blog/tags/valg/valg.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged valg</title>
   5                 <description>Entries tagged valg</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
  15 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
  16 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
  17 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
  18 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
  19 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
  20 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
  21 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Datalagringsdirektivet
  22 (DLD)&lt;/a&gt;, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor norges
  23 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
  24 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
  25 allerede har innført slik total lagring av borgernes
  26 kommunkasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
  27 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
  28 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
  29 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
  30 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
  31 Se mer på
  32 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;
  33 og &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
  36 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
  37 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
  38 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
  39 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
  40 aadvokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
  41 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
  42 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
  43 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
  44 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
  45 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
  46 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
  47
  48 &lt;p&gt;De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
  49 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
  50 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
  51 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
  52 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
  53 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
  54 basert på informasjon fra mine venner i
  55 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e&quot;&gt;Holder de
  56 Ord&lt;/a&gt; samt &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;.
  57 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:&lt;/p&gt;
  58
  59 &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
  60 .for    {background-color:#F5A9A9;}
  61 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
  62 .ukjent { }
  63 &lt;/style&gt;
  64
  65 &lt;table&gt;
  66 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  67
  68 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
  69 &lt;td&gt;Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
  70 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  71
  72 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
  73 &lt;td&gt;Nikolai Astrup (1978), Frogner&lt;/td&gt;
  74 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  75
  76 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;3.&lt;/td&gt;
  77 &lt;td&gt;Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker&lt;/td&gt;
  78 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;
  79
  80 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;4.&lt;/td&gt;
  81 &lt;td&gt;Kristin Vinje (1963), Nordre Aker&lt;/td&gt;
  82 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  83
  84 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;5.&lt;/td&gt;
  85 &lt;td&gt;Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand&lt;/td&gt;
  86 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  87
  88 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;6.&lt;/td&gt;
  89 &lt;td&gt;Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka&lt;/td&gt;
  90 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  91
  92 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;7.&lt;/td&gt;
  93 &lt;td&gt;Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka&lt;/td&gt;
  94 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  95
  96 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;8.&lt;/td&gt;
  97 &lt;td&gt;Frode Helgerud (1950), Frogner&lt;/td&gt;
  98 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  99
 100 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;9.&lt;/td&gt;
 101 &lt;td&gt;Afshan Rafiq (1975), Stovner&lt;/td&gt;
 102 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 103
 104 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;10.&lt;/td&gt;
 105 &lt;td&gt;Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner&lt;/td&gt;
 106 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 107
 108 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;11.&lt;/td&gt;
 109 &lt;td&gt;Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 110 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 111
 112 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;12.&lt;/td&gt;
 113 &lt;td&gt;John Christian Elden (1967), Ullern&lt;/td&gt;
 114 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 115
 116 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;13.&lt;/td&gt;
 117 &lt;td&gt;Berit Solli (1972), Alna&lt;/td&gt;
 118 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 119
 120 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;14.&lt;/td&gt;
 121 &lt;td&gt;Ola Kvisgaard (1963), Frogner&lt;/td&gt;
 122 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 123
 124 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;15.&lt;/td&gt;
 125 &lt;td&gt;James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 126 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 127
 128 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;16.&lt;/td&gt;
 129 &lt;td&gt;Gülsüm Koc (1987), Stovner&lt;/td&gt;
 130 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 131
 132 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;17.&lt;/td&gt;
 133 &lt;td&gt;Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 134 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135
 136 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;18.&lt;/td&gt;
 137 &lt;td&gt;Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 138 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139
 140 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;19.&lt;/td&gt;
 141 &lt;td&gt;Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand&lt;/td&gt;
 142 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 143
 144 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;20.&lt;/td&gt;
 145 &lt;td&gt;Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 146 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 147
 148 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;21.&lt;/td&gt;
 149 &lt;td&gt;Saida R. Begum (1987), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 150 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 151
 152 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;22.&lt;/td&gt;
 153 &lt;td&gt;Torkel Brekke (1970), Nordre Aker&lt;/td&gt;
 154 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 155
 156 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;23.&lt;/td&gt;
 157 &lt;td&gt;Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 158 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 159
 160 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;24.&lt;/td&gt;
 161 &lt;td&gt;Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern&lt;/td&gt;
 162 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 163
 164 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;25.&lt;/td&gt;
 165 &lt;td&gt;Fabian Stang (1955), Frogner&lt;/td&gt;
 166 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 167
 168 &lt;/table&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;table&gt;
 173
 174 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 175
 176 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
 177 &lt;td&gt;Jens Stoltenberg (1959), Frogner&lt;/td&gt;
 178 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 179
 180 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
 181 &lt;td&gt;Hadia Tajik (1983), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 182 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 183
 184 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 3.&lt;/td&gt;
 185 &lt;td&gt;Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 186 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 187
 188 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 4.&lt;/td&gt;
 189 &lt;td&gt;Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 190 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 191
 192 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 5.&lt;/td&gt;
 193 &lt;td&gt;Jan Bøhler (1952), Alna&lt;/td&gt;
 194 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 195
 196 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 6.&lt;/td&gt;
 197 &lt;td&gt;Marit Nybakk (1947), Frogner&lt;/td&gt;
 198 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 199
 200 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 7.&lt;/td&gt;
 201 &lt;td&gt;Truls Wickholm (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 202 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 203
 204 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 8.&lt;/td&gt;
 205 &lt;td&gt;Prableen Kaur (1993), Grorud&lt;/td&gt;
 206 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 207
 208 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 9.&lt;/td&gt;
 209 &lt;td&gt;Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 210 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 211
 212 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 10.&lt;/td&gt;
 213 &lt;td&gt;Inger Helene Vaaten (1975), Grorud&lt;/td&gt;
 214 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 215
 216 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 11.&lt;/td&gt;
 217 &lt;td&gt;Ivar Leveraas (1939), Alna&lt;/td&gt;
 218 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 219
 220 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 12.&lt;/td&gt;
 221 &lt;td&gt;Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
 222 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 223
 224 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 13.&lt;/td&gt;
 225 &lt;td&gt;Olav Tønsberg (1948), Alna&lt;/td&gt;
 226 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 227
 228 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 14.&lt;/td&gt;
 229 &lt;td&gt;Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud&lt;/td&gt;
 230 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 231
 232 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 15.&lt;/td&gt;
 233 &lt;td&gt;Fredrik Mellem (1969), Sagene&lt;/td&gt;
 234 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 235
 236 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 16.&lt;/td&gt;
 237 &lt;td&gt;Brit Axelsen (1945), Stovner&lt;/td&gt;
 238 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 239
 240 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 17.&lt;/td&gt;
 241 &lt;td&gt;Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern&lt;/td&gt;
 242 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 243
 244 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 18.&lt;/td&gt;
 245 &lt;td&gt;Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø&lt;/td&gt;
 246 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 247
 248 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 19.&lt;/td&gt;
 249 &lt;td&gt;Bashe Musse (1965), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 250 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 251
 252 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 20.&lt;/td&gt;
 253 &lt;td&gt;Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen&lt;/td&gt;
 254 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 255
 256 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 21.&lt;/td&gt;
 257 &lt;td&gt;Steinar Andersen (1947), Nordstrand&lt;/td&gt;
 258 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 259
 260 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 22.&lt;/td&gt;
 261 &lt;td&gt;Anne Cathrine Berger (1972), Sagene&lt;/td&gt;
 262 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 263
 264 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 23.&lt;/td&gt;
 265 &lt;td&gt;Khalid Mahmood (1959), Østensjø&lt;/td&gt;
 266 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 267
 268 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 24.&lt;/td&gt;
 269 &lt;td&gt;Munir Jaber (1990), Alna&lt;/td&gt;
 270 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 271
 272 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 25.&lt;/td&gt;
 273 &lt;td&gt;Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner&lt;/td&gt;
 274 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 275
 276 &lt;/table&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 279 &lt;a href=&quot;http://piratpartiet.no/&quot;&gt;Piratpartiet&lt;/a&gt;.  Hvis de kan bidra
 280 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 281 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 282 hatt så langt.&lt;/p&gt;
 283
 284 </description>
 285         </item>
 286
 287         <item>
 288                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 291                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 292                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 293 ute på høring, og
 294 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 295 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 296 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 297 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 298 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 299 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 300 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 301 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 304 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 305 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 306 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 307 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 308 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 311 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 312 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;blockquote&gt;
 315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 316 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 319 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 320 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 323 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 324 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 325 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 326 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 327
 328 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 329 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 330 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 331 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 332 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 333
 334 &lt;ul&gt;
 335
 336 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 337 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 338 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 339 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 340 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 341 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 342 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 343 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 344
 345 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 346 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 347 gang.&lt;/li&gt;
 348
 349 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 350 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 351 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 352 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 353 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 354 måte.&lt;/li&gt;
 355
 356 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 357 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 358
 359 &lt;/ul&gt;
 360
 361 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 362 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 365 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 366 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 367 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 368 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 369 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 370 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 371 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 372 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 373 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 374 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 375 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 376 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 377 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 378 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 379 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 380
 381 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 382 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 383 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 384 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 385 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 386 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 387 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 388 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 389 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 390 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 391 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 392 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 393 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 394 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 395 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 396 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 397 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 398 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 399 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 400 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 401 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 402 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 403
 404 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 407 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 408 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 409 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 410 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 411 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 412 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 413 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 414 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 415 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 416 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 417 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 420 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 421 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 422 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 423 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 424
 425 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 426
 427 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 428 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 429 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 430 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 431 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 432 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 433 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 434 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 435 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 436 USA.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 439 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 440 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 441 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 442 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 443 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 444 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 445 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 446 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 447 problemene.&lt;/p&gt;
 448
 449 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 452 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 453 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 454 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 455 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 456 fri programvare.&lt;/p&gt;
 457
 458 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 459 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 460 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 461 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 462 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 463 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 464 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 465 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 466 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 467 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 468
 469 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 470 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 471 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 474 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 475 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 476 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 477 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 478 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 479 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 480 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 481 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 482 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 483 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 484 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 485 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 486 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 487 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 488
 489 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 490 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 491 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 492 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 493 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 494 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 495
 496 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 497 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 498 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 499 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 502 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 503 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 504 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 505 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 506 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 507 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 508 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 509 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 510 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 511 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 512 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 513 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 514 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 515
 516 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;ul&gt;
 519
 520 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 521 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 522 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 523 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 524
 525 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 526 fri programvare
 527 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 528
 529 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 530 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 531
 532 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 533 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 534
 535 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 536 elektroniske valgsystemer må være
 537 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 538
 539 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 540 elektronisk stemmegivingssystem
 541 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 542
 543 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 544 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 545
 546 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 547 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 548 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 549 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 550
 551 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
 552 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 553
 554 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 555 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
 556 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
 557 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 558
 559 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 560 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 561 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 562
 563 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
 564 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 565
 566 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
 567 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 568
 569 &lt;/ul&gt;
 570 &lt;/blockquote&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 573 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 574 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 575 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 576 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 577 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 578 </description>
 579         </item>
 580
 581         <item>
 582                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
 583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
 584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
 585                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
 586                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
 587 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
 588 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
 589 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
 590 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
 591 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
 592 valgsystemet.&lt;/p&gt;
 593 </description>
 594         </item>
 595
 596         <item>
 597                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
 598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
 599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
 600                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
 601                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
 602 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
 603 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
 604 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
 605 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
 606 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
 607 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
 608 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
 611 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
 612 meg:&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
 615 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
 616 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
 617 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
 618 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
 619 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
 620 stemmer.&lt;/p&gt;
 621
 622 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
 623 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
 624 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
 625 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
 626 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
 627 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
 628 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
 629 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
 630 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
 631 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
 632 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
 633 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
 634 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
 637 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
 638 hindre dette.&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
 641 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
 642 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
 643 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
 646 County, California hvordan
 647 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
 648 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
 649 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
 650 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
 651 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
 652 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
 653 programvare, og tilgjengelig fra
 654 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 655 </description>
 656         </item>
 657
 658         <item>
 659                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
 660                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
 661                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
 662                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
 663                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 664 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 665 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
 666
 667 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 668 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
 669 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
 670 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 671 nettleser over Internet.  Slike valg
 672 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
 673 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 674 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 675 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
 676
 677 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
 678 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
 679 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
 680 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 681 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 682 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 683 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 684 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 685 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 686 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 687 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 688 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 689 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 690 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
 691
 692 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 693 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 694 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 695 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 696 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 697 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 698 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 699 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 700 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 701 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 702 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 703 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 706 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 707 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 708 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 709 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 710 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 711 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 712 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 713 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 714 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 715 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 716 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 717 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 718 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 719 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 720 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
 721 </description>
 722         </item>
 723
 724         <item>
 725                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
 726                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
 727                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
 728                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
 729                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
 730 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
 731 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
 732 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
 733 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
 734 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
 735
 736 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
 737 </description>
 738         </item>
 739
 740         <item>
 741                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
 742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
 743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
 744                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
 745                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
 746 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
 747 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
 748 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
 749 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
 750 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
 751 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
 752 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
 753 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
 754 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
 755 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
 756 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
 757 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
 758 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
 759
 760 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
 761 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
 762 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
 763 etter land.  En
 764 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
 765 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
 766 der valgkomisjonen har valgt
 767 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
 768 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
 769 valgsystemet.&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
 772 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
 773 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
 774 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
 775
 776 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
 777 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
 778 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
 779 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
 780 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
 781 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
 782 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
 783 </description>
 784         </item>
 785
 786         <item>
 787                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
 788                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
 789                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
 790                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
 791                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
 792 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 793 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 794 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 795 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 796 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
 797 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
 798 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 799 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 800 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 801 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 802 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
 805 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
 806 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 807 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 808 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 809 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 810 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 811 innført.&lt;/p&gt;
 812
 813 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 814 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 815 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
 816 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 817 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 818 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 819 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
 820 </description>
 821         </item>
 822
 823         </channel>
 824 </rss>