]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
35497a8bae12bc3b751991fdf602dc6db87d80c9
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 1st May 2013
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
32 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
33 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
34 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
35 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
36
37 <blockquote>
38
39 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
40
41 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
42
43 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
44
45 <p><em>Idéen</em>
46
47 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
48 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
49 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
50 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
51
52 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
53 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
54 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
55 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
56 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
57 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
58 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
59 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
60 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
61 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
62 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
63 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
64 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
65 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
66
67 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
68 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
69 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
70
71 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
72
73 <ul>
74 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
75 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
76 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
77 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
78 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
79 </ul>
80
81 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
82
83 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
84 av tannlege.</p>
85
86 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
87 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
88
89 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
90 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
91 kriterium.</p>
92
93 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
94 brukere</em></p>
95
96 <ul>
97 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
98 <li>Familier med en travel hverdag</li>
99 </ul>
100
101 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
102
103 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
104 samfunnsutfordringer</em></p>
105
106 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
107
108 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
109
110 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
111 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
112 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
113 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
114 hjemme eller jobb.</p>
115
116 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
117
118 <p><em>Datasett brukt</em></p>
119
120 <ul>
121
122 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
123 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
124 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
125
126 <li>Kartdata,
127 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
128 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
129
130 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
131 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
132 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
133
134 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
135 (data om statens satser for biltransport)</li>
136
137 <li>Kollektivtrafikkkart,
138 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
139
140 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
141 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
142
143 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
144 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
145 </ul>
146
147 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
148
149 <ul>
150 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
151 </ul>
152
153 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
154 <ul>
155 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
156 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
157 <li>Kartbilder, kartdata</li>
158 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
159 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
160 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
161 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
162 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
163 </ul>
164
165 <p><strong>Kategori: </strong></p>
166 <ul>
167 <li>Arbeid og velferd</li>
168 <li>Forbruker</li>
169 <li>Økonomi</li>
170 </ul>
171
172 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
173
174 <p>Hele landet</p>
175
176 </blockquote>
177
178 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
179 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
180 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
181 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
182 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
183 hjemmebanen.</p>
184
185 </div>
186 <div class="tags">
187
188
189 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
190
191
192 </div>
193 </div>
194 <div class="padding"></div>
195
196 <div class="entry">
197 <div class="title">
198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
199 </div>
200 <div class="date">
201 13th March 2013
202 </div>
203 <div class="body">
204 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
205 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
206 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
207 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
208 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
209 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
210 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
211 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
212 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
213 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
214 med Erik</a>.</p>
215
216 <p><blockquote>
217 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
218
219 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
220 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
221 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
222 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
223 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
224 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
225 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
226 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
227 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
228
229 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
230 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
231 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
232 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
233 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
234 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
235 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
236 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
237 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
238 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
239 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
240 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
241 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
242 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
243 avviklingen av deres innslag.</p>
244
245 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
246 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
247 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
248 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
249 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
250 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
251 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
252 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
253 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
254 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
255 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
256 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
257 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
258 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
259 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
260 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
261 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
262 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
263 mobile enheter og hybrid TV.</p>
264
265 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
266 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
267 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
268 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
269
270 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
271 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
272 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
273 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
274
275 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
276 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
277 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
278 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
279 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
280 og
281 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
282 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
283 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
284
285 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
286 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
287 dagsaktuelt innhold.</p>
288
289 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
290 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
291 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
292 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
293 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
294 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
295 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
296
297 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
298 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
299 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
300 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
301 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
302 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
303 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
304 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
305 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
306 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
307 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
308 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
309
310 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
311 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
312 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
313 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
314
315 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
316 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
317 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
318
319 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
320 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
321 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
322 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
323 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
324 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
325 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
326
327 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
328 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
329 utviklere er i kopifeltet).</p>
330
331 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
332 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
333 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
334 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
335 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
336 søknad/spons innen det.</p>
337
338 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
339 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
340 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
341
342 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
343
344 <p>Med vennlig hilsen
345 <br>Styret i Frikanalen</p>
346 </blockquote></p>
347
348 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
349 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
350 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
351 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
352 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
353 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
354 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
355 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
356
357 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
358 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
359 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
360 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
361
362 </div>
363 <div class="tags">
364
365
366 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
367
368
369 </div>
370 </div>
371 <div class="padding"></div>
372
373 <div class="entry">
374 <div class="title">
375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
376 </div>
377 <div class="date">
378 3rd March 2013
379 </div>
380 <div class="body">
381 <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
382 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
383 support using
384 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
385 open standards</a>? Included a web based video stream as well? And
386 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
387 few years now the Norwegian public access TV-channel
388 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
389 system to do just this. The source code for the solution is licensed
390 using the GNU LGPL, and
391 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
392
393 <p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
394 attach meta information to the file. You select a time slot in the
395 program schedule, and when the time come it is played on the air and
396 in the web stream. It is also made available in a video on demand
397 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
398 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
399
400 <p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
401 the three most important ones. The first part is the database of
402 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
403 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
404 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
405 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The
406 second part is the video playout, taking the schedule information from
407 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
408 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
409 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video
410 signal distribution is handled using
411 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The
412 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
413 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
414 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
415 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
416 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
417 them up a bit more first.</p>
418
419 <p>The development is coordinated on the
420 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
421 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
422 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
423 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
424 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
425 development.</p>
426
427 </div>
428 <div class="tags">
429
430
431 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
432
433
434 </div>
435 </div>
436 <div class="padding"></div>
437
438 <div class="entry">
439 <div class="title">
440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
441 </div>
442 <div class="date">
443 11th February 2013
444 </div>
445 <div class="body">
446 <p>For et halvt år siden
447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
448 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
449 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
450 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
451 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
452 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
453 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
454 anbud publisert hver måned</a>:</p>
455
456 <p><table border="1">
457 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
458 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
459 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
460 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
461 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
462 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
463 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
464 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
465 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
466 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
467 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
468 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
469 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
470 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
471 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
472 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
473 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
474 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
475 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
476 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
477 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
478 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
479 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
480 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
481 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
482 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
483 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
484 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
485 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
486 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
487 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
488 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
489 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
490 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
491 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
492 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
493 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
494 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
495 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
496 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
497 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
498 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
499 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
500 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
501 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
502 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
503 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
504 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
505 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
506 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
507 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
508 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
509 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
510 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
511 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
512 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
513 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
514 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
515 </table></p>
516
517 <p>Her er tilsvarende
518 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
519 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
520
521 <table border="1">
522 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
523 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
524 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
525 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
526 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
527 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
528 </table></p>
529
530 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
531 lenken for oppdaterte tall.</p>
532
533 </div>
534 <div class="tags">
535
536
537 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
538
539
540 </div>
541 </div>
542 <div class="padding"></div>
543
544 <div class="entry">
545 <div class="title">
546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
547 </div>
548 <div class="date">
549 18th December 2012
550 </div>
551 <div class="body">
552 <p>A few days ago I came across
553 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
554 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
555 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
556 interesting, as I am involved with several organizations where
557 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
558 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
559 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
560 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
561 text files that can be stored in a version control system, and there
562
563 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
564 different implementations</a> able to read the format. An example
565 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
566 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
567
568 <blockquote><pre>
569 2004-05-27 Book Store
570 Expenses:Books $20.00
571 Liabilities:Visa
572 </pre></blockquote>
573
574 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
575 look for others using it. I found blog posts from
576 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
577 Spang</a>,
578 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
579 Keen</a>,
580 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
581 Cantino</a> and
582 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
583 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
584 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
585 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
586 recommendations fitting my need.</p>
587
588 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
589 package is available in Debian Squeeze, while the
590 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
591 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
592 seemed the best choice to get started.</p>
593
594 <p>To get some real data to test on, I wrote a
595 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
596 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
597 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
598 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
599 am able to get a simple balance and accounting status for example
600 using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
601 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
602 for the organisations I am involved in.</p>
603
604 </div>
605 <div class="tags">
606
607
608 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
609
610
611 </div>
612 </div>
613 <div class="padding"></div>
614
615 <div class="entry">
616 <div class="title">
617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
618 </div>
619 <div class="date">
620 5th November 2012
621 </div>
622 <div class="body">
623 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
624
625 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
626 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
627 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
628 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
629 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
630 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
631 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
632 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
633 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
634 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
635 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
636 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
637 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
638 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
639 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
640
641 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
642 brukere av FiksGataMi? Se
643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
644 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
645
646 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
647 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
648
649 </div>
650 <div class="tags">
651
652
653 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
654
655
656 </div>
657 </div>
658 <div class="padding"></div>
659
660 <div class="entry">
661 <div class="title">
662 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
663 </div>
664 <div class="date">
665 2nd November 2012
666 </div>
667 <div class="body">
668 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
669 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
671 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
672 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
673 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
674 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
675 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
676 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
677 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
678 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
679 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
680 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
681 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
682 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
683 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
684 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
685 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
686 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
687 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
688 kanalens begrensede midler.</p>
689
690 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
691 til Frikanalen. Mens det i
692 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
693 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
694
695 <blockquote>
696
697 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
698 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
699 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
700 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
701 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
702 i forbindelse med valg.
703
704 </blockquote>
705
706 <p>Så har kulturdepartementet
707 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
708 all støtte for 2013</a>:</p>
709
710 <blockquote>
711
712 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
713 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
714
715 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
716 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
717 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
718 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
719
720 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
721 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
722 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
723 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
724
725 </blockquote>
726
727 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
728 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
729 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
730 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
731
732 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
733 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
734 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
735 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
736 annet om «åpne kanaler»:</p>
737
738 <blockquote>
739
740 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
741 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
742 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
743 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
744 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
745 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
746 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
747 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
748 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
749 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
750 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
751 </blockquote>
752
753 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
754 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
755 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
756 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
757 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
758 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
759
760 </div>
761 <div class="tags">
762
763
764 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
765
766
767 </div>
768 </div>
769 <div class="padding"></div>
770
771 <div class="entry">
772 <div class="title">
773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
774 </div>
775 <div class="date">
776 26th October 2012
777 </div>
778 <div class="body">
779 <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
780 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
781 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
782 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
783 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
784 is an member organisation for us in Norway interested in free
785 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
786 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
787 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
788 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
789 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
790 it every time.</p>
791
792 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
793 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
794 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
795 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
796 Takes Us Down</a>" (longer version also
797 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
798 from his own site</a>), where he report what he found when he
799 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
800 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
801 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
802 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
803 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
804
805 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
806 standardised messages to this list when a outage was planned or when
807 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
808 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
809 article: First the unplanned outage:
810
811 <blockquote><pre>
812 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
813 Severity: Critical (Unplanned)
814 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
815 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
816 Duration: 40 minutes
817 Scope: Exchange 2003
818 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
819 a cluster failover.
820
821 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
822 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
823 Technician: [xxx]
824 </pre></blockquote>
825
826 Next the planned outage:
827
828 <blockquote><pre>
829 Subject: H Building Switch Upgrades
830 Severity: Major (Planned)
831 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
832 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
833 Duration: 10 hours
834 Scope: H2 Transport
835 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
836 stations. We will replace these with newer Catalyst
837 4510s.
838 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
839 this work. Afterward, they will have gigabit
840 connectivity.
841 Technician: [xxx]
842 </pre></blockquote>
843
844 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
845 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
846 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
847 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
848 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
849 format listed above). There are also other issues with the format
850 that could be improved, read the article for the details.</p>
851
852 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
853 good idea that I would like to get it implemented here at the
854 university too. We do register
855 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
856 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
857 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
858 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
859 for other sites to consider too?</p>
860
861 </div>
862 <div class="tags">
863
864
865 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
866
867
868 </div>
869 </div>
870 <div class="padding"></div>
871
872 <div class="entry">
873 <div class="title">
874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
875 </div>
876 <div class="date">
877 10th October 2012
878 </div>
879 <div class="body">
880 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
881 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
882 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
883 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
884 har endret seg siden da.</p>
885
886 <p>Alle kan delta.
887 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
888 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
889
890 </div>
891 <div class="tags">
892
893
894 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
895
896
897 </div>
898 </div>
899 <div class="padding"></div>
900
901 <div class="entry">
902 <div class="title">
903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
904 </div>
905 <div class="date">
906 1st October 2012
907 </div>
908 <div class="body">
909 <p>Som jeg
910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
911 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
912 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
913 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
914 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
915
916 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
917 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
918 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
919 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
920 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
921 dag.</p>
922
923 </div>
924 <div class="tags">
925
926
927 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
928
929
930 </div>
931 </div>
932 <div class="padding"></div>
933
934 <div class="entry">
935 <div class="title">
936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
937 </div>
938 <div class="date">
939 11th September 2012
940 </div>
941 <div class="body">
942 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
943 ute på høring, og
944 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
945 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
946 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
947 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
948 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
949 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
950 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
951 kan ha valg over Internet.</p>
952
953 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
954 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
955 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
956 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
957 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
958 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
959
960 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
961 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
962 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
963
964 <blockquote>
965 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
966 stemmegivning</strong></p>
967
968 <p>Petter Reinholdtsen
969 <br>Leder i foreningen NUUG
970 <br>2006-09-30</p>
971
972 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
973 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
974 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
975 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
976 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
977
978 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
979 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
980 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
981 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
982 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
983
984 <ul>
985
986 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
987 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
988 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
989 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
990 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
991 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
992 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
993 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
994
995 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
996 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
997 gang.</li>
998
999 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1000 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1001 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1002 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1003 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1004 måte.</li>
1005
1006 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1007 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1008
1009 </ul>
1010
1011 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1012 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1013
1014 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1015 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1016 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1017 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1018 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1019 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1020 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1021 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1022 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1023 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1024 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1025 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1026 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1027 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1028 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1029 kontrolleres på nytt.</p>
1030
1031 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1032 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1033 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1034 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1035 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1036 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1037 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1038 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1039 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1040 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1041 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1042 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1043 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1044 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1045 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1046 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1047 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1048 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1049 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1050 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1051 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1052 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1053
1054 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1055
1056 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1057 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1058 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1059 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1060 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1061 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1062 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1063 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1064 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1065 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1066 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1067 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1068
1069 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1070 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1071 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1072 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1073 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1074
1075 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1076
1077 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1078 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1079 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1080 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1081 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1082 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1083 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1084 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1085 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1086 USA.</p>
1087
1088 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1089 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1090 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1091 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1092 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1093 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1094 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1095 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1096 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1097 problemene.</p>
1098
1099 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1100
1101 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1102 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1103 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1104 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1105 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1106 fri programvare.</p>
1107
1108 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1109 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1110 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1111 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1112 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1113 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1114 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1115 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1116 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1117 et fri programvaresystem.</p>
1118
1119 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1120 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1121 bør vurderes nøye.</p>
1122
1123 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1124 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1125 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1126 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1127 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1128 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1129 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1130 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1131 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1132 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1133 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1134 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1135 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1136 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1137 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1138
1139 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1140 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1141 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1142 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1143 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1144 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1145
1146 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1147 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1148 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1149 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1150
1151 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1152 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1153 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1154 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1155 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1156 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1157 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1158 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1159 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1160 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1161 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1162 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1163 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1164 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1165
1166 <p><strong>Referanser</strong></p>
1167
1168 <ul>
1169
1170 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1171 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1172 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1173 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
1174
1175 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1176 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
1177
1178 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1179 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
1180
1181 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1182 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
1183
1184 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1185 elektroniske valgsystemer må være
1186 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
1187
1188 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1189 elektronisk stemmegivingssystem
1190 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
1191
1192 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1193 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
1194
1195 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1196 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1197 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1198 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
1199
1200 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1201 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
1202
1203 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1204 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1205 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1206 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
1207
1208 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1209 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1210 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
1211
1212 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
1213
1214 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
1215
1216 </ul>
1217 </blockquote>
1218
1219 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1220 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1221 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1222 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1223 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1224 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1225
1226 </div>
1227 <div class="tags">
1228
1229
1230 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1231
1232
1233 </div>
1234 </div>
1235 <div class="padding"></div>
1236
1237 <div class="entry">
1238 <div class="title">
1239 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1240 </div>
1241 <div class="date">
1242 25th July 2012
1243 </div>
1244 <div class="body">
1245 <p>DIFI har
1246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1247 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1248 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1249 OOXML. I den anledning minnes jeg
1250 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1251 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1252 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1253 frie og åpne standarder.</p>
1254
1255 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1256 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1257 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1258 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1259 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1260 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1261 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1262 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1263
1264 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1265 kommentaren er oppdatert) i følge
1266 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1267 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1268 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1269 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1270 selv, men ser at
1271 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1272 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1273 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1274 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1275 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1276 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1277 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1278 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1279 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1280
1281 </div>
1282 <div class="tags">
1283
1284
1285 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1286
1287
1288 </div>
1289 </div>
1290 <div class="padding"></div>
1291
1292 <div class="entry">
1293 <div class="title">
1294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1295 </div>
1296 <div class="date">
1297 21st July 2012
1298 </div>
1299 <div class="body">
1300 <p>I reported earlier that I am working on
1301 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1302 norwegian version</a> of the book
1303 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1304 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1305 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1306 PDF and EPUB version of this book are available from
1307 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1308
1309 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1310 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1311 completely translated. This completes 26 percent of the number of
1312 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1313 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1314 bottom of the github project page. There is still room for more
1315 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1316 you got time and are willing to help make this book make it to
1317 print. :)</p>
1318
1319 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1320 translations, if you want the book to be available in your
1321 language.</p>
1322
1323 </div>
1324 <div class="tags">
1325
1326
1327 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1328
1329
1330 </div>
1331 </div>
1332 <div class="padding"></div>
1333
1334 <div class="entry">
1335 <div class="title">
1336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1337 </div>
1338 <div class="date">
1339 16th July 2012
1340 </div>
1341 <div class="body">
1342 <p>I am currently working on a
1343 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1344 to translate</a> the book
1345 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1346 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1347 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1348 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1349 this to work well the docbook source document need to be properly
1350 tagged. The source files of this project is available from
1351 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1352
1353 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1354 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1355 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1356 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1357 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1358 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1359 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1360 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1361 send pull requests with fixes. :)</p>
1362
1363 </div>
1364 <div class="tags">
1365
1366
1367 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1368
1369
1370 </div>
1371 </div>
1372 <div class="padding"></div>
1373
1374 <div class="entry">
1375 <div class="title">
1376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1377 </div>
1378 <div class="date">
1379 15th July 2012
1380 </div>
1381 <div class="body">
1382 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1383 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1384 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
1385 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1386 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1387 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1388 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1390 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1391 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1392 oversettelse.</p>
1393
1394 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1395 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
1396 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1397 "fri bar"».</p>
1398
1399 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1400
1401 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1402 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1403 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1404 lille folder om temaet</a>.</p>
1405
1406 </div>
1407 <div class="tags">
1408
1409
1410 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1411
1412
1413 </div>
1414 </div>
1415 <div class="padding"></div>
1416
1417 <div class="entry">
1418 <div class="title">
1419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1420 </div>
1421 <div class="date">
1422 11th July 2012
1423 </div>
1424 <div class="body">
1425 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1426 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1427 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1428 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1429 representanter fikk en norsk utgave av boken
1430 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1431 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1432 prioritere utvikling i
1433 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1434 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1435 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1436 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1437 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1438 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1439 i debatten.</p>
1440
1441 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1442 trykking med en av de mange
1443 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1444 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1445 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1446 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1447 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1448 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1449 Newth</a> og
1450 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1451 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1452 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1453 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1454 trykketjenester til prosjektet.</p>
1455
1456 <p>Jeg har satt opp
1457 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1458 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1459 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1460 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1461 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1462 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1463 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1464 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1465 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1466 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1467 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1468 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1469 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1470 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1471 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1472 gjennomføre oversettelsen.</p>
1473
1474 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
1475 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1476 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1477 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1478 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1479 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1480 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1481 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1482 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1483 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1484
1485 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1486 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1487 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1488
1489 </div>
1490 <div class="tags">
1491
1492
1493 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1494
1495
1496 </div>
1497 </div>
1498 <div class="padding"></div>
1499
1500 <div class="entry">
1501 <div class="title">
1502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1503 </div>
1504 <div class="date">
1505 5th July 2012
1506 </div>
1507 <div class="body">
1508 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1510 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1511 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1512 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1513 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1514 Postjournal</a>.
1515 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1516 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1517 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1518
1519 <table border="1">
1520 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1521 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1522 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1523 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1524 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1525 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1526 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1527 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1528 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1529 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1530 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1531 </table>
1532
1533 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1534 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1535 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1536 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1537 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1538
1539 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1540
1541 <p><blockquote>
1542 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1543 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1544
1545 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1546 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1547 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1548 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1549
1550 <hr/>
1551
1552 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1553 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1554
1555 <p>Hei</p>
1556
1557 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1558 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1559 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1560 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1564 <p><blockquote>
1565 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1566 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1567
1568 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1569 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1570 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1571 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1572 leveringfrekvens?</p>
1573
1574 <hr>
1575 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1576 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1577
1578 <p>Hei!</p>
1579
1580 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1581 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1582 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1583 leveringsfrekvens.</p>
1584 </blockquote></p>
1585
1586 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1587 <p><blockquote>
1588 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1589 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1590
1591 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1592 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1593 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
1594 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1595 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1596
1597 <hr/>
1598
1599 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1600 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1601
1602 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
1603 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1604 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1605 gikk tapt.</p>
1606
1607 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1608
1609 <hr/>
1610 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1611 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1612
1613 <p>Hei!</p>
1614
1615 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1616 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1617 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
1618 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1619 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1620 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1621 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1622 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
1623 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1624 plass de manglende journalene.</p>
1625
1626 </blockquote></p>
1627
1628
1629 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1630 <p><blockquote>
1631 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1632 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1633
1634 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1635 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1636 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
1637 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
1638 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1639
1640 <hr/>
1641
1642 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1643 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1644
1645 <p>Hei,</p>
1646
1647 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1648 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1649 </blockquote></p>
1650
1651 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1652 <p><blockquote>
1653 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1654 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1655
1656
1657 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1658 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1659 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1660 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
1661 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
1662 leveringfrekvens?</p>
1663
1664 <hr>
1665
1666 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1667 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1668
1669 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1670
1671 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1672
1673 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1674 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1675 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1676
1677 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1678 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1679 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1680 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1681 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1682
1683 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1684 </blockquote></p>
1685
1686 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1687 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1688 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1689 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1690
1691 </div>
1692 <div class="tags">
1693
1694
1695 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1696
1697
1698 </div>
1699 </div>
1700 <div class="padding"></div>
1701
1702 <div class="entry">
1703 <div class="title">
1704 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1705 </div>
1706 <div class="date">
1707 4th July 2012
1708 </div>
1709 <div class="body">
1710 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1711 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1712 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1713
1714 <p><blockquote>
1715 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1716 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1717 <br>To: Petter Reinholdtsen
1718 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1719 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1720 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1721
1722 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1723 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1724 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1725
1726 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1727 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1728 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1729 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1730 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1731 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1732 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1733 konsesjonen.</p>
1734
1735 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1736 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1737 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1738 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1739
1740 <p>Mvh</p>
1741
1742 <p>Arve Lindboe</p>
1743
1744 <p>rådgiver,
1745 <br>Medietilsynet</p>
1746 </blockquote></p>
1747
1748 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1749 krypteringen av Frikanalen.</p>
1750
1751 </div>
1752 <div class="tags">
1753
1754
1755 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1756
1757
1758 </div>
1759 </div>
1760 <div class="padding"></div>
1761
1762 <div class="entry">
1763 <div class="title">
1764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1765 </div>
1766 <div class="date">
1767 3rd July 2012
1768 </div>
1769 <div class="body">
1770 <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1771 project (Norwegian version of
1772 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1773 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1774 a problem with the municipalities using
1775 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
1776 problem report to the government, the email From: address is set to
1777 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1778 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
1779 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1780 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1781 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1782 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1783 send an automatic reply to report that the message has been received,
1784 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1785 the From: header.</p>
1786
1787 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1788 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1789 problem. We can not really change the envelope sender address, as
1790 this would make it impossible for us to discover when there are
1791 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
1792 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1793 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1794 behaviour.</p>
1795
1796 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1797 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1798 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1799 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1800 differently. Anyone know? Please let us know at
1801 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1802 (at) nuug.no</a>.</p>
1803
1804 </div>
1805 <div class="tags">
1806
1807
1808 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1809
1810
1811 </div>
1812 </div>
1813 <div class="padding"></div>
1814
1815 <div class="entry">
1816 <div class="title">
1817 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1818 </div>
1819 <div class="date">
1820 1st July 2012
1821 </div>
1822 <div class="body">
1823 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1824 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1825 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1826 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1827 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1828 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1829 til å lansere en
1830 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1831 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1832 som er basert på Silverlight.</p>
1833
1834 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1835 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1836 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1837 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1838 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1839 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1840 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1841 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1842 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1843 langt.</p>
1844
1845 <p><blockquote>
1846
1847 <p>From: Petter Reinholdtsen
1848 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1849 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1850 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1851 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1852
1853 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1854 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1855 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1856 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1857 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1858 gratis.</p>
1859
1860 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1861
1862 <p><blockquote>
1863 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1864 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1865 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1866 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1867 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1868 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1869 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1870 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1871 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1872 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1873 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1874 vil gjelde fram til midten av 2010.
1875 </blockquote></p>
1876
1877 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
1878 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1879 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1880 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1881 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1882
1883 <p>--
1884 <br>Vennlig hilsen
1885 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1886 </blockquote></p>
1887
1888 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1889 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1890
1891 <p><blockquote>
1892 <p>From: post (at) rikstv.no
1893 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1894 <br>To: Petter Reinholdtsen
1895 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1896
1897 <p>Takk for din henvendelse</p>
1898
1899 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1900 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1901 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1902 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1903
1904 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1905 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1906 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1907 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1908
1909 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1910 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1911
1912 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1913
1914 <p>Ha en fin dag.</p>
1915
1916 <p>Med vennlig hilsen
1917 <br>Thomas Eikeland
1918 <br>RiksTV AS
1919 <br>Kundeservice
1920 <br>Telefonnummer: 09595
1921 <br>www.rikstv.no</p>
1922 </blockquote></p>
1923
1924 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1925 fulgte opp med en ny epost:</p>
1926
1927 <p><blockquote>
1928 <p>From: Petter Reinholdtsen
1929 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1930 <br>To: post (at) rikstv.no
1931 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1932
1933 <p>[Thomas Eikeland]
1934 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1935
1936 <p>Takk for svaret.</p>
1937
1938 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1939 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1940 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1941 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1942 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1943
1944 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1945 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1946
1947 <ul>
1948
1949 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1950 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1951 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1952
1953 </ul>
1954
1955 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1956 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1957 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1958 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1959 <br>&gt;
1960 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1961 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1962
1963 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1964 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1965 etter 2010.</p>
1966
1967 <p>--
1968 <br>Vennlig hilsen
1969 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1970 </blockquote></p>
1971
1972 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1973
1974 <p><blockquote>
1975 <p>From: Arthur Garnes
1976 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1977 <br>To: Petter Reinholdtsen
1978 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1979
1980 <p>Hei,</p>
1981
1982 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
1983 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1984
1985 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1986 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1987 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1988 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1989 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1990 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1991 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1992 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1993 kostnadene.</p>
1994
1995 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1996 kontakt.</p>
1997
1998 <p>Med vennlig hilsen
1999 <br>Arthur Garnes
2000 <br>Product Manager</p>
2001
2002 <p>Mobil: +47 98234224
2003 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2004 <br>RiksTV AS
2005 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2006 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2007
2008 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2009
2010 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2011 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2012 it contains is confidential and intended only for the right
2013 addressee.</p>
2014 </blockquote></p>
2015
2016 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2017 opp.</p>
2018
2019 </div>
2020 <div class="tags">
2021
2022
2023 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2024
2025
2026 </div>
2027 </div>
2028 <div class="padding"></div>
2029
2030 <div class="entry">
2031 <div class="title">
2032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2033 </div>
2034 <div class="date">
2035 29th June 2012
2036 </div>
2037 <div class="body">
2038 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2039 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2040 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2041 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2042 for hele teksten.</p>
2043
2044 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2045
2046 <p><blockquote>
2047 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2048
2049 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2050 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2051 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2052 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2053 hele offentlig sektor i
2054 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2055 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2056 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2057 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2058 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2059 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
2060
2061 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2062 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2063 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2064 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2065 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2066 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2067 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2068 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2069 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2070 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2071 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2072 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2073 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2074 best.</p>
2075
2076 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2077 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2078
2079 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2080 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2081 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2082 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2083 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2084 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2085 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2086 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2087 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2088 </blockquote></p>
2089
2090 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2091 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2092 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2093 høringsuttalelser til høringen.</p>
2094
2095 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2097 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
2098 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2099
2100
2101 </div>
2102 <div class="tags">
2103
2104
2105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2106
2107
2108 </div>
2109 </div>
2110 <div class="padding"></div>
2111
2112 <div class="entry">
2113 <div class="title">
2114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2115 </div>
2116 <div class="date">
2117 27th June 2012
2118 </div>
2119 <div class="body">
2120 <p>Den norske
2121 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2122 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2123 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2124 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2125 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2126 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2127 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2128 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2129 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2130 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2131 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2132 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2133 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2134 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2135 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2136 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2137 forespørsel.</p>
2138
2139 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2140 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2141 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2142 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2143 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2144 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2145 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2146 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2147 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2148 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2149 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2150 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2151 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2152 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2153 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2154 stor grad ikke skjer.</p>
2155
2156 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2157 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2158 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2159 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2160 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2161 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2162 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2163 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2164 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2165 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2166 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2167 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2168 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2169 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2170 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2171 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2172 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2173 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2174 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2175
2176 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2177 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2178 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2179 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2180 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2181 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2182 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2183 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2184
2185 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2186 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2187 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2188 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2189 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2190 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2191 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2192 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2193 trengs det programører. :)</p>
2194
2195 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2196 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2197 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2198 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2199 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2200
2201 </div>
2202 <div class="tags">
2203
2204
2205 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2206
2207
2208 </div>
2209 </div>
2210 <div class="padding"></div>
2211
2212 <div class="entry">
2213 <div class="title">
2214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2215 </div>
2216 <div class="date">
2217 15th June 2012
2218 </div>
2219 <div class="body">
2220 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2221 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2222 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2223 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2224 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2225 lager en
2226 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2227 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2228 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2229 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2230 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2231 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2232 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2233 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2234
2235 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2236 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2237 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2238 Doffin</a> følgende:</p>
2239
2240 <p><blockquote>
2241
2242 <p>Opphavsrett mv</p>
2243
2244 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2245 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2246 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2247 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2248 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2249
2250 </blockquote></p>
2251
2252 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2253 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2254 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2255 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2256 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2257 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2258 informasjonen allerede er publisert.</p>
2259
2260 </div>
2261 <div class="tags">
2262
2263
2264 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2265
2266
2267 </div>
2268 </div>
2269 <div class="padding"></div>
2270
2271 <div class="entry">
2272 <div class="title">
2273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2274 </div>
2275 <div class="date">
2276 10th June 2012
2277 </div>
2278 <div class="body">
2279 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2280 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2281 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2282 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2283 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2284 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2285 etater.</p>
2286
2287 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2288 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2289 opp</a> ved hjelp av
2290 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2291 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
2292 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2293
2294 <p><table border="1">
2295 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2296 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2297 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2298 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2299 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2300 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2301 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2302 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2303 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2304 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2305 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2306 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2307 </table></p>
2308
2309 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2310 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2311 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2312 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2313 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2314 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2315 dag beregnet fra
2316 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2317 Scraperwiki-database</a>:</p>
2318
2319 <p><table border="1">
2320
2321 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2322 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2323 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2324 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2325 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2326 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2327 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2328 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2329 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2330 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2331 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2332 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2333 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2334 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2335 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2336
2337 </table></p>
2338
2339 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2340 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2341 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2342 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2343
2344 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2345 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2346 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2347 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2348
2349 </div>
2350 <div class="tags">
2351
2352
2353 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2354
2355
2356 </div>
2357 </div>
2358 <div class="padding"></div>
2359
2360 <div class="entry">
2361 <div class="title">
2362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2363 </div>
2364 <div class="date">
2365 6th June 2012
2366 </div>
2367 <div class="body">
2368 <p>A few days ago
2369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2370 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2371 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2372 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2373 by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
2374 code for HP, Dell and IBM
2375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2376 2009</a>, I got inspired and wrote
2377 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2378 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2379 support status and get a machine readable result back.</p>
2380
2381 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2382 output:
2383
2384 <blockquote><pre>
2385 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2386 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2387 %
2388 </pre></blockquote>
2389
2390 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2391 support for other vendors. The python source is available on
2392 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2393
2394 </div>
2395 <div class="tags">
2396
2397
2398 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2399
2400
2401 </div>
2402 </div>
2403 <div class="padding"></div>
2404
2405 <div class="entry">
2406 <div class="title">
2407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2408 </div>
2409 <div class="date">
2410 1st June 2012
2411 </div>
2412 <div class="body">
2413 <p>A few years ago I wrote
2414 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2415 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
2416 I have learned from colleges here at the
2417 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2418 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2419 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2420 readable information about the support status. This perl code
2421 demonstrate how to do it:</p>
2422
2423 <p><pre>
2424 use strict;
2425 use warnings;
2426 use SOAP::Lite;
2427 use Data::Dumper;
2428 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2429 my $App = 'test';
2430 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2431 my ($deal, $latest, @dates);
2432 my $s = SOAP::Lite
2433 -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2434 -> on_action( sub { join '', @_ } )
2435 -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2436 ;
2437 my $a = $s->GetAssetInformation(
2438 SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2439 SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2440 SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2441 );
2442 print Dumper($a -> result) ;
2443 </pre></p>
2444
2445 <p>The output can look like this:</p>
2446
2447 <p><pre>
2448 $VAR1 = {
2449 'Asset' => {
2450 'Entitlements' => {
2451 'EntitlementData' => [
2452 {
2453 'EntitlementType' => 'Expired',
2454 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2455 'Provider' => '',
2456 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2457 'DaysLeft' => '0'
2458 },
2459 {
2460 'EntitlementType' => 'Expired',
2461 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2462 'Provider' => '',
2463 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2464 'DaysLeft' => '0'
2465 },
2466 {
2467 'EntitlementType' => 'Expired',
2468 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2469 'Provider' => '',
2470 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2471 'DaysLeft' => '0'
2472 }
2473 ]
2474 },
2475 'AssetHeaderData' => {
2476 'SystemModel' => 'GX620',
2477 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2478 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2479 'Buid' => '2323',
2480 'Region' => 'Europe',
2481 'SystemID' => 'PLX_GX620',
2482 'SystemType' => 'OptiPlex'
2483 }
2484 }
2485 };
2486 </pre></p>
2487
2488 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2489 service outside the
2490 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2491 documentation</a>, and according to
2492 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2493 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2494 scraping HTML pages. :)</p>
2495
2496 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2497 you know of one, drop me an email. :)</p>
2498
2499 </div>
2500 <div class="tags">
2501
2502
2503 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2504
2505
2506 </div>
2507 </div>
2508 <div class="padding"></div>
2509
2510 <div class="entry">
2511 <div class="title">
2512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2513 </div>
2514 <div class="date">
2515 26th May 2012
2516 </div>
2517 <div class="body">
2518 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2519 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2520 government. I just sent him an email to let him know that his
2521 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2522 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2523
2524 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
2525 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2526 comment:</p>
2527
2528 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2529 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2530 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2531 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2532 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2533 </blockquote></p>
2534
2535 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2536 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2537 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2538 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2539 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2540 existing document need to be converted from one of the MS Office
2541 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2542 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2543 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2544 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2545 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2546 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2547 of wasted effort.</p>
2548
2549 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2550 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2551 minutes converting to ODF. :)</p>
2552
2553 <p>See
2554 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2555 and
2556 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2557 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
2558 </blockquote></p>
2559
2560 </div>
2561 <div class="tags">
2562
2563
2564 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2565
2566
2567 </div>
2568 </div>
2569 <div class="padding"></div>
2570
2571 <div class="entry">
2572 <div class="title">
2573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2574 </div>
2575 <div class="date">
2576 21st May 2012
2577 </div>
2578 <div class="body">
2579 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2580 standardkatalog v3.1 blitt
2581 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2582 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2583 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2584 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2585 er
2586 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2587 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2588 med sin blinde kone blant annet
2589 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2590 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2591
2592 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2593 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2594 grunnlag:</p>
2595
2596 <p><blockquote>
2597 <p>Bruk av fri programvare
2598
2599 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2600 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2601 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2602 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2603 universelt utformet."</p>
2604
2605 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2606 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2607 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2608 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2609 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2610 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2611
2612 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2613 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2614 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2615 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2616 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2617 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2618 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2619 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2620 programvareleverandør/produsent.</p>
2621
2622 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2623 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2624 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2625
2626 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2627 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2628 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2629 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2630 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2631 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2632 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2633
2634 </blockquote></p>
2635
2636 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2637 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2638 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2639 fungerer fint også for blinde.</p>
2640
2641 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2642 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2643 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2644 utmerket for blinde.</p>
2645
2646 </div>
2647 <div class="tags">
2648
2649
2650 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2651
2652
2653 </div>
2654 </div>
2655 <div class="padding"></div>
2656
2657 <div class="entry">
2658 <div class="title">
2659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2660 </div>
2661 <div class="date">
2662 15th May 2012
2663 </div>
2664 <div class="body">
2665 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2666 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2667 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
2668 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2669 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2670 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2671 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2672 = uinteressant"</a>.</p>
2673
2674 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2675 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2676 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2677 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2678 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2679
2680 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2681 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2682 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2683 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2684 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2685 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2686 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2687 har i dag fokus på Linux.</p>
2688
2689 </div>
2690 <div class="tags">
2691
2692
2693 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2694
2695
2696 </div>
2697 </div>
2698 <div class="padding"></div>
2699
2700 <div class="entry">
2701 <div class="title">
2702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2703 </div>
2704 <div class="date">
2705 27th April 2012
2706 </div>
2707 <div class="body">
2708 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2709 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2710 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2711 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2712 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2713 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2714 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2715 sider med innspill</a>.</p>
2716
2717 </div>
2718 <div class="tags">
2719
2720
2721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2722
2723
2724 </div>
2725 </div>
2726 <div class="padding"></div>
2727
2728 <div class="entry">
2729 <div class="title">
2730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2731 </div>
2732 <div class="date">
2733 22nd April 2012
2734 </div>
2735 <div class="body">
2736 <p>I
2737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2738 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2739 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2740 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2741 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2742 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2743
2744 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2745 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2746 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2747 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2748 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2749 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2750 git</a>.</p>
2751
2752 <p>
2753 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2754 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2755 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2756 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2757 til å ta en sniktitt.</p>
2758
2759 </div>
2760 <div class="tags">
2761
2762
2763 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2764
2765
2766 </div>
2767 </div>
2768 <div class="padding"></div>
2769
2770 <div class="entry">
2771 <div class="title">
2772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2773 </div>
2774 <div class="date">
2775 19th April 2012
2776 </div>
2777 <div class="body">
2778 <p>Here in Norway, the
2779 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2780 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2781 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2782 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2783 government. When the directory was created, the people behind it made
2784 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2785 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2786 to the government. Free software and non-free software could compete
2787 on the same level.</p>
2788
2789 <p>But recently, some standards with RAND
2790 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2791 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2792 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
2793 standard specifications with RAND terms often block free software from
2794 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
2795 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2796 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
2797 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2798 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
2799 definition, users of free software do not need to register their use.
2800 So counting users or units is not possible for free software projects.
2801 And given that people will use the software without handing any money
2802 to the author, it is not really economically possible for a free
2803 software author to pay a small amount of money to license the rights
2804 to implement a standard when the income available is zero. The result
2805 in these situations is that free software are locked out from
2806 implementing standards with RAND terms.</p>
2807
2808 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2809 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2810 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
2811 software developers are working in a global market, it does not really
2812 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2813 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
2814 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2815 attention to these issues in the future.</p>
2816
2817 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2818 from Simon Phipps
2819 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2820 Not So Reasonable?</a>).</p>
2821
2822 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2823 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2824 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2825 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
2826 can only urge Norwegian users to do the same for
2827 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2828 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2829 It proposes to require video conferencing standards including
2830 specifications with RAND terms.</p>
2831
2832 </div>
2833 <div class="tags">
2834
2835
2836 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2837
2838
2839 </div>
2840 </div>
2841 <div class="padding"></div>
2842
2843 <div class="entry">
2844 <div class="title">
2845 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2846 </div>
2847 <div class="date">
2848 13th April 2012
2849 </div>
2850 <div class="body">
2851 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2852 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2853 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2854 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2855 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
2856
2857 </div>
2858 <div class="tags">
2859
2860
2861 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2862
2863
2864 </div>
2865 </div>
2866 <div class="padding"></div>
2867
2868 <div class="entry">
2869 <div class="title">
2870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2871 </div>
2872 <div class="date">
2873 13th March 2012
2874 </div>
2875 <div class="body">
2876 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2877 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2878 er tilgjengelige allerede og
2879 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2880 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
2881 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2882 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2883 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2884 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
2885 likevel.</p>
2886
2887 </div>
2888 <div class="tags">
2889
2890
2891 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2892
2893
2894 </div>
2895 </div>
2896 <div class="padding"></div>
2897
2898 <div class="entry">
2899 <div class="title">
2900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2901 </div>
2902 <div class="date">
2903 6th August 2011
2904 </div>
2905 <div class="body">
2906 <p>Via
2907 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2908 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2909 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
2910 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2911 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2912 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2913 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2914 en befinner seg.</p>
2915
2916 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2917 NUUG en
2918 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2919 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2920
2921 </div>
2922 <div class="tags">
2923
2924
2925 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2926
2927
2928 </div>
2929 </div>
2930 <div class="padding"></div>
2931
2932 <div class="entry">
2933 <div class="title">
2934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2935 </div>
2936 <div class="date">
2937 21st July 2011
2938 </div>
2939 <div class="body">
2940 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2941 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
2942 siden
2943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2944 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
2945 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2946 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2947 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2948
2949 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
2950 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2951 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2952 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
2953 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2954 datasettene kan brukes.</p>
2955
2956 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2957 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2958 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
2959 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2960 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
2961 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2962 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
2963 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2964 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2965 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2966 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
2967 men har ikke funnet tid til det.</p>
2968
2969 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2970 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2971 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2972 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2973 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2974
2975 </div>
2976 <div class="tags">
2977
2978
2979 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2980
2981
2982 </div>
2983 </div>
2984 <div class="padding"></div>
2985
2986 <div class="entry">
2987 <div class="title">
2988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2989 </div>
2990 <div class="date">
2991 20th May 2011
2992 </div>
2993 <div class="body">
2994 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2995 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2996 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2997 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2998 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2999 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3000 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3001 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3002 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3003 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3004 med FiksGataMi.</p>
3005
3006 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3007 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3008 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3009 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3010 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3011 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3012 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3013 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3014
3015 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3016 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3017 skrapeprosjektet
3018 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3019 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3020 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3021 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3022 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3023 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3024 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3025 relevant informasjon er
3026 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3027 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3028 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3029 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3030 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3031
3032 <p>Første
3033 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3034 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3035 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3036 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3037 forannevnte, eller den polske
3038 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3039
3040 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3041 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3042 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3043 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3044 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3045
3046 </div>
3047 <div class="tags">
3048
3049
3050 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3051
3052
3053 </div>
3054 </div>
3055 <div class="padding"></div>
3056
3057 <div class="entry">
3058 <div class="title">
3059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3060 </div>
3061 <div class="date">
3062 16th January 2011
3063 </div>
3064 <div class="body">
3065 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3066 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
3067 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3068 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3069 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3070 the Wikipedia article on
3071 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3072 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3073 different browsers there. The format supported by most browsers is
3074 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3075 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3076 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3077 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3078 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3079 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3080 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3081 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3082 Safari can install plugins to get it.</p>
3083
3084 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3085 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3086 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3087 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3088 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3089 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3090 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3091 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3092 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3093 from last week</a>.</p>
3094
3095 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3096 the least supported is simple. Implementing and using H.264
3097 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3098 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
3099 was without royalties and license terms, check out
3100 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3101 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3102
3103 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3104 available from
3105 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3106 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
3107 similar list for WebM nor H.264.</p>
3108
3109 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3110 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3111 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3112 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3113
3114 </div>
3115 <div class="tags">
3116
3117
3118 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3119
3120
3121 </div>
3122 </div>
3123 <div class="padding"></div>
3124
3125 <div class="entry">
3126 <div class="title">
3127 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3128 </div>
3129 <div class="date">
3130 11th January 2011
3131 </div>
3132 <div class="body">
3133 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3134 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3135 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3136 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3137 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3138 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3139 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3140 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3141
3142 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3143 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3144 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3145 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3146 ansvarlig.</p>
3147
3148 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3149 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3150 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3151
3152 <p><blockquote><pre>
3153 Fra: Petter Reinholdtsen
3154 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3155 Til: info (at) stortinget.no
3156 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3157
3158 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3159 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3160 Stortinget?
3161
3162 Vennlig hilsen,
3163 --
3164 Petter Reinholdtsen
3165 </pre></blockquote></p>
3166
3167 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3168
3169 <p><blockquote><pre>
3170 From: Postmottak Informasjonshjornet
3171 To: Petter Reinholdtsen
3172 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3173 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3174
3175 Hei.
3176 Takk for henvendelsen.
3177
3178 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3179 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3180 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3181 funksjon.
3182 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3183
3184 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3185 har vært behandlet i Stortinget.
3186
3187 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3188 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3189 utskrift.
3190
3191 Med vennlig hilsen
3192 Elin B. Relander Tømte
3193 Stortingets Informasjonsseksjon
3194 tlf 23313596
3195
3196 www.stortinget.no
3197 www.tinget.no
3198 </pre></blockquote></p>
3199
3200 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3201 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3202 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3203 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3204 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3205 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3206
3207 </div>
3208 <div class="tags">
3209
3210
3211 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3212
3213
3214 </div>
3215 </div>
3216 <div class="padding"></div>
3217
3218 <div class="entry">
3219 <div class="title">
3220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3221 </div>
3222 <div class="date">
3223 29th November 2010
3224 </div>
3225 <div class="body">
3226 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3227 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3228 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3229 really look forward to seeing all the good people working on the
3230 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3231 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3232
3233 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3234 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3235 will hold its
3236 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3237 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
3238 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
3239 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3240 vote this year.</p>
3241
3242 </div>
3243 <div class="tags">
3244
3245
3246 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3247
3248
3249 </div>
3250 </div>
3251 <div class="padding"></div>
3252
3253 <div class="entry">
3254 <div class="title">
3255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3256 </div>
3257 <div class="date">
3258 20th November 2010
3259 </div>
3260 <div class="body">
3261 <p>Answering
3262 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3263 call from the Gnash project</a> for
3264 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3265 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3266 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3267 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3268 releases out more often.</p>
3269
3270 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3271 I have considered setting up a <a
3272 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3273 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3274 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3275 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3276 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3277 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3278 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3279 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3280 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3281 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3282 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3283 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3284
3285 </div>
3286 <div class="tags">
3287
3288
3289 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3290
3291
3292 </div>
3293 </div>
3294 <div class="padding"></div>
3295
3296 <div class="entry">
3297 <div class="title">
3298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3299 </div>
3300 <div class="date">
3301 10th November 2010
3302 </div>
3303 <div class="body">
3304 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3305 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3306 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
3307 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3308 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3309 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3310 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3311
3312 Selve teksten finner en på bloggen til
3313 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3314
3315 <p><blockquote>
3316 <p>Copying is not theft.
3317 <br>Stealing a thing leaves one less left
3318 <br>Copying it makes one thing more;
3319 <br>that's what copying's for.</p>
3320
3321 <p>Copying is not theft.
3322 <br>If I copy yours you have it too
3323 <br>One for me and one for you
3324 <br>That's what copies can do</p>
3325
3326 <p>If I steal your bicycle
3327 <br>you have to take the bus,
3328 <br>but if I just copy it
3329 <br>there's one for each of us!</p>
3330
3331 <p>Making more of a thing,
3332 <br>that is what we call "copying"
3333 <br>Sharing ideas with everyone
3334 <br>That's why copying
3335 <br>is
3336 <br>FUN!</p>
3337 </blockquote></p>
3338
3339 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3340 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3341
3342 <p><blockquote>
3343 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3344 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3345 <br>Kopier den og det er ting til.
3346 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3347
3348 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3349 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3350 <br>En for meg og en for deg.
3351 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3352
3353 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3354 <br>så må du ta bussen,
3355 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3356 <br>så får vi hver vår!</p>
3357
3358 <p>Lage mer av en ting,
3359 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3360 <br>Deler ideer med enhver
3361 <br>Det er derfor kopiering
3362 <br>er
3363 <br>MORSOMT!</p>
3364 </blockquote></p>
3365
3366 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3367 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3368 (at) nuug.no.</p>
3369
3370 </div>
3371 <div class="tags">
3372
3373
3374 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3375
3376
3377 </div>
3378 </div>
3379 <div class="padding"></div>
3380
3381 <div class="entry">
3382 <div class="title">
3383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3384 </div>
3385 <div class="date">
3386 7th November 2010
3387 </div>
3388 <div class="body">
3389 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3390 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3391 supposed provide a school with all the services and user applications
3392 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3393 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3394 working using this DVD.</p>
3395
3396 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3397 installing recommended packages by default. We want the same set of
3398 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3399 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3400 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3401 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3402 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3403
3404 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3405 the default installation to save space on the DVD, believing that
3406 those needing these applications are few and can get them from the
3407 Debian archive.</p>
3408
3409 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3410 were using most space. A few large packages are well know;
3411 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3412 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3413 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3414 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3415 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3416 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3417 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3418 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3419 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3420 free X driver should work.</p>
3421
3422 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3423 desktop packages as well as the language specific packages making the
3424 DVD more useful again.</p>
3425
3426 </div>
3427 <div class="tags">
3428
3429
3430 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3431
3432
3433 </div>
3434 </div>
3435 <div class="padding"></div>
3436
3437 <div class="entry">
3438 <div class="title">
3439 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3440 </div>
3441 <div class="date">
3442 19th October 2010
3443 </div>
3444 <div class="body">
3445 <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3446 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3447 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3448 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3449 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3450 AVM2 flash files.</p>
3451
3452 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3453 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3454 following text:</P>
3455
3456 <p><blockquote>
3457
3458 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3459 only if 10 other people will do the same."</p>
3460
3461 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3462
3463 <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3464
3465 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3466 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3467 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3468 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3469 days. The project web page is available from
3470 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3471 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3472 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3473
3474 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3475 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3476 to get this to happen.</p>
3477
3478 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3479 <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3480
3481 </blockquote></p>
3482
3483 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
3484 people will participate to make this happen. The more money the
3485 project gets, the more features it can develop using these funds.
3486 :)</p>
3487
3488 </div>
3489 <div class="tags">
3490
3491
3492 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3493
3494
3495 </div>
3496 </div>
3497 <div class="padding"></div>
3498
3499 <div class="entry">
3500 <div class="title">
3501 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3502 </div>
3503 <div class="date">
3504 17th October 2010
3505 </div>
3506 <div class="body">
3507 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3508 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3509 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3510 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3511 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3512 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3513 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3514 leveranser.</p>
3515
3516 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3517 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3518 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3519 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3520 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3521 støtter.</p>
3522
3523 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3524 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3525 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3526 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3527 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3528 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3529 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3530 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3531 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3532 fungere:</p>
3533
3534 <p><blockquote>
3535 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3536 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3537 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3538 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3539 </blockquote></p>
3540
3541 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3542 VT100-spesifikasjonen.</p>
3543
3544 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3545 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3546
3547 <p><blockquote>
3548 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3549 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3550 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3551 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3552 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3553 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3554 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3555 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3556 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3557 Opera 9, etc.
3558 </blockquote></p>
3559
3560 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3561 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3562 nettlesere?</p>
3563
3564 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3565 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3566 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3567 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3568 i anbudsutlysninger?</p>
3569
3570 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3571 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3572 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3573 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3574 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3575
3576 </div>
3577 <div class="tags">
3578
3579
3580 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3581
3582
3583 </div>
3584 </div>
3585 <div class="padding"></div>
3586
3587 <div class="entry">
3588 <div class="title">
3589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3590 </div>
3591 <div class="date">
3592 14th October 2010
3593 </div>
3594 <div class="body">
3595 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3596 stemmer i debatten.</p>
3597
3598 <p><ul>
3599
3600 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3601 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3602 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3603 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3604
3605 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3606 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3607 oppdagelsen fra EFN.</li>
3608
3609 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
3610 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3611 Dagbladet</li>
3612
3613 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3614 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3615
3616 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3617 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3618
3619 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3620 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3621 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3622 årene.</li>
3623
3624 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3625 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3626 Bjørn Remseth i EFN</li>
3627
3628 </ul></p>
3629
3630 </div>
3631 <div class="tags">
3632
3633
3634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3635
3636
3637 </div>
3638 </div>
3639 <div class="padding"></div>
3640
3641 <div class="entry">
3642 <div class="title">
3643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3644 </div>
3645 <div class="date">
3646 9th October 2010
3647 </div>
3648 <div class="body">
3649 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3650 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3651 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3652 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3653 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3654 programs using this perl library to allow one to control the
3655 robots.</p>
3656
3657 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3658 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3659 a few less important features too.</p>
3660
3661 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3662 but I never got around to releasing the current source. I decided
3663 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3664 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3665
3666 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3667 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3668 source or binary package:</p>
3669
3670 <p><ul>
3671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3674 </ul></p>
3675
3676 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3677 please let me know.</p>
3678
3679 </div>
3680 <div class="tags">
3681
3682
3683 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3684
3685
3686 </div>
3687 </div>
3688 <div class="padding"></div>
3689
3690 <div class="entry">
3691 <div class="title">
3692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3693 </div>
3694 <div class="date">
3695 3rd October 2010
3696 </div>
3697 <div class="body">
3698 <p><ul>
3699
3700 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3701 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3702
3703 <li>Scanner looking under clothes
3704 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3705 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3706
3707 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3708 Webcasting</a> - interesting alternative for
3709 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3710 simple setup.
3711
3712 </ul></p>
3713
3714 </div>
3715 <div class="tags">
3716
3717
3718 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3719
3720
3721 </div>
3722 </div>
3723 <div class="padding"></div>
3724
3725 <div class="entry">
3726 <div class="title">
3727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3728 </div>
3729 <div class="date">
3730 1st October 2010
3731 </div>
3732 <div class="body">
3733 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3734 talks</a> kringkastet på
3735 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3736 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3737 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3738 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3739 mine favoritter er
3740 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3741 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3742 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3743 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3744 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3745 undertekster. Registrer deg på
3746 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3747 dag!</p>
3748
3749 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3750 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3751 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3752 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3753 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3754 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3755 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3756 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3757 ser i dag ut til å være
3758 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3759 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3760
3761 </div>
3762 <div class="tags">
3763
3764
3765 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3766
3767
3768 </div>
3769 </div>
3770 <div class="padding"></div>
3771
3772 <div class="entry">
3773 <div class="title">
3774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3775 </div>
3776 <div class="date">
3777 15th September 2010
3778 </div>
3779 <div class="body">
3780 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3781 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3782 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3783 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3784 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3785 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3786 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3787
3788 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3789 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3790 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3791
3792 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3793 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3794 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3795 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3796 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3797 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3798 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3799 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3800
3801 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3802 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3803 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3804 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3805 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3806 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3807 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3808 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
3809
3810 </div>
3811 <div class="tags">
3812
3813
3814 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3815
3816
3817 </div>
3818 </div>
3819 <div class="padding"></div>
3820
3821 <div class="entry">
3822 <div class="title">
3823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3824 </div>
3825 <div class="date">
3826 9th September 2010
3827 </div>
3828 <div class="body">
3829 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3830 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
3831 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3832 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3833 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3834 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3835 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3836 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3837 without asking for permissions that is at risk.
3838
3839 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3840 written:</p>
3841
3842 <blockquote>
3843 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3844 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3845 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3846 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3847 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3848
3849 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3850 standard.</p>
3851 </blockquote>
3852
3853 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3854 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3855 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3856 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3857
3858 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3859 read
3860 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3861 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3862 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3863 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3864 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3865 the issue. The solution is to support the
3866 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3867 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3868 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3869
3870 </div>
3871 <div class="tags">
3872
3873
3874 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3875
3876
3877 </div>
3878 </div>
3879 <div class="padding"></div>
3880
3881 <div class="entry">
3882 <div class="title">
3883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3884 </div>
3885 <div class="date">
3886 7th September 2010
3887 </div>
3888 <div class="body">
3889 <p>Jeg ble riktig fascinert av
3890 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3891 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3892 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3893 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3894 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3895 som er tilgjengelig på
3896 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3897 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3898 kan kjøpe for penger får til.</p>
3899
3900 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3901 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3902 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3903 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3904 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3905 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3906 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3907 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3908 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3909 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3910
3911 </div>
3912 <div class="tags">
3913
3914
3915 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3916
3917
3918 </div>
3919 </div>
3920 <div class="padding"></div>
3921
3922 <div class="entry">
3923 <div class="title">
3924 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3925 </div>
3926 <div class="date">
3927 1st September 2010
3928 </div>
3929 <div class="body">
3930 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3931 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3932 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3933 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3934 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3935 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3936 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3937 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3938 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3939 compiling it into a perl program using the puic program from
3940 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3941 drive around.</p>
3942
3943 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3944 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
3945
3946 <p><pre>
3947 use Spykee;
3948 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3949 my $host = (keys %robot)[0];
3950 my $spykee = Spykee->new();
3951 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3952 $spykee->left();
3953 sleep 2;
3954 $spykee->right();
3955 sleep 2;
3956 $spykee->forward();
3957 sleep 2;
3958 $spykee->back();
3959 sleep 2;
3960 $spykee->stop();
3961 </pre></p>
3962
3963 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3964 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3965 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
3966 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3967 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3968 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3969 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3970 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3971 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3972 going. :).</p>
3973
3974 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3975 where to make it available first. I will add a link to
3976 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3977 those that want to check back later to find it.</p>
3978
3979 </div>
3980 <div class="tags">
3981
3982
3983 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3984
3985
3986 </div>
3987 </div>
3988 <div class="padding"></div>
3989
3990 <div class="entry">
3991 <div class="title">
3992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3993 </div>
3994 <div class="date">
3995 31st August 2010
3996 </div>
3997 <div class="body">
3998 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3999 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4000 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4001 behandling</a> i Stortinget.
4002 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4003 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4004
4005 <p>Håper det får flertall.</p>
4006
4007 </div>
4008 <div class="tags">
4009
4010
4011 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4012
4013
4014 </div>
4015 </div>
4016 <div class="padding"></div>
4017
4018 <div class="entry">
4019 <div class="title">
4020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4021 </div>
4022 <div class="date">
4023 30th August 2010
4024 </div>
4025 <div class="body">
4026 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4027 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4028 post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
4029 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4030 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4031 a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
4032 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4033
4034 <pre>
4035 % ln foo bar
4036 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4037 %
4038 </pre>
4039
4040 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4041 system test code, but believe having working hard links is useful to
4042 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4043 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4044 nevertheless. :)</p>
4045
4046 <p>The latest version of the file system test code is available via
4047 git from
4048 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4049
4050 </div>
4051 <div class="tags">
4052
4053
4054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4055
4056
4057 </div>
4058 </div>
4059 <div class="padding"></div>
4060
4061 <div class="entry">
4062 <div class="title">
4063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4064 </div>
4065 <div class="date">
4066 28th August 2010
4067 </div>
4068 <div class="body">
4069 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4071 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
4072 nettopp over en
4073 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4074 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4075 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4076 veldig sans for piloten omtalt i <a
4077 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4078 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4079 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4080 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4081 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4082 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4083 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4084 tiltakene.</p>
4085
4086 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4087 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4088 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4089 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4090 problemet.</p>
4091
4092 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4093 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4094 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4095 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4096 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4097 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4098
4099 </div>
4100 <div class="tags">
4101
4102
4103 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4104
4105
4106 </div>
4107 </div>
4108 <div class="padding"></div>
4109
4110 <div class="entry">
4111 <div class="title">
4112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4113 </div>
4114 <div class="date">
4115 26th August 2010
4116 </div>
4117 <div class="body">
4118 <p>My file system sematics program
4119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4120 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4121 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
4122 looking into alternatives for home directory access here at the
4123 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4124 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4125 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4126 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4127 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4128 script:</p>
4129
4130 <pre>
4131 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4132 mode_t retval = 0;
4133 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4134 if (-1 != fd) {
4135 unlink(name);
4136 struct stat statbuf;
4137 if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4138 retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4139 }
4140 close(fd);
4141 }
4142 return retval;
4143 }
4144
4145 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4146 int test_umask(void) {
4147 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4148
4149 mode_t orig_umask = umask(000);
4150 mode_t newmode;
4151 if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4152 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4153 newmode);
4154 }
4155 umask(007);
4156 if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4157 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4158 newmode);
4159 }
4160
4161 umask (orig_umask);
4162 return 0;
4163 }
4164
4165 int main(int argc, char **argv) {
4166 [...]
4167 test_umask();
4168 return 0;
4169 }
4170 </pre>
4171
4172 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4173
4174 <pre>
4175 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4176 info: testing symlink creation
4177 info: testing subdirectory creation
4178 info: testing fcntl locking
4179 Read-locking 1 byte from 1073741824
4180 Read-locking 510 byte from 1073741826
4181 Unlocking 1 byte from 1073741824
4182 Write-locking 1 byte from 1073741824
4183 Write-locking 510 byte from 1073741826
4184 Unlocking 2 byte from 1073741824
4185 info: testing umask effect on file creation
4186 </pre>
4187
4188 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4189 result:</p>
4190
4191 <pre>
4192 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4193 info: testing symlink creation
4194 info: testing subdirectory creation
4195 info: testing fcntl locking
4196 Read-locking 1 byte from 1073741824
4197 Read-locking 510 byte from 1073741826
4198 Unlocking 1 byte from 1073741824
4199 Write-locking 1 byte from 1073741824
4200 Write-locking 510 byte from 1073741826
4201 Unlocking 2 byte from 1073741824
4202 info: testing umask effect on file creation
4203 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4204 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4205 </pre>
4206
4207 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4208 Windows server, but not good enough to be used as a home
4209 directory.</p>
4210
4211 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4212 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4213
4214 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4215 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4216 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4217
4218 </div>
4219 <div class="tags">
4220
4221
4222 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4223
4224
4225 </div>
4226 </div>
4227 <div class="padding"></div>
4228
4229 <div class="entry">
4230 <div class="title">
4231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4232 </div>
4233 <div class="date">
4234 23rd August 2010
4235 </div>
4236 <div class="body">
4237 <p>I Norge pågår en prosess for å
4238 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4239 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4240 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4241 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4242 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4243 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4244 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4245 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4246 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4247 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4248 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4249 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4250 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4251
4252 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4253 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4254 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4255 etter land. En
4256 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4257 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4258 der valgkomisjonen har valgt
4259 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4260 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4261 valgsystemet.</p>
4262
4263 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4264 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4265 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4266 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4267
4268 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4269 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4270 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4271 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4272 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4273 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4274 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4275
4276 </div>
4277 <div class="tags">
4278
4279
4280 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4281
4282
4283 </div>
4284 </div>
4285 <div class="padding"></div>
4286
4287 <div class="entry">
4288 <div class="title">
4289 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4290 </div>
4291 <div class="date">
4292 21st August 2010
4293 </div>
4294 <div class="body">
4295 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4296 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4297 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4298 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4299 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4300 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4301 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4302 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4303 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4304 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4305 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4306 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4307 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4308 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4309 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4310 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4311 utgangspunkt i den.</p>
4312
4313 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4314 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4315 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4316 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4317 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4318 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4319 klienten om til en tjener.</p>
4320
4321 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4322 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4323 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4324 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4325 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4326 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4327 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4328
4329 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4330 samle notater og referanser på <a
4331 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
4332 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4333
4334 </div>
4335 <div class="tags">
4336
4337
4338 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4339
4340
4341 </div>
4342 </div>
4343 <div class="padding"></div>
4344
4345 <div class="entry">
4346 <div class="title">
4347 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4348 </div>
4349 <div class="date">
4350 18th August 2010
4351 </div>
4352 <div class="body">
4353 <p>Jeg kjøpte nettopp to
4354 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4355 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4356 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4357 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4358 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4359 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4360 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4361 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4362
4363 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4364 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4365 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4366 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4367 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4368 firmwaren. :)</p>
4369
4370 <ul>
4371 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4372 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4373 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4374 </ul>
4375
4376 </div>
4377 <div class="tags">
4378
4379
4380 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4381
4382
4383 </div>
4384 </div>
4385 <div class="padding"></div>
4386
4387 <div class="entry">
4388 <div class="title">
4389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4390 </div>
4391 <div class="date">
4392 15th August 2010
4393 </div>
4394 <div class="body">
4395 <p>I found the notes from Rob Weir on
4396 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4397 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4398 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4399 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4400 long time.</p>
4401
4402 </div>
4403 <div class="tags">
4404
4405
4406 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4407
4408
4409 </div>
4410 </div>
4411 <div class="padding"></div>
4412
4413 <div class="entry">
4414 <div class="title">
4415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4416 </div>
4417 <div class="date">
4418 9th August 2010
4419 </div>
4420 <div class="body">
4421 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4422 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4423 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4424 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4425 generated configuration.</p>
4426
4427 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4428 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4429 without any manual configuration.</p>
4430
4431 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4432 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4433 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4434 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4435 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4436 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4437 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4438 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
4439 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4440 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4441 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4442 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4443 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
4444 this process did it ask for university specific settings, and all the
4445 required configuration was dynamically detected using information
4446 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4447 use.</p>
4448
4449 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4450 list of things that need to be configured on the client to get it
4451 working properly out of the box:</p>
4452
4453 <ul>
4454 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4455 <li>Web proxy URL.</li>
4456 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4457 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4458 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4459 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4460 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4461 </ul>
4462
4463 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
4464
4465 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4466 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4467 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4468 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4469 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4470
4471 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4472 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4473 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4474 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4475 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4476 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4477 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4478 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4479
4480 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4481 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4482 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4483 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4484 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4485 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4486 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4487 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4488 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4489 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4490 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4491 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4492 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4493 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
4494 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4495 current DNS domain is used.</p>
4496
4497 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4498 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4499 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4500 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4501 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4502 save these settings during installation, to make sure moving to a
4503 different network does not change the set of users being allowed to
4504 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4505 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4506 network, and will not change as the laptop move around. For a
4507 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4508 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4509 should switch those to use sssd too?</p>
4510
4511 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4512 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4513 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4514 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
4515 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4516 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4517 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4518 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4519 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4520 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4521 do for now. :)</p>
4522
4523 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4524 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4525 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4526 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4527 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4528 yet.</p>
4529
4530 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4531 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4532
4533 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4534 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4535 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4536 implement it for Debian Edu. :)</p>
4537
4538 </div>
4539 <div class="tags">
4540
4541
4542 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4543
4544
4545 </div>
4546 </div>
4547 <div class="padding"></div>
4548
4549 <div class="entry">
4550 <div class="title">
4551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4552 </div>
4553 <div class="date">
4554 8th August 2010
4555 </div>
4556 <div class="body">
4557 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4558 Windows file servers as home directory servers for Debian
4559 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4560 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4561 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4562 mount home directories without any problems. But, after months of
4563 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4564
4565 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4566 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4567 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4568 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4569 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4570 and several programs will fail if the users home directory where they
4571 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4572
4573 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4574 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4575 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4576 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4577 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
4578
4579 <pre>
4580 /*
4581 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4582 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4583 * directory.
4584 * License: GPL v2 or later
4585 *
4586 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4587 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4588 */
4589
4590 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4591 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4592 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4593
4594 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4595
4596 #include &lt;errno.h>
4597 #include &lt;fcntl.h>
4598 #include &lt;stdio.h>
4599 #include &lt;string.h>
4600 #include &lt;stdlib.h>
4601 #include &lt;sys/file.h>
4602 #include &lt;sys/stat.h>
4603 #include &lt;sys/types.h>
4604 #include &lt;unistd.h>
4605
4606 #ifdef TEST_SQLITE
4607 /*
4608 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4609 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4610 * below.
4611 * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4612 */
4613 #include &lt;sqlite3.h>
4614 #define CREATE_TABLE_USERS \
4615 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4616 int test_sqlite_open(void) {
4617 char *zErrMsg;
4618 char *name = "testsqlite.db";
4619 sqlite3 *db=NULL;
4620 unlink(name);
4621 int rc = sqlite3_open(name, &db);
4622 if( rc ){
4623 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4624 sqlite3_close(db);
4625 return -1;
4626 }
4627
4628 /* create tables */
4629 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
4630 if( rc != SQLITE_OK ){
4631 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4632 sqlite3_close(db);
4633 return -1;
4634 }
4635 printf("info: sqlite worked\n");
4636 sqlite3_close(db);
4637 return 0;
4638 }
4639 #endif /* TEST_SQLITE */
4640
4641 /*
4642 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4643 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
4644 * done in the sqlite3 library.
4645 * See also
4646 * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4647 * POSIX specification
4648 * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4649 */
4650 int test_gcompris_locking(void) {
4651 struct flock fl;
4652 char *name = "testsqlite.db";
4653 unlink(name);
4654 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4655 printf("info: testing fcntl locking\n");
4656
4657 fl.l_whence = SEEK_SET;
4658 fl.l_pid = getpid();
4659 printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
4660 fl.l_start = 1073741824;
4661 fl.l_len = 1;
4662 fl.l_type = F_RDLCK;
4663 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4664
4665 printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
4666 fl.l_start = 1073741826;
4667 fl.l_len = 510;
4668 fl.l_type = F_RDLCK;
4669 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4670
4671 printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
4672 fl.l_start = 1073741824;
4673 fl.l_len = 1;
4674 fl.l_type = F_UNLCK;
4675 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4676
4677 printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
4678 fl.l_start = 1073741824;
4679 fl.l_len = 1;
4680 fl.l_type = F_WRLCK;
4681 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4682
4683 printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
4684 fl.l_start = 1073741826;
4685 fl.l_len = 510;
4686 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4687
4688 printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
4689 fl.l_start = 1073741824;
4690 fl.l_len = 2;
4691 fl.l_type = F_UNLCK;
4692 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4693
4694 close(fd);
4695 return 0;
4696 }
4697
4698 /*
4699 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4700 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4701 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4702 * slowing down file operations.
4703 */
4704 int test_subdirectory_creation(void) {
4705 #define LEVELS 5
4706 char *path = strdup("test");
4707 char *dirs[LEVELS];
4708 int level;
4709 printf("info: testing subdirectory creation\n");
4710 for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4711 char *newpath = NULL;
4712 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4713 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4714 path, strerror(errno));
4715 break;
4716 }
4717 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4718 free(path);
4719 path = newpath;
4720 }
4721 return 0;
4722 }
4723
4724 /*
4725 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4726 * KDE.
4727 */
4728 int test_symlinks(void) {
4729 printf("info: testing symlink creation\n");
4730 unlink("symlink");
4731 if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4732 printf(" error: Unable to create symlink\n");
4733 return 0;
4734 }
4735
4736 int main(int argc, char **argv) {
4737 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4738 test_symlinks();
4739 test_subdirectory_creation();
4740 #ifdef TEST_SQLITE
4741 test_sqlite_open();
4742 #endif /* TEST_SQLITE */
4743 test_gcompris_locking();
4744 return 0;
4745 }
4746 </pre>
4747
4748 <p>When everything is working, it should print something like
4749 this:</p>
4750
4751 <pre>
4752 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4753 info: testing symlink creation
4754 info: testing subdirectory creation
4755 info: sqlite worked
4756 info: testing fcntl locking
4757 Read-locking 1 byte from 1073741824
4758 Read-locking 510 byte from 1073741826
4759 Unlocking 1 byte from 1073741824
4760 Write-locking 1 byte from 1073741824
4761 Write-locking 510 byte from 1073741826
4762 Unlocking 2 byte from 1073741824
4763 </pre>
4764
4765 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4766 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4767 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4768 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4769 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4770 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4771 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4772 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4773
4774 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4775 it. :)</p>
4776
4777 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4778 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4779 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4780
4781 </div>
4782 <div class="tags">
4783
4784
4785 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4786
4787
4788 </div>
4789 </div>
4790 <div class="padding"></div>
4791
4792 <div class="entry">
4793 <div class="title">
4794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4795 </div>
4796 <div class="date">
4797 7th August 2010
4798 </div>
4799 <div class="body">
4800 <p>A few days ago, I
4801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4802 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4803 while on the university network here at the University of Oslo, and
4804 noticed how much had to change to get it operational using the
4805 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4806 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4807 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4808 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4809 around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
4810
4811 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4812 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4813 university LDAP server for user and group and our active directory
4814 servers for Kerberos authentication. All this without any
4815 configuration at all during installation. My users home directory got
4816 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4817 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4818 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4819 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4820 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4821 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4822 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4823 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4824 gave it a IP address.</p>
4825
4826 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4827 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4828 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4829 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4830 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4831 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4832 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4833 uppercase version of $domain.</p>
4834
4835 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4836 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4837 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4838 the cause. These are not properly configured during installation, and
4839 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4840 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4841
4842 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4843 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4844 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4845 authentication. It should also work out of the box in a Active
4846 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4847 with UID and GID values.</p>
4848
4849 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4850 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4851
4852 </div>
4853 <div class="tags">
4854
4855
4856 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4857
4858
4859 </div>
4860 </div>
4861 <div class="padding"></div>
4862
4863 <div class="entry">
4864 <div class="title">
4865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4866 </div>
4867 <div class="date">
4868 3rd August 2010
4869 </div>
4870 <div class="body">
4871 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4872 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4873 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4874 hard it would be to integrate that profile into the university
4875 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4876 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4877 servers.</p>
4878
4879 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4880 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4881 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4882 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4883 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4884 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4885 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4886 .uio.no.</p>
4887
4888 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4889 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4890 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4891 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4892 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4893 university servers.</p>
4894
4895 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4896 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4897 allow them to be inserted also into environments where the default
4898 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4899 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4900 uses.</p>
4901
4902 </div>
4903 <div class="tags">
4904
4905
4906 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4907
4908
4909 </div>
4910 </div>
4911 <div class="padding"></div>
4912
4913 <div class="entry">
4914 <div class="title">
4915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4916 </div>
4917 <div class="date">
4918 27th July 2010
4919 </div>
4920 <div class="body">
4921 <p>I discovered this while doing
4922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4923 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
4924 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4925 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4926 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4927
4928 <p>An example is from todays
4929 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4930 of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4931 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4932 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4933 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4934 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4935 because its dependencies are unavailable.</p>
4936
4937 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4938
4939 <blockquote><pre>
4940 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4941 perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4942 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4943 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4944 dependency problems - leaving unconfigured
4945 </pre></blockquote>
4946
4947 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4948 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4949 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4950 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4951 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4952 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4953 the failure of one package causes the problem to become worse because
4954 of dependency loops.</p>
4955
4956 <p>Thanks to
4957 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4958 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4959 dependencies
4960 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4961 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4962
4963 <p>Todays testing also exposed a bug in
4964 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4965 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4966 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4967 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4968 it.</p>
4969
4970 </div>
4971 <div class="tags">
4972
4973
4974 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4975
4976
4977 </div>
4978 </div>
4979 <div class="padding"></div>
4980
4981 <div class="entry">
4982 <div class="title">
4983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4984 </div>
4985 <div class="date">
4986 27th July 2010
4987 </div>
4988 <div class="body">
4989 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4990 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4991 completed.</p>
4992
4993 <blockquote>
4994 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4995 release is to test the user application selection. To have a look,
4996 install the standalone profile and let the developers know if the set
4997 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4998 user application is missing, or if there are some applications that no
4999 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5000 Also, if a useful application is missing the translation for your
5001 language of choice, please let us know too.</p>
5002
5003 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5004 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5005 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5006
5007 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5008 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5009 much.</p>
5010
5011 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5012
5013 <ul>
5014 <li>Everything from Debian Squeeze
5015 <ul>
5016 <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5017 combination with some new artwork
5018 <li>Web browser Iceweasel 3.5
5019 <li>OpenOffice.org 3.2
5020 <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5021 <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5022 <li>Image editor Gimp 2.6.10
5023 <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5024 <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5025 <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5026 <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5027 </ul></li>
5028 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5029 Enabled for:
5030 <ul>
5031 <li>PAM
5032 <li>LDAP
5033 <li>IMAP
5034 <li>SMTP (sender verification)
5035 </ul>
5036 </li>
5037 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5038 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5039 fetched from LDAP.</li>
5040 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5041 <li>General cleanup (not finished)</li>
5042 </ul>
5043 <p>The following features are not working as they should</p>
5044
5045 <ul>
5046 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5047 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5048 for testing.</li>
5049 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5050 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5051 clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5052 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5053 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5054 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5055 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5056 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5057 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5058 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5059 jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5060 <li>Some packages lack translations. See
5061 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5062 and help out with translations.</li>
5063 </ul>
5064
5065 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5066
5067 <ul>
5068 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5069 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5070 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5071 </ul>
5072 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5073
5074 <ul>
5075 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5076 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5077 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5078 </ul>
5079
5080 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5081 get closer to the final release.</p>
5082
5083 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5084
5085 <ul>
5086 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5087 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5088 </ul>
5089
5090 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5091 <ul>
5092 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5093 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5094 </ul>
5095 <p>How to report bugs:
5096 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5097
5098 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5099 </blockquote>
5100
5101 </div>
5102 <div class="tags">
5103
5104
5105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5106
5107
5108 </div>
5109 </div>
5110 <div class="padding"></div>
5111
5112 <div class="entry">
5113 <div class="title">
5114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5115 </div>
5116 <div class="date">
5117 25th July 2010
5118 </div>
5119 <div class="body">
5120 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5121 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5122 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5123 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5124 getting rid of password questions one at the time.</p>
5125
5126 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5127 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5128 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5129 to gain access to the users home directory on the file server. This
5130 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5131 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5132 package. I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5133
5134 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5135 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5136 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5137 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5138 up. :)</p>
5139
5140 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5141 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5142 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5143
5144 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5145 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5146 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5147 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5148 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5149 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5150 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5151 release another day.</p>
5152
5153 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5154 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5155
5156 </div>
5157 <div class="tags">
5158
5159
5160 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5161
5162
5163 </div>
5164 </div>
5165 <div class="padding"></div>
5166
5167 <div class="entry">
5168 <div class="title">
5169 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5170 </div>
5171 <div class="date">
5172 22nd July 2010
5173 </div>
5174 <div class="body">
5175 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5176 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5177 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5178 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5179 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5180 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5181 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5182
5183 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5184 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5185 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5186 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5187 fornøyd.</p>
5188
5189 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5190 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5191 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5192
5193 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5194 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5195 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5196 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5197 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5198
5199 </div>
5200 <div class="tags">
5201
5202
5203 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5204
5205
5206 </div>
5207 </div>
5208 <div class="padding"></div>
5209
5210 <div class="entry">
5211 <div class="title">
5212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5213 </div>
5214 <div class="date">
5215 17th July 2010
5216 </div>
5217 <div class="body">
5218 <p>This is a
5219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5220 on my
5221 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5222 work</a> on
5223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5224 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5225
5226 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5227 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5228 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5229 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5230
5231 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5232 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5233 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5234
5235 <p><strong>powerdns</strong></p>
5236
5237 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5238 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5239 the web.
5240
5241 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5242 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5243 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5244 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5245 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5246 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5247
5248 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5249 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5250 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5251 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5252 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5253 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
5254 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5255 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5256 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5257 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5258 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5259 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5260 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5261 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5262 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5263 ldapsearch commands could look like this:</p>
5264
5265 <blockquote><pre>
5266 ldapsearch -h ldap \
5267 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5268 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5269 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5270 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5271 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5272 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5273
5274 ldapsearch -h ldap \
5275 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5276 -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5277 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5278 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5279 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5280 </pre></blockquote>
5281
5282 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5283 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5284 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5285 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5286 also exist.</p>
5287
5288 <blockquote><pre>
5289 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5290 objectclass: top
5291 objectclass: dnsdomain
5292 objectclass: domainrelatedobject
5293 dc: tjener
5294 arecord: 10.0.2.2
5295 associateddomain: tjener.intern
5296
5297 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5298 objectclass: top
5299 objectclass: dnsdomain2
5300 objectclass: domainrelatedobject
5301 dc: 2
5302 ptrrecord: tjener.intern
5303 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5304 </pre></blockquote>
5305
5306 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5307 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5308 same base as in the tree mode for a object with filter
5309 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5310 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5311 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5312 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5313 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5314 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5315 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5316 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5317 instead.</p>
5318
5319 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5320 like this:</p>
5321
5322 <blockquote><pre>
5323 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5324 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5325 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5326 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5327 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5328 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5329
5330 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5331 '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5332 </pre></blockquote>
5333
5334 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5335 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5336 reverse lookups.</p>
5337
5338 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5339 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5340 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5341 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5342
5343 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5344 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5345 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5346
5347 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5348 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5349 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5350 of structural object classes make it impossible to combine these
5351 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5352
5353 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5354 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5355 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5356 this case some unused attributes would have to be included as well
5357 (zonename and relativedomainname).</p>
5358
5359 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5360 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5361 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5362 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5363 defined something like this (using the attributes defined for
5364 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5365
5366 <blockquote><pre>
5367 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5368 SUP top
5369 AUXILIARY
5370 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5371 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5372 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5373 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5374 A6Record $ DNAMERecord
5375 ))
5376 </pre></blockquote>
5377
5378 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5379 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5380 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
5381 developers asking for their view on this schema and if they are
5382 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5383 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5384
5385 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5386
5387 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5388 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5389 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5390 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5391 what is needed without having to read the source code.</p>
5392
5393 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5394 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5395 stored. These are the relevant entries from
5396 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5397
5398 <blockquote><pre>
5399 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5400 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5401 </pre></blockquote>
5402
5403 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5404 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5405 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
5406 search result is this entry:</p>
5407
5408 <blockquote><pre>
5409 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5410 cn: dhcp
5411 objectClass: top
5412 objectClass: dhcpServer
5413 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5414 </pre></blockquote>
5415
5416 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5417 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5418 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5419 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5420 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5421 The search result is this entry:</p>
5422
5423 <blockquote><pre>
5424 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5425 cn: DHCP Config
5426 objectClass: top
5427 objectClass: dhcpService
5428 objectClass: dhcpOptions
5429 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5430 dhcpStatements: ddns-update-style none
5431 dhcpStatements: authoritative
5432 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5433 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5434 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5435 </pre></blockquote>
5436
5437 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5438 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5439 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5440 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5441 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5442 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5443 details here because it is not relevant for the focus of my
5444 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5445 related computer objects.</p>
5446
5447 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5448 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5449 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5450 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5451 00:00:00:00:00:00))" as the filter. This is what a host object look
5452 like:</p>
5453
5454 <blockquote><pre>
5455 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5456 cn: hostname
5457 objectClass: top
5458 objectClass: dhcpHost
5459 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5460 dhcpStatements: fixed-address hostname
5461 </pre></blockquote>
5462
5463 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5464 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5465 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5466 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5467 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5468 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5469 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5470 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5471 structural object class.
5472
5473 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5474
5475 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5476 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
5477 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5478 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5479 in the configuration.</p>
5480
5481 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5482 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5483 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5484 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5485 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5486 structure.</p>
5487
5488 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5489 this might work for Debian Edu:</p>
5490
5491 <blockquote><pre>
5492 ou=services
5493 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5494 cn=dhcp (dhcpServer)
5495 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5496 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5497 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5498 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5499 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5500 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5501 ou=machines - PowerDNS base points here
5502 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5503 </pre></blockquote>
5504
5505 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5506 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5507 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5508 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5509
5510 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5511 like this:</p>
5512
5513 <blockquote><pre>
5514 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5515 dc: hostname
5516 objectClass: top
5517 objectClass: dhcpHost
5518 objectclass: domainrelatedobject
5519 objectclass: dnsDomainAux
5520 associateddomain: hostname.intern
5521 arecord: 10.11.12.13
5522 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5523 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5524 </pre></blockquote>
5525
5526 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5527 machine, as long as the required attributes are available in a
5528 auxiliary object class.</p>
5529
5530 </div>
5531 <div class="tags">
5532
5533
5534 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5535
5536
5537 </div>
5538 </div>
5539 <div class="padding"></div>
5540
5541 <div class="entry">
5542 <div class="title">
5543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5544 </div>
5545 <div class="date">
5546 14th July 2010
5547 </div>
5548 <div class="body">
5549 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5550 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5551 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5552 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5553 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5554
5555 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5556 information finally found a solution that seem to work.</p>
5557
5558 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5559 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5560 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5561 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5562 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5563 to a slave DNS server.</p>
5564
5565 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5566 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5567 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5568 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5569 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5570 seem to work.</p>
5571
5572 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5573 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5574 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5575 this:</p>
5576
5577 <blockquote><pre>
5578 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5579 cn: hostname
5580 objectClass: dhcphost
5581 objectclass: domainrelatedobject
5582 objectclass: dnsdomainaux
5583 associateddomain: hostname.intern
5584 arecord: 10.11.12.13
5585 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5586 dhcpstatements: fixed-address hostname
5587 ldapconfigsound: Y
5588 </pre></blockquote>
5589
5590 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5591 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5592 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5593 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5594
5595 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5596 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5597 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5598 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5599 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5600 (which probably should be renamed to be more related to the new
5601 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5602 might be a good place to put it.</p>
5603
5604 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5605 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5606
5607 </div>
5608 <div class="tags">
5609
5610
5611 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5612
5613
5614 </div>
5615 </div>
5616 <div class="padding"></div>
5617
5618 <div class="entry">
5619 <div class="title">
5620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5621 </div>
5622 <div class="date">
5623 11th July 2010
5624 </div>
5625 <div class="body">
5626 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5627 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5628 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5629 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5630
5631 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5632 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5633 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5634 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5635 LTSP clients.</p>
5636
5637 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5638 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5639 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5640
5641 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5642 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5643 need to be written. Comments, suggestions, etc?</p>
5644
5645 <blockquote><pre>
5646 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5647 #
5648 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5649 #
5650 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5651 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5652 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5653 #
5654 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5655 # existence of attribute names.
5656 #
5657 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5658 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5659 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5660 #
5661 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5662 # configuration settings. Something like this should work:
5663 #
5664 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5665 # SUP top
5666 # AUXILIARY
5667 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5668
5669 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5670 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5671 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5672 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5673 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5674 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5675 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5676 # Remove prefix and convert to upper case
5677 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5678 # bass value on to clients
5679 eval "$attr=$value; export $attr"
5680 done
5681 done
5682 fi
5683 </pre></blockquote>
5684
5685 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5686 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5687 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5688 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5689 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5690
5691 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5692 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5693
5694 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5695 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5696 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5697 Xperience, Inc., 2000</a>. I found its
5698 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5699 personal home page over at redhat.com.</p>
5700
5701 </div>
5702 <div class="tags">
5703
5704
5705 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5706
5707
5708 </div>
5709 </div>
5710 <div class="padding"></div>
5711
5712 <div class="entry">
5713 <div class="title">
5714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5715 </div>
5716 <div class="date">
5717 9th July 2010
5718 </div>
5719 <div class="body">
5720 <p>Since
5721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5722 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5723 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5724 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5725 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5726 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5727 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5728 LDAP with my test user yet. It is
5729 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5730 Debian</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
5731 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5732 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5733 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.</p>
5734
5735 </div>
5736 <div class="tags">
5737
5738
5739 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5740
5741
5742 </div>
5743 </div>
5744 <div class="padding"></div>
5745
5746 <div class="entry">
5747 <div class="title">
5748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5749 </div>
5750 <div class="date">
5751 1st July 2010
5752 </div>
5753 <div class="body">
5754 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5755 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5756 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5757 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5758 This is possible by caching passwords and directory information (user
5759 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5760 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5761 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5762 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5763
5764 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5765
5766 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5767 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5768 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5769 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5770 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5771 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5772 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5773 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5774 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5775 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5776 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5777 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5778 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5779 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5780 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5781
5782 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5783
5784 <blockquote><pre>
5785 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5786 </pre></blockquote>
5787
5788 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5789 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5790 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5791 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
5792 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5793 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5794 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5795 on how to get this working.</p>
5796
5797 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5798 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5799 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5800 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5801 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5802 instructions I found in the
5803 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5804 instructions by Flyn Computing.</p>
5805
5806 <blockquote><pre>
5807 debug-level 0
5808 reload-count unlimited
5809 paranoia no
5810
5811 enable-cache passwd yes
5812 positive-time-to-live passwd 2592000
5813 negative-time-to-live passwd 20
5814 suggested-size passwd 211
5815 check-files passwd yes
5816 persistent passwd yes
5817 shared passwd yes
5818 max-db-size passwd 33554432
5819 auto-propagate passwd yes
5820
5821 enable-cache group yes
5822 positive-time-to-live group 2592000
5823 negative-time-to-live group 20
5824 suggested-size group 211
5825 check-files group yes
5826 persistent group yes
5827 shared group yes
5828 max-db-size group 33554432
5829 auto-propagate group yes
5830
5831 enable-cache hosts no
5832 positive-time-to-live hosts 2592000
5833 negative-time-to-live hosts 20
5834 suggested-size hosts 211
5835 check-files hosts yes
5836 persistent hosts yes
5837 shared hosts yes
5838 max-db-size hosts 33554432
5839
5840 enable-cache services yes
5841 positive-time-to-live services 2592000
5842 negative-time-to-live services 20
5843 suggested-size services 211
5844 check-files services yes
5845 persistent services yes
5846 shared services yes
5847 max-db-size services 33554432
5848 </pre></blockquote>
5849
5850 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5851 automatically like the one provided in
5852 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5853 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5854 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5855 look like this:</p>
5856
5857 <blockquote><pre>
5858 passwd: files ldap
5859 group: files ldap
5860 shadow: files ldap
5861 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5862 networks: files
5863 protocols: files
5864 services: files
5865 ethers: files
5866 rpc: files
5867 netgroup: files ldap
5868 </pre></blockquote>
5869
5870 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5871 shadow and netgroup.</p>
5872
5873 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5874 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5875 directory created and have the password as well as user and group
5876 attributes cached.
5877
5878 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5879 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5880
5881 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5882 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5883 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5884 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5885 discovered sssd.</p>
5886
5887 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5888
5889 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5890 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5891 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5892 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5893 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5894 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5895 information into one package, and remove the need for nscd and
5896 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5897 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5898 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
5899 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5900 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5901 version 1.2 is now in testing.
5902
5903 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5904 roaming setup I want</p>
5905
5906 <blockquote><pre>
5907 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5908 </pre></blockquote>
5909
5910 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5911 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5912
5913 <blockquote><pre>
5914 [sssd]
5915 config_file_version = 2
5916 reconnection_retries = 3
5917 sbus_timeout = 30
5918 services = nss, pam
5919 domains = INTERN
5920
5921 [nss]
5922 filter_groups = root
5923 filter_users = root
5924 reconnection_retries = 3
5925
5926 [pam]
5927 reconnection_retries = 3
5928
5929 [domain/INTERN]
5930 enumerate = false
5931 cache_credentials = true
5932
5933 id_provider = ldap
5934 auth_provider = ldap
5935 chpass_provider = ldap
5936
5937 ldap_uri = ldap://ldap
5938 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5939 ldap_tls_reqcert = never
5940 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5941 </pre></blockquote>
5942
5943 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5944 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5945
5946 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5947 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5948 modify it manually.</p>
5949
5950 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5951 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5952
5953 </div>
5954 <div class="tags">
5955
5956
5957 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5958
5959
5960 </div>
5961 </div>
5962 <div class="padding"></div>
5963
5964 <div class="entry">
5965 <div class="title">
5966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5967 </div>
5968 <div class="date">
5969 28th June 2010
5970 </div>
5971 <div class="body">
5972 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5973 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5974 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5975 Debian/Squeeze and Lenny is
5976 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5977 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5978 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5979 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5980 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5981 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5982
5983 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5984 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5985 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5986 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5987 released.</p>
5988
5989 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5990 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5991 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5992 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5993
5994 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5995 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5996
5997 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5998 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5999 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6000 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6001 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6002
6003 </div>
6004 <div class="tags">
6005
6006
6007 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6008
6009
6010 </div>
6011 </div>
6012 <div class="padding"></div>
6013
6014 <div class="entry">
6015 <div class="title">
6016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6017 </div>
6018 <div class="date">
6019 24th June 2010
6020 </div>
6021 <div class="body">
6022 <p>A while back, I
6023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6024 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6025 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6026 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6027
6028 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6029 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6030 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6031 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6032
6033 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6034 without also changing the assigned number for the object class, and I
6035 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6036 Debian Edu.</p>
6037
6038 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6039 the
6040 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6041 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6042 available today from IETF.</p>
6043
6044 <pre>
6045 --- dhcp.schema (revision 65192)
6046 +++ dhcp.schema (working copy)
6047 @@ -376,7 +376,7 @@
6048 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6049 NAME 'dhcpHost'
6050 DESC 'This represents information about a particular client'
6051 - SUP top
6052 + SUP top AUXILIARY
6053 MUST cn
6054 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6055 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6056 </pre>
6057
6058 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6059 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6060 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6061
6062 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6063 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6064
6065 </div>
6066 <div class="tags">
6067
6068
6069 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6070
6071
6072 </div>
6073 </div>
6074 <div class="padding"></div>
6075
6076 <div class="entry">
6077 <div class="title">
6078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6079 </div>
6080 <div class="date">
6081 16th June 2010
6082 </div>
6083 <div class="body">
6084 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6085 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
6086 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6087 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6088 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6089 this:
6090
6091 <blockquote><pre>
6092 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6093 tasksel --new-install
6094 </pre></blockquote>
6095
6096 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6097 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6098 any output what so ever.
6099
6100 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6101 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6102 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6103 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6104 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6105 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
6106 code like this:
6107
6108 <blockquote><pre>
6109 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6110 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6111 $cmd
6112 </pre></blockquote>
6113
6114 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6115 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6116 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6117 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6118 laptop task and all packages with priority standard , required and
6119 important, just like tasksel would have done it during
6120 installation.</p>
6121
6122 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6123 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6124 like this.</p>
6125
6126 </div>
6127 <div class="tags">
6128
6129
6130 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6131
6132
6133 </div>
6134 </div>
6135 <div class="padding"></div>
6136
6137 <div class="entry">
6138 <div class="title">
6139 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6140 </div>
6141 <div class="date">
6142 12th June 2010
6143 </div>
6144 <div class="body">
6145 <p>Veldig glad for å oppdage via
6146 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6147 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6148 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6149 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
6150 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6151 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6152 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6153 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6154 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6155 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6156 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6157 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
6158 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6159 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6160 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6161 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6162 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6163 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6164 anstrenge oss for å beholde.</p>
6165
6166 </div>
6167 <div class="tags">
6168
6169
6170 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6171
6172
6173 </div>
6174 </div>
6175 <div class="padding"></div>
6176
6177 <div class="entry">
6178 <div class="title">
6179 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6180 </div>
6181 <div class="date">
6182 9th June 2010
6183 </div>
6184 <div class="body">
6185 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6186 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6187 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6188 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6189 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6190 blygsel:</p>
6191
6192 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6193 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6194 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6195 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6196 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6197 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6198
6199 <p>En <a
6200 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6201 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6202 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6203 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6204 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6205 nettet sendte meg til
6206 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6207 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6208
6209 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6210 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6211 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6212 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6213 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6214
6215 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6216 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6217 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6218 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6219 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6220 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6221 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6222 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6223 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6224
6225 <blockquote>
6226 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6227 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6228 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6229 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6230 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6231 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6232 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6233 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6234
6235 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6236 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6237 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6238 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6239 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6240 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6241 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6242 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6243 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6244 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6245
6246 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6247 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6248 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6249 administrasjon av brukarar.</p>
6250
6251 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6252 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6253 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6254 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6255 arbeid.</p>
6256 </blockquote>
6257
6258 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6259 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6260 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6261 minner.</p>
6262
6263 </div>
6264 <div class="tags">
6265
6266
6267 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6268
6269
6270 </div>
6271 </div>
6272 <div class="padding"></div>
6273
6274 <div class="entry">
6275 <div class="title">
6276 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6277 </div>
6278 <div class="date">
6279 21st May 2010
6280 </div>
6281 <div class="body">
6282 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6283 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6284 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6285 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6286
6287 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6288 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6289 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6290
6291 <pre>
6292 Flytoget Airport Express Train
6293
6294 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6295 Kategori : Voksen
6296 Pris : Nok 170,00
6297 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6298 Betaling : Kontant
6299 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6300 Utstedt: : 08.05.10
6301 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6302 Billetttype : Enkeltbillett
6303
6304 102-1015-100508-48382-01-08
6305 </pre>
6306
6307 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6308 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6309 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6310 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6311 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6312 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6313
6314 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6315 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6316 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6317
6318 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6319
6320 <pre>
6321 Romnummer 727
6322 Hurtigruten
6323 Midnatsol
6324 Reinholdtsen
6325 Petter
6326 Bookingno: SAX69 0742193
6327 Harstad-Bergen
6328 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6329 Lugar fra Risøyhamn
6330 Kost: FRO=4
6331 </pre>
6332
6333 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6334 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
6335 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6336
6337 </div>
6338 <div class="tags">
6339
6340
6341 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6342
6343
6344 </div>
6345 </div>
6346 <div class="padding"></div>
6347
6348 <div class="entry">
6349 <div class="title">
6350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6351 </div>
6352 <div class="date">
6353 19th May 2010
6354 </div>
6355 <div class="body">
6356 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6357 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6358 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6359 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6360 into unstable. The
6361 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6362 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6363 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6364 passed NEW on Monday. In addition, the
6365 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6366 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6367 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6368
6369 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6370 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6371 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6372 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6373 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6374 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6375 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6376 care of the caching of passwords and group information.</p>
6377
6378 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6379 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6380 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6381 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6382 find time to make sure the next release will include both the
6383 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6384 and I am sure we will find a good solution.</p>
6385
6386 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6387 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6388 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6389 cache the password for offline checking, as well as caching group
6390 memberhips and other relevant LDAP information. The
6391 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6392 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6393 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6394 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6395 to have users in a path that is used for the same users home directory
6396 on the home directory servers.</p>
6397
6398 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6399 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6400 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6401 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6402 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6403 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6404
6405 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6406 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6407
6408 </div>
6409 <div class="tags">
6410
6411
6412 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6413
6414
6415 </div>
6416 </div>
6417 <div class="padding"></div>
6418
6419 <div class="entry">
6420 <div class="title">
6421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6422 </div>
6423 <div class="date">
6424 13th May 2010
6425 </div>
6426 <div class="body">
6427 <p>The last few days a new boot system called
6428 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6429 has been
6430 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6431
6432 to the free software world. I have not yet had time to play around
6433 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6434 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6435 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6436 based boot system. Tollef is
6437 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6438 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6439 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6440 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6441 at the moment do not.</p>
6442
6443 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6444 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6445 some new kernel features enabled to function properly. This means
6446 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6447 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6448 way forward.</p>
6449
6450 <p>In the mean time, based on the
6451 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6452 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6453 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6454 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6455 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6456 new version of the sysvinit package implementing this change is
6457 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6458 with parallel booting enabled by default.</p>
6459
6460 </div>
6461 <div class="tags">
6462
6463
6464 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6465
6466
6467 </div>
6468 </div>
6469 <div class="padding"></div>
6470
6471 <div class="entry">
6472 <div class="title">
6473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6474 </div>
6475 <div class="date">
6476 2nd May 2010
6477 </div>
6478 <div class="body">
6479 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6480 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6481 change the password on the first login attempt.</p>
6482
6483 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6484 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6485 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6486 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6487 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6488
6489 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6490 settings in /etc/shadow:</p>
6491
6492 <blockquote><pre>
6493 root@tjener:~# chage -l test
6494 Last password change : May 02, 2010
6495 Password expires : never
6496 Password inactive : never
6497 Account expires : never
6498 Minimum number of days between password change : 0
6499 Maximum number of days between password change : 99999
6500 Number of days of warning before password expires : 7
6501 root@tjener:~#
6502 </pre></blockquote>
6503
6504 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6505 account, is to change the date of the last password change to the
6506 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6507 to the difference in days between that date and today. To make it
6508 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6509 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6510
6511 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6512 intended:</p>
6513
6514 <blockquote><pre>
6515 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6516 root@tjener:~# chage -l test
6517 Last password change : Jan 02, 1970
6518 Password expires : never
6519 Password inactive : never
6520 Account expires : never
6521 Minimum number of days between password change : 0
6522 Maximum number of days between password change : 10950
6523 Number of days of warning before password expires : 7
6524 root@tjener:~#
6525 </pre></blockquote>
6526
6527 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6528 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6529 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6530
6531 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6532 sure only the user itself have the account password?</p>
6533
6534 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6535 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6536
6537 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6538 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6539 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6540 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6541 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6542 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
6543 tested it on Lenny yet.</p>
6544
6545 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6546 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6547 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6548 change.</p>
6549
6550 </div>
6551 <div class="tags">
6552
6553
6554 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6555
6556
6557 </div>
6558 </div>
6559 <div class="padding"></div>
6560
6561 <div class="entry">
6562 <div class="title">
6563 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6564 </div>
6565 <div class="date">
6566 28th April 2010
6567 </div>
6568 <div class="body">
6569 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6570 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6571 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6572 and go.</p>
6573
6574 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6575 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6576 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6577 The setup would consist of the following:</p>
6578
6579 <ul>
6580
6581 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6582 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6583 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6584 server. This allow the user to work also when offline. The
6585 central home directory can be available in a subdirectory on
6586 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6587 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6588 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6589 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6590 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6591 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6592 the fish protocol in KDE?</li>
6593
6594 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6595 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6596 to cache the password for offline checking when the machine unable
6597 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6598 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6599 or the Fedora developed
6600 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6601 Security Services Daemon</a> packages.</li>
6602
6603 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6604 using a shared directory in both the local and the central home
6605 directory, using unison.</li>
6606
6607 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6608 their existence on the local network, and should then work out of
6609 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6610 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6611 implemented.</li>
6612
6613 <li>For users that should have local root access to their laptop,
6614 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6615
6616 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6617 cached on the client, but given that there are entries for the
6618 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6619
6620 </ul>
6621
6622 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6623 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6624 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6625 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6626 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6627 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6628 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6629 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6630 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6631
6632 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6633 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6634
6635 </div>
6636 <div class="tags">
6637
6638
6639 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6640
6641
6642 </div>
6643 </div>
6644 <div class="padding"></div>
6645
6646 <div class="entry">
6647 <div class="title">
6648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6649 </div>
6650 <div class="date">
6651 19th April 2010
6652 </div>
6653 <div class="body">
6654 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6655 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6656 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6657 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6658 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6659 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6660 restrictions on the web, for example from
6661 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6662 epub-version from
6663 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6664 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6665 strongly recommend this book.</p>
6666
6667 </div>
6668 <div class="tags">
6669
6670
6671 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6672
6673
6674 </div>
6675 </div>
6676 <div class="padding"></div>
6677
6678 <div class="entry">
6679 <div class="title">
6680 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6681 </div>
6682 <div class="date">
6683 14th April 2010
6684 </div>
6685 <div class="body">
6686 <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6687 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6688 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6689 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6690 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6691 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6692 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6693 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6694 users and cryptographic keys instead.</p>
6695
6696 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
6697 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6698 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6699 school administration will have to maintain access control using flat
6700 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6701
6702 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6703 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
6704
6705 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6706 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6707 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6708 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6709 to work properly.</p>
6710
6711 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6712 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6713 configuration and integration. A natural starting point would be
6714 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6715 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6716 time.</p>
6717
6718 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6719 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6720 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6721 up in a few days.</p>
6722
6723 </div>
6724 <div class="tags">
6725
6726
6727 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6728
6729
6730 </div>
6731 </div>
6732 <div class="padding"></div>
6733
6734 <div class="entry">
6735 <div class="title">
6736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6737 </div>
6738 <div class="date">
6739 6th March 2010
6740 </div>
6741 <div class="body">
6742 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6743 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6744 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6745 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6746 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6747 Today, this finally paid off.</p>
6748
6749 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6750 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6751 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6752 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6753
6754 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6755 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6756 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6757 a generic way that work with all display managers using this
6758 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6759 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6760
6761 </div>
6762 <div class="tags">
6763
6764
6765 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6766
6767
6768 </div>
6769 </div>
6770 <div class="padding"></div>
6771
6772 <div class="entry">
6773 <div class="title">
6774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6775 </div>
6776 <div class="date">
6777 3rd March 2010
6778 </div>
6779 <div class="body">
6780 <p>Den norske bokbransjen har
6781 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6782 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6783 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6784 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6785 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6786 eller nei.
6787 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6788 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6789 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6790 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6791 gjerne gjøre for min del.</p>
6792
6793 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6794 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6795 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6796 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6797 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6798 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6799 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6800
6801 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6802 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6803 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6804 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6805 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6806 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6807 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6808 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6809 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6810 der</a> for å se hva de har.
6811
6812 </div>
6813 <div class="tags">
6814
6815
6816 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6817
6818
6819 </div>
6820 </div>
6821 <div class="padding"></div>
6822
6823 <div class="entry">
6824 <div class="title">
6825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6826 </div>
6827 <div class="date">
6828 11th February 2010
6829 </div>
6830 <div class="body">
6831 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6832 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6833 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6834 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6835 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6836 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6837 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6838
6839 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6840
6841 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6842 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6843 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6844 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6845
6846 </div>
6847 <div class="tags">
6848
6849
6850 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6851
6852
6853 </div>
6854 </div>
6855 <div class="padding"></div>
6856
6857 <div class="entry">
6858 <div class="title">
6859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6860 </div>
6861 <div class="date">
6862 29th January 2010
6863 </div>
6864 <div class="body">
6865 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6866 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6867 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6868 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6869
6870 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6871 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6872 til artikkelen og
6873 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6874 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
6875
6876 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6877 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6878 platforme.</blockquote></p>
6879
6880 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6881
6882 </div>
6883 <div class="tags">
6884
6885
6886 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6887
6888
6889 </div>
6890 </div>
6891 <div class="padding"></div>
6892
6893 <div class="entry">
6894 <div class="title">
6895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6896 </div>
6897 <div class="date">
6898 27th January 2010
6899 </div>
6900 <div class="body">
6901 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6902 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6903 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6904 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6905 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6906 further.</p>
6907
6908 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6909 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6910 configured to be a server for the
6911 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6912 system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6913 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6914 work. In short, the system provide a centralised collector of
6915 information about the computers on the network, and a client on each
6916 computer submitting information to this collector. This allow for
6917 automatic information on which packages are installed on each machine,
6918 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6919 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6920 and Nagios configuration.</p>
6921
6922 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6923 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6924 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6925 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6926
6927 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6928 automatically monitored for network presence (ping and any network
6929 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6930 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6931 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6932 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6933 the machine.</p>
6934
6935 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6936 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6937 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6938 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6939
6940 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6941 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6942 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6943 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6944 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6945 everything is taken care of.</p>
6946
6947 </div>
6948 <div class="tags">
6949
6950
6951 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6952
6953
6954 </div>
6955 </div>
6956 <div class="padding"></div>
6957
6958 <div class="entry">
6959 <div class="title">
6960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6961 </div>
6962 <div class="date">
6963 30th December 2009
6964 </div>
6965 <div class="body">
6966 <p>Via Slashdot fant jeg en
6967 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6968 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
6969 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6970 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6971 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
6972
6973 <p>Oppdatering: Kom over
6974 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6975 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6976 på flyplassene.</p>
6977
6978 </div>
6979 <div class="tags">
6980
6981
6982 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6983
6984
6985 </div>
6986 </div>
6987 <div class="padding"></div>
6988
6989 <div class="entry">
6990 <div class="title">
6991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6992 </div>
6993 <div class="date">
6994 17th December 2009
6995 </div>
6996 <div class="body">
6997 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6998 av en avgjørelse på årsmøtet i
6999 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7000 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7001 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7002 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7003 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7004 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7005 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7006 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7007 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7008 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7009 til å arrangere
7010 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7011 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
7012 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7013 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7014 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7015 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7016 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7017 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7018 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7019 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7020 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7021 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7022 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7023 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7024 Resten er historie. :)</p>
7025
7026 </div>
7027 <div class="tags">
7028
7029
7030 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7031
7032
7033 </div>
7034 </div>
7035 <div class="padding"></div>
7036
7037 <div class="entry">
7038 <div class="title">
7039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7040 </div>
7041 <div class="date">
7042 8th December 2009
7043 </div>
7044 <div class="body">
7045 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7046 TV. Foredraget om
7047 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7048 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7049 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7050 teksting av video skulle gjøres.</p>
7051
7052 <p>NUUG har vært involvert i
7053 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7054 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7055 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7056
7057 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7058 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7059 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7060 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7061 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7062
7063 </div>
7064 <div class="tags">
7065
7066
7067 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7068
7069
7070 </div>
7071 </div>
7072 <div class="padding"></div>
7073
7074 <div class="entry">
7075 <div class="title">
7076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7077 </div>
7078 <div class="date">
7079 12th November 2009
7080 </div>
7081 <div class="body">
7082 <p>Dagens
7083 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7084 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7085 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7086 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7087 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7088 interesse.</p>
7089
7090 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7091 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7092 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7093 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7094 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7095 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7096 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7097 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7098 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7099 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7100
7101 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7102 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7103 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7104 nok fortsette å bruke data fra
7105 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7106 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7107 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7108
7109 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7110 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7111 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7112 er ubrukelig til dette.</p>
7113
7114 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7115 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7116 nye i stedet</a>.</p>
7117
7118 </div>
7119 <div class="tags">
7120
7121
7122 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7123
7124
7125 </div>
7126 </div>
7127 <div class="padding"></div>
7128
7129 <div class="entry">
7130 <div class="title">
7131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7132 </div>
7133 <div class="date">
7134 6th November 2009
7135 </div>
7136 <div class="body">
7137 <p>Det er svært gledelig å se at
7138 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7139 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7140 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7141 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7142 behandlet, som har
7143 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7144 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7145 Polen.</p>
7146
7147 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7148 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7149 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7150 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7151 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7152 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7153 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7154 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7155 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7156 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7157 publiserer, ikke noen andre.</p>
7158
7159 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7160 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7161
7162 </div>
7163 <div class="tags">
7164
7165
7166 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7167
7168
7169 </div>
7170 </div>
7171 <div class="padding"></div>
7172
7173 <div class="entry">
7174 <div class="title">
7175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7176 </div>
7177 <div class="date">
7178 10th October 2009
7179 </div>
7180 <div class="body">
7181 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7182 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7183 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7184 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7185 resultatet fra den rettsaken.</p>
7186
7187 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7188 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7189 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7190 sensur". Jeg tok en titt på
7191 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7192 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7193 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7194 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7195 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7196 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7197 korrekt sitert.</p>
7198
7199 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7200 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7201 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7202 musikkbransjenes egne tall? De har
7203 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7204 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7205 bruk av musikk.</p>
7206
7207 </div>
7208 <div class="tags">
7209
7210
7211 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7212
7213
7214 </div>
7215 </div>
7216 <div class="padding"></div>
7217
7218 <div class="entry">
7219 <div class="title">
7220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7221 </div>
7222 <div class="date">
7223 23rd September 2009
7224 </div>
7225 <div class="body">
7226 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7227 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7228 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7229 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7230 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7231 en
7232 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7233 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7234 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7235 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7236 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7237 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7238 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7239 papirbøker.</p>
7240
7241 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7242 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7243 DRM må anses som et kjøp.</p>
7244
7245 </div>
7246 <div class="tags">
7247
7248
7249 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7250
7251
7252 </div>
7253 </div>
7254 <div class="padding"></div>
7255
7256 <div class="entry">
7257 <div class="title">
7258 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7259 </div>
7260 <div class="date">
7261 23rd August 2009
7262 </div>
7263 <div class="body">
7264 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7265 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7266 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7267 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7268 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7269
7270 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7271 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7272 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7273 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7274
7275 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7276 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7277 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7278 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7279 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7280 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7281 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7282 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7283
7284 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7285 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7286 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7287 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7288 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7289 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7290 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7291 ikke har sjøkart i båten.</p>
7292
7293 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7294 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7295 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7296 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7297 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7298 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7299 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7300
7301 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7302 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7303 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7304 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7305 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7306
7307 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7308 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7309 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7310
7311 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7312 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7313 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
7314 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7315 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7316 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7317
7318 </div>
7319 <div class="tags">
7320
7321
7322 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7323
7324
7325 </div>
7326 </div>
7327 <div class="padding"></div>
7328
7329 <div class="entry">
7330 <div class="title">
7331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7332 </div>
7333 <div class="date">
7334 12th August 2009
7335 </div>
7336 <div class="body">
7337 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7338 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7339 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7340 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7341
7342 <table>
7343 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7344 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7345 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7346 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7347 </table>
7348
7349 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7350 got these numbers:</p>
7351
7352 <table>
7353 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7354 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7355 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
7356 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7357 </table>
7358
7359 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7360
7361 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7362 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7363 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7364 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7365 search done from a machine here in Norway.</p>
7366
7367
7368 <table>
7369 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7370 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7371 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7372 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7373 </table>
7374
7375 <p>And with 'site:no':
7376
7377 <table>
7378 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7379 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7380 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7381 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7382 </table>
7383
7384 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7385 numbers.</p>
7386
7387 </div>
7388 <div class="tags">
7389
7390
7391 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7392
7393
7394 </div>
7395 </div>
7396 <div class="padding"></div>
7397
7398 <div class="entry">
7399 <div class="title">
7400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7401 </div>
7402 <div class="date">
7403 8th August 2009
7404 </div>
7405 <div class="body">
7406 <p>According to <a
7407 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7408 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7409 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7410 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7411 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7412 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7413 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7414 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7415 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7416 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7417
7418 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7419 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7420 seminar this autumn.</p>
7421
7422 </div>
7423 <div class="tags">
7424
7425
7426 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7427
7428
7429 </div>
7430 </div>
7431 <div class="padding"></div>
7432
7433 <div class="entry">
7434 <div class="title">
7435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7436 </div>
7437 <div class="date">
7438 27th July 2009
7439 </div>
7440 <div class="body">
7441 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7442 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7443 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7444 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7445 It feels great to see this finally part of the default Debian
7446 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7447 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7448
7449 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7450 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7451 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7452
7453 </div>
7454 <div class="tags">
7455
7456
7457 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7458
7459
7460 </div>
7461 </div>
7462 <div class="padding"></div>
7463
7464 <div class="entry">
7465 <div class="title">
7466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7467 </div>
7468 <div class="date">
7469 22nd July 2009
7470 </div>
7471 <div class="body">
7472 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7473 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7474 take over the package and become the new upstream. The number of
7475 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7476 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7477 the package up to date.</p>
7478
7479 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7480 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7481 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7482 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7483 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7484 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7485 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7486 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7487 development there. The project is registered and currently waiting
7488 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7489 approved, we will import the old versions from svn and continue
7490 working on the future release.</p>
7491
7492 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7493 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7494
7495 </div>
7496 <div class="tags">
7497
7498
7499 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7500
7501
7502 </div>
7503 </div>
7504 <div class="padding"></div>
7505
7506 <div class="entry">
7507 <div class="title">
7508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7509 </div>
7510 <div class="date">
7511 9th July 2009
7512 </div>
7513 <div class="body">
7514 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7515 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7516 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7517 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7518 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7519 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7520 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7521 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7522 UTKAST</a>".</p>
7523
7524 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7525 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7526 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7527 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7528 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7529 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7530 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7531 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7532 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7533 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7534
7535 </div>
7536 <div class="tags">
7537
7538
7539 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7540
7541
7542 </div>
7543 </div>
7544 <div class="padding"></div>
7545
7546 <div class="entry">
7547 <div class="title">
7548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7549 </div>
7550 <div class="date">
7551 6th July 2009
7552 </div>
7553 <div class="body">
7554 <p>Jeg ble glad da regjeringen
7555 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7556 versjon 2 av
7557 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7558 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7559 faktisk var vedtatt etter
7560 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7561 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7562 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7563 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7564 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7565 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7566 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7567 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7568 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7569 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7570 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7571 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7572 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7573 lyden.</p>
7574
7575 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7576 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7577 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7578 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7579 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7580 mot dette i
7581 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7582 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7583
7584 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7585 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7586 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7587 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7588
7589 </div>
7590 <div class="tags">
7591
7592
7593 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7594
7595
7596 </div>
7597 </div>
7598 <div class="padding"></div>
7599
7600 <div class="entry">
7601 <div class="title">
7602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7603 </div>
7604 <div class="date">
7605 17th June 2009
7606 </div>
7607 <div class="body">
7608 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7609 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7610 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7611 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7612 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7613 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7614 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7615 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7616 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7617 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7618 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7619 stemmene har vært oppbevart.</p>
7620
7621 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7622 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7623 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7624 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7625 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7626 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7627 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7628 innført.</p>
7629
7630 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7631 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7632 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7633 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7634 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7635 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7636 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7637
7638 </div>
7639 <div class="tags">
7640
7641
7642 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7643
7644
7645 </div>
7646 </div>
7647 <div class="padding"></div>
7648
7649 <div class="entry">
7650 <div class="title">
7651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7652 </div>
7653 <div class="date">
7654 19th May 2009
7655 </div>
7656 <div class="body">
7657 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7658 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7659 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7660 uttalelsene som er kommet inn til
7661 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7662 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
7663 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7664 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7665 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7666 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7667 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7668 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7669 bidrar positivt.</p>
7670
7671 </div>
7672 <div class="tags">
7673
7674
7675 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7676
7677
7678 </div>
7679 </div>
7680 <div class="padding"></div>
7681
7682 <div class="entry">
7683 <div class="title">
7684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7685 </div>
7686 <div class="date">
7687 17th May 2009
7688 </div>
7689 <div class="body">
7690 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7691 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7692 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7693 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7694 dager siden kom
7695 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7696 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7697 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7698 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7699 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7700
7701 <blockquote>
7702 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7703 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7704 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7705 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7706 </blockquote>
7707
7708 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
7709 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7710 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7711 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7712 Copyright Treaty Work?</a></p>
7713
7714 <p>Fant lenkene via <a
7715 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7716 på Slashdot</a>.</p>
7717
7718 </div>
7719 <div class="tags">
7720
7721
7722 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7723
7724
7725 </div>
7726 </div>
7727 <div class="padding"></div>
7728
7729 <div class="entry">
7730 <div class="title">
7731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7732 </div>
7733 <div class="date">
7734 16th May 2009
7735 </div>
7736 <div class="body">
7737 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7738 og
7739 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7740 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7741 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7742 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7743 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7744 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7745 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7746 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7747 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7748 Osloområdet.</p>
7749
7750 </div>
7751 <div class="tags">
7752
7753
7754 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7755
7756
7757 </div>
7758 </div>
7759 <div class="padding"></div>
7760
7761 <div class="entry">
7762 <div class="title">
7763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7764 </div>
7765 <div class="date">
7766 10th May 2009
7767 </div>
7768 <div class="body">
7769 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7770 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7771 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7772 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7773 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7774 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7775 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7776 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7777 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7778 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7779 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7780 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7781 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7782 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
7783 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7784
7785 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7786 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7787 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7788 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7789 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7790 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7791 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7792 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7793 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7794 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7795 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7796 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7797 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7798 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
7799 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7800 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7801 massemarkedet.</p>
7802
7803 </div>
7804 <div class="tags">
7805
7806
7807 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7808
7809
7810 </div>
7811 </div>
7812 <div class="padding"></div>
7813
7814 <div class="entry">
7815 <div class="title">
7816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7817 </div>
7818 <div class="date">
7819 9th May 2009
7820 </div>
7821 <div class="body">
7822 <ul>
7823
7824 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7825 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7826 offentligheten.</li>
7827
7828 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7829 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7830
7831 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7832 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7833 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7834
7835 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7836 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7837 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7838
7839 </ul>
7840
7841 </div>
7842 <div class="tags">
7843
7844
7845 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7846
7847
7848 </div>
7849 </div>
7850 <div class="padding"></div>
7851
7852 <div class="entry">
7853 <div class="title">
7854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7855 </div>
7856 <div class="date">
7857 7th May 2009
7858 </div>
7859 <div class="body">
7860 <p>Kom over
7861 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7862 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7863 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7864 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7865 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7866 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7867 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7868
7869 </div>
7870 <div class="tags">
7871
7872
7873 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7874
7875
7876 </div>
7877 </div>
7878 <div class="padding"></div>
7879
7880 <div class="entry">
7881 <div class="title">
7882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7883 </div>
7884 <div class="date">
7885 2nd May 2009
7886 </div>
7887 <div class="body">
7888 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7889 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7890 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7891 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7892 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7893 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7894 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7895 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7896 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7897 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7898 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7899 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7900 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7901 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7902 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7903 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7904 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7905 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7906 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7907 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7908
7909 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7910 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7911 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7912 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7913 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7914 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7915 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7916 betydelige.</p>
7917
7918 </div>
7919 <div class="tags">
7920
7921
7922 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7923
7924
7925 </div>
7926 </div>
7927 <div class="padding"></div>
7928
7929 <div class="entry">
7930 <div class="title">
7931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7932 </div>
7933 <div class="date">
7934 28th April 2009
7935 </div>
7936 <div class="body">
7937 <p>Julien Blache
7938 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7939 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
7940 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7941 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7942 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7943 properties.</p>
7944
7945 </div>
7946 <div class="tags">
7947
7948
7949 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7950
7951
7952 </div>
7953 </div>
7954 <div class="padding"></div>
7955
7956 <div class="entry">
7957 <div class="title">
7958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7959 </div>
7960 <div class="date">
7961 26th April 2009
7962 </div>
7963 <div class="body">
7964 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7965 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7966 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7967 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7968 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7969 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7970 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7971 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7972 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7973 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7974 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7975 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
7976 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7977 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7978 I dag er den 70 år.</p>
7979
7980 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7981 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7982 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7983
7984 </div>
7985 <div class="tags">
7986
7987
7988 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7989
7990
7991 </div>
7992 </div>
7993 <div class="padding"></div>
7994
7995 <div class="entry">
7996 <div class="title">
7997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7998 </div>
7999 <div class="date">
8000 24th April 2009
8001 </div>
8002 <div class="body">
8003 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8004 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8005 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
8006 ting fra noen år tilbake.</p>
8007
8008 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8009 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8010 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8011 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8012 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8013 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8014 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8015 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8016 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8017 Norge AS</a> og
8018 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8019 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8020
8021 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8022 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8023 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
8024 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
8025 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
8026 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8027 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8028
8029 </div>
8030 <div class="tags">
8031
8032
8033 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8034
8035
8036 </div>
8037 </div>
8038 <div class="padding"></div>
8039
8040 <div class="entry">
8041 <div class="title">
8042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8043 </div>
8044 <div class="date">
8045 23rd April 2009
8046 </div>
8047 <div class="body">
8048 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8049 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8050 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8051 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8052 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8053 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8054
8055 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8056 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8057 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
8058 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8059 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8060 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
8061 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8062 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
8063 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
8064 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
8065 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8066 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8067 som kunde.</p>
8068
8069 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8070 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8071 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8072 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
8073 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8074 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8075 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8076
8077 </div>
8078 <div class="tags">
8079
8080
8081 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8082
8083
8084 </div>
8085 </div>
8086 <div class="padding"></div>
8087
8088 <div class="entry">
8089 <div class="title">
8090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8091 </div>
8092 <div class="date">
8093 23rd April 2009
8094 </div>
8095 <div class="body">
8096 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8097 melder</a> at
8098 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8099 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8100 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8101 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8102 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8103 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8104 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8105 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8106 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8107 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
8108 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
8109 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8110 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8111 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8112
8113 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8114 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8115 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
8116 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8117
8118 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8119 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8120 fortløpende.</p>
8121
8122
8123 </div>
8124 <div class="tags">
8125
8126
8127 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8128
8129
8130 </div>
8131 </div>
8132 <div class="padding"></div>
8133
8134 <div class="entry">
8135 <div class="title">
8136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8137 </div>
8138 <div class="date">
8139 17th April 2009
8140 </div>
8141 <div class="body">
8142 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8143 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8144 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8145 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
8146 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8147 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8148 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
8149 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8150 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
8151 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8152 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8153 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
8154 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8155 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
8156 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8157 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8158
8159 </div>
8160 <div class="tags">
8161
8162
8163 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8164
8165
8166 </div>
8167 </div>
8168 <div class="padding"></div>
8169
8170 <div class="entry">
8171 <div class="title">
8172 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8173 </div>
8174 <div class="date">
8175 12th April 2009
8176 </div>
8177 <div class="body">
8178 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8179 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8180 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8181 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8182 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8183 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8184 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8185 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8186 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8187 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8188 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8189
8190 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8191 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8192 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8193 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8194 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8195 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8196 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8197 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8198
8199 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8200 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8201 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8202 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8203 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8204 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8205 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8206 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8207 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8208 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
8209 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8210 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8211 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8212 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8213 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8214 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8215 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8216 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8217 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8218 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8219 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8220 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8221 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8222 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8223 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8224 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8225 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8226 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8227 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8228 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8229 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8230 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8231
8232 </div>
8233 <div class="tags">
8234
8235
8236 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8237
8238
8239 </div>
8240 </div>
8241 <div class="padding"></div>
8242
8243 <div class="entry">
8244 <div class="title">
8245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8246 </div>
8247 <div class="date">
8248 10th April 2009
8249 </div>
8250 <div class="body">
8251 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8252 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8253 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8254 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8255 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8256 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8257 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8258 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8259 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8260
8261 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8262 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8263 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
8264 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8265 rettet mot seg.</p>
8266
8267 </div>
8268 <div class="tags">
8269
8270
8271 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8272
8273
8274 </div>
8275 </div>
8276 <div class="padding"></div>
8277
8278 <div class="entry">
8279 <div class="title">
8280 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8281 </div>
8282 <div class="date">
8283 5th April 2009
8284 </div>
8285 <div class="body">
8286 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8287 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8288 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8289 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8290 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8291 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8292 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8293 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8294
8295 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8296 SAVEFILE=rms.ogg
8297 DISPLAY= vlc -q $URL \
8298 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8299 --intf=dummy</pre></blockquote>
8300
8301 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8302 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8303 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8304 sure no X interface is needed.</p>
8305
8306 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8307 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8308 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8309 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8310
8311 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8312 set -e
8313 URL="$1"
8314 SAVEFILE="$2"
8315 DURATION="$3"
8316 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8317 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8318 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8319 pid=$!
8320 sleep $DURATION
8321 kill $pid
8322 wait $pid</pre></blockquote>
8323
8324 </div>
8325 <div class="tags">
8326
8327
8328 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8329
8330
8331 </div>
8332 </div>
8333 <div class="padding"></div>
8334
8335 <div class="entry">
8336 <div class="title">
8337 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8338 </div>
8339 <div class="date">
8340 30th March 2009
8341 </div>
8342 <div class="body">
8343 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8344 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8345 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8346 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8347 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8348 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8349 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8350 application.</p>
8351
8352 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8353 independently of the server applications. One can even allow users to
8354 use several different applications as long as they handle the selected
8355 protocol and format. In the normal case, only one client application
8356 is recommended and users only get help if they choose to use this
8357 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8358 blocked from doing so.</p>
8359
8360 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8361 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8362 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8363 requirements change.</p>
8364
8365 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8366 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8367 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8368
8369 </div>
8370 <div class="tags">
8371
8372
8373 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8374
8375
8376 </div>
8377 </div>
8378 <div class="padding"></div>
8379
8380 <div class="entry">
8381 <div class="title">
8382 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8383 </div>
8384 <div class="date">
8385 29th March 2009
8386 </div>
8387 <div class="body">
8388 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8389 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8390 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8391 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8392 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8393 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8394 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8395 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8396 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8397 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8398 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8399 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8400 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8401 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8402 now. :)</p>
8403
8404 </div>
8405 <div class="tags">
8406
8407
8408 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8409
8410
8411 </div>
8412 </div>
8413 <div class="padding"></div>
8414
8415 <div class="entry">
8416 <div class="title">
8417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8418 </div>
8419 <div class="date">
8420 29th March 2009
8421 </div>
8422 <div class="body">
8423 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8424 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8425 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8426 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8427 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8428 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8429
8430 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8431 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8432 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8433 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8434 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8435 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8436 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8437 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8438 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8439 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8440 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8441 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8442 specifications to cleam up this mess.</p>
8443
8444 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8445 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8446 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8447 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8448
8449 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8450 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8451
8452 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8453 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8454 new IETF work group?</p>
8455
8456 </div>
8457 <div class="tags">
8458
8459
8460 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8461
8462
8463 </div>
8464 </div>
8465 <div class="padding"></div>
8466
8467 <div class="entry">
8468 <div class="title">
8469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8470 </div>
8471 <div class="date">
8472 28th March 2009
8473 </div>
8474 <div class="body">
8475 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8476 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8477 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8478 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8479 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8480 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8481 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8482 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8483 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8484 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8485 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8486 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8487 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8488 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8489 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8490 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8491 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8492 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8493 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8494 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8495 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8496 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8497 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8498 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8499 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8500 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8501
8502 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8503 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8504 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8505 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8506 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8507 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8508 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8509 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8510 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8511 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8512 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8513 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8514 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8515 unngå dette dumme.</p>
8516
8517 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8518 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8519 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8520 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8521 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8522 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8523 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8524 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8525
8526 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8527 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8528 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8529 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8530 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8531 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8532 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8533 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8534 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8535 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8536 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8537 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8538 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8539 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8540 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8541 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8542 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8543 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8544 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8545 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8546 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8547 den måten.</p>
8548
8549 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8550 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8551 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8552 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8553 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8554 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8555 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8556 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8557 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8558 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8559 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8560 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8561 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8562 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8563
8564 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8565 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8566 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8567 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8568 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8569 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8570 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8571 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8572 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8573
8574 </div>
8575 <div class="tags">
8576
8577
8578 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8579
8580
8581 </div>
8582 </div>
8583 <div class="padding"></div>
8584
8585 <div class="entry">
8586 <div class="title">
8587 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8588 </div>
8589 <div class="date">
8590 19th March 2009
8591 </div>
8592 <div class="body">
8593 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8594 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8595 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8596 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8597 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8598 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8599 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8600 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8601 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8602 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8603 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8604 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8605 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8606 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8607 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8608 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8609 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8610 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8611 må strammes skikkelig til før første
8612 utskrift.</p>
8613
8614 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8615 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8616 limingen, som
8617 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8618 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
8619 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8620 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8621 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8622 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8623 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8624
8625 </div>
8626 <div class="tags">
8627
8628
8629 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8630
8631
8632 </div>
8633 </div>
8634 <div class="padding"></div>
8635
8636 <div class="entry">
8637 <div class="title">
8638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8639 </div>
8640 <div class="date">
8641 15th March 2009
8642 </div>
8643 <div class="body">
8644 <p>Jeg kom over bloggposten
8645 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8646 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8647 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8648 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8649 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8650
8651 </div>
8652 <div class="tags">
8653
8654
8655 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8656
8657
8658 </div>
8659 </div>
8660 <div class="padding"></div>
8661
8662 <div class="entry">
8663 <div class="title">
8664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8665 </div>
8666 <div class="date">
8667 12th March 2009
8668 </div>
8669 <div class="body">
8670 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8671 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8672 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8673 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8674 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8675 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8676 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8677 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8678 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8679 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8680 delen jeg mangler på denne.</p>
8681
8682 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8683 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8684 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8685 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8686 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8687 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8688 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8689 beskrevet på
8690 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8691 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
8692 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8693 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8694 vha. et Google-søk
8695 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8696 meg</A> om at en nedgradering
8697 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8698 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8699 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8700 reprap-en kvikner til.</p>
8701
8702 </div>
8703 <div class="tags">
8704
8705
8706 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8707
8708
8709 </div>
8710 </div>
8711 <div class="padding"></div>
8712
8713 <div class="entry">
8714 <div class="title">
8715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8716 </div>
8717 <div class="date">
8718 11th March 2009
8719 </div>
8720 <div class="body">
8721 <p>I går
8722 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8723 NUUGs videogruppe
8724 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8725 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8726 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8727 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8728 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8729 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8730 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8731 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8732 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8733
8734 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8735 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8736 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8737 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8738 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8739 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
8740
8741 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8742 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8743 religiøst sludder, fra
8744 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8745 i jerusalem</a> via
8746 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8747 vinklede nyheter</a> til
8748 <a
8749 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8750 retorikk</a>, men også fine
8751 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8752 om redningsselskapet</a> og
8753 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8754 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8755 er
8756
8757 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8758 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8759 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8760
8761 </div>
8762 <div class="tags">
8763
8764
8765 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8766
8767
8768 </div>
8769 </div>
8770 <div class="padding"></div>
8771
8772 <div class="entry">
8773 <div class="title">
8774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8775 </div>
8776 <div class="date">
8777 6th March 2009
8778 </div>
8779 <div class="body">
8780 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8781 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8782 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8783 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8784 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
8785 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8786 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8787 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8788 i denne sammenhengen.</p>
8789
8790 </div>
8791 <div class="tags">
8792
8793
8794 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8795
8796
8797 </div>
8798 </div>
8799 <div class="padding"></div>
8800
8801 <div class="entry">
8802 <div class="title">
8803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8804 </div>
8805 <div class="date">
8806 5th March 2009
8807 </div>
8808 <div class="body">
8809 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8810 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8811 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8812 å dømme blir det disse 9:</p>
8813
8814 <ul>
8815
8816 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8817 Jon "maddog" Hall</li>
8818 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8819 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8820 technology used" med Andy Allan </li>
8821 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8822 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8823 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8824 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8825 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8826 JavaBin-miljøet</li>
8827 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8828 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8829 Trachtenberg</li>
8830
8831 </ul>
8832
8833 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8834 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8835 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8836 stort.</p>
8837
8838 </div>
8839 <div class="tags">
8840
8841
8842 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8843
8844
8845 </div>
8846 </div>
8847 <div class="padding"></div>
8848
8849 <div class="entry">
8850 <div class="title">
8851 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8852 </div>
8853 <div class="date">
8854 28th February 2009
8855 </div>
8856 <div class="body">
8857 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8858 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8859 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8860 register, which until recently did not contain much useful besides the
8861 machine room location and contact information for the system owner for
8862 each machine. To make it easier for us to track support contract
8863 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8864 include information about when the support contract expire, and to tag
8865 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8866 machines. I extended a perl script already being used to import
8867 information about machines into the register, to also do some screen
8868 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8869 are from these vendors), and automatically check the support status
8870 for the relevant machines. This make the support status information
8871 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8872 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8873 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8874 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8875 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8876 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8877 last, to have test machines and a platform for less important
8878 services. After all, the machines without a contract are working fine
8879 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8880 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8881 parts from other machines or move the service to another old
8882 machine.</p>
8883
8884 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8885 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8886 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8887 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8888 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8889 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8890 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
8891
8892 <pre>
8893 use LWP::Simple;
8894 use POSIX;
8895 use WWW::Mechanize;
8896 use Date::Parse;
8897 [...]
8898 sub get_support_info {
8899 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8900 my $str;
8901
8902 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8903 # fetch website from Dell support
8904 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8905 my $webpage = get($url);
8906 return undef unless ($webpage);
8907
8908 my $daysleft = -1;
8909 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8910 foreach my $line (@lines) {
8911 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8912 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8913 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8914
8915 my @f = split(/\;/, $line);
8916 @f = @f[13 .. $#f];
8917 my $lastend = "";
8918 while ($f[3] eq "DELL") {
8919 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8920
8921 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8922 localtime(str2time($startstr)));
8923 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8924 localtime(str2time($endstr)));
8925 $str .= "$type $start -> $end ";
8926 @f = @f[14 .. $#f];
8927 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8928 }
8929 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8930 tag_machine_unsupported($machine)
8931 if ($lastend lt $today);
8932 }
8933 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8934 my $mech = WWW::Mechanize->new();
8935 my $url =
8936 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8937 $mech->get($url);
8938 my $fields = {
8939 'BODServiceID' => 'NA',
8940 'RegisteredPurchaseDate' => '',
8941 'country' => 'NO',
8942 'productNumber' => $productnumber,
8943 'serialNumber1' => $serial,
8944 };
8945 $mech->submit_form( form_number => 2,
8946 fields => $fields );
8947 # Next step is screen scraping
8948 my $content = $mech->content();
8949
8950 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8951 $content =~ s/\s+/ /gm;
8952 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8953 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8954
8955 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8956
8957 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8958 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8959 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8960 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8961 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8962 localtime(str2time($startstr)));
8963 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8964 localtime(str2time($stopstr)));
8965
8966 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8967
8968 tag_machine_unsupported($machine)
8969 if ($end lt $today);
8970 }
8971 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8972 # This code ignore extended support contracts.
8973 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8974 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8975 my $content =
8976 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8977 if ($content) {
8978 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8979 $content =~ s/\s+/ /gm;
8980 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8981 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8982
8983 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8984 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8985
8986 $str .= "($status) -> $end ";
8987
8988 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8989 tag_machine_unsupported($machine)
8990 if ($end lt $today);
8991 }
8992 }
8993 }
8994 return $str;
8995 }
8996 </pre>
8997
8998 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8999 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
9000 from dmidecode.</p>
9001
9002 <pre>
9003 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9004 "447707-B21");
9005 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9006 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9007 "1234567");
9008 </pre>
9009
9010 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9011 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9012
9013 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9014 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
9015 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9016 do so.</p>
9017
9018 </div>
9019 <div class="tags">
9020
9021
9022 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9023
9024
9025 </div>
9026 </div>
9027 <div class="padding"></div>
9028
9029 <div class="entry">
9030 <div class="title">
9031 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9032 </div>
9033 <div class="date">
9034 20th February 2009
9035 </div>
9036 <div class="body">
9037 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9038 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
9039 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9040 removed. Some times the location register is not updated when a
9041 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9042 the "missing" computer.</p>
9043
9044 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9045 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9046 code blocks as defined in the
9047 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9048 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
9049 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9050 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
9051 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
9052 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9053 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9054 but this was the first time I found a tool to read these bar
9055 codes.</p>
9056
9057 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9058 machines in our computing center. If both racks and computers are
9059 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9060 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9061 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9062 locations, and can detect movements and removals.</p>
9063
9064 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9065 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
9066 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9067 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
9068 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
9069 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
9070 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9071 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9072 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
9073 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9074
9075 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9076 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9077 easier automatic tracking of computers.</p>
9078
9079 </div>
9080 <div class="tags">
9081
9082
9083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9084
9085
9086 </div>
9087 </div>
9088 <div class="padding"></div>
9089
9090 <div class="entry">
9091 <div class="title">
9092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9093 </div>
9094 <div class="date">
9095 11th February 2009
9096 </div>
9097 <div class="body">
9098 <p>Jeg ble glad for å se under
9099 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9100 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9101 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9102 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9103 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9104 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
9105 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9106 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9107 webserver og komprimert.</p>
9108
9109 </div>
9110 <div class="tags">
9111
9112
9113 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9114
9115
9116 </div>
9117 </div>
9118 <div class="padding"></div>
9119
9120 <div class="entry">
9121 <div class="title">
9122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9123 </div>
9124 <div class="date">
9125 3rd February 2009
9126 </div>
9127 <div class="body">
9128 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
9129 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9130 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
9131 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9132 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9133 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9134 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
9135 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
9136
9137 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9138 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9139 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9140 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9141 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
9142 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9143
9144 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9145 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9146 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9147
9148 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9149 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9150 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9151 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
9152 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9153
9154 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9155 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9156 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9157 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
9158 arbeidet.</p>
9159
9160 </div>
9161 <div class="tags">
9162
9163
9164 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9165
9166
9167 </div>
9168 </div>
9169 <div class="padding"></div>
9170
9171 <div class="entry">
9172 <div class="title">
9173 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9174 </div>
9175 <div class="date">
9176 1st February 2009
9177 </div>
9178 <div class="body">
9179 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9180 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
9181 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
9182 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9183 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9184 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9185 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
9186 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9187
9188 <p>I dag kom jeg over
9189 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9190 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9191 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9192 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
9193 forteller videre at noen jobber med å skrive
9194 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9195 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9196 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9197 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9198 forretningshemmeligheter framover.</p>
9199
9200 </div>
9201 <div class="tags">
9202
9203
9204 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9205
9206
9207 </div>
9208 </div>
9209 <div class="padding"></div>
9210
9211 <div class="entry">
9212 <div class="title">
9213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9214 </div>
9215 <div class="date">
9216 31st January 2009
9217 </div>
9218 <div class="body">
9219 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9220 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9221 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
9222 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9223 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9224 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9225 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9226
9227 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9228 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9229 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9230 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
9231 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9232 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9233
9234 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9235 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9236 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9237 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
9238 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9239 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9240 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
9241 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9242
9243 <blockquote>
9244 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9245
9246 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9247 som følger:</p>
9248 <ul>
9249 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9250 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9251 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9252 tid.</li>
9253 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9254 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9255 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9256 å delta.</li>
9257 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9258 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9259 bruke den uten begresninger.</li>
9260 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9261 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9262 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9263 </ul>
9264 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9265 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9266 produkter basert på standarden.</p>
9267 </blockquote>
9268
9269 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9270
9271 </div>
9272 <div class="tags">
9273
9274
9275 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9276
9277
9278 </div>
9279 </div>
9280 <div class="padding"></div>
9281
9282 <div class="entry">
9283 <div class="title">
9284 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9285 </div>
9286 <div class="date">
9287 24th January 2009
9288 </div>
9289 <div class="body">
9290 <p>Kom over
9291 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9292 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9293 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9294 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9295 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9296 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
9297 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9298 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9299
9300 <p>Innlegget minner meg på
9301 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9302 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9303 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
9304 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9305 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9306 og
9307 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9308 oppløsning.</p>
9309
9310 </div>
9311 <div class="tags">
9312
9313
9314 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9315
9316
9317 </div>
9318 </div>
9319 <div class="padding"></div>
9320
9321 <div class="entry">
9322 <div class="title">
9323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9324 </div>
9325 <div class="date">
9326 22nd January 2009
9327 </div>
9328 <div class="body">
9329 <p>I går publiserte
9330 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9331 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9332 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9333 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9334 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
9335 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9336 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9337
9338 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9339 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9340 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9341 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9342
9343 </div>
9344 <div class="tags">
9345
9346
9347 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9348
9349
9350 </div>
9351 </div>
9352 <div class="padding"></div>
9353
9354 <div class="entry">
9355 <div class="title">
9356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9357 </div>
9358 <div class="date">
9359 22nd January 2009
9360 </div>
9361 <div class="body">
9362 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
9363 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9364 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9365 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
9366 var involvert i
9367 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9368 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9369 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9370 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9371 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
9372 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9373 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9374 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9375 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9376 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9377 opphavsrettsloven.</p>
9378
9379 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9380 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9381 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
9382 slike lesere.</p>
9383
9384 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9385 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9386 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9387 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9388 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9389 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
9390 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9391 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9392 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
9393 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9394 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9395 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
9396 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9397
9398 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9399 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9400 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9401 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9402 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9403 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9404 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9405 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
9406 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9407 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9408 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9409 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
9410 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9411 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9412 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9413 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9414 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9415
9416 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9417 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9418 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
9419 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9420 innholdet hvis de endres):</p>
9421
9422 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9423 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9424 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9425 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9426 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9427 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9428 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9429 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9430 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9431 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9432 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9433 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9434 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9435 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9436 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9437 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9438
9439 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9440 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9441 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9442 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9443 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9444 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9445 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9446 strid med kriteriene for Free Software
9447 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9448 av FSF</a>,
9449 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9450 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9451 publisert i
9452 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9453 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9454 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9455 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9456 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9457 og endrer på betingelsene.</p>
9458
9459 </div>
9460 <div class="tags">
9461
9462
9463 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9464
9465
9466 </div>
9467 </div>
9468 <div class="padding"></div>
9469
9470 <div class="entry">
9471 <div class="title">
9472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9473 </div>
9474 <div class="date">
9475 17th January 2009
9476 </div>
9477 <div class="body">
9478 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9479 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9480 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9481 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9482 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9483 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9484 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9485 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9486 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9487 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9488 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9489 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9490 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
9491 finding the best options is a major challenge.</p>
9492
9493 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9494 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9495 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9496 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9497 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9498 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9499 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9500 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9501 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9502 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9503 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9504 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9505 to get a play button to pres to start the video. Adding
9506 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9507 test version of Opera, and that future implementations of the
9508 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9509 playing when the download is done.</p>
9510
9511 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9512 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9513 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
9514 too.</p>
9515
9516 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9517 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9518 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9519 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9520
9521 </div>
9522 <div class="tags">
9523
9524
9525 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9526
9527
9528 </div>
9529 </div>
9530 <div class="padding"></div>
9531
9532 <div class="entry">
9533 <div class="title">
9534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9535 </div>
9536 <div class="date">
9537 15th January 2009
9538 </div>
9539 <div class="body">
9540 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9541 med en norsk utgave av
9542 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9543 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9544 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9545 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9546 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9547 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9548 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9549 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9550 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9551 til ny funksjonalitet.
9552 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9553 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9554 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9555 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9556 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9557 med dem. Dette blir bra.</p>
9558
9559 </div>
9560 <div class="tags">
9561
9562
9563 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9564
9565
9566 </div>
9567 </div>
9568 <div class="padding"></div>
9569
9570 <div class="entry">
9571 <div class="title">
9572 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9573 </div>
9574 <div class="date">
9575 2nd January 2009
9576 </div>
9577 <div class="body">
9578 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9579 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9580 i dag.</p>
9581
9582 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9583 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9584 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9585 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9586 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9587 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9588 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9589 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9590 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9591 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9592 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9593
9594 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9595 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9596 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9597 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9598 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9599
9600 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9601 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9602 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9603 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9604 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9605 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9606 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9607 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9608 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9609 når rammen begynner å ta form.</p>
9610
9611 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9612 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9613 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9614 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9615 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9616 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9617
9618 </div>
9619 <div class="tags">
9620
9621
9622 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9623
9624
9625 </div>
9626 </div>
9627 <div class="padding"></div>
9628
9629 <div class="entry">
9630 <div class="title">
9631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9632 </div>
9633 <div class="date">
9634 28th December 2008
9635 </div>
9636 <div class="body">
9637 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9638 recording our montly presentation on video, and recently we have
9639 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9640 directly with the video stream. For this, we use the
9641 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9642 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9643 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9644 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9645 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9646 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9647 source, sink and mixer applications and
9648 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
9649 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9650 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9651 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9652 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9653 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9654 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9655 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9656 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9657
9658 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9659 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9660 larger stick as well.</p>
9661
9662 </div>
9663 <div class="tags">
9664
9665
9666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9667
9668
9669 </div>
9670 </div>
9671 <div class="padding"></div>
9672
9673 <div class="entry">
9674 <div class="title">
9675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9676 </div>
9677 <div class="date">
9678 17th December 2008
9679 </div>
9680 <div class="body">
9681 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9682 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9683 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9684 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9685 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9686 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9687 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9688 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9689 kildekoden er tilgjengelig fra
9690 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9691 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9692 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9693 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9694 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9695 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9696
9697 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9698 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9699 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9700 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9701 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9702 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9703 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9704 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9705 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9706 <pre><blockquote>&lt;object
9707 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9708 width="100%"
9709 height="100%"
9710 &gt;</blockquote></pre></p>
9711
9712 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9713 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9714 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9715 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9716 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9717 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9718 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9719 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
9720 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9721 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9722 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9723
9724 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9725 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9726 Eclipse-utvidelse i
9727 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9728 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9729 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9730 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9731 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9732 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9733 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9734 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9735 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9736 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9737 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9738 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9739 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9740
9741 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9742 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9743 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9744 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9745 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9746 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9747 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9748 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9749 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9750 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9751 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9752 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9753 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9754 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9755 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9756 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9757 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9758
9759 </div>
9760 <div class="tags">
9761
9762
9763 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9764
9765
9766 </div>
9767 </div>
9768 <div class="padding"></div>
9769
9770 <div class="entry">
9771 <div class="title">
9772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9773 </div>
9774 <div class="date">
9775 16th December 2008
9776 </div>
9777 <div class="body">
9778 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9779 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9780 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9781 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9782 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9783 bedre denne gangen.</p>
9784
9785 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9786 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9787 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9788 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
97893D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9790 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9791 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9792 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9793 jul.</p>
9794
9795 </div>
9796 <div class="tags">
9797
9798
9799 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9800
9801
9802 </div>
9803 </div>
9804 <div class="padding"></div>
9805
9806 <div class="entry">
9807 <div class="title">
9808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9809 </div>
9810 <div class="date">
9811 9th December 2008
9812 </div>
9813 <div class="body">
9814 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9815 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9816 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9817 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9818
9819 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9820 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9821 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9822 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9823 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9824 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9825 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9826 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9827 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9828 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9829 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9830 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9831
9832 </div>
9833 <div class="tags">
9834
9835
9836 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9837
9838
9839 </div>
9840 </div>
9841 <div class="padding"></div>
9842
9843 <div class="entry">
9844 <div class="title">
9845 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9846 </div>
9847 <div class="date">
9848 2nd December 2008
9849 </div>
9850 <div class="body">
9851 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9852 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9853 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9854 dager, hvis alt går bra.</p>
9855
9856 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9857 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9858 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9859 bort første pakke.</p>
9860
9861 </div>
9862 <div class="tags">
9863
9864
9865 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9866
9867
9868 </div>
9869 </div>
9870 <div class="padding"></div>
9871
9872 <div class="entry">
9873 <div class="title">
9874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9875 </div>
9876 <div class="date">
9877 27th November 2008
9878 </div>
9879 <div class="body">
9880 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9881 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9882 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9883 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9884
9885 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9886 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9887 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9888 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9889
9890 </div>
9891 <div class="tags">
9892
9893
9894 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9895
9896
9897 </div>
9898 </div>
9899 <div class="padding"></div>
9900
9901 <div class="entry">
9902 <div class="title">
9903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9904 </div>
9905 <div class="date">
9906 26th November 2008
9907 </div>
9908 <div class="body">
9909 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9910 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9911 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9912 minnet meg på prosjektet Aros.
9913 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9914 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9915 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9916 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9917 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9918
9919 </div>
9920 <div class="tags">
9921
9922
9923 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9924
9925
9926 </div>
9927 </div>
9928 <div class="padding"></div>
9929
9930 <div class="entry">
9931 <div class="title">
9932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9933 </div>
9934 <div class="date">
9935 24th November 2008
9936 </div>
9937 <div class="body">
9938 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9939 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9940 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9941 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9942 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9943 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9944 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9945 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9946 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9947 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9948 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9949
9950 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9951 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9952 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9953 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9954 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9955 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9956 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9957 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9958 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9959
9960 </div>
9961 <div class="tags">
9962
9963
9964 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9965
9966
9967 </div>
9968 </div>
9969 <div class="padding"></div>
9970
9971 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9972 <div id="sidebar">
9973
9974
9975
9976 <h2>Archive</h2>
9977 <ul>
9978
9979 <li>2013
9980 <ul>
9981
9982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
9983
9984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
9985
9986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
9987
9988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
9989
9990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (3)</a></li>
9991
9992 </ul></li>
9993
9994 <li>2012
9995 <ul>
9996
9997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9998
9999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10000
10001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10002
10003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10004
10005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10006
10007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10008
10009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10010
10011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10012
10013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10014
10015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10016
10017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10018
10019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10020
10021 </ul></li>
10022
10023 <li>2011
10024 <ul>
10025
10026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10027
10028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10029
10030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10031
10032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10033
10034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10035
10036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10037
10038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10039
10040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10041
10042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10043
10044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10045
10046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10047
10048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10049
10050 </ul></li>
10051
10052 <li>2010
10053 <ul>
10054
10055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10056
10057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10058
10059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10060
10061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10062
10063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10064
10065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10066
10067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10068
10069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10070
10071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10072
10073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10074
10075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10076
10077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10078
10079 </ul></li>
10080
10081 <li>2009
10082 <ul>
10083
10084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10085
10086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10087
10088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10089
10090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10091
10092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10093
10094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10095
10096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10097
10098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10099
10100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10101
10102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10103
10104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10105
10106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10107
10108 </ul></li>
10109
10110 <li>2008
10111 <ul>
10112
10113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10114
10115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10116
10117 </ul></li>
10118
10119 </ul>
10120
10121
10122
10123 <h2>Tags</h2>
10124 <ul>
10125
10126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10127
10128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10129
10130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10131
10132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10133
10134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10135
10136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10137
10138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10139
10140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (72)</a></li>
10141
10142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (125)</a></li>
10143
10144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10145
10146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
10147
10148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10149
10150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (189)</a></li>
10151
10152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10153
10154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10155
10156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
10157
10158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10159
10160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
10161
10162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
10163
10164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10165
10166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10167
10168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10169
10170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10171
10172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10173
10174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (232)</a></li>
10175
10176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
10177
10178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10179
10180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10181
10182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
10183
10184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
10185
10186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10187
10188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10189
10190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10191
10192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
10193
10194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10195
10196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10197
10198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10199
10200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
10201
10202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10203
10204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10205
10206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
10207
10208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10209
10210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
10211
10212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
10213
10214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10215
10216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
10217
10218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
10219
10220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10221
10222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
10223
10224 </ul>
10225
10226
10227 </div>
10228 <p style="text-align: right">
10229 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10230 </p>
10231
10232 </body>
10233 </html>