blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kida_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kida koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
  32 (LKK),
  33 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
  34 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
  35 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
  36 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
  37 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
  38 fjor og i år.</p>
  39
  40 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
  41 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
  42 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
  43 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
  44 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
  45 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
  46 ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
  47 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
  48 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
  49
  50 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
  51 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
  52
  53 <p><blockquote>
  54 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
  55   har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
  56   hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
  57   ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
  58   på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
  59
  60 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
  61   en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
  62   TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
  63   samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
  64   bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
  65   samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
  66   kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
  67   eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
  68   klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
  69   og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
  70   tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
  71   ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
  72   dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
  73   samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
  74   var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
  75
  76 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
  77   Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
  78   samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
  79   jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
  80   ettermiddag.</p>
  81
  82 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
  83   som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
  84   denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
  85   dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
  86   bruken av opptakene.</p>
  87
  88 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
  89   sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
  90   de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
  91   internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
  92   diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
  93   Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
  94   handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
  95   ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
  96   heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
  97   skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
  98   ikke er kommersiell.</p>
  99
 100 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
 101   at dette har inntruffet.</p>
 102
 103 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
 104   dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
 105   anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
 106   overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
 107   for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
 108
 109 </blockquote></p>
 110
 111 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
 112 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
 113 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
 114 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
 115 samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
 116 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
 117 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
 118 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
 119 tiltak.</p>
 120
 121 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
 122 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
 123 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
 124 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
 125 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
 126
 127 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
 128 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
 129 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
 130
 131       </div>
 132       <div class="tags">
 133
 134
 135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 136
 137
 138       </div>
 139     </div>
 140     <div class="padding"></div>
 141
 142     <div class="entry">
 143       <div class="title">
 144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 145       </div>
 146       <div class="date">
 147         18th December 2014
 148       </div>
 149       <div class="body">
 150         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 151 hemmelighetene sine?</p>
 152
 153 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 154 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 155 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 156 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 157 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 158 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 159 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 160 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 161 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 162 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 163 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 164 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 165 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 166 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 167 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 168 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 169 grunnleggende personverntrening.</p>
 170
 171 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 172 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 173 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 174
 175 <p><blockquote>
 176 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 177 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 178 løpet av elevens deltagelse.»
 179 </blockquote></p>
 180
 181 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 182 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 183 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 184 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 185 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 186 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 187
 188 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 189 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 190 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 191 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 192 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 193 flere signerer på den.</p>
 194
 195 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 196 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 197 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 198 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 199 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 200 på livet som bidragsyter her.</p>
 201
 202       </div>
 203       <div class="tags">
 204
 205
 206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 207
 208
 209       </div>
 210     </div>
 211     <div class="padding"></div>
 212
 213     <div class="entry">
 214       <div class="title">
 215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
 216       </div>
 217       <div class="date">
 218         12th December 2014
 219       </div>
 220       <div class="body">
 221         <p>For noen dager siden
 222 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 223 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 224 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 225 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 226 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 227 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 228 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 229 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 230
 231 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 232 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 233 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 234 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 235 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 236 oversette til norsk</a>:</p>
 237
 238 <p><blockquote>
 239 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 240   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 241   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 242   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 243   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 244
 245 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 246   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 247   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 248   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 249   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 250   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 251   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 252   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 253   til filmselskapet.</p>
 254 </blockquote></p>
 255
 256 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 257 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 258 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 259 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 260 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 261 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 262 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 263 vernetiden på
 264 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 265 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 266 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 267 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 268
 269 <p><blockquote>
 270   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 271   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 272   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 273   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 274   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 275   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 276   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 277   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 278   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 279   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 280   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 281   tilgjengeliggjøring.
 282 </blockquote></p>
 283
 284 <p>I følge nettstedet
 285 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 286 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 287 æren for denne kortfilmen:</p>
 288
 289 <dl>
 290
 291 <dt>Regissør</dt>
 292 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 293
 294 <dt>Animasjon
 295 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 296 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 297 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 298
 299 <dt>Kamera
 300 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 301
 302 </dl>
 303
 304 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 305 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 306 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 307 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 308 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 309
 310 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 311 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 312 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 313 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 314 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 315 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 316 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 317
 318 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 319 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 320 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 321 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 322 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 323
 324       </div>
 325       <div class="tags">
 326
 327
 328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 329
 330
 331       </div>
 332     </div>
 333     <div class="padding"></div>
 334
 335     <div class="entry">
 336       <div class="title">
 337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 338       </div>
 339       <div class="date">
 340         16th November 2014
 341       </div>
 342       <div class="body">
 343         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 344 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 345 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 346 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 347 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 348 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 349 innsynsforespørsel fikk tak i
 350 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 351 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 352 Linnestad).</p>
 353
 354 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 355
 356 <p><blockquote>
 357 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 358
 359 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 360 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 361 og FLAC.</p>
 362
 363 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 364 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 365 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 366 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 367 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 368 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 369 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 370 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 371 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 372 enn USA.</p>
 373
 374 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 375 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 376 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 377 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 378 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 379 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 380 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 381 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 382 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 383
 384 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 385 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 386 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 387 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 388 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 389 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 390 avvises.</p>
 391
 392 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 393 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 394 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 395
 396 </blockquote></p>
 397
 398 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 399 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 400 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 401 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 402 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 403 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 404 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 405
 406       </div>
 407       <div class="tags">
 408
 409
 410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 411
 412
 413       </div>
 414     </div>
 415     <div class="padding"></div>
 416
 417     <div class="entry">
 418       <div class="title">
 419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 420       </div>
 421       <div class="date">
 422         21st September 2014
 423       </div>
 424       <div class="body">
 425         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 426 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 427 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 428 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 429 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 430 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 431 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 432
 433 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 434
 435 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 436 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 437 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 438 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 439 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 440
 441 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 442 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 443 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 444 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 445 kunne være.  De har både
 446 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 447 datakatalog</a> og
 448 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 449 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 450 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 451 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 452 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 453 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 454 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 455
 456 <blockquote><pre>
 457 #!/bin/sh
 458 urlmap() {
 459     sed \
 460     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 461     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 462     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 463     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 464     -e 's/:/%3A/g'
 465 }
 466
 467 lookup() {
 468     url="$1"
 469     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 470        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 471 }
 472
 473 for id in $(seq 1 874) ; do
 474     search="{
 475   lokasjon: {
 476     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 477     srid: \"WGS84\"
 478   },
 479    objektTyper: [{
 480      id: $id, antall: 10
 481    }]
 482 }"
 483
 484     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 485     if lookup "$query" |
 486     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 487     then
 488     :
 489     else
 490     echo $id
 491     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 492     fi
 493 done
 494
 495 exit 0
 496 </pre></blockquote>
 497
 498 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 499 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 500 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 501
 502 <blockquote><pre>
 503 5
 504   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 505 14
 506   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 507 47
 508   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 509 49
 510   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 511 60
 512   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 513 79
 514   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 515 80
 516   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 517 86
 518   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 519 95
 520   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 521 96
 522   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 523 98
 524   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 525 99
 526   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 527 105
 528   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 529 106
 530   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 531 172
 532   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 533 241
 534   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 535 293
 536   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 537 301
 538   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 539 318
 540   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 541 445
 542   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 543 446
 544   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 545 452
 546   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 547 528
 548   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 549 532
 550   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 551 534
 552   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 553 535
 554   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 555 536
 556   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 557 538
 558   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 559 539
 560   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 561 540
 562   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 563 570
 564   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 565 571
 566   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 567 572
 568   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 569 579
 570   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 571 583
 572   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 573 591
 574   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 575 592
 576   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 577 597
 578   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 579 601
 580   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 581 602
 582   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 583 603
 584   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 585 604
 586   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 587 605
 588   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 589 616
 590   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 591 617
 592   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 593 626
 594   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 595 629
 596   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 597 639
 598   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 599 640
 600   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 601 642
 602   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 603 643
 604   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 605 647
 606   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 607 774
 608   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 609 775
 610   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 611 794
 612   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 613 810
 614   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 615 821
 616   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 617 825
 618   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 619 838
 620   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 621 862
 622   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 623 871
 624   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 625 </pre></blockquote>
 626
 627 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 628 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 629 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 630 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 631 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 632 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 633 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 634 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 635 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 636 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 637 være snakk om
 638 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 639 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 640  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 641  2013 med tittel
 642 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 643 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 644 nettside
 645 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 646 som har en
 647 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 648 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 649 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 650
 651 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 652 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 653 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 654 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 655 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 656 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 657 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 658 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 659 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 660
 661 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 662 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 663 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 664 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 665
 666 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 667 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 668 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 669 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 670 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 671 dager.</p>
 672
 673 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 674 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 675
 676 <p>Bruksvilkår på bildet er
 677 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
 678 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
 679
 680 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
 681 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
 682 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
 683
 684       </div>
 685       <div class="tags">
 686
 687
 688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 689
 690
 691       </div>
 692     </div>
 693     <div class="padding"></div>
 694
 695     <div class="entry">
 696       <div class="title">
 697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 698       </div>
 699       <div class="date">
 700          3rd August 2014
 701       </div>
 702       <div class="body">
 703         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 704 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 705 lenkesamling.</p>
 706
 707 <p><ul>
 708
 709 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 710 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 711 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 712
 713 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 714 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 715
 716 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 717 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 718 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 719 Norges kornlager.</li>
 720
 721 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 722 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 723 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 724 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 725 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 726 samfunnet totalt sett.</li>
 727
 728 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 729 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 730 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 731
 732 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 733 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 734 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 735 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 736
 737 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 738 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 739 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 740 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 741 advokater.</li>
 742
 743 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 744 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 745 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 746 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 747 Ukraina-krisen.</li>
 748
 749 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 750 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 751 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 752 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 753
 754 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 755 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 756 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 757 skolen.</li>
 758
 759 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 760 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 761 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 762 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 763
 764 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 765 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 766 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 767
 768 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 769 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 770 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 771 gjelde alles samvittighet.</li>
 772
 773 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 774 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 775 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 776
 777 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 778 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 779 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 780
 781 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 782 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 783 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 784 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 785 myndigheter.</li>
 786
 787 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 788 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 789 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 790 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 791
 792 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 793 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 794 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 795 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 796
 797 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 798 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 799 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 800 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 801
 802 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 803 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 804 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 805 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 806
 807 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 808 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 809 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 810
 811 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 812 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 813 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 814 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 815
 816 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 817 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 818 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 819 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 820
 821 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 822 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 823 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 824 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 825 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 826
 827 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 828 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 829 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 830 for mange elever.</li>
 831
 832 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 833 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 834 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 835 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 836 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 837 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 838 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 839 database over mistenkte.</li>
 840
 841 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 842 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 843 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 844
 845 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 846 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 847 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 848 bli en politistat.</li>
 849
 850 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 851 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 852 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 853 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 854
 855
 856 </ul></p>
 857
 858       </div>
 859       <div class="tags">
 860
 861
 862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 863
 864
 865       </div>
 866     </div>
 867     <div class="padding"></div>
 868
 869     <div class="entry">
 870       <div class="title">
 871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 872       </div>
 873       <div class="date">
 874         16th June 2014
 875       </div>
 876       <div class="body">
 877         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 878 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 880 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 881 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 882 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 883 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 884 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 885 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 886 inn for 23 dager siden</a> og
 887 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 888 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 889 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 890 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 891 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 892 nettopp
 893 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 894 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 895
 896 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 897 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 898 hemmelige avlytting</a> og
 899 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 900 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 901 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 902 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 903 alle å se disse, sammen med
 904 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 905 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 906 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 907
 908 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 909 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 910 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 911
 912 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 913 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 914 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 915 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 916 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 917 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 918 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 919 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 920 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 921
 922       </div>
 923       <div class="tags">
 924
 925
 926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 927
 928
 929       </div>
 930     </div>
 931     <div class="padding"></div>
 932
 933     <div class="entry">
 934       <div class="title">
 935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 936       </div>
 937       <div class="date">
 938         11th April 2014
 939       </div>
 940       <div class="body">
 941         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 942 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 943 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 944 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 945 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 946
 947 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 948 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 949 locale i parantes):</p>
 950
 951 <p><dl>
 952 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 953 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 954 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 955 </dl></p>
 956
 957 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 958
 959 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 960 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 961 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 962
 963 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 964 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 965 som fungerer for alle programmer.</p>
 966
 967 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 968 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 969 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 970
 971 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 972 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 973
 974 <p><table>
 975 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 976 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 977 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 978 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 979 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 980 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 981 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 982 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 983 </table></p>
 984
 985 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 986 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 987 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 988 språkkoder, der gjør
 989 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 990 jobb.</p>
 991
 992 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 993
 994 <ul>
 995
 996   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 997     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 998
 999   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
1000     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
1001
1002   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
1003     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
1004     conventions</li>
1005
1006   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
1007     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1008     registry)</a>,
1009     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
1010     draft)</a></li>
1011
1012   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
1013     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
1014
1015 <ul>
1016
1017       </div>
1018       <div class="tags">
1019
1020
1021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1022
1023
1024       </div>
1025     </div>
1026     <div class="padding"></div>
1027
1028     <div class="entry">
1029       <div class="title">
1030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
1031       </div>
1032       <div class="date">
1033          8th April 2014
1034       </div>
1035       <div class="body">
1036         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1037 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1038 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
1039 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1040 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
1041 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
1042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
1043 anbefalt</a> alle å se.</p>
1044
1045 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1046 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
1047 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
1048 mylder</a>.</p>
1049
1050 <p><ul>
1051
1052 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
1053 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
1054
1055 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
1056 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1057
1058 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
1059 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1060
1061 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
1062 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
1063
1064 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
1065 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
1066
1067 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
1068 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
1069
1070 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
1071 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
1072 2014-04-08</li>
1073
1074 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
1075 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
1076
1077 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
1078 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
1079 2014-04-08</li>
1080
1081 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
1082 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
1083 reuters.com 2014-04-08</li>
1084
1085 </ul>
1086 </p>
1087
1088 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1089 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1090 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1091 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1092 innsats i prosjekter som
1093 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
1094 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
1095 noen gang.</p>
1096
1097 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
1098 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1099 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
1100 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1101
1102 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
1103 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
1104 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
1105 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1106 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
1107 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
1108 de ord</a>.</p>
1109
1110       </div>
1111       <div class="tags">
1112
1113
1114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1115
1116
1117       </div>
1118     </div>
1119     <div class="padding"></div>
1120
1121     <div class="entry">
1122       <div class="title">
1123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1124       </div>
1125       <div class="date">
1126         26th March 2014
1127       </div>
1128       <div class="body">
1129         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1130 NRK nå har bestemt seg for
1131 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1132 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1133 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1134 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1135 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1136 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1137 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1138 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1139 Aftenposten fra i går,
1140 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1141 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1142 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1143 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1144 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1145 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1146 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1147 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1148 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1149 gjenopprettet balansen.</p>
1150
1151 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1152 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1153 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1154 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1155
1156       </div>
1157       <div class="tags">
1158
1159
1160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1161
1162
1163       </div>
1164     </div>
1165     <div class="padding"></div>
1166
1167     <div class="entry">
1168       <div class="title">
1169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1170       </div>
1171       <div class="date">
1172         16th March 2014
1173       </div>
1174       <div class="body">
1175         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1176 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1177 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1178 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1179 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1180 og
1181 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1182 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1183 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1184 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1185 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1186 mySociety</a> har laget tjenesten
1187 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1188 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1189 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1190 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1191 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1192 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1193 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1194 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1195 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1196 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1197 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1198 oversettelsen.</p>
1199
1200 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1201 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1202 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1203 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1204 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1205 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1206 sette opp tjenesten) på maskinen
1207 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1208 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1209 Når tjenesten lanseres vil den hete
1210 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1211 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1212 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1213
1214 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1215 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1216 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1217 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1218
1219       </div>
1220       <div class="tags">
1221
1222
1223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1224
1225
1226       </div>
1227     </div>
1228     <div class="padding"></div>
1229
1230     <div class="entry">
1231       <div class="title">
1232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1233       </div>
1234       <div class="date">
1235          7th March 2014
1236       </div>
1237       <div class="body">
1238         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1239 NOARK5-løsning
1240 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1241 NUUG</a> (video
1242 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1243 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1244 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1245 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1246 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1247 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1248 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1249 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1250 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1251 PDF i arkivet).</p>
1252
1253 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1254 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1255 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1256 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1257 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1258 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1259 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1260 noen anbefalinger:
1261
1262 <p><blockquote>
1263 <p>Hei.</p>
1264
1265 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1266 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1267 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1268 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1269 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1270 som beskrives på
1271 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1272 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1273 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1274 behov.</p>
1275 </blockquote></p>
1276
1277 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1278 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1279 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1280
1281 <p><blockquote>
1282 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1283 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1284 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1285 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1286 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1287 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1288 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1289 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1290
1291 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1292 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1293 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1294 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1295 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1296 av obligatoriske krav.</p>
1297 </blockquote></p>
1298
1299 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1300 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1301 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1302 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1303 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1304
1305 <ul>
1306
1307 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1308 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1309
1310 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1311 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1312 2001.</li>
1313
1314 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1315 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1316 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1317
1318 </ul>
1319
1320 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1321 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1322
1323       </div>
1324       <div class="tags">
1325
1326
1327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1328
1329
1330       </div>
1331     </div>
1332     <div class="padding"></div>
1333
1334     <div class="entry">
1335       <div class="title">
1336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1337       </div>
1338       <div class="date">
1339         28th February 2014
1340       </div>
1341       <div class="body">
1342         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1343 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1344 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1345 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1346 tankevekkende og interessant.</p>
1347
1348 <ul>
1349
1350 <li>2013-12-21
1351 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1352 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1353
1354 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1355 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1356
1357 <li>2013-12-21
1358 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1359 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1360
1361 <li>2013-12-19
1362 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1363 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1364 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1365
1366 <li>2013-12-18
1367 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1368 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1369
1370 <li>2013-12-17
1371 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1372 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1373
1374 <li>2013-12-17
1375 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1376 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1377
1378 <li>2013-12-21
1379 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1380 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1381
1382 <li>2013-12-20
1383 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1384 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1385
1386 <li>2013-10-20
1387 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1388 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1389
1390 <li>2013-12-11
1391 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1392 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1393
1394 <li>2013-12-30
1395 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1396 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1397
1398 <li>2014-01-12
1399 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1400
1401 <li>2014-01-09
1402 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1403 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1404 aftenposten.no</li>
1405
1406 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1407 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1408 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1409 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1410
1411 <li>2014-01-09
1412 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1413 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1414 aftenposten.no</li>
1415
1416 <li>2014-02-12
1417 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1418 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1419 2015-01-31</li>
1420
1421 <li>2014-02-17
1422 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1423 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1424 politiken.dk</li>
1425
1426 <li>2014-02-21
1427 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1428
1429 <li>2014-02-28
1430 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1431 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1432 blogg</li>
1433
1434 <li>2014-02-28
1435 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1436 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1437
1438 </ul>
1439
1440       </div>
1441       <div class="tags">
1442
1443
1444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1445
1446
1447       </div>
1448     </div>
1449     <div class="padding"></div>
1450
1451     <div class="entry">
1452       <div class="title">
1453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1454       </div>
1455       <div class="date">
1456         10th December 2013
1457       </div>
1458       <div class="body">
1459         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1460 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1461 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1462 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1463 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1464 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1465 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1466
1467 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1468 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1469 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1470 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1471 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1472 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1473 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1474 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1475 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1476 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1477
1478 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1479 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1480 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1481 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1482 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1483 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1484 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1485 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1486 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1487 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1488 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1489 likevel.</p>
1490
1491       </div>
1492       <div class="tags">
1493
1494
1495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1496
1497
1498       </div>
1499     </div>
1500     <div class="padding"></div>
1501
1502     <div class="entry">
1503       <div class="title">
1504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1505       </div>
1506       <div class="date">
1507         26th November 2013
1508       </div>
1509       <div class="body">
1510         <p>Jeg
1511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1512 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1513 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1514 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1515 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1516 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1517 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1518 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1519
1520 <ul>
1521
1522 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1523
1524 <li>2013-11-25
1525   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1526   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1527
1528 <li>2013-11-25
1529   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1530   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1531
1532 <li>2013-11-25
1533   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1534   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1535
1536 <li>2013-05-29
1537   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1538   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1539
1540 <li>2013-05-23
1541   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1542   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1543
1544 <li>2013-05-22
1545   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1546   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1547
1548 <li>2013-05-15
1549   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1550   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1551
1552 </ul>
1553
1554 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1555 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1556 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1557 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1558 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1559 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1560 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1561 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1562 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1563 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1564 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1565 med universitetet.</p>
1566
1567 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1568 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1569 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1570 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1571 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1572 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1573 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1574 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1575 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1576
1577 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1578 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1579 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1580 personer som har signert.</p>
1581
1582       </div>
1583       <div class="tags">
1584
1585
1586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1587
1588
1589       </div>
1590     </div>
1591     <div class="padding"></div>
1592
1593     <div class="entry">
1594       <div class="title">
1595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1596       </div>
1597       <div class="date">
1598         22nd November 2013
1599       </div>
1600       <div class="body">
1601         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1603 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1604 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1605 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1606 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1607 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1608 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1609 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1610 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1611 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1612 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1613 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1614 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1615 prioritert med det første. </p>
1616
1617 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1618 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1619 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1620 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1621 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1622 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1623 "query in SQL":</p>
1624
1625 <p><pre>
1626 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1627        publishdate as pubDate from 'swdata'
1628    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1629    order by seq desc limit 20
1630 </pre></p>
1631
1632 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1633 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1634 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1635 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1636 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1637 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1638 oftere enn en gang hver dag.</p>
1639
1640 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1641 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1642 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1643 søkeordet
1644 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1645 programvare</a>"
1646 og søkeordet
1647 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1648 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1649 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1650 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1651 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1652
1653       </div>
1654       <div class="tags">
1655
1656
1657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1658
1659
1660       </div>
1661     </div>
1662     <div class="padding"></div>
1663
1664     <div class="entry">
1665       <div class="title">
1666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1667       </div>
1668       <div class="date">
1669         26th October 2013
1670       </div>
1671       <div class="body">
1672         <p>De siste måneders eksponering av
1673 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1674 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1675 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1676 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1677 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1678 påvirke dem.</p>
1679
1680 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1681 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1682 forsåvidt også
1683 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1684 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1685 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1686 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1687 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1688 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1689 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1690 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1691 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1692 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1693 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1694 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1695 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1696 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1697 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1698 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1699 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1700 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1701 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1702 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1703 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1704
1705 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1706 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1707 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1708 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1709 over.</p>
1710
1711       </div>
1712       <div class="tags">
1713
1714
1715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1716
1717
1718       </div>
1719     </div>
1720     <div class="padding"></div>
1721
1722     <div class="entry">
1723       <div class="title">
1724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1725       </div>
1726       <div class="date">
1727          8th September 2013
1728       </div>
1729       <div class="body">
1730         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1731 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1732 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1733 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1734 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1735 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1736 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1737 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1738 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1739 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1740 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1741 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1742 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1743 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1744 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1745 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1746 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1747 Se mer på
1748 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1749 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1750
1751 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1752 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1753 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1754 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1755 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1756 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1757 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1758 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1759 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1760 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1761 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1762 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1763
1764 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1765 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1766 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1767 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1768 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1769 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1770 basert på informasjon fra mine venner i
1771 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1772 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1773 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1774
1775 <style type="text/css">
1776 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1777 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1778 .ukjent { }
1779 </style>
1780
1781 <table>
1782 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1783
1784 <tr class="for"><td>1.</td>
1785 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1786 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1787
1788 <tr class="mot"><td>2.</td>
1789 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1790 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1791
1792 <tr class="mot"><td>3.</td>
1793 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1794 <td>Stemte mot DLD</td>
1795
1796 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1797 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1798 <td>Ikke til stede</td></tr>
1799
1800 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1801 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1802 <td>Ikke til stede</td></tr>
1803
1804 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1805 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1806 <td>Ikke til stede</td></tr>
1807
1808 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1809 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1810 <td>Ikke til stede</td></tr>
1811
1812 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1813 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1814 <td>Ikke til stede</td></tr>
1815
1816 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1817 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1818 <td>Ikke til stede</td></tr>
1819
1820 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1821 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1822 <td>Ikke til stede</td></tr>
1823
1824 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1825 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1826 <td>Ikke til stede</td></tr>
1827
1828 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1829 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1830 <td>Ikke til stede</td></tr>
1831
1832 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1833 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1834 <td>Ikke til stede</td></tr>
1835
1836 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1837 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1838 <td>Ikke til stede</td></tr>
1839
1840 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1841 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1842 <td>Ikke til stede</td></tr>
1843
1844 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1845 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1846 <td>Ikke til stede</td></tr>
1847
1848 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1849 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1850 <td>Ikke til stede</td></tr>
1851
1852 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1853 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1854 <td>Ikke til stede</td></tr>
1855
1856 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1857 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1858 <td>Ikke til stede</td></tr>
1859
1860 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1861 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1862 <td>Ikke til stede</td></tr>
1863
1864 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1865 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1866 <td>Ikke til stede</td></tr>
1867
1868 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1869 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1870 <td>Ikke til stede</td></tr>
1871
1872 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1873 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1874 <td>Ikke til stede</td></tr>
1875
1876 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1877 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1878 <td>Ikke til stede</td></tr>
1879
1880 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1881 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1882 <td>Ikke til stede</td></tr>
1883
1884 </table>
1885
1886 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1887
1888 <table>
1889
1890 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1891
1892 <tr class="for"><td>1.</td>
1893 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1894 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1895
1896 <tr class="for"><td>2.</td>
1897 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1898 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1899
1900 <tr class="for"><td> 3.</td>
1901 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1902 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1903
1904 <tr class="for"><td> 4.</td>
1905 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1906 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1907
1908 <tr class="for"><td> 5.</td>
1909 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1910 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1911
1912 <tr class="for"><td> 6.</td>
1913 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1914 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1915
1916 <tr class="for"><td> 7.</td>
1917 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1918 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1919
1920 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1921 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1922 <td>Ikke til stede</td></tr>
1923
1924 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1925 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1926 <td>Ikke til stede</td></tr>
1927
1928 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1929 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1930 <td>Ikke til stede</td></tr>
1931
1932 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1933 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1934 <td>Ikke til stede</td></tr>
1935
1936 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1937 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1938 <td>Ikke til stede</td></tr>
1939
1940 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1941 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1942 <td>Ikke til stede</td></tr>
1943
1944 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1945 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1946 <td>Ikke til stede</td></tr>
1947
1948 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1949 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1950 <td>Ikke til stede</td></tr>
1951
1952 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1953 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1954 <td>Ikke til stede</td></tr>
1955
1956 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1957 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1958 <td>Ikke til stede</td></tr>
1959
1960 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1961 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1962 <td>Ikke til stede</td></tr>
1963
1964 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1965 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1966 <td>Ikke til stede</td></tr>
1967
1968 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1969 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1970 <td>Ikke til stede</td></tr>
1971
1972 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1973 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1974 <td>Ikke til stede</td></tr>
1975
1976 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1977 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1978 <td>Ikke til stede</td></tr>
1979
1980 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1981 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1982 <td>Ikke til stede</td></tr>
1983
1984 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1985 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1986 <td>Ikke til stede</td></tr>
1987
1988 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1989 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1990 <td>Ikke til stede</td></tr>
1991
1992 </table>
1993
1994 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1995 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1996 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1997 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1998 hatt så langt.</p>
1999
2000
2001       </div>
2002       <div class="tags">
2003
2004
2005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2006
2007
2008       </div>
2009     </div>
2010     <div class="padding"></div>
2011
2012     <div class="entry">
2013       <div class="title">
2014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2015       </div>
2016       <div class="date">
2017          3rd June 2013
2018       </div>
2019       <div class="body">
2020         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2021 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2022 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2023 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2024 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2025 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2026 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2027 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2028 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2029 personer har signert.  Prosjektet
2030 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2031 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2032 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2033 prosjektet
2034 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2035 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2036
2037 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2038 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2039
2040 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2041 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2042
2043 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2044 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2045 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2046 tjent med å selv
2047 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2048 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2049
2050 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2051 fått med meg:</p>
2052
2053 <ul>
2054
2055 <li>2013-05-29
2056   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2057   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2058
2059 <li>2013-05-23
2060   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2061   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2062
2063
2064 <li>2013-05-22
2065   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2066   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2067
2068
2069 <li>2013-05-15
2070   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2071   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2072
2073 </ul>
2074
2075
2076
2077       </div>
2078       <div class="tags">
2079
2080
2081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2082
2083
2084       </div>
2085     </div>
2086     <div class="padding"></div>
2087
2088     <div class="entry">
2089       <div class="title">
2090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
2091       </div>
2092       <div class="date">
2093         24th May 2013
2094       </div>
2095       <div class="body">
2096         <p>En ting
2097 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
2098 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
2099 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
2100 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
2101 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2102 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
2103 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2104 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
2105 om et intervju.</p>
2106
2107 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2108
2109 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2110 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2111 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2112 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2113 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
2114 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
2115 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2116 av store systemer.</p>
2117
2118 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2119
2120 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2121 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2122 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2123 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2124 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2125 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2126 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2127 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2128 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2129 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2130 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2131 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2132 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2133 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2134 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2135 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2136 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2137 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2138 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2139 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2140 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2141 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2142 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2143 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2144 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2145 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2146 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2147 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2148 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2149 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2150
2151 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2152 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2153 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2154 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2155 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2156
2157 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2158 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2159 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2160 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2161 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2162 dette.</p>
2163
2164 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2165
2166 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2167 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2168 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2169 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2170 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2171 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2172 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2173 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2174 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2175 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2176
2177 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2178
2179 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2180 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2181 like stor grad som for eksempel
2182 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2183 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2184 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2185 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2186 Skolelinux-prosjektet.</p>
2187
2188 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2189
2190 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2191 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2192 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2193 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2194 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2195 scripts.</p>
2196
2197 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2198 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2199
2200 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2201 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2202 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2203 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2204 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2205 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2206 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2207 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2208 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2209 betraktelig.</p>
2210
2211       </div>
2212       <div class="tags">
2213
2214
2215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2216
2217
2218       </div>
2219     </div>
2220     <div class="padding"></div>
2221
2222     <div class="entry">
2223       <div class="title">
2224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2225       </div>
2226       <div class="date">
2227         10th May 2013
2228       </div>
2229       <div class="body">
2230         <p>I fjor sommer ble jeg
2231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2232 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2233 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2234 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2235 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2236 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2237 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2238 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2239 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2240 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2241 der jeg fant notatet som
2242 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2243 2013/1023</a>.</p>
2244
2245 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2246 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2247 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2248 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2249 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2250
2251       </div>
2252       <div class="tags">
2253
2254
2255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2256
2257
2258       </div>
2259     </div>
2260     <div class="padding"></div>
2261
2262     <div class="entry">
2263       <div class="title">
2264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2265       </div>
2266       <div class="date">
2267          1st May 2013
2268       </div>
2269       <div class="body">
2270         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2271 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2272 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2273 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2274 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2275
2276 <blockquote>
2277
2278 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2279
2280 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2281
2282 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2283
2284 <p><em>Idéen</em>
2285
2286 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2287 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2288 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2289 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2290
2291 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2292 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2293 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2294 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2295 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2296 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2297 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2298 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2299 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2300 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2301 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2302 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2303 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2304 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2305
2306 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2307 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2308 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2309
2310 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2311
2312 <ul>
2313 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2314 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2315 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2316 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2317 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2318 </ul>
2319
2320 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2321
2322 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2323 av tannlege.</p>
2324
2325 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2326 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2327
2328 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2329 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2330 kriterium.</p>
2331
2332 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2333 brukere</em></p>
2334
2335 <ul>
2336 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2337 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2338 </ul>
2339
2340 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2341
2342 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2343 samfunnsutfordringer</em></p>
2344
2345 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2346
2347 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2348
2349 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2350 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2351 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2352 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2353 hjemme eller jobb.</p>
2354
2355 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2356
2357 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2358
2359 <ul>
2360
2361 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2362 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2363 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2364
2365 <li>Kartdata,
2366 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2367 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2368
2369 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2370 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2371 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2372
2373 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2374 (data om statens satser for biltransport)</li>
2375
2376 <li>Kollektivtrafikkkart,
2377 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2378
2379 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2380 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2381
2382 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2383 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2384 </ul>
2385
2386 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2387
2388 <ul>
2389 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2390 </ul>
2391
2392 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2393 <ul>
2394 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2395 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2396 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2397 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2398 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2399 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2400 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2401 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2402 </ul>
2403
2404 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2405 <ul>
2406 <li>Arbeid og velferd</li>
2407 <li>Forbruker</li>
2408 <li>Økonomi</li>
2409 </ul>
2410
2411 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2412
2413 <p>Hele landet</p>
2414
2415 </blockquote>
2416
2417 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2418 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2419 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2420 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2421 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2422 hjemmebanen.</p>
2423
2424       </div>
2425       <div class="tags">
2426
2427
2428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2429
2430
2431       </div>
2432     </div>
2433     <div class="padding"></div>
2434
2435     <div class="entry">
2436       <div class="title">
2437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2438       </div>
2439       <div class="date">
2440         22nd April 2013
2441       </div>
2442       <div class="body">
2443         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2444 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2445 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2446 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2447 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2448 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2449 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2450 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2451 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2452
2453 <p><blockquote>
2454 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2455 at transaksjonene er anonyme.»
2456 </blockquote></p>
2457
2458 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2459 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2460 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2461 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2462 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2463 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2464 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2465 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2466
2467 <p><blockquote>
2468 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2469 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2470 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2471 </blockquote></p>
2472
2473 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2474 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2475 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2476 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2477 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2478 adressen
2479 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2480 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2481 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2482 lyset.</p>
2483
2484 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2485 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2486 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2487 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2488 planer om en slik minibank (fra
2489 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2490 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2491
2492 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2493 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2494 adresse
2495 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2496
2497       </div>
2498       <div class="tags">
2499
2500
2501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2502
2503
2504       </div>
2505     </div>
2506     <div class="padding"></div>
2507
2508     <div class="entry">
2509       <div class="title">
2510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2511       </div>
2512       <div class="date">
2513          9th April 2013
2514       </div>
2515       <div class="body">
2516         <p>For cirka en måned siden
2517 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2518 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2519 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2520 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2521 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2522 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2523
2524 <ul>
2525
2526 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2527
2528 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2529
2530 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2531
2532 </ul>
2533
2534 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2535 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2536 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2537 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2538 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2539 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2540 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2541
2542 <ul>
2543
2544 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2545
2546 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2547
2548 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2549
2550 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2551
2552 </ul>
2553
2554 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2555 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2556 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2557 fra katalogen.</p>
2558
2559       </div>
2560       <div class="tags">
2561
2562
2563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2564
2565
2566       </div>
2567     </div>
2568     <div class="padding"></div>
2569
2570     <div class="entry">
2571       <div class="title">
2572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2573       </div>
2574       <div class="date">
2575          7th April 2013
2576       </div>
2577       <div class="body">
2578         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2579 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2580 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2581 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2582 eksempel at
2583 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2584 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2585 jeg å lese
2586 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2587 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2588 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2589
2590 <p><blockquote>
2591 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2592 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2593 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2594 </blockquote></p>
2595
2596 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2597 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2598 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2599 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2600 dermed ikke ser øya. :)</p>
2601
2602 <p>I følge
2603 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2604 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2605 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2606 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2607 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2608
2609 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2610 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2611 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2612 Creative Commons-lisens.</p>
2613
2614       </div>
2615       <div class="tags">
2616
2617
2618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2619
2620
2621       </div>
2622     </div>
2623     <div class="padding"></div>
2624
2625     <div class="entry">
2626       <div class="title">
2627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2628       </div>
2629       <div class="date">
2630         27th March 2013
2631       </div>
2632       <div class="body">
2633         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2634 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2635 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2636 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2637
2638 <p><blockquote>
2639
2640 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2641
2642 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2643 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2644
2645 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2646 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2647 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2648 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2649 samme år.</p>
2650
2651 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2652 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2653 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2654 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2655
2656 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2657 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2658 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2659 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2660 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2661 liker..."</p>
2662
2663 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2664 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2665 tankekors.</p>
2666
2667 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2668 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2669 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2670
2671 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2672 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2673 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2674 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2675 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2676 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2677 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2678 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2679 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2680 lovlig vis.</p>
2681
2682 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2683 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2684 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2685 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2686 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2687 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2688 til dette.</p>
2689
2690 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2691 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2692 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2693 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2694 individets frihet og integritet.</p>
2695
2696 <p>Du finner novellen her:
2697 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2698
2699 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2700 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2701 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2702 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2703
2704 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2705
2706 <p>Thomas Gramstad
2707 <br>thomas@efn.no
2708 <br>4817 6875</p>
2709
2710 <hr>
2711
2712 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2713 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2714 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2715 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2716 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2717
2718 </blockquote></p>
2719
2720 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2721 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2722 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2723 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2724 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2725 kommersiell bruk.</p>
2726
2727       </div>
2728       <div class="tags">
2729
2730
2731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2732
2733
2734       </div>
2735     </div>
2736     <div class="padding"></div>
2737
2738     <div class="entry">
2739       <div class="title">
2740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2741       </div>
2742       <div class="date">
2743         18th March 2013
2744       </div>
2745       <div class="body">
2746         <p>I
2747 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2748 høring</a> om
2749 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2750 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2751 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2752 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2753 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2754 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2755 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2756 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2757 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2758 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2759 dokument
2760 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2761 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2762 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2763
2764 <p><blockquote>
2765 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2766 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2767 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2768 </blockquote></p>
2769
2770 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2771 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2772 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2773 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2774 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2775 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2776 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2777 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2778 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2779 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2781 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2782 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2783 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2784 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2785 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2786 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2787
2788 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2789 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2790 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2791 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2792 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2793
2794 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2795 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2796 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2797 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2798 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2799 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2800 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2801 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2802 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2803 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2804 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2805
2806       </div>
2807       <div class="tags">
2808
2809
2810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2811
2812
2813       </div>
2814     </div>
2815     <div class="padding"></div>
2816
2817     <div class="entry">
2818       <div class="title">
2819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2820       </div>
2821       <div class="date">
2822         13th March 2013
2823       </div>
2824       <div class="body">
2825         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2826 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2827 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2828 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2829 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2830 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2831 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2832 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2833 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2834 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2835 med Erik</a>.</p>
2836
2837 <p><blockquote>
2838 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2839
2840 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2841 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2842 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2843 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2844 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2845 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2846 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2847 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2848 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2849
2850 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2851 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2852 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2853 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2854 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2855 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2856 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2857 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2858 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2859 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2860 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2861 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2862 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2863 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2864 avviklingen av deres innslag.</p>
2865
2866 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2867 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2868 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2869 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2870 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2871 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2872 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2873 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2874 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2875 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2876 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2877 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2878 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2879 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2880 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2881 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2882 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2883 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2884 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2885
2886 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2887 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2888 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2889 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2890
2891 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2892 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2893 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2894 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2895
2896 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2897 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2898 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2899 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2900 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2901 og
2902 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2903 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2904 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2905
2906 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2907 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2908 dagsaktuelt innhold.</p>
2909
2910 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2911 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2912 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2913 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2914 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2915 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2916 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2917
2918 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2919 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2920 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2921 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2922 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2923 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2924 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2925 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2926 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2927 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2928 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2929 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2930
2931 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2932 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2933 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2934 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2935
2936 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2937 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2938 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2939
2940 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2941 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2942 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2943 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2944 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2945 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2946 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2947
2948 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2949 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2950 utviklere er i kopifeltet).</p>
2951
2952 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2953 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2954 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2955 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2956 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2957 søknad/spons innen det.</p>
2958
2959 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2960 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2961 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2962
2963 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2964
2965 <p>Med vennlig hilsen
2966 <br>Styret i Frikanalen</p>
2967 </blockquote></p>
2968
2969 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2970 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2971 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2972 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2973 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2974 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2975 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2976 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2977
2978 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2979 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2980 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2981 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2982
2983       </div>
2984       <div class="tags">
2985
2986
2987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2988
2989
2990       </div>
2991     </div>
2992     <div class="padding"></div>
2993
2994     <div class="entry">
2995       <div class="title">
2996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2997       </div>
2998       <div class="date">
2999         10th March 2013
3000       </div>
3001       <div class="body">
3002         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
3003 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3004 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
3005 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3006 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3007 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
3008 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3009
3010 <ul>
3011
3012   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
3013     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
3014
3015   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
3016     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
3017     (2012-03-12)</li>
3018
3019 </ul>
3020
3021 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3022 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3023 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
3024 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
3025 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3026 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3027 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3028 over mange år i Norge.  </p>
3029
3030       </div>
3031       <div class="tags">
3032
3033
3034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3035
3036
3037       </div>
3038     </div>
3039     <div class="padding"></div>
3040
3041     <div class="entry">
3042       <div class="title">
3043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
3044       </div>
3045       <div class="date">
3046         22nd February 2013
3047       </div>
3048       <div class="body">
3049         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3050 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3051 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
3052 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3053 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
3054
3055 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3056
3057 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3058 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
3059 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3060 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3061 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3062 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3063 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3064 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3065 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3066 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
3067 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
3068 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
3069 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
3070
3071 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3072
3073 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3074 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
3075 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3076 interesse for prosjektet.</p>
3077
3078 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3079
3080 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3081 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
3082 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3083 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3084 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3085 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3086 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3087 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
3088
3089 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3090
3091 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3092 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3093 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3094 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3095 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3096 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3097 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
3098
3099 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3100
3101 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3102 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3103 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
3104
3105 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3106 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3107
3108 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3109 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3110 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3111 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3112 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3113 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3114 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3115 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3116 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3117 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3118 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3119 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3120 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3121 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3122 mot desse fagsystema.</p>
3123
3124 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3125 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3126 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3127
3128       </div>
3129       <div class="tags">
3130
3131
3132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3133
3134
3135       </div>
3136     </div>
3137     <div class="padding"></div>
3138
3139     <div class="entry">
3140       <div class="title">
3141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3142       </div>
3143       <div class="date">
3144         11th February 2013
3145       </div>
3146       <div class="body">
3147         <p>For et halvt år siden
3148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3149 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3150 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3151 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3152 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3153 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3154 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3155 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3156
3157 <p><table border="1">
3158 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3159 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3160 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3161 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3162 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3163 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3164 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3165 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3166 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3167 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3168 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3169 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3170 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3171 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3172 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3173 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3174 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3175 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3176 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3177 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3178 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3179 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3180 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3181 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3182 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3183 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3184 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3185 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3186 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3187 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3188 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3189 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3190 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3191 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3192 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3193 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3194 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3195 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3196 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3197 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3198 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3199 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3200 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3201 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3202 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3203 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3204 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3205 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3206 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3207 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3208 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3209 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3210 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3211 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3212 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3213 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3214 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3215 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3216 </table></p>
3217
3218 <p>Her er tilsvarende
3219 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3220 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3221
3222 <table border="1">
3223 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3224 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3225 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3226 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3227 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3228 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3229 </table></p>
3230
3231 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3232 lenken for oppdaterte tall.</p>
3233
3234       </div>
3235       <div class="tags">
3236
3237
3238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3239
3240
3241       </div>
3242     </div>
3243     <div class="padding"></div>
3244
3245     <div class="entry">
3246       <div class="title">
3247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3248       </div>
3249       <div class="date">
3250          9th February 2013
3251       </div>
3252       <div class="body">
3253         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3254 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3255 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3256 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3257 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3258
3259 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3260 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3261 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3262 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3263 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3264 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3265 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3266 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3267
3268 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3269 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3270 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3271 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3272 Personvern</a>.</p>
3273
3274       </div>
3275       <div class="tags">
3276
3277
3278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3279
3280
3281       </div>
3282     </div>
3283     <div class="padding"></div>
3284
3285     <div class="entry">
3286       <div class="title">
3287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3288       </div>
3289       <div class="date">
3290          4th February 2013
3291       </div>
3292       <div class="body">
3293         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3295 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3296 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3297 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3298 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3299 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3300 befolkningen.</p>
3301
3302 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3303 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3304 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3305 og
3306 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3307 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3308 stoppe loven ble
3309 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3310 2012-12-06</a> (se også
3311 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3312 Ord</a>).</p>
3313
3314 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3315 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3316 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3317 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3318 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3319 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3320 tredje votering.</p>
3321
3322 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3323 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3324 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3325 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3326 Personvern</a>.</p>
3327
3328 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3329 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3330 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3331
3332       </div>
3333       <div class="tags">
3334
3335
3336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3337
3338
3339       </div>
3340     </div>
3341     <div class="padding"></div>
3342
3343     <div class="entry">
3344       <div class="title">
3345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3346       </div>
3347       <div class="date">
3348          1st January 2013
3349       </div>
3350       <div class="body">
3351         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3352 siste måneden.</p>
3353
3354 <ul>
3355
3356 <li>2012-12-07
3357   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3358   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3359   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3360   Norge de siste månedene.</li>
3361
3362 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3363   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3364   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3365   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3366   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3367   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3368   håper protestene brer om seg.
3369
3370   <ul>
3371
3372   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3373     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3374
3375   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3376     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3377
3378   <li>2012-12-07
3379     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3380     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3381     holdningen til de som lager BankID.</li>
3382
3383   <li>2012-12-08
3384     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3385       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3386
3387   </ul>
3388
3389 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3390
3391 <li>2012-12-11
3392   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3393
3394 <li>2012-12-21
3395   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3396   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3397   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3398
3399 <li>2012-05-03
3400   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3401   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3402   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3403   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3404   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3405
3406 <li>2012-12-14
3407   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3408   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3409
3410 <li>2012-12-18
3411   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3412   krise av gangen, takk!</a>
3413
3414
3415 <li>2012-12-17
3416   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3417   Et mangehodet monster</a></li>
3418
3419 <li>2011-01-12
3420   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3421   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3422   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3423
3424
3425 <li>2012-12-19
3426   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3427   er barnefamilier fattige?</a></li>
3428
3429 <li>2012-12-25
3430   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3431   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3432   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3433
3434 <li>2009-05-04
3435   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3436   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3437   Olav Torvund.</li>
3438
3439 </ul>
3440
3441 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3442
3443       </div>
3444       <div class="tags">
3445
3446
3447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3448
3449
3450       </div>
3451     </div>
3452     <div class="padding"></div>
3453
3454     <div class="entry">
3455       <div class="title">
3456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3457       </div>
3458       <div class="date">
3459         19th December 2012
3460       </div>
3461       <div class="body">
3462         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3463 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3464 er referert på følgende:</p>
3465
3466 <blockquote>
3467 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3468 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3469 </blockquote>
3470
3471 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3472 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3473 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3474 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3475 til Piratpartiet</a>:</p>
3476
3477 <blockquote>
3478 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3479
3480 <table border="1">
3481 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3482 programvarepatenter</td></tr>
3483
3484 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3485 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3486 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3487 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3488 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3489 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3490 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3491 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3492 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3493 </table>
3494 </blockquote>
3495
3496 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3497 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3498 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3499 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3500 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3501 skriver han følgende:</p>
3502
3503 <blockquote>
3504 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3505 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3506 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3507 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3508 </blockquote>
3509
3510 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3511 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3512 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3513 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3514 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3515 partiet stiller til valg.</p>
3516
3517 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3518 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3519 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3520 med å
3521 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3522 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3523 korrekturlesing.</p>
3524
3525 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3526 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3527 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3528 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3529
3530 <blockquote>
3531 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3532 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3533 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3534 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3535 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3536 imot enhver reform.
3537 </blockquote>
3538
3539 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3540 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3541 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3542 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3543 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3544 misforståelse.</p>
3545
3546       </div>
3547       <div class="tags">
3548
3549
3550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3551
3552
3553       </div>
3554     </div>
3555     <div class="padding"></div>
3556
3557     <div class="entry">
3558       <div class="title">
3559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3560       </div>
3561       <div class="date">
3562         11th December 2012
3563       </div>
3564       <div class="body">
3565         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3566 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3567 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3568 (av 429 kommuner).  Siden
3569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3570 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3571 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3572 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3573 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3574 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3575 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3576 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3577 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3578 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3579 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3580 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3581 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3582
3583 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3584 brukere av FiksGataMi?  Se
3585 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3586 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3587
3588 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3589 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3590
3591       </div>
3592       <div class="tags">
3593
3594
3595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3596
3597
3598       </div>
3599     </div>
3600     <div class="padding"></div>
3601
3602     <div class="entry">
3603       <div class="title">
3604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3605       </div>
3606       <div class="date">
3607         28th November 2012
3608       </div>
3609       <div class="body">
3610         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3611 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3612
3613 <p><ul>
3614
3615 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3616 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3617 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3618 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3619
3620 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3621 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3622 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3623 "ekte navn" for å delta.</li>
3624
3625 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3626 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3627 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3628 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3629
3630 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3631 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3632 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3633 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3634
3635 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3636 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3637 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3638
3639 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3640 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3641 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3642 kvalitet.</li>
3643
3644 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3645 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3646 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3647
3648 </ul></p>
3649
3650       </div>
3651       <div class="tags">
3652
3653
3654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3655
3656
3657       </div>
3658     </div>
3659     <div class="padding"></div>
3660
3661     <div class="entry">
3662       <div class="title">
3663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3664       </div>
3665       <div class="date">
3666         27th November 2012
3667       </div>
3668       <div class="body">
3669         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3670 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3671 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3672 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3673 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3674 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3675 artikkelen at</p>
3676
3677 <blockquote>
3678 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3679 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3680 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3681 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3682 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3683 </blockquote>
3684
3685 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3686 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3687 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3688 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3689 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3690 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3691 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3692 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3693 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3694 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3695 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3696 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3697 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3698 (noe de kanskje angret på
3699 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3700 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3701 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3702 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3703 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3704 mediehus nå for tiden.</p>
3705
3706 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3707 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3708 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3709 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3710
3711 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3712 problemstillingen i sin bok
3713 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3714 kildevern</a> som ble lansert i år og
3715 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3716 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3717 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3718 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3719 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3720 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3721 mange år nå.</p>
3722
3723       </div>
3724       <div class="tags">
3725
3726
3727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3728
3729
3730       </div>
3731     </div>
3732     <div class="padding"></div>
3733
3734     <div class="entry">
3735       <div class="title">
3736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3737       </div>
3738       <div class="date">
3739         21st November 2012
3740       </div>
3741       <div class="body">
3742         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3744 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3745 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3746 beskjed om at min henvendelse har fått
3747 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3748 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3749 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3750
3751 <blockquote>
3752 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3753 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3754 <br>To: Petter Reinholdtsen
3755 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3756
3757 <p>Hei Petter,</p>
3758
3759 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3760 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3761 reservere seg på denne måten.</p>
3762
3763 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3764 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3765 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3766 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3767 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3768 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3769
3770 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3771 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3772 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3773 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3774 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3775 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3776 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3777 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3778
3779 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3780 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3781 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3782 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3783 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3784 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3785 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3786 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3787 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3788
3789 <p>Mvh
3790 <br>Stig Hornnes
3791 <br>Rådgiver - FAD</p>
3792 </blockquote>
3793
3794 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3795 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3796 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3797 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3798 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3799 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3800 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3801 steg.</p>
3802
3803 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3804 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3805 nøkkel-kryptering, eller
3806 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3807 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3808 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3809 matematikk.org</a>:</p>
3810
3811 <blockquote>
3812 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3813 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3814 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3815 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3816 </blockquote>
3817
3818 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3819 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3820 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3821 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3822 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3823 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3824 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3825 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3826 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3827 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3828
3829       </div>
3830       <div class="tags">
3831
3832
3833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3834
3835
3836       </div>
3837     </div>
3838     <div class="padding"></div>
3839
3840     <div class="entry">
3841       <div class="title">
3842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3843       </div>
3844       <div class="date">
3845         16th November 2012
3846       </div>
3847       <div class="body">
3848         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3849 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3850 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3851 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3852 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3853 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3854 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3855 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3856 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3857
3858 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3859 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3860 banker som ikke krever BankID, se
3861 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3862 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3863 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3864 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3865 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3866 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3867 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3868 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3869 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3870 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3871
3872 <p>Når en i tillegg fra
3873 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3874 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3875 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3876 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3877 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3878 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3879 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3880 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3881
3882 <p><blockquote>
3883 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3884 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3885 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3886 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3887
3888 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3889 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3890 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3891 pressemelding[2].</p>
3892
3893 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3894 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3895
3896 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3897 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3898 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3899 innlogging med BankID.</p>
3900
3901 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3902 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3903 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3904 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3905 informasjon om meg.</p>
3906
3907 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3908 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3909 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3910 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3911 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3912 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3913
3914 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3915
3916 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3917 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3918 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3919 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3920 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3921
3922 <p>--
3923 <br>Vennlig hilsen
3924 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3925 </blockquote>
3926
3927 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3928 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3929
3930 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3931 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3932 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3933 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3934 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952         11th November 2012
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>Leste nettopp
3956 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3957 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3958 fingeravtrykksløsningen de lager:
3959
3960 <blockquote>
3961 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3962 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3963 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3964 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3965 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3966 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3967 </blockquote>
3968
3969 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3970 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3971 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3972 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3973 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3974 som har testet, f.eks.
3975 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3976 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3977 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3978 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3979 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3980 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3981 Arabiske Emirater</a> av at
3982 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3983 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3984 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3985 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3986 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3987 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3988
3989 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3990 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3991 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3992
3993       </div>
3994       <div class="tags">
3995
3996
3997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3998
3999
4000       </div>
4001     </div>
4002     <div class="padding"></div>
4003
4004     <div class="entry">
4005       <div class="title">
4006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4007       </div>
4008       <div class="date">
4009          5th November 2012
4010       </div>
4011       <div class="body">
4012         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4013
4014 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
4015 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
4016 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4017 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
4018 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4019 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4020 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4021 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4022 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4023 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4024 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
4025 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
4026 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4027 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4028 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
4029
4030 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4031 brukere av FiksGataMi?  Se
4032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4033 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
4034
4035 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
4036 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4037
4038       </div>
4039       <div class="tags">
4040
4041
4042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4043
4044
4045       </div>
4046     </div>
4047     <div class="padding"></div>
4048
4049     <div class="entry">
4050       <div class="title">
4051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
4052       </div>
4053       <div class="date">
4054          2nd November 2012
4055       </div>
4056       <div class="body">
4057         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
4058 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
4059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
4060 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
4061 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
4062 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
4063 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
4064 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
4065 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
4066 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
4067 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
4068 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
4069 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
4070 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
4071 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
4072 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
4073 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
4074 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
4075 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
4076 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
4077 kanalens begrensede midler.</p>
4078
4079 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
4080 til Frikanalen.  Mens det i
4081 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
4082 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
4083
4084 <blockquote>
4085
4086 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
4087 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
4088 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
4089 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
4090 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
4091 i forbindelse med valg.
4092
4093 </blockquote>
4094
4095 <p>Så har kulturdepartementet
4096 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
4097 all støtte for 2013</a>:</p>
4098
4099 <blockquote>
4100
4101 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
4102 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
4103
4104 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
4105 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
4106 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
4107 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
4108
4109 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
4110 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
4111 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
4112 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
4113
4114 </blockquote>
4115
4116 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
4117 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
4118 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4119 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
4120
4121 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4122 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4123 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4124 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4125 annet om «åpne kanaler»:</p>
4126
4127 <blockquote>
4128
4129 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4130 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4131 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4132 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4133 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4134 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4135 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4136 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4137 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4138 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4139 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4140 </blockquote>
4141
4142 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4143 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4144 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4145 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4146 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4147 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4148
4149       </div>
4150       <div class="tags">
4151
4152
4153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4154
4155
4156       </div>
4157     </div>
4158     <div class="padding"></div>
4159
4160     <div class="entry">
4161       <div class="title">
4162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4163       </div>
4164       <div class="date">
4165         17th October 2012
4166       </div>
4167       <div class="body">
4168         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4169
4170 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4171 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4172 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4173 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4174 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4175 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4176 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4177 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4178 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4179 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4180 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4181 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4182 liste og kart er tilgjengelig fra
4183 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4184 wiki</a>.
4185
4186 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4187 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4188
4189       </div>
4190       <div class="tags">
4191
4192
4193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4194
4195
4196       </div>
4197     </div>
4198     <div class="padding"></div>
4199
4200     <div class="entry">
4201       <div class="title">
4202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4203       </div>
4204       <div class="date">
4205         17th October 2012
4206       </div>
4207       <div class="body">
4208         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4209 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4210 avsnitt nummer to i
4211 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4212 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4213 Avsnittet lyder slik:
4214
4215 <blockquote>
4216
4217 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4218 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4219 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4220 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4221 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4222 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4223 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4224 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4225 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4226 skal håndteres og vil avgjøres.»
4227
4228 </blockquote>
4229
4230 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4231 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4232 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4233 Norge).</p>
4234
4235 <blockquote>
4236 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4237 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4238 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4239 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4240 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4241 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4242 </blockquote>
4243
4244 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4245 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4246 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4247 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4248 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4249 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4250 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4251 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4252 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4253 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4254 sine kunder.</p>
4255
4256 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4257 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4258 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4259 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4260 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4261 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4262 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4263 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4264 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4265 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4266 dette.</p>
4267
4268       </div>
4269       <div class="tags">
4270
4271
4272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4273
4274
4275       </div>
4276     </div>
4277     <div class="padding"></div>
4278
4279     <div class="entry">
4280       <div class="title">
4281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4282       </div>
4283       <div class="date">
4284         16th October 2012
4285       </div>
4286       <div class="body">
4287         <p>NRKs program
4288 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4289 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4290 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4291 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4292 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4293 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4294 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4295
4296 <ul>
4297
4298 <li>
4299 2012-10-25
4300 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4301
4302 <li>2012-10-18
4303 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4304
4305 <li>2012-10-16
4306 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4307 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4308
4309 <li>2012-10-15
4310 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4311 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4312
4313 <li>2012-10-14
4314 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4315
4316 <li>2012-10-12
4317 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4318 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4319
4320 <li>2012-10-12
4321 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4322 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4323
4324 <li>2012-10-12
4325 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4326 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4327
4328 <li>2012-10-12
4329 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4330 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4331 skepsis.no blogg</li>
4332
4333 <li>2012-10-12
4334 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4335
4336 <li>2012-10-09
4337 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4338 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4339
4340 <li>2012-10-09
4341 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4342 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4343
4344 <li>2012-10-06
4345 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4346 NRK-program</a> - rb.no</li>
4347
4348 <li>2012-10-05
4349 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4350 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4351
4352 <li>2012-10-05
4353 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4354 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4355
4356 <li>2012-10-04
4357 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4358 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4359
4360 <li>2012-10-04
4361 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4362 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4363
4364 <li>2012-10-03
4365 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4366 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4367
4368 <li>2012-10-01
4369 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4370 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4371
4372 <li>2012-09-29
4373 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4374 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4375
4376 <li>2012-09-27
4377 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4378
4379 <li>2012-09-27
4380 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4381 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4382
4383 <li>2012-09-27
4384 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4385 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4386
4387 <li>2012-09-26
4388 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4389 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4390
4391 <li>2012-09-24
4392 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4393 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4394
4395 <li>2012-09-24
4396 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4397 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4398
4399 <li>2012-09-24
4400 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4401 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4402
4403 <li>2012-09-22
4404 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4405 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4406
4407 <li>2012-09-22
4408 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4409 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4410
4411 <li>2012-09-21
4412 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4413
4414 <li>2012-09-17
4415 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4416 som ironi</a> - nrk.no</li>
4417
4418 <li>2012-09-11
4419 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4420 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4421
4422 <li>2012-09-06
4423 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4424
4425 <li>2012-09-03
4426 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4427 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4428
4429 </ul>
4430
4431 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4432 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4433 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4434
4435 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4436 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4437 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4438 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4439
4440 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4441 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4442 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4443
4444 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4445 etter 2012-10-16.</p>
4446
4447       </div>
4448       <div class="tags">
4449
4450
4451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4452
4453
4454       </div>
4455     </div>
4456     <div class="padding"></div>
4457
4458     <div class="entry">
4459       <div class="title">
4460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4461       </div>
4462       <div class="date">
4463         15th October 2012
4464       </div>
4465       <div class="body">
4466         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4467 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4468 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4469 til advokater</a>" forteller at</p>
4470
4471 <p><blockquote>
4472 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4473 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4474 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4475 </blockquote></p>
4476
4477 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4478 opplever dette?  I følge NRK måtte
4479 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4480 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4481 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4482 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4483 fortelle.</p>
4484
4485       </div>
4486       <div class="tags">
4487
4488
4489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4490
4491
4492       </div>
4493     </div>
4494     <div class="padding"></div>
4495
4496     <div class="entry">
4497       <div class="title">
4498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4499       </div>
4500       <div class="date">
4501         14th October 2012
4502       </div>
4503       <div class="body">
4504         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4505 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4506 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4507 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4508 referert i blant annet
4509 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4510 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4511 valgkampstøtte.</p>
4512
4513 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4514 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4515 hos
4516 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4517 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4518 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4519 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4520 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4521 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4522 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4523 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4524 forslaget selv...</p>
4525
4526 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4527 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4528 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4529 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4530 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4531 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4532 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4533 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4534 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4535 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4536 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4537 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4538 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4539 systemet.</p>
4540
4541 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4542 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4543 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4544 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4545 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4546 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4547 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4548 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4549 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4550 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4551 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4552 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4553 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4554 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4555 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4556 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4557 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4558
4559 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4560 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4561 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4562 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4563 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4564
4565 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4566 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4567
4568       </div>
4569       <div class="tags">
4570
4571
4572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4573
4574
4575       </div>
4576     </div>
4577     <div class="padding"></div>
4578
4579     <div class="entry">
4580       <div class="title">
4581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4582       </div>
4583       <div class="date">
4584         14th October 2012
4585       </div>
4586       <div class="body">
4587         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4588 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4589 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4590 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4591 leserinnlegg på nett.</p>
4592
4593 <blockquote>
4594 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4595 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4596
4597 <p>Ærede redaktør</p>
4598
4599 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4600 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4601 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4602 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4603 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4604 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4605 billigere skolehverdag.</p>
4606
4607 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4608 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4609 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4610 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4611 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4612 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4613 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4614 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4615 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4616
4617 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4618 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4619 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4620 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4621 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4622 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4623 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4624 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4625
4626 <p>Vennlig hilsen
4627 <br>Petter Reinholdtsen
4628 <br>Fri programvareutvikler</p>
4629
4630 <p>Referanser:</p>
4631
4632 <ul>
4633
4634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4636
4637 </ul>
4638
4639 </blockquote>
4640
4641 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4642 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4643
4644       </div>
4645       <div class="tags">
4646
4647
4648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4649
4650
4651       </div>
4652     </div>
4653     <div class="padding"></div>
4654
4655     <div class="entry">
4656       <div class="title">
4657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4658       </div>
4659       <div class="date">
4660         13th October 2012
4661       </div>
4662       <div class="body">
4663         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4664 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4665 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4666 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4667 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4668 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4669
4670 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4671 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4672 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4673 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4674 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4675 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4676 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4677 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4678
4679 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4680 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4681
4682 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4683 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4684 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4685 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4686 krav!</p>
4687
4688       </div>
4689       <div class="tags">
4690
4691
4692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4693
4694
4695       </div>
4696     </div>
4697     <div class="padding"></div>
4698
4699     <div class="entry">
4700       <div class="title">
4701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4702       </div>
4703       <div class="date">
4704         11th October 2012
4705       </div>
4706       <div class="body">
4707         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4708 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4709 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4710 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4711 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4712 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4713 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4714 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4715 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4716 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4717 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4718 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4719 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4720
4721 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4722 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4723 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4724 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4725 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4726 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4727 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4728
4729 <p><blockquote>
4730 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4731 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4732 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4733 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4734 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4735
4736 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4737 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4738 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4739 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4740 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4741 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4742 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4743 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4744 kontanter måtte godtas.</p>
4745
4746 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4747 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4748 kontanter.  Se
4749 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4750 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4751
4752 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4753 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4754 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4755 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4756
4757 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4758 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4759 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4760 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4761 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4762
4763 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4764
4765 <p>--
4766 <br>Vennlig hilsen
4767 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4768 </blockquote></p>
4769
4770 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4771 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4772 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4773 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4774 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4775 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4776 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4777 raskt første dag etter ferien.</p>
4778
4779 <p><blockquote>
4780 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4781 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4782 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4783 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4784 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4785 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4786 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4787 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4788
4789 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4790
4791 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4792 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4793 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4794 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4795 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4796 z-strimler og lignende.</p>
4797
4798 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4799
4800 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4801
4802 <p>Svenn Ole Wiik
4803 <br>rådmann</p>
4804 </blockquote></p>
4805
4806 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4807 raskt opp med en klargjøring.</p>
4808
4809 <p><blockquote>
4810 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4811 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4812 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4813 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4814 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4815 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4816 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4817 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4818 <br>  Ballangen?</p>
4819
4820 <p>[Svenn Ole Wiik]
4821 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4822
4823 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4824 ferie. :)</p>
4825
4826 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4827 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4828 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4829 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4830 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4831 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4832 <br>&gt;
4833 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4834
4835 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4836 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4837 spurte om.</p>
4838
4839 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4840 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4841 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4842 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4843 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4844
4845 <p>--
4846 <br>Vennlig hilsen
4847 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4848 </blockquote></p>
4849
4850 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4851 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4852
4853 <p><blockquote>
4854 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4855 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4856 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4857 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4858 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4859 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4860 <br>  ballangen-helseetat.no
4861 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4862 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4863
4864 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4865
4866 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4867 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4868
4869 <ol>
4870
4871 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4872     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4873     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4874
4875 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4876     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4877     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4878
4879 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4880     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4881     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4882 </ol>
4883
4884 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4885 purringen.</p>
4886
4887 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4888 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4889 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4890 om.</p>
4891
4892 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4893 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4894 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4895 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4896 ulempe.</p>
4897
4898 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4899
4900 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4901 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4902
4903 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4904
4905 <p>--
4906 <br>Vennlig hilsen
4907 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4908 </blockquote></p>
4909
4910 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4911 spurt om.</p>
4912
4913 <p><blockquote>
4914 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4915 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4916 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4917 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4918   hos legevakten i Ballangen</p>
4919
4920 <p>Hei!</p>
4921
4922 <p>Eposten er mottatt.</p>
4923
4924 <p>Mvh
4925 <br>Ballangen kommune
4926 <br>H. Pedersen</p>
4927 </blockquote></p>
4928
4929 <p><blockquote>
4930 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4931 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4932 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4933 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4934
4935 <p>Hei</p>
4936
4937 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4938 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4939
4940 <p>Med vennlig hilsen
4941 <br>Svenn Ole Wiik
4942 </blockquote></p>
4943
4944 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4945 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4946 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4947 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4948 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4949 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4950 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4951
4952 <p><blockquote>
4953 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4954 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4955 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4956 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4957 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4958 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4959 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4960 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4961         hos legevakten i Ballangen</p>
4962
4963 <p>Hei</p>
4964
4965 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4966 Madeira.</p>
4967
4968 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4969
4970 <ol>
4971
4972 <li>Saksreferansen er 11/71.
4973 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4974 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4975 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4976 imidlertid meget bra.
4977 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4978 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4979 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4980 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4981 forlanger å betale kontant).
4982
4983 </ol>
4984
4985 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4986
4987 <p>Svenn Ole Wiik
4988 <br>rådmann</p>
4989 </blockquote></p>
4990
4991 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4992 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4993
4994 <p><blockquote>
4995 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4996 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4997 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4998 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4999 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5000 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5001 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5002 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5003 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5004
5005 <p>[Svenn Ole Wiik]
5006 <br>&gt; Hei
5007 <br>&gt;
5008 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
5009 <br>&gt;
5010 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
5011 <br>&gt;
5012 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
5013 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5014 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
5015 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
5016 <br>&gt;    meget bra.
5017
5018 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
5019 opprinnelige henvendelse.</p>
5020
5021 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
5022 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
5023 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
5024 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
5025 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
5026
5027 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
5028 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
5029
5030 <p>--
5031 <br>Vennlig hilsen
5032 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5033 </blockquote></p>
5034
5035 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
5036 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
5037 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
5038 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
5039 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
5040 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
5041 sende til postmottaket i kommunen.</p>
5042
5043 <p><blockquote>
5044 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
5045 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5046 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5047 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5048
5049 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
5050 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
5051
5052 <blockquote>
5053   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5054   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5055   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5056   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5057   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5058   z-strimler og lignende.
5059 </blockquote>
5060
5061 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
5062 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
5063 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
5064
5065 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5066
5067 <p>--
5068 <br>Vennlig hilsen
5069 <br>Petter Reinholdtsen
5070 </blockquote></p>
5071
5072 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
5073 purring.</p>
5074
5075 <p><blockquote>
5076
5077 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
5078 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5079 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5080 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5081
5082 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
5083 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
5084 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
5085 dokumentene?</p>
5086
5087 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
5088
5089 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
5090 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
5091
5092 <p>--
5093 <br>Vennlig hilsen
5094 <br>Petter Reinholdtsen
5095 </blockquote></p>
5096
5097 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
5098 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
5099
5100 <p><blockquote>
5101 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
5102 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5103 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5104 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5105
5106 <p>Hei!</p>
5107
5108 <p>Til orientering:</p>
5109
5110 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5111
5112 <p>Mvh
5113 <br>Ballangen kommune
5114 <br>H. Pedersen</p>
5115 </blockquote></p>
5116
5117 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
5118 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
5119
5120 <p><blockquote>
5121 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5122 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5123 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5124 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5125
5126 <p>[H. Pedersen]
5127 <br>&gt; Hei!
5128 <br>&gt;
5129 <br>&gt; Til orientering:
5130 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5131
5132 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5133 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5134
5135 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5136 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5137 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5138 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5139
5140 <p>--
5141 <br>Vennlig hilsen
5142 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5143 </blockquote></p>
5144
5145 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5146 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5147
5148 <p><blockquote>
5149 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5150 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5151 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5152 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5153 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5154         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5155
5156 <p>Hei!</p>
5157
5158 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5159
5160 <p>Mvh
5161 <br>H. Pedersen
5162 <br>Ballangen kommune</p>
5163 </blockquote></p>
5164
5165 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5166 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5167 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5168 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5169 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5170
5171 <p><blockquote>
5172 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5173 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5174 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5175 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5176 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5177
5178 <p>Hei.</p>
5179
5180 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5181
5182 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5183 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5184
5185 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5186 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5187 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5188 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5189 videre nedprioritert.</p>
5190
5191 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5192 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5193 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5194 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5195
5196 <p>Med vennlig hilsen</p>
5197
5198 <p>Lillian Sletteng
5199 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5200 </blockquote></p>
5201
5202 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5203 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5204
5205 <p><blockquote>
5206 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5207 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5208 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5209 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5210 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5211 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5212
5213 <p>[Lillian Sletteng]
5214 <br>&gt; Hei.
5215 <br>&gt;
5216 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5217 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5218 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5219 <br>&gt;
5220 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5221 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5222 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5223 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5224 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5225 <br>&gt;
5226 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5227 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5228 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5229 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5230
5231 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5232 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5233 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5234
5235 <ul>
5236
5237 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5238    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5239    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5240    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5241    skriftlig form.</p>
5242
5243 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5244    rutiner.</li>
5245
5246 </ul>
5247
5248 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5249 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5250 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5251 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5252 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5253 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5254 disse.</p>
5255
5256 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5257
5258 <ul>
5259
5260 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5261    betaling når den er utarbeidet.</p>
5262
5263 </ul>
5264
5265 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5266 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5267 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5268 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5269 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5270 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5271 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5272
5273 <p>--
5274 <br>Vennlig hilsen
5275 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5276 </blockquote></p>
5277
5278 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5279 spurt om.</p>
5280
5281 <p><blockquote>
5282 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5283 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5284 <br>To: pere (at) hungry.com
5285 <br>Subject: sak 11/71</p>
5286
5287 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5288 svar på din henvendelse</a></p>
5289
5290 <p>Med vennlig hilsen</p>
5291
5292 <p>Lillian Sletteng</p>
5293
5294 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5295 </blockquote></p>
5296
5297 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5298 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5299 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5300 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5301 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5302 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5303 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5304
5305 <p><blockquote>
5306 <p>Hei</p>
5307
5308 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5309
5310 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5311 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5312
5313 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5314 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5315 betaling.</p>
5316
5317 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5318 godkjenne dagens rutiner.</p>
5319
5320 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5321 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5322
5323 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5324 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5325 vedlegg)</p>
5326
5327 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5328 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5329 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5330
5331 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5332
5333 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5334
5335 <p>Med vennlig hilsen</p>
5336
5337 <p>Lillian Sletteng
5338 <br>lærling kontorfag</p>
5339 <hr>
5340 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5341
5342 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5343
5344 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5345 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5346 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5347 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5348 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5349 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5350 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5351 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5352 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5353 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5354 skal ikke slås sammen.</p>
5355
5356 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5357 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5358
5359 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5360
5361 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5362 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5363 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5364 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5365 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5366 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5367
5368 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5369
5370 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5371 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5372 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5373 ivaretar de økonomiske.</p>
5374 </blockquote></p>
5375
5376 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5377 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5378 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5379 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5380 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5381 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5382 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5383 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5384 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5385
5386 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5387
5388 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5389 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5390 var fortsatt oppslått samme
5391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5392 som tidligere.</p>
5393
5394 <p><blockquote>
5395 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5396 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5397 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5398 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5399
5400 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5401 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5402 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5403
5404 <ul>
5405 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5406 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5407    legekontor"
5408 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5409 </ul>
5410
5411 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5412 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5413 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5414 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5415 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5416 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5417
5418 <p>--
5419 <br>Vennlig hilsen
5420 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5421 </blockquote></p>
5422
5423 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5424
5425 <p><blockquote>
5426 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5427 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5428 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5429 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5430
5431 <p>Hei!</p>
5432
5433 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5434 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5435
5436 Mvh
5437 Ballangen kommune
5438 H: Pedersen
5439 </blockquote></p>
5440
5441 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5442 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5443 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5444 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5445 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5446 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5447 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5448 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5449
5450 <p><blockquote>
5451 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5452 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5453 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5454 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5455 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5456 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5457 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5458 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5459 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5460 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5461
5462 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5463 kommunens sak 11/71.</p>
5464
5465 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5466 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5467 alle innbyggere.</p>
5468
5469 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5470 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5471 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5472 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5473 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5474 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5475 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5476 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5477 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5478
5479 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5480 sier følgende:</p>
5481 <p><blockquote>
5482   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5483
5484   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5485   kommunen.</p>
5486
5487   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5488   kontanter brukes.</p>
5489
5490   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5491 </blockquote></p>
5492
5493 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5494 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5495 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5496 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5497 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5498 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5499
5500 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5501 kommunen:</p>
5502
5503 <ul>
5504
5505 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5506     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5507
5508 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5509     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5510     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5511     likhetsprinsippet?</li>
5512
5513 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5514     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5515     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5516     ettermiddagen?</li>
5517
5518 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5519 regi?</li>
5520
5521 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5522     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5523     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5524     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5525
5526 </ul>
5527
5528 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5529
5530 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5531   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5532   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5533   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5534
5535 <p>--
5536 <br>Vennlig hilsen
5537 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5538 </blockquote></p>
5539
5540 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5541 følge opp med en ny epost.</p>
5542
5543 <p><blockquote>
5544 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5545 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5546 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5547 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5548 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5549 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5550 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5551 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5552 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5553 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5554
5555 <p>[Petter Reinholdtsen]
5556 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5557
5558 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5559 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5560
5561 <p>--
5562 <br>Vennlig hilsen
5563 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5564 </blockquote></p>
5565
5566 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5567 på mine spørsmål.</p>
5568
5569 <p><blockquote>
5570 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5571 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5572 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5573 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5574         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5575
5576 <p>Hei</p>
5577
5578 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5579 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5580 kan.</p>
5581
5582 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5583 fra oss.</p>
5584
5585 <p>Med vennlig hilsen
5586 <br>Anne Lundberg</p>
5587 </blockquote></p>
5588
5589 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5590 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5591
5592 <p><blockquote>
5593 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5594 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5595 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5596 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5597 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5598 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5599 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5600 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5601 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5602 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5603         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5604
5605 <p>[Anne Lundberg]
5606 <br>&gt; Hei
5607 <br>&gt;
5608 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5609 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5610 <br>&gt; kan.
5611 <br>&gt;
5612 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5613 <br>&gt; fra oss.
5614 <br>&gt;
5615 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5616 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5617
5618 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5619 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5620
5621 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5622 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5623
5624 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5625 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5626
5627 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5628 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5629 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5630 postjournal.</p>
5631
5632 <p>--
5633 <br>Vennlig hilsen
5634 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5635 </blockquote></p>
5636
5637
5638 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5639
5640 <p><blockquote>
5641 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5642 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5643 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5644 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5645 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5646 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5647 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5648 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5649 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5650 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5651 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5652         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5653
5654 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5655 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5656 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5657 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5658 opp.</p>
5659 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5660
5661 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5662
5663 <p>Anne-Rita Nicklasson
5664 <br>Ordfører</p>
5665 </blockquote></p>
5666
5667 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5668 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5669
5670       </div>
5671       <div class="tags">
5672
5673
5674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5675
5676
5677       </div>
5678     </div>
5679     <div class="padding"></div>
5680
5681     <div class="entry">
5682       <div class="title">
5683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5684       </div>
5685       <div class="date">
5686         10th October 2012
5687       </div>
5688       <div class="body">
5689         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5690 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5691 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5692 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5693 har endret seg siden da.</p>
5694
5695 <p>Alle kan delta.
5696 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5697 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5698
5699       </div>
5700       <div class="tags">
5701
5702
5703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5704
5705
5706       </div>
5707     </div>
5708     <div class="padding"></div>
5709
5710     <div class="entry">
5711       <div class="title">
5712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5713       </div>
5714       <div class="date">
5715          8th October 2012
5716       </div>
5717       <div class="body">
5718         <p>Et av grunnlagene for
5719 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5720 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5721 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5722 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5723 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5724 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5725 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5726 Vesterålen om at
5727 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5728 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5729 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5730 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5731 henvendelsen.</p>
5732
5733 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5734 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5735 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5736 journal-ID):
5737
5738 <table>
5739 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5740 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5741 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5742 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5743 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5744 </table>
5745
5746 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5747 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5748 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5749 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5750 med.</p>
5751
5752       </div>
5753       <div class="tags">
5754
5755
5756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5757
5758
5759       </div>
5760     </div>
5761     <div class="padding"></div>
5762
5763     <div class="entry">
5764       <div class="title">
5765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5766       </div>
5767       <div class="date">
5768          2nd October 2012
5769       </div>
5770       <div class="body">
5771         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5772 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5773 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5774 det vi sendte ut:</p>
5775
5776 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5777
5778 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5779 synonymordliste</strong></p>
5780
5781 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5782 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5783 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5784
5785 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5786 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5787 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5788 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5789 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5790 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5791 som kan bidra i prosjektet.</p>
5792
5793 <p><blockquote>
5794  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5795    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5796    Petter Reinholdtsen.
5797 </blockquote></p>
5798
5799 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5800 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5801 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5802 prøvestadiet og meget liten.</p>
5803
5804 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5805 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5806 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5807 BSD.</p>
5808
5809 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5810 fra prosjektsidene på
5811 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5812 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5813
5814 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5815 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5816 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5817 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5818 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5819 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5820
5821 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5822 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5823 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5824 også svært velkomne.</p>
5825
5826 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5827
5828 <p><blockquote>
5829 Axel Bojer, prosjektdeltager
5830 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5831 <br>Tlf: +47 954 32 417
5832 </blockquote></p>
5833
5834 <p><strong>Referanser</strong></p>
5835
5836 <ul>
5837
5838 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5839     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5840 <li>Samiske korrekturverktøy:
5841     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5842 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5843     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5844 <li>Last ned ordlistene:
5845     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5846     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5847 </ul>
5848
5849 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5850
5851 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5852
5853 <ul>
5854
5855 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5856     release often enough to justify three digits.</li>
5857 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5858     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5859 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5860     control where to install these.</li>
5861 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5862     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5863 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5864     updated script.</li>
5865 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5866 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5867     allowing words like e-post.</li>
5868 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5869     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5870 </ul>
5871
5872       </div>
5873       <div class="tags">
5874
5875
5876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5877
5878
5879       </div>
5880     </div>
5881     <div class="padding"></div>
5882
5883     <div class="entry">
5884       <div class="title">
5885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5886       </div>
5887       <div class="date">
5888          1st October 2012
5889       </div>
5890       <div class="body">
5891         <p>Som jeg
5892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5893 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5894 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5895 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5896 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5897
5898 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5899 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5900 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5901 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5902 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5903 dag.</p>
5904
5905       </div>
5906       <div class="tags">
5907
5908
5909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5910
5911
5912       </div>
5913     </div>
5914     <div class="padding"></div>
5915
5916     <div class="entry">
5917       <div class="title">
5918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5919       </div>
5920       <div class="date">
5921         24th September 2012
5922       </div>
5923       <div class="body">
5924         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5925 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5926 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5927 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5928 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5929 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5930 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5931 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5932 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5933
5934 <ul>
5935
5936 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5937 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5938 2012-09-21</li>
5939
5940 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5941 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5942 2012-09-22, basert på
5943 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5944
5945 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5946   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5947   2012-09-22.</li>
5948
5949 </ul>
5950
5951 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5952 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5953
5954       </div>
5955       <div class="tags">
5956
5957
5958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5959
5960
5961       </div>
5962     </div>
5963     <div class="padding"></div>
5964
5965     <div class="entry">
5966       <div class="title">
5967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5968       </div>
5969       <div class="date">
5970         20th September 2012
5971       </div>
5972       <div class="body">
5973         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5974 Cabinet Office i England ved navn
5975 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5976 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5977 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5978 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5979 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5980 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5981 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5982 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5983 fra starten av rapporten:</p>
5984
5985 <blockquote>
5986 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5987   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5988   international development, medicine, and business to identify which
5989   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5990   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5991
5992 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5993   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5994 </blockquote>
5995
5996 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5997 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5998 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5999 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
6000 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
6001
6002       </div>
6003       <div class="tags">
6004
6005
6006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6007
6008
6009       </div>
6010     </div>
6011     <div class="padding"></div>
6012
6013     <div class="entry">
6014       <div class="title">
6015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
6016       </div>
6017       <div class="date">
6018         16th September 2012
6019       </div>
6020       <div class="body">
6021         <p>Veldig morsomt å se at
6022 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
6023 Akershus</a> bruker kart fra
6024 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
6025 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
6026 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
6027 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
6028 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
6029 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
6030 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
6031 det.</p>
6032
6033 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
6034 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
6035 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
6036 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
6037
6038       </div>
6039       <div class="tags">
6040
6041
6042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6043
6044
6045       </div>
6046     </div>
6047     <div class="padding"></div>
6048
6049     <div class="entry">
6050       <div class="title">
6051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
6052       </div>
6053       <div class="date">
6054         11th September 2012
6055       </div>
6056       <div class="body">
6057         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
6058 ute på høring, og
6059 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
6060 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
6061 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
6062 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
6063 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
6064 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
6065 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
6066 kan ha valg over Internet.</p>
6067
6068 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
6069 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
6070 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
6071 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
6072 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
6073 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
6074
6075 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
6076 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
6077 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
6078
6079 <blockquote>
6080 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
6081 stemmegivning</strong></p>
6082
6083 <p>Petter Reinholdtsen
6084 <br>Leder i foreningen NUUG
6085 <br>2006-09-30</p>
6086
6087 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
6088 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
6089 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
6090 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
6091 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
6092
6093 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
6094 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
6095 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
6096 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
6097 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
6098
6099 <ul>
6100
6101 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
6102 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
6103 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
6104 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
6105 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
6106 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
6107 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
6108 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
6109
6110 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
6111 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
6112 gang.</li>
6113
6114 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
6115 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
6116 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
6117 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
6118 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6119 måte.</li>
6120
6121 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6122 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6123
6124 </ul>
6125
6126 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6127 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6128
6129 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6130 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6131 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6132 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6133 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6134 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6135 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6136 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6137 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6138 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6139 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6140 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6141 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6142 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6143 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6144 kontrolleres på nytt.</p>
6145
6146 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6147 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6148 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6149 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6150 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6151 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6152 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6153 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6154 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6155 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6156 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6157 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6158 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6159 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6160 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6161 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6162 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6163 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6164 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6165 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6166 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6167 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6168
6169 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6170
6171 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6172 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6173 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6174 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6175 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6176 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6177 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6178 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6179 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6180 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6181 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6182 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6183
6184 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6185 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6186 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6187 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6188 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6189
6190 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6191
6192 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6193 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6194 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6195 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6196 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6197 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6198 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6199 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6200 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6201 USA.</p>
6202
6203 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6204 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6205 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6206 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6207 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6208 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6209 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6210 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6211 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6212 problemene.</p>
6213
6214 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6215
6216 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6217 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6218 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6219 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6220 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6221 fri programvare.</p>
6222
6223 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6224 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6225 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6226 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6227 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6228 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6229 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6230 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6231 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6232 et fri programvaresystem.</p>
6233
6234 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6235 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6236 bør vurderes nøye.</p>
6237
6238 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6239 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6240 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6241 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6242 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6243 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6244 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6245 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6246 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6247 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6248 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6249 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6250 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6251 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6252 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6253
6254 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6255 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6256 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6257 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6258 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6259 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6260
6261 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6262 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6263 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6264 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6265
6266 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6267 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6268 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6269 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6270 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6271 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6272 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6273 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6274 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6275 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6276 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6277 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6278 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6279 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6280
6281 <p><strong>Referanser</strong></p>
6282
6283 <ul>
6284
6285 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6286 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6287 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6288 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6289
6290 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6291 fri programvare
6292 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6293
6294 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6295 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6296
6297 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6298 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6299
6300 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6301 elektroniske valgsystemer må være
6302 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6303
6304 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6305 elektronisk stemmegivingssystem
6306 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6307
6308 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6309 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6310
6311 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6312 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6313 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6314 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6315
6316 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6317 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6318
6319 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6320 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6321 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6322 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6323
6324 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6325 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6326 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6327
6328 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6329 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6330
6331 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6332 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6333
6334 </ul>
6335 </blockquote>
6336
6337 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6338 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6339 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6340 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6341 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6342 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6343
6344       </div>
6345       <div class="tags">
6346
6347
6348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6349
6350
6351       </div>
6352     </div>
6353     <div class="padding"></div>
6354
6355     <div class="entry">
6356       <div class="title">
6357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6358       </div>
6359       <div class="date">
6360         24th August 2012
6361       </div>
6362       <div class="body">
6363         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6364 Piratparti er
6365 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6366 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6367 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6368 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6369 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6370 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6371
6372 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6373 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6374 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6375 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6376 har laget og publisert
6377 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6378 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6379 i.</p>
6380
6381 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6382 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6383 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6384 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6385 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6386 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6387 haster med å få gjort.</p>
6388
6389 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6390 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6391 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6392 andre til å signere er det
6393 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6394 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6395 bare å sette igang!</p>
6396
6397       </div>
6398       <div class="tags">
6399
6400
6401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6402
6403
6404       </div>
6405     </div>
6406     <div class="padding"></div>
6407
6408     <div class="entry">
6409       <div class="title">
6410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6411       </div>
6412       <div class="date">
6413         16th August 2012
6414       </div>
6415       <div class="body">
6416         <p>I dag fyller
6417 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6418 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6419 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6420
6421       </div>
6422       <div class="tags">
6423
6424
6425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6426
6427
6428       </div>
6429     </div>
6430     <div class="padding"></div>
6431
6432     <div class="entry">
6433       <div class="title">
6434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6435       </div>
6436       <div class="date">
6437         15th August 2012
6438       </div>
6439       <div class="body">
6440         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6441 et flott oppslag om bruken av
6442 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6443 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6444 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6445 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6446 vært vellykket.</p>
6447
6448 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6449 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6450 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6451 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6452
6453 <blockquote>
6454 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6455   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6456   Fedreheim."
6457 </blockquote>
6458
6459 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6460 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6461 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6462
6463 <blockquote>
6464
6465 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6466 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6467 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6468 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6469 i nord."
6470
6471 </blockquote>
6472
6473 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6474
6475 <blockquote>
6476 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6477   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6478   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6479   grønn IT, miljøvennlig IT."
6480 </blockquote>
6481
6482 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6483 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6484 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6485 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6486 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6487 via
6488 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6489
6490 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6491 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6492 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6493 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6494
6495       </div>
6496       <div class="tags">
6497
6498
6499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6500
6501
6502       </div>
6503     </div>
6504     <div class="padding"></div>
6505
6506     <div class="entry">
6507       <div class="title">
6508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6509       </div>
6510       <div class="date">
6511         25th July 2012
6512       </div>
6513       <div class="body">
6514         <p>DIFI har
6515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6516 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6517 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6518 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6519 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6520 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6521 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6522 frie og åpne standarder.</p>
6523
6524 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6525 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6526 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6527 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6528 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6529 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6530 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6531 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6532
6533 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6534 kommentaren er oppdatert) i følge
6535 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6536 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6537 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6538 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6539 selv, men ser at
6540 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6541 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6542 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6543 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6544 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6545 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6546 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6547 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6548 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6549
6550       </div>
6551       <div class="tags">
6552
6553
6554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6555
6556
6557       </div>
6558     </div>
6559     <div class="padding"></div>
6560
6561     <div class="entry">
6562       <div class="title">
6563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6564       </div>
6565       <div class="date">
6566         19th July 2012
6567       </div>
6568       <div class="body">
6569         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6570 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6571 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6572 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6573
6574 <p><blockquote>
6575 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6576 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6577 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6578 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6579 medlemsforeningen
6580 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6581 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6582 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6583 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6584 epostlisten
6585 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6586 (og debian-edu-announce) og
6587 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6588 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6589 planlegges
6590 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6591 i august</a> og utover høsten.</p>
6592
6593 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6594 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6595
6596 <p>Jeg antar du har funnet
6597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6598 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6599 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6600 Skolelinux</a>.</p>
6601
6602 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6603 å finne...</p>
6604 </blockquote></p>
6605 <p>Herved gjort. :)</p>
6606
6607       </div>
6608       <div class="tags">
6609
6610
6611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6612
6613
6614       </div>
6615     </div>
6616     <div class="padding"></div>
6617
6618     <div class="entry">
6619       <div class="title">
6620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6621       </div>
6622       <div class="date">
6623         15th July 2012
6624       </div>
6625       <div class="body">
6626         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6627 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6628 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6629 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6630 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6631 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6632 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6634 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6635 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6636 oversettelse.</p>
6637
6638 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6639 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6640 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6641 "fri bar"».</p>
6642
6643 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6644
6645 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6646 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6647 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6648 lille folder om temaet</a>.</p>
6649
6650       </div>
6651       <div class="tags">
6652
6653
6654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6655
6656
6657       </div>
6658     </div>
6659     <div class="padding"></div>
6660
6661     <div class="entry">
6662       <div class="title">
6663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6664       </div>
6665       <div class="date">
6666         11th July 2012
6667       </div>
6668       <div class="body">
6669         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6670 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6671 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6672 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6673 representanter fikk en norsk utgave av boken
6674 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6675 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6676 prioritere utvikling i
6677 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6678 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6679 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6680 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6681 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6682 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6683 i debatten.</p>
6684
6685 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6686 trykking med en av de mange
6687 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6688 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6689 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6690 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6691 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6692 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6693 Newth</a> og
6694 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6695 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6696 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6697 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6698 trykketjenester til prosjektet.</p>
6699
6700 <p>Jeg har satt opp
6701 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6702 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6703 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6704 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6705 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6706 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6707 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6708 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6709 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6710 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6711 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6712 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6713 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6714 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6715 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6716 gjennomføre oversettelsen.</p>
6717
6718 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6719 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6720 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6721 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6722 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6723 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6724 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6725 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6726 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6727 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6728
6729 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6730 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6731 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6732
6733       </div>
6734       <div class="tags">
6735
6736
6737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6738
6739
6740       </div>
6741     </div>
6742     <div class="padding"></div>
6743
6744     <div class="entry">
6745       <div class="title">
6746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6747       </div>
6748       <div class="date">
6749          5th July 2012
6750       </div>
6751       <div class="body">
6752         <p>I føljetongen om H.264
6753 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6754 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6755 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6756 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6757 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6758
6759 <p><blockquote>
6760 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6761 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6762 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6763 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6764 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6765
6766 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6767
6768 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6769 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6770
6771 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6772 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6773 the License is provided as a convenience and for informational
6774 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6775 provided by MPEG LA may be used.</p>
6776
6777 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6778 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6779 is very easy to search.</p>
6780
6781 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6782 assistance, please let me know.</p>
6783
6784 <p>Kind regards,</p>
6785
6786 <p>Sidney A. Wolf
6787 <br>Manager, Global Licensing
6788 <br>MPEG LA</p>
6789 </blockquote></p>
6790
6791 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6792 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6793 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6794 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6795 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6796
6797 <p><blockquote>
6798 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6799 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6800 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6801 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6802 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6803
6804 <p>Thank you for your reply.</p>
6805
6806 <p>[Sidney Wolf]
6807 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6808 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6809 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6810 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6811 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6812
6813 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6814 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6815 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6816 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6817 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6818 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6819 others to read?</p>
6820
6821 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6822 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6823 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6824
6825 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6826 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6827 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6828 Norwegian ones on that list.</p>
6829
6830 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6831 <br>&gt; please let me know.</p>
6832
6833 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6834
6835 <p>--
6836 <br>Happy hacking
6837 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6838 </blockquote></p>
6839
6840 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6841 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6842 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6843
6844 <p><blockquote>
6845 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6846 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6847 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6848 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6849 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6850
6851 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6852
6853 <p>Thank you for your reply.</p>
6854
6855 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6856 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6857 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6858 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6859 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6860 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6861 their further reference.</p>
6862
6863 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6864 standing on our website according to each program. Due to the large
6865 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6866 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6867 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6868
6869 <p>Kind regards,</p>
6870
6871 <p>Sidney A. Wolf
6872 <br>Manager, Global Licensing
6873 <br>MPEG LA</p>
6874 </blockquote></p>
6875
6876 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6877 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6878 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6879 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6880 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6881 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6882 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6883 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6884 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6885
6886 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6887 MPEG-LA.</p>
6888
6889 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6890 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6891 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6892 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6893 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6894
6895       </div>
6896       <div class="tags">
6897
6898
6899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6900
6901
6902       </div>
6903     </div>
6904     <div class="padding"></div>
6905
6906     <div class="entry">
6907       <div class="title">
6908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6909       </div>
6910       <div class="date">
6911          5th July 2012
6912       </div>
6913       <div class="body">
6914         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6916 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6917 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6918 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6919 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6920 Postjournal</a>.
6921 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6922 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6923 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6924
6925 <table border="1">
6926 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6927 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6928 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6929 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6930 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6931 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6932 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6933 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6934 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6935 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6936 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6937 </table>
6938
6939 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6940 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6941 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6942 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6943 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6944
6945 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6946
6947 <p><blockquote>
6948 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6949 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6950
6951 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6952 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6953 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6954 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6955
6956 <hr/>
6957
6958 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6959 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6960
6961 <p>Hei</p>
6962
6963 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6964 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6965 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6966 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6967 </blockquote></p>
6968
6969 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6970 <p><blockquote>
6971 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6972 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6973
6974 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6975 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6976 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6977 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6978 leveringfrekvens?</p>
6979
6980 <hr>
6981 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6982 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6983
6984 <p>Hei!</p>
6985
6986 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6987 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6988 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6989 leveringsfrekvens.</p>
6990 </blockquote></p>
6991
6992 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6993 <p><blockquote>
6994 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6995 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6996
6997 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6998 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6999 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
7000 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
7001 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7002
7003 <hr/>
7004
7005 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7006 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
7007
7008 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
7009 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
7010 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
7011 gikk tapt.</p>
7012
7013 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
7014
7015 <hr/>
7016 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7017 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
7018
7019 <p>Hei!</p>
7020
7021 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
7022 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
7023 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
7024 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
7025 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
7026 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
7027 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
7028 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
7029 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
7030 plass de manglende journalene.</p>
7031
7032 </blockquote></p>
7033
7034
7035 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
7036 <p><blockquote>
7037 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7038 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
7039
7040 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7041 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7042 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
7043 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
7044 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7045
7046 <hr/>
7047
7048 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7049 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
7050
7051 <p>Hei,</p>
7052
7053 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
7054 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
7055 </blockquote></p>
7056
7057 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
7058 <p><blockquote>
7059 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
7060 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7061
7062
7063 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7064 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7065 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
7066 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
7067 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
7068 leveringfrekvens?</p>
7069
7070 <hr>
7071
7072 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
7073 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7074
7075 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
7076
7077 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
7078
7079 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
7080 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
7081 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
7082
7083 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
7084 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
7085 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
7086 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
7087 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
7088
7089 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
7090 </blockquote></p>
7091
7092 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
7093 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
7094 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
7095 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
7096
7097       </div>
7098       <div class="tags">
7099
7100
7101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7102
7103
7104       </div>
7105     </div>
7106     <div class="padding"></div>
7107
7108     <div class="entry">
7109       <div class="title">
7110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7111       </div>
7112       <div class="date">
7113          4th July 2012
7114       </div>
7115       <div class="body">
7116         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
7117 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
7118 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
7119
7120 <p><blockquote>
7121 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7122 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7123 <br>To: Petter Reinholdtsen
7124 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7125    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7126 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7127
7128 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7129 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7130 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7131
7132 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7133 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7134 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7135 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7136 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7137 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7138 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7139 konsesjonen.</p>
7140
7141 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7142 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7143 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7144 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7145
7146 <p>Mvh</p>
7147
7148 <p>Arve Lindboe</p>
7149
7150 <p>rådgiver,
7151 <br>Medietilsynet</p>
7152 </blockquote></p>
7153
7154 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7155 krypteringen av Frikanalen.</p>
7156
7157       </div>
7158       <div class="tags">
7159
7160
7161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7162
7163
7164       </div>
7165     </div>
7166     <div class="padding"></div>
7167
7168     <div class="entry">
7169       <div class="title">
7170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7171       </div>
7172       <div class="date">
7173          3rd July 2012
7174       </div>
7175       <div class="body">
7176         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7177 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7178 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7179 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7180 forteller historien:</p>
7181
7182 <p><ul>
7183
7184 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7185   sjokoladepåstander</a></li>
7186
7187 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7188   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7189
7190 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7191   det helse i hver bit?</a></li>
7192
7193 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7194   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7195
7196 </ul></p>
7197
7198 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7199 Streisand-effekten</p>
7200
7201       </div>
7202       <div class="tags">
7203
7204
7205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7206
7207
7208       </div>
7209     </div>
7210     <div class="padding"></div>
7211
7212     <div class="entry">
7213       <div class="title">
7214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7215       </div>
7216       <div class="date">
7217          2nd July 2012
7218       </div>
7219       <div class="body">
7220         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7221 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7222 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7223 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7224 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7225 Bitfactorys
7226 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7227 og Dinsides
7228 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7229 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7230 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7231 2012:</p>
7232
7233 <table border="1">
7234 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7235 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7236 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7237 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7238 </table>
7239
7240 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7241 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7242 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7243 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7244 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7245 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7246 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7247 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7248
7249 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7250 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7251 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7252 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7253 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7254 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7255 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7256 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7257 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7258 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7259 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7260
7261       </div>
7262       <div class="tags">
7263
7264
7265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7266
7267
7268       </div>
7269     </div>
7270     <div class="padding"></div>
7271
7272     <div class="entry">
7273       <div class="title">
7274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7275       </div>
7276       <div class="date">
7277          1st July 2012
7278       </div>
7279       <div class="body">
7280         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7281 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7282 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7283 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7284 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7285 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7286 til å lansere en
7287 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7288 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7289 som er basert på Silverlight.</p>
7290
7291 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7292 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7293 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7294 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7295 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7296 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7297 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7298 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7299 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7300 langt.</p>
7301
7302 <p><blockquote>
7303
7304 <p>From: Petter Reinholdtsen
7305 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7306 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7307 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7308 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7309
7310 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7311 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7312 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7313 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7314 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7315 gratis.</p>
7316
7317 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7318
7319 <p><blockquote>
7320   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7321   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7322   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7323   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7324   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7325   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7326   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7327   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7328   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7329   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7330   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7331   vil gjelde fram til midten av 2010.
7332 </blockquote></p>
7333
7334 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7335 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7336 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7337 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7338 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7339
7340 <p>--
7341 <br>Vennlig hilsen
7342 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7343 </blockquote></p>
7344
7345 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7346 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7347
7348 <p><blockquote>
7349 <p>From: post (at) rikstv.no
7350 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7351 <br>To: Petter Reinholdtsen
7352 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7353
7354 <p>Takk for din henvendelse</p>
7355
7356 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7357 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7358 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7359 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7360
7361 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7362 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7363 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7364 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7365
7366 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7367 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7368
7369 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7370
7371 <p>Ha en fin dag.</p>
7372
7373 <p>Med vennlig hilsen
7374 <br>Thomas Eikeland
7375 <br>RiksTV AS
7376 <br>Kundeservice
7377 <br>Telefonnummer: 09595
7378 <br>www.rikstv.no</p>
7379 </blockquote></p>
7380
7381 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7382 fulgte opp med en ny epost:</p>
7383
7384 <p><blockquote>
7385 <p>From: Petter Reinholdtsen
7386 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7387 <br>To: post (at) rikstv.no
7388 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7389
7390 <p>[Thomas Eikeland]
7391 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7392
7393 <p>Takk for svaret.</p>
7394
7395 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7396 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7397 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7398 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7399 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7400
7401 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7402 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7403
7404 <ul>
7405
7406 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7407    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7408    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7409
7410 </ul>
7411
7412 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7413 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7414 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7415 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7416 <br>&gt;
7417 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7418 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7419
7420 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7421 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7422 etter 2010.</p>
7423
7424 <p>--
7425 <br>Vennlig hilsen
7426 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7427 </blockquote></p>
7428
7429 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7430
7431 <p><blockquote>
7432 <p>From: Arthur Garnes
7433 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7434 <br>To: Petter Reinholdtsen
7435 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7436
7437 <p>Hei,</p>
7438
7439 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7440 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7441
7442 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7443 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7444 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7445 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7446 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7447 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7448 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7449 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7450 kostnadene.</p>
7451
7452 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7453 kontakt.</p>
7454
7455 <p>Med vennlig hilsen
7456 <br>Arthur Garnes
7457 <br>Product Manager</p>
7458
7459 <p>Mobil:     +47 98234224
7460 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7461 <br>RiksTV AS
7462 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7463 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7464
7465 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7466
7467 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7468 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7469 it contains is confidential and intended only for the right
7470 addressee.</p>
7471 </blockquote></p>
7472
7473 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7474 opp.</p>
7475
7476       </div>
7477       <div class="tags">
7478
7479
7480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7481
7482
7483       </div>
7484     </div>
7485     <div class="padding"></div>
7486
7487     <div class="entry">
7488       <div class="title">
7489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7490       </div>
7491       <div class="date">
7492         30th June 2012
7493       </div>
7494       <div class="body">
7495         <p>Tidligere leder av
7496 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7497 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7498 i media og
7499 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7500 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7501 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7502 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7503 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7504 noen måneder etter at
7505 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7506 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7507
7508 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7509
7510 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7511 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7512 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7513 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7514 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7515 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7516
7517 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7518
7519 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7520 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7521 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7522 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7523 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7524 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7525 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7526 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7527 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7528 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7529 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7530 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7531 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7532 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7533 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7534 Windows.</p>
7535
7536 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7537
7538 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7539 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7540 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7541 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7542 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7543 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7544 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7545 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7546 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7547 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7548
7549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7550
7551 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7552 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7553 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7554 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7555
7556 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7557
7558 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7559 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7560 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7561 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7562 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7563 flere år finansiert et prosjekt som heter
7564 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7565 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7566 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7567
7568 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7569 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7570
7571 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7572 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7573 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7574 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7575 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7576 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7577 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7578 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7579
7580       </div>
7581       <div class="tags">
7582
7583
7584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7585
7586
7587       </div>
7588     </div>
7589     <div class="padding"></div>
7590
7591     <div class="entry">
7592       <div class="title">
7593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7594       </div>
7595       <div class="date">
7596         29th June 2012
7597       </div>
7598       <div class="body">
7599         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7600 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7601 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7602 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7603 for hele teksten.</p>
7604
7605 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7606
7607 <p><blockquote>
7608 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7609
7610 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7611 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7612 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7613 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7614 hele offentlig sektor i
7615 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7616 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7617 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7618 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7619 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7620 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7621
7622 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7623 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7624 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7625 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7626 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7627 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7628 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7629 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7630 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7631 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7632 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7633 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7634 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7635 best.</p>
7636
7637 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7638 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7639
7640 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7641 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7642 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7643 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7644 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7645 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7646 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7647 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7648 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7649 </blockquote></p>
7650
7651 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7652 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7653 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7654 høringsuttalelser til høringen.</p>
7655
7656 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7657 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7658 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7659 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7660
7661
7662       </div>
7663       <div class="tags">
7664
7665
7666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7667
7668
7669       </div>
7670     </div>
7671     <div class="padding"></div>
7672
7673     <div class="entry">
7674       <div class="title">
7675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7676       </div>
7677       <div class="date">
7678         29th June 2012
7679       </div>
7680       <div class="body">
7681         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7682 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7683 (DSS) på
7684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7685 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7686 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7687
7688 <p><blockquote>
7689
7690 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7691 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7692 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7693 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7694 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7695
7696 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7697 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7698 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7699 vår avtale med Smartcom.</p>
7700
7701 <p>Vennlig hilsen</p>
7702
7703 <p>Mette Haga Nielsen
7704 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7705
7706 <p>Departementenes servicesenter</p>
7707
7708 <p>Informasjonsforvaltning
7709
7710 <p>Mobil 93 09 83 51
7711 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7712 </blockquote></p>
7713
7714 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7715 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7716 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7717 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7718 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7719
7720 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7721 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7722 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7723 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7724 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7725
7726       </div>
7727       <div class="tags">
7728
7729
7730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7731
7732
7733       </div>
7734     </div>
7735     <div class="padding"></div>
7736
7737     <div class="entry">
7738       <div class="title">
7739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7740       </div>
7741       <div class="date">
7742         28th June 2012
7743       </div>
7744       <div class="body">
7745         <p>Etter at NRK
7746 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7747 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7748 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7749 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7750 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7751 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7752 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7753 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7754 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7755 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7756 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7757 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7758 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7759 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7760 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7761 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7762 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7763 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7764 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7765
7766 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7767 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7768 MPEG-LA.</p>
7769
7770 <p><blockquote>
7771 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7772 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7773 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7774 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7775
7776 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7777 ask.</p>
7778
7779 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7780 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7781 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7782 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7783
7784 <p>The postal address is</p>
7785
7786 <p><blockquote>
7787   NRK
7788   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7789   <br>0340 Oslo
7790   <br>Norway
7791 </blockquote></p>
7792
7793 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7794
7795 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7796 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7797
7798 <p>--
7799 <br>Happy hacking
7800 <br>Petter Reinholdtsen
7801 </blockquote></p>
7802
7803 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7804
7805 <p><blockquote>
7806 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7807 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7808 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7809 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7810 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7811
7812 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7813
7814 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7815 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7816
7817 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7818 technology in your message below, as this technology is commonly used
7819 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7820 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7821 License.</p>
7822
7823 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7824 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7825 party offering such end products and video to End Users concludes the
7826 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7827 associated with the end products/video they offer.</p>
7828
7829 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7830 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7831 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7832 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7833 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7834 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7835 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7836
7837 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7838 License for your review.  You should receive the License document
7839 within the next few days.</p>
7840
7841 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7842 can be found under the "Licensees" header within the respective
7843 portion of our website.  For example, you may find our list of
7844 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7845 our website,
7846 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7847
7848 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7849 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7850 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7851 soon.</p>
7852
7853 <p>Best regards,</p>
7854
7855 <p>Ryan</p>
7856
7857 <p>Ryan M. Rodriguez
7858 <br>Licensing Associate
7859 <br>MPEG LA
7860 <br>5425 Wisconsin Avenue
7861 <br>Suite 801
7862 <br>Chevy Chase, MD 20815
7863 <br>U.S.A.
7864 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7865 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7866 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7867
7868 </blockquote></p>
7869
7870 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7871 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7872 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7873
7874 <p><blockquote>
7875
7876 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7877 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7878 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7879 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7880 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7881
7882 <p>[Ryan Rodriguez]
7883 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7884
7885 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7886
7887 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7888 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7889 <br>&gt; within the next few days.</p>
7890
7891 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7892 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7893 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7894 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7895 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7896
7897 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7898 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7899 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7900 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7901 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7902
7903 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7904
7905 <p>--
7906 <br>Happy hacking
7907 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7908 </blockquote></p>
7909
7910 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7911 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7912 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7913 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7914 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7915 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7916 min epost tidsnok.</p>
7917
7918 <p><blockquote>
7919
7920 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7921 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7922 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7923 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7924
7925 <p>Thank you for your message.</p>
7926
7927 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7928 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7929 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7930 mpegla.com)</p>
7931
7932 <p>Best regards,</p>
7933
7934 <p>Ryan</p>
7935
7936 <p>Ryan M. Rodriguez
7937 <br>Licensing Associate
7938 <br>MPEG LA</p>
7939
7940 </blockquote></p>
7941
7942 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7943 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7944 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7945
7946       </div>
7947       <div class="tags">
7948
7949
7950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7951
7952
7953       </div>
7954     </div>
7955     <div class="padding"></div>
7956
7957     <div class="entry">
7958       <div class="title">
7959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7960       </div>
7961       <div class="date">
7962         27th June 2012
7963       </div>
7964       <div class="body">
7965         <p>Den norske
7966 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7967 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7968 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7969 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7970 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7971 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7972 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7973 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7974 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7975 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7976 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7977 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7978 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7979 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7980 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7981 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7982 forespørsel.</p>
7983
7984 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7985 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7986 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7987 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7988 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7989 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7990 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7991 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7992 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7993 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7994 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7995 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7996 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7997 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7998 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7999 stor grad ikke skjer.</p>
8000
8001 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
8002 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
8003 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
8004 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
8005 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
8006 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
8007 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
8008 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
8009 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
8010 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
8011 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
8012 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
8013 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
8014 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
8015 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
8016 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
8017 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
8018 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
8019 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
8020
8021 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
8022 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
8023 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
8024 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
8025 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
8026 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
8027 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
8028 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
8029
8030 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
8031 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
8032 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
8033 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
8034 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
8035 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
8036 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
8037 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
8038 trengs det programører. :)</p>
8039
8040 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
8041 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
8042 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
8043 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
8044 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
8045
8046       </div>
8047       <div class="tags">
8048
8049
8050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8051
8052
8053       </div>
8054     </div>
8055     <div class="padding"></div>
8056
8057     <div class="entry">
8058       <div class="title">
8059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
8060       </div>
8061       <div class="date">
8062         25th June 2012
8063       </div>
8064       <div class="body">
8065         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
8066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
8067 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
8068 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
8069 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
8070
8071 <p><blockquote>
8072
8073 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
8074 avtaler</strong></p>
8075
8076 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
8077 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
8078 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
8079 H.264».</p>
8080
8081 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
8082 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
8083 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
8084 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
8085 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
8086 står følgende:</p>
8087
8088 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
8089 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
8090 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
8091 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
8092 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
8093 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
8094 til dato, partar eller liknande.»</p>
8095
8096 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
8097 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
8098
8099 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
8100 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
8101 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
8102 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
8103
8104 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
8105
8106 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
8107 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
8108 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
8109 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
8110 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
8111 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
8112 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
8113 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
8114 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
8115 om det nok skal mykje til).»</em></p>
8116
8117 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
8118 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8119 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8120 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8121 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8122 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8123 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8124 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8125 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8126
8127 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8128 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8129 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8130 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8131
8132 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8133 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8134 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8135 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8136 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8137
8138 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8139 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8140 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8141 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8142 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8143 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8144
8145 <p>Med hilsen
8146 <br>Dokumentarkivet i NRK
8147 <br>v/ Elin Brandsrud
8148 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8149 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8150 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8151
8152 </blockquote></p>
8153
8154 <p>Svaret kom
8155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8156 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8157 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8158 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8159 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8160 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8161 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8162 MPEG-LA eller ikke...</p>
8163
8164 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8165 sendte meg til postjournalen for
8166 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8167 og
8168 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8169 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8170 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8171 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8172 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8173 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8174 Sourcing Service, også omtalt på
8175 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8176 Tenders</a> og
8177 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8178 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8179 forespørsel.</p>
8180
8181 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8182 miljøet rundt
8183 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8184 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8185 MPEG-LA er
8186 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8187 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8188 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8189 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8190 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208         23rd June 2012
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8212 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8213 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8214 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8215 De siste dagene har
8216 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8217 (16. juni),
8218 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8219 Utenriks</a> (11. juni),
8220 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8221 Reise</a> (22. juni),
8222 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8223 (22. juni) og
8224 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8225 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8226 en kopi av den Østeriske
8227 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8228 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8229 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8230 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8231 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8232 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8233 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8234
8235 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8236 Norges del er hus i en by beskyttet i
8237 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8238 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8239 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8240 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8241 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8242 åndsverkloven.</p>
8243
8244 <p>Hallstatt står på
8245 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8246 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8247 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8248 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8249 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8250 vil.</p>
8251
8252       </div>
8253       <div class="tags">
8254
8255
8256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8257
8258
8259       </div>
8260     </div>
8261     <div class="padding"></div>
8262
8263     <div class="entry">
8264       <div class="title">
8265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8266       </div>
8267       <div class="date">
8268         21st June 2012
8269       </div>
8270       <div class="body">
8271         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8272 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8273 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8274 fri og åpen standard</a> i henhold til
8275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8276 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8277 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8278 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8279 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8280 nødvendig, så har store aktører som
8281 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8282 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8283 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8284 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8285 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8286 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8287 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8288 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8289 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8290
8291 <p><blockquote>
8292
8293 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8294 <br>From: Petter Reinholdtsen
8295 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8296 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8297
8298 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8299 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8300 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8301 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8302
8303 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8304 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8305 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8306 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8307 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8308 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8309 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8310
8311 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8312 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8313 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8314
8315 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8316 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8317 &gt;:</p>
8318
8319 <p><blockquote>
8320
8321   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8322   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8323   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8324   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8325   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8326   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8327   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8328   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8329   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8330   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8331   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8332
8333 </blockquote></p>
8334
8335 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8336 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8337
8338 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8339 følgende klausul i følge &lt;URL:
8340 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8341 &gt;:</p>
8342
8343 <p><blockquote>
8344
8345   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8346   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8347   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8348   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8349   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8350   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8351   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8352   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8353   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8354   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8355   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8356 </blockquote></p>
8357
8358 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8359 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8360 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8361 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8362
8363 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8364 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8365 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8366 </blockquote></p>
8367
8368 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8369 her.</p>
8370
8371       </div>
8372       <div class="tags">
8373
8374
8375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8376
8377
8378       </div>
8379     </div>
8380     <div class="padding"></div>
8381
8382     <div class="entry">
8383       <div class="title">
8384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8385       </div>
8386       <div class="date">
8387         19th June 2012
8388       </div>
8389       <div class="body">
8390         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8391 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8392 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8393 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8394 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8395 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8396 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8397 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8398 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8399 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8400 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8401 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8402 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8403 artikkel om at selgerne av
8404 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8405 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8406 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8407 utenlandske selgere</a>.</p>
8408
8409 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8410 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8411 referanser om temaet, fant jeg et
8412 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8413 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8414 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8415 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8416 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8417 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8418 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8419 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8420 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8421 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8422 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8423 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8424 Norge ekskluderes.</p>
8425
8426 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8427 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8428 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8429 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8430 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8431
8432       </div>
8433       <div class="tags">
8434
8435
8436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8437
8438
8439       </div>
8440     </div>
8441     <div class="padding"></div>
8442
8443     <div class="entry">
8444       <div class="title">
8445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8446       </div>
8447       <div class="date">
8448         15th June 2012
8449       </div>
8450       <div class="body">
8451         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8452 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8453 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8454 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8455 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8456 lager en
8457 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8458 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8459 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8460 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8461 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8462 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8463 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8464 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8465
8466 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8467 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8468 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8469 Doffin</a> følgende:</p>
8470
8471 <p><blockquote>
8472
8473 <p>Opphavsrett mv</p>
8474
8475 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8476 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8477 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8478 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8479 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8480
8481 </blockquote></p>
8482
8483 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8484 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8485 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8486 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8487 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8488 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8489 informasjonen allerede er publisert.</p>
8490
8491       </div>
8492       <div class="tags">
8493
8494
8495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8496
8497
8498       </div>
8499     </div>
8500     <div class="padding"></div>
8501
8502     <div class="entry">
8503       <div class="title">
8504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8505       </div>
8506       <div class="date">
8507         10th June 2012
8508       </div>
8509       <div class="body">
8510         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8511 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8512 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8513 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8514 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8515 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8516 etater.</p>
8517
8518 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8519 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8520 opp</a> ved hjelp av
8521 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8522 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8523 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8524
8525 <p><table border="1">
8526 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8527 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8528 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8529 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8530 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8531 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8532 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8533 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8534 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8535 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8536 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8537 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8538 </table></p>
8539
8540 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8541 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8542 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8543 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8544 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8545 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8546 dag beregnet fra
8547 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8548 Scraperwiki-database</a>:</p>
8549
8550 <p><table border="1">
8551
8552 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8553 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8554 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8555 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8556 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8557 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8558 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8559 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8560 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8561 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8562 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8563 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8564 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8565 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8566 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8567
8568 </table></p>
8569
8570 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8571 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8572 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8573 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8574
8575 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8576 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8577 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8578 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8579
8580       </div>
8581       <div class="tags">
8582
8583
8584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8585
8586
8587       </div>
8588     </div>
8589     <div class="padding"></div>
8590
8591     <div class="entry">
8592       <div class="title">
8593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8594       </div>
8595       <div class="date">
8596          2nd June 2012
8597       </div>
8598       <div class="body">
8599         <p>Jeg oppdaget nylig en
8600 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8601 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8602 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8603 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8604 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8605
8606 <p><blockquote>
8607
8608 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8609 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8610
8611 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8612 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8613 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8614 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8615 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8616 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8617 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8618 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8619 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8620 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8621 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8622 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8623 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8624 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8625 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8626 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8627 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8628 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8629 forvaltningslovens krav.</p>
8630
8631 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8632 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8633 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8634 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8635 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8636
8637 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8638
8639 </blockquote></p>
8640
8641 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8642 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8643
8644       </div>
8645       <div class="tags">
8646
8647
8648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8649
8650
8651       </div>
8652     </div>
8653     <div class="padding"></div>
8654
8655     <div class="entry">
8656       <div class="title">
8657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8658       </div>
8659       <div class="date">
8660          1st June 2012
8661       </div>
8662       <div class="body">
8663         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8664 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8665 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8666 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8667 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8668 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8669 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8670
8671 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8672 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8673 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8674 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8675 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8676 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8677 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8678 det).</p>
8679
8680 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8681 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8682 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8683 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8684 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8685 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8686 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8687
8688 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8689 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8690 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8691 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8692 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8693 med får en kopi.</p>
8694
8695       </div>
8696       <div class="tags">
8697
8698
8699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8700
8701
8702       </div>
8703     </div>
8704     <div class="padding"></div>
8705
8706     <div class="entry">
8707       <div class="title">
8708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8709       </div>
8710       <div class="date">
8711         31st May 2012
8712       </div>
8713       <div class="body">
8714         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8715 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8716 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8717 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8718 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8719 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8720 dag.</p>
8721
8722 <dl>
8723
8724 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8725
8726 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8727 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8728 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8729 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8730 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8731 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8732 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8733 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8734 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8735 området 10-35, og jeg har startet på
8736 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8737 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8738
8739 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8740
8741 <dd>I fjor lanserte
8742 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8743 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8744 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8745 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8746 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8747 kan hentes ut ved hjelp av et
8748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8749 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8750 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8751 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8752
8753
8754
8755 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8756
8757 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8758 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8759 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8760 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8761 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8762 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8763
8764 <dt>bensinpris.net</dt>
8765
8766 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8767 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8768 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8769 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8770 tiden.</dd>
8771
8772 </dl>
8773
8774 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8775 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8776 inn driftstoffpriser hver måned og
8777 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8778 PDF-format</a>.</p>
8779
8780 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8781 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8782 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8783 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8784 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8785 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8786 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8787 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8788 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8789 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8790 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8791 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8792
8793 <table>
8794
8795 <tr>
8796 <th>Tjeneste</th>
8797 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8798 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8799 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8800 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8801 <th>Publisert alle priser</th>
8802 <th>Publisert database</th>
8803 <th>Lands-dekkende</th>
8804 </tr>
8805
8806 <tr>
8807 <td>Dinside</td>
8808 <td>(ja)</td>
8809 <td>nei</td>
8810 <td>nei</td>
8811 <td>nei</td>
8812 <td>ja</td>
8813 <td>(ja)</td>
8814 <td>ja</td>
8815 </tr>
8816
8817 <tr>
8818 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8819 <td>nei</td>
8820 <td>ja</td>
8821 <td>(ja)</td>
8822 <td>(ja)</td>
8823 <td>nei</td>
8824 <td>nei</td>
8825 <td>ja</td>
8826 </tr>
8827
8828 <tr>
8829 <td>drivstoffpriser.no</td>
8830 <td>ja</td>
8831 <td>ja</td>
8832 <td>nei</td>
8833 <td>nei</td>
8834 <td>nei</td>
8835 <td>nei</td>
8836 <td>ja</td>
8837 </tr>
8838
8839 <tr>
8840 <td>bensinpris.net</td>
8841 <td>ja</td>
8842 <td>nei</td>
8843 <td>nei</td>
8844 <td>nei</td>
8845 <td>nei</td>
8846 <td>nei</td>
8847 <td>nei</td>
8848 </tr>
8849
8850 </table>
8851
8852 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8853 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8854 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8855 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8856 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8857 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8858 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8859
8860 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8861 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8862 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8863 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8864
8865       </div>
8866       <div class="tags">
8867
8868
8869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8870
8871
8872       </div>
8873     </div>
8874     <div class="padding"></div>
8875
8876     <div class="entry">
8877       <div class="title">
8878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8879       </div>
8880       <div class="date">
8881         30th May 2012
8882       </div>
8883       <div class="body">
8884         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8885 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8886 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8887 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8888 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8889 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8890 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8891 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8892 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8893 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8894 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8895 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8896 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8897 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8898 titt på
8899 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8900 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8901 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8902 bensinprisene i Norge
8903 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8904 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8905 bensinstasjoner.</p>
8906
8907 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8908 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8909 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8910 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8911 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8912 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8913 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8914 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8915 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8916
8917       </div>
8918       <div class="tags">
8919
8920
8921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8922
8923
8924       </div>
8925     </div>
8926     <div class="padding"></div>
8927
8928     <div class="entry">
8929       <div class="title">
8930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8931       </div>
8932       <div class="date">
8933         28th May 2012
8934       </div>
8935       <div class="body">
8936         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8937 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8938 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8939 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8940 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8941 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8942 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8943 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8944 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8945 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8946 API-dokumentasjon.</p>
8947
8948 <p>Utrolig nok er det i følge
8949 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8950 Næringsliv</a> og
8951 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8952 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8953 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8954 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8955 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8956 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8957 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8958 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8959 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8960
8961 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8962 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8963 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8964 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8965 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8966 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8967 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8968
8969 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8970
8971 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8972
8973 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8974 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8975 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8976 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8977 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8978 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8979 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8980 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8981 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8982
8983 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8984
8985 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8986
8987 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8988 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8989 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8990 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8991 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8992 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8993
8994 <p><pre>
8995 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8996 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8997 &lt;STASJON&gt;
8998 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8999 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
9000 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
9001 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
9002 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
9003 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
9004 &lt;/STASJON&gt;
9005 &lt;STASJON&gt;
9006 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
9007 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
9008 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
9009 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
9010 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
9011 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
9012 &lt;/STASJON&gt;
9013 [...]
9014 &lt;STASJON&gt;
9015 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
9016 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
9017 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
9018 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
9019 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
9020 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
9021 &lt;/STASJON&gt;
9022 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
9023 </pre></p>
9024
9025 <p><b>GetBanStatus</b></p>
9026
9027 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
9028
9029 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
9030 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
9031 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
9032 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
9033 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
9034 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
9035 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
9036 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
9037
9038 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
9039
9040 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
9041
9042 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
9043 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
9044 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
9045 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
9046 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
9047 det skal hentes ut informasjon.</p>
9048
9049 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
9050 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
9051 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
9052
9053 <p><table>
9054 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
9055 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
9056 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
9057 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
9058 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
9059 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
9060 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
9061 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
9062 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
9063 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
9064 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
9065 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
9066 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
9067 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
9068 </table></p>
9069
9070 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
9071 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
9072 disel.</p>
9073
9074 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
9075
9076 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
9077
9078 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
9079 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
9080 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
9081 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
9082
9083 <p><b>AllePriser</b></p>
9084
9085 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
9086
9087 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
9088 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
9089 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
9090 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
9091 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
9092
9093       </div>
9094       <div class="tags">
9095
9096
9097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9098
9099
9100       </div>
9101     </div>
9102     <div class="padding"></div>
9103
9104     <div class="entry">
9105       <div class="title">
9106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
9107       </div>
9108       <div class="date">
9109         21st May 2012
9110       </div>
9111       <div class="body">
9112         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
9113 standardkatalog v3.1 blitt
9114 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
9115 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
9116 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
9117 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
9118 er
9119 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9120 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
9121 med sin blinde kone blant annet
9122 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9123 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9124
9125 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9126 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9127 grunnlag:</p>
9128
9129 <p><blockquote>
9130 <p>Bruk av fri programvare
9131
9132 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9133 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9134 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9135 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9136 universelt utformet."</p>
9137
9138 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9139 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9140 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9141 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9142 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9143 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9144
9145 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9146 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9147 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9148 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9149 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9150 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9151 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9152 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9153 programvareleverandør/produsent.</p>
9154
9155 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9156 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9157 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9158
9159 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9160 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9161 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9162 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9163 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9164 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9165 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9166
9167 </blockquote></p>
9168
9169 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9170 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9171 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9172 fungerer fint også for blinde.</p>
9173
9174 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9175 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9176 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9177 utmerket for blinde.</p>
9178
9179       </div>
9180       <div class="tags">
9181
9182
9183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9184
9185
9186       </div>
9187     </div>
9188     <div class="padding"></div>
9189
9190     <div class="entry">
9191       <div class="title">
9192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9193       </div>
9194       <div class="date">
9195         20th May 2012
9196       </div>
9197       <div class="body">
9198         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9199 musiker og mannen bak
9200 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9201 i Rosegarden</a>
9202 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9203 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9204 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9205 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9206 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9207 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9208
9209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9210
9211 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9212 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9213 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9214 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9215 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9216 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9217 musikkundervisning.</p>
9218
9219 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9220 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9221
9222 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9223 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9224 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9225 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9226 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9227 dette operativsystemet.</p>
9228
9229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9230
9231 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9232 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9233 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9234 Skolelinuxprosjektet.</p>
9235
9236 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9237
9238 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9239 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9240 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9241 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9242 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9243
9244 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9245
9246 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9247 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9248 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9249
9250 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9251 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9252 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9253 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9254 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9255 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9256 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9257 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9258 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9259 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9260 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9261 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9262
9263 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9264 fullført en ønsket oppgave.</p>
9265
9266 <p>Eksempel:</p>
9267
9268 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9269 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9270 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9271 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9272 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9273 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9274
9275 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9276 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9277 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9278
9279 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9280 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9281 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9282
9283 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9284 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9285 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9286 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9287 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9288 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9289 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9290 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9291
9292 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9293
9294 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9295 k3b, openttd og libreoffice.
9296
9297 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9298 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9299
9300 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9301 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9302 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9303 alternativer.
9304
9305       </div>
9306       <div class="tags">
9307
9308
9309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9310
9311
9312       </div>
9313     </div>
9314     <div class="padding"></div>
9315
9316     <div class="entry">
9317       <div class="title">
9318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9319       </div>
9320       <div class="date">
9321         15th May 2012
9322       </div>
9323       <div class="body">
9324         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9325 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9326 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9327 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9328 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9329 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9330 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9331 = uinteressant"</a>.</p>
9332
9333 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9334 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9335 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9336 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9337 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9338
9339 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9340 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9341 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9342 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9343 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9344 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9345 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9346 har i dag fokus på Linux.</p>
9347
9348       </div>
9349       <div class="tags">
9350
9351
9352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9353
9354
9355       </div>
9356     </div>
9357     <div class="padding"></div>
9358
9359     <div class="entry">
9360       <div class="title">
9361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9362       </div>
9363       <div class="date">
9364         11th May 2012
9365       </div>
9366       <div class="body">
9367         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9368 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9369 jeg hadde noen kommentarer til
9370 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9371 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9372 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9373 sitater i
9374 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9375 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9376
9377 <p><blockquote>
9378 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9379
9380 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9381 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9382 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9383 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9384 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9385
9386 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9387 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9388 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9389 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9390 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9391 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9392 tillatelse fra det offentlige.</p>
9393
9394 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9395 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9396 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9397 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9398 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9399 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9400 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9401 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9402 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9403 </blockquote></p>
9404
9405       </div>
9406       <div class="tags">
9407
9408
9409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9410
9411
9412       </div>
9413     </div>
9414     <div class="padding"></div>
9415
9416     <div class="entry">
9417       <div class="title">
9418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9419       </div>
9420       <div class="date">
9421         27th April 2012
9422       </div>
9423       <div class="body">
9424         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9425 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9426 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9427 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9428 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9429 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9430 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9431 sider med innspill</a>.</p>
9432
9433       </div>
9434       <div class="tags">
9435
9436
9437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9438
9439
9440       </div>
9441     </div>
9442     <div class="padding"></div>
9443
9444     <div class="entry">
9445       <div class="title">
9446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9447       </div>
9448       <div class="date">
9449         22nd April 2012
9450       </div>
9451       <div class="body">
9452         <p>I
9453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9454 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9455 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9456 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9457 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9458 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9459
9460 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9461 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9462 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9463 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9464 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9465 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9466 git</a>.</p>
9467
9468 <p>På
9469 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9470 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9471 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9472 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9473 til å ta en sniktitt.</p>
9474
9475       </div>
9476       <div class="tags">
9477
9478
9479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9480
9481
9482       </div>
9483     </div>
9484     <div class="padding"></div>
9485
9486     <div class="entry">
9487       <div class="title">
9488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9489       </div>
9490       <div class="date">
9491         15th April 2012
9492       </div>
9493       <div class="body">
9494         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9495 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9496 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9497 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9498 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9499
9500 <p><blockquote>
9501
9502 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9503 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9504 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9505 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9506 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9507 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9508 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9509
9510 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9511 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9512 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9513 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9514 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9515 er:</p>
9516
9517 <ul>
9518 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9519 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9520 </ul>
9521
9522 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9523 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9524 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9525 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9526 dialog med informantene.</p>
9527
9528 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9529 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9530 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9531 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9532 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9533 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9534 OpenOffice.org.</p>
9535
9536 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9537 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9538 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9539 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9540 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9541 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9542 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9543 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9544 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9545 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9546 formater.</p>
9547
9548 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9549 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9550 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9551 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9552 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9553 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9554 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9555 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9556 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9557 </blockquote></p>
9558
9559 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9560 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9561 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9562 til DUO...</p>
9563
9564
9565       </div>
9566       <div class="tags">
9567
9568
9569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9570
9571
9572       </div>
9573     </div>
9574     <div class="padding"></div>
9575
9576     <div class="entry">
9577       <div class="title">
9578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9579       </div>
9580       <div class="date">
9581         13th April 2012
9582       </div>
9583       <div class="body">
9584         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9585 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9586 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9587 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9588 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9589
9590       </div>
9591       <div class="tags">
9592
9593
9594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9595
9596
9597       </div>
9598     </div>
9599     <div class="padding"></div>
9600
9601     <div class="entry">
9602       <div class="title">
9603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9604       </div>
9605       <div class="date">
9606         30th March 2012
9607       </div>
9608       <div class="body">
9609         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9610 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9611 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9612 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9613 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9614 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9615 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9616 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9617 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9618 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9619 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9620 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9621
9622 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9623 FiksGataMi.</p>
9624
9625       </div>
9626       <div class="tags">
9627
9628
9629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9630
9631
9632       </div>
9633     </div>
9634     <div class="padding"></div>
9635
9636     <div class="entry">
9637       <div class="title">
9638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9639       </div>
9640       <div class="date">
9641         30th March 2012
9642       </div>
9643       <div class="body">
9644         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9645 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9646 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9647
9648 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9649 landsgjennomsnittet</strong></p>
9650
9651 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9652
9653 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9654 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9655 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9656 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9657 dårligere enn snittet i landet.</p>
9658
9659 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9660 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9661 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9662 Nord-Odal:</p>
9663
9664 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9665 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9666 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9667 pengene."</blockquote></p>
9668
9669 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9670 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9671 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9672 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9673 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9674 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9675 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9676 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9677
9678 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9679
9680 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9681 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9682 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9683 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9684 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9685 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9686 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9687 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9688
9689 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9690 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9691 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9692 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9693 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9694 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9695 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9696 Norge og verden.</p>
9697
9698 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9699
9700 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9701 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9702
9703 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9704
9705 <p>Knut Yrvin</p>
9706
9707 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9708
9709 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9710 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9711
9712 <p><strong>Referanser</strong></p>
9713
9714 <p><ul>
9715
9716  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9717  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9718  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9719  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9720  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9722  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9723
9724 </ul></p>
9725
9726       </div>
9727       <div class="tags">
9728
9729
9730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9731
9732
9733       </div>
9734     </div>
9735     <div class="padding"></div>
9736
9737     <div class="entry">
9738       <div class="title">
9739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9740       </div>
9741       <div class="date">
9742         28th March 2012
9743       </div>
9744       <div class="body">
9745         <p>I serien med intervjuer av folk i
9746 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9747 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9748 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9749
9750 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9751
9752 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9753 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9754 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9755 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9756
9757 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9758 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9759 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9760 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9761 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9762 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9763 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9764 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9765
9766 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9767 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9768
9769 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9770 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9771 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9772 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9773 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9774 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9775 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9776 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9777 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9778 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9779 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9780 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9781 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9782 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9783 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9784 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9785 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9786 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9787 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9788 logistikkproblemer.</p>
9789
9790 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9791
9792 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9793 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9794 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9795 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9796 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9797 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9798 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9799 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9800 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9801 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9802 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9803 samarbeid med andre.
9804
9805 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9806 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9807 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9808
9809 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9810
9811 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9812 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9813 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9814 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9815 dette for enhver pris.</p>
9816
9817 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9818 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9819 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9820 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9821 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9822 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9823 sliter med uansett OS.</p>
9824
9825 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9826 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9827 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9828 skrivere og annen daglig drift.</p>
9829
9830 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9831 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9832 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9833 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9834 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9835 mer som krydder å regne.</p>
9836
9837 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9838 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9839 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9840 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9841 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9842 en jungel å bevege seg i.</p>
9843
9844 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9845 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9846 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9847 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9848 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9849 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9850 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9851 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9852 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9853 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9854
9855 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9856
9857 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9858 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9859 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9860 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9861 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9862 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9863 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9864 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9865 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9866 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9867 Bill G sine produkter.
9868
9869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9871
9872 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9873 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9874 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9875 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9876 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9877 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9878 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9879 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9880 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9881
9882       </div>
9883       <div class="tags">
9884
9885
9886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9887
9888
9889       </div>
9890     </div>
9891     <div class="padding"></div>
9892
9893     <div class="entry">
9894       <div class="title">
9895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9896       </div>
9897       <div class="date">
9898         27th March 2012
9899       </div>
9900       <div class="body">
9901         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9902 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9903 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9904
9905 <p><blockquote>
9906 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9907 større hest”
9908 </blockquote></p>
9909
9910 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9911 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9912 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9913 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9914 men raskere hester.</p>
9915
9916 <p>I følge
9917 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9918 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9919 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9920 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9921 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9922 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9923 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9924
9925 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9926 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9927 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9928
9929       </div>
9930       <div class="tags">
9931
9932
9933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9934
9935
9936       </div>
9937     </div>
9938     <div class="padding"></div>
9939
9940     <div class="entry">
9941       <div class="title">
9942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9943       </div>
9944       <div class="date">
9945         19th March 2012
9946       </div>
9947       <div class="body">
9948         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9949 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9950 Et eksempel er
9951 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9952 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9953 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9954 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9955 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9956 2011</a>, som bruker informasjon fra
9957 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9958 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9959 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9960 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9961 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9962 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9963 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9964
9965 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9966 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9967 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9968 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9969 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9970
9971 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9972 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9973 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9974 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9975 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9976 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9977 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9978 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9979
9980 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9981 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9982 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9983
9984 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9985 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9986 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9987 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9988
9989 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9990 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9991
9992       </div>
9993       <div class="tags">
9994
9995
9996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9997
9998
9999       </div>
10000     </div>
10001     <div class="padding"></div>
10002
10003     <div class="entry">
10004       <div class="title">
10005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
10006       </div>
10007       <div class="date">
10008         13th March 2012
10009       </div>
10010       <div class="body">
10011         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
10012 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
10013 er tilgjengelige allerede og
10014 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
10015 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
10016 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
10017 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
10018 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
10019 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
10020 likevel.</p>
10021
10022       </div>
10023       <div class="tags">
10024
10025
10026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10027
10028
10029       </div>
10030     </div>
10031     <div class="padding"></div>
10032
10033     <div class="entry">
10034       <div class="title">
10035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
10036       </div>
10037       <div class="date">
10038         12th March 2012
10039       </div>
10040       <div class="body">
10041         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
10042 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
10043 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
10044 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
10045 styremedlem i foreningen
10046 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10047 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
10048 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
10049 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
10050 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
10051 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
10052 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
10053 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
10054 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
10055 veien.</p>
10056
10057 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10058
10059 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
10060 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
10061 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
10062 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
10063 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
10064 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
10065 slutten.</p>
10066
10067 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10068
10069 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
10070 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
10071 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
10072 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
10073 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
10074 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
10075 admin-siden).</p>
10076
10077 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10078
10079 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
10080 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
10081 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
10082 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
10083 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
10084 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
10085
10086 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10087
10088 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
10089 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
10090 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
10091 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
10092 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
10093 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
10094 sette slike krav til leverandørene.</p>
10095
10096 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10097
10098 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
10099 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
10100 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
10101 alle programarkivene som finnes.</p>
10102
10103 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10104 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10105
10106 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
10107 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
10108 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
10109 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
10110 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
10111 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
10112 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
10113 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
10114 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
10115 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
10116 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
10117 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
10118 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10119 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10120 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10121 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10122 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10123 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10124
10125       </div>
10126       <div class="tags">
10127
10128
10129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10130
10131
10132       </div>
10133     </div>
10134     <div class="padding"></div>
10135
10136     <div class="entry">
10137       <div class="title">
10138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10139       </div>
10140       <div class="date">
10141          5th March 2012
10142       </div>
10143       <div class="body">
10144         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10145 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10146 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10147 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10148 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10149 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10150 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10151 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10152 for folkene i Hamar kommune!</p>
10153
10154 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10155 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10156
10157 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10158 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10159
10160 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10161 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10162 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10163 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10164 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10165
10166       </div>
10167       <div class="tags">
10168
10169
10170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10171
10172
10173       </div>
10174     </div>
10175     <div class="padding"></div>
10176
10177     <div class="entry">
10178       <div class="title">
10179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10180       </div>
10181       <div class="date">
10182          2nd March 2012
10183       </div>
10184       <div class="body">
10185         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10186 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10187 overraske over at den så ut til å kjøre
10188 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10189 Professional</a>.</p>
10190
10191 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10192
10193 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10194 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10195 I følge Wikipedia og
10196 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10197 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10198 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10199 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10200
10201 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10202 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10203 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10204
10205       </div>
10206       <div class="tags">
10207
10208
10209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10210
10211
10212       </div>
10213     </div>
10214     <div class="padding"></div>
10215
10216     <div class="entry">
10217       <div class="title">
10218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10219       </div>
10220       <div class="date">
10221         27th February 2012
10222       </div>
10223       <div class="body">
10224         <p>I serien med intervjuer av folk i
10225 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10226 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10227 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10228 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10229
10230 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10231
10232 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10233 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10234 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10235
10236 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10237
10238 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10239 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10240 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10241 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10242
10243 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10244 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10245
10246 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10247 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10248
10249 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10250
10251 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10252 løsninger.</p>
10253
10254 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10255 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10256
10257 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10258 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10259 under dette.</p>
10260
10261       </div>
10262       <div class="tags">
10263
10264
10265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10266
10267
10268       </div>
10269     </div>
10270     <div class="padding"></div>
10271
10272     <div class="entry">
10273       <div class="title">
10274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10275       </div>
10276       <div class="date">
10277         21st February 2012
10278       </div>
10279       <div class="body">
10280         <p>I serien med intervjuer av folk i
10281 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10282 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10283 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10284 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10285
10286 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10287
10288 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10289 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10290 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10291 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10292 på like vilkår.  Nå er det
10293 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10294 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10295 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10296
10297 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10298
10299 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10300 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10301 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10302 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10303 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10304 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10305 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10306 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10307 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10308
10309 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10310 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10311 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10312 en periode på 5-6 år.</p>
10313
10314 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10315 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10316 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10317 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10318 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10319 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10320 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10321 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10322 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10323 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10324
10325 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10326
10327 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10328 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10329 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10330 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10331
10332 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10333 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10334 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10335 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10336 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10337 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10338 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10339 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10340
10341 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10342 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10343 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10344 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10345 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10346 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10347 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10348 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10349 PC-er.</p>
10350
10351 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10352
10353 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10354 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10355 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10356 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10357 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10358 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10359 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10360 Foundation.</p>
10361
10362 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10363 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10364 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10365 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10366 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10367 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10368 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10369 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10370
10371 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10372 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10373 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10374 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10375 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10376 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10377 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10378 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10379
10380 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10381 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10382 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10383 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10384 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10385 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10386 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10387 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10388 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10389 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10390
10391 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10392
10393 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10394 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10395 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10396 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10397 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10398 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10399
10400 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10401 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10402
10403 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10404 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10405 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10406 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10407 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10408 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10409 støttetjenester.</p>
10410
10411 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10412 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10413 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10414 selges til kommuner.</p>
10415
10416       </div>
10417       <div class="tags">
10418
10419
10420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10421
10422
10423       </div>
10424     </div>
10425     <div class="padding"></div>
10426
10427     <div class="entry">
10428       <div class="title">
10429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10430       </div>
10431       <div class="date">
10432         18th February 2012
10433       </div>
10434       <div class="body">
10435         <p>I serien med intervjuer av folk i
10436 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10437 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10438 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10439 Skolen</a>.</p>
10440
10441 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10442
10443 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10444 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10445 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10446
10447 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10448
10449 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10450 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10451 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10452 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10453 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10454 familien.</p>
10455
10456 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10457
10458 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10459 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10460 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10461 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10462 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10463
10464 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10465
10466 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10467 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10468 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10469 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10470
10471 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10472
10473 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10474 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10475 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10476 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10477 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10478 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10479 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10480 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10481
10482 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10483 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10484
10485 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10486 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10487 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10488 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10489 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10490 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10491 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10492 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10493 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10494 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10495
10496       </div>
10497       <div class="tags">
10498
10499
10500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10501
10502
10503       </div>
10504     </div>
10505     <div class="padding"></div>
10506
10507     <div class="entry">
10508       <div class="title">
10509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10510       </div>
10511       <div class="date">
10512          7th February 2012
10513       </div>
10514       <div class="body">
10515         <p>I serien med intervjuer av folk i
10516 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10517 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10518
10519 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10520
10521 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10522 mere.</p>
10523
10524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10525
10526 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10527 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10528 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10529 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10530
10531 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10532 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10533 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10534 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10535 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10536 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10537
10538 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10539
10540 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10541 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10542 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10543 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10544 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10545
10546 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10547
10548 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10549 versjoner.</p>
10550
10551 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10552 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10553 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10554 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10555 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10556 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10557 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10558
10559 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10560
10561 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10562 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10563 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10564
10565 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10566 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10567 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10568 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10569 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10570 også.</p>
10571
10572 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10573 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10574
10575 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10576 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10577 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10578 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10579 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10580 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10581 bruker.</p>
10582
10583 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10584 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10585 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10586 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10587 vil ha det.</p>
10588
10589       </div>
10590       <div class="tags">
10591
10592
10593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10594
10595
10596       </div>
10597     </div>
10598     <div class="padding"></div>
10599
10600     <div class="entry">
10601       <div class="title">
10602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10603       </div>
10604       <div class="date">
10605         26th January 2012
10606       </div>
10607       <div class="body">
10608         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10609 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10610 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10611
10612 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10613 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10614 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10615 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10616 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10617 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10618
10619 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10620 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10621 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10622 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10623
10624 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10646
10647       </div>
10648       <div class="tags">
10649
10650
10651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10652
10653
10654       </div>
10655     </div>
10656     <div class="padding"></div>
10657
10658     <div class="entry">
10659       <div class="title">
10660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10661       </div>
10662       <div class="date">
10663         18th January 2012
10664       </div>
10665       <div class="body">
10666         <p>I serien med intervjuer av folk i
10667 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10668 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10669 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10670 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10671 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10672
10673 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10674
10675 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10676 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10677 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10678 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10679 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10680 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10681 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10682 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10683 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10684 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10685
10686 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10687
10688 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10689 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10690 dette ble levert.</p>
10691
10692 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10693
10694 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10695 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10696 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10697 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10698 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10699
10700 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10701 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10702 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10703 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10704 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10705 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10706 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10707
10708 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10709 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10710 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10711 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10712 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10713 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10714 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10715
10716 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10717 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10718 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10719 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10720 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10721 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10722 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10723 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10724 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10725 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10726 nå.</p>
10727
10728 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10729 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10730 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10731 oss.</p>
10732
10733 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10734 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10735 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10736 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10737
10738 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10739
10740 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10741 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10742 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10743 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10744 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10745 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10746
10747 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10748 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10749 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10750 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10751 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10752 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10753 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10754 på hvilket OS man bruker.</p>
10755
10756 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10757 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10758
10759 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10760
10761 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10762 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10763 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10764 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10765 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10766
10767 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10768 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10769
10770 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10771 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10772 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10773 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10774 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10775 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10776 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10777 hjemme.</p>
10778
10779       </div>
10780       <div class="tags">
10781
10782
10783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10784
10785
10786       </div>
10787     </div>
10788     <div class="padding"></div>
10789
10790     <div class="entry">
10791       <div class="title">
10792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10793       </div>
10794       <div class="date">
10795         11th December 2011
10796       </div>
10797       <div class="body">
10798         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10799 intervjuer av
10800 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10801
10802 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10803 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10804 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10805
10806 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10807
10808 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10809 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10810 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10811 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10812 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10813
10814 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10815
10816 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10817 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10818 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10819 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10820 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10821
10822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10823
10824 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10825 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10826 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10827 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10828 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10829 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10830 og foreldre.</p>
10831
10832 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10833
10834 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10835 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10836 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10837 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10838
10839 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10840
10841 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10842 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10843 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10844 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10845 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10846 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10847 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10848 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10849 på
10850 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10851
10852 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10853 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10854 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10855 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10856
10857 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10858 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10859
10860 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10861 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10862
10863 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10864 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10865 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10866 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10867 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10868 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10869 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10870 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10871 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10872 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10873 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10874 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10875 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10876 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10877
10878       </div>
10879       <div class="tags">
10880
10881
10882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10883
10884
10885       </div>
10886     </div>
10887     <div class="padding"></div>
10888
10889     <div class="entry">
10890       <div class="title">
10891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10892       </div>
10893       <div class="date">
10894          9th November 2011
10895       </div>
10896       <div class="body">
10897         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10898 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10899 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10900 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10901 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10902 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10903 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10904 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10905 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10906 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10907
10908 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10909 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10910 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10911 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10912 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10913
10914 <p>Besøk
10915 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10916 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10917 bidra.</p>
10918
10919 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10920 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10921 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10922
10923 <ul>
10924
10925 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10926   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10927   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10928
10929 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10930   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10931
10932 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10933   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10934
10935 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10936   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10937   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10938
10939 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10940   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10941
10942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10943   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10944   blogg</li>
10945
10946 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10947   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10948
10949 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10950   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10951
10952 </ul>
10953
10954       </div>
10955       <div class="tags">
10956
10957
10958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10959
10960
10961       </div>
10962     </div>
10963     <div class="padding"></div>
10964
10965     <div class="entry">
10966       <div class="title">
10967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10968       </div>
10969       <div class="date">
10970          5th November 2011
10971       </div>
10972       <div class="body">
10973         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10974 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10975 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10976 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10977 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10978
10979 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10980 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10981 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10982 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10983 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10984 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10985 episodene i en serie.</p>
10986
10987 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10988 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10989 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10990 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10991 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10993 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10994 meningsløs.</p>
10995
10996       </div>
10997       <div class="tags">
10998
10999
11000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11001
11002
11003       </div>
11004     </div>
11005     <div class="padding"></div>
11006
11007     <div class="entry">
11008       <div class="title">
11009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
11010       </div>
11011       <div class="date">
11012         28th October 2011
11013       </div>
11014       <div class="body">
11015         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
11016 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
11017 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
11018 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
11019 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
11020 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
11021 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
11022 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
11023 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
11024 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
11025
11026 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
11027 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
11028 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
11029 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
11030 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
11031 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
11032 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
11033 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
11034 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
11035 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
11036 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
11037 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
11038
11039 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
11040 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
11041 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
11042
11043 <p><blockquote>
11044 <pre>
11045 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
11046 To: kontakt@min.kommune.no
11047
11048 Hei,
11049
11050 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
11051 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
11052 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
11053 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
11054 kommune-siden.
11055
11056 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
11057 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
11058 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
11059
11060 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
11061 andre kommuner og fiksgatami.
11062 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
11063 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
11064 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
11065
11066 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
11067 overskriften "Min side / Selvbetjening".
11068
11069 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
11070 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
11071
11072    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
11073    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
11074    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
11075    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
11076    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
11077    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
11078    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
11079    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
11080    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
11081   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
11082   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
11083   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
11084   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
11085   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
11086   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
11087   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
11088   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
11089   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
11090   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
11091   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
11092   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
11093   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
11094   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
11095   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
11096   25. Nissedal kommune,
11097       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
11098   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
11099   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
11100   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
11101   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
11102   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
11103   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
11104   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
11105   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
11106   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
11107   35. Ullensvang Herad,
11108       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
11109   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
11110   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
11111   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
11112   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
11113   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
11114 </pre>
11115 </blockquote></p>
11116
11117 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
11118 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
11119 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
11120 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11121 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11122 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11123 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11124 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11125 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11126 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11127
11128       </div>
11129       <div class="tags">
11130
11131
11132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11133
11134
11135       </div>
11136     </div>
11137     <div class="padding"></div>
11138
11139     <div class="entry">
11140       <div class="title">
11141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11142       </div>
11143       <div class="date">
11144         14th September 2011
11145       </div>
11146       <div class="body">
11147         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11148 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11149 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11150 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11151 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11152 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11153 valgsystemet.</p>
11154
11155       </div>
11156       <div class="tags">
11157
11158
11159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11160
11161
11162       </div>
11163     </div>
11164     <div class="padding"></div>
11165
11166     <div class="entry">
11167       <div class="title">
11168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11169       </div>
11170       <div class="date">
11171         13th September 2011
11172       </div>
11173       <div class="body">
11174         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11175 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11176 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11177 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11178 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11179 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11180 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11181 hemmelige valg.</p>
11182
11183 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11184 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11185 meg:</p>
11186
11187 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11188 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11189 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11190 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11191 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11192 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11193 stemmer.</p>
11194
11195 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11196 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11197 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11198 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11199 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11200 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11201 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11202 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11203 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11204 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11205 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11206 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11207 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11208
11209 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11210 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11211 hindre dette.</p>
11212
11213 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11214 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11215 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11216 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11217
11218 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11219 County, California hvordan
11220 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11221 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11222 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11223 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11224 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11225 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11226 programvare, og tilgjengelig fra
11227 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11228
11229       </div>
11230       <div class="tags">
11231
11232
11233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11234
11235
11236       </div>
11237     </div>
11238     <div class="padding"></div>
11239
11240     <div class="entry">
11241       <div class="title">
11242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11243       </div>
11244       <div class="date">
11245          9th September 2011
11246       </div>
11247       <div class="body">
11248         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11249 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11250 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11251 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11252 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11253 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11254 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11255 nettsted</a>.</p>
11256
11257 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11258 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11259 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11260 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11261 og
11262 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11263
11264 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11265 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11266 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11267
11268 <p><ul>
11269
11270 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11271   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11272
11273 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11274 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11275
11276 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11277   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11278
11279 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11280
11281 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11282   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11283
11284 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11285   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11286   2006.</li>
11287
11288 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11289   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11290
11291 </ul></p>
11292
11293 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11294 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11295 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11296 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11297 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11298
11299       </div>
11300       <div class="tags">
11301
11302
11303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11304
11305
11306       </div>
11307     </div>
11308     <div class="padding"></div>
11309
11310     <div class="entry">
11311       <div class="title">
11312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11313       </div>
11314       <div class="date">
11315         23rd August 2011
11316       </div>
11317       <div class="body">
11318         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11319 vi ble brått eier av et hus og skal
11320 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11321 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11322 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11323 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11324 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11325 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11326 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11327
11328       </div>
11329       <div class="tags">
11330
11331
11332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11333
11334
11335       </div>
11336     </div>
11337     <div class="padding"></div>
11338
11339     <div class="entry">
11340       <div class="title">
11341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11342       </div>
11343       <div class="date">
11344          7th August 2011
11345       </div>
11346       <div class="body">
11347         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11348 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11349 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11350
11351 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11352 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11353 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11354 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11355 nettleser over Internet.  Slike valg
11356 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11357 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11358 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11359 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11360
11361 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11362 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11363 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11364 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11365 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11366 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11367 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11368 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11369 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11370 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11371 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11372 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11373 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11374 kunde/husstand.</p>
11375
11376 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11377 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11378 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11379 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11380 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11381 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11382 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11383 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11384 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11385 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11386 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11387 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11388
11389 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11390 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11391 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11392 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11393 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11394 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11395 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11396 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11397 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11398 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11399 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11400 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11401 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11402 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11403 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11404 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11405
11406       </div>
11407       <div class="tags">
11408
11409
11410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11411
11412
11413       </div>
11414     </div>
11415     <div class="padding"></div>
11416
11417     <div class="entry">
11418       <div class="title">
11419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11420       </div>
11421       <div class="date">
11422          6th August 2011
11423       </div>
11424       <div class="body">
11425         <p>Via
11426 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11427 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11428 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11429 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11430 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11431 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11432 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11433 en befinner seg.</p>
11434
11435 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11436 NUUG en
11437 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11438 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11439
11440       </div>
11441       <div class="tags">
11442
11443
11444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11445
11446
11447       </div>
11448     </div>
11449     <div class="padding"></div>
11450
11451     <div class="entry">
11452       <div class="title">
11453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11454       </div>
11455       <div class="date">
11456          2nd August 2011
11457       </div>
11458       <div class="body">
11459         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11460 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11461 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11462 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11463 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11464 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11465 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11466 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11467 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11468 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11469
11470 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11471 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11472 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11473 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11474 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11475
11476       </div>
11477       <div class="tags">
11478
11479
11480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11481
11482
11483       </div>
11484     </div>
11485     <div class="padding"></div>
11486
11487     <div class="entry">
11488       <div class="title">
11489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11490       </div>
11491       <div class="date">
11492          1st August 2011
11493       </div>
11494       <div class="body">
11495         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11496 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11497 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11498 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11499 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11500 registrerer at det i Danmark
11501 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11502 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11503 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11504 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11505 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11506 innføres.</p>
11507
11508 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11509 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11510 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11511 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11512 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11513 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11514 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11515 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11516 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11517 og bør aldri glemmes.</p>
11518
11519       </div>
11520       <div class="tags">
11521
11522
11523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11524
11525
11526       </div>
11527     </div>
11528     <div class="padding"></div>
11529
11530     <div class="entry">
11531       <div class="title">
11532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11533       </div>
11534       <div class="date">
11535         27th July 2011
11536       </div>
11537       <div class="body">
11538         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11539 personer er en tidligere styreleder i
11540 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11541 fra starten av
11542 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11543
11544 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11545
11546 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11547 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11548 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11549 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11550 helhet.</p>
11551
11552 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11553
11554 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11555 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11556 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11557
11558 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11559
11560 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11561 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11562 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11563 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11564 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11565 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11566
11567 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11568
11569 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11570 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11571 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11572 utfordringer.</p>
11573
11574 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11575 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11576 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11577 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11578 løsningen.</p>
11579
11580 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11581 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11582 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11583 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11584 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11585 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11586 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11587
11588 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11589 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11590 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11591 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11592 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11593 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11594 utfordring også for andre plattformer.</p>
11595
11596 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11597 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11598 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11599 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11600 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11601 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11602 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11603 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11604 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11605 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11606 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11607 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11608 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11609 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11610 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11611 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11612
11613 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11614
11615 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11616 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11617 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11618 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11619 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11620 Kontact, Kopete, Amarok,
11621 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11622 rsync, backuppc m.m.</p>
11623
11624 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11625 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11626
11627 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11628
11629 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11630 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11631 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11632 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11633 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11634 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11635
11636 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11637 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11638 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11639
11640 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11641 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11642 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11643 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11644 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11645 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11646 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11647 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11648 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11649 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11650 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11651 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11652 sidelinjen.</p>
11653
11654       </div>
11655       <div class="tags">
11656
11657
11658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11659
11660
11661       </div>
11662     </div>
11663     <div class="padding"></div>
11664
11665     <div class="entry">
11666       <div class="title">
11667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11668       </div>
11669       <div class="date">
11670         23rd July 2011
11671       </div>
11672       <div class="body">
11673         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11674 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11675 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11676 jeg kjenner har klart seg.</p>
11677
11678 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11679 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11680 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11681 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11682 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11683 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11684 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11685 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11686 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11687 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11688 kriminelt).</p>
11689
11690 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11691 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11692 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11693 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11694 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11695 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11696 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11697 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11698 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11699 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11700
11701       </div>
11702       <div class="tags">
11703
11704
11705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11706
11707
11708       </div>
11709     </div>
11710     <div class="padding"></div>
11711
11712     <div class="entry">
11713       <div class="title">
11714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11715       </div>
11716       <div class="date">
11717         22nd July 2011
11718       </div>
11719       <div class="body">
11720         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11721 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11722 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11723 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11724 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11725 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11726 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11727 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11728 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11729
11730       </div>
11731       <div class="tags">
11732
11733
11734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11735
11736
11737       </div>
11738     </div>
11739     <div class="padding"></div>
11740
11741     <div class="entry">
11742       <div class="title">
11743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11744       </div>
11745       <div class="date">
11746         21st July 2011
11747       </div>
11748       <div class="body">
11749         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11750 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11751 siden
11752 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11753 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11754 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11755 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11756 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11757
11758 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11759 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11760 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11761 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11762 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11763 datasettene kan brukes.</p>
11764
11765 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11766 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11767 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11768 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11769 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11770 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11771 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11772 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11773 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11774 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11775 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11776 men har ikke funnet tid til det.</p>
11777
11778 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11779 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11780 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11781 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11782 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11783
11784       </div>
11785       <div class="tags">
11786
11787
11788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11789
11790
11791       </div>
11792     </div>
11793     <div class="padding"></div>
11794
11795     <div class="entry">
11796       <div class="title">
11797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11798       </div>
11799       <div class="date">
11800         18th June 2011
11801       </div>
11802       <div class="body">
11803         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11804 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11805 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11806 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11807 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11808 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11809 eiendommen.</p>
11810
11811 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11812 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11813 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11814 å gjøre et geometrisk søk.
11815
11816 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11817 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11818
11819 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11820 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11821
11822 <blockquote><pre>
11823 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11824 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11825 %
11826 </pre></blockquote>
11827
11828 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11829 eiendom basert på koordinat:</p>
11830
11831 <blockquote><pre>
11832 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11833 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11834 %
11835 </pre></blockquote>
11836
11837 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11838 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11839 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11840 en HTML-side med informasjon:</p>
11841
11842 <blockquote><pre>
11843 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11844 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11845 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11846     &lt;head>
11847         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11848 [...]
11849 </pre></blockquote>
11850
11851 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11852 dokumentert og tilgjengelig på
11853 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11854 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11855 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11856 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11857
11858 <blockquote><pre>
11859 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11860   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11861 [...]
11862 %
11863 </pre></blockquote>
11864
11865 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11866 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11867 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11868 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11869 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11870 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11871 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11872 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11873 form.</p>
11874
11875 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11876 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11877 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11878
11879 <blockquote><pre>
11880 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11881 [...]
11882 %
11883 </pre></blockquote>
11884
11885 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11886 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11887 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11888 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11889
11890
11891       </div>
11892       <div class="tags">
11893
11894
11895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11896
11897
11898       </div>
11899     </div>
11900     <div class="padding"></div>
11901
11902     <div class="entry">
11903       <div class="title">
11904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11905       </div>
11906       <div class="date">
11907         21st May 2011
11908       </div>
11909       <div class="body">
11910         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11911 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11912 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11913 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11914 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11915 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11916 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11917 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11918 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11919 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11920 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11921 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11922 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11923 kortene.</p>
11924
11925 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11926 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11927 offentlige bør skrinlegges.</p>
11928
11929       </div>
11930       <div class="tags">
11931
11932
11933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11934
11935
11936       </div>
11937     </div>
11938     <div class="padding"></div>
11939
11940     <div class="entry">
11941       <div class="title">
11942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11943       </div>
11944       <div class="date">
11945         20th May 2011
11946       </div>
11947       <div class="body">
11948         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11949 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11950 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11951 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11952 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11953 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11954 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11955 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11956 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11957 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11958 med FiksGataMi.</p>
11959
11960 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11961 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11962 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11963 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11964 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11965 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11966 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11967 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11968
11969 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11970 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11971 skrapeprosjektet
11972 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11973 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11974 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11975 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11976 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11977 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11978 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11979 relevant informasjon er
11980 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11981 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11982 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11983 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11984 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11985
11986 <p>Første
11987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11988 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11989 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11990 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11991 forannevnte, eller den polske
11992 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11993
11994 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11995 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11996 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11997 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11998 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11999
12000       </div>
12001       <div class="tags">
12002
12003
12004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12005
12006
12007       </div>
12008     </div>
12009     <div class="padding"></div>
12010
12011     <div class="entry">
12012       <div class="title">
12013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
12014       </div>
12015       <div class="date">
12016          4th May 2011
12017       </div>
12018       <div class="body">
12019         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
12021 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12022 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12023 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
12024 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
12025
12026 <p><blockquote>
12027 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
12028 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12029 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12030 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12031 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12032 ikke ble varslet.</p>
12033 </blockquote>
12034
12035 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12036 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12037 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12038 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
12039 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12040 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12041 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12042 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12043 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
12044 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12045 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12046 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12047 trenger den.</p>
12048
12049 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12050 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
12051 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12052 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12053 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12054 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12055 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
12056 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12057 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12058 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
12059
12060 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
12061 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12062 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12063 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
12064 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12065 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
12066 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12067 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
12068
12069       </div>
12070       <div class="tags">
12071
12072
12073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12074
12075
12076       </div>
12077     </div>
12078     <div class="padding"></div>
12079
12080     <div class="entry">
12081       <div class="title">
12082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
12083       </div>
12084       <div class="date">
12085         15th April 2011
12086       </div>
12087       <div class="body">
12088         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12089 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12090 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
12091 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12092 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
12093
12094 <ul>
12095
12096   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12097   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
12098   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
12099   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12100   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12101   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
12102   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12103   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12104   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12105   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12106   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12107   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12108   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
12109   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
12110   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12111   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12112   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12113   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
12114   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12115
12116 </ul>
12117
12118 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12119 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12120 tjenesten.</p>
12121
12122 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12123 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12124
12125       </div>
12126       <div class="tags">
12127
12128
12129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12130
12131
12132       </div>
12133     </div>
12134     <div class="padding"></div>
12135
12136     <div class="entry">
12137       <div class="title">
12138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12139       </div>
12140       <div class="date">
12141         10th April 2011
12142       </div>
12143       <div class="body">
12144         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12145 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12146 bidragsyter i
12147 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12148
12149 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12150
12151 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12152 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12153 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12154 jeg har noe å bidra med.</p>
12155
12156 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12157
12158 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12159 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12160 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12161 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12162 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12163 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12164 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12165 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12166
12167 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12168
12169 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12170 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12171 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12172 maskinvare for god ytelse.</p>
12173
12174 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12175
12176 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12177 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12178 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12179 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12180 distribusjoner i tillegg?</p>
12181
12182 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12183
12184 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12185 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12186 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12187 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12188 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12189 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12190 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12191
12192 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12193 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12194
12195 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12196 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12197 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12198 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12199 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12200 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12201 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12202 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12203 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12204 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12205 av.</p>
12206
12207       </div>
12208       <div class="tags">
12209
12210
12211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12212
12213
12214       </div>
12215     </div>
12216     <div class="padding"></div>
12217
12218     <div class="entry">
12219       <div class="title">
12220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12221       </div>
12222       <div class="date">
12223          4th April 2011
12224       </div>
12225       <div class="body">
12226         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12227 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12228 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12229 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12230 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12231 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12232 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12233
12234 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12235 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12236 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12237 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12238 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12239
12240 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12241 likegodt
12242 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12243 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12244
12245 <p><blockquote>
12246
12247 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12248 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12249 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12250
12251 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12252 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12253 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12254 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12255 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12256 lommen.</p>
12257
12258 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12259 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12260
12261 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12262 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12263 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12264 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12265
12266 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12267 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12268 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12269 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12270 noe galt.</p>
12271
12272 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12273 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12274 som følger etter og overvåker oss.</p>
12275
12276 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12277 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12278 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12279 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12280 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12281 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12282 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12283 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12284 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12285
12286 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12287 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12288 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12289 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12290 i disse dager.</p>
12291 </blockquote></p>
12292
12293 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12294 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12295
12296 <p><ul>
12297
12298 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12299   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12300   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12301   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12302   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12303   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12304   uten offentlige debatt.</li>
12305
12306 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12307   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12308   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12309   datalagringsarkiv.</li>
12310
12311 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12312   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12313   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12314   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12315   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12316
12317 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12318   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12319   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12320   datalagringsdirektivet.</li>
12321
12322 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12323   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12324   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12325   personvernet.</li>
12326
12327 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12328   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12329   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12330   innføre datalagringdirektivet.</li>
12331
12332 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12333   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12334   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12335   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12336   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12337   snakkes om konsekvensen.
12338
12339 </ul></p>
12340
12341       </div>
12342       <div class="tags">
12343
12344
12345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12346
12347
12348       </div>
12349     </div>
12350     <div class="padding"></div>
12351
12352     <div class="entry">
12353       <div class="title">
12354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12355       </div>
12356       <div class="date">
12357         30th March 2011
12358       </div>
12359       <div class="body">
12360         <p>I 2005 fortalte
12361 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12362 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12363 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12364 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12365 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12366 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12367 2005 enn i dag.</p>
12368
12369 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12370 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12371 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12372 samfunnet.</p>
12373
12374 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12375 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12376
12377 <ul>
12378
12379 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12380    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12381    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12382
12383 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12384   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12385   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12386   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12387   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12388
12389 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12390   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12391   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12392
12393 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12394   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12395   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12396   dag.</li>
12397
12398 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12399   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12400   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12401   situasjon.</li>
12402
12403 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12404   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12405   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12406   demokratiet.</li>
12407
12408 </ul>
12409
12410 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12411 i dag.  Ta en titt på
12412 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12413 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12414
12415       </div>
12416       <div class="tags">
12417
12418
12419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12420
12421
12422       </div>
12423     </div>
12424     <div class="padding"></div>
12425
12426     <div class="entry">
12427       <div class="title">
12428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12429       </div>
12430       <div class="date">
12431         28th March 2011
12432       </div>
12433       <div class="body">
12434         <p>Høyre har i dag annonsert at
12435 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12436 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12437 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12438 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12439 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12440 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12441 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12442 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12443
12444 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12445 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12446 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12447 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12448 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12449 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12450 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12451
12452 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12453 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12454 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12455 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12456 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12457 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12458 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12459
12460 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12461 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12462 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12463 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12464 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12465 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12466 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12467
12468 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12469 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12470 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12471 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12472 offentlige rom.</p>
12473
12474 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12475 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12476 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12477 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12478 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12479 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12480
12481       </div>
12482       <div class="tags">
12483
12484
12485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12486
12487
12488       </div>
12489     </div>
12490     <div class="padding"></div>
12491
12492     <div class="entry">
12493       <div class="title">
12494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12495       </div>
12496       <div class="date">
12497         28th March 2011
12498       </div>
12499       <div class="body">
12500         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12501 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12502 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12503 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12504 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12505 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12506 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12507
12508 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12509
12510 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12511 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12512 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12513
12514 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12515
12516 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12517 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12518 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12519 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12520 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12521 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12522 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12523 klientsiden.</p>
12524
12525 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12526 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12527 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12528 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12529 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12530 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12531
12532 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12533 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12534
12535 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12536 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12537 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12538 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12539 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12540 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12541 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12542 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12543 fra ErgoGroup).</p>
12544
12545 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12546 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12547 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12548 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12549 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12550 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12551 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12552 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12553
12554 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12555
12556 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12557 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12558 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12559 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12560 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12561 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12562 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12563 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12564 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12565
12566 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12567 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12568 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12569 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12570 det!</p>
12571
12572 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12573 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12574 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12575 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12576 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12577 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12578 interessert i en liten del av den.</p>
12579
12580 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12581 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12582 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12583 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12584 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12585 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12586
12587 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12588
12589 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12590 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12591 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12592 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12593 f.eks. AskiRaski.</p>
12594
12595 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12596 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12597 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12598
12599 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12600
12601 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12602 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12603 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12604 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12605 sluttbrukerprogrammer.</p>
12606
12607 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12608 osv.</p>
12609
12610 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12611 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12612 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12613
12614 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12615 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12616
12617 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12618 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12619 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12620 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12621 skvettbillig.</p>
12622
12623 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12624 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12625 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12626 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12627 Microsoft-løsning.</p>
12628
12629 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12630 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12631 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12632 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12633 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12634
12635 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12636 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12637 å gjøre det ;-)</p>
12638
12639       </div>
12640       <div class="tags">
12641
12642
12643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12644
12645
12646       </div>
12647     </div>
12648     <div class="padding"></div>
12649
12650     <div class="entry">
12651       <div class="title">
12652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12653       </div>
12654       <div class="date">
12655         24th March 2011
12656       </div>
12657       <div class="body">
12658         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12659 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12660 Jeg la inn to kommentarer på
12661 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12662 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12663
12664 <blockquote>
12665
12666 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12667 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12668 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12669 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12670 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12671
12672 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12673 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12674 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12675 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12676 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12677 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12678 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12679 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12680 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12681 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12682 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12683
12684 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12685 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12686 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12687 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12688 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12689 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12690 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12691 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12692 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12693 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12694 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12695 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12696 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12697
12698 </blockquote>
12699
12700 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12701 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12702 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12703 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12704 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12705 gjenbruk av offentlige data.</p>
12706
12707       </div>
12708       <div class="tags">
12709
12710
12711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12712
12713
12714       </div>
12715     </div>
12716     <div class="padding"></div>
12717
12718     <div class="entry">
12719       <div class="title">
12720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12721       </div>
12722       <div class="date">
12723          9th March 2011
12724       </div>
12725       <div class="body">
12726         <p>Etter mandagens lansering av
12727 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12728 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12729 saker er allerede løst, og responstiden til
12730 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12731 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12732 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12733
12734 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12735 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12736 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12737 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12738 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12739 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12740 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12741 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12742 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12743 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12744
12745 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12746 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12747 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12748 så vidt jeg kan se
12749 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12750 til dem!</p>
12751
12752 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12753 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12754 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12755 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12756 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12757 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12758 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12759 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12760 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12761 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12762
12763       </div>
12764       <div class="tags">
12765
12766
12767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12768
12769
12770       </div>
12771     </div>
12772     <div class="padding"></div>
12773
12774     <div class="entry">
12775       <div class="title">
12776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12777       </div>
12778       <div class="date">
12779          8th March 2011
12780       </div>
12781       <div class="body">
12782         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12783 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12784 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12785 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12786 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12787 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12788 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12789 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12790 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12791 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12792 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12793
12794 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12795 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12796 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12797 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12798 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12799 via FiksGatami så langt.</p>
12800
12801 <table>
12802 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12803 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12804 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12805 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12806 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12807 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12808 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12809 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12810 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12811 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12812 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12813 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12814 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12815 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12816 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12817 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12818 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12819 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12820 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12821 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12822 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12823 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12824 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12825 </table>
12826
12827 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12828 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12829 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12830 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12831
12832 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12833 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12834 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12835 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12836
12837 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12838 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12839 ses kanskje der?</p>
12840
12841       </div>
12842       <div class="tags">
12843
12844
12845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12846
12847
12848       </div>
12849     </div>
12850     <div class="padding"></div>
12851
12852     <div class="entry">
12853       <div class="title">
12854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12855       </div>
12856       <div class="date">
12857         27th February 2011
12858       </div>
12859       <div class="body">
12860         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12861 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12862 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12863 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12864
12865 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12866
12867 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12868 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12869 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12870 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12871
12872 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12873 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12874 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12875 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12876
12877 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12878 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12879
12880 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12881
12882 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12883 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12884 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12885 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12886 etc.</p>
12887
12888 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12889
12890 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12891 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12892 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12893 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12894 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12895 Skolelinux.</p>
12896
12897 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12898
12899 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12900 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12901 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12902 Linux.</p>
12903
12904 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12905 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12906 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12907 departement en jobb å gjøre.</p>
12908
12909 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12910
12911 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12912 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12913 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12914 og Joomla som hjemmeside.<p>
12915
12916 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12917 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12918
12919 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12920 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12921
12922 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12923 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12924 er en god strategi å bruke.</p>
12925
12926       </div>
12927       <div class="tags">
12928
12929
12930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12931
12932
12933       </div>
12934     </div>
12935     <div class="padding"></div>
12936
12937     <div class="entry">
12938       <div class="title">
12939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12940       </div>
12941       <div class="date">
12942         27th February 2011
12943       </div>
12944       <div class="body">
12945         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12946 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12947 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12948 med at ideen om
12949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12950 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12951 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12952 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12953 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12954 kategoriarbeidet.</p>
12955
12956 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12957 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12958 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12959 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12960 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12961 (at) nuug.no</a>.</p>
12962
12963 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12964 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12965 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12966 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12967 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12968
12969 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12970 med:</p>
12971
12972 <ul>
12973
12974   <li>Hull i veien</li>
12975   <li>Gater/Veier</li>
12976   <li>Fortau/gangstier</li>
12977   <li>Veinavn-skilt</li>
12978   <li>Sykkelvei</li>
12979   <li>Glatt vei</li>
12980   <li>Snøbrøyting</li>
12981   <li>Gatelys</li>
12982   <li>Dumpet skrot</li>
12983   <li>Forsøpling</li>
12984   <li>Parkering</li>
12985   <li>Grafitti/tagging</li>
12986   <li>Hundedritt</li>
12987   <li>Gaterydding</li>
12988   <li>Trafikkskilter</li>
12989   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12990   <li>Trær</li>
12991   <li>Trafikklys</li>
12992   <li>Park/landskap</li>
12993   <li>Ulovlige oppslag</li>
12994   <li>Buss- og togstopp</li>
12995   <li>Offentlige toalett</li>
12996   <li>Vannforsyning</li>
12997   <li>Tett avløpsrist</li>
12998   <li>Oljesøl</li>
12999   <li>Annet</li>
13000
13001 </ul>
13002
13003 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
13004 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
13005 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13006 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13007 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
13008
13009
13010       </div>
13011       <div class="tags">
13012
13013
13014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13015
13016
13017       </div>
13018     </div>
13019     <div class="padding"></div>
13020
13021     <div class="entry">
13022       <div class="title">
13023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
13024       </div>
13025       <div class="date">
13026         22nd February 2011
13027       </div>
13028       <div class="body">
13029         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13030 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
13031 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13032 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
13033 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13034 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13035 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13036 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13037 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13038 hvor kommunegrensa går.</p>
13039
13040 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13041 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
13042 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13043 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13044 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13045 stemmer.</p
13046
13047 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13048 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13049 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13050 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13051 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13052 informasjon til riktig kommune.<p>
13053
13054 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13055 og
13056 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
13057 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
13058 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
13059 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13060 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
13061 fortsettelsen.</p>
13062
13063       </div>
13064       <div class="tags">
13065
13066
13067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13068
13069
13070       </div>
13071     </div>
13072     <div class="padding"></div>
13073
13074     <div class="entry">
13075       <div class="title">
13076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
13077       </div>
13078       <div class="date">
13079         16th February 2011
13080       </div>
13081       <div class="body">
13082         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13083 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
13084 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13085 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
13086
13087 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13088
13089 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
13090 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13091 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13092 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13093 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13094 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13095 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13096 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13097 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13098 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
13099
13100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13101
13102 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
13103 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
13104 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13105 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
13106
13107 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13108
13109 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13110 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13111 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13112 på.</p>
13113
13114 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13115 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13116 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13117 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13118 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13119 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13120 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13121 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13122 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13123 samhandling på tvers av grenser.</p>
13124
13125 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13126 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13127 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13128 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13129 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13130 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13131 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13132 som burde fokuseres mer på.</p>
13133
13134 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13135
13136 <p>De største ulempene er:</p>
13137
13138 <ul>
13139 <li>Mangel på kompetanse</li>
13140 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13141   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13142   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13143 </ul>
13144
13145 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13146 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13147 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13148 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13149 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13150 måte.</p>
13151
13152 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13153
13154 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13155 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13156 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13157 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13158
13159 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13160 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13161
13162 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13163 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13164 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13165 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13166
13167       </div>
13168       <div class="tags">
13169
13170
13171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13172
13173
13174       </div>
13175     </div>
13176     <div class="padding"></div>
13177
13178     <div class="entry">
13179       <div class="title">
13180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13181       </div>
13182       <div class="date">
13183         13th February 2011
13184       </div>
13185       <div class="body">
13186         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13187 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13188 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13189 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13190 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13191 testing.</p>
13192
13193 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13194 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13195 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13196 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13197 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13198 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13199 tittet også på
13200 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13201 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13202
13203 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13204 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13205 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13206 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13207 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13208
13209 <table>
13210 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13211 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13212 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13213 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13214 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13215 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13216 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13217 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13218 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13219 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13220 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13221 </table>
13222
13223 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13224 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13225 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13226 eller via post.</p>
13227
13228 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13229 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13230 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13231 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13232 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13233
13234       </div>
13235       <div class="tags">
13236
13237
13238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13239
13240
13241       </div>
13242     </div>
13243     <div class="padding"></div>
13244
13245     <div class="entry">
13246       <div class="title">
13247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13248       </div>
13249       <div class="date">
13250          7th February 2011
13251       </div>
13252       <div class="body">
13253         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13254 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13255 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13256 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13257 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13258 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13259 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13260 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13261 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13262 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13263 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13264 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13265 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13266 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13267
13268 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13269 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13270 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13271 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13272 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13273 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13274 for Oslogrensa.</p>
13275
13276 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13277 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13278 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13279 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13280 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13281 etc.</p>
13282
13283 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13284 kartet tilgjengelig fra
13285 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13286 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13287 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13288 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13289 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13290 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13291 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13292 gang.<p>
13293
13294 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13295 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13296 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13297 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13298 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13299 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13300 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13301
13302 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13303 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13304 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13305 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13306 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13307 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13308 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13309 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13310
13311 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13312 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13313 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13314 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13315 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13316 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13317 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13318 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13319 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13320 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13321 bedre. :)</p>
13322
13323 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13324 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13325 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13326 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13327 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13328 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13329 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13330 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13331 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13332 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13333 informasjon.</p>
13334
13335       </div>
13336       <div class="tags">
13337
13338
13339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13340
13341
13342       </div>
13343     </div>
13344     <div class="padding"></div>
13345
13346     <div class="entry">
13347       <div class="title">
13348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13349       </div>
13350       <div class="date">
13351         23rd January 2011
13352       </div>
13353       <div class="body">
13354         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13355 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13356 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13357 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13358
13359 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13360
13361 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13362 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13363 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13364 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13365 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13366 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13367 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13368 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13369
13370 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13371
13372 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13373 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13374
13375 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13376 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13377 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13378 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13379
13380 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13381
13382 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13383 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13384 elevene skal jobbe.</p>
13385
13386 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13387
13388 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13389 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13390 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13391 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13392 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13393 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13394 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13395 og det er synd.</p>
13396
13397 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13398
13399 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13400 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13401 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13402 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13403 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13404 av maskinvaren.</p>
13405
13406 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13407 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13408
13409 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13410 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13411 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13412 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13413 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13414
13415       </div>
13416       <div class="tags">
13417
13418
13419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13420
13421
13422       </div>
13423     </div>
13424     <div class="padding"></div>
13425
13426     <div class="entry">
13427       <div class="title">
13428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13429       </div>
13430       <div class="date">
13431         19th January 2011
13432       </div>
13433       <div class="body">
13434         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13435 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13436 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13437 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13438 Florø.</p>
13439
13440 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13441
13442 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13443 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13444 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13445 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13446 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13447 Universitetet i Oslo.</p>
13448
13449 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13450
13451 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13452 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13453 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13454 Skulelinux for alvor.</p>
13455
13456 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13457 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13458 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13459 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13460 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13461 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13462 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13463 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13464 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13465 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13466 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13467 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13468 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13469 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13470 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13471
13472 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13473 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13474 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13475
13476 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13477
13478 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13479
13480 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13481 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13482 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13483 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13484 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13485 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13486
13487 <ul>
13488
13489 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13490 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13491 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13492 og det er lett å utvide med fleire.
13493
13494 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13495 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13496 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13497 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13498 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13499 krav til kraftigare tenar heller.
13500
13501 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13502 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13503 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13504 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13505
13506 </ul>
13507
13508 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13509 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13510 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13511 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13512 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13513
13514 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13515
13516 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13517 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13518 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13519 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13520 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13521
13522 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13523
13524 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13525 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13526 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13527 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13528 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13529
13530 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13531 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13532
13533 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13534 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13535 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13536 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13537 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13538 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13539 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13540
13541 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13542 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13543 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13544 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13545 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13546 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13547 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13548 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13549 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13550 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13551 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13552 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13553 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13554 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13555 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13556 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13557 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13558
13559       </div>
13560       <div class="tags">
13561
13562
13563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13564
13565
13566       </div>
13567     </div>
13568     <div class="padding"></div>
13569
13570     <div class="entry">
13571       <div class="title">
13572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13573       </div>
13574       <div class="date">
13575         18th January 2011
13576       </div>
13577       <div class="body">
13578         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13579 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13580 med tittelen
13581 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13582 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13583 oppsummering:</p>
13584
13585 <blockquote>
13586 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13587 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13588 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13589 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13590 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13591 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13592 NFC. For example is
13593 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13594 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13595 access cards. Another example is
13596 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13597 passports</a> which uses a standard which is included in
13598 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13599 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13600 </blockquote>
13601
13602 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13603 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13604 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13605 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13606 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13607 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13608
13609       </div>
13610       <div class="tags">
13611
13612
13613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13614
13615
13616       </div>
13617     </div>
13618     <div class="padding"></div>
13619
13620     <div class="entry">
13621       <div class="title">
13622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13623       </div>
13624       <div class="date">
13625         16th January 2011
13626       </div>
13627       <div class="body">
13628         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13629 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13630 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13631 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13632
13633 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13634
13635 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13636 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13637 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13638 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13639 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13640 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13641 på skolen.</p>
13642
13643 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13644
13645 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13646 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13647 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13648 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13649 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13650 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13651
13652 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13653
13654 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13655 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13656 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13657 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13658 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13659 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13660 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13661 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13662 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13663 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13664 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13665 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13666
13667 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13668
13669 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13670 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13671 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13672 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13673 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13674 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13675 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13676 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13677 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13678 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13679 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13680 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13681
13682 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13683
13684 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13685 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13686 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13687 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13688 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13689 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13690 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13691 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13692 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13693 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13694 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13695 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13696
13697 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13698 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13699
13700 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13701 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13702 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13703 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13704 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13705 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13706 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13707 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13708 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13709 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13710 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13711 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13712 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13713 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13714 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13715 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13716
13717 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13718 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13719
13720       </div>
13721       <div class="tags">
13722
13723
13724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13725
13726
13727       </div>
13728     </div>
13729     <div class="padding"></div>
13730
13731     <div class="entry">
13732       <div class="title">
13733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13734       </div>
13735       <div class="date">
13736         16th January 2011
13737       </div>
13738       <div class="body">
13739         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13740 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13741 følge med på hvor de beveger seg.
13742 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13743 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13744 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13745 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13746 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13747 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13748 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13749 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13750 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13751 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13752
13753 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13754 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13755 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13756
13757 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13758 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13759 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13760 at Ruter sitt
13761 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13762 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13763 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13764 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13765 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13766 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13767 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13768 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13769 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13770 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13771
13772 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13773 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13774 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13775 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13776 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13777 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13778 avstand.</p>
13779
13780 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13781 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13782 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13783 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13784 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13785 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13786 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13787 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13788
13789       </div>
13790       <div class="tags">
13791
13792
13793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13794
13795
13796       </div>
13797     </div>
13798     <div class="padding"></div>
13799
13800     <div class="entry">
13801       <div class="title">
13802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13803       </div>
13804       <div class="date">
13805         12th January 2011
13806       </div>
13807       <div class="body">
13808         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13810 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13811 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13812 Han er styremedlem i
13813 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13814 FRISK</a>.</p>
13815
13816 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13817
13818 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13819 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13820 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13821 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13822 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13823 Joomla-installasjoner.</p>
13824
13825 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13826
13827 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13828 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13829
13830 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13831 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13832 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13833 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13834
13835 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13836 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13837 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13838 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13839 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13840 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13841 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13842 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13843 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13844 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13845 Kubuntu.</p>
13846
13847 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13848
13849 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13850 enn for andre systemer.</p>
13851
13852 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13853
13854 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13855 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13856 plasser.</p>
13857
13858 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13859 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13860
13861 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13862 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13863 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13864 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13865
13866 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13867
13868 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13869 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13870 servere.</p>
13871
13872       </div>
13873       <div class="tags">
13874
13875
13876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13877
13878
13879       </div>
13880     </div>
13881     <div class="padding"></div>
13882
13883     <div class="entry">
13884       <div class="title">
13885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13886       </div>
13887       <div class="date">
13888         11th January 2011
13889       </div>
13890       <div class="body">
13891         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13892 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13893 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13894 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13895 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13896 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13897 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13898 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13899
13900 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13901 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13902 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13903 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13904 ansvarlig.</p>
13905
13906 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13907 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13908 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13909
13910 <p><blockquote><pre>
13911 Fra: Petter Reinholdtsen
13912 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13913 Til: info (at) stortinget.no
13914 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13915
13916 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13917 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13918 Stortinget?
13919
13920 Vennlig hilsen,
13921 --
13922 Petter Reinholdtsen
13923 </pre></blockquote></p>
13924
13925 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13926
13927 <p><blockquote><pre>
13928 From: Postmottak Informasjonshjornet
13929 To: Petter Reinholdtsen
13930 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13931 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13932
13933 Hei.
13934 Takk for henvendelsen.
13935
13936 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13937 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13938 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13939 funksjon.
13940 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13941
13942 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13943 har vært behandlet i Stortinget.
13944
13945 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13946 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13947 utskrift.
13948
13949 Med vennlig hilsen
13950 Elin B. Relander Tømte
13951 Stortingets Informasjonsseksjon
13952 tlf 23313596
13953
13954 www.stortinget.no
13955 www.tinget.no
13956 </pre></blockquote></p>
13957
13958 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13959 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13960 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13961 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13962 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13963 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13964
13965       </div>
13966       <div class="tags">
13967
13968
13969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13970
13971
13972       </div>
13973     </div>
13974     <div class="padding"></div>
13975
13976     <div class="entry">
13977       <div class="title">
13978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13979       </div>
13980       <div class="date">
13981          9th January 2011
13982       </div>
13983       <div class="body">
13984         <p>Inspirert av
13985 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13986 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13987 lyst til å gjøre det samme med folk i
13988 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13989 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13990 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13991 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13992 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13993
13994 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13995 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13996 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13997 alltid flere medlemmer, så
13998 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13999 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
14000
14001 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14002
14003 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
14004 for tiden bor Trondheim. -->
14005 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
14006
14007 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14008 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
14009 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14010 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14011 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14012 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14013 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
14014 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14015 FRISK sin hjemmeside.</p>
14016
14017 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14018
14019 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14020 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14021 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
14022 2003.</p>
14023
14024 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14025 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14026 det selv.</p>
14027
14028 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14029 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
14030 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14031 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14032 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14033 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14034 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
14035
14036 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14037
14038 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14039 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14040 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
14041 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14042 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
14043
14044 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14045
14046 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14047 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
14048
14049 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14050
14051 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14052 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14053 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14054 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14055
14056 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14057 Thunderbird og Evolution til e-post,
14058
14059 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14060
14061 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14062 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14063 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14064 å bli hektet :)</p>
14065
14066       </div>
14067       <div class="tags">
14068
14069
14070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14071
14072
14073       </div>
14074     </div>
14075     <div class="padding"></div>
14076
14077     <div class="entry">
14078       <div class="title">
14079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
14080       </div>
14081       <div class="date">
14082          9th January 2011
14083       </div>
14084       <div class="body">
14085         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14086 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14087 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14088 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14089 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
14090 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14091 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
14092
14093 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14094 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14095 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14096 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14097 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14098 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14099 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14100 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
14101
14102 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14103 mer.</p>
14104
14105 <ul>
14106
14107 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
14108   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
14109   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
14110   deg å gjøre det samme</li>
14111
14112 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14113   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
14114   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
14115   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14116   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
14117   av semantisk web</a> kl. 18:30.
14118
14119 <li>Stopp DLD har fått et
14120   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14121   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14122   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14123   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14124   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14125
14126 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14127   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14128   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14129   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14130   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14131   feil.</li>
14132
14133 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14134   grunnloven i Tyskland, og
14135   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14136   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14137   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14138   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14139   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14140   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14141
14142 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14143   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14144   liste</a> er tilgjengelig fra
14145   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14146   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14147
14148 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14149   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14150   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14151   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14152   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14153   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14154   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14155   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14156   datatilsynets sider</a>.
14157
14158 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14159   jeg at du tar en titt på
14160   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14161   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14162
14163 </ul>
14164
14165       </div>
14166       <div class="tags">
14167
14168
14169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14170
14171
14172       </div>
14173     </div>
14174     <div class="padding"></div>
14175
14176     <div class="entry">
14177       <div class="title">
14178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14179       </div>
14180       <div class="date">
14181          5th January 2011
14182       </div>
14183       <div class="body">
14184         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14185 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14186 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14187 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14188 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14189 kameraet tar opp. :)</p>
14190
14191 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14192 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14193 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14194 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14195 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14196 se hva det er som sendes ut.</p>
14197
14198 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14199
14200 <blockquote><pre>
14201 SupraLink
14202 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14203
14204 default channel [ ]
14205   identity code [ ]
14206
14207 VTQ Videotronik
14208 06268 Querfurt
14209 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14210 Made in Germany
14211
14212 AC 230V   [strekkode]
14213 max 10W   84230936
14214 </pre></blockquote>
14215
14216 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14217 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14218 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14219 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14220 kraftigere scanner. :)</p>
14221
14222       </div>
14223       <div class="tags">
14224
14225
14226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14227
14228
14229       </div>
14230     </div>
14231     <div class="padding"></div>
14232
14233     <div class="entry">
14234       <div class="title">
14235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14236       </div>
14237       <div class="date">
14238          4th January 2011
14239       </div>
14240       <div class="body">
14241         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14242 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14243 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14244 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14245 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14246 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14247
14248 <blockquote>
14249 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14250 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14251
14252 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14253 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14254 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14255 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14256
14257 <ul>
14258
14259 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14260 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14261 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14262 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14263 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14264 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14265 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14266 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14267 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14268 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14269 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14270 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14271 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14272 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14273
14274 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14275 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14276 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14277 som er mulig å fjernstyre.</li>
14278
14279 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14280 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14281 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14282
14283 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14284 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14285 om.</li>
14286
14287 </ul>
14288
14289 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14290 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14291 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14292 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14293 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14294 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14295 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14296
14297 <ul>
14298
14299 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14300 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14301 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14302
14303 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14304 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14305 dette.</li>
14306
14307 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14308 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14309 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14310 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14311
14312 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14313 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14314 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14315 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14316
14317 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14318
14319 </ul>
14320
14321 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14322 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14323 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14324 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14325 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14326 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14327
14328 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14329 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14330 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14331 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14332 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14333 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14334 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14335 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14336 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14337 tilsidesette. </p>
14338
14339 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14340 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14341 systematisk motarbeidet. </p>
14342
14343 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14344 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14345 her. </p>
14346
14347 <ul>
14348
14349 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14350 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14351 mulig.</li>
14352
14353 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14354 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14355 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14356 skolene.</li>
14357
14358 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14359 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14360 perioder.</li>
14361
14362 </ul>
14363
14364 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14365 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14366 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14367 rutine her nå. </p>
14368
14369 <ul>
14370
14371 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14372 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14373 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14374 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14375 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14376 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14377 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14378 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14379
14380 </ul>
14381
14382 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14383
14384 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14385 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14386 </blockquote>
14387
14388 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14389
14390 <blockquote>
14391 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14392 <br>av captain_obvious</p>
14393
14394 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14395 historien videre?</p>
14396
14397 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14398 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14399 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14400 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14401 </blockquote>
14402
14403 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14404
14405 <blockquote>
14406 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14407 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14408
14409 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14410 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14411 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14412 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14413 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14414 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14415 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14416 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14417
14418 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14419 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14420 det vil bare rote til igjen. </p>
14421
14422 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14423 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14424 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14425 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14426 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14427 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14428 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14429 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14430 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14431 utrolig hva som kommer fram. </p>
14432
14433 <ul>
14434
14435 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14436 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14437 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14438 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14439 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14440 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14441 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14442 bare en bonus. </li>
14443
14444 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14445 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14446 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14447 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14448 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14449 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14450 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14451 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14452 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14453 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14454 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14455 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14456 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14457 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14458 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14459 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14460 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14461 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14462 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14463 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14464 beste læremester. </li>
14465
14466 </ul>
14467
14468 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14469 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14470 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14471 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14472 ettertid.</p>
14473
14474 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14475 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14476 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14477 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14478 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14479 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14480 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14481 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14482 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14483 jeg da lære?"</p>
14484
14485 </blockquote>
14486
14487 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14488 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14489 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14490
14491       </div>
14492       <div class="tags">
14493
14494
14495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14496
14497
14498       </div>
14499     </div>
14500     <div class="padding"></div>
14501
14502     <div class="entry">
14503       <div class="title">
14504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14505       </div>
14506       <div class="date">
14507          2nd January 2011
14508       </div>
14509       <div class="body">
14510         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14511 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14512 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14513 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14514 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14516 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14517 totalt
14518 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14519 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14520 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14521 langt.</p>
14522
14523       </div>
14524       <div class="tags">
14525
14526
14527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14528
14529
14530       </div>
14531     </div>
14532     <div class="padding"></div>
14533
14534     <div class="entry">
14535       <div class="title">
14536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14537       </div>
14538       <div class="date">
14539         24th December 2010
14540       </div>
14541       <div class="body">
14542         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14543 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14544 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14545 i Norge som
14546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14547 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14548 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14549 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14550 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14551
14552 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14553 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14554 legg inn ved å følge instruksene fra
14555 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14556 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14557 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14558
14559       </div>
14560       <div class="tags">
14561
14562
14563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14564
14565
14566       </div>
14567     </div>
14568     <div class="padding"></div>
14569
14570     <div class="entry">
14571       <div class="title">
14572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14573       </div>
14574       <div class="date">
14575         11th December 2010
14576       </div>
14577       <div class="body">
14578         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14579 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14580 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14581 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14582 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14583 med tittelen
14584 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14585 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14586 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14587 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14588 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14589 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14590 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14591 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14592 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14593 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14594 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14595 kan.</p>
14596
14597       </div>
14598       <div class="tags">
14599
14600
14601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14602
14603
14604       </div>
14605     </div>
14606     <div class="padding"></div>
14607
14608     <div class="entry">
14609       <div class="title">
14610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14611       </div>
14612       <div class="date">
14613          9th December 2010
14614       </div>
14615       <div class="body">
14616         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14617 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14618 følgende
14619 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14620 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14621 her.</p>
14622
14623 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14624 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14625 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14626 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14627 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14628
14629 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14630 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14631 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14632 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14633 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14634 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14635
14636 <ul>
14637 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14638 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14639 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14640 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14641 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14642 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14643 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14644 </ul>
14645
14646 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14647 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14648 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14649 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14650 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14651 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14652
14653 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14654 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14655
14656 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14657 hvis du har spørsmål om <acronym
14658 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14659 gjelde.</p>
14660
14661 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14662 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14663 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14664 den!</p>
14665 </blockquote></p>
14666
14667 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14668 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14669 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14670 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14671 får snart se om det stemmer.</p>
14672
14673       </div>
14674       <div class="tags">
14675
14676
14677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14678
14679
14680       </div>
14681     </div>
14682     <div class="padding"></div>
14683
14684     <div class="entry">
14685       <div class="title">
14686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14687       </div>
14688       <div class="date">
14689         23rd November 2010
14690       </div>
14691       <div class="body">
14692         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14693 <a
14694 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14695 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14696 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14697
14698 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14699 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14700 egne valg.</p>
14701
14702 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14703 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14704 med Computerworld Norge</A>:</p>
14705
14706 <p><blockquote>
14707 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14708 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14709 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14710 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14711 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14712 dette.
14713 </blockquote></p>
14714
14715 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14716 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14717 virtuell
14718 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14719 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14720 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14721
14722 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14723 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14724 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14725 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14726 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14727 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14728 lese alle de tre bøkene.</p>
14729
14730       </div>
14731       <div class="tags">
14732
14733
14734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14735
14736
14737       </div>
14738     </div>
14739     <div class="padding"></div>
14740
14741     <div class="entry">
14742       <div class="title">
14743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14744       </div>
14745       <div class="date">
14746         18th November 2010
14747       </div>
14748       <div class="body">
14749         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14751 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14752 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14753 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14754 nå ikke lenger er gyldig (se
14755 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14756 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14757 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14758 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14759 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14760 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14761
14762 <p>Det er dukket opp kamera på
14763 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14764 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14765 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14766 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14767 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14768 kamera finnes på websiden for kartet hos
14769 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14770
14771       </div>
14772       <div class="tags">
14773
14774
14775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14776
14777
14778       </div>
14779     </div>
14780     <div class="padding"></div>
14781
14782     <div class="entry">
14783       <div class="title">
14784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14785       </div>
14786       <div class="date">
14787         10th November 2010
14788       </div>
14789       <div class="body">
14790         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14791 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14792 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14793 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14794 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14795 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14796 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14797
14798 Selve teksten finner en på bloggen til
14799 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14800
14801 <p><blockquote>
14802 <p>Copying is not theft.
14803 <br>Stealing a thing leaves one less left
14804 <br>Copying it makes one thing more;
14805 <br>that's what copying's for.</p>
14806
14807 <p>Copying is not theft.
14808 <br>If I copy yours you have it too
14809 <br>One for me and one for you
14810 <br>That's what copies can do</p>
14811
14812 <p>If I steal your bicycle
14813 <br>you have to take the bus,
14814 <br>but if I just copy it
14815 <br>there's one for each of us!</p>
14816
14817 <p>Making more of a thing,
14818 <br>that is what we call "copying"
14819 <br>Sharing ideas with everyone
14820 <br>That's why copying
14821 <br>is
14822 <br>FUN!</p>
14823 </blockquote></p>
14824
14825 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14826 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14827
14828 <p><blockquote>
14829 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14830 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14831 <br>Kopier den og det er ting til.
14832 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14833
14834 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14835 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14836 <br>En for meg og en for deg.
14837 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14838
14839 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14840 <br>så må du ta bussen,
14841 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14842 <br>så får vi hver vår!</p>
14843
14844 <p>Lage mer av en ting,
14845 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14846 <br>Deler ideer med enhver
14847 <br>Det er derfor kopiering
14848 <br>er
14849 <br>MORSOMT!</p>
14850 </blockquote></p>
14851
14852 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14853 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14854 (at) nuug.no.</p>
14855
14856       </div>
14857       <div class="tags">
14858
14859
14860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14861
14862
14863       </div>
14864     </div>
14865     <div class="padding"></div>
14866
14867     <div class="entry">
14868       <div class="title">
14869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14870       </div>
14871       <div class="date">
14872          9th November 2010
14873       </div>
14874       <div class="body">
14875         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14876 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14877 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14878 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14879 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14880 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14881 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14882 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14883
14884 <p><blockquote>
14885 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14886 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14887 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14888 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14889
14890 <p>Hei.</p>
14891
14892 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14893 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14894 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14895
14896 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14897 søke på i &lt;URL:
14898 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14899 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14900 &lt;URL:
14901 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14902
14903 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14904 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14905
14906 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14907 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14908 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14909 gjøre egne søk.</p>
14910
14911 <p>Vennlig hilsen,
14912 <br>--
14913 <br>Petter Reinholdtsen
14914 </blockquote></p>
14915
14916 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14917
14918 <p><blockquote>
14919 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14920 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14921 <br>To: Petter Reinholdtsen
14922 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14923
14924 <p>Viser til e-post av 2. november.
14925
14926 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14927 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14928 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14929 personopplysninger.</p>
14930
14931 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14932 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14933
14934 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14935 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14936 finner her:
14937 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14938
14939 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14940 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14941 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14942 opp.</p>
14943
14944 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14945 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14946 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14947 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14948 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14949 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14950
14951 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14952 overvåke med kamera, se lenke:
14953 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14954
14955 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14956 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14957 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14958 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14959 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14960
14961 <p>Med vennlig hilsen</p>
14962
14963 <p>Maria Bakke
14964 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14965 <br>Datatilsynet</p>
14966 </blockquote></p>
14967
14968 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14969 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14970 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14971 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14972 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14973 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14974 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14975 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14976 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14977 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14978 konsekvenser.</p>
14979
14980 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14981 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14982 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14983 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14984 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14985 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14986 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14987
14988       </div>
14989       <div class="tags">
14990
14991
14992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14993
14994
14995       </div>
14996     </div>
14997     <div class="padding"></div>
14998
14999     <div class="entry">
15000       <div class="title">
15001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
15002       </div>
15003       <div class="date">
15004          1st November 2010
15005       </div>
15006       <div class="body">
15007         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15008 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
15009 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15010 fribrukskart til sine tjenester:</p>
15011
15012 <p><ul>
15013
15014 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15015 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15016 XML feature extracts via
15017 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
15018 nedlastingssider</a>.</li>
15019
15020 <li>Geofabric tilbyr
15021 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
15022 XML</a>,
15023 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
15024 protobuf binærformat</a> og
15025 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
15026 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
15027
15028 <li>Frikart.no tilbyr
15029 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
15030 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
15031
15032 </ul></p>
15033
15034 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
15035 dermed være noe for enhver smak.</p>
15036
15037       </div>
15038       <div class="tags">
15039
15040
15041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15042
15043
15044       </div>
15045     </div>
15046     <div class="padding"></div>
15047
15048     <div class="entry">
15049       <div class="title">
15050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
15051       </div>
15052       <div class="date">
15053         30th October 2010
15054       </div>
15055       <div class="body">
15056         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15057 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
15058 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
15059 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15060 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
15061 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
15062
15063 <p><blockquote>
15064 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15065 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15066 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15067 nødvendige forkunnskapen."</p>
15068
15069 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15070 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
15071 er å forlede leseren.</p>
15072
15073 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15074 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
15075
15076 <p>Anbefaler forresten å lese
15077 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
15078 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15079 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15080 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15081 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15082 opp under.</p>
15083 </blockquote></p>
15084
15085 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15086 NRKBeta:</p>
15087
15088 <p><blockquote>
15089 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15090 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
15091 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15092 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15093 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
15094
15095 <p>Hei Petter.
15096 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15097 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15098 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15099 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15100
15101 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15102 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15103 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15104
15105 <p>Med hilsen,
15106 <br>-anders</p>
15107
15108 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
15109 </blockquote></p>
15110
15111 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15112 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15113 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15114 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15115 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
15116
15117 <p><blockquote>
15118 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
15119 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15120 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
15121 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15122 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15123 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15124 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15125
15126 <p>[Anders Hofseth]
15127 <br>> Hei Petter.</p>
15128
15129 <p>Hei.</p>
15130
15131 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15132 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15133 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15134 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15135
15136 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15137 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15138
15139 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15140 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15141 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15142
15143 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15144 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15145 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15146 det.</p>
15147
15148 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15149 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15150 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15151
15152 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15153 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15154 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15155
15156 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15157 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15158 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15159 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15160 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15161 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15162 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15163
15164 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15165 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15166 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15167
15168 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15169 titt på
15170 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15171 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15172
15173 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15174 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15175 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15176 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15177 langt på overtid.</p>
15178
15179 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15180
15181 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15182 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15183 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15184 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15185 ryggraden på plass.</p>
15186
15187 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15188
15189 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15190 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15191 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15192 NRK1. :)</p>
15193
15194 <p>Vennlig hilsen,
15195 <br>--
15196 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15197
15198       </div>
15199       <div class="tags">
15200
15201
15202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15203
15204
15205       </div>
15206     </div>
15207     <div class="padding"></div>
15208
15209     <div class="entry">
15210       <div class="title">
15211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15212       </div>
15213       <div class="date">
15214         17th October 2010
15215       </div>
15216       <div class="body">
15217         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15218 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15219 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15220 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15221 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15222 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15223 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15224 leveranser.</p>
15225
15226 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15227 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15228 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15229 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15230 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15231 støtter.</p>
15232
15233 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15234 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15235 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15236 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15237 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15238 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15239 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15240 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15241 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15242 fungere:</p>
15243
15244 <p><blockquote>
15245 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15246 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15247 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15248 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15249 </blockquote></p>
15250
15251 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15252 VT100-spesifikasjonen.</p>
15253
15254 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15255 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15256
15257 <p><blockquote>
15258 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15259 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15260 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15261 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15262 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15263 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15264 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15265 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15266 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15267 Opera 9, etc.
15268 </blockquote></p>
15269
15270 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15271 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15272 nettlesere?</p>
15273
15274 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15275 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15276 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15277 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15278 i anbudsutlysninger?</p>
15279
15280 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15281 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15282 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15283 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15284 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15285
15286       </div>
15287       <div class="tags">
15288
15289
15290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15291
15292
15293       </div>
15294     </div>
15295     <div class="padding"></div>
15296
15297     <div class="entry">
15298       <div class="title">
15299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15300       </div>
15301       <div class="date">
15302         14th October 2010
15303       </div>
15304       <div class="body">
15305         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15306 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15307 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15308 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15309 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15310 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15311 så langt.</p>
15312
15313 <p><blockquote>
15314 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15315 <br>From: Petter Reinholdtsen
15316 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15317 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15318
15319 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15320 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15321 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15322 bruksvilkårene[2]:</p>
15323
15324 <p><blockquote>
15325   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15326   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15327   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15328 </blockquote></p>
15329
15330 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15331 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15332 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15333
15334 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15335 bil?</p>
15336
15337 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15338 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15339 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15340 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15341 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15342 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15343 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15344 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15345
15346 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15347 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15348 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15349
15350 <p>Vennlig hilsen,
15351 <br>--
15352 <br>Petter Reinholdtsen
15353 </blockquote></p>
15354
15355 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15356
15357 <p><blockquote>
15358 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15359 <br>From: Henok Tesfazghi
15360 <br>To: Petter Reinholdtsen
15361 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15362
15363 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15364
15365 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15366 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15367 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15368 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15369 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15370 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15371 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15372 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15373 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15374
15375 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15376 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15377 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15378 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15379 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15380
15381 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15382 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15383 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15384 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15385 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15386 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15387 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15388
15389 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15390 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15391 se lenke:
15392 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15393 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15394
15395
15396 <p>Vennlig hilsen
15397 <br>Henok Tesfazghi
15398 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15399 </blockquote></p>
15400
15401 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15402 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15403 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15404
15405       </div>
15406       <div class="tags">
15407
15408
15409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15410
15411
15412       </div>
15413     </div>
15414     <div class="padding"></div>
15415
15416     <div class="entry">
15417       <div class="title">
15418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15419       </div>
15420       <div class="date">
15421         14th October 2010
15422       </div>
15423       <div class="body">
15424         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15425 stemmer i debatten.</p>
15426
15427 <p><ul>
15428
15429 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15430   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15431   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15432   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15433
15434 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15435   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15436   oppdagelsen fra EFN.</li>
15437
15438 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15439   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15440   Dagbladet</li>
15441
15442 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15443   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15444
15445 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15446 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15447
15448 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15449   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15450   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15451   årene.</li>
15452
15453 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15454   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15455   Bjørn Remseth i EFN</li>
15456
15457 </ul></p>
15458
15459       </div>
15460       <div class="tags">
15461
15462
15463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15464
15465
15466       </div>
15467     </div>
15468     <div class="padding"></div>
15469
15470     <div class="entry">
15471       <div class="title">
15472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15473       </div>
15474       <div class="date">
15475          1st October 2010
15476       </div>
15477       <div class="body">
15478         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15479 talks</a> kringkastet på
15480 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15481 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15482 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15483 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15484 mine favoritter er
15485 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15486 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15487 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15488 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15489 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15490 undertekster.  Registrer deg på
15491 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15492 dag!</p>
15493
15494 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15495 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15496 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15497 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15498 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15499 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15500 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15501 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15502 ser i dag ut til å være
15503 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15504 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15505
15506       </div>
15507       <div class="tags">
15508
15509
15510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15511
15512
15513       </div>
15514     </div>
15515     <div class="padding"></div>
15516
15517     <div class="entry">
15518       <div class="title">
15519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15520       </div>
15521       <div class="date">
15522         23rd September 2010
15523       </div>
15524       <div class="body">
15525         <p>Jeg er med i
15526 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15527 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15528 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15529 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15530 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15531 lese.</p>
15532
15533 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15534 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15535 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15536 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15537 Bilkollektivet.
15538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15539 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15540 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15541 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15542 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15543 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15544 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15545 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15546 2010-08-26:</p>
15547
15548 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15549 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15550 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15551
15552 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15553 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15554 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15555 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15556 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15557
15558       </div>
15559       <div class="tags">
15560
15561
15562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15563
15564
15565       </div>
15566     </div>
15567     <div class="padding"></div>
15568
15569     <div class="entry">
15570       <div class="title">
15571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15572       </div>
15573       <div class="date">
15574         22nd September 2010
15575       </div>
15576       <div class="body">
15577         <p>For ca. et og et halvt år siden
15578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15579 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15580 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15581 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15582 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15583 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15584 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15585
15586 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15587 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15588 automatisk over i
15589 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15590 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15591 OSM-dumpen for Norge.</p>
15592
15593       </div>
15594       <div class="tags">
15595
15596
15597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15598
15599
15600       </div>
15601     </div>
15602     <div class="padding"></div>
15603
15604     <div class="entry">
15605       <div class="title">
15606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15607       </div>
15608       <div class="date">
15609         15th September 2010
15610       </div>
15611       <div class="body">
15612         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15613 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15614 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15615 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15616 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15617 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15618 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15619
15620 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15621 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15622 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15623
15624 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15625 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15626 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15627 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15628 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15629 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15630 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15631 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15632
15633 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15634 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15635 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15636 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15637 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15638 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15639 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15640 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15641
15642       </div>
15643       <div class="tags">
15644
15645
15646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15647
15648
15649       </div>
15650     </div>
15651     <div class="padding"></div>
15652
15653     <div class="entry">
15654       <div class="title">
15655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15656       </div>
15657       <div class="date">
15658          7th September 2010
15659       </div>
15660       <div class="body">
15661         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15662 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15663 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15664 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15665 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15666 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15667 som er tilgjengelig på
15668 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15669 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15670 kan kjøpe for penger får til.</p>
15671
15672 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15673 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15674 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15675 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15676 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15677 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15678 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15679 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15680 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15681 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15682
15683       </div>
15684       <div class="tags">
15685
15686
15687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15688
15689
15690       </div>
15691     </div>
15692     <div class="padding"></div>
15693
15694     <div class="entry">
15695       <div class="title">
15696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15697       </div>
15698       <div class="date">
15699         31st August 2010
15700       </div>
15701       <div class="body">
15702         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15703 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15704 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15705 behandling</a> i Stortinget.
15706 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15707 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15708
15709 <p>Håper det får flertall.</p>
15710
15711       </div>
15712       <div class="tags">
15713
15714
15715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15716
15717
15718       </div>
15719     </div>
15720     <div class="padding"></div>
15721
15722     <div class="entry">
15723       <div class="title">
15724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15725       </div>
15726       <div class="date">
15727         28th August 2010
15728       </div>
15729       <div class="body">
15730         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15732 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15733 nettopp over en
15734 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15735 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15736 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15737 veldig sans for piloten omtalt i <a
15738 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15739 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15740 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15741 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15742 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15743 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15744 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15745 tiltakene.</p>
15746
15747 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15748 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15749 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15750 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15751 problemet.</p>
15752
15753 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15754 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15755 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15756 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15757 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15758 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15759
15760       </div>
15761       <div class="tags">
15762
15763
15764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15765
15766
15767       </div>
15768     </div>
15769     <div class="padding"></div>
15770
15771     <div class="entry">
15772       <div class="title">
15773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15774       </div>
15775       <div class="date">
15776         26th August 2010
15777       </div>
15778       <div class="body">
15779         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15780 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15781 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15782 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15783 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15784 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15785 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15786 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15787 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15788 Løsningen leveres av
15789 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15790 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15791 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15792 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15793 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15794 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15795 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15796 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15797 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15798
15799       </div>
15800       <div class="tags">
15801
15802
15803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15804
15805
15806       </div>
15807     </div>
15808     <div class="padding"></div>
15809
15810     <div class="entry">
15811       <div class="title">
15812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15813       </div>
15814       <div class="date">
15815         23rd August 2010
15816       </div>
15817       <div class="body">
15818         <p>I Norge pågår en prosess for å
15819 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15820 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15821 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15822 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15823 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15824 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15825 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15826 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15827 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15828 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15829 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15830 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15831 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15832
15833 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15834 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15835 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15836 etter land.  En
15837 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15838 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15839 der valgkomisjonen har valgt
15840 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15841 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15842 valgsystemet.</p>
15843
15844 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15845 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15846 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15847 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15848
15849 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15850 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15851 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15852 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15853 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15854 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15855 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15856
15857       </div>
15858       <div class="tags">
15859
15860
15861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15862
15863
15864       </div>
15865     </div>
15866     <div class="padding"></div>
15867
15868     <div class="entry">
15869       <div class="title">
15870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15871       </div>
15872       <div class="date">
15873         21st August 2010
15874       </div>
15875       <div class="body">
15876         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15877 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15878 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15879 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15880 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15881 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15882 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15883 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15884 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15885 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15886 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15887 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15888 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15889 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15890 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15891 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15892 utgangspunkt i den.</p>
15893
15894 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15895 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15896 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15897 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15898 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15899 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15900 klienten om til en tjener.</p>
15901
15902 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15903 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15904 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15905 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15906 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15907 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15908 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15909
15910 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15911 samle notater og referanser på <a
15912 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15913 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15914
15915       </div>
15916       <div class="tags">
15917
15918
15919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15920
15921
15922       </div>
15923     </div>
15924     <div class="padding"></div>
15925
15926     <div class="entry">
15927       <div class="title">
15928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15929       </div>
15930       <div class="date">
15931         18th August 2010
15932       </div>
15933       <div class="body">
15934         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15935 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15936 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15937 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15938 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15939 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15940 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15941 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15942 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15943
15944 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15945 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15946 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15947 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15948 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15949 firmwaren. :)</p>
15950
15951 <ul>
15952 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15953 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15954 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15955 </ul>
15956
15957       </div>
15958       <div class="tags">
15959
15960
15961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15962
15963
15964       </div>
15965     </div>
15966     <div class="padding"></div>
15967
15968     <div class="entry">
15969       <div class="title">
15970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15971       </div>
15972       <div class="date">
15973         22nd July 2010
15974       </div>
15975       <div class="body">
15976         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15977 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15978 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15979 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15980 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15981 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15982 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15983
15984 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15985 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15986 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15987 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15988 fornøyd.</p>
15989
15990 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15991 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15992 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15993
15994 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15995 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15996 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15997 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15998 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15999
16000       </div>
16001       <div class="tags">
16002
16003
16004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16005
16006
16007       </div>
16008     </div>
16009     <div class="padding"></div>
16010
16011     <div class="entry">
16012       <div class="title">
16013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
16014       </div>
16015       <div class="date">
16016          8th July 2010
16017       </div>
16018       <div class="body">
16019         <p>De siste dagene har Aftenposten
16020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
16021 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
16022 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16023 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16024 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
16025 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
16026 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16027 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
16028 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
16029 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16030 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
16031 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16032 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16033 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16034 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16035 Office.</p>
16036
16037 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16038 offentlig myndighet?</p>
16039
16040       </div>
16041       <div class="tags">
16042
16043
16044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16045
16046
16047       </div>
16048     </div>
16049     <div class="padding"></div>
16050
16051     <div class="entry">
16052       <div class="title">
16053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
16054       </div>
16055       <div class="date">
16056         16th June 2010
16057       </div>
16058       <div class="body">
16059         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
16060 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16061 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16062 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
16063 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16064 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16065 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16066 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
16067 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16068 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
16069 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
16070
16071 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
16072 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
16073
16074 <blockquote>
16075 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
16076
16077 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16078 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16079 hver enhet.</p>
16080
16081 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16082 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16083 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
16084
16085 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16086 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16087 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
16088 </blockquote>
16089
16090 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16091 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16092 håndheves strengt.</p>
16093
16094       </div>
16095       <div class="tags">
16096
16097
16098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16099
16100
16101       </div>
16102     </div>
16103     <div class="padding"></div>
16104
16105     <div class="entry">
16106       <div class="title">
16107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
16108       </div>
16109       <div class="date">
16110         12th June 2010
16111       </div>
16112       <div class="body">
16113         <p>Veldig glad for å oppdage via
16114 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
16115 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16116 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16117 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
16118 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16119 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16120 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16121 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16122 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16123 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16124 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16125 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16126 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16127 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16128 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16129 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16130 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16131 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16132 anstrenge oss for å beholde.</p>
16133
16134       </div>
16135       <div class="tags">
16136
16137
16138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16139
16140
16141       </div>
16142     </div>
16143     <div class="padding"></div>
16144
16145     <div class="entry">
16146       <div class="title">
16147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16148       </div>
16149       <div class="date">
16150          9th June 2010
16151       </div>
16152       <div class="body">
16153         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16154 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16155 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16156 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16157 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16158 blygsel:</p>
16159
16160 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16161 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16162 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16163 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16164 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16165 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16166
16167 <p>En <a
16168 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16169 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16170 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16171 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16172 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16173 nettet sendte meg til
16174 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16175 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16176
16177 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16178 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16179 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16180 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16181 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16182
16183 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16184 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16185 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16186 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16187 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16188 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16189 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16190 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16191 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16192
16193 <blockquote>
16194 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16195 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16196 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16197 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16198 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16199 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16200 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16201 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16202
16203 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16204 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16205 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16206 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16207 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16208 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16209 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16210 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16211 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16212 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16213
16214 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16215 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16216 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16217 administrasjon av brukarar.</p>
16218
16219 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16220 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16221 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16222 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16223 arbeid.</p>
16224 </blockquote>
16225
16226 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16227 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16228 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16229 minner.</p>
16230
16231       </div>
16232       <div class="tags">
16233
16234
16235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16236
16237
16238       </div>
16239     </div>
16240     <div class="padding"></div>
16241
16242     <div class="entry">
16243       <div class="title">
16244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16245       </div>
16246       <div class="date">
16247          2nd June 2010
16248       </div>
16249       <div class="body">
16250         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16251 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16252 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16253 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16254
16255 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16256 effekt på området der?</p>
16257
16258       </div>
16259       <div class="tags">
16260
16261
16262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16263
16264
16265       </div>
16266     </div>
16267     <div class="padding"></div>
16268
16269     <div class="entry">
16270       <div class="title">
16271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16272       </div>
16273       <div class="date">
16274         21st May 2010
16275       </div>
16276       <div class="body">
16277         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16278 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16279 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16280 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16281
16282 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16283 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16284 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16285
16286 <pre>
16287 Flytoget Airport Express Train
16288
16289 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16290 Kategori         : Voksen
16291 Pris             : Nok 170,00
16292 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16293 Betaling         : Kontant
16294 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16295 Utstedt:         : 08.05.10
16296 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16297 Billetttype      : Enkeltbillett
16298
16299 102-1015-100508-48382-01-08
16300 </pre>
16301
16302 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16303 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16304 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16305 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16306 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16307 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16308
16309 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16310 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16311 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16312
16313 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16314
16315 <pre>
16316 Romnummer 727
16317 Hurtigruten
16318 Midnatsol
16319 Reinholdtsen
16320 Petter
16321 Bookingno: SAX69   0742193
16322 Harstad-Bergen
16323 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16324 Lugar fra Risøyhamn
16325 Kost: FRO=4
16326 </pre>
16327
16328 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16329 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16330 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16331
16332       </div>
16333       <div class="tags">
16334
16335
16336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16337
16338
16339       </div>
16340     </div>
16341     <div class="padding"></div>
16342
16343     <div class="entry">
16344       <div class="title">
16345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16346       </div>
16347       <div class="date">
16348          6th March 2010
16349       </div>
16350       <div class="body">
16351         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16352 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16353 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16354 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16355 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16356 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16357 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16358 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16359
16360 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16361
16362       </div>
16363       <div class="tags">
16364
16365
16366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16367
16368
16369       </div>
16370     </div>
16371     <div class="padding"></div>
16372
16373     <div class="entry">
16374       <div class="title">
16375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16376       </div>
16377       <div class="date">
16378          3rd March 2010
16379       </div>
16380       <div class="body">
16381         <p>Den norske bokbransjen har
16382 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16383 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16384 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16385 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16386 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16387 eller nei.
16388 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16389 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16390 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16391 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16392 gjerne gjøre for min del.</p>
16393
16394 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16395 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16396 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16397 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16398 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16399 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16400 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16401
16402 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16403 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16404 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16405 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16406 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16407 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16408 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16409 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16410 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16411 der</a> for å se hva de har.
16412
16413       </div>
16414       <div class="tags">
16415
16416
16417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16418
16419
16420       </div>
16421     </div>
16422     <div class="padding"></div>
16423
16424     <div class="entry">
16425       <div class="title">
16426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16427       </div>
16428       <div class="date">
16429         29th January 2010
16430       </div>
16431       <div class="body">
16432         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16433 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16434 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16435 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16436
16437 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16438 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16439 til artikkelen og
16440 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16441 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16442
16443 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16444 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16445 platforme.</blockquote></p>
16446
16447 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16448
16449       </div>
16450       <div class="tags">
16451
16452
16453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16454
16455
16456       </div>
16457     </div>
16458     <div class="padding"></div>
16459
16460     <div class="entry">
16461       <div class="title">
16462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16463       </div>
16464       <div class="date">
16465         30th December 2009
16466       </div>
16467       <div class="body">
16468         <p>Via Slashdot fant jeg en
16469 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16470 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16471 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16472 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16473 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16474
16475 <p>Oppdatering: Kom over
16476 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16477 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16478 på flyplassene.</p>
16479
16480       </div>
16481       <div class="tags">
16482
16483
16484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16485
16486
16487       </div>
16488     </div>
16489     <div class="padding"></div>
16490
16491     <div class="entry">
16492       <div class="title">
16493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16494       </div>
16495       <div class="date">
16496         17th December 2009
16497       </div>
16498       <div class="body">
16499         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16500 av en avgjørelse på årsmøtet i
16501 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16502 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16503 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16504 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16505 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16506 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16507 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16508 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16509 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16510 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16511 til å arrangere
16512 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16513 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16514 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16515 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16516 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16517 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16518 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16519 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16520 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16521 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16522 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16523 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16524 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16525 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16526 Resten er historie. :)</p>
16527
16528       </div>
16529       <div class="tags">
16530
16531
16532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16533
16534
16535       </div>
16536     </div>
16537     <div class="padding"></div>
16538
16539     <div class="entry">
16540       <div class="title">
16541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16542       </div>
16543       <div class="date">
16544          8th December 2009
16545       </div>
16546       <div class="body">
16547         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16548 TV.  Foredraget om
16549 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16550 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16551 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16552 teksting av video skulle gjøres.</p>
16553
16554 <p>NUUG har vært involvert i
16555 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16556 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16557 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16558
16559 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16560 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16561 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16562 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16563 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16564
16565       </div>
16566       <div class="tags">
16567
16568
16569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16570
16571
16572       </div>
16573     </div>
16574     <div class="padding"></div>
16575
16576     <div class="entry">
16577       <div class="title">
16578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16579       </div>
16580       <div class="date">
16581         12th November 2009
16582       </div>
16583       <div class="body">
16584         <p>Dagens
16585 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16586 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16587 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16588 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16589 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16590 interesse.</p>
16591
16592 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16593 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16594 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16595 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16596 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16597 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16598 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16599 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16600 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16601 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16602
16603 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16604 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16605 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16606 nok fortsette å bruke data fra
16607 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16608 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16609 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16610
16611 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16612 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16613 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16614 er ubrukelig til dette.</p>
16615
16616 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16617 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16618 nye i stedet</a>.</p>
16619
16620       </div>
16621       <div class="tags">
16622
16623
16624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16625
16626
16627       </div>
16628     </div>
16629     <div class="padding"></div>
16630
16631     <div class="entry">
16632       <div class="title">
16633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16634       </div>
16635       <div class="date">
16636          6th November 2009
16637       </div>
16638       <div class="body">
16639         <p>Det er svært gledelig å se at
16640 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16641 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16642 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16643 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16644 behandlet, som har
16645 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16646 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16647 Polen.</p>
16648
16649 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16650 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16651 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16652 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16653 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16654 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16655 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16656 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16657 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16658 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16659 publiserer, ikke noen andre.</p>
16660
16661 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16662 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16663
16664       </div>
16665       <div class="tags">
16666
16667
16668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16669
16670
16671       </div>
16672     </div>
16673     <div class="padding"></div>
16674
16675     <div class="entry">
16676       <div class="title">
16677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16678       </div>
16679       <div class="date">
16680          2nd November 2009
16681       </div>
16682       <div class="body">
16683         <p>Under helgens utviklersamling i
16684 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16685 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16686 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16687 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16688 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16689 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16690 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16691 hjertelig velkommen til
16692 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16693 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16694
16695 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16696 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16697 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16698 GNU.</blockquote>
16699
16700       </div>
16701       <div class="tags">
16702
16703
16704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16705
16706
16707       </div>
16708     </div>
16709     <div class="padding"></div>
16710
16711     <div class="entry">
16712       <div class="title">
16713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16714       </div>
16715       <div class="date">
16716         30th October 2009
16717       </div>
16718       <div class="body">
16719         <p>Min hovedbankforbindelse,
16720 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16721 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16722 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16723 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16724 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16725 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16726 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16727 BankID-avtalen.</p>
16728
16729 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16730 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16731 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16732 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16733 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16734 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16735 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16736 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16737 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16738 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16739 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16740 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16741 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16742
16743 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16744 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16745 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16746 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16747 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16748 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16749 passord.</p>
16750
16751
16752 <p>I postbankens
16753 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16754 for BankID</a> står følgende:</p>
16755
16756 <blockquote>
16757   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16758
16759   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16760   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16761   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16762   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16763   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16764   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16765   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16766 </blockquote>
16767
16768 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16769 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16770 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16771 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16772 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16773 for å få BankID.</p>
16774
16775 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16776 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16777 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16778 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16779 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16780 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16781
16782 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16783 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16784 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16785 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16786 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16787 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16788 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16789 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16790 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16791
16792 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16793 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16794 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16795 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16796 begrensing.</p>
16797
16798 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16799 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16800 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16801 nettbankkontroll over egne midler. :(
16802
16803 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16804 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16805 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16806 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16807 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16808 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16809 til BankID-modellen.</p>
16810
16811       </div>
16812       <div class="tags">
16813
16814
16815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16816
16817
16818       </div>
16819     </div>
16820     <div class="padding"></div>
16821
16822     <div class="entry">
16823       <div class="title">
16824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16825       </div>
16826       <div class="date">
16827         10th October 2009
16828       </div>
16829       <div class="body">
16830         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16831 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16832 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16833 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16834 resultatet fra den rettsaken.</p>
16835
16836 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16837 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16838 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16839 sensur".  Jeg tok en titt på
16840 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16841 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16842 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16843 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16844 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16845 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16846 korrekt sitert.</p>
16847
16848 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16849 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16850 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16851 musikkbransjenes egne tall?  De har
16852 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16853 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16854 bruk av musikk.</p>
16855
16856       </div>
16857       <div class="tags">
16858
16859
16860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16861
16862
16863       </div>
16864     </div>
16865     <div class="padding"></div>
16866
16867     <div class="entry">
16868       <div class="title">
16869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16870       </div>
16871       <div class="date">
16872         23rd September 2009
16873       </div>
16874       <div class="body">
16875         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16876 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16877 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16878 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16879 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16880 en
16881 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16882 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16883 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16884 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16885 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16886 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16887 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16888 papirbøker.</p>
16889
16890 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16891 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16892 DRM må anses som et kjøp.</p>
16893
16894       </div>
16895       <div class="tags">
16896
16897
16898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16899
16900
16901       </div>
16902     </div>
16903     <div class="padding"></div>
16904
16905     <div class="entry">
16906       <div class="title">
16907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16908       </div>
16909       <div class="date">
16910         23rd August 2009
16911       </div>
16912       <div class="body">
16913         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16914 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16915 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16916 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16917 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16918
16919 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16920 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16921 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16922 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16923
16924 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16925 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16926 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16927 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16928 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16929 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16930 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16931 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16932
16933 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16934 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16935 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16936 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16937 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16938 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16939 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16940 ikke har sjøkart i båten.</p>
16941
16942 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16943 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16944 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16945 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16946 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16947 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16948 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16949
16950 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16951 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16952 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16953 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16954 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16955
16956 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16957 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16958 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16959
16960 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16961 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16962 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16963 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16964 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16965 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16966
16967       </div>
16968       <div class="tags">
16969
16970
16971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16972
16973
16974       </div>
16975     </div>
16976     <div class="padding"></div>
16977
16978     <div class="entry">
16979       <div class="title">
16980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16981       </div>
16982       <div class="date">
16983          9th July 2009
16984       </div>
16985       <div class="body">
16986         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16987 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16988 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16989 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16990 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16991 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16992 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16993 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16994 UTKAST</a>".</p>
16995
16996 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16997 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16998 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16999 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17000 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
17001 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17002 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
17003 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17004 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17005 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
17006
17007       </div>
17008       <div class="tags">
17009
17010
17011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17012
17013
17014       </div>
17015     </div>
17016     <div class="padding"></div>
17017
17018     <div class="entry">
17019       <div class="title">
17020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
17021       </div>
17022       <div class="date">
17023          6th July 2009
17024       </div>
17025       <div class="body">
17026         <p>Jeg ble glad da regjeringen
17027 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
17028 versjon 2 av
17029 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
17030 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
17031 faktisk var vedtatt etter
17032 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
17033 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17034 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17035 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17036 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17037 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
17038 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17039 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17040 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17041 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
17042 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
17043 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17044 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17045 lyden.</p>
17046
17047 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17048 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17049 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17050 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17051 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
17052 mot dette i
17053 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
17054 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
17055
17056 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
17057 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
17058 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
17059 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
17060
17061       </div>
17062       <div class="tags">
17063
17064
17065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17066
17067
17068       </div>
17069     </div>
17070     <div class="padding"></div>
17071
17072     <div class="entry">
17073       <div class="title">
17074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
17075       </div>
17076       <div class="date">
17077         26th June 2009
17078       </div>
17079       <div class="body">
17080         <p>I
17081 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
17082 sin høringsuttalelse</a> til
17083 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
17084 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
17085 de av seg følgende FUD-perle:</p>
17086
17087 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17088   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17089   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
17090   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17091   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17092   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17093   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17094   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17095   standarder."</blockquote></p>
17096
17097 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17098 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17099 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17100 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
17101 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
17102 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
17103 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
17104
17105 under standardisering via IETF, med
17106 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
17107 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
17108 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17109 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17110 jeg ikke finner tegn til at <a
17111 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
17112 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
17113 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17114 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
17115 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
17116 til FLAC.</p>
17117
17118 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17119 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17120 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17121
17122       </div>
17123       <div class="tags">
17124
17125
17126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17127
17128
17129       </div>
17130     </div>
17131     <div class="padding"></div>
17132
17133     <div class="entry">
17134       <div class="title">
17135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17136       </div>
17137       <div class="date">
17138         17th June 2009
17139       </div>
17140       <div class="body">
17141         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17142 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17143 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17144 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17145 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17146 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17147 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17148 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17149 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17150 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17151 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17152 stemmene har vært oppbevart.</p>
17153
17154 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17155 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17156 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17157 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17158 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17159 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17160 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17161 innført.</p>
17162
17163 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17164 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17165 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17166 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17167 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17168 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17169 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17170
17171       </div>
17172       <div class="tags">
17173
17174
17175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17176
17177
17178       </div>
17179     </div>
17180     <div class="padding"></div>
17181
17182     <div class="entry">
17183       <div class="title">
17184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17185       </div>
17186       <div class="date">
17187         19th May 2009
17188       </div>
17189       <div class="body">
17190         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17191 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17192 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17193 uttalelsene som er kommet inn til
17194 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17195 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17196 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17197 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17198 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17199 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17200 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17201 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17202 bidrar positivt.</p>
17203
17204       </div>
17205       <div class="tags">
17206
17207
17208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17209
17210
17211       </div>
17212     </div>
17213     <div class="padding"></div>
17214
17215     <div class="entry">
17216       <div class="title">
17217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17218       </div>
17219       <div class="date">
17220         17th May 2009
17221       </div>
17222       <div class="body">
17223         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17224 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17225 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17226 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17227 dager siden kom
17228 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17229 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17230 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17231 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17232 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17233
17234 <blockquote>
17235 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17236 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17237 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17238 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17239 </blockquote>
17240
17241 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17242 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17243 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17244 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17245 Copyright Treaty Work?</a></p>
17246
17247 <p>Fant lenkene via <a
17248 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17249 på Slashdot</a>.</p>
17250
17251       </div>
17252       <div class="tags">
17253
17254
17255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17256
17257
17258       </div>
17259     </div>
17260     <div class="padding"></div>
17261
17262     <div class="entry">
17263       <div class="title">
17264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17265       </div>
17266       <div class="date">
17267         16th May 2009
17268       </div>
17269       <div class="body">
17270         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17271 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17272 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17273 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17274 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17275 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17276 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17277 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17278 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17279 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17280 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17281 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17282 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17283 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17284
17285 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17286 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17287 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17288 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17289 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17290 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17291 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17292 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17293 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17294 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17295 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17296 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17297 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17298 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17299
17300 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17301 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17302 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17303 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17304 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17305
17306 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17307 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17308 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17309 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17310 ham.</p>
17311
17312 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17313 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17314 titt.</p>
17315
17316       </div>
17317       <div class="tags">
17318
17319
17320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17321
17322
17323       </div>
17324     </div>
17325     <div class="padding"></div>
17326
17327     <div class="entry">
17328       <div class="title">
17329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17330       </div>
17331       <div class="date">
17332         16th May 2009
17333       </div>
17334       <div class="body">
17335         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17336 og
17337 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17338 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17339 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17340 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17341 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17342 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17343 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17344 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17345 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17346 Osloområdet.</p>
17347
17348       </div>
17349       <div class="tags">
17350
17351
17352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17353
17354
17355       </div>
17356     </div>
17357     <div class="padding"></div>
17358
17359     <div class="entry">
17360       <div class="title">
17361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17362       </div>
17363       <div class="date">
17364         10th May 2009
17365       </div>
17366       <div class="body">
17367         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17368 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17369 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17370 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17371 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17372 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17373 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17374 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17375 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17376 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17377 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17378 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17379 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17380 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17381 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17382
17383 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17384 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17385 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17386 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17387 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17388 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17389 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17390 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17391 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17392 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17393 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17394 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17395 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17396 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17397 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17398 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17399 massemarkedet.</p>
17400
17401       </div>
17402       <div class="tags">
17403
17404
17405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17406
17407
17408       </div>
17409     </div>
17410     <div class="padding"></div>
17411
17412     <div class="entry">
17413       <div class="title">
17414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17415       </div>
17416       <div class="date">
17417          9th May 2009
17418       </div>
17419       <div class="body">
17420         <ul>
17421
17422 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17423 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17424 offentligheten.</li>
17425
17426 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17427 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17428
17429 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17430 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17431 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17432
17433 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17434 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17435 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17436
17437 </ul>
17438
17439       </div>
17440       <div class="tags">
17441
17442
17443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17444
17445
17446       </div>
17447     </div>
17448     <div class="padding"></div>
17449
17450     <div class="entry">
17451       <div class="title">
17452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17453       </div>
17454       <div class="date">
17455          7th May 2009
17456       </div>
17457       <div class="body">
17458         <p>Kom over
17459 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17460 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17461 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17462 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17463 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17464 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17465 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17466
17467       </div>
17468       <div class="tags">
17469
17470
17471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17472
17473
17474       </div>
17475     </div>
17476     <div class="padding"></div>
17477
17478     <div class="entry">
17479       <div class="title">
17480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17481       </div>
17482       <div class="date">
17483          2nd May 2009
17484       </div>
17485       <div class="body">
17486         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17487 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17488 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17489 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17490 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17491 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17492 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17493 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17494 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17495 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17496 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17497 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17498 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17499 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17500 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17501 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17502 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17503 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17504 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17505 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17506
17507 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17508 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17509 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17510 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17511 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17512 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17513 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17514 betydelige.</p>
17515
17516       </div>
17517       <div class="tags">
17518
17519
17520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17521
17522
17523       </div>
17524     </div>
17525     <div class="padding"></div>
17526
17527     <div class="entry">
17528       <div class="title">
17529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17530       </div>
17531       <div class="date">
17532         26th April 2009
17533       </div>
17534       <div class="body">
17535         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17536 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17537 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17538 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17539 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17540 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17541 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17542 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17543 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17544 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17545 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17546 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17547 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17548 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17549 I dag er den 70 år.</p>
17550
17551 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17552 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17553 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17554
17555       </div>
17556       <div class="tags">
17557
17558
17559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17560
17561
17562       </div>
17563     </div>
17564     <div class="padding"></div>
17565
17566     <div class="entry">
17567       <div class="title">
17568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17569       </div>
17570       <div class="date">
17571         24th April 2009
17572       </div>
17573       <div class="body">
17574         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17575 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17576 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17577 ting fra noen år tilbake.</p>
17578
17579 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17580 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17581 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17582 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17583 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17584 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17585 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17586 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17587 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17588 Norge AS</a> og
17589 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17590 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17591
17592 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17593 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17594 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17595 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17596 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17597 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17598 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17599
17600       </div>
17601       <div class="tags">
17602
17603
17604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17605
17606
17607       </div>
17608     </div>
17609     <div class="padding"></div>
17610
17611     <div class="entry">
17612       <div class="title">
17613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17614       </div>
17615       <div class="date">
17616         23rd April 2009
17617       </div>
17618       <div class="body">
17619         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17620 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17621 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17622 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17623 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17624 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17625
17626 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17627 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17628 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17629 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17630 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17631 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17632 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17633 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17634 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17635 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17636 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17637 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17638 som kunde.</p>
17639
17640 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17641 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17642 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17643 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17644 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17645 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17646 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17647
17648       </div>
17649       <div class="tags">
17650
17651
17652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17653
17654
17655       </div>
17656     </div>
17657     <div class="padding"></div>
17658
17659     <div class="entry">
17660       <div class="title">
17661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17662       </div>
17663       <div class="date">
17664         23rd April 2009
17665       </div>
17666       <div class="body">
17667         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17668 melder</a> at
17669 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17670 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17671 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17672 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17673 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17674 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17675 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17676 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17677 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17678 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17679 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17680 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17681 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17682 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17683
17684 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17685 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17686 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17687 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17688
17689 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17690 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17691 fortløpende.</p>
17692
17693
17694       </div>
17695       <div class="tags">
17696
17697
17698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17699
17700
17701       </div>
17702     </div>
17703     <div class="padding"></div>
17704
17705     <div class="entry">
17706       <div class="title">
17707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17708       </div>
17709       <div class="date">
17710         21st April 2009
17711       </div>
17712       <div class="body">
17713         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17714 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17715 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17716 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17717 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17718 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17719 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17720 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17721 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17722 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17723 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17724 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17725 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17726 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17727 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17728 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17729
17730       </div>
17731       <div class="tags">
17732
17733
17734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17735
17736
17737       </div>
17738     </div>
17739     <div class="padding"></div>
17740
17741     <div class="entry">
17742       <div class="title">
17743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17744       </div>
17745       <div class="date">
17746         17th April 2009
17747       </div>
17748       <div class="body">
17749         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17750 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17751 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17752 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17753 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17754 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17755 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17756 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17757 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17758 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17759 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17760 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17761 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17762 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17763 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17764 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17765
17766       </div>
17767       <div class="tags">
17768
17769
17770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17771
17772
17773       </div>
17774     </div>
17775     <div class="padding"></div>
17776
17777     <div class="entry">
17778       <div class="title">
17779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17780       </div>
17781       <div class="date">
17782         12th April 2009
17783       </div>
17784       <div class="body">
17785         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17786 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17787 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17788 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17789 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17790 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17791 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17792 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17793 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17794 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17795 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17796
17797 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17798 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17799 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17800 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17801 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17802 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17803 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17804 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17805
17806 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17807 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17808 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17809 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17810 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17811 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17812 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17813 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17814 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17815 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17816 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17817 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17818 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17819 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17820 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17821 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17822 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17823 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17824 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17825 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17826 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17827 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17828 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17829 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17830 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17831 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17832 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17833 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17834 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17835 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17836 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17837 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17838
17839       </div>
17840       <div class="tags">
17841
17842
17843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17844
17845
17846       </div>
17847     </div>
17848     <div class="padding"></div>
17849
17850     <div class="entry">
17851       <div class="title">
17852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17853       </div>
17854       <div class="date">
17855         10th April 2009
17856       </div>
17857       <div class="body">
17858         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17859 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17860 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17861 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17862 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17863 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17864 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17865 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17866 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17867
17868 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17869 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17870 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17871 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17872 rettet mot seg.</p>
17873
17874       </div>
17875       <div class="tags">
17876
17877
17878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17879
17880
17881       </div>
17882     </div>
17883     <div class="padding"></div>
17884
17885     <div class="entry">
17886       <div class="title">
17887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17888       </div>
17889       <div class="date">
17890         28th March 2009
17891       </div>
17892       <div class="body">
17893         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17894 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17895 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17896 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17897 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17898 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17899 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17900 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17901 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17902 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17903 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17904 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17905 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17906 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17907 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17908 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17909 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17910 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17911 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17912 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17913 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17914 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17915 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17916 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17917 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17918 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17919
17920 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17921 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17922 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17923 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17924 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17925 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17926 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17927 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17928 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17929 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17930 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17931 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17932 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17933 unngå dette dumme.</p>
17934
17935 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17936 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17937 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17938 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17939 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17940 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17941 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17942 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17943
17944 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17945 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17946 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17947 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17948 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17949 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17950 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17951 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17952 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17953 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17954 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17955 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17956 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17957 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17958 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17959 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17960 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17961 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17962 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17963 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17964 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17965 den måten.</p>
17966
17967 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17968 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17969 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17970 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17971 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17972 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17973 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17974 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17975 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17976 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17977 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17978 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17979 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17980 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17981
17982 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17983 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17984 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17985 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17986 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17987 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17988 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17989 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17990 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17991
17992       </div>
17993       <div class="tags">
17994
17995
17996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17997
17998
17999       </div>
18000     </div>
18001     <div class="padding"></div>
18002
18003     <div class="entry">
18004       <div class="title">
18005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
18006       </div>
18007       <div class="date">
18008         27th March 2009
18009       </div>
18010       <div class="body">
18011         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18012 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18013 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18014 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18015 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
18016 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
18017 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18018 antagelsene som legges til grunn.</p>
18019
18020 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18021 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
18022 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18023 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18024 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18025 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18026 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
18027 middelalderen.</p>
18028
18029 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18030 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18031 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18032 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18033 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
18034 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18035 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18036 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
18037 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18038 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18039 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18040 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18041 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18042 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18043 dag.</p>
18044
18045 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18046 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18047 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18048 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18049 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
18050 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18051 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18052 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
18053 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18054 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18055 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18056 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
18057 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18058 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
18059 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18060 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18061 og matematikk.</p>
18062
18063 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18064 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18065 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18066 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18067 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18068 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18069 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18070 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18071 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18072 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18073 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18074 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18075 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18076 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
18077 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
18078 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
18079
18080       </div>
18081       <div class="tags">
18082
18083
18084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
18085
18086
18087       </div>
18088     </div>
18089     <div class="padding"></div>
18090
18091     <div class="entry">
18092       <div class="title">
18093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
18094       </div>
18095       <div class="date">
18096         19th March 2009
18097       </div>
18098       <div class="body">
18099         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18100 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18101 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
18102 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18103 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
18104 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18105 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18106 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
18107 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
18108 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18109 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18110 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
18111 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
18112 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18113 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18114 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
18115 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
18116 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
18117 må strammes skikkelig til før første
18118 utskrift.</p>
18119
18120 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
18121 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18122 limingen, som
18123 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18124 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18125 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18126 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18127 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18128 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18129 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18130
18131       </div>
18132       <div class="tags">
18133
18134
18135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18136
18137
18138       </div>
18139     </div>
18140     <div class="padding"></div>
18141
18142     <div class="entry">
18143       <div class="title">
18144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18145       </div>
18146       <div class="date">
18147         15th March 2009
18148       </div>
18149       <div class="body">
18150         <p>Jeg kom over bloggposten
18151 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18152 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18153 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18154 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18155 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18156
18157       </div>
18158       <div class="tags">
18159
18160
18161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18162
18163
18164       </div>
18165     </div>
18166     <div class="padding"></div>
18167
18168     <div class="entry">
18169       <div class="title">
18170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18171       </div>
18172       <div class="date">
18173         13th March 2009
18174       </div>
18175       <div class="body">
18176         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18177 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18178 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18179
18180 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18181 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18182 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18183 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18184 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18185 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18186 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18187 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18188 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18189 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18190 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18191 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18192 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18193 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18194
18195 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18196 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18197 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18198 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18199 publisert offentlig på web.</p>
18200
18201       </div>
18202       <div class="tags">
18203
18204
18205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18206
18207
18208       </div>
18209     </div>
18210     <div class="padding"></div>
18211
18212     <div class="entry">
18213       <div class="title">
18214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18215       </div>
18216       <div class="date">
18217         12th March 2009
18218       </div>
18219       <div class="body">
18220         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18221 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18222 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18223 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18224 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18225 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18226 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18227 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18228 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18229 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18230 delen jeg mangler på denne.</p>
18231
18232 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18233 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18234 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18235 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18236 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18237 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18238 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18239 beskrevet på
18240 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18241 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18242 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18243 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18244 vha. et Google-søk
18245 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18246 meg</A> om at en nedgradering
18247 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18248 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18249 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18250 reprap-en kvikner til.</p>
18251
18252       </div>
18253       <div class="tags">
18254
18255
18256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18257
18258
18259       </div>
18260     </div>
18261     <div class="padding"></div>
18262
18263     <div class="entry">
18264       <div class="title">
18265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18266       </div>
18267       <div class="date">
18268         11th March 2009
18269       </div>
18270       <div class="body">
18271         <p>I går
18272 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18273 NUUGs videogruppe
18274 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18275 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18276 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18277 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18278 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18279 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18280 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18281 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18282 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18283
18284 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18285 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18286 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18287 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18288 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18289 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18290
18291 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18292 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18293 religiøst sludder, fra
18294 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18295 i jerusalem</a> via
18296 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18297 vinklede nyheter</a> til
18298 <a
18299 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18300 retorikk</a>, men også fine
18301 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18302 om redningsselskapet</a> og
18303 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18304 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18305 er
18306
18307 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18308 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18309 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18310
18311       </div>
18312       <div class="tags">
18313
18314
18315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18316
18317
18318       </div>
18319     </div>
18320     <div class="padding"></div>
18321
18322     <div class="entry">
18323       <div class="title">
18324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18325       </div>
18326       <div class="date">
18327          6th March 2009
18328       </div>
18329       <div class="body">
18330         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18331 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18332 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18333 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18334 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18335 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18336 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18337 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18338 i denne sammenhengen.</p>
18339
18340       </div>
18341       <div class="tags">
18342
18343
18344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18345
18346
18347       </div>
18348     </div>
18349     <div class="padding"></div>
18350
18351     <div class="entry">
18352       <div class="title">
18353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18354       </div>
18355       <div class="date">
18356          5th March 2009
18357       </div>
18358       <div class="body">
18359         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18360 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18361 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18362 å dømme blir det disse 9:</p>
18363
18364 <ul>
18365
18366 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18367   Jon "maddog" Hall</li>
18368 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18369 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18370   technology used" med Andy Allan </li>
18371 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18372 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18373 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18374 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18375   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18376   JavaBin-miljøet</li>
18377 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18378 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18379   Trachtenberg</li>
18380
18381 </ul>
18382
18383 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18384 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18385 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18386 stort.</p>
18387
18388       </div>
18389       <div class="tags">
18390
18391
18392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18393
18394
18395       </div>
18396     </div>
18397     <div class="padding"></div>
18398
18399     <div class="entry">
18400       <div class="title">
18401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18402       </div>
18403       <div class="date">
18404         15th February 2009
18405       </div>
18406       <div class="body">
18407         <p>I regi av
18408 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18409 startet på
18410 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18411 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18412 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18413 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18414 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18415 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18416 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18417 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18418 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18419 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18420 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18421 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18422 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18423 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18424 automatisk over i spesialkartet.</p>
18425
18426       </div>
18427       <div class="tags">
18428
18429
18430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18431
18432
18433       </div>
18434     </div>
18435     <div class="padding"></div>
18436
18437     <div class="entry">
18438       <div class="title">
18439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18440       </div>
18441       <div class="date">
18442         15th February 2009
18443       </div>
18444       <div class="body">
18445         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18446 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18447 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18448 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18449 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18450 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18451 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18452 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18453 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18454 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18455 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18456 <tt>insserv</tt>.</p>
18457
18458       </div>
18459       <div class="tags">
18460
18461
18462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18463
18464
18465       </div>
18466     </div>
18467     <div class="padding"></div>
18468
18469     <div class="entry">
18470       <div class="title">
18471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18472       </div>
18473       <div class="date">
18474         11th February 2009
18475       </div>
18476       <div class="body">
18477         <p>Jeg ble glad for å se under
18478 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18479 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18480 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18481 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18482 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18483 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18484 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18485 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18486 webserver og komprimert.</p>
18487
18488       </div>
18489       <div class="tags">
18490
18491
18492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18493
18494
18495       </div>
18496     </div>
18497     <div class="padding"></div>
18498
18499     <div class="entry">
18500       <div class="title">
18501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18502       </div>
18503       <div class="date">
18504          3rd February 2009
18505       </div>
18506       <div class="body">
18507         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18508 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18509 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18510 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18511 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18512 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18513 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18514 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18515
18516 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18517 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18518 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18519 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18520 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18521 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18522
18523 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18524 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18525 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18526
18527 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18528 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18529 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18530 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18531 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18532
18533 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18534 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18535 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18536 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18537 arbeidet.</p>
18538
18539       </div>
18540       <div class="tags">
18541
18542
18543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18544
18545
18546       </div>
18547     </div>
18548     <div class="padding"></div>
18549
18550     <div class="entry">
18551       <div class="title">
18552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18553       </div>
18554       <div class="date">
18555          1st February 2009
18556       </div>
18557       <div class="body">
18558         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18559 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18560 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18561 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18562 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18563 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18564 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18565 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18566 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18567 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18568 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18569 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18570 nå får vi se om noen er enig.</p>
18571
18572       </div>
18573       <div class="tags">
18574
18575
18576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18577
18578
18579       </div>
18580     </div>
18581     <div class="padding"></div>
18582
18583     <div class="entry">
18584       <div class="title">
18585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18586       </div>
18587       <div class="date">
18588          1st February 2009
18589       </div>
18590       <div class="body">
18591         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18592 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18593 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18594 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18595 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18596 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18597 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18598 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18599
18600 <p>I dag kom jeg over
18601 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18602 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18603 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18604 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18605 forteller videre at noen jobber med å skrive
18606 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18607 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18608 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18609 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18610 forretningshemmeligheter framover.</p>
18611
18612       </div>
18613       <div class="tags">
18614
18615
18616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18617
18618
18619       </div>
18620     </div>
18621     <div class="padding"></div>
18622
18623     <div class="entry">
18624       <div class="title">
18625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18626       </div>
18627       <div class="date">
18628         31st January 2009
18629       </div>
18630       <div class="body">
18631         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18632 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18633 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18634 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18635 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18636 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18637 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18638
18639 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18640 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18641 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18642 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18643 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18644 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18645
18646 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18647 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18648 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18649 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18650 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18651 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18652 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18653 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18654
18655 <blockquote>
18656 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18657
18658 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18659 som følger:</p>
18660 <ul>
18661 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18662 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18663 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18664 tid.</li>
18665 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18666 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18667 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18668 å delta.</li>
18669 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18670 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18671 bruke den uten begresninger.</li>
18672 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18673 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18674 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18675 </ul>
18676 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18677 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18678 produkter basert på standarden.</p>
18679 </blockquote>
18680
18681 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18682
18683       </div>
18684       <div class="tags">
18685
18686
18687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18688
18689
18690       </div>
18691     </div>
18692     <div class="padding"></div>
18693
18694     <div class="entry">
18695       <div class="title">
18696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18697       </div>
18698       <div class="date">
18699         24th January 2009
18700       </div>
18701       <div class="body">
18702         <p>Kom over
18703 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18704 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18705 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18706 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18707 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18708 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18709 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18710 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18711
18712 <p>Innlegget minner meg på
18713 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18714 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18715 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18716 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18717 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18718 og
18719 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18720 oppløsning.</p>
18721
18722       </div>
18723       <div class="tags">
18724
18725
18726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18727
18728
18729       </div>
18730     </div>
18731     <div class="padding"></div>
18732
18733     <div class="entry">
18734       <div class="title">
18735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18736       </div>
18737       <div class="date">
18738         22nd January 2009
18739       </div>
18740       <div class="body">
18741         <p>I går publiserte
18742 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18743 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18744 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18745 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18746 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18747 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18748 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18749
18750 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18751 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18752 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18753 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18754
18755       </div>
18756       <div class="tags">
18757
18758
18759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18760
18761
18762       </div>
18763     </div>
18764     <div class="padding"></div>
18765
18766     <div class="entry">
18767       <div class="title">
18768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18769       </div>
18770       <div class="date">
18771         22nd January 2009
18772       </div>
18773       <div class="body">
18774         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18775 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18776 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18777 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18778 var involvert i
18779 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18780 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18781 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18782 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18783 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18784 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18785 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18786 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18787 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18788 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18789 opphavsrettsloven.</p>
18790
18791 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18792 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18793 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18794 slike lesere.</p>
18795
18796 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18797 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18798 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18799 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18800 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18801 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18802 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18803 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18804 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18805 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18806 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18807 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18808 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18809
18810 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18811 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18812 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18813 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18814 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18815 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18816 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18817 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18818 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18819 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18820 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18821 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18822 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18823 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18824 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18825 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18826 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18827
18828 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18829 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18830 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18831 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18832 innholdet hvis de endres):</p>
18833
18834 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18835 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18836 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18837 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18838 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18839 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18840 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18841 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18842 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18843 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18844 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18845 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18846 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18847 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18848 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18849 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18850
18851 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18852 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18853 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18854 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18855 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18856 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18857 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18858 strid med kriteriene for Free Software
18859 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18860 av FSF</a>,
18861 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18862 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18863 publisert i
18864 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18865 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18866 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18867 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18868 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18869 og endrer på betingelsene.</p>
18870
18871 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18872 har siden jeg skrev denne teksten endret
18873 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18874 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18875 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18876 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18877 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18878 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18879 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18880 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18881 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18882 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18883 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18884 database.</p>
18885
18886       </div>
18887       <div class="tags">
18888
18889
18890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18891
18892
18893       </div>
18894     </div>
18895     <div class="padding"></div>
18896
18897     <div class="entry">
18898       <div class="title">
18899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18900       </div>
18901       <div class="date">
18902         15th January 2009
18903       </div>
18904       <div class="body">
18905         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18906 med en norsk utgave av
18907 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18908 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18909 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18910 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18911 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18912 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18913 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18914 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18915 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18916 til ny funksjonalitet.
18917 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18918 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18919 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18920 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18921 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18922 med dem.  Dette blir bra.</p>
18923
18924       </div>
18925       <div class="tags">
18926
18927
18928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18929
18930
18931       </div>
18932     </div>
18933     <div class="padding"></div>
18934
18935     <div class="entry">
18936       <div class="title">
18937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18938       </div>
18939       <div class="date">
18940          8th January 2009
18941       </div>
18942       <div class="body">
18943         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18944 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18945 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18946 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18947 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18948 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18949 er skammelig.</p>
18950
18951 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18952 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18953 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18954 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18955 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18956 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18957 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18958 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18959 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18960 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18961 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18962 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18963 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18964 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18965
18966 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18967 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18968 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18969 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18970 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18971 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18972 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18973 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18974 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18975 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18976 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18977 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18978 motsatte er bevist.</p>
18979
18980 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18981 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18982 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18983 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18984 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18985 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18986 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18987 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18988 gangen.</p>
18989
18990 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18991 kontanter for noen dager siden.</p>
18992
18993       </div>
18994       <div class="tags">
18995
18996
18997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18998
18999
19000       </div>
19001     </div>
19002     <div class="padding"></div>
19003
19004     <div class="entry">
19005       <div class="title">
19006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
19007       </div>
19008       <div class="date">
19009          2nd January 2009
19010       </div>
19011       <div class="body">
19012         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19013 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19014 i dag.</p>
19015
19016 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19017 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
19018 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
19019 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
19020 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19021 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
19022 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19023 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
19024 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19025 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
19026 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
19027
19028 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19029 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19030 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
19031 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19032 bidra med sin kompetanse. :)</p>
19033
19034 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19035 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19036 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
19037 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19038 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
19039 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19040 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19041 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
19042 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19043 når rammen begynner å ta form.</p>
19044
19045 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
19046 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19047 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
19048 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19049 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
19050 påstår det skulle skje i 2008.</p>
19051
19052       </div>
19053       <div class="tags">
19054
19055
19056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19057
19058
19059       </div>
19060     </div>
19061     <div class="padding"></div>
19062
19063     <div class="entry">
19064       <div class="title">
19065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
19066       </div>
19067       <div class="date">
19068         26th December 2008
19069       </div>
19070       <div class="body">
19071         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19072 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
19073 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19074 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19075 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19076 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19077 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
19078 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19079 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19080 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19081 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
19082 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
19083 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19084 Kleveland laget i sin tid.</p>
19085
19086 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19087 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
19088 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
19089 og
19090 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
19091 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19092 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19093 stavekontrollen.</p>
19094
19095       </div>
19096       <div class="tags">
19097
19098
19099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
19100
19101
19102       </div>
19103     </div>
19104     <div class="padding"></div>
19105
19106     <div class="entry">
19107       <div class="title">
19108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
19109       </div>
19110       <div class="date">
19111         17th December 2008
19112       </div>
19113       <div class="body">
19114         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
19115 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
19116 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
19117 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19118 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19119 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19120 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
19121 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19122 kildekoden er tilgjengelig fra
19123 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19124 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19125 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19126 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19127 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19128 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19129
19130 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19131 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19132 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19133 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19134 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19135 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19136 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19137 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19138 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19139 <pre><blockquote>&lt;object
19140   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19141   width="100%"
19142   height="100%"
19143 &gt;</blockquote></pre></p>
19144
19145 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19146 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19147 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19148 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19149 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19150 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19151 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19152 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19153 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19154 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19155 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19156
19157 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19158 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19159 Eclipse-utvidelse i
19160 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19161 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19162 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19163 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19164 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19165 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19166 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19167 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19168 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19169 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19170 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19171 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19172 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19173
19174 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19175 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19176 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19177 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19178 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19179 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19180 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19181 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19182 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19183 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19184 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19185 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19186 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19187 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19188 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19189 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19190 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19191
19192       </div>
19193       <div class="tags">
19194
19195
19196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19197
19198
19199       </div>
19200     </div>
19201     <div class="padding"></div>
19202
19203     <div class="entry">
19204       <div class="title">
19205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19206       </div>
19207       <div class="date">
19208         16th December 2008
19209       </div>
19210       <div class="body">
19211         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19212 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19213 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19214 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19215 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19216 bedre denne gangen.</p>
19217
19218 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19219 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19220 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19221 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19222 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19223 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19224 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19225 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19226 jul.</p>
19227
19228       </div>
19229       <div class="tags">
19230
19231
19232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19233
19234
19235       </div>
19236     </div>
19237     <div class="padding"></div>
19238
19239     <div class="entry">
19240       <div class="title">
19241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19242       </div>
19243       <div class="date">
19244          9th December 2008
19245       </div>
19246       <div class="body">
19247         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19248 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19249 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19250 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19251
19252 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19253 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19254 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19255 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19256 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19257 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19258 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19259 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19260 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19261 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19262 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19263 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19264
19265       </div>
19266       <div class="tags">
19267
19268
19269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19270
19271
19272       </div>
19273     </div>
19274     <div class="padding"></div>
19275
19276     <div class="entry">
19277       <div class="title">
19278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19279       </div>
19280       <div class="date">
19281          2nd December 2008
19282       </div>
19283       <div class="body">
19284         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19285 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19286 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19287 dager, hvis alt går bra.</p>
19288
19289 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19290 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19291 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19292 bort første pakke.</p>
19293
19294       </div>
19295       <div class="tags">
19296
19297
19298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19299
19300
19301       </div>
19302     </div>
19303     <div class="padding"></div>
19304
19305     <div class="entry">
19306       <div class="title">
19307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19308       </div>
19309       <div class="date">
19310         27th November 2008
19311       </div>
19312       <div class="body">
19313         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19314 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19315 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19316 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19317
19318 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19319 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19320 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19321 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19322
19323       </div>
19324       <div class="tags">
19325
19326
19327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19328
19329
19330       </div>
19331     </div>
19332     <div class="padding"></div>
19333
19334     <div class="entry">
19335       <div class="title">
19336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19337       </div>
19338       <div class="date">
19339         26th November 2008
19340       </div>
19341       <div class="body">
19342         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19343 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19344 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19345 minnet meg på prosjektet Aros.
19346 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19347 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19348 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19349 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19350 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19351
19352       </div>
19353       <div class="tags">
19354
19355
19356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19357
19358
19359       </div>
19360     </div>
19361     <div class="padding"></div>
19362
19363     <div class="entry">
19364       <div class="title">
19365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19366       </div>
19367       <div class="date">
19368         24th November 2008
19369       </div>
19370       <div class="body">
19371         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19372 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19373 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19374 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19375 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19376 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19377 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19378 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19379 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19380 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19381 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19382
19383 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19384 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19385 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19386 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19387 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19388 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19389 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19390 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19391 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19392
19393       </div>
19394       <div class="tags">
19395
19396
19397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19398
19399
19400       </div>
19401     </div>
19402     <div class="padding"></div>
19403
19404     <div class="entry">
19405       <div class="title">
19406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19407       </div>
19408       <div class="date">
19409          4th November 2008
19410       </div>
19411       <div class="body">
19412         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19413 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19414 forsøk.</p>
19415
19416       </div>
19417       <div class="tags">
19418
19419
19420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19421
19422
19423       </div>
19424     </div>
19425     <div class="padding"></div>
19426
19427     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19428     <div id="sidebar">
19429
19430
19431
19432 <h2>Archive</h2>
19433 <ul>
19434
19435 <li>2014
19436 <ul>
19437
19438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19439
19440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19441
19442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19443
19444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19445
19446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19447
19448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19449
19450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19451
19452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19453
19454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19455
19456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19457
19458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19459
19460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (4)</a></li>
19461
19462 </ul></li>
19463
19464 <li>2013
19465 <ul>
19466
19467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19468
19469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19470
19471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19472
19473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19474
19475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19476
19477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19478
19479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19480
19481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19482
19483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19484
19485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19486
19487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19488
19489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19490
19491 </ul></li>
19492
19493 <li>2012
19494 <ul>
19495
19496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19497
19498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19499
19500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19501
19502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19503
19504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19505
19506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19507
19508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19509
19510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19511
19512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19513
19514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19515
19516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19517
19518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19519
19520 </ul></li>
19521
19522 <li>2011
19523 <ul>
19524
19525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19526
19527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19528
19529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19530
19531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19532
19533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19534
19535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19536
19537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19538
19539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19540
19541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19542
19543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19544
19545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19546
19547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19548
19549 </ul></li>
19550
19551 <li>2010
19552 <ul>
19553
19554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19555
19556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19557
19558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19559
19560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19561
19562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19563
19564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19565
19566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19567
19568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19569
19570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19571
19572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19573
19574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19575
19576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19577
19578 </ul></li>
19579
19580 <li>2009
19581 <ul>
19582
19583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19584
19585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19586
19587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19588
19589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19590
19591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19592
19593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19594
19595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19596
19597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19598
19599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19600
19601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19602
19603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19604
19605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19606
19607 </ul></li>
19608
19609 <li>2008
19610 <ul>
19611
19612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19613
19614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19615
19616 </ul></li>
19617
19618 </ul>
19619
19620
19621
19622 <h2>Tags</h2>
19623 <ul>
19624
19625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19626
19627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19628
19629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19630
19631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19632
19633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19634
19635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19636
19637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19638
19639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19640
19641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19642
19643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19644
19645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19646
19647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19648
19649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19650
19651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19652
19653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (264)</a></li>
19654
19655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
19656
19657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19658
19659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19660
19661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19662
19663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19664
19665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19666
19667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19668
19669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19670
19671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19672
19673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19674
19675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19676
19677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19678
19679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19680
19681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19682
19683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (252)</a></li>
19684
19685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (164)</a></li>
19686
19687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19688
19689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19690
19691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19692
19693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (79)</a></li>
19694
19695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19696
19697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19698
19699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19700
19701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19702
19703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19704
19705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19706
19707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19708
19709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19710
19711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19712
19713  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19714
19715  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19716
19717  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19718
19719  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19720
19721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19722
19723  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (28)</a></li>
19724
19725  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19726
19727  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19728
19729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
19730
19731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19732
19733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19734
19735 </ul>
19736
19737
19738     </div>
19739     <p style="text-align: right">
19740  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19741 </p>
19742
19743   </body>
19744 </html>