12759                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12760 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12761 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
12762 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
12763 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
12764 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
12765
12766 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
12767 </description>
12768         </item>
12769
12770         <item>
12771                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
12772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
12773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
12774                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
12775                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12776 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
12777 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
12778 nettopp over en
12779 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
12780 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12781 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12782 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
12783 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
12784 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12785 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12786 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12787 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12788 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12789 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12790 tiltakene.&lt;/p&gt;
12791
12792 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12793 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12794 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12795 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12796 problemet.&lt;/p&gt;
12797
12798 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12799 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12800 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12801 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12802 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12803 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
12804 </description>
12805         </item>
12806
12807         <item>
12808                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
12809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
12810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
12811                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
12812                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12813 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
12814 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12815 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12816 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12817 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12818 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12819 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12820 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12821 Løsningen leveres av
12822 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
12823 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
12824 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12825 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12826 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12827 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12828 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12829 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
12830 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
12831 </description>
12832         </item>
12833
12834         <item>
12835                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
12836                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
12837                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
12838                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
12839                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
12840 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
12841 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12842 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12843 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12844 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12845 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
12846 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12847 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12848 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12849 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12850 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12851 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12852 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
12853
12854 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12855 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12856 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12857 etter land.  En
12858 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
12859 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12860 der valgkomisjonen har valgt
12861 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
12862 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
12863 valgsystemet.&lt;/p&gt;
12864
12865 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12866 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12867 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12868 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
12869
12870 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12871 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
12872 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12873 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12874 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12875 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12876 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
12877 </description>
12878         </item>
12879
12880         <item>
12881                 <title>Robot, reis deg...</title>
12882                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
12883                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
12884                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
12885                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12886 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12887 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12888 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
12889 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12890 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12891 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12892 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12893 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12894 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12895 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12896 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12897 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12898 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12899 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12900 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12901 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
12902
12903 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12904 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12905 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12906 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12907 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12908 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12909 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
12910
12911 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12912 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12913 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12914 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12915 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12916 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12917 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
12918
12919 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12920 samle notater og referanser på &lt;a
12921 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
12922 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
12923 </description>
12924         </item>
12925
12926         <item>
12927                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
12928                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
12929                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
12930                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
12931                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
12932 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
12933 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12934 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12935 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12936 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12937 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12938 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12939 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
12940
12941 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12942 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12943 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12944 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12945 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12946 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
12947
12948 &lt;ul&gt;
12949 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12950 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12951 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12952 &lt;/ul&gt;
12953 </description>
12954         </item>
12955
12956         <item>
12957                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
12958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
12959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
12960                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
12961                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12962 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12963 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12964 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12965 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12966 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12967 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
12968
12969 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12970 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12971 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12972 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12973 fornøyd.&lt;/p&gt;
12974
12975 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12976 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12977 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
12978
12979 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12980 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12981 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12982 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12983 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
12984 </description>
12985         </item>
12986
12987         <item>
12988                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
12989                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
12990                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
12991                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
12992                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
12993 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
12994 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
12995 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12996 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12997 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12998 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12999 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13000 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
13001 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13002 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13003 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13004 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13005 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13006 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13007 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13008 Office.&lt;/p&gt;
13009
13010 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13011 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
13012 </description>
13013         </item>
13014
13015         <item>
13016                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
13017                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
13018                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
13019                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
13020                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
13021 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13022 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13023 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13024 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13025 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13026 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13027 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13028 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13029 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13030 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
13031
13032 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
13033 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
13034
13035 &lt;blockquote&gt;
13036 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
13037
13038 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13039 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13040 hver enhet.&lt;/p&gt;
13041
13042 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13043 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13044 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
13045
13046 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13047 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13048 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
13049 &lt;/blockquote&gt;
13050
13051 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13052 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13053 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
13054 </description>
13055         </item>
13056
13057         <item>
13058                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
13059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
13060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
13061                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
13062                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
13063 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
13064 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13065 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13066 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13067 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13068 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13069 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13070 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13071 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13072 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13073 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13074 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13075 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13076 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13077 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13078 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13079 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13080 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13081 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
13082 </description>
13083         </item>
13084
13085         <item>
13086                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
13087                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
13088                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
13089                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
13090                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13091 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13092 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13093 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
13094 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
13095 blygsel:&lt;/p&gt;
13096
13097 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13098 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13099 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13100 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13101 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13102 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13103
13104 &lt;p&gt;En &lt;a
13105 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
13106 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13107 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13108 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13109 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13110 nettet sendte meg til
13111 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
13112 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
13113
13114 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13115 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13116 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13117 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13118 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13119
13120 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13121 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13122 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13123 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13124 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13125 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13126 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13127 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13128 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13129
13130 &lt;blockquote&gt;
13131 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13132 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13133 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13134 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13135 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13136 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13137 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13138 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13139
13140 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13141 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13142 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13143 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13144 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13145 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13146 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13147 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13148 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13149 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13150
13151 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13152 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13153 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13154 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
13155
13156 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13157 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13158 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13159 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13160 arbeid.&lt;/p&gt;
13161 &lt;/blockquote&gt;
13162
13163 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13164 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13165 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13166 minner.&lt;/p&gt;
13167 </description>
13168         </item>
13169
13170         <item>
13171                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
13172                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
13173                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
13174                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
13175                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13176 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
13177 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13178 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
13179
13180 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13181 effekt på området der?&lt;/p&gt;
13182 </description>
13183         </item>
13184
13185         <item>
13186                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
13187                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
13188                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
13189                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
13190                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13191 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13192 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13193 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
13194
13195 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13196 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13197 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
13198
13199 &lt;pre&gt;
13200 Flytoget Airport Express Train
13201
13202 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13203 Kategori         : Voksen
13204 Pris             : Nok 170,00
13205 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13206 Betaling         : Kontant
13207 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13208 Utstedt:         : 08.05.10
13209 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13210 Billetttype      : Enkeltbillett
13211
13212 102-1015-100508-48382-01-08
13213 &lt;/pre&gt;
13214
13215 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13216 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
13217 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13218 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13219 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13220 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
13221
13222 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13223 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13224 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
13225
13226 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
13227
13228 &lt;pre&gt;
13229 Romnummer 727
13230 Hurtigruten
13231 Midnatsol
13232 Reinholdtsen
13233 Petter
13234 Bookingno: SAX69   0742193
13235 Harstad-Bergen
13236 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13237 Lugar fra Risøyhamn
13238 Kost: FRO=4
13239 &lt;/pre&gt;
13240
13241 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13242 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
13243 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
13244 </description>
13245         </item>
13246
13247         <item>
13248                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
13249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
13250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
13251                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
13252                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
13253 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13254 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13255 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13256 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13257 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13258 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13259 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
13260
13261 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
13262 </description>
13263         </item>
13264
13265         <item>
13266                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
13267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
13268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
13269                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
13270                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
13271 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
13272 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
13273 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
13274 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13275 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13276 eller nei.
13277 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
13278 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13279 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13280 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13281 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
13282
13283 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13284 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13285 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13286 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13287 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13288 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13289 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
13290
13291 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13292 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13293 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13294 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13295 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13296 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
13297 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13298 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13299 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
13300 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
13301 </description>
13302         </item>
13303
13304         <item>
13305                 <title>Danmark går for ODF?</title>
13306                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
13307                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
13308                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
13309                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13310 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
13311 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13312 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
13313
13314 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13315 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13316 til artikkelen og
13317 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
13318 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
13319
13320 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13321 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13322 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13323
13324 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
13325 </description>
13326         </item>
13327
13328         <item>
13329                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
13330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
13331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
13332                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
13333                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
13334 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
13335 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
13336 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13337 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13338 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
13339
13340 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
13341 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
13342 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13343 på flyplassene.&lt;/p&gt;
13344 </description>
13345         </item>
13346
13347         <item>
13348                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
13349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
13350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
13351                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
13352                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13353 av en avgjørelse på årsmøtet i
13354 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
13355 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13356 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
13357 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13358 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13359 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13360 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13361 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13362 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13363 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13364 til å arrangere
13365 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
13366 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
13367 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13368 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13369 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13370 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13371 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
13372 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13373 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13374 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13375 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13376 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
13377 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13378 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13379 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
13380 </description>
13381         </item>
13382
13383         <item>
13384                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
13385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
13386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
13387                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
13388                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13389 TV.  Foredraget om
13390 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
13391 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13392 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13393 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
13394
13395 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
13396 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
13397 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13398 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
13399
13400 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13401 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13402 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13403 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13404 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
13405 </description>
13406         </item>
13407
13408         <item>
13409                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
13410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
13411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
13412                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
13413                 <description>&lt;p&gt;Dagens
13414 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
13415 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13416 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13417 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13418 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13419 interesse.&lt;/p&gt;
13420
13421 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
13422 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
13423 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13424 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13425 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13426 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13427 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13428 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13429 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13430 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
13431
13432 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13433 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13434 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13435 nok fortsette å bruke data fra
13436 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
13437 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13438 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
13439
13440 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13441 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
13442 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13443 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
13444
13445 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13446 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
13447 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13448 </description>
13449         </item>
13450
13451         <item>
13452                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
13453                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
13454                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
13455                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
13456                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
13457 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
13458 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
13459 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
13460 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13461 behandlet, som har
13462 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
13463 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
13464 Polen.&lt;/p&gt;
13465
13466 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13467 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13468 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13469 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13470 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13471 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13472 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13473 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13474 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13475 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13476 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
13477
13478 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13479 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
13480 </description>
13481         </item>
13482
13483         <item>
13484                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
13485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
13486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
13487                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
13488                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
13489 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
13490 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13491 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13492 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13493 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13494 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13495 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13496 hjertelig velkommen til
13497 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
13498 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
13499
13500 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13501 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13502 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13503 GNU.&lt;/blockquote&gt;
13504 </description>
13505         </item>
13506
13507         <item>
13508                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
13509                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
13510                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
13511                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
13512                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
13513 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
13514 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13515 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
13516 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13517 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13518 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13519 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13520 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
13521
13522 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13523 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13524 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13525 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13526 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13527 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13528 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13529 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13530 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13531 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13532 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13533 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13534 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
13535
13536 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13537 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13538 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13539 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13540 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13541 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13542 passord.&lt;/p&gt;
13543
13544
13545 &lt;p&gt;I postbankens
13546 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
13547 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
13548
13549 &lt;blockquote&gt;
13550   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
13551
13552   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13553   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13554   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13555   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13556   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13557   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13558   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
13559 &lt;/blockquote&gt;
13560
13561 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
13562 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13563 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13564 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13565 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13566 for å få BankID.&lt;/p&gt;
13567
13568 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13569 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13570 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13571 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
13572 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13573 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
13574
13575 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
13576 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13577 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13578 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13579 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
13580 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
13581 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13582 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13583 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
13584
13585 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13586 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13587 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13588 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13589 begrensing.&lt;/p&gt;
13590
13591 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
13592 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
13593 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13594 nettbankkontroll over egne midler. :(
13595
13596 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13597 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
13598 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13599 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13600 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13601 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13602 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
13603 </description>
13604         </item>
13605
13606         <item>
13607                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
13608                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
13609                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
13610                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
13611                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
13612 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13613 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13614 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13615 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
13616
13617 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13618 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13619 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13620 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
13621 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
13622 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13623 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13624 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13625 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13626 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13627 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
13628
13629 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13630 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13631 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13632 musikkbransjenes egne tall?  De har
13633 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
13634 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13635 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
13636 </description>
13637         </item>
13638
13639         <item>
13640                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
13641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
13642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
13643                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
13644                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13645 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
13646 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13647 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13648 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13649 en
13650 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
13651 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13652 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
13653 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
13654 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13655 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13656 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
13657 papirbøker.&lt;/p&gt;
13658
13659 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13660 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13661 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
13662 </description>
13663         </item>
13664
13665         <item>
13666                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
13667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
13668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
13669                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
13670                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13671 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13672 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13673 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13674 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
13675
13676 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13677 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13678 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13679 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
13680
13681 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13682 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13683 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13684 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13685 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13686 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13687 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13688 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
13689
13690 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13691 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13692 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13693 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13694 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13695 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13696 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13697 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
13698
13699 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13700 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13701 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13702 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13703 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13704 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13705 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
13706
13707 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13708 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13709 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13710 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
13711 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
13712
13713 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
13714 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13715 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
13716
13717 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13718 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13719 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
13720 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13721 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13722 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
13723 </description>
13724         </item>
13725
13726         <item>
13727                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
13728                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
13729                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
13730                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
13731                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13732 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13733 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13734 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
13735 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
13736 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
13737 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
13738 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13739 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
13740
13741 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13742 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13743 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13744 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13745 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13746 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13747 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13748 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13749 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13750 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
13751 </description>
13752         </item>
13753
13754         <item>
13755                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
13756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
13757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
13758                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
13759                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
13760 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
13761 versjon 2 av
13762 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
13763 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
13764 faktisk var vedtatt etter
13765 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
13766 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13767 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13768 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13769 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13770 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13771 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13772 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13773 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13774 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13775 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13776 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13777 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13778 lyden.&lt;/p&gt;
13779
13780 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13781 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13782 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13783 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13784 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13785 mot dette i
13786 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
13787 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
13788
13789 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
13790 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
13791 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13792 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
13793 </description>
13794         </item>
13795
13796         <item>
13797                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
13798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
13799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
13800                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
13801                 <description>&lt;p&gt;I
13802 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
13803 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
13804 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
13805 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
13806 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
13807
13808 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13809   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13810   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13811   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13812   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13813   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13814   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13815   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13816   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13817
13818 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13819 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13820 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13821 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13822 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
13823 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13824 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
13825
13826 under standardisering via IETF, med
13827 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
13828 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
13829 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13830 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13831 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
13832 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
13833 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
13834 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13835 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13836 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13837 til FLAC.&lt;/p&gt;
13838
13839 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13840 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13841 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
13842 </description>
13843         </item>
13844
13845         <item>
13846                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
13847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
13848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
13849                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
13850                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
13851 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13852 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13853 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13854 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13855 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
13856 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
13857 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13858 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13859 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13860 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13861 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
13862
13863 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
13864 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
13865 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13866 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13867 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13868 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13869 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13870 innført.&lt;/p&gt;
13871
13872 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13873 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13874 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
13875 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13876 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13877 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13878 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
13879 </description>
13880         </item>
13881
13882         <item>
13883                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
13884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
13885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
13886                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
13887                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13888 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13889 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13890 uttalelsene som er kommet inn til
13891 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
13892 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
13893 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13894 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13895 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13896 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13897 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13898 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13899 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
13900 </description>
13901         </item>
13902
13903         <item>
13904                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
13905                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
13906                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
13907                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
13908                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13909 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13910 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13911 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13912 dager siden kom
13913 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
13914 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13915 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13916 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
13917 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
13918
13919 &lt;blockquote&gt;
13920 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13921 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13922 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13923 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13924 &lt;/blockquote&gt;
13925
13926 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
13927 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
13928 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
13929 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
13930 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13931
13932 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
13933 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
13934 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13935 </description>
13936         </item>
13937
13938         <item>
13939                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
13940                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
13941                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
13942                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
13943                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13944 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13945 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13946 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13947 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13948 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13949 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13950 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13951 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13952 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13953 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13954 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13955 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13956 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
13957
13958 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13959 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13960 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13961 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13962 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13963 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13964 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13965 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13966 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13967 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13968 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13969 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13970 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13971 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
13972
13973 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13974 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13975 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13976 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13977 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
13978
13979 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13980 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13981 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13982 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13983 ham.&lt;/p&gt;
13984
13985 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
13986 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
13987 titt.&lt;/p&gt;
13988 </description>
13989         </item>
13990
13991         <item>
13992                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
13993                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
13994                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
13995                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
13996                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
13997 og
13998 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
13999 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14000 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14001 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14002 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14003 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14004 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14005 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14006 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14007 Osloområdet.&lt;/p&gt;
14008 </description>
14009         </item>
14010
14011         <item>
14012                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
14013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
14014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
14015                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
14016                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
14017 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
14018 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14019 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14020 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14021 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14022 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14023 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14024 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14025 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14026 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14027 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14028 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
14029 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14030 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
14031
14032 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14033 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14034 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14035 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14036 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14037 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14038 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
14039 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14040 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14041 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14042 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14043 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14044 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14045 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14046 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
14047 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14048 massemarkedet.&lt;/p&gt;
14049 </description>
14050         </item>
14051
14052         <item>
14053                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
14054                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
14055                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
14056                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
14057                 <description>&lt;ul&gt;
14058
14059 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
14060 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14061 offentligheten.&lt;/li&gt;
14062
14063 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
14064 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
14065
14066 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14067 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14068 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
14069
14070 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
14071 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14072 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
14073
14074 &lt;/ul&gt;
14075 </description>
14076         </item>
14077
14078         <item>
14079                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
14080                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
14081                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
14082                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
14083                 <description>&lt;p&gt;Kom over
14084 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
14085 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14086 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14087 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14088 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14089 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14090 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
14091 </description>
14092         </item>
14093
14094         <item>
14095                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
14096                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
14097                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
14098                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
14099                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
14100 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14101 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14102 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14103 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14104 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14105 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14106 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14107 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14108 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14109 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14110 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14111 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14112 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14113 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14114 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14115 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14116 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14117 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14118 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
14119
14120 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14121 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14122 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14123 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14124 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14125 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14126 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14127 betydelige.&lt;/p&gt;
14128 </description>
14129         </item>
14130
14131         <item>
14132                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
14133                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
14134                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
14135                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
14136                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14137 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
14138 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
14139 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14140 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14141 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14142 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14143 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14144 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14145 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14146 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14147 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14148 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14149 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14150 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
14151
14152 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
14153 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
14154 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
14155 </description>
14156         </item>
14157
14158         <item>
14159                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
14160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
14161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
14162                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
14163                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14164 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14165 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14166 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
14167
14168 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14169 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14170 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14171 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14172 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
14173 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14174 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14175 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14176 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
14177 Norge AS&lt;/a&gt; og
14178 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
14179 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
14180
14181 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
14182 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14183 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
14184 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14185 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14186 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
14187 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
14188 </description>
14189         </item>
14190
14191         <item>
14192                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
14193                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
14194                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
14195                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
14196                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14197 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14198 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14199 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14200 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14201 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
14202
14203 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14204 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14205 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14206 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14207 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14208 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14209 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14210 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14211 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14212 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14213 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14214 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14215 som kunde.&lt;/p&gt;
14216
14217 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14218 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14219 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14220 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14221 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14222 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14223 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
14224 </description>
14225         </item>
14226
14227         <item>
14228                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
14229                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
14230                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
14231                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
14232                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
14233 melder&lt;/a&gt; at
14234 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
14235 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
14236 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14237 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14238 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14239 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14240 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14241 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14242 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14243 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14244 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14245 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
14246 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
14247 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
14248
14249 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14250 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14251 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14252 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
14253
14254 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14255 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14256 fortløpende.&lt;/p&gt;
14257
14258 </description>
14259         </item>
14260
14261         <item>
14262                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
14263                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
14264                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
14265                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14266                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
14267 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
14268 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14269 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14270 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
14271 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14272 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
14273 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14274 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14275 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14276 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14277 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14278 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14279 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
14280 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
14281 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
14282 </description>
14283         </item>
14284
14285         <item>
14286                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
14287                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
14288                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
14289                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
14290                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14291 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
14292 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14293 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14294 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14295 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14296 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14297 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14298 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14299 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14300 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14301 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14302 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14303 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14304 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14305 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
14306 </description>
14307         </item>
14308
14309         <item>
14310                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
14311                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
14312                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
14313                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14314                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14315 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
14316 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14317 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14318 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14319 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14320 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14321 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14322 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14323 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14324 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
14325
14326 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14327 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14328 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14329 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14330 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14331 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14332 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14333 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
14334
14335 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14336 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14337 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14338 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14339 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14340 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14341 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14342 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
14343 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14344 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
14345 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14346 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14347 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14348 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14349 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14350 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14351 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
14352 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
14353 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14354 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14355 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14356 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14357 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
14358 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14359 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14360 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
14361 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14362 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14363 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14364 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
14365 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14366 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
14367 </description>
14368         </item>
14369
14370         <item>
14371                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
14372                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
14373                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
14374                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
14375                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
14376 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14377 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
14378 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14379 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14380 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14381 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
14382 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
14383 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
14384
14385 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14386 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
14387 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
14388 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14389 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
14390 </description>
14391         </item>
14392
14393         <item>
14394                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
14395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
14396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
14397                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
14398                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14399 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14400 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14401 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14402 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14403 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14404 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14405 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14406 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14407 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14408 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14409 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14410 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14411 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14412 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14413 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14414 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14415 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14416 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14417 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14418 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14419 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14420 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14421 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14422 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14423 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
14424
14425 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14426 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14427 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14428 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14429 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14430 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14431 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14432 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14433 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14434 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14435 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14436 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14437 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14438 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
14439
14440 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14441 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14442 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14443 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14444 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14445 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14446 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14447 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
14448
14449 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14450 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14451 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14452 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14453 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14454 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14455 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14456 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14457 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14458 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14459 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14460 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14461 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14462 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14463 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14464 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14465 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14466 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14467 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14468 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14469 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14470 den måten.&lt;/p&gt;
14471
14472 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14473 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14474 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14475 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14476 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14477 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14478 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14479 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14480 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14481 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14482 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
14483 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
14484 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
14485 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
14486
14487 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14488 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14489 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14490 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14491 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14492 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14493 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14494 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14495 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
14496 </description>
14497         </item>
14498
14499         <item>
14500                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
14501                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
14502                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
14503                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
14504                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14505 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14506 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14507 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14508 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14509 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
14510 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14511 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
14512
14513 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14514 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14515 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14516 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14517 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14518 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14519 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
14520 middelalderen.&lt;/p&gt;
14521
14522 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14523 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14524 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14525 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14526 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14527 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14528 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14529 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14530 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14531 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14532 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14533 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14534 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14535 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14536 dag.&lt;/p&gt;
14537
14538 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14539 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14540 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14541 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14542 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14543 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14544 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14545 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14546 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14547 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14548 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14549 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
14550 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14551 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14552 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14553 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14554 og matematikk.&lt;/p&gt;
14555
14556 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14557 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14558 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14559 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14560 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14561 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14562 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14563 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14564 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14565 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14566 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14567 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14568 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14569 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14570 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14571 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
14572 </description>
14573         </item>
14574
14575         <item>
14576                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
14577                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
14578                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
14579                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
14580                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14581 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14582 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14583 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14584 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14585 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14586 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14587 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14588 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14589 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14590 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14591 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14592 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14593 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14594 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14595 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14596 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14597 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14598 må strammes skikkelig til før første
14599 utskrift.&lt;/p&gt;
14600
14601 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14602 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14603 limingen, som
14604 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
14605 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14606 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14607 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14608 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14609 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14610 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
14611 </description>
14612         </item>
14613
14614         <item>
14615                 <title>Avisene i endring</title>
14616                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
14617                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
14618                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
14619                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
14620 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
14621 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
14622 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14623 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14624 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
14625 </description>
14626         </item>
14627
14628         <item>
14629                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
14630                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
14631                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
14632                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
14633                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14634 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14635 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
14636
14637 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14638 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14639 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14640 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14641 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14642 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14643 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14644 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14645 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14646 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14647 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14648 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14649 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14650 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
14651
14652 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14653 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14654 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14655 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14656 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
14657 </description>
14658         </item>
14659
14660         <item>
14661                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
14662                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
14663                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
14664                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
14665                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14666 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14667 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14668 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14669 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14670 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14671 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14672 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14673 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14674 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14675 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
14676
14677 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14678 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14679 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14680 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
14681 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14682 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14683 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14684 beskrevet på
14685 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
14686 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
14687 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14688 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14689 vha. et Google-søk
14690 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
14691 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
14692 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
14693 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14694 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14695 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
14696 </description>
14697         </item>
14698
14699         <item>
14700                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
14701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
14702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
14703                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
14704                 <description>&lt;p&gt;I går
14705 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
14706 NUUGs videogruppe
14707 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
14708 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
14709 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14710 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14711 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14712 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14713 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14714 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14715 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
14716
14717 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14718 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14719 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14720 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14721 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14722 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
14723
14724 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14725 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14726 religiøst sludder, fra
14727 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
14728 i jerusalem&lt;/a&gt; via
14729 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
14730 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
14731 &lt;a
14732 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
14733 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
14734 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
14735 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
14736 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
14737 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14738 er
14739
14740 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
14741 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14742 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
14743 </description>
14744         </item>
14745
14746         <item>
14747                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
14748                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
14749                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
14750                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
14751                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14752 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14753 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14754 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
14755 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
14756 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14757 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14758 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14759 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
14760 </description>
14761         </item>
14762
14763         <item>
14764                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
14765                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
14766                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
14767                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
14768                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14769 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
14770 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14771 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
14772
14773 &lt;ul&gt;
14774
14775 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
14776   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
14777 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
14778 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14779   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
14780 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
14781 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
14782 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
14783 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
14784   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
14785   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
14786 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
14787 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14788   Trachtenberg&lt;/li&gt;
14789
14790 &lt;/ul&gt;
14791
14792 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14793 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14794 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14795 stort.&lt;/p&gt;
14796 </description>
14797         </item>
14798
14799         <item>
14800                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
14801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
14802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
14803                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
14804                 <description>&lt;p&gt;I regi av
14805 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
14806 startet på
14807 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
14808 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
14809 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14810 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14811 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14812 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14813 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14814 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14815 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14816 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14817 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14818 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14819 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
14820 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
14821 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
14822 </description>
14823         </item>
14824
14825         <item>
14826                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
14827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
14828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
14829                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
14830                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
14831 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
14832 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14833 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14834 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14835 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
14836 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
14837 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14838 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14839 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14840 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14841 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
14842 </description>
14843         </item>
14844
14845         <item>
14846                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
14847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
14848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
14849                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
14850                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
14851 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
14852 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14853 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14854 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14855 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14856 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14857 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14858 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14859 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
14860 </description>
14861         </item>
14862
14863         <item>
14864                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
14865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
14866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
14867                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
14868                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14869 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14870 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14871 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14872 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14873 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14874 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14875 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
14876
14877 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14878 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14879 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14880 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14881 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14882 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
14883
14884 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14885 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14886 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
14887
14888 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14889 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14890 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14891 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14892 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
14893
14894 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14895 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14896 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14897 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14898 arbeidet.&lt;/p&gt;
14899 </description>
14900         </item>
14901
14902         <item>
14903                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
14904                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
14905                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
14906                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
14907                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14908 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
14909 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14910 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14911 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14912 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14913 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14914 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14915 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14916 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14917 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14918 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14919 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
14920 </description>
14921         </item>
14922
14923         <item>
14924                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
14925                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
14926                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
14927                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
14928                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14929 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14930 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14931 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14932 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14933 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14934 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14935 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
14936
14937 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
14938 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
14939 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
14940 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14941 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14942 forteller videre at noen jobber med å skrive
14943 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
14944 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
14945 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14946 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14947 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
14948 </description>
14949         </item>
14950
14951         <item>
14952                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
14953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
14954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
14955                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
14956                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14957 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
14958 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
14959 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
14960 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
14961 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
14962 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
14963
14964 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14965 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14966 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
14967 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14968 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14969 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
14970
14971 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14972 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
14973 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
14974 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
14975 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14976 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14977 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14978 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
14979
14980 &lt;blockquote&gt;
14981 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
14982
14983 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14984 som følger:&lt;/p&gt;
14985 &lt;ul&gt;
14986 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14987 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14988 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14989 tid.&lt;/li&gt;
14990 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14991 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14992 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14993 å delta.&lt;/li&gt;
14994 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14995 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14996 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
14997 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14998 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
14999 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
15000 &lt;/ul&gt;
15001 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15002 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15003 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
15004 &lt;/blockquote&gt;
15005
15006 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
15007 </description>
15008         </item>
15009
15010         <item>
15011                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
15012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
15013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
15014                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
15015                 <description>&lt;p&gt;Kom over
15016 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
15017 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
15018 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15019 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15020 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
15021 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
15022 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15023 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
15024
15025 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
15026 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
15027 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
15028 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15029 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15030 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
15031 og
15032 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
15033 oppløsning.&lt;/p&gt;
15034 </description>
15035         </item>
15036
15037         <item>
15038                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
15039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
15040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
15041                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
15042                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
15043 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
15044 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
15045 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
15046 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15047 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15048 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15049 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
15050
15051 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15052 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15053 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15054 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
15055 </description>
15056         </item>
15057
15058         <item>
15059                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
15060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
15061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
15062                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15063                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15064 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15065 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15066 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15067 var involvert i
15068 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
15069 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15070 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
15071 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15072 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15073 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15074 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15075 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15076 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15077 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15078 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
15079
15080 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15081 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15082 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15083 slike lesere.&lt;/p&gt;
15084
15085 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15086 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
15087 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15088 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15089 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15090 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15091 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15092 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15093 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15094 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15095 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15096 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15097 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
15098
15099 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15100 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15101 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15102 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15103 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15104 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15105 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15106 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15107 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15108 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15109 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15110 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15111 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15112 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15113 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
15114 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15115 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
15116
15117 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15118 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
15119 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
15120 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15121 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
15122
15123 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
15124 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15125 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15126 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15127 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15128 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15129 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15130 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15131 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15132 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15133 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15134 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15135 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15136 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15137 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15138 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
15139
15140 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
15141 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15142 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15143 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15144 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15145 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15146 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15147 strid med kriteriene for Free Software
15148 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
15149 av FSF&lt;/a&gt;,
15150 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
15151 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15152 publisert i
15153 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
15154 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15155 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15156 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15157 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15158 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
15159
15160 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
15161 har siden jeg skrev denne teksten endret
15162 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
15163 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
15164 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
15165 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
15166 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
15167 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
15168 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
15169 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
15170 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
15171 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
15172 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
15173 database.&lt;/p&gt;
15174 </description>
15175         </item>
15176
15177         <item>
15178                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
15179                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
15180                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
15181                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
15182                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15183 med en norsk utgave av
15184 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
15185 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15186 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15187 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
15188 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15189 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15190 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15191 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15192 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15193 til ny funksjonalitet.
15194 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
15195 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15196 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15197 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15198 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15199 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
15200 </description>
15201         </item>
15202
15203         <item>
15204                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
15205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
15206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
15207                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
15208                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
15209 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15210 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15211 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15212 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15213 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15214 er skammelig.&lt;/p&gt;
15215
15216 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15217 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15218 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15219 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15220 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15221 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15222 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15223 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15224 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15225 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15226 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15227 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15228 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15229 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
15230
15231 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15232 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15233 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15234 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15235 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15236 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15237 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15238 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15239 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15240 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15241 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15242 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15243 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
15244
15245 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15246 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15247 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15248 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15249 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15250 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15251 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15252 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15253 gangen.&lt;/p&gt;
15254
15255 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15256 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
15257 </description>
15258         </item>
15259
15260         <item>
15261                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
15262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
15263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
15264                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
15265                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15266 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15267 i dag.&lt;/p&gt;
15268
15269 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15270 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15271 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15272 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15273 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15274 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15275 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15276 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15277 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15278 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15279 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
15280
15281 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15282 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15283 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15284 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15285 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
15286
15287 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15288 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15289 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15290 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15291 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
15292 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15293 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15294 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15295 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15296 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
15297
15298 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15299 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15300 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
15301 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15302 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
15303 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
15304 </description>
15305         </item>
15306
15307         <item>
15308                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
15309                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
15310                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
15311                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
15312                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15313 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
15314 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15315 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15316 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15317 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15318 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15319 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15320 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15321 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15322 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15323 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15324 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15325 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
15326
15327 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15328 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15329 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
15330 og
15331 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
15332 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15333 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15334 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
15335 </description>
15336         </item>
15337
15338         <item>
15339                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
15340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
15341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
15342                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
15343                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
15344 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
15345 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15346 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15347 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15348 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15349 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15350 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
15351 kildekoden er tilgjengelig fra
15352 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
15353 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15354 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15355 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15356 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15357 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
15358
15359 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15360 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15361 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15362 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15363 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15364 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15365 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15366 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15367 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15368 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
15369   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
15370   width=&quot;100%&quot;
15371   height=&quot;100%&quot;
15372 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
15373
15374 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15375 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15376 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15377 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15378 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15379 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15380 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
15381 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
15382 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15383 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15384 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
15385
15386 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15387 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15388 Eclipse-utvidelse i
15389 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
15390 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15391 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15392 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15393 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15394 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15395 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15396 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15397 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15398 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15399 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
15400 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15401 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
15402
15403 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15404 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15405 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15406 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15407 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15408 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15409 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15410 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15411 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15412 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15413 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15414 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15415 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15416 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15417 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15418 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15419 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
15420 </description>
15421         </item>
15422
15423         <item>
15424                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
15425                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
15426                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
15427                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
15428                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15429 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
15430 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15431 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15432 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15433 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
15434
15435 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15436 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15437 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15438 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15439 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15440 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15441 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15442 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15443 jul.&lt;/p&gt;
15444 </description>
15445         </item>
15446
15447         <item>
15448                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
15449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
15450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
15451                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
15452                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15453 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15454 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15455 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
15456
15457 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15458 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15459 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15460 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15461 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15462 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15463 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15464 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15465 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15466 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15467 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15468 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
15469 </description>
15470         </item>
15471
15472         <item>
15473                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
15474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
15475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
15476                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
15477                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15478 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15479 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15480 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
15481
15482 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15483 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15484 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15485 bort første pakke.&lt;/p&gt;
15486 </description>
15487         </item>
15488
15489         <item>
15490                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
15491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
15492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
15493                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
15494                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15495 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15496 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15497 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
15498
15499 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15500 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15501 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
15502 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
15503 </description>
15504         </item>
15505
15506         <item>
15507                 <title>Amigafolket holder ut</title>
15508                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
15509                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
15510                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
15511                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
15512 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
15513 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15514 minnet meg på prosjektet Aros.
15515 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
15516 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15517 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15518 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15519 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
15520 </description>
15521         </item>
15522
15523         <item>
15524                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
15525                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
15526                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
15527                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
15528                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15529 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15530 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
15531 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
15532 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
15533 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15534 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15535 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15536 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15537 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15538 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
15539
15540 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15541 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15542 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15543 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15544 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15545 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15546 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15547 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15548 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
15549 </description>
15550         </item>
15551
15552         <item>
15553                 <title>Tester blog</title>
15554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
15555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
15556                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
15557                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15558 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15559 forsøk.&lt;/p&gt;
15560 </description>
15561         </item>
15562
15563         </channel>
15564 </rss>