1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
31 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
32 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
33 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
34 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
35 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
36 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
37 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
38 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
39 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
40 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
41 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
42 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
43 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
44 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
53 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
4 finnes i postjournalen, mens
54 nummerene
1 og
3 mangler. En ser også at i sak
2014/
4 mangler
55 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
56 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
57 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
58 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
59 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
60 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
61 dette tilfellet betyr de at
1 av
4 saksnummer er ubrukte (
25%). For
62 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
63 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
64 mangler komplett postjournal. For saks
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
65 dokumenter mangler (
33%).
</p>
67 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
68 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
69 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
70 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
71 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
72 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
73 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
74 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
75 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
76 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
77 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
79 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
80 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
81 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
82 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
83 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
84 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
85 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
88 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
89 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
90 <tr><th>%
</th><th>Upubliserte saksnummer
</th><th>Totalt
</th>
91 <th>%
</th><th>Upubliserte saksnummer
</th><th>Totalt
</th>
92 <th>%
</th><th>Upubliserte dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
95 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
96 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
97 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
98 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
99 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
100 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
101 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
102 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
103 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
104 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
105 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
106 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
107 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
108 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
109 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
110 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
111 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
112 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
113 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
114 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
115 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
116 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
117 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
118 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
119 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
120 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
121 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
122 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
123 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
124 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
125 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
126 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
127 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
128 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
129 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
130 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
131 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
132 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
133 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
134 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
135 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
136 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
137 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
138 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
139 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
140 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
141 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
142 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
143 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
144 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
145 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
146 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
147 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
148 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
149 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
150 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
151 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
152 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
153 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
154 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
155 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
156 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
157 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
158 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
159 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
160 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
161 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
162 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
163 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
164 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
165 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
166 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
167 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
168 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
169 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
170 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
171 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
172 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
173 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
174 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
175 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
176 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
177 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
178 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
179 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
180 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
181 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
182 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
183 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
184 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
185 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
186 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
187 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
188 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
189 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
190 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
191 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
192 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
193 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
194 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
195 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
196 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
197 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
198 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
199 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
200 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
201 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
202 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
203 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
204 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
205 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
206 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
207 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
208 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
209 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
210 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
211 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
212 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
216 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
217 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
218 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
219 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
220 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
221 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
232 <div class=
"padding"></div>
236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
242 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
243 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
244 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
245 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
246 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
247 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
248 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
249 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
250 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
251 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
252 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
253 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
254 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
255 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
256 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
257 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
260 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
261 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
262 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
264 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
265 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
266 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
267 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
268 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
269 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
270 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
271 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
272 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
273 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
274 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
275 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
276 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
277 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
278 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
279 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
280 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
281 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
282 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
283 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
284 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
285 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
286 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
287 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
288 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
289 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
290 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
291 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
292 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
293 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
294 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
295 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
296 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
297 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
298 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
299 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
300 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
301 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
302 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
303 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
304 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
305 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
306 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
307 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
308 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
309 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
310 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
311 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
312 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
313 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
314 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
315 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
316 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
317 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
318 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
319 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
320 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
321 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
322 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
323 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
324 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
325 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
326 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
327 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
328 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
329 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
330 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
331 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
332 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
333 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
334 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
335 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
336 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
337 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
338 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
339 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
340 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
341 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
342 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
343 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
344 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
345 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
346 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
347 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
348 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
349 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
350 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
351 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
352 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
353 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
354 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
355 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
356 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
357 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
358 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
359 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
360 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
361 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
362 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
363 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
364 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
365 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
366 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
367 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
368 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
369 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
370 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
371 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
372 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
373 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
374 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
375 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
376 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
377 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
378 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
379 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
380 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
383 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
384 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
385 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
386 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
387 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
388 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
390 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
393 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
394 publiserte for tre dager siden.
</p>
400 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
405 <div class=
"padding"></div>
409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
415 <p>For to dager siden la jeg ut
416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
417 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
418 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
419 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
420 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
421 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
422 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
423 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
424 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
425 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
426 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
427 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
428 samt interne notater.
</p>
430 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
431 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
432 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
433 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
434 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
435 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
436 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
440 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
441 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
442 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
443 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
445 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
446 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
447 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
448 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
449 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
450 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
451 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
452 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
453 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
454 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
455 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
456 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
457 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
458 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
459 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
460 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
461 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
462 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
463 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
464 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
465 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
466 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
467 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
468 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
469 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
470 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
471 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
472 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
473 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
474 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
475 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
476 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
477 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
478 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
479 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
480 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
481 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
482 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
483 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
484 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
485 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
486 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
487 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
488 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
489 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
490 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
491 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
492 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
493 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
494 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
495 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
496 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
497 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
498 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
499 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
500 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
501 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
502 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
503 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
504 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
505 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
506 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
507 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
508 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
509 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
510 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
511 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
512 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
513 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
514 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
515 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
516 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
517 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
518 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
519 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
520 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
521 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
522 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
523 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
524 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
525 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
526 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
527 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
528 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
529 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
530 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
531 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
532 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
533 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
534 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
535 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
536 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
537 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
538 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
539 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
540 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
541 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
542 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
543 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
544 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
545 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
546 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
547 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
548 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
549 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
550 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
551 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
552 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
553 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
554 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
555 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
556 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
557 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
558 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
559 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
560 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
561 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
564 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
565 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
566 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
567 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
568 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
569 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
570 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
581 <div class=
"padding"></div>
585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
591 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
592 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
593 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
594 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
595 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
598 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
599 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
600 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
601 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
602 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
603 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
604 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
607 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
608 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
609 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
610 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
611 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
612 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
613 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
614 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
615 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
616 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
617 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
618 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
619 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
620 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
621 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
622 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
623 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
624 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
625 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
626 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
627 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
628 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
629 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
630 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
631 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
632 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
633 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
634 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
635 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
636 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
637 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
638 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
639 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
640 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
641 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
642 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
643 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
644 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
645 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
646 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
647 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
648 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
649 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
650 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
651 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
652 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
653 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
654 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
655 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
656 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
657 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
658 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
659 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
660 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
661 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
662 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
663 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
664 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
665 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
666 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
667 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
668 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
669 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
670 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
671 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
672 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
673 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
674 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
675 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
676 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
677 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
678 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
679 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
680 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
681 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
682 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
683 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
684 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
685 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
686 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
687 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
688 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
689 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
690 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
691 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
692 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
693 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
694 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
695 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
696 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
697 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
698 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
699 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
700 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
701 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
702 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
703 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
704 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
705 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
706 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
707 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
708 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
709 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
710 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
711 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
712 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
713 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
714 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
715 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
716 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
717 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
718 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
719 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
720 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
721 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
722 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
723 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
724 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
727 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
728 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
729 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
730 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
731 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
732 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
733 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
735 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
736 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
737 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
744 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
749 <div class=
"padding"></div>
753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
759 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
761 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
762 og ba skolen og Microsoft om
763 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
764 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
765 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
766 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
767 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
770 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
771 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
776 <br>Ruseløkka skole
</p>
778 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
780 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
782 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
783 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
784 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
786 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
788 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
789 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
790 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
791 at ditt barn blir filmet.
</p>
793 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
794 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
796 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
798 <p>Med vennlig hilsen
</p>
804 <br>undervisningsinspektør
</p>
807 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
808 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
810 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
811 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
812 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
813 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
817 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
818 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
819 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
820 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
822 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
823 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
824 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
825 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
826 vederlag for slik bruk.
</li>
828 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
829 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
830 løpet av elevens deltagelse.
</li>
832 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
833 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
834 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
835 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
836 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
837 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
839 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
840 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
845 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
846 <br>Dato: ________________________
</p>
848 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
850 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
853 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
854 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
855 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
857 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
858 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
863 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
868 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
869 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
871 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
872 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
873 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
874 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
878 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
879 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
880 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
881 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
883 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
884 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
885 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
886 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
887 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
888 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
889 undervisning av elever.
</li>
891 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
892 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
893 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
894 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
895 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
898 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
899 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
904 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
905 <br>Dato: ________________________
</p>
907 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
909 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
912 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
913 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
914 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
916 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
917 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
920 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
921 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
928 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
933 <div class=
"padding"></div>
937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
943 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
944 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
946 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
948 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
949 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
950 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
951 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
952 for liten oppmerksomhet.
</p>
954 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
955 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
956 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
957 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
958 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
959 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
960 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
961 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
962 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
963 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
964 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
965 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
966 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
967 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
970 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
971 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
972 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
973 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
974 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
975 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
976 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
977 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
978 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
979 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
980 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
981 ledet både CIA og NSA,
982 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
983 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
985 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
986 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
987 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
989 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
990 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
991 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
992 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
993 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
994 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
998 <br>Petter Reinholdtsen
999 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
1001 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1002 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
1003 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1004 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
1009 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1010 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1018 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1023 <div class=
"padding"></div>
1027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
1033 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
1035 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
1036 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
1037 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
1038 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
1039 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
1042 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
1043 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
1044 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
1045 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
1046 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
1047 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
1048 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
1049 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
1050 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
1052 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
1053 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
1056 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
1057 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
1058 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
1059 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
1060 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
1062 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
1063 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
1064 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
1065 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
1066 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
1067 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
1068 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
1069 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
1070 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
1071 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
1072 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
1073 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
1074 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
1075 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
1076 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
1078 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
1079 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
1080 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
1081 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
1084 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
1085 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
1086 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
1087 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
1088 bruken av opptakene.
</p>
1090 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
1091 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
1092 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
1093 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
1094 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
1095 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
1096 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
1097 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
1098 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
1099 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
1100 ikke er kommersiell.
</p>
1102 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
1103 at dette har inntruffet.
</p>
1105 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
1106 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
1107 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
1108 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
1109 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
1113 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
1114 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
1115 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
1116 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
1117 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
1118 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
1119 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
1120 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
1123 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
1124 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
1125 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
1126 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
1127 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
1129 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
1130 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
1131 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
1137 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1142 <div class=
"padding"></div>
1146 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
1152 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1153 hemmelighetene sine?
</p>
1155 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1156 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1157 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
1158 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
1159 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1160 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1161 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1162 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1163 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1164 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1165 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1166 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1167 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1168 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
1169 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1170 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1171 grunnleggende personverntrening.
</p>
1173 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1174 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1175 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
1178 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1179 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1180 løpet av elevens deltagelse.»
1183 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1184 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1185 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
1186 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1187 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1188 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
1190 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1191 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
1192 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
1193 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1194 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1195 flere signerer på den.
</p>
1197 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1198 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
1199 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
1200 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
1201 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1202 på livet som bidragsyter her.
</p>
1208 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1213 <div class=
"padding"></div>
1217 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
1223 <p>For noen dager siden
1224 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
1225 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
1226 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
1227 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
1228 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
1229 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
1230 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
1231 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
1233 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
1234 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
1235 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
1236 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
1237 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
1238 oversette til norsk
</a>:
</p>
1241 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
1242 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
1243 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
1244 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
1245 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
1247 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
1248 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
1249 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
1250 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
1251 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
1252 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
1253 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
1254 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
1255 til filmselskapet.
</p>
1258 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
1259 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
1260 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
1261 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
1262 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
1263 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
1264 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
1266 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
1267 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
1268 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
1269 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
1272 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
1273 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
1274 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
1275 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
1276 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
1277 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
1278 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
1279 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
1280 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
1281 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
1282 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
1283 tilgjengeliggjøring.
1286 <p>I følge nettstedet
1287 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
1288 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
1289 æren for denne kortfilmen:
</p>
1294 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
1297 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
1298 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
1299 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
1302 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
1306 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
1307 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
1308 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
1309 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
1310 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
1312 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
1313 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
1314 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
1315 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
1316 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
1317 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
1318 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
1320 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
1321 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
1322 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
1323 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
1324 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
1330 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
1335 <div class=
"padding"></div>
1339 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
1345 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1346 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1347 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
1348 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
1349 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1350 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1351 innsynsforespørsel fikk tak i
1352 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
1353 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
1356 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
1359 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
1361 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1362 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1365 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1366 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1367 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1368 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
1369 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1370 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1371 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1372 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1373 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1376 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1377 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1378 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1379 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1380 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1381 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1382 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1383 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1384 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
1386 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1387 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1388 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1389 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
1390 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1391 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1394 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1395 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1396 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
1400 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1401 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1402 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1403 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1404 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1405 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
1406 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
1412 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1417 <div class=
"padding"></div>
1421 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
1427 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
1428 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
1429 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
1430 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
1431 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
1432 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
1433 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
1435 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
1437 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
1438 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
1439 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
1440 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
1441 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
1443 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
1444 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
1445 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
1446 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
1447 kunne være. De har både
1448 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
1450 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
1451 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
1452 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
1453 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
1454 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
1455 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
1456 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
1462 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
1463 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
1464 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
1465 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
1471 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
1472 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
1475 for id in $(seq
1 874) ; do
1478 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
1486 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
1487 if lookup "$query" |
1488 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
1493 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
1500 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
1501 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
1502 aktuelle typer i og rundt skibrua:
1506 <navn
>Rekkverk
</navn
>
1508 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
1510 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
1512 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
1514 <navn
>Bru
</navn
>
1516 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
1518 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
1520 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
1522 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
1524 <navn
>Skiltplate
</navn
>
1526 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
1528 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
1530 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
1532 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
1534 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
1536 <navn
>Vegdekke
</navn
>
1538 <navn
>Breddemåling
</navn
>
1540 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
1542 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
1544 <navn
>Skred
</navn
>
1546 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
1548 <navn
>Undergang
</navn
>
1550 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
1552 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
1554 <navn
>Region
</navn
>
1556 <navn
>Fylke
</navn
>
1558 <navn
>Kommune
</navn
>
1560 <navn
>Gate
</navn
>
1562 <navn
>Transportlenke
</navn
>
1564 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
1566 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
1568 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
1570 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
1572 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
1574 <navn
>Vegbredde
</navn
>
1576 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
1578 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
1580 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
1582 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
1584 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
1586 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
1588 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
1590 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
1592 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
1594 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
1596 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
1598 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
1600 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
1602 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
1604 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
1606 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
1608 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
1610 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
1612 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
1614 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
1616 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
1618 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
1620 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
1622 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
1624 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
1626 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
1629 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
1630 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
1631 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
1632 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
1633 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
1634 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
1635 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
1636 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
1637 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
1638 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
1640 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
1641 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
1642 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
1644 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
1645 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
1647 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
1649 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
1650 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
1651 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
1653 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
1654 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
1655 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
1656 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
1657 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
1658 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
1659 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
1660 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
1661 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
1663 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
1664 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
1665 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
1666 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
1668 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
1669 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
1670 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
1671 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
1672 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
1675 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
1676 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
1678 <p>Bruksvilkår på bildet er
1679 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
1680 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
1682 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
1683 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
1684 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
1690 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1695 <div class=
"padding"></div>
1699 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
1705 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
1706 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
1711 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
1712 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
1713 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
1715 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
1716 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
1718 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
1719 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
1720 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
1721 Norges kornlager.
</li>
1723 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
1724 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
1725 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
1726 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
1727 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
1728 samfunnet totalt sett.
</li>
1730 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
1731 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
1732 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
1734 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
1735 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
1736 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
1737 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
1739 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
1740 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
1741 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
1742 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
1745 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
1746 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
1747 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
1748 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
1749 Ukraina-krisen.
</li>
1751 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
1752 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
1753 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
1754 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
1756 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
1757 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
1758 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
1761 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
1762 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
1763 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
1764 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
1766 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
1767 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
1768 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
1770 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
1771 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
1772 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
1773 gjelde alles samvittighet.
</li>
1775 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1776 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
1777 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
1779 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
1780 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
1781 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
1783 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
1784 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
1785 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
1786 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
1789 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
1790 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
1791 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
1792 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
1794 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
1795 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
1796 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
1797 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
1799 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
1800 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
1801 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
1802 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
1804 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
1805 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
1806 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
1807 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
1809 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
1810 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
1811 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
1813 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
1814 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
1815 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
1816 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
1818 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
1819 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
1820 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
1821 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
1823 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
1824 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
1825 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
1826 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
1827 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
1829 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
1830 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
1831 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
1832 for mange elever.
</li>
1834 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
1835 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
1836 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
1837 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
1838 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
1839 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
1840 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
1841 database over mistenkte.
</li>
1843 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
1844 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
1845 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
1847 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
1848 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
1849 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
1850 bli en politistat.
</li>
1852 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
1853 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
1854 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
1855 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
1864 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1869 <div class=
"padding"></div>
1873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
1879 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
1880 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
1881 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
1882 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
1883 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
1884 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
1885 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
1886 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
1887 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
1888 inn for
23 dager siden
</a> og
1889 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
1890 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
1891 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
1892 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
1893 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
1895 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
1896 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
1898 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
1899 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
1900 hemmelige avlytting
</a> og
1901 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
1902 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
1903 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
1904 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
1905 alle å se disse, sammen med
1906 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
1907 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
1908 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
1910 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
1911 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
1912 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
1914 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
1915 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1916 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
1917 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1918 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1919 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
1920 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1921 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
1922 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
1928 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
1933 <div class="padding
"></div>
1937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
1943 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1944 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
1945 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1946 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1947 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
1949 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1950 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1951 locale i parantes):</p>
1954 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
1955 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
1956 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
1959 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
1961 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
1962 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
1963 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
1965 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1966 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1967 som fungerer for alle programmer.</p>
1969 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1970 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1971 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
1973 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1974 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
1977 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1978 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1979 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1980 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
1981 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1982 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1983 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
1984 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
1987 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1988 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
1989 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1990 språkkoder, der gjør
1991 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
1994 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
1998 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
1999 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
2001 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
2002 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
2004 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
2005 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
2008 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
2009 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
2011 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
2014 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
2015 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
2023 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2028 <div class=
"padding"></div>
2032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
2038 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
2039 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
2040 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
2041 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
2042 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
2043 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
2044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
2045 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
2047 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
2048 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
2049 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
2054 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
2055 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
2057 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
2058 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
2060 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
2061 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
2063 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
2064 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
2066 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
2067 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
2069 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
2070 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
2072 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
2073 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
2076 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
2077 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
2079 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
2080 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
2083 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
2084 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
2085 reuters.com
2014-
04-
08</li>
2090 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
2091 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
2092 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
2093 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
2094 innsats i prosjekter som
2095 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
2096 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
2099 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
2100 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
2101 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
2102 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
2104 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
2105 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
2106 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
2107 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
2108 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
2109 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
2116 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
2121 <div class=
"padding"></div>
2125 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
2131 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
2132 NRK nå har bestemt seg for
2133 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
2134 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
2135 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
2136 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
2137 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
2138 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
2139 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
2140 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
2141 Aftenposten fra i går,
2142 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
2143 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
2144 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
2145 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
2146 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
2147 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
2148 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
2149 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
2150 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
2151 gjenopprettet balansen.
</p>
2153 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
2154 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
2155 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
2156 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
2162 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
2167 <div class=
"padding"></div>
2171 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
2177 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
2178 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
2179 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
2180 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
2181 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
2183 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
2184 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
2185 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
2186 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
2187 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
2188 mySociety
</a> har laget tjenesten
2189 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
2190 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
2191 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
2192 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
2193 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
2194 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
2195 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
2196 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
2197 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
2198 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
2199 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
2202 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
2203 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
2204 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
2205 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
2206 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
2207 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
2208 sette opp tjenesten) på maskinen
2209 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
2210 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
2211 Når tjenesten lanseres vil den hete
2212 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
2213 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
2214 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
2216 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
2217 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
2218 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
2219 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
2225 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2230 <div class=
"padding"></div>
2234 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
2240 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
2242 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
2244 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
2245 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
2246 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
2247 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
2248 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
2249 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
2250 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
2251 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
2252 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
2255 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
2256 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
2257 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
2258 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
2259 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
2260 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
2261 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
2267 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
2268 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
2269 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
2270 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
2271 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
2273 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
2274 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
2275 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
2279 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
2280 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
2281 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
2284 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
2285 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
2286 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
2287 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
2288 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
2289 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
2290 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
2291 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
2293 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
2294 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
2295 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
2296 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
2297 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
2298 av obligatoriske krav.
</p>
2301 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
2302 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
2303 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
2304 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
2305 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
2309 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
2310 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
2312 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
2313 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
2316 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
2317 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
2318 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
2322 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
2323 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
2329 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2334 <div class=
"padding"></div>
2338 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
2344 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
2345 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
2346 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
2347 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
2348 tankevekkende og interessant.
</p>
2353 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
2354 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
2356 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
2357 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
2360 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
2361 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
2364 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
2365 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
2366 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
2369 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
2370 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
2373 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
2374 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
2377 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
2378 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
2381 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
2382 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
2385 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
2386 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
2389 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
2390 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
2393 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
2394 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
2397 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
2398 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
2401 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
2404 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
2405 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
2408 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
2409 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
2410 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
2411 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
2414 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
2415 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
2419 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
2420 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
2424 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
2425 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
2429 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
2432 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
2433 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
2437 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
2438 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
2446 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
2451 <div class=
"padding"></div>
2455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
2461 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
2462 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
2463 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
2464 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
2465 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
2466 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
2467 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
2469 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
2470 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
2471 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
2472 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
2473 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
2474 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
2475 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
2476 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
2477 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
2478 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
2480 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
2481 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
2482 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
2483 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
2484 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
2485 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
2486 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
2487 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
2488 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
2489 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
2490 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
2497 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
2502 <div class=
"padding"></div>
2506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
2513 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2514 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
2515 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
2516 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2517 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2518 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2519 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2520 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
2524 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
2527 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2528 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
2531 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2532 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
2535 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2536 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
2539 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2540 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
2543 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2544 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
2547 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2548 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
2551 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2552 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
2556 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2557 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2558 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2559 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2560 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2561 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
2562 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2563 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2564 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2565 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2566 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2567 med universitetet.
</p>
2569 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2570 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2571 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2572 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2573 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2574 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2575 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2576 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
2577 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
2579 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2580 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2581 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
2582 personer som har signert.
</p>
2588 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
2593 <div class=
"padding"></div>
2597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
2603 <p>I fjor sommer lagde jeg en
2604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
2605 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
2606 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
2607 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
2608 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
2609 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
2610 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
2611 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
2612 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
2613 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
2614 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
2615 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
2616 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
2617 prioritert med det første.
</p>
2619 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
2620 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
2621 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
2622 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
2623 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
2624 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
2628 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
2629 publishdate as pubDate from 'swdata'
2630 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
2631 order by seq desc limit
20
2634 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
2635 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
2636 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
2637 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
2638 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
2639 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
2640 oftere enn en gang hver dag.
</p>
2642 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
2643 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
2644 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
2646 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
2649 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
2650 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
2651 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
2652 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
2653 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
2659 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
2664 <div class="padding
"></div>
2668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
2674 <p>De siste måneders eksponering av
2675 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
2676 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
2677 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
2678 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
2679 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
2682 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
2683 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
2685 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
2686 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
2687 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
2688 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
2689 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
2690 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
2691 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
2692 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
2693 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
2694 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
2695 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
2696 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
2697 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
2698 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
2699 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
2700 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
2701 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
2702 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
2703 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
2704 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
2705 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
2707 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
2708 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
2709 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
2710 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
2717 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
2722 <div class="padding
"></div>
2726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
2732 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
2733 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
2734 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
2735 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
2736 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
2737 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
2738 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
2739 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
2740 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
2741 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
2742 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
2743 allerede har innført slik total lagring av borgernes
2744 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
2745 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
2746 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
2747 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
2748 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
2750 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
2751 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
2753 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
2754 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
2755 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
2756 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
2757 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
2758 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
2759 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
2760 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
2761 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
2762 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
2763 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
2764 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
2766 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
2767 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
2768 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
2769 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
2770 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
2771 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
2772 basert på informasjon fra mine venner i
2773 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
2774 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
2775 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
2777 <style type="text/css
">
2778 .for {background-color:#F5A9A9;}
2779 .mot {background-color:#A9F5BC;}
2784 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2786 <tr class="for
"><td>1.</td>
2787 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
2788 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2790 <tr class="mot
"><td>2.</td>
2791 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
2792 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
2794 <tr class="mot
"><td>3.</td>
2795 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
2796 <td>Stemte mot DLD</td>
2798 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
2799 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
2800 <td>Ikke til stede</td></tr>
2802 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
2803 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
2804 <td>Ikke til stede</td></tr>
2806 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
2807 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
2808 <td>Ikke til stede</td></tr>
2810 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
2811 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
2812 <td>Ikke til stede</td></tr>
2814 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
2815 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
2816 <td>Ikke til stede</td></tr>
2818 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
2819 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
2820 <td>Ikke til stede</td></tr>
2822 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
2823 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
2824 <td>Ikke til stede</td></tr>
2826 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
2827 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
2828 <td>Ikke til stede</td></tr>
2830 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
2831 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
2832 <td>Ikke til stede</td></tr>
2834 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
2835 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
2836 <td>Ikke til stede</td></tr>
2838 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
2839 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
2840 <td>Ikke til stede</td></tr>
2842 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
2843 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
2844 <td>Ikke til stede</td></tr>
2846 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
2847 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
2848 <td>Ikke til stede</td></tr>
2850 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
2851 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
2852 <td>Ikke til stede</td></tr>
2854 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
2855 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
2856 <td>Ikke til stede</td></tr>
2858 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
2859 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
2860 <td>Ikke til stede</td></tr>
2862 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
2863 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
2864 <td>Ikke til stede</td></tr>
2866 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
2867 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
2868 <td>Ikke til stede</td></tr>
2870 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
2871 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
2872 <td>Ikke til stede</td></tr>
2874 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
2875 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
2876 <td>Ikke til stede</td></tr>
2878 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
2879 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
2880 <td>Ikke til stede</td></tr>
2882 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
2883 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
2884 <td>Ikke til stede</td></tr>
2888 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
2892 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2894 <tr class="for
"><td>1.</td>
2895 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
2896 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2898 <tr class="for
"><td>2.</td>
2899 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
2900 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2902 <tr class="for
"><td> 3.</td>
2903 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
2904 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2906 <tr class="for
"><td> 4.</td>
2907 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
2908 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2910 <tr class="for
"><td> 5.</td>
2911 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
2912 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2914 <tr class="for
"><td> 6.</td>
2915 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
2916 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2918 <tr class="for
"><td> 7.</td>
2919 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
2920 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2922 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
2923 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
2924 <td>Ikke til stede</td></tr>
2926 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
2927 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
2928 <td>Ikke til stede</td></tr>
2930 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
2931 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
2932 <td>Ikke til stede</td></tr>
2934 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
2935 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
2936 <td>Ikke til stede</td></tr>
2938 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
2939 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
2940 <td>Ikke til stede</td></tr>
2942 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
2943 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
2944 <td>Ikke til stede</td></tr>
2946 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
2947 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
2948 <td>Ikke til stede</td></tr>
2950 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
2951 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
2952 <td>Ikke til stede</td></tr>
2954 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
2955 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
2956 <td>Ikke til stede</td></tr>
2958 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
2959 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
2960 <td>Ikke til stede</td></tr>
2962 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
2963 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
2964 <td>Ikke til stede</td></tr>
2966 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
2967 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
2968 <td>Ikke til stede</td></tr>
2970 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
2971 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
2972 <td>Ikke til stede</td></tr>
2974 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
2975 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
2976 <td>Ikke til stede</td></tr>
2978 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
2979 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
2980 <td>Ikke til stede</td></tr>
2982 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
2983 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
2984 <td>Ikke til stede</td></tr>
2986 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
2987 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
2988 <td>Ikke til stede</td></tr>
2990 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
2991 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
2992 <td>Ikke til stede</td></tr>
2996 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
2997 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
2998 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2999 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
3007 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
3012 <div class="padding
"></div>
3016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
3022 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
3023 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3024 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
3025 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3026 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3027 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3028 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
3029 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
3030 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3031 personer har signert. Prosjektet
3032 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
3033 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3034 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3036 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
3037 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
3039 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3040 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
3042 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
3043 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
3045 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3046 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3047 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3049 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
3050 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
3052 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
3058 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
3059 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3062 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
3063 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3067 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
3068 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3072 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
3073 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
3088 <div class="padding
"></div>
3092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
3099 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
3100 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
3101 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
3102 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
3103 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
3104 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
3105 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
3106 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
3109 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3111 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
3112 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
3113 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
3114 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
3115 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
3116 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
3117 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
3118 av store systemer.</p>
3120 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3122 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
3123 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
3124 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
3125 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
3126 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
3127 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
3128 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
3129 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
3130 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
3131 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
3132 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
3133 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
3134 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
3135 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
3136 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
3137 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
3138 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
3139 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
3140 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
3141 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
3142 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
3143 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
3144 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
3145 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
3146 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
3147 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
3148 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
3149 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
3150 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
3151 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
3153 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
3154 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
3155 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
3156 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
3157 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
3159 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
3160 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
3161 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
3162 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
3163 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
3166 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3168 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
3169 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
3170 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
3171 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
3172 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
3173 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
3174 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
3175 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
3176 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
3177 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
3179 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3181 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
3182 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
3183 like stor grad som for eksempel
3184 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
3185 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
3186 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
3187 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
3188 Skolelinux-prosjektet.</p>
3190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3192 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
3193 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
3194 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
3195 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
3196 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
3199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3202 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
3203 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
3204 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
3205 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
3206 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
3207 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
3208 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
3209 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
3210 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
3217 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
3222 <div class="padding
"></div>
3226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
3232 <p>I fjor sommer ble jeg
3233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
3234 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
3235 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
3236 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
3237 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
3238 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
3239 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
3240 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
3241 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
3242 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
3243 der jeg fant notatet som
3244 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
3247 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
3248 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
3249 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
3250 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
3251 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
3257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
3262 <div class="padding
"></div>
3266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
3272 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
3273 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
3274 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
3275 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
3276 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
3280 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
3282 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
3284 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
3288 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
3289 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
3290 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
3291 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
3293 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
3294 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
3295 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
3296 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
3297 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
3298 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
3299 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
3300 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
3301 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
3302 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
3303 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
3304 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
3305 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
3306 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
3308 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
3309 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
3310 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
3312 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
3315 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
3316 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
3317 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
3318 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
3319 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
3322 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
3324 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
3327 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
3328 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
3330 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
3331 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
3334 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
3338 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
3339 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
3342 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
3344 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
3345 samfunnsutfordringer
</em></p>
3347 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
3349 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
3351 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
3352 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
3353 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
3354 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
3355 hjemme eller jobb.
</p>
3357 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
3359 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
3363 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
3364 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
3365 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
3368 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
3369 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
3371 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
3372 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
3373 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
3375 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
3376 (data om statens satser for biltransport)
</li>
3378 <li>Kollektivtrafikkkart,
3379 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
3381 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
3382 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
3384 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
3385 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
3388 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
3391 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
3394 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
3396 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
3397 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
3398 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
3399 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
3400 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
3401 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
3402 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
3403 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
3406 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
3408 <li>Arbeid og velferd
</li>
3413 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
3419 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
3420 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
3421 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
3422 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
3423 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
3430 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3435 <div class=
"padding"></div>
3439 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
3445 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
3446 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
3447 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
3448 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
3449 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
3450 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
3451 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
3452 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
3453 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
3456 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
3457 at transaksjonene er anonyme.»
3460 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
3461 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
3462 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
3463 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
3464 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
3465 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
3466 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
3467 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
3470 «At [bitcoin] i utgangspunktet
3471 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
3472 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
3475 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
3476 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
3477 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
3478 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
3479 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
3481 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
3482 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
3483 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
3486 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
3487 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
3488 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
3489 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
3490 planer om en slik minibank (fra
3491 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
3492 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
3494 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
3495 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
3497 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
3503 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
3508 <div class=
"padding"></div>
3512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
3518 <p>For cirka en måned siden
3519 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3520 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
3521 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
3522 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
3523 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3524 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
3528 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
3530 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
3532 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
3536 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3537 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3538 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
3539 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3540 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3541 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3542 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
3546 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
3548 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
3550 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
3552 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
3556 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3557 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3558 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3565 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3570 <div class=
"padding"></div>
3574 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
3580 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
3581 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
3582 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
3583 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
3585 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
3586 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
3588 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
3589 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
3590 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
3593 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
3594 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
3595 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
3598 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
3599 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
3600 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
3601 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
3602 dermed ikke ser øya. :)
</p>
3605 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
3606 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
3607 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
3608 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
3609 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
3611 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
3612 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
3613 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
3614 Creative Commons-lisens.
</p>
3620 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3625 <div class=
"padding"></div>
3629 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
3635 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
3636 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
3637 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
3638 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
3642 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
3644 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
3645 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
3647 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
3648 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
3649 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
3650 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
3653 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
3654 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
3655 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
3656 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
3658 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
3659 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
3660 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
3661 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
3662 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
3665 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
3666 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
3669 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
3670 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
3671 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
3673 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
3674 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
3675 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
3676 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
3677 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
3678 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
3679 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
3680 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
3681 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
3684 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
3685 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
3686 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
3687 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
3688 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
3689 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
3692 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
3693 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
3694 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
3695 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
3696 individets frihet og integritet.
</p>
3698 <p>Du finner novellen her:
3699 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
3701 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
3702 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
3703 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
3704 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
3706 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
3714 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
3715 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
3716 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
3717 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
3718 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
3722 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
3723 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
3724 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
3725 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
3726 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
3727 kommersiell bruk.
</p>
3733 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3738 <div class=
"padding"></div>
3742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
3749 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3751 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3752 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
3753 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3754 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3755 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3756 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3757 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
3758 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3759 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3760 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3762 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
3763 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
3764 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
3767 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3768 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3769 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3772 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3773 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3774 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3775 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3776 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3777 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3778 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3779 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3780 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3781 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3783 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3784 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3785 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3786 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3787 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3788 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
3790 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3791 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3792 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
3793 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3794 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
3796 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
3797 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
3798 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3799 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3800 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3801 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3802 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3803 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3804 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
3805 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
3806 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
3812 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3817 <div class=
"padding"></div>
3821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
3827 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
3828 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
3829 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
3830 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
3831 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
3832 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
3833 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
3834 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
3835 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
3836 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
3840 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
3842 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
3843 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
3844 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
3845 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
3846 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
3847 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
3848 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
3849 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
3850 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
3852 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
3853 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
3854 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
3855 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
3856 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
3857 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
3858 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
3859 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
3860 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
3861 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
3862 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
3863 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
3864 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
3865 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
3866 avviklingen av deres innslag.
</p>
3868 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
3869 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
3870 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
3871 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
3872 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
3873 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
3874 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
3875 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
3876 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
3877 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
3878 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
3879 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
3880 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
3881 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
3882 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
3883 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
3884 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
3885 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
3886 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
3888 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
3889 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
3890 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
3891 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
3893 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
3894 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
3895 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
3896 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
3898 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
3899 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
3900 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
3901 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
3902 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
3904 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
3905 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
3906 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
3908 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
3909 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
3910 dagsaktuelt innhold.
</p>
3912 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
3913 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
3914 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
3915 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
3916 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
3917 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
3918 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
3920 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
3921 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
3922 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
3923 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
3924 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
3925 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
3926 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
3927 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
3928 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
3929 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
3930 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
3931 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
3933 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
3934 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
3935 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
3936 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
3938 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
3939 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
3940 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
3942 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3943 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3944 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3945 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3946 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3947 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3948 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
3950 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3951 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3952 utviklere er i kopifeltet).
</p>
3954 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3955 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3956 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3957 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3958 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3959 søknad/spons innen det.
</p>
3961 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
3962 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3963 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
3965 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
3967 <p>Med vennlig hilsen
3968 <br>Styret i Frikanalen
</p>
3971 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3972 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3973 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3974 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3975 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3976 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3977 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
3978 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
3980 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
3981 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3982 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
3983 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
3989 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3994 <div class=
"padding"></div>
3998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
4004 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
4005 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
4006 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
4007 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
4008 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
4009 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
4010 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
4014 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
4015 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
4017 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
4018 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
4023 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
4024 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
4025 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
4026 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
4027 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
4028 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
4029 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
4030 over mange år i Norge.
</p>
4036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4041 <div class=
"padding"></div>
4045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
4051 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
4052 samlet et nytt intervju med en av folkene i
4053 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
4054 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
4055 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
4057 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
4059 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
4060 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
4061 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
4062 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
4063 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
4064 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
4065 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
4066 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
4067 har eg hatt i forbindelse med drifting av
4068 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
4069 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
4070 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
4071 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
4073 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
4075 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
4076 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
4077 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
4078 interesse for prosjektet.
</p>
4080 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
4082 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
4083 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
4084 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
4085 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
4086 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
4087 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
4088 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
4089 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
4091 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
4093 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
4094 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
4095 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
4096 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
4097 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
4098 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
4099 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
4101 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
4103 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
4104 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
4105 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
4107 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4108 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
4110 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
4111 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
4112 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
4113 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
4114 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
4115 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
4116 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
4117 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
4118 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
4119 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
4120 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
4121 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
4122 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
4123 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
4124 mot desse fagsystema.
</p>
4126 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
4127 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
4128 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
4134 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4139 <div class=
"padding"></div>
4143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
4149 <p>For et halvt år siden
4150 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
4151 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
4152 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
4153 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
4154 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
4155 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
4156 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
4157 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
4159 <p><table border=
"1">
4160 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
4161 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
4162 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
4163 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
4164 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
4165 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
4166 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
4167 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
4168 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
4169 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
4170 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
4171 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
4172 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
4173 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
4174 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
4175 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
4176 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
4177 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
4178 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
4179 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
4180 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
4181 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
4182 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
4183 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
4184 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
4185 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
4186 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
4187 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
4188 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
4189 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
4190 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
4191 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
4192 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
4193 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
4194 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
4195 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
4196 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
4197 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
4198 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
4199 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
4200 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
4201 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
4202 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
4203 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
4204 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
4205 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
4206 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
4207 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
4208 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
4209 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
4210 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
4211 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
4212 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
4213 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
4214 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
4215 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
4216 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
4217 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
4220 <p>Her er tilsvarende
4221 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
4222 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
4225 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
4226 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
4227 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
4228 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
4229 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
4230 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
4233 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
4234 lenken for oppdaterte tall.
</p>
4240 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4245 <div class=
"padding"></div>
4249 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
4255 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
4256 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
4257 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
4258 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
4259 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
4261 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
4262 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
4263 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
4264 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
4265 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
4266 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
4267 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
4268 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
4270 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
4271 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
4272 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
4273 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
4280 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4285 <div class=
"padding"></div>
4289 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
4295 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
4296 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
4297 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
4298 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
4299 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
4300 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
4301 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
4304 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
4305 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
4306 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
4308 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
4309 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
4311 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
4312 2012-
12-
06</a> (se også
4313 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
4316 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
4317 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
4318 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
4319 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
4320 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
4321 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
4322 tredje votering.
</p>
4324 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
4325 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
4326 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
4327 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
4330 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
4331 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
4332 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
4338 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4343 <div class=
"padding"></div>
4347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
4353 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
4359 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
4360 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
4361 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
4362 Norge de siste månedene.
</li>
4364 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
4365 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
4366 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
4367 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
4368 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
4369 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
4370 håper protestene brer om seg.
4374 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
4375 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
4377 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
4378 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
4381 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
4382 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
4383 holdningen til de som lager BankID.
</li>
4386 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
4387 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
4391 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
4394 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
4397 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
4398 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
4399 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
4402 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
4403 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
4404 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
4405 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
4406 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
4409 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
4410 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
4413 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
4414 krise av gangen, takk!
</a>
4418 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
4419 Et mangehodet monster
</a></li>
4422 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
4423 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
4424 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
4428 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
4429 er barnefamilier fattige?
</a></li>
4432 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
4433 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
4434 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
4437 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
4438 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
4443 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
4449 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4454 <div class=
"padding"></div>
4458 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
4464 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
4465 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
4466 er referert på følgende:
</p>
4469 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
4470 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
4473 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
4474 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
4475 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
4476 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
4477 til Piratpartiet
</a>:
</p>
4480 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
4483 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
4484 programvarepatenter
</td></tr>
4486 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
4487 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
4488 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
4489 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
4490 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
4491 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
4492 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
4493 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
4494 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
4498 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
4499 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
4500 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
4501 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
4502 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
4503 skriver han følgende:
</p>
4506 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4507 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4508 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
4509 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
4512 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
4513 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
4514 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
4515 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
4516 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
4517 partiet stiller til valg.
</p>
4519 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
4520 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
4521 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
4523 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
4524 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
4525 korrekturlesing.
</p>
4527 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
4528 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
4529 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
4530 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
4533 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4534 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4535 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
4536 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
4537 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
4541 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
4542 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
4543 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
4544 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
4545 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
4552 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
4557 <div class=
"padding"></div>
4561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
4567 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4568 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
4569 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
4570 (av
429 kommuner). Siden
4571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
4572 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
4573 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4574 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4575 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4576 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4577 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4578 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4579 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
4580 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
4581 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4582 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4583 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
4585 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4586 brukere av FiksGataMi? Se
4587 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4588 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
4590 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
4591 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
4597 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4602 <div class=
"padding"></div>
4606 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
4612 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
4613 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
4617 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
4618 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
4619 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
4620 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
4622 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
4623 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
4624 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
4625 "ekte navn" for å delta.
</li>
4627 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
4628 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
4629 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
4630 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
4632 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
4633 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
4634 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
4635 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
4637 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
4638 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
4639 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
4641 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
4642 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
4643 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
4646 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
4647 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
4648 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
4656 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4661 <div class=
"padding"></div>
4665 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
4671 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
4672 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
4673 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
4674 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
4675 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
4676 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
4680 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
4681 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
4682 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
4683 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
4684 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
4687 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
4688 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
4689 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
4690 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
4691 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
4692 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
4693 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
4694 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
4695 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
4696 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
4697 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
4698 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
4699 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
4700 (noe de kanskje angret på
4701 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
4702 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
4703 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
4704 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
4705 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
4706 mediehus nå for tiden.
</p>
4708 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
4709 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
4710 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
4711 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
4713 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
4714 problemstillingen i sin bok
4715 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
4716 kildevern
</a> som ble lansert i år og
4717 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
4718 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
4719 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
4720 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
4721 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
4722 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
4729 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4734 <div class=
"padding"></div>
4738 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
4744 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
4745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
4746 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
4747 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
4748 beskjed om at min henvendelse har fått
4749 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
4750 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
4751 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
4754 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
4755 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
4756 <br>To: Petter Reinholdtsen
4757 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
4761 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
4762 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
4763 reservere seg på denne måten.
</p>
4765 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
4766 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
4767 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
4768 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
4769 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
4770 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
4772 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
4773 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
4774 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
4775 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
4776 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
4777 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
4778 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
4779 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
4781 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
4782 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
4783 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
4784 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
4785 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
4786 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
4787 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
4788 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
4789 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
4793 <br>Rådgiver - FAD
</p>
4796 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
4797 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
4798 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
4799 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
4800 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
4801 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
4802 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
4805 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
4806 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
4807 nøkkel-kryptering, eller
4808 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
4809 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
4810 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
4811 matematikk.org
</a>:
</p>
4814 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
4815 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
4816 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
4817 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
4820 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
4821 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
4822 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
4823 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
4824 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
4825 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
4826 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
4827 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
4828 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
4829 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
4835 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
4840 <div class=
"padding"></div>
4844 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
4850 <p>Onsdag i denne uka annonserte
4851 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
4852 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
4853 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
4854 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
4855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
4856 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
4857 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
4858 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
4860 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
4861 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
4862 banker som ikke krever BankID, se
4863 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
4864 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
4865 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
4866 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
4867 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
4868 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
4869 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
4870 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
4871 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
4872 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
4874 <p>Når en i tillegg fra
4875 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
4876 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
4877 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
4878 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
4879 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
4880 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
4881 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
4882 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
4885 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
4886 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4887 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
4888 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
4890 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
4891 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
4892 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
4893 pressemelding[
2].
</p>
4895 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
4896 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
4898 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
4899 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
4900 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
4901 innlogging med BankID.
</p>
4903 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
4904 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
4905 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
4906 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
4907 informasjon om meg.
</p>
4909 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
4910 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
4911 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
4912 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
4913 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
4914 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
4916 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
4918 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
4919 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
4920 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
4921 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
4922 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
4926 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
4929 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
4930 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
4932 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
4933 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
4934 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
4935 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
4936 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
4942 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
4947 <div class=
"padding"></div>
4951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
4958 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
4959 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
4960 fingeravtrykksløsningen de lager:
4963 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
4964 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
4965 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
4966 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
4967 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
4968 sveiper en innrullert finger over sensoren.
4971 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
4972 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
4973 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
4974 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
4975 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
4976 som har testet, f.eks.
4977 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
4978 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
4979 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
4980 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
4981 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
4982 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
4983 Arabiske Emirater
</a> av at
4984 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
4985 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
4986 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
4987 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
4988 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
4989 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
4991 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
4992 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
4993 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
4999 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
5004 <div class=
"padding"></div>
5008 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
5014 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
5016 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
5017 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
5018 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5019 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
5020 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
5021 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
5022 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
5023 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
5024 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
5025 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
5026 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
5027 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
5028 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
5029 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
5030 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
5032 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
5033 brukere av FiksGataMi? Se
5034 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
5035 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
5037 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
5038 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
5044 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5049 <div class=
"padding"></div>
5053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
5059 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
5060 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
5061 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
5062 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
5063 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
5064 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
5065 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
5066 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
5067 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
5068 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
5069 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
5070 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
5071 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
5072 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
5073 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
5074 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
5075 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
5076 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
5077 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
5078 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
5079 kanalens begrensede midler.
</p>
5081 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
5082 til Frikanalen. Mens det i
5083 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
5084 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
5088 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
5089 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
5090 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
5091 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
5092 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
5093 i forbindelse med valg.
5097 <p>Så har kulturdepartementet
5098 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
5099 all støtte for
2013</a>:
</p>
5103 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
5104 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
5106 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
5107 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
5108 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
5109 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
5111 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
5112 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
5113 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
5114 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
5118 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
5119 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
5120 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
5121 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
5123 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
5124 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
5125 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
5126 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
5127 annet om «åpne kanaler»:
</p>
5131 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
5132 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
5133 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
5134 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
5135 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
5136 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
5137 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
5138 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
5139 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
5140 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
5141 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
5144 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
5145 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
5146 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
5147 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
5148 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
5149 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
5155 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5160 <div class=
"padding"></div>
5164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
5170 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
5172 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
5173 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
5174 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5175 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
5176 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
5177 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
5178 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
5179 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
5180 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
5181 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
5182 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
5183 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
5184 liste og kart er tilgjengelig fra
5185 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
5188 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
5189 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
5195 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5200 <div class=
"padding"></div>
5204 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
5210 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
5211 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
5213 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
5214 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
5215 Avsnittet lyder slik:
5219 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
5220 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
5221 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
5222 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
5223 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
5224 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
5225 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
5226 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
5227 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
5228 skal håndteres og vil avgjøres.»
5232 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
5233 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
5234 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
5238 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
5239 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
5240 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
5241 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
5242 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
5243 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
5246 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
5247 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
5248 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
5249 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
5250 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
5251 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
5252 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
5253 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
5254 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
5255 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
5258 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
5259 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
5260 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
5261 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
5262 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
5263 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
5264 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
5265 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
5266 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
5267 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
5274 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
5279 <div class=
"padding"></div>
5283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
5290 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
5291 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
5292 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
5293 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
5294 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
5295 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
5296 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
5302 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
5305 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
5308 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
5309 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
5312 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
5313 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
5316 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
5319 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
5320 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
5323 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
5324 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
5327 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
5328 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
5331 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
5332 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
5333 skepsis.no blogg
</li>
5336 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
5339 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
5340 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
5343 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
5344 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
5347 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
5348 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
5351 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
5352 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
5355 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
5356 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
5359 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
5360 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
5363 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
5364 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
5367 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
5368 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
5371 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
5372 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
5375 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
5376 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
5379 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
5382 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
5383 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
5386 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
5387 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
5390 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
5391 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
5394 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
5395 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
5398 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
5399 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
5402 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
5403 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
5406 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5407 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
5410 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
5411 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
5414 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
5417 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
5418 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
5421 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
5422 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
5425 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
5428 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
5429 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
5433 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
5434 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
5435 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
5437 <p>Jeg er en stor takk skylding til
5438 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
5439 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
5440 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
5442 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
5443 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
5444 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
5446 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
5447 etter
2012-
10-
16.
</p>
5453 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
5458 <div class=
"padding"></div>
5462 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
5468 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
5469 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
5470 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
5471 til advokater
</a>" forteller at</p>
5474 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
5475 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
5476 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
5479 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
5480 opplever dette? I følge NRK måtte
5481 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
5482 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
5483 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
5484 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
5491 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
5496 <div class="padding
"></div>
5500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
5506 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
5507 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
5508 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
5509 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
5510 referert i blant annet
5511 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
5512 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
5515 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
5516 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
5518 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
5519 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
5520 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
5521 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
5522 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
5523 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
5524 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
5525 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
5526 forslaget selv...
</p>
5528 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
5529 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
5530 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
5531 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
5532 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
5533 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
5534 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
5535 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
5536 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
5537 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
5538 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
5539 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
5540 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
5543 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
5544 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
5545 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
5546 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
5547 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
5548 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
5549 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
5550 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
5551 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
5552 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
5553 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
5554 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
5555 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
5556 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
5557 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
5558 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
5559 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
5561 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
5562 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
5563 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
5564 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
5565 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
5567 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
5568 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
5574 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5579 <div class=
"padding"></div>
5583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
5589 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
5590 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
5591 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
5592 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
5593 leserinnlegg på nett.
</p>
5596 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
5597 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
5599 <p>Ærede redaktør
</p>
5601 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
5602 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
5603 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
5604 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
5605 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
5606 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
5607 billigere skolehverdag.
</p>
5609 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
5610 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
5611 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
5612 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
5613 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
5614 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
5615 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
5616 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
5617 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
5619 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
5620 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
5621 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
5622 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
5623 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
5624 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
5625 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
5626 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
5629 <br>Petter Reinholdtsen
5630 <br>Fri programvareutvikler
</p>
5636 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
5637 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
5643 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
5644 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
5650 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5655 <div class=
"padding"></div>
5659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
5665 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
5666 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
5667 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
5668 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
5669 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
5670 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
5672 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
5673 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
5674 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
5675 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
5676 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
5677 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
5678 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
5679 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
5681 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
5682 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
5684 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
5685 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
5686 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
5687 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
5694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
5699 <div class=
"padding"></div>
5703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
5709 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
5710 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
5711 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
5712 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
5713 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
5714 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
5715 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
5716 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
5717 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
5718 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
5719 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
5720 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
5721 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
5723 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
5724 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
5725 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
5726 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
5727 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
5728 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
5729 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
5732 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
5733 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5734 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5735 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
5736 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
5738 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
5739 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
5740 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
5741 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
5742 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
5743 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
5744 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
5745 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
5746 kontanter måtte godtas.
</p>
5748 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
5749 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
5751 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
5752 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
5754 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
5755 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
5756 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5757 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
5759 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
5760 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
5761 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
5762 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
5763 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
5765 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
5769 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5772 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
5773 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
5774 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
5775 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
5776 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
5777 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
5778 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
5779 raskt første dag etter ferien.
</p>
5782 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
5783 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5784 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5785 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5786 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5787 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5788 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5789 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
5791 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
5793 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5794 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5795 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5796 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5797 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5798 z-strimler og lignende.
</p>
5800 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
5802 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
5808 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
5809 raskt opp med en klargjøring.
</p>
5812 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
5813 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5814 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5815 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5816 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
5817 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5818 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5819 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
5823 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
5825 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
5828 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5829 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5830 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5831 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5832 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5833 <br>> z-strimler og lignende.
5835 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
5837 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
5838 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
5841 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
5842 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
5843 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
5844 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5845 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
5849 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5852 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
5853 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
5856 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
5857 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5858 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5859 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5860 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
5861 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
5862 <br> ballangen-helseetat.no
5863 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
5864 <br> legevakten i Ballangen
</p>
5866 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
5868 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
5869 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
5873 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
5874 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
5875 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
5877 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
5878 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
5879 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
5881 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
5882 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
5883 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
5886 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
5889 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
5890 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
5891 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
5894 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
5895 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
5896 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
5897 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
5900 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
5902 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
5903 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
5905 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
5909 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5912 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
5916 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
5917 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5918 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5919 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5920 hos legevakten i Ballangen
</p>
5924 <p>Eposten er mottatt.
</p>
5927 <br>Ballangen kommune
5932 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
5933 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
5934 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5935 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5939 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
5940 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
5942 <p>Med vennlig hilsen
5946 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
5947 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
5948 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
5949 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
5950 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
5951 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
5952 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
5955 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
5956 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5957 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5958 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5959 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5960 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5961 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5962 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5963 hos legevakten i Ballangen
</p>
5967 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
5970 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
5974 <li>Saksreferansen er
11/
71.
5975 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5976 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
5977 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
5978 imidlertid meget bra.
5979 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
5980 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
5981 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
5982 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
5983 forlanger å betale kontant).
5987 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
5993 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
5994 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
5997 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
5998 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5999 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6000 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
6001 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
6002 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6003 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6004 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6005 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
6010 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
6012 <br>> Så til dine spørsmål:
6014 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
6015 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
6016 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
6017 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
6020 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
6021 opprinnelige henvendelse.
</p>
6023 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
6024 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
6025 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
6026 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
6027 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
6029 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
6030 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
6034 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6037 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
6038 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
6039 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
6040 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
6041 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
6042 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
6043 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
6046 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
6047 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6048 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6049 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6051 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
6052 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
6055 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6056 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6057 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6058 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6059 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6060 z-strimler og lignende.
6063 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
6064 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
6065 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
6067 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
6071 <br>Petter Reinholdtsen
6074 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
6079 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
6080 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6081 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6082 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6084 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
6085 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
6086 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
6089 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
6091 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
6092 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
6096 <br>Petter Reinholdtsen
6099 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
6100 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
6103 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
6104 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
6105 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6106 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6110 <p>Til orientering:
</p>
6112 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
6115 <br>Ballangen kommune
6119 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
6120 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
6123 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
6124 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6125 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6126 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6131 <br>> Til orientering:
6132 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
6134 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
6135 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
6137 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
6138 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
6139 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
6140 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
6144 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6147 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
6148 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
6151 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
6152 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
6153 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6154 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6155 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
6156 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
6160 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
6164 <br>Ballangen kommune
</p>
6167 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
6168 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
6169 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
6170 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
6171 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
6174 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
6175 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
6176 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6177 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6178 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
6182 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
6184 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
6185 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
6187 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
6188 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
6189 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
6190 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
6191 videre nedprioritert.
</p>
6193 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
6194 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
6195 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
6196 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
6198 <p>Med vennlig hilsen
</p>
6201 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
6204 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
6205 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
6208 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
6209 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6210 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6211 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6212 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6213 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
6215 <p>[Lillian Sletteng]
6218 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
6219 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
6220 <br>> oversende et svar på vegne av han.
6222 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
6223 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
6224 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
6225 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
6226 <br>> inn til videre nedprioritert.
6228 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
6229 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
6230 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
6231 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
6233 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
6234 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
6235 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
6239 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
6240 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
6241 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
6242 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
6245 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
6250 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
6251 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
6252 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
6253 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
6254 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
6255 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
6258 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
6262 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
6263 betaling når den er utarbeidet.
</p>
6267 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
6268 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
6269 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
6270 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
6271 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
6272 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
6273 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
6277 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6280 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
6284 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
6285 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
6286 <br>To: pere (at) hungry.com
6287 <br>Subject: sak
11/
71</p>
6289 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
6290 svar på din henvendelse
</a></p>
6292 <p>Med vennlig hilsen
</p>
6294 <p>Lillian Sletteng
</p>
6296 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
6299 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
6300 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
6301 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
6302 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
6303 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
6304 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
6305 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
6310 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
6312 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
6313 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
6315 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
6316 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
6319 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
6320 godkjenne dagens rutiner.
</p>
6322 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
6323 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
6325 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
6326 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
6329 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
6330 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
6331 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
6333 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
6335 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
6337 <p>Med vennlig hilsen
</p>
6340 <br>lærling kontorfag
</p>
6342 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
6344 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
6346 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
6347 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
6348 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
6349 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
6350 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
6351 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
6352 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
6353 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
6354 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
6355 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
6356 skal ikke slås sammen.
</p>
6358 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
6359 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
6361 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
6363 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
6364 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
6365 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
6366 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
6367 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
6368 enhver tid innehar hvilke nøkler.
6370 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
6372 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
6373 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
6374 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
6375 ivaretar de økonomiske.
</p>
6378 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
6379 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
6380 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
6381 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
6382 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
6383 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
6384 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
6385 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
6386 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
6388 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
6390 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
6391 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
6392 var fortsatt oppslått samme
6393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
6397 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
6398 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6399 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6400 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
6402 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
6403 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
6404 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
6407 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
6408 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
6410 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
6413 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
6414 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
6415 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
6416 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
6417 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
6418 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
6422 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6425 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
6428 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
6429 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
6430 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6431 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
6435 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
6436 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
6443 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
6444 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
6445 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
6446 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
6447 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
6448 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
6449 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
6450 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
6453 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
6454 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6455 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6456 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6457 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6458 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6459 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6460 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6461 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6462 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6464 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
6465 kommunens sak
11/
71.
</p>
6467 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
6468 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
6469 alle innbyggere.
</p>
6471 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
6472 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
6473 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
6474 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
6475 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
6476 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
6477 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
6478 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
6479 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
6481 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
6484 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
6486 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
6489 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
6490 kontanter brukes.</p>
6492 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
6495 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
6496 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
6497 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
6498 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
6499 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
6500 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
6502 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
6507 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
6508 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
6510 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
6511 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
6512 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
6513 likhetsprinsippet?
</li>
6515 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
6516 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
6517 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
6520 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
6523 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
6524 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
6525 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
6526 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
6530 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
6532 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
6533 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
6534 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
6535 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
6539 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6542 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
6543 følge opp med en ny epost.
</p>
6546 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
6547 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6548 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6549 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6550 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6551 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6552 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6553 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6554 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6555 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6557 <p>[Petter Reinholdtsen]
6558 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
6560 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
6561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
6565 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6568 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
6569 på mine spørsmål.
</p>
6572 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
6573 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
6574 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
6575 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6576 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6580 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6581 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6584 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6587 <p>Med vennlig hilsen
6588 <br>Anne Lundberg
</p>
6591 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
6592 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
6595 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
6596 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6597 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
6598 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
6599 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6600 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6601 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6602 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6603 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6604 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6605 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6610 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6611 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6614 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6617 <br>> Med vennlig hilsen
6618 <br>> Anne Lundberg
</p>
6620 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
6621 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
6623 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
6624 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
6626 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
6627 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
6629 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
6630 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
6631 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
6636 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
6640 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
6643 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
6644 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
6645 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6646 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6647 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
6648 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6649 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6650 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
6651 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
6652 <br> post (at) ballangen.kommune.no
6653 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6654 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6656 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
6657 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
6658 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
6659 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
6661 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
6663 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
6665 <p>Anne-Rita Nicklasson
6669 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
6670 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
6676 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6681 <div class=
"padding"></div>
6685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
6691 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
6692 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
6693 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
6694 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
6695 har endret seg siden da.
</p>
6698 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
6699 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
6705 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6710 <div class=
"padding"></div>
6714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
6720 <p>Et av grunnlagene for
6721 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
6722 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
6723 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
6724 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
6725 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
6726 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
6727 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
6729 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
6730 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
6731 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
6732 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
6735 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
6736 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
6737 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
6741 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
6742 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
6743 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
6744 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
6745 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
6748 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
6749 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
6750 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
6751 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
6758 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6763 <div class=
"padding"></div>
6767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
6773 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
6774 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
6775 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
6776 det vi sendte ut:
</p>
6778 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
6780 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
6781 synonymordliste
</strong></p>
6783 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
6784 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
6785 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
6787 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
6788 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
6789 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
6790 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
6791 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
6792 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
6793 som kan bidra i prosjektet.
</p>
6796 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
6797 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
6798 Petter Reinholdtsen.
6801 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
6802 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
6803 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
6804 prøvestadiet og meget liten.
</p>
6806 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
6807 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
6808 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
6811 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
6812 fra prosjektsidene på
6813 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
6814 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
6816 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
6817 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
6818 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
6819 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
6820 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
6821 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
6823 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
6824 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
6825 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
6826 også svært velkomne.
</p>
6828 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
6831 Axel Bojer, prosjektdeltager
6832 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
6833 <br>Tlf: +
47 954 32 417
6836 <p><strong>Referanser
</strong></p>
6840 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
6841 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
6842 <li>Samiske korrekturverktøy:
6843 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
6844 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
6845 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
6846 <li>Last ned ordlistene:
6847 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
6848 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
6851 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
6853 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
6857 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
6858 release often enough to justify three digits.
</li>
6859 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
6860 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
6861 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
6862 control where to install these.
</li>
6863 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
6864 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
6865 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
6866 updated script.
</li>
6867 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
6868 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
6869 allowing words like e-post.
</li>
6870 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
6871 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
6878 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
6883 <div class=
"padding"></div>
6887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
6894 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
6895 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
6896 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
6897 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
6898 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
6900 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
6901 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
6902 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
6903 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
6904 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
6911 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6916 <div class=
"padding"></div>
6920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
6926 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
6927 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
6928 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
6929 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
6930 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
6931 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
6932 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
6933 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
6934 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
6938 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
6939 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
6942 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
6943 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
6944 2012-
09-
22, basert på
6945 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
6947 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
6948 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
6953 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
6954 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
6960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
6965 <div class=
"padding"></div>
6969 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
6975 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
6976 Cabinet Office i England ved navn
6977 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
6978 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
6979 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
6980 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
6981 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
6982 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
6983 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
6984 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
6985 fra starten av rapporten:
</p>
6988 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
6989 wheather a policy is working. They are now used extensively in
6990 international development, medicine, and business to identify which
6991 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
6992 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
6994 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
6995 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
6998 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
6999 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
7000 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
7001 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
7002 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
7008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7013 <div class=
"padding"></div>
7017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
7023 <p>Veldig morsomt å se at
7024 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
7025 Akershus
</a> bruker kart fra
7026 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
7027 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
7028 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
7029 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
7030 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
7031 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
7032 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
7035 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
7036 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
7037 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
7038 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
7044 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7049 <div class=
"padding"></div>
7053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
7059 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
7061 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
7062 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
7063 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
7064 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
7065 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
7066 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
7067 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
7068 kan ha valg over Internet.
</p>
7070 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
7071 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
7072 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
7073 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
7074 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
7075 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
7077 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
7078 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
7079 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
7082 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
7083 stemmegivning
</strong></p>
7085 <p>Petter Reinholdtsen
7086 <br>Leder i foreningen NUUG
7089 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
7090 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
7091 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
7092 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
7093 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
7095 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
7096 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
7097 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
7098 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
7099 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
7103 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
7104 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
7105 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
7106 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
7107 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
7108 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
7109 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
7110 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
7112 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
7113 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
7116 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
7117 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
7118 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
7119 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
7120 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
7123 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
7124 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
7128 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
7129 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
7131 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
7132 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
7133 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
7134 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
7135 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
7136 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
7137 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
7138 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
7139 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
7140 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
7141 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
7142 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
7143 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
7144 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
7145 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
7146 kontrolleres på nytt.
</p>
7148 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
7149 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
7150 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
7151 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
7152 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
7153 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
7154 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
7155 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
7156 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
7157 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
7158 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
7159 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
7160 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
7161 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
7162 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
7163 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
7164 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
7165 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
7166 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
7167 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
7168 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
7169 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
7171 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
7173 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
7174 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
7175 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
7176 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
7177 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
7178 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
7179 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
7180 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
7181 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
7182 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
7183 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
7184 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
7186 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
7187 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
7188 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
7189 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
7190 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
7192 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
7194 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
7195 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
7196 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
7197 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
7198 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
7199 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
7200 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
7201 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
7202 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
7205 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
7206 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
7207 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
7208 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
7209 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
7210 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
7211 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
7212 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
7213 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
7216 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
7218 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
7219 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
7220 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
7221 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
7222 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
7223 fri programvare.
</p>
7225 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
7226 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
7227 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
7228 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
7229 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
7230 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
7231 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
7232 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
7233 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
7234 et fri programvaresystem.
</p>
7236 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
7237 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
7238 bør vurderes nøye.
</p>
7240 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
7241 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
7242 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
7243 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
7244 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
7245 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
7246 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
7247 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
7248 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
7249 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
7250 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
7251 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
7252 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
7253 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
7254 trafikk som den første ikke tar høyde for.
7256 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
7257 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
7258 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
7259 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
7260 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
7261 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
7263 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
7264 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
7265 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
7266 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
7268 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
7269 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
7270 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
7271 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
7272 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
7273 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
7274 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
7275 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
7276 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
7277 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
7278 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
7279 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
7280 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
7281 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
7283 <p><strong>Referanser
</strong></p>
7287 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
7288 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
7289 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
7290 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
7292 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
7294 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
7296 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
7297 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
7299 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
7300 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
7302 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
7303 elektroniske valgsystemer må være
7304 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
7306 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
7307 elektronisk stemmegivingssystem
7308 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
7310 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
7311 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
7313 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
7314 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
7315 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
7316 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
7318 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
7319 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
7321 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
7322 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
7323 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
7324 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
7326 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
7327 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
7328 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
7330 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
7331 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
7333 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
7334 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
7339 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
7340 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
7341 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
7342 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
7343 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
7344 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
7350 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
7355 <div class=
"padding"></div>
7359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
7365 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
7367 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
7368 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
7369 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
7370 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
7371 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
7372 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
7374 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
7375 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
7376 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
7377 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
7378 har laget og publisert
7379 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
7380 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
7383 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
7384 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
7385 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
7386 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
7387 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
7388 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
7389 haster med å få gjort.
</p>
7391 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
7392 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
7393 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
7394 andre til å signere er det
7395 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
7396 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
7397 bare å sette igang!
</p>
7403 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7408 <div class=
"padding"></div>
7412 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
7419 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
7420 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
7421 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
7427 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7432 <div class=
"padding"></div>
7436 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
7442 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
7443 et flott oppslag om bruken av
7444 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
7445 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
7446 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
7447 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
7450 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
7451 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
7452 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
7453 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
7456 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
7457 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
7461 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
7462 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
7463 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
7467 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
7468 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
7469 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
7470 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
7475 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
7478 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
7479 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
7480 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
7481 grønn IT, miljøvennlig IT."
7484 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
7485 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
7486 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
7487 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7488 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
7490 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
7492 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
7493 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
7494 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
7495 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
7501 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7506 <div class=
"padding"></div>
7510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
7517 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
7518 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
7519 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
7520 OOXML. I den anledning minnes jeg
7521 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
7522 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
7523 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
7524 frie og åpne standarder.
</p>
7526 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
7527 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
7528 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
7529 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
7530 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
7531 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
7532 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
7533 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
7535 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
7536 kommentaren er oppdatert) i følge
7537 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
7538 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
7539 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
7540 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
7542 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
7543 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
7544 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
7545 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
7546 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
7547 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
7548 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
7549 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
7550 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
7556 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
7561 <div class=
"padding"></div>
7565 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
7571 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
7572 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
7573 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
7574 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
7577 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
7578 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
7579 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
7580 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
7582 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7583 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
7584 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7585 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
7587 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
7588 (og debian-edu-announce) og
7589 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
7590 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
7592 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
7593 i august
</a> og utover høsten.
</p>
7595 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
7596 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
7598 <p>Jeg antar du har funnet
7599 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
7600 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
7601 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
7604 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
7607 <p>Herved gjort. :)
</p>
7613 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7618 <div class=
"padding"></div>
7622 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
7628 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
7629 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
7630 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
7631 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
7632 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
7633 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
7634 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
7635 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
7636 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
7637 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
7640 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
7641 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
7642 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
7645 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
7647 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
7648 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
7649 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
7650 lille folder om temaet
</a>.
</p>
7656 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7661 <div class=
"padding"></div>
7665 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
7671 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
7672 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
7673 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
7674 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
7675 representanter fikk en norsk utgave av boken
7676 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
7677 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
7678 prioritere utvikling i
7679 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
7680 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
7681 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
7682 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
7683 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
7684 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
7687 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
7688 trykking med en av de mange
7689 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
7690 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
7691 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
7692 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
7693 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
7694 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
7696 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
7697 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
7698 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
7699 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
7700 trykketjenester til prosjektet.
</p>
7703 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
7704 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
7705 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
7706 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
7707 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
7708 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
7709 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
7710 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
7711 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
7712 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
7713 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
7714 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
7715 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
7716 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
7717 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
7718 gjennomføre oversettelsen.
</p>
7720 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
7721 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
7722 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
7723 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
7724 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
7725 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
7726 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
7727 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
7728 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
7729 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
7731 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
7732 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
7733 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
7739 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7744 <div class=
"padding"></div>
7748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
7754 <p>I føljetongen om H
.264
7755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
7756 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
7757 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
7758 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
7759 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
7762 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
7763 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7764 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7765 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7766 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7768 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
7770 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
7771 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
7773 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
7774 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7775 the License is provided as a convenience and for informational
7776 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7777 provided by MPEG LA may be used.
</p>
7779 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7780 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
7781 is very easy to search.
</p>
7783 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
7784 assistance, please let me know.
</p>
7786 <p>Kind regards,
</p>
7789 <br>Manager, Global Licensing
7793 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
7794 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
7795 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
7796 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
7797 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
7800 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
7801 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7802 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7803 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7804 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7806 <p>Thank you for your reply.
</p>
7809 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
7810 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7811 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
7812 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7813 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
7815 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
7816 Internet address of the licensing document was to ensure I could
7817 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
7818 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
7819 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
7820 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
7823 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7824 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
7825 <br>> it is very easy to search.
</p>
7827 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
7828 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
7829 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
7830 Norwegian ones on that list.
</p>
7832 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
7833 <br>> please let me know.
</p>
7835 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
7839 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7842 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
7843 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
7844 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
7847 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
7848 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7849 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
7850 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7851 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7853 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
7855 <p>Thank you for your reply.
</p>
7857 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
7858 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
7859 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
7860 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
7861 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
7862 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
7863 their further reference.
</p>
7865 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
7866 standing on our website according to each program. Due to the large
7867 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
7868 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
7869 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
7871 <p>Kind regards,
</p>
7874 <br>Manager, Global Licensing
7878 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
7879 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
7880 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
7881 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
7882 og lokalisere en kopi fra
2007 av
7883 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
7884 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
7885 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
7886 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
7888 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
7891 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
7892 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
7893 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
7894 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
7895 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
7901 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7906 <div class=
"padding"></div>
7910 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
7916 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
7917 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
7918 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
7919 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
7920 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
7921 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
7923 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
7924 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
7925 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
7928 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
7929 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
7930 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
7931 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
7932 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
7933 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
7934 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
7935 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
7936 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
7937 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
7938 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
7941 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
7942 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
7943 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
7944 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
7945 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
7947 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
7950 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7951 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
7953 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
7954 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
7955 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
7956 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
7960 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7961 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
7965 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
7966 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
7967 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
7968 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
7971 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
7973 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7974 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
7976 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
7977 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
7978 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
7979 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
7980 leveringfrekvens?
</p>
7983 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7984 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
7988 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
7989 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
7990 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
7991 leveringsfrekvens.
</p>
7994 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
7996 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7997 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
7999 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8000 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
8001 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
8002 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
8003 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
8007 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8008 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
8010 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
8011 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
8012 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
8015 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
8018 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8019 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
8023 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
8024 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
8025 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
8026 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
8027 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
8028 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
8029 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
8030 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
8031 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
8032 plass de manglende journalene.
</p>
8037 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
8039 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8040 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
8042 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8043 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8044 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
8045 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
8046 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
8050 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8051 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
8055 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
8056 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
8059 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
8061 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
8062 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
8065 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8066 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8067 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
8068 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
8069 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
8070 leveringfrekvens?
</p>
8074 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
8075 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
8077 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
8079 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
8081 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
8082 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
8083 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
8085 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
8086 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
8087 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
8088 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
8089 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
8091 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
8094 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
8095 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
8096 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
8097 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
8103 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
8108 <div class=
"padding"></div>
8112 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
8118 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
8119 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
8120 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
8123 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
8124 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
8125 <br>To: Petter Reinholdtsen
8126 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
8127 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
8128 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
8130 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
8131 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
8132 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
8134 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
8135 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
8136 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
8137 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
8138 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
8139 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
8140 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
8143 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
8144 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
8145 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
8146 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
8153 <br>Medietilsynet
</p>
8156 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
8157 krypteringen av Frikanalen.
</p>
8163 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
8168 <div class=
"padding"></div>
8172 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
8178 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
8179 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
8180 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
8181 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
8182 forteller historien:
</p>
8186 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
8187 sjokoladepåstander
</a></li>
8189 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
8190 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
8192 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
8193 det helse i hver bit?
</a></li>
8195 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
8196 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
8200 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
8201 Streisand-effekten
</p>
8207 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
8212 <div class=
"padding"></div>
8216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
8222 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
8223 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
8224 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
8225 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
8226 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
8228 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
8230 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
8231 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
8232 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
8236 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
8237 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
8238 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
8239 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
8242 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
8243 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
8244 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
8245 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
8246 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
8247 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
8248 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
8249 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
8251 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
8252 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
8253 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
8254 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
8255 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
8256 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
8257 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
8258 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
8259 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
8260 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
8261 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
8267 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
8272 <div class=
"padding"></div>
8276 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
8282 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
8283 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
8284 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
8285 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
8286 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
8287 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
8289 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
8290 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
8291 som er basert på Silverlight.
</p>
8293 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
8294 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
8295 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
8296 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
8297 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
8298 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
8299 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
8300 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
8301 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
8306 <p>From: Petter Reinholdtsen
8307 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
8308 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
8309 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
8310 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
8312 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
8313 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
8314 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
8315 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
8316 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
8319 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
8322 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
8323 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
8324 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
8325 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
8326 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
8327 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
8328 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
8329 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
8330 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
8331 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
8332 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
8333 vil gjelde fram til midten av
2010.
8336 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
8337 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
8338 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
8339 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
8340 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
8344 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8347 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
8348 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
8351 <p>From: post (at) rikstv.no
8352 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8353 <br>To: Petter Reinholdtsen
8354 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
8356 <p>Takk for din henvendelse
</p>
8358 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
8359 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
8360 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
8361 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
8363 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
8364 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8365 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8366 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
8368 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8369 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
8371 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
8373 <p>Ha en fin dag.
</p>
8375 <p>Med vennlig hilsen
8379 <br>Telefonnummer:
09595
8380 <br>www.rikstv.no
</p>
8383 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
8384 fulgte opp med en ny epost:
</p>
8387 <p>From: Petter Reinholdtsen
8388 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8389 <br>To: post (at) rikstv.no
8390 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
8392 <p>[Thomas Eikeland]
8393 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
8395 <p>Takk for svaret.
</p>
8397 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
8398 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
8399 <br>> i sin helhet på denne lenken:
8400 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
8401 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
8403 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
8404 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
8408 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
8409 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
8410 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
8414 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
8415 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8416 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8417 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
8419 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8420 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
8422 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
8423 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
8428 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8431 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
8434 <p>From: Arthur Garnes
8435 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
8436 <br>To: Petter Reinholdtsen
8437 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
8441 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
8442 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
8444 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
8445 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
8446 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
8447 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
8448 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
8449 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
8450 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
8451 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
8454 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
8457 <p>Med vennlig hilsen
8459 <br>Product Manager
</p>
8461 <p>Mobil: +
47 98234224
8462 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
8464 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
8465 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
8467 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
8469 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
8470 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
8471 it contains is confidential and intended only for the right
8475 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
8482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
8487 <div class=
"padding"></div>
8491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
8497 <p>Tidligere leder av
8498 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
8499 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
8501 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
8502 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
8503 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
8504 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
8505 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
8506 noen måneder etter at
8507 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
8508 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
8510 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8512 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
8513 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
8514 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
8515 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
8516 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
8517 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
8519 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8521 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
8522 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
8523 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
8524 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
8525 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
8526 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
8527 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
8528 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
8529 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
8530 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
8531 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
8532 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
8533 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
8534 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
8535 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
8538 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8540 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
8541 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
8542 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
8543 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
8544 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
8545 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
8546 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
8547 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
8548 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
8549 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
8551 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8553 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
8554 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
8555 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
8556 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
8558 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8560 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
8561 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
8562 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
8563 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
8564 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
8565 flere år finansiert et prosjekt som heter
8566 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
8567 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
8568 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
8570 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8571 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8573 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
8574 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
8575 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
8576 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
8577 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
8578 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
8579 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
8580 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
8586 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8591 <div class=
"padding"></div>
8595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
8601 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
8602 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
8603 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
8604 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
8605 for hele teksten.
</p>
8607 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
8610 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
8612 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
8613 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
8614 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
8615 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
8616 hele offentlig sektor i
8617 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
8618 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
8619 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
8620 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
8621 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
8622 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
8624 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
8625 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
8626 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
8627 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
8628 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
8629 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
8630 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
8631 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
8632 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
8633 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
8634 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
8635 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
8636 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
8639 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
8640 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
8642 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
8643 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
8644 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
8645 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
8646 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
8647 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
8648 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
8649 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
8650 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
8653 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
8654 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
8655 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
8656 høringsuttalelser til høringen.
</p>
8658 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
8659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
8660 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
8661 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
8668 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
8673 <div class=
"padding"></div>
8677 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
8683 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
8684 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
8686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
8687 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
8688 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
8692 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
8693 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
8694 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
8695 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
8696 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
8698 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
8699 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
8700 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
8701 vår avtale med Smartcom.
</p>
8703 <p>Vennlig hilsen
</p>
8705 <p>Mette Haga Nielsen
8706 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
8708 <p>Departementenes servicesenter
</p>
8710 <p>Informasjonsforvaltning
8712 <p>Mobil
93 09 83 51
8713 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
8716 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
8717 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
8718 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
8719 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
8720 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
8722 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
8723 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
8724 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
8725 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
8726 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
8732 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8737 <div class=
"padding"></div>
8741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
8748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
8749 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
8750 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
8751 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
8752 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
8753 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
8754 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
8755 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
8756 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
8757 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
8758 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
8759 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
8760 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
8761 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
8762 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
8763 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
8764 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
8765 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
8766 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
8768 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
8769 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
8773 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
8774 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8775 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
8776 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8778 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
8781 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
8782 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
8783 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
8784 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
8786 <p>The postal address is
</p>
8790 <br>Postbox
8500, Majorstuen
8795 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
8797 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
8798 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
8802 <br>Petter Reinholdtsen
8805 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
8808 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
8809 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8810 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8811 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
8812 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8814 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
8816 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
8817 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
8819 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
8820 technology in your message below, as this technology is commonly used
8821 in the transmission of video content. In that case, please allow me
8822 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
8825 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
8826 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
8827 party offering such end products and video to End Users concludes the
8828 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
8829 associated with the end products/video they offer.
</p>
8831 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
8832 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
8833 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
8834 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
8835 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
8836 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
8837 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
8839 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8840 License for your review. You should receive the License document
8841 within the next few days.
</p>
8843 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
8844 can be found under the "Licensees" header within the respective
8845 portion of our website. For example, you may find our list of
8846 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
8848 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
8850 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
8851 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
8852 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
8855 <p>Best regards,
</p>
8859 <p>Ryan M. Rodriguez
8860 <br>Licensing Associate
8862 <br>5425 Wisconsin Avenue
8864 <br>Chevy Chase, MD
20815
8866 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
8867 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
8868 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
8872 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
8873 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
8874 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
8878 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
8879 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8880 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8881 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
8882 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8885 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
8887 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
8889 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8890 <br>> License for your review. You should receive the License document
8891 <br>> within the next few days.
</p>
8893 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
8894 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
8895 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
8896 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
8897 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
8899 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
8900 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
8901 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
8902 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
8903 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
8905 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
8909 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8912 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
8913 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
8914 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
8915 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
8916 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
8917 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
8918 min epost tidsnok.
</p>
8922 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
8923 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8924 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8925 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8927 <p>Thank you for your message.
</p>
8929 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
8930 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
8931 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
8934 <p>Best regards,
</p>
8938 <p>Ryan M. Rodriguez
8939 <br>Licensing Associate
8944 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
8945 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
8946 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
8952 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8957 <div class=
"padding"></div>
8961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
8968 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
8969 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
8970 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
8971 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
8972 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
8973 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
8974 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
8975 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
8976 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
8977 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
8978 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
8979 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
8980 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
8981 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
8982 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
8983 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
8986 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
8987 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
8988 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
8989 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
8990 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
8991 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
8992 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
8993 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
8994 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
8995 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
8996 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
8997 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
8998 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
8999 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
9000 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
9001 stor grad ikke skjer.
</p>
9003 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
9004 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
9005 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
9006 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
9007 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
9008 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
9009 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
9010 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
9011 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
9012 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
9013 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
9014 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
9015 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
9016 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
9017 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
9018 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
9019 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
9020 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
9021 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
9023 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
9024 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
9025 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
9026 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
9027 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
9028 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
9029 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
9030 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
9032 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
9033 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
9034 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
9035 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
9036 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
9037 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
9038 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
9039 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
9040 trengs det programører. :)
</p>
9042 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
9043 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
9044 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
9045 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
9046 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
9052 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
9057 <div class=
"padding"></div>
9061 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
9067 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
9068 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
9069 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
9070 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
9071 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
9075 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
9076 avtaler
</strong></p>
9078 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
9079 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
9080 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
9083 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
9084 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
9085 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
9086 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
9087 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
9090 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
9091 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
9092 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
9093 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
9094 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
9095 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
9096 til dato, partar eller liknande.»
</p>
9098 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
9099 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
9101 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
9102 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
9103 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
9104 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
9106 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
9108 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
9109 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
9110 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
9111 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
9112 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
9113 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
9114 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
9115 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
9116 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
9117 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
9119 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
9120 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
9121 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
9122 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
9123 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
9124 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
9125 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
9126 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
9127 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
9129 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
9130 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
9131 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
9132 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
9134 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
9135 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
9136 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
9137 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
9138 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
9140 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
9141 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
9142 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
9143 for inneværende og forrige måned ligger ute på
9144 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
9145 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
9148 <br>Dokumentarkivet i NRK
9149 <br>v/ Elin Brandsrud
9150 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
9151 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
9152 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
9157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
9158 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
9159 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
9160 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
9161 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
9162 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
9163 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
9164 MPEG-LA eller ikke...
</p>
9166 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
9167 sendte meg til postjournalen for
9168 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
9170 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
9171 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
9172 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
9173 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
9174 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
9175 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
9176 Sourcing Service, også omtalt på
9177 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
9179 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
9180 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
9183 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
9185 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
9186 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
9188 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
9189 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
9190 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
9191 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
9192 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
9198 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9203 <div class=
"padding"></div>
9207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
9213 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
9214 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
9215 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
9216 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
9218 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
9220 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
9221 Utenriks
</a> (
11. juni),
9222 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
9223 Reise
</a> (
22. juni),
9224 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
9226 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
9227 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
9228 en kopi av den Østeriske
9229 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
9230 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
9231 Hong Kong (i følge VG). Til og med
9232 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
9233 har hatt en sak i dag i tillegg til en
9234 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
9235 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
9237 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
9238 Norges del er hus i en by beskyttet i
9239 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
9240 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
9241 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
9242 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
9243 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
9246 <p>Hallstatt står på
9247 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
9248 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
9249 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
9250 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
9251 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
9258 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9263 <div class=
"padding"></div>
9267 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
9273 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
9274 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
9275 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
9276 fri og åpen standard
</a> i henhold til
9277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
9278 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
9279 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
9280 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
9281 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
9282 nødvendig, så har store aktører som
9283 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
9284 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
9285 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
9286 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
9287 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
9288 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
9289 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
9290 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
9291 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
9295 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
9296 <br>From: Petter Reinholdtsen
9297 <br>To: postmottak@dss.dep.no
9298 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
9300 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
9301 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
9302 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
9303 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
9305 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
9306 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
9307 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
9308 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
9309 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
9310 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
9311 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
9313 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
9314 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
9315 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
9317 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
9318 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
9323 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
9324 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
9325 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
9326 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
9327 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
9328 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
9329 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
9330 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
9331 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
9332 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
9333 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
9337 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
9338 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
9340 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
9341 følgende klausul i følge
<URL:
9342 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
9347 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
9348 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
9349 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
9350 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
9351 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
9352 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
9353 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
9354 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
9355 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
9356 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
9357 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
9360 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
9361 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
9362 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
9363 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
9365 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
9366 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
9367 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
9370 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
9377 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9382 <div class=
"padding"></div>
9386 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
9392 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
9393 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
9394 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
9395 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
9396 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
9397 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
9398 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
9399 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
9400 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
9401 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
9402 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
9403 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
9404 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
9405 artikkel om at selgerne av
9406 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
9407 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
9408 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
9409 utenlandske selgere
</a>.
</p>
9411 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
9412 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
9413 referanser om temaet, fant jeg et
9414 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
9415 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
9416 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
9417 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
9418 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
9419 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
9420 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
9421 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
9422 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
9423 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
9424 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
9425 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
9426 Norge ekskluderes.
</p>
9428 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
9429 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
9430 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
9431 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
9432 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
9438 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9443 <div class=
"padding"></div>
9447 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
9453 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
9454 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
9455 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
9456 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
9457 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
9459 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
9460 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
9461 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
9462 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
9463 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
9464 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
9465 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
9466 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
9468 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
9469 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
9470 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
9471 Doffin
</a> følgende:
</p>
9475 <p>Opphavsrett mv
</p>
9477 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
9478 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
9479 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
9480 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
9481 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
9485 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
9486 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
9487 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
9488 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
9489 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
9490 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
9491 informasjonen allerede er publisert.
</p>
9497 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9502 <div class=
"padding"></div>
9506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
9512 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
9513 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
9514 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
9515 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
9516 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
9517 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
9520 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
9521 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
9522 opp
</a> ved hjelp av
9523 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
9524 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
9525 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
9527 <p><table border=
"1">
9528 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
9529 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
9530 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
9531 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
9532 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
9533 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
9534 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
9535 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
9536 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
9537 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
9538 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
9539 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
9542 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
9543 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
9544 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
9545 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
9546 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
9547 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
9549 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
9550 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
9552 <p><table border=
"1">
9554 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
9555 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9556 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9557 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9558 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9559 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9560 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9561 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9562 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
9563 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9564 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9565 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9566 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9567 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9568 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9572 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
9573 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
9574 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
9575 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
9577 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
9578 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
9579 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
9580 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
9586 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9591 <div class=
"padding"></div>
9595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
9601 <p>Jeg oppdaget nylig en
9602 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
9603 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
9604 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
9605 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
9606 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
9610 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
9611 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
9613 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
9614 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
9615 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
9616 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
9617 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
9618 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
9619 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
9620 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
9621 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
9622 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
9623 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
9624 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
9625 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
9626 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
9627 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
9628 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
9629 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
9630 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
9631 forvaltningslovens krav.
</p>
9633 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
9634 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
9635 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
9636 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
9637 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
9639 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
9643 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
9644 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
9650 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9655 <div class=
"padding"></div>
9659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
9665 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
9666 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
9667 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
9668 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
9669 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
9670 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
9671 som PDF</a> fra DIFI).</p>
9673 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
9674 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
9675 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
9676 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
9677 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
9678 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
9679 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
9682 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
9683 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
9684 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
9685 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
9686 informasjon på som åpne data. Jeg har
9687 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
9688 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
9690 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
9691 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
9692 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
9693 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
9694 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
9695 med får en kopi.</p>
9701 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
9706 <div class="padding
"></div>
9710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
9716 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
9717 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
9718 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
9719 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
9720 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
9721 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
9726 <dt>Dinside.no nettside</dt>
9728 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
9729 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
9730 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
9731 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
9732 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
9733 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
9734 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
9735 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
9736 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
9737 området 10-35, og jeg har startet på
9738 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
9739 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
9741 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
9744 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
9745 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
9746 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
9747 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
9748 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
9749 kan hentes ut ved hjelp av et
9750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
9751 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
9752 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
9753 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
9757 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
9759 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
9760 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
9761 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
9762 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
9763 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
9764 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
9766 <dt>bensinpris.net</dt>
9768 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
9769 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
9770 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
9771 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
9776 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
9777 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
9778 inn driftstoffpriser hver måned og
9779 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
9782 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
9783 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
9784 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
9785 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
9786 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
9787 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
9788 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
9789 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
9790 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
9791 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
9792 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
9793 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
9799 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
9800 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
9801 <th>Publisert API for inn-legging</th>
9802 <th>Publisert API for ut-henting</th>
9803 <th>Publisert alle priser</th>
9804 <th>Publisert database</th>
9805 <th>Lands-dekkende</th>
9820 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
9831 <td>drivstoffpriser.no</td>
9842 <td>bensinpris.net</td>
9854 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
9855 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
9856 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
9857 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
9858 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
9859 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
9860 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
9862 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
9863 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
9864 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
9865 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
9871 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
9876 <div class="padding
"></div>
9880 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
9886 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
9887 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
9888 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
9889 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
9890 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
9891 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
9892 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
9893 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
9894 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
9895 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
9896 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
9897 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
9898 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
9899 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
9901 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
9902 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
9903 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
9904 bensinprisene i Norge
9905 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
9906 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
9907 bensinstasjoner.</p>
9909 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
9910 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
9911 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
9912 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
9913 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
9914 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
9915 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
9916 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
9917 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
9923 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
9928 <div class="padding
"></div>
9932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
9938 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
9939 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
9940 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
9941 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
9942 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
9943 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
9944 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
9945 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
9946 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
9947 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
9948 API-dokumentasjon.</p>
9950 <p>Utrolig nok er det i følge
9951 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
9953 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
9954 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
9955 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
9956 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
9957 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
9958 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
9959 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
9960 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
9961 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
9963 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
9964 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
9965 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
9966 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
9967 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
9968 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
9969 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
9971 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
9973 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
9975 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
9976 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
9977 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
9978 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
9979 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
9980 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
9981 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
9982 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
9983 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
9985 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
9987 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
9989 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
9990 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
9991 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
9992 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
9993 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
9994 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
9997 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
9998 <STASJONSDATABASE
>
10000 <NAME
></NAME
>
10001 <ADDRESS
></ADDRESS
>
10002 <ID
>0</ID
>
10003 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
10004 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
10005 <COMPANY
></COMPANY
>
10008 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
10009 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
10010 <ID
>1</ID
>
10011 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
10012 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
10013 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
10017 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
10018 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
10019 <ID
>1822</ID
>
10020 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
10021 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
10022 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
10024 </STASJONSDATABASE
>
10027 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
10029 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
10031 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
10032 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
10033 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
10034 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
10035 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
10036 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
10037 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
10038 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
10040 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
10042 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
10044 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
10045 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
10046 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
10047 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
10048 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
10049 det skal hentes ut informasjon.
</p>
10051 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
10052 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
10053 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
10056 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
10057 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
10058 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
10059 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
10060 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
10061 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
10062 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
10063 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
10064 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
10065 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
10066 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
10067 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
10068 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
10069 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
10072 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
10073 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
10076 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
10078 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
10080 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
10081 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
10082 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
10083 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
10085 <p><b>AllePriser
</b></p>
10087 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
10089 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
10090 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
10091 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
10092 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
10093 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
10099 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10104 <div class=
"padding"></div>
10106 <div class=
"entry">
10107 <div class=
"title">
10108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
10114 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
10115 standardkatalog v3.1 blitt
10116 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
10117 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
10118 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
10119 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
10121 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
10122 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
10123 med sin blinde kone blant annet
10124 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
10125 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
10127 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
10128 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
10132 <p>Bruk av fri programvare
10134 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
10135 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
10136 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
10137 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
10138 universelt utformet."
</p>
10140 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
10141 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
10142 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
10143 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
10144 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
10145 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
10147 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
10148 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
10149 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
10150 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
10151 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
10152 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
10153 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
10154 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
10155 programvareleverandør/produsent.
</p>
10157 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
10158 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
10159 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
10161 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
10162 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
10163 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
10164 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
10165 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
10166 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
10167 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
10171 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
10172 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
10173 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
10174 fungerer fint også for blinde.
</p>
10176 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
10177 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
10178 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
10179 utmerket for blinde.</p>
10185 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
10190 <div class="padding
"></div>
10192 <div class="entry
">
10193 <div class="title
">
10194 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
10200 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
10201 musiker og mannen bak
10202 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
10204 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
10205 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
10206 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
10207 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
10208 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
10209 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
10211 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10213 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
10214 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
10215 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
10216 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
10217 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
10218 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
10219 musikkundervisning.</p>
10221 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
10222 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
10224 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
10225 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
10226 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
10227 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
10228 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
10229 dette operativsystemet.</p>
10231 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10233 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
10234 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
10235 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
10236 Skolelinuxprosjektet.</p>
10238 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10240 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
10241 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
10242 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
10243 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
10244 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
10246 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10248 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
10249 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
10250 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
10252 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
10253 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
10254 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
10255 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
10256 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
10257 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
10258 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
10259 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
10260 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
10261 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
10262 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
10263 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
10265 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
10266 fullført en ønsket oppgave.</p>
10270 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
10271 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
10272 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
10273 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
10274 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
10275 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
10277 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
10278 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
10279 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
10281 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
10282 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
10283 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
10285 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
10286 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
10287 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
10288 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
10289 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
10290 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
10291 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
10292 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
10294 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10296 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
10297 k3b, openttd og libreoffice.
10299 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10300 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10302 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
10303 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
10304 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
10311 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
10316 <div class="padding
"></div>
10318 <div class="entry
">
10319 <div class="title
">
10320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
10326 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
10327 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
10328 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
10329 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
10330 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
10331 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
10332 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
10333 = uinteressant"
</a>.
</p>
10335 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
10336 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
10337 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
10338 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
10339 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
10341 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
10342 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
10343 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
10344 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
10345 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
10346 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
10347 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
10348 har i dag fokus på Linux.
</p>
10354 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10359 <div class=
"padding"></div>
10361 <div class=
"entry">
10362 <div class=
"title">
10363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
10369 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
10370 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
10371 jeg hadde noen kommentarer til
10372 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
10373 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
10374 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
10376 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
10377 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
10380 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
10382 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
10383 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
10384 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
10385 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10386 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
10388 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10389 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10390 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10391 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10392 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
10393 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10394 tillatelse fra det offentlige.
</p>
10396 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10397 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10398 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10399 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10400 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10401 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10402 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10403 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10404 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
10411 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10416 <div class=
"padding"></div>
10418 <div class=
"entry">
10419 <div class=
"title">
10420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
10426 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
10427 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
10428 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
10429 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
10430 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
10431 høringen. Anbefaler alle å lese våre
10432 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
10433 sider med innspill
</a>.
</p>
10439 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10444 <div class=
"padding"></div>
10446 <div class=
"entry">
10447 <div class=
"title">
10448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
10455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
10456 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
10457 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
10458 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
10459 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
10460 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
10462 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
10463 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
10464 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
10465 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
10466 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
10467 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
10471 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
10472 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
10473 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
10474 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
10475 til å ta en sniktitt.
</p>
10481 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
10486 <div class=
"padding"></div>
10488 <div class=
"entry">
10489 <div class=
"title">
10490 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
10496 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
10497 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
10498 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
10499 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
10500 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
10504 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
10505 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
10506 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
10507 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
10508 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
10509 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
10510 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
10512 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
10513 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
10514 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
10515 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
10516 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
10520 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
10521 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
10524 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
10525 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
10526 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
10527 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
10528 dialog med informantene.
</p>
10530 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
10531 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
10532 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
10533 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
10534 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
10535 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
10536 OpenOffice.org.
</p>
10538 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
10539 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
10540 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
10541 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
10542 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
10543 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
10544 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
10545 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
10546 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
10547 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
10550 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
10551 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
10552 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
10553 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
10554 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
10555 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
10556 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
10557 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
10558 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
10561 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
10562 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
10563 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
10571 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10576 <div class=
"padding"></div>
10578 <div class=
"entry">
10579 <div class=
"title">
10580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
10586 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
10587 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
10588 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
10589 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
10590 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
10596 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10601 <div class=
"padding"></div>
10603 <div class=
"entry">
10604 <div class=
"title">
10605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
10611 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
10612 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
10613 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
10614 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
10615 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
10616 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
10617 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
10618 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
10619 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
10620 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
10621 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
10622 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
10624 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
10631 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10636 <div class=
"padding"></div>
10638 <div class=
"entry">
10639 <div class=
"title">
10640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
10646 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
10647 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
10648 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
10650 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
10651 landsgjennomsnittet
</strong></p>
10653 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
10655 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
10656 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
10657 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
10658 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
10659 dårligere enn snittet i landet.
</p>
10661 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
10662 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
10663 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
10666 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
10667 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
10668 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
10669 pengene."</blockquote></p>
10671 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
10672 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
10673 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
10674 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
10675 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
10676 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
10677 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
10678 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
10680 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
10682 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
10683 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
10684 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
10685 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
10686 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
10687 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
10688 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
10689 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
10691 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
10692 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
10693 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
10694 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
10695 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
10696 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
10697 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
10698 Norge og verden.
</p>
10700 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
10702 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
10703 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
10705 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
10709 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
10711 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
10712 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
10714 <p><strong>Referanser
</strong></p>
10718 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
10719 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
10720 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
10721 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
10722 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
10723 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
10724 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
10732 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10737 <div class=
"padding"></div>
10739 <div class=
"entry">
10740 <div class=
"title">
10741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
10747 <p>I serien med intervjuer av folk i
10748 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
10749 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
10750 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
10752 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10754 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
10755 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
10756 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
10757 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
10759 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
10760 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
10761 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
10762 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
10763 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
10764 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
10765 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
10766 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
10768 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
10769 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10771 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
10772 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
10773 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
10774 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
10775 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
10776 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
10777 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
10778 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
10779 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
10780 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
10781 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
10782 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
10783 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
10784 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
10785 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
10786 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
10787 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
10788 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
10789 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
10790 logistikkproblemer.
</p>
10792 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10794 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
10795 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
10796 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
10797 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
10798 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
10799 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
10800 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
10801 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
10802 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
10803 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
10804 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
10805 samarbeid med andre.
10807 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
10808 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
10809 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
10811 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10813 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
10814 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
10815 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
10816 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
10817 dette for enhver pris.
</p>
10819 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
10820 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
10821 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
10822 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
10823 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
10824 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
10825 sliter med uansett OS.
</p>
10827 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
10828 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
10829 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
10830 skrivere og annen daglig drift.
</p>
10832 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
10833 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
10834 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
10835 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
10836 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
10837 mer som krydder å regne.
</p>
10839 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
10840 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
10841 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
10842 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
10843 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
10844 en jungel å bevege seg i.
</p>
10846 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
10847 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
10848 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
10849 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
10850 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
10851 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
10852 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
10853 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
10854 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
10855 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
10857 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10859 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
10860 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
10861 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
10862 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
10863 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
10864 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
10865 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
10866 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
10867 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
10868 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
10869 Bill G sine produkter.
10871 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10872 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10874 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
10875 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
10876 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
10877 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
10878 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
10879 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
10880 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
10881 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
10882 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
10888 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10893 <div class=
"padding"></div>
10895 <div class=
"entry">
10896 <div class=
"title">
10897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
10903 <p>Næringsminister Trond Giske er av
10904 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
10905 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
10908 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
10912 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
10913 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
10914 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
10915 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
10916 men raskere hester.
</p>
10919 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
10920 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
10921 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
10922 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
10923 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
10924 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
10925 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
10927 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
10928 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
10929 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
10935 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10940 <div class=
"padding"></div>
10942 <div class=
"entry">
10943 <div class=
"title">
10944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
10950 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
10951 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
10953 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
10954 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
10955 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
10956 for diskusjonen har vært undersøkelsen
10957 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
10958 2011</a>, som bruker informasjon fra
10959 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
10960 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
10961 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
10962 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
10963 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
10964 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
10965 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
10967 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
10968 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
10969 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
10970 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
10971 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
10973 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
10974 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
10975 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
10976 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
10977 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
10978 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
10979 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
10980 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
10982 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
10983 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
10984 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
10986 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
10987 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
10988 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
10989 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
10991 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
10992 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
10998 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11003 <div class=
"padding"></div>
11005 <div class=
"entry">
11006 <div class=
"title">
11007 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
11013 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
11014 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
11015 er tilgjengelige allerede og
11016 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
11017 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
11018 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
11019 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
11020 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
11021 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
11028 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11033 <div class=
"padding"></div>
11035 <div class=
"entry">
11036 <div class=
"title">
11037 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
11043 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
11044 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
11045 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
11046 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
11047 styremedlem i foreningen
11048 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11049 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
11050 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
11051 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
11052 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
11053 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
11054 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
11055 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
11056 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
11059 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11061 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
11062 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
11063 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
11064 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
11065 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
11066 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
11069 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11071 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
11072 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
11073 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
11074 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
11075 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
11076 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
11079 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11081 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
11082 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
11083 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
11084 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
11085 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
11086 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
11088 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11090 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
11091 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
11092 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
11093 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
11094 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
11095 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
11096 sette slike krav til leverandørene.
</p>
11098 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11100 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
11101 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
11102 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
11103 alle programarkivene som finnes.
</p>
11105 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11106 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11108 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
11109 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
11110 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
11111 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
11112 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
11113 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
11114 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
11115 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
11116 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
11117 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
11118 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
11119 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
11120 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
11121 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
11122 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
11123 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
11124 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
11125 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
11131 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11136 <div class=
"padding"></div>
11138 <div class=
"entry">
11139 <div class=
"title">
11140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
11146 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
11147 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
11148 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
11149 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
11150 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
11151 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
11152 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
11153 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
11154 for folkene i Hamar kommune!
</p>
11156 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
11157 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
11159 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
11160 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
11162 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
11163 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
11164 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
11165 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
11166 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
11172 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11177 <div class=
"padding"></div>
11179 <div class=
"entry">
11180 <div class=
"title">
11181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
11187 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
11188 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
11189 overraske over at den så ut til å kjøre
11190 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
11191 Professional
</a>.
</p>
11193 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
11195 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
11196 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
11197 I følge Wikipedia og
11198 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
11199 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
11200 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
11201 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
11203 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
11204 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
11205 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
11211 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
11216 <div class=
"padding"></div>
11218 <div class=
"entry">
11219 <div class=
"title">
11220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
11226 <p>I serien med intervjuer av folk i
11227 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
11228 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
11229 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
11230 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
11232 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11234 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
11235 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
11236 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
11238 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11240 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
11241 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
11242 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
11243 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
11245 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
11246 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11248 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
11249 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
11251 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11253 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
11256 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11257 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11259 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
11260 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
11267 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11272 <div class=
"padding"></div>
11274 <div class=
"entry">
11275 <div class=
"title">
11276 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
11282 <p>I serien med intervjuer av folk i
11283 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
11284 høre fra nyvalgt leder i foreningen
11285 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11286 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
11288 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11290 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
11291 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
11292 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
11293 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
11294 på like vilkår. Nå er det
11295 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
11296 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
11297 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
11299 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11301 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
11302 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
11303 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
11304 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
11305 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
11306 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
11307 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
11308 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
11309 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
11311 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
11312 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
11313 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
11314 en periode på
5-
6 år.
</p>
11316 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
11317 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
11318 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
11319 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
11320 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
11321 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
11322 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
11323 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
11324 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
11325 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
11327 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11329 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
11330 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
11331 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
11332 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
11334 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
11335 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
11336 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
11337 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
11338 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
11339 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
11340 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
11341 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
11343 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
11344 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
11345 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
11346 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
11347 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
11348 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
11349 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
11350 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
11353 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11355 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
11356 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
11357 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
11358 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
11359 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
11360 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
11361 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
11364 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
11365 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
11366 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
11367 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
11368 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
11369 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
11370 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
11371 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
11373 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
11374 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
11375 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
11376 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
11377 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
11378 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
11379 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
11380 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
11382 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
11383 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
11384 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
11385 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
11386 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
11387 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
11388 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
11389 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
11390 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
11391 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
11393 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11395 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
11396 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
11397 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
11398 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
11399 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
11400 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
11402 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11403 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11405 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
11406 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
11407 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
11408 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
11409 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
11410 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
11411 støttetjenester.
</p>
11413 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
11414 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
11415 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
11416 selges til kommuner.
</p>
11422 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11427 <div class=
"padding"></div>
11429 <div class=
"entry">
11430 <div class=
"title">
11431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
11437 <p>I serien med intervjuer av folk i
11438 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
11439 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
11440 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11443 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11445 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
11446 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
11447 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
11449 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11451 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
11452 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
11453 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
11454 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
11455 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
11458 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11460 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
11461 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
11462 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
11463 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
11464 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
11466 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11468 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
11469 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
11470 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
11471 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
11473 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11475 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
11476 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
11477 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
11478 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
11479 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
11480 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
11481 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
11482 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
11484 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11485 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11487 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
11488 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
11489 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
11490 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
11491 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
11492 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
11493 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
11494 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
11495 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
11496 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
11502 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11507 <div class=
"padding"></div>
11509 <div class=
"entry">
11510 <div class=
"title">
11511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
11517 <p>I serien med intervjuer av folk i
11518 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
11519 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
11521 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11523 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
11526 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11528 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
11529 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
11530 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
11531 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
11533 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
11534 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
11535 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
11536 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
11537 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
11538 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
11540 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11542 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
11543 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
11544 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
11545 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
11546 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
11548 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11550 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
11553 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
11554 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
11555 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
11556 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
11557 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
11558 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
11559 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
11561 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11563 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
11564 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
11565 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
11567 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
11568 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
11569 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
11570 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
11571 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
11574 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11575 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11577 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
11578 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
11579 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
11580 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
11581 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
11582 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
11585 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
11586 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
11587 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
11588 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
11595 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11600 <div class=
"padding"></div>
11602 <div class=
"entry">
11603 <div class=
"title">
11604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
11610 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
11611 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
11612 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
11614 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
11615 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
11616 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
11617 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
11618 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
11619 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
11621 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
11622 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
11623 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
11624 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
11626 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
11627 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
11628 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
11629 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
11630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
11631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
11632 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
11633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
11634 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
11635 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
11636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
11637 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
11638 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
11639 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
11640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
11641 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
11642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
11643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
11644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
11645 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
11646 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
11647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
11653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11658 <div class=
"padding"></div>
11660 <div class=
"entry">
11661 <div class=
"title">
11662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
11668 <p>I serien med intervjuer av folk i
11669 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
11670 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
11671 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
11672 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
11673 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
11675 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11677 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
11678 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
11679 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
11680 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
11681 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
11682 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
11683 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
11684 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
11685 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
11686 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
11688 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11690 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
11691 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
11692 dette ble levert.
</p>
11694 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11696 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
11697 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
11698 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
11699 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
11700 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
11702 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
11703 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
11704 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
11705 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
11706 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
11707 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
11708 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
11710 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
11711 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
11712 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
11713 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
11714 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
11715 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
11716 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
11718 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
11719 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
11720 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
11721 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
11722 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
11723 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
11724 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
11725 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
11726 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
11727 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11730 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11731 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11732 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
11735 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11736 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11737 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11738 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
11740 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11742 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11743 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11744 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11745 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11746 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11747 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
11749 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
11750 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11751 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
11752 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
11753 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11754 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11755 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11756 på hvilket OS man bruker.
</p>
11758 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11759 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
11761 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11763 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
11764 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11765 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11766 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11767 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
11769 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11770 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11772 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11773 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11774 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
11775 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
11776 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
11777 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
11778 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11785 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11790 <div class=
"padding"></div>
11792 <div class=
"entry">
11793 <div class=
"title">
11794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
11800 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11802 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
11804 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11805 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
11806 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
11808 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11810 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11811 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
11812 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
11813 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11814 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
11816 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11818 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11819 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11820 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
11821 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
11822 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
11824 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11826 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
11827 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
11828 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
11829 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
11830 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
11831 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
11834 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11836 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
11837 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
11838 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
11839 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
11841 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11843 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
11844 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
11845 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
11846 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
11847 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
11848 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
11849 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
11850 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
11852 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
11854 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
11855 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
11856 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
11857 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
11859 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11860 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11862 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
11863 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
11865 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
11866 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
11867 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
11868 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
11869 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
11870 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
11871 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
11872 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
11873 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
11874 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
11875 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
11876 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
11877 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
11878 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
11884 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11889 <div class=
"padding"></div>
11891 <div class=
"entry">
11892 <div class=
"title">
11893 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
11899 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
11900 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
11901 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
11902 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
11903 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
11904 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
11905 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
11906 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
11907 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
11908 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
11910 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
11911 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
11912 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11913 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
11914 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
11917 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
11918 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11921 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11922 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11923 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
11927 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11928 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11929 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
11931 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
11932 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
11934 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
11935 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
11937 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
11938 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11939 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
11941 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
11942 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
11944 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
11945 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
11948 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
11949 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
11951 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
11952 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
11960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11965 <div class=
"padding"></div>
11967 <div class=
"entry">
11968 <div class=
"title">
11969 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
11975 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11976 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11977 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11978 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
11979 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
11981 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11982 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
11983 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
11984 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
11985 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
11986 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
11987 episodene i en serie.
</p>
11989 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
11990 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
11991 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11992 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
11993 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
11995 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
12002 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
12007 <div class=
"padding"></div>
12009 <div class=
"entry">
12010 <div class=
"title">
12011 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
12017 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
12018 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
12019 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
12020 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
12021 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
12022 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
12023 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
12024 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
12025 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
12026 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
12028 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
12029 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
12030 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
12031 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
12032 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
12033 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
12034 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
12035 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
12036 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
12037 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
12038 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
12039 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
12041 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
12042 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
12043 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
12047 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
12048 To: kontakt@min.kommune.no
12052 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
12053 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
12054 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
12055 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
12058 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
12059 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
12060 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
12062 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
12063 andre kommuner og fiksgatami.
12064 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
12065 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
12066 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
12068 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
12069 overskriften "Min side / Selvbetjening".
12071 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
12072 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
12074 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
12075 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
12076 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
12077 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
12078 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
12079 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
12080 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
12081 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
12082 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
12083 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
12084 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
12085 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
12086 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
12087 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
12088 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
12089 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
12090 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
12091 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
12092 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
12093 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
12094 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
12095 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
12096 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
12097 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
12098 25. Nissedal kommune,
12099 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
12100 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
12101 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
12102 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
12103 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
12104 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
12105 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
12106 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
12107 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
12108 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
12109 35. Ullensvang Herad,
12110 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
12111 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
12112 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
12113 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
12114 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
12115 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
12119 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
12120 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
12121 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
12122 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
12123 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
12124 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
12125 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
12126 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
12127 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
12128 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
12134 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12139 <div class=
"padding"></div>
12141 <div class=
"entry">
12142 <div class=
"title">
12143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
12146 14th September
2011
12149 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
12150 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
12151 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
12152 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
12153 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
12154 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
12161 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12166 <div class=
"padding"></div>
12168 <div class=
"entry">
12169 <div class=
"title">
12170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
12173 13th September
2011
12176 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
12177 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
12178 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
12179 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
12180 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
12181 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
12182 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
12183 hemmelige valg.
</p>
12185 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
12186 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
12189 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
12190 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
12191 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
12192 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
12193 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
12194 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
12197 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
12198 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
12199 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
12200 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
12201 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
12202 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
12203 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
12204 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
12205 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
12206 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
12207 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
12208 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
12209 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
12211 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
12212 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
12215 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
12216 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
12217 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
12218 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
12220 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
12221 County, California hvordan
12222 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
12223 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
12224 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
12225 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
12226 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
12227 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
12228 programvare, og tilgjengelig fra
12229 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
12235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12240 <div class=
"padding"></div>
12242 <div class=
"entry">
12243 <div class=
"title">
12244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
12250 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
12251 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12252 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12253 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12254 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
12255 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
12256 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
12259 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
12260 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
12261 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
12262 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
12264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
12266 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
12267 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
12268 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
12272 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
12273 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
12275 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
12276 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
12278 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12279 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
12281 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
12283 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
12284 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
12286 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
12287 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
12290 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
12291 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
12295 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
12296 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
12297 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
12298 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
12299 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
12305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12310 <div class=
"padding"></div>
12312 <div class=
"entry">
12313 <div class=
"title">
12314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
12320 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
12321 vi ble brått eier av et hus og skal
12322 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
12323 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
12324 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
12325 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
12326 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
12327 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
12328 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
12334 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12339 <div class=
"padding"></div>
12341 <div class=
"entry">
12342 <div class=
"title">
12343 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
12349 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
12350 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
12351 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
12353 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
12354 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
12355 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
12356 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
12357 nettleser over Internet. Slike valg
12358 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
12359 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
12360 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
12361 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
12363 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
12364 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
12365 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
12366 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
12367 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
12368 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
12369 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
12370 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
12371 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
12372 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
12373 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
12374 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
12375 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
12376 kunde/husstand.
</p>
12378 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
12379 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
12380 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
12381 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
12382 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
12383 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
12384 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
12385 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
12386 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
12387 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
12388 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
12389 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
12391 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
12392 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
12393 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
12394 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
12395 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
12396 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
12397 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
12398 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
12399 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
12400 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
12401 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
12402 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
12403 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
12404 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
12405 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
12406 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
12412 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12417 <div class=
"padding"></div>
12419 <div class=
"entry">
12420 <div class=
"title">
12421 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
12428 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
12429 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
12430 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
12431 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
12432 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
12433 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
12434 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
12435 en befinner seg.
</p>
12437 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
12439 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
12440 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
12446 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12451 <div class=
"padding"></div>
12453 <div class=
"entry">
12454 <div class=
"title">
12455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
12461 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
12462 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
12463 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
12464 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
12465 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
12466 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
12467 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
12468 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
12469 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
12470 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
12472 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
12473 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
12474 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
12475 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
12476 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
12482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12487 <div class=
"padding"></div>
12489 <div class=
"entry">
12490 <div class=
"title">
12491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
12497 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
12498 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
12499 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
12500 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
12501 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
12502 registrerer at det i Danmark
12503 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
12504 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
12505 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
12506 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
12507 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
12510 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
12511 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
12512 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
12513 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
12514 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
12515 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
12516 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
12517 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
12518 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
12519 og bør aldri glemmes.
</p>
12525 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12530 <div class=
"padding"></div>
12532 <div class=
"entry">
12533 <div class=
"title">
12534 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
12540 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
12541 personer er en tidligere styreleder i
12542 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
12544 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
12546 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12548 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
12549 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
12550 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
12551 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
12554 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12556 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
12557 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
12558 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
12560 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12562 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
12563 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
12564 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
12565 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
12566 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
12567 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
12569 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12571 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
12572 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
12573 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
12576 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
12577 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
12578 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
12579 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
12582 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
12583 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
12584 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
12585 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
12586 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
12587 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
12588 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
12590 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
12591 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
12592 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
12593 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
12594 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
12595 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
12596 utfordring også for andre plattformer.
</p>
12598 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
12599 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
12600 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
12601 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
12602 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
12603 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
12604 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
12605 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
12606 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
12607 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
12608 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
12609 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
12610 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
12611 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
12612 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
12613 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
12615 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12617 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
12618 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
12619 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
12620 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
12621 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
12622 Kontact, Kopete, Amarok,
12623 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
12624 rsync, backuppc m.m.
</p>
12626 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12627 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12629 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
12631 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
12632 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
12633 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
12634 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
12635 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
12636 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
12638 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
12639 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
12640 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
12642 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
12643 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
12644 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
12645 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
12646 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
12647 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
12648 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
12649 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
12650 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
12651 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
12652 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
12653 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
12660 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12665 <div class=
"padding"></div>
12667 <div class=
"entry">
12668 <div class=
"title">
12669 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
12675 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
12676 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
12677 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
12678 jeg kjenner har klart seg.
</p>
12680 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
12681 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
12682 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
12683 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
12684 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
12685 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
12686 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
12687 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
12688 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
12689 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
12692 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
12693 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
12694 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
12695 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
12696 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
12697 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
12698 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
12699 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
12700 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
12701 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
12707 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
12712 <div class=
"padding"></div>
12714 <div class=
"entry">
12715 <div class=
"title">
12716 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
12722 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
12723 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
12724 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
12725 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
12726 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
12727 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12728 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
12729 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12730 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
12736 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12741 <div class=
"padding"></div>
12743 <div class=
"entry">
12744 <div class=
"title">
12745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
12751 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12752 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
12754 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
12755 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
12756 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
12757 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12758 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
12760 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
12761 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
12762 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12763 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
12764 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12765 datasettene kan brukes.
</p>
12767 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
12768 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
12769 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
12770 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12771 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
12772 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12773 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
12774 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12775 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12776 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12777 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
12778 men har ikke funnet tid til det.
</p>
12780 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12781 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12782 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
12783 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12784 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
12790 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12795 <div class=
"padding"></div>
12797 <div class=
"entry">
12798 <div class=
"title">
12799 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
12805 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12806 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
12807 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12808 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
12809 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12810 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12813 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12814 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12815 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12816 å gjøre et geometrisk søk.
12818 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12819 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
12821 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12822 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
12825 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
12826 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
12828 </pre></blockquote>
12830 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12831 eiendom basert på koordinat:
</p>
12834 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
12835 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
12837 </pre></blockquote>
12839 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12840 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
12841 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12842 en HTML-side med informasjon:
</p>
12845 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
12846 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
12847 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
12849 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
12851 </pre></blockquote>
12853 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12854 dokumentert og tilgjengelig på
12855 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
12856 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12857 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
12858 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
12861 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
12862 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12865 </pre></blockquote>
12867 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12868 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12869 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12870 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12871 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12872 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
12873 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12874 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12877 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12878 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12879 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
12882 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
12885 </pre></blockquote>
12887 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12888 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
12889 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12890 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
12897 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12902 <div class=
"padding"></div>
12904 <div class=
"entry">
12905 <div class=
"title">
12906 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
12912 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
12913 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
12914 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
12915 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
12916 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
12917 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
12918 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12919 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12920 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12921 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
12922 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12923 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12924 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12927 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12928 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12929 offentlige bør skrinlegges.
</p>
12935 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12940 <div class=
"padding"></div>
12942 <div class=
"entry">
12943 <div class=
"title">
12944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
12950 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12951 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
12952 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
12953 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12954 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12955 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12956 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
12957 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12958 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12959 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12960 med FiksGataMi.
</p>
12962 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12963 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12964 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
12965 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
12966 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12967 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12968 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12969 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
12971 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12972 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
12974 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
12975 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12976 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12977 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12978 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
12979 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12980 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
12981 relevant informasjon er
12982 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
12983 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12984 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12985 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12986 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
12989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
12990 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12991 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12992 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12993 forannevnte, eller den polske
12994 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
12996 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12997 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12998 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
12999 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
13000 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
13006 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
13011 <div class=
"padding"></div>
13013 <div class=
"entry">
13014 <div class=
"title">
13015 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
13021 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
13022 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
13023 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
13024 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
13025 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
13026 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
13029 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
13030 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
13031 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
13032 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
13033 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
13034 ikke ble varslet.
</p>
13037 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
13038 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
13039 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
13040 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
13041 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
13042 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
13043 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
13044 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
13045 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
13046 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
13047 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
13048 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
13051 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
13052 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
13053 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
13054 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
13055 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
13056 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
13057 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
13058 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
13059 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
13060 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
13062 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
13063 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
13064 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
13065 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
13066 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
13067 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
13068 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
13069 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
13075 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13080 <div class=
"padding"></div>
13082 <div class=
"entry">
13083 <div class=
"title">
13084 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
13090 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
13091 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
13092 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
13093 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
13094 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
13098 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13099 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13100 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13101 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13102 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13103 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13104 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13105 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13106 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13107 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13108 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13109 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13110 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13111 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13112 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13113 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13114 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13115 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13116 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
13120 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
13121 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
13124 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
13125 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
13131 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13136 <div class=
"padding"></div>
13138 <div class=
"entry">
13139 <div class=
"title">
13140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
13146 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
13147 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
13149 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
13151 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13153 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
13154 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
13155 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
13156 jeg har noe å bidra med.
</p>
13158 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13160 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
13161 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
13162 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
13163 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
13164 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
13165 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
13166 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
13167 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
13169 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13171 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
13172 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
13173 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
13174 maskinvare for god ytelse.
</p>
13176 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13178 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
13179 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
13180 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
13181 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
13182 distribusjoner i tillegg?
</p>
13184 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13186 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
13187 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
13188 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
13189 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
13190 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
13191 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
13192 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
13194 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13195 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13197 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
13198 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
13199 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
13200 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
13201 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
13202 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
13203 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
13204 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
13205 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
13206 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
13213 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13218 <div class=
"padding"></div>
13220 <div class=
"entry">
13221 <div class=
"title">
13222 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
13228 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
13229 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
13230 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
13231 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
13232 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
13233 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
13234 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
13236 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
13237 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
13238 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
13239 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
13240 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
13242 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
13244 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
13245 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
13249 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
13250 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
13251 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
13253 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
13254 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
13255 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
13256 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
13257 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
13260 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
13261 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
13263 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
13264 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
13265 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
13266 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
13268 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
13269 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
13270 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
13271 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
13274 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
13275 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
13276 som følger etter og overvåker oss.
</p>
13278 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
13279 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
13280 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
13281 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
13282 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
13283 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
13284 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
13285 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
13286 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
13288 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
13289 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
13290 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
13291 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
13295 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
13296 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
13300 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
13301 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
13302 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
13303 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
13304 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
13305 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
13306 uten offentlige debatt.
</li>
13308 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
13309 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
13310 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
13311 datalagringsarkiv.
</li>
13313 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
13314 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
13315 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
13316 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
13317 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
13319 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
13320 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
13321 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
13322 datalagringsdirektivet.
</li>
13324 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
13325 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
13326 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
13329 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
13330 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13331 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
13332 innføre datalagringdirektivet.
</li>
13334 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
13335 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
13336 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
13337 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
13338 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
13339 snakkes om konsekvensen.
13347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13352 <div class=
"padding"></div>
13354 <div class=
"entry">
13355 <div class=
"title">
13356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
13363 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
13364 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
13365 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
13366 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
13367 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
13368 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
13369 2005 enn i dag.
</p>
13371 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
13372 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
13373 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
13376 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
13377 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
13381 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
13382 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
13383 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
13385 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
13386 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13387 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13388 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13389 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
13391 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
13392 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13393 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
13395 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
13396 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
13397 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13400 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
13401 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
13402 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13405 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
13406 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13407 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13412 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13413 i dag. Ta en titt på
13414 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
13415 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
13421 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13426 <div class=
"padding"></div>
13428 <div class=
"entry">
13429 <div class=
"title">
13430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
13436 <p>Høyre har i dag annonsert at
13437 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
13438 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
13439 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13440 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13441 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13442 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13443 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13444 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
13446 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13447 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13448 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13449 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
13450 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13451 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13452 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
13454 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13455 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
13456 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13457 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13458 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
13459 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13460 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
13462 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
13463 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
13464 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
13465 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13466 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13467 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
13468 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
13470 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
13471 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
13472 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
13473 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
13474 offentlige rom.
</p>
13476 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
13477 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
13478 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
13479 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
13480 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
13481 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
13487 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
13492 <div class=
"padding"></div>
13494 <div class=
"entry">
13495 <div class=
"title">
13496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
13502 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
13503 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
13504 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
13505 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
13506 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
13507 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
13508 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
13510 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13512 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
13513 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
13514 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
13516 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13518 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
13519 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
13520 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
13521 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
13522 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
13523 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
13524 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
13527 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
13528 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
13529 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
13530 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
13531 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
13532 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
13534 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
13535 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
13537 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
13538 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
13539 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
13540 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
13541 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
13542 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
13543 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
13544 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
13545 fra ErgoGroup).
</p>
13547 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
13548 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
13549 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
13550 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
13551 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
13552 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
13553 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
13554 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
13556 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13558 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
13559 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
13560 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
13561 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
13562 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
13563 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
13564 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
13565 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
13566 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
13568 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
13569 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
13570 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
13571 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
13574 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
13575 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
13576 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
13577 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
13578 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
13579 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
13580 interessert i en liten del av den.
</p>
13582 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
13583 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
13584 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
13585 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
13586 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
13587 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
13589 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13591 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
13592 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
13593 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
13594 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
13595 f.eks. AskiRaski.
</p>
13597 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
13598 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
13599 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
13601 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13603 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
13604 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
13605 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
13606 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
13607 sluttbrukerprogrammer.
</p>
13609 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
13612 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
13613 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
13614 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
13616 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13617 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13619 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
13620 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
13621 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
13622 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
13625 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
13626 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
13627 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
13628 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
13629 Microsoft-løsning.
</p>
13631 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
13632 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
13633 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
13634 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
13635 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
13637 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
13638 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
13639 å gjøre det ;-)
</p>
13645 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13650 <div class=
"padding"></div>
13652 <div class=
"entry">
13653 <div class=
"title">
13654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
13660 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
13661 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
13662 Jeg la inn to kommentarer på
13663 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
13664 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
13668 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
13669 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
13670 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
13671 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
13672 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
13674 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
13675 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
13676 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
13677 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
13678 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
13679 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
13680 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
13681 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
13682 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
13683 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
13684 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
13686 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
13687 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
13688 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
13689 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
13690 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
13691 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
13692 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
13693 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
13694 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
13695 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
13696 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
13697 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
13698 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
13702 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
13703 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
13704 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
13705 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
13706 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
13707 gjenbruk av offentlige data.
</p>
13713 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
13718 <div class=
"padding"></div>
13720 <div class=
"entry">
13721 <div class=
"title">
13722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
13728 <p>Etter mandagens lansering av
13729 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
13730 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
13731 saker er allerede løst, og responstiden til
13732 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
13733 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
13734 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
13736 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13737 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
13738 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13739 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13740 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
13741 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13742 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13743 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13744 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13745 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
13747 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13748 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13749 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
13751 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
13754 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13755 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13756 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
13757 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
13758 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13759 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
13760 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13761 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13762 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13763 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
13769 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13774 <div class=
"padding"></div>
13776 <div class=
"entry">
13777 <div class=
"title">
13778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
13784 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
13785 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
13786 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
13787 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13788 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13789 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13790 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13791 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13792 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13793 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
13794 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
13796 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
13797 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13798 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13799 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13800 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13801 via FiksGatami så langt.
</p>
13804 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
13805 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
13806 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
13807 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
13808 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
13809 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
13810 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
13811 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
13812 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
13813 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
13814 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
13815 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
13816 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
13817 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
13818 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
13819 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
13820 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
13821 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
13822 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
13823 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
13824 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
13825 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
13826 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
13829 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13830 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13831 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13832 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
13834 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13835 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
13836 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
13837 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
13839 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13840 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
13841 ses kanskje der?
</p>
13847 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13852 <div class=
"padding"></div>
13854 <div class=
"entry">
13855 <div class=
"title">
13856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
13862 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13863 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13864 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
13865 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
13867 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13869 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13870 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13871 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13872 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
13874 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13875 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13876 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13877 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
13879 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13880 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
13882 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13884 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
13885 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13886 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13887 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13890 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13892 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13893 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13894 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13895 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13896 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13899 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13901 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13902 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13903 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13906 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13907 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13908 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13909 departement en jobb å gjøre.
</p>
13911 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13913 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13914 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13915 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13916 og Joomla som hjemmeside.
<p>
13918 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13919 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
13921 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13922 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13924 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13925 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13926 er en god strategi å bruke.
</p>
13932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13937 <div class=
"padding"></div>
13939 <div class=
"entry">
13940 <div class=
"title">
13941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
13947 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13948 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
13949 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
13951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
13952 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
13953 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13954 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13955 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
13956 kategoriarbeidet.
</p>
13958 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13959 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13960 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
13961 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13962 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
13963 (at) nuug.no
</a>.
</p>
13965 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13966 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13967 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
13968 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13969 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
13971 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13976 <li>Hull i veien
</li>
13977 <li>Gater/Veier
</li>
13978 <li>Fortau/gangstier
</li>
13979 <li>Veinavn-skilt
</li>
13982 <li>Snøbrøyting
</li>
13984 <li>Dumpet skrot
</li>
13985 <li>Forsøpling
</li>
13987 <li>Grafitti/tagging
</li>
13988 <li>Hundedritt
</li>
13989 <li>Gaterydding
</li>
13990 <li>Trafikkskilter
</li>
13991 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
13993 <li>Trafikklys
</li>
13994 <li>Park/landskap
</li>
13995 <li>Ulovlige oppslag
</li>
13996 <li>Buss- og togstopp
</li>
13997 <li>Offentlige toalett
</li>
13998 <li>Vannforsyning
</li>
13999 <li>Tett avløpsrist
</li>
14005 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
14006 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
14007 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
14008 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
14009 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
14016 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14021 <div class=
"padding"></div>
14023 <div class=
"entry">
14024 <div class=
"title">
14025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
14031 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
14032 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
14033 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
14034 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
14035 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
14036 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
14037 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
14038 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
14039 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
14040 hvor kommunegrensa går.
</p>
14042 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
14043 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
14044 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
14045 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
14046 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
14049 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
14050 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
14051 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
14052 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
14053 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
14054 informasjon til riktig kommune.
<p>
14056 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
14058 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
14059 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
14060 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
14061 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
14062 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
14069 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14074 <div class=
"padding"></div>
14076 <div class=
"entry">
14077 <div class=
"title">
14078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
14084 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
14085 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
14086 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
14087 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
14089 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14091 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
14092 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
14093 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
14094 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
14095 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
14096 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
14097 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
14098 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
14099 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
14100 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
14102 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14104 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
14105 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
14106 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
14107 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
14109 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14111 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
14112 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
14113 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
14116 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
14117 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
14118 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
14119 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
14120 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
14121 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
14122 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
14123 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
14124 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
14125 samhandling på tvers av grenser.
</p>
14127 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
14128 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
14129 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
14130 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
14131 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
14132 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
14133 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
14134 som burde fokuseres mer på.
</p>
14136 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14138 <p>De største ulempene er:
</p>
14141 <li>Mangel på kompetanse
</li>
14142 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
14143 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
14144 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
14147 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
14148 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
14149 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
14150 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
14151 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
14154 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14156 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
14157 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
14158 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
14159 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
14161 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14162 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14164 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
14165 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
14166 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
14167 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
14173 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14178 <div class=
"padding"></div>
14180 <div class=
"entry">
14181 <div class=
"title">
14182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
14188 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
14189 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
14190 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
14191 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
14192 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
14195 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
14196 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
14197 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
14198 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
14199 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
14200 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
14202 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
14203 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
14205 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
14206 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
14207 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
14208 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
14209 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
14212 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
14213 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
14214 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
14215 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
14216 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
14217 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
14218 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
14219 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
14220 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
14221 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
14222 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
14225 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
14226 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
14227 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
14228 eller via post.
</p>
14230 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
14231 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
14232 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
14233 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
14234 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
14240 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14245 <div class=
"padding"></div>
14247 <div class=
"entry">
14248 <div class=
"title">
14249 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
14255 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
14256 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
14257 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
14258 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
14259 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
14260 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
14261 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
14262 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
14263 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
14264 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
14265 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
14266 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
14267 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
14268 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
14270 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
14271 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
14272 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
14273 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
14274 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
14275 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
14276 for Oslogrensa.
</p>
14278 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
14279 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
14280 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
14281 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
14282 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
14285 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
14286 kartet tilgjengelig fra
14287 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
14288 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
14289 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
14290 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
14291 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
14292 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
14293 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
14296 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
14297 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
14298 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
14299 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
14300 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
14301 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
14302 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
14304 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
14305 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
14306 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
14307 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
14308 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
14309 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
14310 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
14311 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
14313 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
14314 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
14315 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
14316 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
14317 Oslogrensa krysser vei. De ble
14318 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
14319 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
14320 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
14321 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
14322 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
14325 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
14326 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
14327 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
14328 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
14329 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
14330 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
14331 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
14332 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
14333 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
14334 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
14341 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
14346 <div class=
"padding"></div>
14348 <div class=
"entry">
14349 <div class=
"title">
14350 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
14356 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
14357 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14358 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
14359 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
14361 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14363 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
14364 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
14365 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
14366 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
14367 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
14368 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
14369 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
14370 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
14372 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14374 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
14375 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
14377 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
14378 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
14379 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
14380 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
14382 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14384 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
14385 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
14386 elevene skal jobbe.
</p>
14388 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14390 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
14391 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
14392 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14393 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
14394 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
14395 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14396 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14397 og det er synd.
</p>
14399 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14401 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14402 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14403 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
14404 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
14405 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14406 av maskinvaren.
</p>
14408 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14409 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14411 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14412 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
14413 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14414 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14415 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
14421 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14426 <div class=
"padding"></div>
14428 <div class=
"entry">
14429 <div class=
"title">
14430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
14436 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14437 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14438 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14439 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
14442 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14444 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
14445 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14446 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
14447 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
14448 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14449 Universitetet i Oslo.
</p>
14451 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14453 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
14454 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
14455 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14456 Skulelinux for alvor.
</p>
14458 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14459 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
14460 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
14461 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14462 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
14463 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
14464 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
14465 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
14466 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
14467 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14468 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14469 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14470 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
14471 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14472 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
14474 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14475 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
14476 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
14478 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14480 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
14482 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14483 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14484 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
14485 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14486 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
14487 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
14491 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14492 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14493 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
14494 og det er lett å utvide med fleire.
14496 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14497 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
14498 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
14499 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
14500 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14501 krav til kraftigare tenar heller.
14503 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14504 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
14505 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14506 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14510 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14511 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
14512 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14513 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14514 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
14516 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14518 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14519 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14520 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
14521 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14522 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
14524 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14526 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14527 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14528 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14529 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
14530 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
14532 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14533 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14535 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
14536 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14537 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
14538 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14539 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
14540 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14541 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
14543 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14544 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14545 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14546 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14547 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
14548 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
14549 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14550 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14551 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14552 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
14553 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14554 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
14555 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14556 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
14557 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14558 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14559 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
14565 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14570 <div class=
"padding"></div>
14572 <div class=
"entry">
14573 <div class=
"title">
14574 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
14580 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14581 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14583 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
14584 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
14588 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14589 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14590 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14591 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14592 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14593 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14594 NFC. For example is
14595 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
14596 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14597 access cards. Another example is
14598 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
14599 passports</a> which uses a standard which is included in
14600 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14601 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
14604 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14605 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14606 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
14607 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14608 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
14609 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
14611 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14612 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
14618 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
14623 <div class="padding
"></div>
14625 <div class="entry
">
14626 <div class="title
">
14627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
14633 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14634 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
14635 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
14636 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
14638 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14640 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
14641 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
14642 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
14643 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
14644 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
14645 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
14648 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14650 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
14651 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
14652 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
14653 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
14654 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
14655 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
14657 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14659 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
14660 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
14661 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
14662 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
14663 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
14664 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
14665 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
14666 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
14667 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
14668 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
14669 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
14670 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
14672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14674 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
14675 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
14676 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
14677 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
14678 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
14679 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
14680 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
14681 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
14682 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
14683 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
14684 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
14685 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
14687 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14689 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
14690 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
14691 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
14692 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
14693 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
14694 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
14695 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
14696 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
14697 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
14698 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
14699 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
14700 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
14702 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14703 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14705 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
14706 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
14707 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
14708 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
14709 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
14710 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
14711 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
14712 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
14713 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
14714 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
14715 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
14716 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
14717 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
14718 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
14719 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
14720 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
14722 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
14723 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
14729 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14734 <div class=
"padding"></div>
14736 <div class=
"entry">
14737 <div class=
"title">
14738 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
14744 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
14745 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14746 følge med på hvor de beveger seg.
14747 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
14748 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
14749 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14750 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14751 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14752 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
14753 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14754 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14755 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14756 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
14758 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14759 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14760 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
14762 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14763 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14764 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
14766 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
14767 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14768 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
14769 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
14770 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14771 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
14772 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14773 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
14774 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
14775 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
14777 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14778 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
14779 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14780 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14781 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14782 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14785 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14786 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14787 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14788 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
14789 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14790 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14791 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
14792 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
14798 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
14803 <div class=
"padding"></div>
14805 <div class=
"entry">
14806 <div class=
"title">
14807 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
14813 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14814 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
14815 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14816 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14817 Han er styremedlem i
14818 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14821 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14823 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14824 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
14825 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14826 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14827 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14828 Joomla-installasjoner.
</p>
14830 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14832 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
14833 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
14835 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14836 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
14837 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14838 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
14840 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
14841 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14842 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14843 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14844 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14845 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14846 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
14847 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
14848 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
14849 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
14852 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14854 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14855 enn for andre systemer.
</p>
14857 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14859 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14860 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14863 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
14864 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
14866 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14867 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
14868 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14869 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
14871 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14873 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14874 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14881 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14886 <div class=
"padding"></div>
14888 <div class=
"entry">
14889 <div class=
"title">
14890 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
14896 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
14897 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
14898 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
14899 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14900 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
14901 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14902 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
14903 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
14905 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
14906 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
14907 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14908 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14911 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14912 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14913 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
14915 <p><blockquote><pre>
14916 Fra: Petter Reinholdtsen
14917 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
14918 Til: info (at) stortinget.no
14919 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14921 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14922 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14927 Petter Reinholdtsen
14928 </pre></blockquote></p>
14930 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
14932 <p><blockquote><pre>
14933 From: Postmottak Informasjonshjornet
14934 To: Petter Reinholdtsen
14935 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14936 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
14939 Takk for henvendelsen.
14941 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14942 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14943 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
14945 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
14947 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14948 har vært behandlet i Stortinget.
14950 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14951 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14955 Elin B. Relander Tømte
14956 Stortingets Informasjonsseksjon
14961 </pre></blockquote></p>
14963 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14964 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14965 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
14966 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14967 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14968 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
14974 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
14979 <div class=
"padding"></div>
14981 <div class=
"entry">
14982 <div class=
"title">
14983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
14990 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
14991 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14992 lyst til å gjøre det samme med folk i
14993 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
14994 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14995 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14996 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14997 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
14999 <p>Først ut er nyvalgt leder i
15000 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
15001 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
15002 alltid flere medlemmer, så
15003 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
15004 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
15006 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15008 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
15009 for tiden bor Trondheim. -->
15010 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
15012 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
15013 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
15014 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
15015 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
15016 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
15017 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
15018 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
15019 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
15020 FRISK sin hjemmeside.
</p>
15022 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15024 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
15025 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
15026 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
15029 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
15030 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
15033 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
15034 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
15035 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
15036 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
15037 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
15038 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
15039 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
15041 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15043 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
15044 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
15045 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
15046 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
15047 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
15049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15051 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
15052 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
15054 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15056 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
15057 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
15058 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
15059 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
15061 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
15062 Thunderbird og Evolution til e-post,
15064 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
15066 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
15067 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
15068 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
15069 å bli hektet :)
</p>
15075 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15080 <div class=
"padding"></div>
15082 <div class=
"entry">
15083 <div class=
"title">
15084 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
15090 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
15091 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
15092 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
15093 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
15094 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
15095 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
15096 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
15098 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
15099 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
15100 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
15101 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
15102 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
15103 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
15104 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
15105 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
15107 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
15112 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
15113 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
15114 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
15115 deg å gjøre det samme
</li>
15117 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
15118 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
15119 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
15120 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
15121 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
15122 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
15124 <li>Stopp DLD har fått et
15125 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
15126 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
15127 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
15128 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
15129 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
15131 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
15132 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
15133 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
15134 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
15135 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
15138 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
15139 grunnloven i Tyskland, og
15140 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
15141 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
15142 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
15143 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
15144 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
15145 tyske grunnloven, men ikke den norske.
15147 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
15148 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
15149 liste
</a> er tilgjengelig fra
15150 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
15151 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
15153 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
15154 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
15155 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
15156 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
15157 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
15158 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
15159 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
15160 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
15161 datatilsynets sider
</a>.
15163 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
15164 jeg at du tar en titt på
15165 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
15166 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
15174 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15179 <div class=
"padding"></div>
15181 <div class=
"entry">
15182 <div class=
"title">
15183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
15189 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
15190 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
15191 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
15192 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
15193 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
15194 kameraet tar opp. :)
</p>
15196 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
15197 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
15198 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
15199 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
15200 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
15201 se hva det er som sendes ut.
</p>
15203 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
15207 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
15209 default channel [ ]
15214 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
15217 AC
230V [strekkode]
15219 </pre></blockquote>
15221 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
15222 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
15223 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
15224 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
15225 kraftigere scanner. :)
</p>
15231 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15236 <div class=
"padding"></div>
15238 <div class=
"entry">
15239 <div class=
"title">
15240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
15246 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
15247 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
15248 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
15249 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
15250 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
15251 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
15254 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15255 <br>av Inspektør Siri (gjest)
15257 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
15258 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
15259 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
15260 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
15264 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
15265 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
15266 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
15267 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
15268 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
15269 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
15270 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
15271 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
15272 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
15273 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
15274 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
15275 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
15276 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
15277 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
15279 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
15280 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
15281 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
15282 som er mulig å fjernstyre.
</li>
15284 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
15285 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
15286 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
15288 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
15289 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
15294 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
15295 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
15296 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
15297 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
15298 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
15299 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
15300 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
15304 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
15305 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
15306 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
15308 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
15309 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
15312 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
15313 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
15314 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
15315 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
15317 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
15318 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
15319 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
15320 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
15322 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
15326 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
15327 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
15328 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
15329 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
15330 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
15331 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
15333 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
15334 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
15335 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
15336 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
15337 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
15338 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
15339 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
15340 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
15341 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
15344 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
15345 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
15346 systematisk motarbeidet.
</p>
15348 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
15349 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
15354 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
15355 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
15358 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
15359 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
15360 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
15363 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
15364 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
15369 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
15370 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
15371 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
15372 rutine her nå.
</p>
15376 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
15377 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
15378 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
15379 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
15380 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
15381 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
15382 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
15383 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
15387 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
15389 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15390 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
15393 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
15396 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15397 <br>av captain_obvious
</p>
15399 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15400 historien videre?
</p>
15402 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
15403 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15404 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15405 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
15408 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
15411 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15412 <br>av Inspektør Siri (gjest)
15414 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
15415 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
15416 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
15417 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
15418 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
15419 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
15420 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
15421 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
15423 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
15424 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
15425 det vil bare rote til igjen.
</p>
15427 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
15428 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
15429 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
15430 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
15431 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
15432 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
15433 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
15434 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
15435 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
15436 utrolig hva som kommer fram.
</p>
15440 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
15441 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
15442 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
15443 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
15444 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
15445 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
15446 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
15447 bare en bonus.
</li>
15449 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
15450 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
15451 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
15452 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
15453 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
15454 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
15455 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
15456 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
15457 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
15458 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
15459 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
15460 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
15461 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
15462 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
15463 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
15464 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
15465 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
15466 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
15467 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
15468 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
15469 beste læremester.
</li>
15473 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
15474 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
15475 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
15476 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
15479 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
15480 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
15481 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
15482 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
15483 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
15484 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
15485 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
15486 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
15487 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
15492 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
15493 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
15494 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
15500 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15505 <div class=
"padding"></div>
15507 <div class=
"entry">
15508 <div class=
"title">
15509 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
15515 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
15516 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
15517 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
15518 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
15519 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
15520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
15521 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
15523 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
15524 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
15525 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15537 <div class=
"padding"></div>
15539 <div class=
"entry">
15540 <div class=
"title">
15541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
15547 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15548 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15549 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
15552 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
15553 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15554 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
15555 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
15557 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
15558 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15559 legg inn ved å følge instruksene fra
15560 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15561 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15562 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15568 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15573 <div class=
"padding"></div>
15575 <div class=
"entry">
15576 <div class=
"title">
15577 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
15583 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
15584 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
15585 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
15586 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
15587 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15589 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
15590 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15591 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
15592 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
15593 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15594 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
15595 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
15596 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
15597 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
15598 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15599 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15606 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
15611 <div class="padding
"></div>
15613 <div class="entry
">
15614 <div class="title
">
15615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
15621 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
15622 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
15624 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
15625 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15628 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15629 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
15630 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
15631 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15632 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
15634 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15635 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
15636 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15637 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15638 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15639 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
15642 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
15643 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
15644 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
15645 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
15646 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
15647 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
15648 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
15651 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15652 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15653 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15654 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15655 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15656 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
15658 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15659 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
15661 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
15662 hvis du har spørsmål om <acronym
15663 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
15666 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
15667 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
15668 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15672 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
15673 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15674 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15675 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
15676 får snart se om det stemmer.</p>
15682 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
15687 <div class="padding
"></div>
15689 <div class="entry
">
15690 <div class="title
">
15691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
15697 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15699 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
15700 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
15701 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
15703 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15704 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15707 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15708 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
15709 med Computerworld Norge</A>:</p>
15712 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15713 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15714 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15715 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15716 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15720 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15721 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
15723 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
15724 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15725 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
15727 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15728 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
15729 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15730 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15731 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15732 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
15733 lese alle de tre bøkene.</p>
15739 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
15744 <div class="padding
"></div>
15746 <div class="entry
">
15747 <div class="title
">
15748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
15754 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15756 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
15757 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15758 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15759 nå ikke lenger er gyldig (se
15760 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
15761 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15762 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15763 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15764 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15765 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
15767 <p>Det er dukket opp kamera på
15768 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
15769 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15770 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15771 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15772 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
15773 kamera finnes på websiden for kartet hos
15774 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
15780 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
15785 <div class="padding
"></div>
15787 <div class="entry
">
15788 <div class="title
">
15789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
15795 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15796 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
15797 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
15798 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
15799 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
15800 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
15801 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15803 Selve teksten finner en på bloggen til
15804 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
15807 <p>Copying is not theft.
15808 <br>Stealing a thing leaves one less left
15809 <br>Copying it makes one thing more;
15810 <br>that's what copying's for.
</p>
15812 <p>Copying is not theft.
15813 <br>If I copy yours you have it too
15814 <br>One for me and one for you
15815 <br>That's what copies can do
</p>
15817 <p>If I steal your bicycle
15818 <br>you have to take the bus,
15819 <br>but if I just copy it
15820 <br>there's one for each of us!
</p>
15822 <p>Making more of a thing,
15823 <br>that is what we call "copying"
15824 <br>Sharing ideas with everyone
15825 <br>That's why copying
15830 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15831 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
15834 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15835 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15836 <br>Kopier den og det er ting til.
15837 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
15839 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15840 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15841 <br>En for meg og en for deg.
15842 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
15844 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15845 <br>så må du ta bussen,
15846 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
15847 <br>så får vi hver vår!
</p>
15849 <p>Lage mer av en ting,
15850 <br>det er det vi kaller "kopiering".
15851 <br>Deler ideer med enhver
15852 <br>Det er derfor kopiering
15857 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15858 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15870 <div class=
"padding"></div>
15872 <div class=
"entry">
15873 <div class=
"title">
15874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
15880 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15881 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15882 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15883 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15884 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15885 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
15886 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15887 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
15890 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
15891 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
15892 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15893 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
15897 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15898 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
15899 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
15901 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15903 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
15904 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15906 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
15908 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15909 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
15911 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15912 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15913 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15914 gjøre egne søk.
</p>
15918 <br>Petter Reinholdtsen
15921 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
15924 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
15925 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
15926 <br>To: Petter Reinholdtsen
15927 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15929 <p>Viser til e-post av
2. november.
15931 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15932 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15933 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15934 personopplysninger.
</p>
15936 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15937 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
15939 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15940 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15942 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
15944 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15945 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15946 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15949 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15950 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15951 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15952 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15953 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
15954 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
15956 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15957 overvåke med kamera, se lenke:
15958 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
15960 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15961 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15962 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15963 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15964 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
15966 <p>Med vennlig hilsen
</p>
15969 <br>Juridisk veiledningstjeneste
15970 <br>Datatilsynet
</p>
15973 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15974 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15975 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15976 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15977 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15978 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15979 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
15980 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
15981 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15982 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15985 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15986 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15987 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15988 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15989 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
15990 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15991 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
15997 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16002 <div class=
"padding"></div>
16004 <div class=
"entry">
16005 <div class=
"title">
16006 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
16012 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
16013 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
16014 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
16015 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
16019 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
16020 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
16021 XML feature extracts via
16022 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
16023 nedlastingssider
</a>.
</li>
16025 <li>Geofabric tilbyr
16026 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
16028 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
16029 protobuf binærformat
</a> og
16030 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
16031 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
16033 <li>Frikart.no tilbyr
16034 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
16035 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
16039 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
16040 dermed være noe for enhver smak.
</p>
16046 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
16051 <div class=
"padding"></div>
16053 <div class=
"entry">
16054 <div class=
"title">
16055 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
16061 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
16062 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
16063 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
16064 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
16065 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
16066 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
16069 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
16070 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
16071 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
16072 nødvendige forkunnskapen."</p>
16074 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
16075 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
16076 er å forlede leseren.
</p>
16078 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
16079 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
16081 <p>Anbefaler forresten å lese
16082 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
16083 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
16084 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
16085 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
16086 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
16090 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
16094 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
16095 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
16096 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
16097 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
16098 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
16101 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
16102 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
16103 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16104 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
16106 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
16107 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16108 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
16113 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
16116 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
16117 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
16118 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
16119 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
16120 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
16123 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
16124 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
16125 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
16126 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
16127 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
16128 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
16129 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
16131 <p>[Anders Hofseth]
16132 <br>> Hei Petter.
</p>
16136 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
16137 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
16138 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16139 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
16141 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
16142 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
16144 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
16145 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
16146 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
16148 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
16149 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
16150 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
16153 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
16154 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
16155 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
16157 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
16158 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16159 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
16161 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
16162 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
16163 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
16164 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
16165 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
16166 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
16167 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
16169 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
16170 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
16171 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
16173 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
16175 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
16176 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
16178 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
16179 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
16180 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
16181 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
16182 langt på overtid.
</p>
16184 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
16186 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
16187 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
16188 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
16189 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
16190 ryggraden på plass.
</p>
16192 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
16194 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
16195 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
16196 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
16201 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
16207 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
16212 <div class=
"padding"></div>
16214 <div class=
"entry">
16215 <div class=
"title">
16216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
16222 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
16223 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
16224 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
16225 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
16226 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
16227 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
16228 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
16231 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
16232 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
16233 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
16234 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
16235 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
16238 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
16239 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
16240 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
16241 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
16242 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
16243 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
16244 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
16245 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
16246 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
16250 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
16251 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
16252 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
16253 når en kobler seg til oppstart via ssh.
16256 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
16257 VT100-spesifikasjonen.
</p>
16259 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
16260 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
16263 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
16264 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
16265 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
16266 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
16267 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
16268 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
16269 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
16270 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
16271 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
16275 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
16276 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
16279 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
16280 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
16281 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
16282 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
16283 i anbudsutlysninger?
</p>
16285 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
16286 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
16287 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
16288 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
16289 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
16295 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
16300 <div class=
"padding"></div>
16302 <div class=
"entry">
16303 <div class=
"title">
16304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
16310 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
16311 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
16312 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
16313 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
16314 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
16315 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
16319 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
16320 <br>From: Petter Reinholdtsen
16321 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
16322 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16324 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
16325 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
16326 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
16327 bruksvilkårene[
2]:
</p>
16330 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
16331 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
16332 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
16335 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
16336 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
16337 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
16339 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
16342 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
16343 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
16344 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
16345 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
16346 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
16347 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
16348 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
16349 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
16351 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
16352 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
16353 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
16357 <br>Petter Reinholdtsen
16360 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
16363 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
16364 <br>From: Henok Tesfazghi
16365 <br>To: Petter Reinholdtsen
16366 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16368 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
16370 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16371 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16372 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16373 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
16374 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
16375 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
16376 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
16377 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
16378 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
16380 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
16381 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
16382 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
16383 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
16384 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
16386 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
16387 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
16388 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
16389 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
16390 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
16391 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
16392 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
16394 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
16395 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
16397 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
16398 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
16402 <br>Henok Tesfazghi
16403 <br>Rådgiver, Datatilsynet
16406 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
16407 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
16408 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
16414 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16419 <div class=
"padding"></div>
16421 <div class=
"entry">
16422 <div class=
"title">
16423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
16429 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
16430 stemmer i debatten.
</p>
16434 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
16435 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
16436 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
16437 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
16439 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
16440 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
16441 oppdagelsen fra EFN.
</li>
16443 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
16444 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
16447 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
16448 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
16450 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
16451 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
16453 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
16454 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
16455 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
16458 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
16459 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
16460 Bjørn Remseth i EFN
</li>
16468 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16473 <div class=
"padding"></div>
16475 <div class=
"entry">
16476 <div class=
"title">
16477 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
16483 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
16484 talks
</a> kringkastet på
16485 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
16486 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
16487 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
16488 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
16490 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
16491 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
16492 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
16493 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
16494 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
16495 undertekster. Registrer deg på
16496 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
16499 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
16500 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
16501 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
16502 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
16503 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
16504 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
16505 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
16506 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
16507 ser i dag ut til å være
16508 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
16509 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
16515 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
16520 <div class=
"padding"></div>
16522 <div class=
"entry">
16523 <div class=
"title">
16524 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
16527 23rd September
2010
16531 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
16532 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
16533 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
16534 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
16535 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
16538 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
16539 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
16540 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16541 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16543 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
16544 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16545 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16546 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16547 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16548 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
16549 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
16550 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16553 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16554 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16555 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
16557 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16558 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16559 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
16560 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16561 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
16567 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16572 <div class=
"padding"></div>
16574 <div class=
"entry">
16575 <div class=
"title">
16576 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
16579 22nd September
2010
16582 <p>For ca. et og et halvt år siden
16583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
16584 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
16585 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
16586 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
16587 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
16588 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16589 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
16591 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16592 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
16594 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
16595 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16596 OSM-dumpen for Norge.
</p>
16602 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16607 <div class=
"padding"></div>
16609 <div class=
"entry">
16610 <div class=
"title">
16611 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
16614 15th September
2010
16617 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
16618 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
16619 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
16620 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
16621 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
16622 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
16623 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
16625 <p>Fant en grei kilde for dette i et
16626 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
16627 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
16629 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
16630 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
16631 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
16632 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
16633 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
16634 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
16635 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
16636 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
16638 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
16639 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
16640 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
16641 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
16642 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
16643 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
16644 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
16645 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
16651 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16656 <div class=
"padding"></div>
16658 <div class=
"entry">
16659 <div class=
"title">
16660 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
16666 <p>Jeg ble riktig fascinert av
16667 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
16668 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
16669 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
16670 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
16671 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
16672 som er tilgjengelig på
16673 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
16674 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
16675 kan kjøpe for penger får til.
</p>
16677 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
16678 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
16679 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
16680 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
16681 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
16682 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
16683 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
16684 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
16685 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
16686 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
16692 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
16697 <div class=
"padding"></div>
16699 <div class=
"entry">
16700 <div class=
"title">
16701 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
16707 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
16708 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
16709 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
16710 behandling
</a> i Stortinget.
16711 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
16712 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
16714 <p>Håper det får flertall.
</p>
16720 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
16725 <div class=
"padding"></div>
16727 <div class=
"entry">
16728 <div class=
"title">
16729 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
16735 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16736 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
16737 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
16739 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
16740 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
16741 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
16742 veldig sans for piloten omtalt i
<a
16743 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
16744 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
16745 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16746 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16747 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
16748 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16749 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16752 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16753 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16754 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16755 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16758 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16759 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
16760 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16761 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
16762 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
16763 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
16769 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16774 <div class=
"padding"></div>
16776 <div class=
"entry">
16777 <div class=
"title">
16778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
16784 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16785 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
16786 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16787 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16788 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16789 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16790 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16791 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16792 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16793 Løsningen leveres av
16794 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
16795 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
16796 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16797 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
16798 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
16799 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16800 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
16801 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
16802 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
16808 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16813 <div class=
"padding"></div>
16815 <div class=
"entry">
16816 <div class=
"title">
16817 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
16823 <p>I Norge pågår en prosess for å
16824 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
16825 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
16826 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16827 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
16828 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
16829 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
16830 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16831 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16832 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
16833 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16834 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16835 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16836 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
16838 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16839 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16840 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16842 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
16843 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
16844 der valgkomisjonen har valgt
16845 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
16846 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
16849 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16850 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16851 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16852 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
16854 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16855 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
16856 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
16857 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16858 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16859 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16860 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
16866 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
16871 <div class=
"padding"></div>
16873 <div class=
"entry">
16874 <div class=
"title">
16875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
16881 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16882 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16883 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
16884 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
16885 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16886 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16887 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
16888 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
16889 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16890 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16891 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16892 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
16893 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16894 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
16895 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16896 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16897 utgangspunkt i den.
</p>
16899 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16900 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
16901 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16902 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16903 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
16904 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16905 klienten om til en tjener.
</p>
16907 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16908 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16909 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
16910 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16911 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16912 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16913 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
16915 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16916 samle notater og referanser på
<a
16917 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
16918 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
16924 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
16929 <div class=
"padding"></div>
16931 <div class=
"entry">
16932 <div class=
"title">
16933 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
16939 <p>Jeg kjøpte nettopp to
16940 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
16941 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16942 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16943 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16944 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16945 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16946 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16947 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
16949 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16950 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16951 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16952 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16953 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16957 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
16958 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
16959 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
16966 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
16971 <div class=
"padding"></div>
16973 <div class=
"entry">
16974 <div class=
"title">
16975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
16981 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16982 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16983 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16984 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16985 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16986 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16987 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
16989 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16990 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16991 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16992 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16995 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16996 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16997 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
16999 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
17000 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
17001 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
17002 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
17003 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
17009 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17014 <div class=
"padding"></div>
17016 <div class=
"entry">
17017 <div class=
"title">
17018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
17024 <p>De siste dagene har Aftenposten
17025 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
17026 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
17027 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
17028 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
17029 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
17030 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
17031 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
17032 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
17033 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
17034 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
17035 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
17036 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
17037 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
17038 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
17039 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
17042 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
17043 offentlig myndighet?
</p>
17049 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17054 <div class=
"padding"></div>
17056 <div class=
"entry">
17057 <div class=
"title">
17058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
17064 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
17065 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
17066 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
17067 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
17068 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
17069 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
17070 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
17071 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
17072 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
17073 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
17074 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
17076 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
17077 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
17080 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
17082 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
17083 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
17086 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
17087 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
17088 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
17090 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
17091 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
17092 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
17095 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
17096 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
17097 håndheves strengt.
</p>
17103 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17108 <div class=
"padding"></div>
17110 <div class=
"entry">
17111 <div class=
"title">
17112 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
17118 <p>Veldig glad for å oppdage via
17119 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
17120 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
17121 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
17122 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
17123 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
17124 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
17125 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
17126 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
17127 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
17128 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
17129 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
17130 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
17131 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
17132 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
17133 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
17134 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
17135 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
17136 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
17137 anstrenge oss for å beholde.
</p>
17143 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17148 <div class=
"padding"></div>
17150 <div class=
"entry">
17151 <div class=
"title">
17152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
17158 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
17159 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
17160 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
17161 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
17162 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
17165 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
17166 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
17167 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
17168 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
17169 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
17170 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
17173 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
17174 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
17175 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
17176 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
17177 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
17178 nettet sendte meg til
17179 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
17180 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
17182 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
17183 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
17184 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
17185 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
17186 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
17188 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
17189 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
17190 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
17191 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
17192 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
17193 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
17194 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
17195 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
17196 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
17199 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
17200 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
17201 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
17202 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
17203 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
17204 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
17205 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
17206 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
17208 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
17209 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
17210 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
17211 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
17212 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
17213 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
17214 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
17215 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
17216 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
17217 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
17219 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
17220 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
17221 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
17222 administrasjon av brukarar.
</p>
17224 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
17225 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
17226 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
17227 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
17231 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
17232 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
17233 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
17240 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
17245 <div class=
"padding"></div>
17247 <div class=
"entry">
17248 <div class=
"title">
17249 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
17255 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
17256 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
17257 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
17258 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
17260 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
17261 effekt på området der?
</p>
17267 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17272 <div class=
"padding"></div>
17274 <div class=
"entry">
17275 <div class=
"title">
17276 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
17282 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
17283 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
17284 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
17285 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
17287 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
17288 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
17289 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
17292 Flytoget Airport Express Train
17294 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
17297 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
17299 Til - Fra : Oslo Lufthavn
17300 Utstedt: :
08.05.10
17301 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
17302 Billetttype : Enkeltbillett
17304 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
17307 <p>På selve magnetstripen er innholdet
17308 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
17309 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
17310 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
17311 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
17312 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
17314 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
17315 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
17316 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
17318 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
17326 Bookingno: SAX69
0742193
17328 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
17329 Lugar fra Risøyhamn
17333 <p>På selve magnetstripen er innholdet
17334 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
17335 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
17341 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17346 <div class=
"padding"></div>
17348 <div class=
"entry">
17349 <div class=
"title">
17350 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
17356 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
17357 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
17358 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
17359 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
17360 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
17361 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
17362 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
17363 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
17365 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
17371 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17376 <div class=
"padding"></div>
17378 <div class=
"entry">
17379 <div class=
"title">
17380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
17386 <p>Den norske bokbransjen har
17387 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
17388 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
17389 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
17390 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
17391 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
17393 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
17394 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
17395 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
17396 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
17397 gjerne gjøre for min del.
</p>
17399 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
17400 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
17401 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
17402 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
17403 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
17404 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
17405 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
17407 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
17408 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
17409 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
17410 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
17411 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
17412 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
17413 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
17414 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
17415 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
17416 der
</a> for å se hva de har.
17422 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17427 <div class=
"padding"></div>
17429 <div class=
"entry">
17430 <div class=
"title">
17431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
17437 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
17438 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
17439 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
17440 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
17442 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
17443 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
17445 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
17446 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
17448 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
17449 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
17450 platforme.
</blockquote></p>
17452 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
17458 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
17463 <div class=
"padding"></div>
17465 <div class=
"entry">
17466 <div class=
"title">
17467 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
17473 <p>Via Slashdot fant jeg en
17474 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
17475 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
17476 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
17477 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
17478 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
17480 <p>Oppdatering: Kom over
17481 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
17482 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
17483 på flyplassene.
</p>
17489 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17494 <div class=
"padding"></div>
17496 <div class=
"entry">
17497 <div class=
"title">
17498 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
17504 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
17505 av en avgjørelse på årsmøtet i
17506 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
17507 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
17508 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
17509 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
17510 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
17511 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
17512 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
17513 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
17514 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
17515 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
17517 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
17518 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
17519 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
17520 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
17521 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
17522 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
17523 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
17524 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
17525 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
17526 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
17527 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
17528 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
17529 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
17530 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
17531 Resten er historie. :)
</p>
17537 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
17542 <div class=
"padding"></div>
17544 <div class=
"entry">
17545 <div class=
"title">
17546 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
17552 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
17554 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
17555 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
17556 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
17557 teksting av video skulle gjøres.
</p>
17559 <p>NUUG har vært involvert i
17560 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
17561 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
17562 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
17564 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
17565 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
17566 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
17567 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
17568 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
17574 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
17579 <div class=
"padding"></div>
17581 <div class=
"entry">
17582 <div class=
"title">
17583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
17590 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
17591 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
17592 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
17593 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
17594 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
17597 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
17598 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
17599 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
17600 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
17601 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
17602 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
17603 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
17604 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
17605 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
17606 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
17608 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
17609 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
17610 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
17611 nok fortsette å bruke data fra
17612 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
17613 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
17614 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
17616 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
17617 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
17618 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
17619 er ubrukelig til dette.
</p>
17621 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
17622 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
17623 nye i stedet
</a>.
</p>
17629 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17634 <div class=
"padding"></div>
17636 <div class=
"entry">
17637 <div class=
"title">
17638 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
17644 <p>Det er svært gledelig å se at
17645 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
17646 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
17647 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
17648 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
17650 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
17651 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
17654 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
17655 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
17656 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
17657 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
17658 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
17659 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
17660 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
17661 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
17662 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
17663 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
17664 publiserer, ikke noen andre.
</p>
17666 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
17667 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
17673 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17678 <div class=
"padding"></div>
17680 <div class=
"entry">
17681 <div class=
"title">
17682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
17688 <p>Under helgens utviklersamling i
17689 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
17690 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
17691 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
17692 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
17693 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
17694 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
17695 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
17696 hjertelig velkommen til
17697 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
17698 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
17700 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
17701 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
17702 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
17709 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17714 <div class=
"padding"></div>
17716 <div class=
"entry">
17717 <div class=
"title">
17718 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
17724 <p>Min hovedbankforbindelse,
17725 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
17726 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
17727 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
17728 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
17729 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
17730 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17731 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17732 BankID-avtalen.
</p>
17734 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17735 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17736 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
17737 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17738 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17739 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17740 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17741 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17742 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17743 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17744 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17745 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
17746 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
17748 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17749 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17750 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17751 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
17752 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17753 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17758 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
17759 for BankID
</a> står følgende:
</p>
17762 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
17764 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17765 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17766 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17767 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17768 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17769 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17770 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
17773 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
17774 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17775 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17776 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
17777 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17778 for å få BankID.
</p>
17780 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17781 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17782 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17783 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
17784 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17785 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
17787 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
17788 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17789 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17790 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17791 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
17792 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
17793 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17794 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17795 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
17797 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17798 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17799 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17800 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17803 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
17804 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
17805 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17806 nettbankkontroll over egne midler. :(
17808 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
17809 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
17810 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17811 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
17812 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17813 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
17814 til BankID-modellen.
</p>
17820 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17825 <div class=
"padding"></div>
17827 <div class=
"entry">
17828 <div class=
"title">
17829 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
17835 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
17836 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17837 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17838 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
17839 resultatet fra den rettsaken.
</p>
17841 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17842 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
17843 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17844 sensur". Jeg tok en titt på
17845 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
17846 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
17847 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17848 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
17849 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17850 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
17851 korrekt sitert.
</p>
17853 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
17854 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17855 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17856 musikkbransjenes egne tall? De har
17857 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
17858 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17859 bruk av musikk.
</p>
17865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17870 <div class=
"padding"></div>
17872 <div class=
"entry">
17873 <div class=
"title">
17874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
17877 23rd September
2009
17880 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17881 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
17882 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17883 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17884 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17886 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
17887 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17888 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
17889 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
17890 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
17891 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17892 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
17895 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17896 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17897 DRM må anses som et kjøp.
</p>
17903 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17908 <div class=
"padding"></div>
17910 <div class=
"entry">
17911 <div class=
"title">
17912 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
17918 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17919 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17920 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17921 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17922 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
17924 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17925 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17926 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17927 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
17929 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
17930 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17931 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17932 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17933 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17934 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
17935 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17936 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
17938 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17939 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17940 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17941 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17942 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
17943 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17944 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17945 ikke har sjøkart i båten.
</p>
17947 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17948 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17949 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17950 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17951 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
17952 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17953 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
17955 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17956 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17957 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
17958 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
17959 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
17961 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
17962 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17963 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
17965 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17966 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17967 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
17968 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
17969 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17970 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
17976 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17981 <div class=
"padding"></div>
17983 <div class=
"entry">
17984 <div class=
"title">
17985 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
17991 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
17992 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17993 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
17994 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
17995 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
17996 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
17997 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
17998 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
18001 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
18002 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
18003 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
18004 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
18005 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
18006 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
18007 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
18008 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
18009 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
18010 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
18016 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
18021 <div class="padding
"></div>
18023 <div class="entry
">
18024 <div class="title
">
18025 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
18031 <p>Jeg ble glad da regjeringen
18032 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
18034 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
18035 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
18036 faktisk var vedtatt etter
18037 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
18038 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
18039 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
18040 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
18041 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
18042 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
18043 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
18044 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
18045 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
18046 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
18047 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
18048 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
18049 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
18052 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
18053 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
18054 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
18055 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
18056 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
18058 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
18059 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
18061 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
18062 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
18063 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
18064 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
18070 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
18075 <div class="padding
"></div>
18077 <div class="entry
">
18078 <div class="title
">
18079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
18086 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
18087 sin høringsuttalelse</a> til
18088 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
18089 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
18090 de av seg følgende FUD-perle:</p>
18092 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
18093 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
18094 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
18095 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
18096 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
18097 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
18098 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
18099 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
18100 standarder.
"</blockquote></p>
18102 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
18103 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
18104 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
18105 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
18106 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
18107 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
18108 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
18110 under standardisering via IETF, med
18111 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
18112 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
18113 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
18114 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
18115 jeg ikke finner tegn til at <a
18116 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
18117 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
18118 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
18119 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
18120 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
18123 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
18124 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
18125 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
18131 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
18136 <div class="padding
"></div>
18138 <div class="entry
">
18139 <div class="title
">
18140 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
18146 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
18147 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
18148 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
18149 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
18150 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
18151 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
18152 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
18153 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
18154 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
18155 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
18156 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
18157 stemmene har vært oppbevart.</p>
18159 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
18160 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
18161 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
18162 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
18163 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
18164 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
18165 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
18168 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
18169 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
18170 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
18171 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
18172 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
18173 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
18174 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
18180 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
18185 <div class="padding
"></div>
18187 <div class="entry
">
18188 <div class="title
">
18189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
18195 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
18196 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
18197 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
18198 uttalelsene som er kommet inn til
18199 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
18200 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
18201 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
18202 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
18203 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
18204 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
18205 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
18206 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
18207 bidrar positivt.</p>
18213 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
18218 <div class="padding
"></div>
18220 <div class="entry
">
18221 <div class="title
">
18222 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
18228 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
18229 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
18230 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
18231 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
18233 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
18234 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
18235 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
18236 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
18237 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
18240 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
18241 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
18242 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
18243 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
18246 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
18247 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
18248 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
18249 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
18250 Copyright Treaty Work?
</a></p>
18252 <p>Fant lenkene via
<a
18253 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
18254 på Slashdot
</a>.
</p>
18260 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18265 <div class=
"padding"></div>
18267 <div class=
"entry">
18268 <div class=
"title">
18269 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
18275 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
18276 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
18277 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
18278 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
18279 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
18280 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
18281 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
18282 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
18283 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
18284 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
18285 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
18286 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
18287 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
18288 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
18290 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
18291 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
18292 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
18293 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
18294 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
18295 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
18296 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
18297 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
18298 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
18299 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
18300 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
18301 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
18302 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
18303 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
18305 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
18306 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
18307 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
18308 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
18309 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
18311 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
18312 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
18313 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
18314 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
18317 <p>Høres dette interessant ut, besøk
18318 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
18325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18330 <div class=
"padding"></div>
18332 <div class=
"entry">
18333 <div class=
"title">
18334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
18340 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
18342 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
18343 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
18344 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18345 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18346 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18347 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18348 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18349 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18350 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18357 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
18362 <div class=
"padding"></div>
18364 <div class=
"entry">
18365 <div class=
"title">
18366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
18372 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18373 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
18374 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18375 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18376 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18377 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18378 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18379 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18380 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18381 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18382 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18383 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18384 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
18385 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18386 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
18388 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18389 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18390 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18391 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18392 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18393 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18394 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
18395 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18396 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18397 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18398 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18399 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18400 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18401 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18402 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
18403 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18410 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18415 <div class=
"padding"></div>
18417 <div class=
"entry">
18418 <div class=
"title">
18419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
18427 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
18428 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18429 offentligheten.
</li>
18431 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
18432 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
18434 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
18435 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18436 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
18438 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
18439 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
18440 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
18448 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18453 <div class=
"padding"></div>
18455 <div class=
"entry">
18456 <div class=
"title">
18457 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
18464 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
18465 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18466 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18467 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18468 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18469 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18470 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
18476 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18481 <div class=
"padding"></div>
18483 <div class=
"entry">
18484 <div class=
"title">
18485 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
18491 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
18492 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18493 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18494 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18495 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18496 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18497 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18498 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18499 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18500 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18501 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18502 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18503 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18504 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18505 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18506 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18507 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
18508 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18509 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
18510 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
18512 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18513 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18514 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18515 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
18516 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18517 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18518 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18525 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18530 <div class=
"padding"></div>
18532 <div class=
"entry">
18533 <div class=
"title">
18534 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
18540 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18541 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
18542 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
18543 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18544 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18545 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18546 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
18547 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18548 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18549 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18550 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
18551 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
18552 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
18553 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18554 I dag er den
70 år.
</p>
18556 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
18557 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
18558 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
18564 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
18569 <div class=
"padding"></div>
18571 <div class=
"entry">
18572 <div class=
"title">
18573 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
18579 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18580 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18581 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
18582 ting fra noen år tilbake.
</p>
18584 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
18585 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18586 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18587 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18588 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
18589 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18590 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18591 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18592 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
18594 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
18595 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
18597 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
18598 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18599 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
18600 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
18601 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
18602 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
18603 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
18609 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18614 <div class=
"padding"></div>
18616 <div class=
"entry">
18617 <div class=
"title">
18618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
18624 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
18625 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
18626 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
18627 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
18628 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
18629 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
18631 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
18632 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
18633 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
18634 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
18635 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
18636 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
18637 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
18638 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
18639 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
18640 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
18641 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
18642 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
18645 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
18646 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
18647 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
18648 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
18649 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
18650 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
18651 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
18657 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
18662 <div class=
"padding"></div>
18664 <div class=
"entry">
18665 <div class=
"title">
18666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
18672 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
18674 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
18675 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
18676 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
18677 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
18678 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
18679 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
18680 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
18681 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
18682 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
18683 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
18684 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
18685 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
18686 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
18687 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
18689 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
18690 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
18691 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
18692 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
18694 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
18695 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
18703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18708 <div class=
"padding"></div>
18710 <div class=
"entry">
18711 <div class=
"title">
18712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
18718 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
18719 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
18720 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
18721 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
18722 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
18723 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
18724 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
18725 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
18726 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
18727 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
18728 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
18729 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
18730 i Bush-regjeringen. Les mer i
18731 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
18732 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
18733 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
18739 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18744 <div class=
"padding"></div>
18746 <div class=
"entry">
18747 <div class=
"title">
18748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
18754 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18755 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
18756 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
18757 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
18758 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18759 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18760 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
18761 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18762 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
18763 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18764 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18765 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
18766 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18767 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
18768 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18769 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
18775 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18780 <div class=
"padding"></div>
18782 <div class=
"entry">
18783 <div class=
"title">
18784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
18790 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18791 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
18792 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18793 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18794 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
18795 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18796 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
18797 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18798 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18799 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
18800 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
18802 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18803 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18804 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18805 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
18806 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
18807 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
18808 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18809 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
18811 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
18812 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18813 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18814 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
18815 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
18816 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18817 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18818 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
18819 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
18820 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
18821 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
18822 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18823 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18824 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18825 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
18826 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
18827 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
18828 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18829 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
18830 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18831 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
18832 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18833 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
18834 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18835 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18836 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
18837 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18838 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18839 til neste gang. En reprap-variant ved navn
18840 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
18841 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18842 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
18848 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
18853 <div class=
"padding"></div>
18855 <div class=
"entry">
18856 <div class=
"title">
18857 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
18863 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
18864 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18865 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
18866 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
18867 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18868 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
18869 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
18870 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
18871 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
18873 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18874 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
18875 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
18876 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
18877 rettet mot seg.
</p>
18883 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18888 <div class=
"padding"></div>
18890 <div class=
"entry">
18891 <div class=
"title">
18892 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
18898 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18899 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18900 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18901 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18902 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18903 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18904 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18905 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18906 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18907 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18908 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18909 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18910 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18911 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18912 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18913 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18914 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
18915 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18916 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18917 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18918 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18919 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
18920 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18921 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
18922 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18923 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
18925 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
18926 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18927 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
18928 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
18929 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
18930 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18931 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18932 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
18933 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18934 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18935 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18936 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18937 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18938 unngå dette dumme.
</p>
18940 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18941 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18942 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
18943 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18944 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18945 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
18946 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18947 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
18949 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18950 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18951 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18952 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18953 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
18954 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18955 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18956 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18957 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18958 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18959 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18960 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
18961 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18962 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18963 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18964 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18965 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
18966 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18967 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18968 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18969 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18972 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18973 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
18974 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18975 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18976 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18977 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
18978 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18979 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
18980 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18981 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
18982 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
18983 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
18984 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
18985 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
18987 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18988 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18989 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
18990 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18991 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18992 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18993 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18994 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18995 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
19001 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19006 <div class=
"padding"></div>
19008 <div class=
"entry">
19009 <div class=
"title">
19010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
19016 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
19017 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
19018 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
19019 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
19020 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
19021 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
19022 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
19023 antagelsene som legges til grunn.
</p>
19025 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
19026 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
19027 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
19028 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
19029 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
19030 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
19031 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
19034 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
19035 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
19036 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
19037 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
19038 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
19039 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
19040 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
19041 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
19042 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
19043 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
19044 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
19045 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
19046 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
19047 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
19050 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
19051 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
19052 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
19053 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
19054 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
19055 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
19056 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
19057 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
19058 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
19059 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
19060 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
19061 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
19062 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
19063 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
19064 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
19065 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
19068 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
19069 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
19070 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
19071 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
19072 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
19073 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
19074 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
19075 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
19076 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
19077 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
19078 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
19079 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
19080 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
19081 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
19082 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
19083 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
19089 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
19094 <div class=
"padding"></div>
19096 <div class=
"entry">
19097 <div class=
"title">
19098 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
19104 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
19105 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
19106 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
19107 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
19108 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
19109 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
19110 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
19111 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
19112 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
19113 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
19114 har nok kraft til å få hele akslingen til å
19115 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
19116 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
19117 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
19118 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
19119 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
19120 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
19121 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
19122 må strammes skikkelig til før første
19125 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
19126 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
19128 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
19129 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
19130 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
19131 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
19132 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
19133 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
19134 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
19140 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
19145 <div class=
"padding"></div>
19147 <div class=
"entry">
19148 <div class=
"title">
19149 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
19155 <p>Jeg kom over bloggposten
19156 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
19157 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
19158 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
19159 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
19160 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
19166 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19171 <div class="padding
"></div>
19173 <div class="entry
">
19174 <div class="title
">
19175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
19181 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
19182 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
19183 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
19185 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
19186 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
19187 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
19188 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
19189 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
19190 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
19191 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
19192 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
19193 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
19194 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
19195 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
19196 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
19197 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
19198 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
19200 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
19201 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
19202 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
19203 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
19204 publisert offentlig på web.</p>
19210 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
19215 <div class="padding
"></div>
19217 <div class="entry
">
19218 <div class="title
">
19219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
19225 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
19226 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
19227 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
19228 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
19229 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
19230 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
19231 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
19232 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
19233 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
19234 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
19235 delen jeg mangler på denne.</p>
19237 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
19238 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
19239 enn meg. Jeg fikk i dag testet
19240 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
19241 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
19242 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
19243 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
19245 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
19246 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
19247 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
19248 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
19250 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
19251 meg</A> om at en nedgradering
19252 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
19253 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
19254 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
19255 reprap-en kvikner til.</p>
19261 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
19266 <div class="padding
"></div>
19268 <div class="entry
">
19269 <div class="title
">
19270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
19277 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
19279 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
19280 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
19281 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
19282 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
19283 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
19284 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
19285 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
19286 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
19287 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
19289 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
19290 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
19291 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
19292 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
19293 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
19294 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
19296 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
19297 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
19298 religiøst sludder, fra
19299 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
19300 i jerusalem</a> via
19301 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
19302 vinklede nyheter</a> til
19304 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
19305 retorikk</a>, men også fine
19306 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
19307 om redningsselskapet</a> og
19308 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
19309 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
19312 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
19313 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
19314 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
19320 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19325 <div class="padding
"></div>
19327 <div class="entry
">
19328 <div class="title
">
19329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
19335 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
19336 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
19337 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
19338 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
19339 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
19340 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
19341 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
19342 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
19343 i denne sammenhengen.</p>
19349 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19354 <div class="padding
"></div>
19356 <div class="entry
">
19357 <div class="title
">
19358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
19364 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
19365 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
19366 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
19367 å dømme blir det disse 9:</p>
19371 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
19372 Jon "maddog
" Hall</li>
19373 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
19374 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
19375 technology used
" med Andy Allan </li>
19376 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
19377 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
19378 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
19379 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
19380 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
19381 JavaBin-miljøet</li>
19382 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
19383 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19388 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19389 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19390 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
19397 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19402 <div class="padding
"></div>
19404 <div class="entry
">
19405 <div class="title
">
19406 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
19413 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
19415 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
19416 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
19417 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19418 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19419 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19420 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
19421 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19422 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19423 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
19424 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19425 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
19426 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19427 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
19428 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
19429 automatisk over i spesialkartet.</p>
19435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
19440 <div class="padding
"></div>
19442 <div class="entry
">
19443 <div class="title
">
19444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
19450 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
19451 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
19452 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19453 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19454 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
19455 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
19456 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
19457 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19458 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
19459 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19460 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19461 <tt>insserv</tt>.</p>
19467 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
19472 <div class="padding
"></div>
19474 <div class="entry
">
19475 <div class="title
">
19476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
19482 <p>Jeg ble glad for å se under
19483 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
19484 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19485 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19486 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19487 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19488 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
19489 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19490 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19491 webserver og komprimert.</p>
19497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19502 <div class="padding
"></div>
19504 <div class="entry
">
19505 <div class="title
">
19506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
19512 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
19513 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19514 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
19515 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19516 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19517 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19518 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
19519 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
19521 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19522 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19523 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19524 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19525 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
19526 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
19528 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19529 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19530 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
19532 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19533 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19534 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19535 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
19536 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
19538 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19539 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19540 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19541 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
19548 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
19553 <div class="padding
"></div>
19555 <div class="entry
">
19556 <div class="title
">
19557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
19563 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19564 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
19565 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19566 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19567 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19568 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
19569 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19570 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
19571 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19572 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19573 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19574 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
19575 nå får vi se om noen er enig.</p>
19581 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
19586 <div class="padding
"></div>
19588 <div class="entry
">
19589 <div class="title
">
19590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
19596 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19597 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
19598 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
19599 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19600 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19601 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19602 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
19603 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
19605 <p>I dag kom jeg over
19606 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
19607 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
19608 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19609 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
19610 forteller videre at noen jobber med å skrive
19611 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
19612 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19613 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19614 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19615 forretningshemmeligheter framover.</p>
19621 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19626 <div class="padding
"></div>
19628 <div class="entry
">
19629 <div class="title
">
19630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
19636 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19637 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
19638 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
19639 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
19640 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19641 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
19642 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
19644 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19645 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19646 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
19647 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
19648 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19649 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
19651 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19652 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
19653 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
19654 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
19655 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19656 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19657 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
19658 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
19661 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
19663 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19666 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19667 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19668 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19670 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19671 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19672 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19674 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19675 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19676 bruke den uten begresninger.</li>
19677 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19678 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
19679 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
19681 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19682 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19683 produkter basert på standarden.</p>
19686 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
19692 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
19697 <div class="padding
"></div>
19699 <div class="entry
">
19700 <div class="title
">
19701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
19708 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19709 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
19710 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19711 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19712 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19713 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
19714 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19715 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
19717 <p>Innlegget minner meg på
19718 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19719 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
19720 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
19721 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19722 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
19724 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
19731 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19736 <div class="padding
"></div>
19738 <div class="entry
">
19739 <div class="title
">
19740 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
19746 <p>I går publiserte
19747 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
19748 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
19749 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19750 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19751 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19752 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19753 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
19755 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19756 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19757 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19758 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
19764 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
19769 <div class="padding
"></div>
19771 <div class="entry
">
19772 <div class="title
">
19773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
19779 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19780 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19781 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19782 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19784 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
19785 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19786 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
19787 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19788 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19789 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19790 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19791 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19792 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19793 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19794 opphavsrettsloven.
</p>
19796 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19797 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19798 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19801 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19802 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
19803 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19804 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19805 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19806 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19807 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19808 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19809 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19810 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19811 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19812 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19813 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
19815 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19816 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19817 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19818 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19819 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19820 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19821 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19822 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19823 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19824 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19825 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19826 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19827 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19828 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19829 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
19830 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19831 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
19833 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19834 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
19835 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
19836 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19837 innholdet hvis de endres):
</p>
19839 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
19840 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19841 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19842 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19843 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19844 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19845 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19846 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19847 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19848 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19849 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19850 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19851 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19852 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19853 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19854 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
19856 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
19857 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19858 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
19859 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19860 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19861 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19862 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
19863 strid med kriteriene for Free Software
19864 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
19866 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
19867 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19869 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
19870 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19871 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
19872 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19873 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19874 og endrer på betingelsene.
</p>
19876 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
19877 har siden jeg skrev denne teksten endret
19878 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
19879 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
19880 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19881 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19882 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19883 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
19884 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19885 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19886 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19887 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19888 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19895 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19900 <div class=
"padding"></div>
19902 <div class=
"entry">
19903 <div class=
"title">
19904 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
19910 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19911 med en norsk utgave av
19912 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
19913 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
19914 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19915 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
19916 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19917 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19918 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19919 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19920 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19921 til ny funksjonalitet.
19922 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
19923 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19924 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
19925 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19926 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19927 med dem. Dette blir bra.
</p>
19933 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19938 <div class=
"padding"></div>
19940 <div class=
"entry">
19941 <div class=
"title">
19942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
19948 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
19949 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19950 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19951 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19952 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19953 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19956 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19957 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
19958 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19959 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19960 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19961 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19962 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19963 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19964 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19965 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
19966 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19967 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19968 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19969 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
19971 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19972 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
19973 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19974 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19975 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19976 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19977 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
19978 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19979 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
19980 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19981 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
19982 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19983 motsatte er bevist.
</p>
19985 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19986 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
19987 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19988 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19989 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
19990 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19991 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19992 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19995 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19996 kontanter for noen dager siden.
</p>
20002 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20007 <div class=
"padding"></div>
20009 <div class=
"entry">
20010 <div class=
"title">
20011 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
20017 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
20018 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
20021 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
20022 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
20023 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
20024 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
20025 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
20026 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
20027 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
20028 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
20029 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
20030 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
20031 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
20033 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
20034 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20035 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
20036 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
20037 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
20039 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
20040 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
20041 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
20042 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
20043 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
20044 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
20045 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
20046 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
20047 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
20048 når rammen begynner å ta form.
</p>
20050 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
20051 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
20052 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
20053 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
20054 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
20055 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
20061 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20066 <div class=
"padding"></div>
20068 <div class=
"entry">
20069 <div class=
"title">
20070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
20076 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
20077 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
20078 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
20079 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
20080 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
20081 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
20082 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
20083 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
20084 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
20085 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
20086 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
20087 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
20088 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
20089 Kleveland laget i sin tid.
</p>
20091 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
20092 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
20093 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
20095 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
20096 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
20097 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
20098 stavekontrollen.
</p>
20104 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
20109 <div class=
"padding"></div>
20111 <div class=
"entry">
20112 <div class=
"title">
20113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
20119 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
20120 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
20121 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
20122 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
20123 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
20124 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
20125 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
20126 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
20127 kildekoden er tilgjengelig fra
20128 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
20129 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
20130 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
20131 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
20132 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
20133 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
20135 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
20136 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
20137 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
20138 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
20139 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
20140 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
20141 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
20142 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
20143 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
20144 <pre><blockquote><object
20145 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
20148 ></blockquote></pre></p>
20150 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
20151 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
20152 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
20153 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
20154 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
20155 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
20156 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
20157 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
20158 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
20159 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
20160 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
20162 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
20163 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
20164 Eclipse-utvidelse i
20165 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
20166 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
20167 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
20168 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
20169 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
20170 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
20171 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
20172 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
20173 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
20174 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
20175 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
20176 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
20177 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
20179 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
20180 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
20181 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
20182 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
20183 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
20184 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
20185 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
20186 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
20187 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
20188 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
20189 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
20190 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
20191 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
20192 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
20193 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
20194 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
20195 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
20201 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20206 <div class=
"padding"></div>
20208 <div class=
"entry">
20209 <div class=
"title">
20210 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
20216 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
20217 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
20218 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
20219 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
20220 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
20221 bedre denne gangen.
</p>
20223 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
20224 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
20225 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
20226 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
20227 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
20228 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
20229 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
20230 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
20237 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20242 <div class=
"padding"></div>
20244 <div class=
"entry">
20245 <div class=
"title">
20246 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
20252 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
20253 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
20254 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
20255 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
20257 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
20258 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
20259 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
20260 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
20261 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
20262 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
20263 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
20264 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
20265 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
20266 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
20267 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
20268 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
20274 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20279 <div class=
"padding"></div>
20281 <div class=
"entry">
20282 <div class=
"title">
20283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
20289 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
20290 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
20291 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
20292 dager, hvis alt går bra.
</p>
20294 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
20295 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
20296 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
20297 bort første pakke.
</p>
20303 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20308 <div class=
"padding"></div>
20310 <div class=
"entry">
20311 <div class=
"title">
20312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
20318 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
20319 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
20320 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
20321 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
20323 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
20324 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
20325 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
20326 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
20332 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20337 <div class=
"padding"></div>
20339 <div class=
"entry">
20340 <div class=
"title">
20341 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
20347 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
20348 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
20349 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
20350 minnet meg på prosjektet Aros.
20351 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
20352 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
20353 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
20354 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
20355 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
20361 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20366 <div class=
"padding"></div>
20368 <div class=
"entry">
20369 <div class=
"title">
20370 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
20376 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
20377 å få min replikator på plass, har jeg som del av
20378 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
20379 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
20380 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
20381 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
20382 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
20383 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
20384 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
20385 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
20386 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
20388 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
20389 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
20390 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
20391 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
20392 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
20393 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
20394 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
20395 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
20396 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
20402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20407 <div class=
"padding"></div>
20409 <div class=
"entry">
20410 <div class=
"title">
20411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
20417 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
20418 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
20425 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
20430 <div class=
"padding"></div>
20432 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
20443 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
20450 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
20452 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
20454 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
20456 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
20458 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
20460 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
20462 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
20464 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
20466 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
20468 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
20470 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
20472 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
20479 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
20481 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
20483 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
20485 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
20487 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
20489 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
20491 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
20493 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
20495 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
20497 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
20499 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
20501 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
20508 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
20510 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
20512 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
20514 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
20516 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
20518 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
20520 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
20522 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
20524 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
20526 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
20528 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
20530 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
20537 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
20539 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
20541 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
20543 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
20545 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
20547 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
20549 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
20551 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
20553 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
20555 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
20557 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
20559 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
20566 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
20568 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
20570 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
20572 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
20574 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
20576 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
20578 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
20580 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
20582 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
20584 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
20586 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
20588 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
20595 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
20597 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
20599 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
20601 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
20603 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
20605 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
20607 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
20609 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
20611 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
20613 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
20615 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
20617 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
20624 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
20626 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
20637 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
20639 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
20641 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
20643 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
20645 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
20647 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
20649 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
20651 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
20653 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
109)
</a></li>
20655 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
151)
</a></li>
20657 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
20659 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
20661 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
12)
</a></li>
20663 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
20665 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
266)
</a></li>
20667 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
22)
</a></li>
20669 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
20671 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
14)
</a></li>
20673 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
20675 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
11)
</a></li>
20677 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
41)
</a></li>
20679 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
20681 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
20683 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
20685 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
20687 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
20689 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
20691 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
20693 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
32)
</a></li>
20695 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
258)
</a></li>
20697 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
171)
</a></li>
20699 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
15)
</a></li>
20701 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
20703 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
50)
</a></li>
20705 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
81)
</a></li>
20707 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
20709 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
20711 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
20713 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
20715 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
20717 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
20719 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
20721 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
20723 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
41)
</a></li>
20725 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
20727 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
20729 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
46)
</a></li>
20731 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
20733 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
9)
</a></li>
20735 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
29)
</a></li>
20737 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
20739 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
20741 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
20743 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
47)
</a></li>
20745 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
20747 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
34)
</a></li>
20753 <p style=
"text-align: right">
20754 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>