blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th July 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
  32 <a href="https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a>.
  33 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
  34 <a href="http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
  35 av NUUG</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
  36 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
  37 på plass de siste bitene.  Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
  38 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
  39 oppsett fra mange flere.  Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
  40 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
  41 ferietiden slo inn for fullt.</p>
  42
  43 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
  44 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
  45 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
  46 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten.  Ta en titt, og se
  47 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
  48 inn via Mimes brønn.</p>
  49
  50 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
  51 anbefaler jeg deg å se
  52 <a href="http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
  53 Heather Brook</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
  54 hvordan offentlige midler ble misbrukt.  Det er en inspirerende
  55 historie.</p>
  56
  57       </div>
  58       <div class="tags">
  59
  60
  61         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  62
  63
  64       </div>
  65     </div>
  66     <div class="padding"></div>
  67
  68     <div class="entry">
  69       <div class="title">
  70         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a>
  71       </div>
  72       <div class="date">
  73          7th April 2015
  74       </div>
  75       <div class="body">
  76         <p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
  77 href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
  78 Conference Nordic 2015</a>!</p>
  79
  80 <p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
  81 where I work, and I finally got around to submitting
  82 <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
  83 it</a> (dead link for most people until the talk is accepted).  As
  84 part of my involvement with the
  85 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
  86 association</a> I have been slightly involved in the planning of this
  87 conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
  88 Hackathon with our friends
  89 over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
  90 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>.  This part is
  91 named the 'My Society' track in the program.  There is still space for
  92 more talks and participants.  I hope to see you there.</p>
  93
  94 <p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
  95 submitted and accepted so far</a>.</p>
  96
  97       </div>
  98       <div class="tags">
  99
 100
 101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 102
 103
 104       </div>
 105     </div>
 106     <div class="padding"></div>
 107
 108     <div class="entry">
 109       <div class="title">
 110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html">Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics</a>
 111       </div>
 112       <div class="date">
 113          9th March 2015
 114       </div>
 115       <div class="body">
 116         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a>,
 117 where I am a member, and where people interested in free software,
 118 open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
 119 come together, record our monthly technical presentations on video.
 120 The purpose is to document the talks and spread them to a wider
 121 audience.  For this, the the Norwegian nationwide open channel
 122 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is a useful venue.
 123 Since a few days ago, when I figured out the
 124 <a href="http://beta.frikanalen.no/api/">REST API</a> to program the
 125 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">channel time schedule</a>,
 126 the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
 127 some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org).  I fill
 128 all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at
 129 the moment is almost 17 of 24 hours every day.</p>
 130
 131 <p>The list of NUUG videos
 132 <a href="http://beta.frikanalen.tv/organization/82">uploaded so far</a>
 133 include things like a
 134 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/625090">one hour talk by John
 135 Perry Barlow when he visited Oslo</a>, a presentation of
 136 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624275">Haiku, the BeOS
 137 re-implementation</a>, the
 138 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624493">history of FiksGataMi,
 139 the Norwegian version of FixMyStreet</a>, the good old
 140 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/623566">Warriors of the net
 141 video</A> and many others.</p>
 142
 143 <p>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
 144 Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
 145 spread the word there.  I also hope to find useful recordings from the
 146 Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
 147 channel as well.  But this require locating the videos and their meta
 148 information (title, description, license, etc), and preparing the
 149 recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
 150 focus on this.  Perhaps you want to help.  Please join us on IRC,
 151 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 152 if you want to help make this happen.</p>
 153
 154 <p>But as I said, already the channel is already almost exclusively
 155 filled with technical topics, and if you want to learn something new
 156 today, check out the <a href="http://www.frikanalen.tv/se">Ogg Theora
 157 web stream</a> or use one of the other ways to get access to the
 158 channel.  Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
 159 do not properly sync the video and sound.  It is generated by recoding
 160 a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to
 161 Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
 162 produces acceptable quality.  Help needed, please get in touch if you
 163 know how to fix it using free software.</p>
 164
 165       </div>
 166       <div class="tags">
 167
 168
 169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 170
 171
 172       </div>
 173     </div>
 174     <div class="padding"></div>
 175
 176     <div class="entry">
 177       <div class="title">
 178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a>
 179       </div>
 180       <div class="date">
 181         28th February 2015
 182       </div>
 183       <div class="body">
 184         <p>Today I was happy to learn that the documentary
 185 <a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
 186 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
 187 finally will show up in Norway.  According to the magazine
 188 <a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
 189 made for
 190 <a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
 191 distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
 192 This is great news.  As part of my involvement with
 193 <a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
 194 a friend have
 195 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
 196 to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
 197 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
 198 were too late</a> and Tor Fosse beat us to it.  I am happy he did, as
 199 the movie will make its way to the public and we do not have to make
 200 it happen ourselves.
 201 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
 202 can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
 203 is.</p>
 204
 205 <p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
 206 here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
 207
 208       </div>
 209       <div class="tags">
 210
 211
 212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 213
 214
 215       </div>
 216     </div>
 217     <div class="padding"></div>
 218
 219     <div class="entry">
 220       <div class="title">
 221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a>
 222       </div>
 223       <div class="date">
 224         25th February 2015
 225       </div>
 226       <div class="body">
 227         <p>The Norwegian nationwide open channel
 228 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
 229 strong.  It allow everyone to send the video they want on national
 230 television.  It is a TV station administrated completely using a web
 231 browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
 232 Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
 233 api</a> for administrators and members, and with distribution on the
 234 national DVB-T distribution network RiksTV.  But only between 12:00
 235 and 17:30 Norwegian time.  This has finally changed, after many years
 236 with limited distribution.  A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
 237 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
 238 the channel the rest of the day.  This is presented on
 239 <a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>.  And
 240 since a few days ago, the channel is also available
 241 via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
 242 UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
 243 the Norwegian National Research and Education network.</p>
 244
 245 <p>If you want to see what is on the channel, point your media player
 246 to one of these sources.  The first should work with most players and
 247 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
 248 with VLC.</p>
 249
 250 <ul>
 251   <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
 252   <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
 253 </ul>
 254
 255 <p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
 256 and audio is slightly out of sync.  We have not been able to figure
 257 out how to fix it.  It is generated by recoding a internal MPEG
 258 transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
 259 Vorbis, and the result is less then stellar.  If you have ideas how to
 260 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no.  We currently
 261 use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
 262
 263 <blockquote><pre>
 264 ./ffmpeg2theora.linux &lt;OBE_gemini_URL.ts&gt; -F 25 -x 720 -y 405 \
 265  --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
 266  --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 &lt;pw&gt; /frikanalen.ogv
 267 </pre></blockquote>
 268
 269 <p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
 270 I am curious how far the multicast stream reach.  It do not make it to
 271 my home network, nor any other commercially available network in
 272 Norway that I am aware of.</p>
 273
 274       </div>
 275       <div class="tags">
 276
 277
 278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 279
 280
 281       </div>
 282     </div>
 283     <div class="padding"></div>
 284
 285     <div class="entry">
 286       <div class="title">
 287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
 288       </div>
 289       <div class="date">
 290          8th February 2015
 291       </div>
 292       <div class="body">
 293         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
 294 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
 295 am involved in the Norwegian open channel
 296 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
 297 activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
 298 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
 299 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
 300 the images are missing or identical, something is probably wrong with
 301 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
 302 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
 303 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
 304 both a hanging and a broken video stream.</p>
 305
 306 <p>I just uploaded the code for the script into the
 307 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
 308 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
 309 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
 310
 311 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
 312 only Linux based free software to administrate, schedule and
 313 distribute the TV content.  The
 314 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
 315 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
 316 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
 317 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
 318 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
 319 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
 320 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
 321 following activity, we now have the schedule
 322 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
 323 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
 324 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
 325 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
 326
 327 <p>Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their
 328 <a href="https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/">qstream
 329 monitoring system</a>, which gather connection time, jitter, packet
 330 loss and burst bandwidth usage.  It look useful to check if UDP
 331 streams are working as they should.</p>
 332
 333       </div>
 334       <div class="tags">
 335
 336
 337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 338
 339
 340       </div>
 341     </div>
 342     <div class="padding"></div>
 343
 344     <div class="entry">
 345       <div class="title">
 346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
 347       </div>
 348       <div class="date">
 349         29th January 2015
 350       </div>
 351       <div class="body">
 352         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
 353 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
 354 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
 355 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
 356 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
 357 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
 358 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
 359 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
 360 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
 361 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
 362 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
 363 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
 364 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
 365 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
 366 journalen:
 367
 368 <ul>
 369 <li>2014/2-1</li>
 370 <li>2014/5-1</li>
 371 <li>2014/5-3</li>
 372 </ul>
 373
 374 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 375 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 376 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 377 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 378 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 379 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 380 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 381 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 382 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 383 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 384 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 385 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 386 dokumenter mangler (33%).</p>
 387
 388 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 389 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 390 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 391 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 392 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 393 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 394 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 395 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 396 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 397 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 398 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 399
 400 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 401 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 402 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 403 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 404 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 405 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 406 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 407
 408 <table border="1">
 409 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 410 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 411 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 412 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 413 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 414 </tr>
 415
 416 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 417 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 418 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 419 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 420 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 421 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 422 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 423 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 424 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 425 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 426 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 427 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 428 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 429 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 430 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 431 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 432 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 433 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 434 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 435 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 436 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 437 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 438 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 439 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 440 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 441 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 442 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 443 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 444 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 445 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 446 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 447 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 448 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 449 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 450 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 451 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 452 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 453 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 454 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 455 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 456 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 457 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 458 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 459 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 460 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 461 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 462 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 463 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 464 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 465 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 466 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 467 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 468 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 469 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 470 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 471 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 472 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 473 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 474 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 475 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 476 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 477 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 478 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 479 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 480 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 481 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 482 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 483 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 484 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 485 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 486 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 487 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 488 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 489 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 490 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 491 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 492 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 493 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 494 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 495 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 496 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 497 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 498 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 499 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 500 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 501 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 502 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 503 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 504 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 505 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 506 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 507 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 508 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 509 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 510 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 511 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 512 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 513 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 514 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 515 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 516 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 517 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 518 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 519 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 520 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 521 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 522 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 523 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 524 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 525 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 526 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 527 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 528 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 529 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 530 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 531 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 532 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 533 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 534
 535 </table>
 536
 537 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 538 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 539 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 540 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 541 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 542 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 543
 544       </div>
 545       <div class="tags">
 546
 547
 548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 549
 550
 551       </div>
 552     </div>
 553     <div class="padding"></div>
 554
 555     <div class="entry">
 556       <div class="title">
 557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 558       </div>
 559       <div class="date">
 560         21st January 2015
 561       </div>
 562       <div class="body">
 563         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 564 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 565 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 566 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 567 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 568 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 569 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 570 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 571 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 572 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 573 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 574 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 575 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 576 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 577 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 578 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 579
 580 <table border="1">
 581 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 582 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 583 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 584
 585 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 586 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 587 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 588 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 589 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 590 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 591 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 592 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 593 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 594 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 595 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 596 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 597 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 598 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 599 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 600 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 601 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 602 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 603 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 604 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 605 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 606 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 607 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 608 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 609 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 610 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 611 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 612 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 613 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 614 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 615 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 616 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 617 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 618 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 619 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 620 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 621 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 622 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 623 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 624 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 625 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 626 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 627 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 628 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 629 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 630 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 631 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 632 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 633 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 634 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 635 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 636 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 637 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 638 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 639 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 640 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 641 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 642 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 643 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 644 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 645 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 646 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 647 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 648 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 649 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 650 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 651 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 652 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 653 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 654 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 655 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 656 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 657 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 658 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 659 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 660 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 661 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 662 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 663 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 664 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 665 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 666 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 667 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 668 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 669 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 670 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 671 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 672 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 673 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 674 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 675 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 676 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 677 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 678 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 679 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 680 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 681 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 682 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 683 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 684 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 685 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 686 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 687 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 688 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 689 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 690 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 691 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 692 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 693 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 694 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 695 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 696 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 697 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 698 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 699 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 700 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 701 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 702 </table>
 703
 704 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 705 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 706 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 707 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 708 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 709 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 710
 711 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 712 er med
 713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 714 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 715 publiserte for tre dager siden.</p>
 716
 717       </div>
 718       <div class="tags">
 719
 720
 721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 722
 723
 724       </div>
 725     </div>
 726     <div class="padding"></div>
 727
 728     <div class="entry">
 729       <div class="title">
 730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 731       </div>
 732       <div class="date">
 733         18th January 2015
 734       </div>
 735       <div class="body">
 736         <p>For to dager siden la jeg ut
 737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 738 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 739 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 740 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 741 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 742 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 743 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 744 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 745 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 746 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 747 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 748 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 749 samt interne notater.</p>
 750
 751 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 752 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 753 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 754 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 755 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 756 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 757 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 758 sin.</p>
 759
 760 <table border="1">
 761 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 762 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 763 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 764 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 765 </tr>
 766 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 767 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 768 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 769 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 770 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 771 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 772 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 773 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 774 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 775 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 776 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 777 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 778 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 779 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 780 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 781 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 782 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 783 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 784 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 785 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 786 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 787 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 788 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 789 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 790 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 791 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 792 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 793 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 794 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 795 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 796 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 797 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 798 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 799 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 800 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 801 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 802 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 803 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 804 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 805 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 806 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 807 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 808 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 809 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 810 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 811 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 812 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 813 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 814 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 815 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 816 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 817 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 818 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 819 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 820 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 821 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 822 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 823 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 824 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 825 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 826 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 827 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 828 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 829 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 830 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 831 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 832 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 833 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 834 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 835 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 836 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 837 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 838 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 839 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 840 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 841 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 842 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 843 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 844 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 845 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 846 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 847 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 848 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 849 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 850 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 851 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 852 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 853 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 854 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 855 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 856 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 857 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 858 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 859 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 860 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 861 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 862 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 863 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 864 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 865 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 866 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 867 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 868 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 869 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 870 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 871 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 872 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 873 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 874 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 875 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 876 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 877 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 878 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 879 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 880 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 881 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 882 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 883 </table>
 884
 885 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 886 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 887 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 888 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 889 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 890 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 891 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 892
 893       </div>
 894       <div class="tags">
 895
 896
 897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 898
 899
 900       </div>
 901     </div>
 902     <div class="padding"></div>
 903
 904     <div class="entry">
 905       <div class="title">
 906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 907       </div>
 908       <div class="date">
 909         16th January 2015
 910       </div>
 911       <div class="body">
 912         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 913 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 914 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 915 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 916 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 917 oppdatert.</p>
 918
 919 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 920 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 921 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 922 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 923 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 924 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 925 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 926
 927 <table border="1">
 928 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 929 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 930 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 931 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 932 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 933 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 934 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 935 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 936 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 937 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 938 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 939 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 940 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 941 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 942 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 943 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 944 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 945 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 946 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 947 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 948 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 949 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 950 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 951 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 952 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 953 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 954 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 955 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 956 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 957 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 958 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 959 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 960 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 961 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 962 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 963 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 964 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 965 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 966 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 967 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 968 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 969 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 970 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 971 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 972 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 973 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 974 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 975 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 976 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 977 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 978 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 979 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 980 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 981 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 982 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 983 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 984 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 985 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 986 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 987 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 988 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 989 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 990 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 991 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 992 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 993 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 994 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 995 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 996 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 997 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 998 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 999 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
1000 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
1001 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
1002 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
1003 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
1004 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
1005 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
1006 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
1007 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
1008 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
1009 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
1010 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
1011 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
1012 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
1013 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
1014 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
1015 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
1016 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
1017 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
1018 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
1019 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
1020 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
1021 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
1022 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
1023 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
1024 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
1025 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
1026 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
1027 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
1028 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
1029 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
1030 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
1031 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
1032 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
1033 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
1034 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
1035 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
1036 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
1037 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
1038 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
1039 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
1040 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
1041 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
1042 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
1043 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
1044 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
1045 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
1046 </table>
1047
1048 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
1049 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
1050 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
1051 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
1052 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
1053 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
1054 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
1055
1056 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
1057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
1058 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
1059 notater.</p>
1060
1061       </div>
1062       <div class="tags">
1063
1064
1065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1066
1067
1068       </div>
1069     </div>
1070     <div class="padding"></div>
1071
1072     <div class="entry">
1073       <div class="title">
1074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
1075       </div>
1076       <div class="date">
1077          7th January 2015
1078       </div>
1079       <div class="body">
1080         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
1081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
1082 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
1083 og ba skolen og Microsoft om
1084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
1085 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
1086 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
1087 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
1088 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
1089 presentere her.</p>
1090
1091 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
1092 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
1093
1094 <p><blockquote>
1095 <p>Oslo kommune
1096 <br>Utdanningsetaten
1097 <br>Ruseløkka skole</p>
1098
1099 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
1100
1101 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
1102
1103 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
1104 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
1105 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
1106 lese mer på;
1107 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
1108
1109 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
1110 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
1111 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
1112 at ditt barn blir filmet.</p>
1113
1114 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
1115 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
1116
1117 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
1118
1119 <p>Med vennlig hilsen</p>
1120
1121 <p>Merete Hansen
1122 <br>Rektor</p>
1123
1124 <p>Jon Hesle
1125 <br>undervisningsinspektør</p>
1126
1127 <hr>
1128 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1129 fra ”Hour of Code”</strong></p>
1130
1131 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1132 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1133 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1134 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1135
1136 <ol>
1137
1138 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1139 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1140 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
1141 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
1142
1143 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1144 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
1145 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
1146 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
1147 vederlag for slik bruk.</li>
1148
1149 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1150 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1151 løpet av elevens deltagelse.</li>
1152
1153 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1154 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
1155 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
1156 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
1157 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
1158 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
1159
1160 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1161 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1162 foresatt.</li>
1163
1164 </ol>
1165
1166 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1167 <br>Dato: ________________________</p>
1168
1169 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1170
1171 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1172 år)</strong></p>
1173
1174 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1175 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1176 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1177
1178 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1179 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1180 </blockquote></p>
1181
1182
1183
1184 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
1185
1186
1187
1188 <p><blockquote>
1189 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1190 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
1191
1192 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1193 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1194 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1195 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1196
1197 <ol>
1198
1199 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1200 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1201 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1202 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
1203
1204 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1205 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1206 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1207 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1208 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
1209 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1210 undervisning av elever.</li>
1211
1212 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1213 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1214 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1215 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1216 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1217 bloggen].</li>
1218
1219 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1220 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1221 foresatt.</li>
1222
1223 </ol>
1224
1225 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1226 <br>Dato: ________________________</p>
1227
1228 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1229
1230 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1231 år)</strong></p>
1232
1233 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1234 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1235 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1236
1237 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1238 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1239 </blockquote></p>
1240
1241 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1242 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1243 Heldigvis!</p>
1244
1245       </div>
1246       <div class="tags">
1247
1248
1249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1250
1251
1252       </div>
1253     </div>
1254     <div class="padding"></div>
1255
1256     <div class="entry">
1257       <div class="title">
1258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
1259       </div>
1260       <div class="date">
1261          3rd January 2015
1262       </div>
1263       <div class="body">
1264         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
1265 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
1266
1267 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1268
1269 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1270 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1271 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1272 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1273 for liten oppmerksomhet.</p>
1274
1275 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1276 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1277 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1278 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1279 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1280 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1281 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1282 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1283 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1284 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1285 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1286 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1287 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1288 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1289 befolkningen.</p>
1290
1291 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1292 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1293 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1294 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1295 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1296 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1297 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1298 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1299 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1300 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1301 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1302 ledet både CIA og NSA,
1303 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1304 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1305 forteller
1306 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1307 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1308 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1309
1310 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1311 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1312 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1313 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1314 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1315 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1316 utstyr.</p>
1317
1318 <p>Vennlig hilsen
1319 <br>Petter Reinholdtsen
1320 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1321
1322 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1323 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1324 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1325 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1326
1327 <!--
1328
1329 Publisert som
1330 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1331 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1332
1333 -->
1334
1335       </div>
1336       <div class="tags">
1337
1338
1339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1340
1341
1342       </div>
1343     </div>
1344     <div class="padding"></div>
1345
1346     <div class="entry">
1347       <div class="title">
1348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1349       </div>
1350       <div class="date">
1351         30th December 2014
1352       </div>
1353       <div class="body">
1354         <p>I am very happy that we in the
1355 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1356 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1357 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1358 upgrade the code base for the Norwegian version of
1359 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1360 was the first major update since 2011. The refurbished
1361 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1362 seem to hold up the pressure.  The
1363 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1364 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1365
1366 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1367 report problems with public infrastructure to the responsible
1368 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1369 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1370 reports in public.</p>
1371
1372       </div>
1373       <div class="tags">
1374
1375
1376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1377
1378
1379       </div>
1380     </div>
1381     <div class="padding"></div>
1382
1383     <div class="entry">
1384       <div class="title">
1385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1386       </div>
1387       <div class="date">
1388         18th December 2014
1389       </div>
1390       <div class="body">
1391         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1392 hemmelighetene sine?</p>
1393
1394 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1395 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1396 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1397 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1398 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1399 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1400 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1401 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1402 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1403 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1404 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1405 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1406 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1407 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1408 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1409 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1410 grunnleggende personverntrening.</p>
1411
1412 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1413 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1414 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1415
1416 <p><blockquote>
1417 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1418 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1419 løpet av elevens deltagelse.»
1420 </blockquote></p>
1421
1422 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1423 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1424 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1425 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1426 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1427 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1428
1429 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1430 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1431 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1432 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1433 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1434 flere signerer på den.</p>
1435
1436 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1437 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1438 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1439 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1440 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1441 på livet som bidragsyter her.</p>
1442
1443       </div>
1444       <div class="tags">
1445
1446
1447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1448
1449
1450       </div>
1451     </div>
1452     <div class="padding"></div>
1453
1454     <div class="entry">
1455       <div class="title">
1456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1457       </div>
1458       <div class="date">
1459         23rd October 2014
1460       </div>
1461       <div class="body">
1462         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1463 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1464 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1465 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1466 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1467 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1468 regular video equipment for NUUG, with a
1469 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1470 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1471 live.</p>
1472
1473 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1474 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1475 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1476 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1477 NUUG always use on our recordings, which is
1478 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1479 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1480 talks available.  Check it out! :)</p>
1481
1482       </div>
1483       <div class="tags">
1484
1485
1486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1487
1488
1489       </div>
1490     </div>
1491     <div class="padding"></div>
1492
1493     <div class="entry">
1494       <div class="title">
1495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1496       </div>
1497       <div class="date">
1498         16th March 2014
1499       </div>
1500       <div class="body">
1501         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1502 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1503 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1504 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1505 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1506 og
1507 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1508 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1509 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1510 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1511 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1512 mySociety</a> har laget tjenesten
1513 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1514 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1515 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1516 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1517 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1518 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1519 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1520 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1521 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1522 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1523 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1524 oversettelsen.</p>
1525
1526 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1527 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1528 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1529 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1530 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1531 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1532 sette opp tjenesten) på maskinen
1533 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1534 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1535 Når tjenesten lanseres vil den hete
1536 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1537 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1538 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1539
1540 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1541 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1542 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1543 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1544
1545       </div>
1546       <div class="tags">
1547
1548
1549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1550
1551
1552       </div>
1553     </div>
1554     <div class="padding"></div>
1555
1556     <div class="entry">
1557       <div class="title">
1558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1559       </div>
1560       <div class="date">
1561         10th December 2013
1562       </div>
1563       <div class="body">
1564         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1565 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1566 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1567 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1568 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1569 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1570 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1571
1572 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1573 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1574 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1575 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1576 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1577 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1578 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1579 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1580 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1581 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1582
1583 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1584 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1585 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1586 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1587 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1588 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1589 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1590 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1591 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1592 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1593 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1594 likevel.</p>
1595
1596       </div>
1597       <div class="tags">
1598
1599
1600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1601
1602
1603       </div>
1604     </div>
1605     <div class="padding"></div>
1606
1607     <div class="entry">
1608       <div class="title">
1609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1610       </div>
1611       <div class="date">
1612         30th November 2013
1613       </div>
1614       <div class="body">
1615         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1616 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1617 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1618 experiment with interesting network technology, the
1619 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1620 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1621 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1622 wireless community network.  The work is inspired by
1623 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1624 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1625 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1626 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1627 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1628 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1629 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1630 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1631 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1632 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1633 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1634 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1635
1636       </div>
1637       <div class="tags">
1638
1639
1640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1641
1642
1643       </div>
1644     </div>
1645     <div class="padding"></div>
1646
1647     <div class="entry">
1648       <div class="title">
1649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1650       </div>
1651       <div class="date">
1652         22nd November 2013
1653       </div>
1654       <div class="body">
1655         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1657 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1658 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1659 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1660 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1661 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1662 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1663 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1664 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1665 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1666 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1667 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1668 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1669 prioritert med det første. </p>
1670
1671 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1672 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1673 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1674 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1675 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1676 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1677 "query in SQL":</p>
1678
1679 <p><pre>
1680 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1681        publishdate as pubDate from 'swdata'
1682    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1683    order by seq desc limit 20
1684 </pre></p>
1685
1686 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1687 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1688 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1689 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1690 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1691 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1692 oftere enn en gang hver dag.</p>
1693
1694 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1695 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1696 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1697 søkeordet
1698 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1699 programvare</a>"
1700 og søkeordet
1701 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1702 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1703 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1704 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1705 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1706
1707       </div>
1708       <div class="tags">
1709
1710
1711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1712
1713
1714       </div>
1715     </div>
1716     <div class="padding"></div>
1717
1718     <div class="entry">
1719       <div class="title">
1720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1721       </div>
1722       <div class="date">
1723         13th November 2013
1724       </div>
1725       <div class="body">
1726         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1727 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1728 plans to join forces and create a wireless community network in
1729 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1730 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1731 people joining forces to make this happen.  We have
1732 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1733 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1734 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1735 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1736 15 days, please join us on the IRC channel
1737 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1738 right away. :)</p>
1739
1740       </div>
1741       <div class="tags">
1742
1743
1744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1745
1746
1747       </div>
1748     </div>
1749     <div class="padding"></div>
1750
1751     <div class="entry">
1752       <div class="title">
1753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1754       </div>
1755       <div class="date">
1756         10th November 2013
1757       </div>
1758       <div class="body">
1759         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1760 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1761 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1762 MR3040 as a mesh node using
1763 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1764
1765 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1766 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1767 and downloaded
1768 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1769 recommended firmware image</a>
1770 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1771 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1772 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1773 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1774 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1775
1776 <p>I started off by reading the instructions from
1777 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1778 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1779 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1780 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1781 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1782 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1783 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1784 dependency crc16 was not already loaded.  I
1785 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1786 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1787 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1788 seem to work when booting from scratch.</p>
1789
1790 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1791 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1792 box on my local network and log into it for configuration updates.
1793 The following files were changed and look like this after modifying
1794 them:</p>
1795
1796 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1797
1798 <pre>
1799
1800 config interface 'loopback'
1801         option ifname 'lo'
1802         option proto 'static'
1803         option ipaddr '127.0.0.1'
1804         option netmask '255.0.0.0'
1805
1806 config globals 'globals'
1807         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1808
1809 config interface 'lan'
1810         option ifname 'eth0'
1811         option type 'bridge'
1812         option proto 'dhcp'
1813         option ipaddr '192.168.1.1'
1814         option netmask '255.255.255.0'
1815         option hostname 'tl-mr3040'
1816         option ip6assign '60'
1817
1818 config interface 'mesh'
1819         option ifname 'adhoc0'
1820         option mtu '1528'
1821         option proto 'batadv'
1822         option mesh 'bat0'
1823 </pre>
1824
1825 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1826 <pre>
1827
1828 config wifi-device 'radio0'
1829         option type 'mac80211'
1830         option channel '11'
1831         option hwmode '11ng'
1832         option path 'platform/ar933x_wmac'
1833         option htmode 'HT20'
1834         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1835         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1836         list ht_capab 'RX-STBC1'
1837         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1838         option disabled '0'
1839
1840 config wifi-iface 'wmesh'
1841         option device 'radio0'
1842         option ifname 'adhoc0'
1843         option network 'mesh'
1844         option encryption 'none'
1845         option mode 'adhoc'
1846         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1847         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1848 </pre>
1849 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1850 <pre>
1851
1852 config 'mesh' 'bat0'
1853         option interfaces 'adhoc0'
1854         option 'aggregated_ogms'
1855         option 'ap_isolation'
1856         option 'bonding'
1857         option 'fragmentation'
1858         option 'gw_bandwidth'
1859         option 'gw_mode'
1860         option 'gw_sel_class'
1861         option 'log_level'
1862         option 'orig_interval'
1863         option 'vis_mode'
1864         option 'bridge_loop_avoidance'
1865         option 'distributed_arp_table'
1866         option 'network_coding'
1867         option 'hop_penalty'
1868
1869 # yet another batX instance
1870 # config 'mesh' 'bat5'
1871 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1872 </pre>
1873
1874 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1875 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1876 still wrapped up in plastic.</p>
1877
1878       </div>
1879       <div class="tags">
1880
1881
1882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1883
1884
1885       </div>
1886     </div>
1887     <div class="padding"></div>
1888
1889     <div class="entry">
1890       <div class="title">
1891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1892       </div>
1893       <div class="date">
1894         21st October 2013
1895       </div>
1896       <div class="body">
1897         <p>The last few days I have been experimenting with
1898 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1899 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1900 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1901 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1902 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1903 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1904 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1905
1906 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1907 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1908 instead, I started playing with a
1909 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1910 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1911 node which function as a switch port, where everything connected to
1912 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1913 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1914 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1915 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1916 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1917 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1918 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1919 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1920 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1921 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1922 every client on the local network.</p>
1923
1924 <p>To get this working, I've created a debian package
1925 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1926 and a script
1927 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1928 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1929 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1930 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1931 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1932 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1933 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1934 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1935 support.</p>
1936
1937 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1938 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1939
1940 <p><pre>
1941 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1942     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1943 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1944 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1945 %
1946 </pre></p>
1947
1948 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1949 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1950 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1951 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1953 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1954
1955 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1956 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1957 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1958
1959 <p><table>
1960
1961 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1962 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1963 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1964 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1965 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1966 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1967
1968 </table></p>
1969
1970 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1971 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1972 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1973 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1974 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1975 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1976 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1977
1978       </div>
1979       <div class="tags">
1980
1981
1982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1983
1984
1985       </div>
1986     </div>
1987     <div class="padding"></div>
1988
1989     <div class="entry">
1990       <div class="title">
1991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1992       </div>
1993       <div class="date">
1994         19th October 2013
1995       </div>
1996       <div class="body">
1997         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1998 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1999 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
2000 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
2001 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
2002 you got a Spykee robot, you might want to check out
2003 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
2004 libspykee-perl github repository</a>.</p>
2005
2006       </div>
2007       <div class="tags">
2008
2009
2010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
2011
2012
2013       </div>
2014     </div>
2015     <div class="padding"></div>
2016
2017     <div class="entry">
2018       <div class="title">
2019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
2020       </div>
2021       <div class="date">
2022         11th October 2013
2023       </div>
2024       <div class="body">
2025         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
2026 networks that can be used to connect computers across small and large
2027 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
2028 can be used to create home made radio networks, and there are several
2029 successful examples like
2030 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
2031 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
2032 (see
2033 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
2034 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
2035 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
2036 can be seen from their
2037 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
2038 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
2039 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
2040 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
2041 and that is the main topic of this blog post.</p>
2042
2043 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
2044 to do it as part of my involvement with the <a
2045 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
2046 my recent involvement in
2047 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
2048 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
2049 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
2050 when possible, given that most communication between people are
2051 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
2052 communication patterns).  It also allow people to communicate without
2053 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
2054 private communication of citizens, which have become more and more
2055 important over the years.</p>
2056
2057 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
2058 working on community mesh networks, over at the hack space
2059 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
2060 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
2061 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
2062 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
2063 behind it have moved on to a batman-adv based system called
2064 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
2065 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
2066 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
2067 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
2068 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
2069 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
2070 speakers about this talk (from
2071 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
2072
2073 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2074
2075 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
2076 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
2077 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
2078 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
2079 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
2080 completely different setup, and thus I have decided to focus on
2081 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
2082 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
2083 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
2084 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
2085 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
2086 that project (from
2087 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
2088
2089 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2090
2091 <p>According to the wikipedia page on
2092 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
2093 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
2094 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
2095 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
2096 based community mesh networks.</p>
2097
2098 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
2099 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
2100 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
2101 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
2102 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
2103 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
2104 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
2105 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
2106 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
2107
2108 <p><table>
2109 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
2110 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
2111 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
2112 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
2113 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
2114 </table></p>
2115
2116 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
2117 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
2118 VillageTelco about
2119 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
2120 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
2121 for details.)  When these settings are activated and you have some
2122 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
2123 network and can communicate with any mesh node that is connected to
2124 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
2125
2126 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
2127 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
2128 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
2129 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
2130
2131 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
2132 us on IRC, either channel
2133 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
2134 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
2135 irc.freenode.net.</p>
2136
2137 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
2138 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
2139 and Innovation called
2140 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
2141 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
2142 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
2143 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
2144 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
2145 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
2146 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
2147 be interested in a cooperation?</p>
2148
2149 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
2150 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
2151 by the Serval project developers</a> that they no longer use
2152 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
2153 mesh system.</p>
2154
2155       </div>
2156       <div class="tags">
2157
2158
2159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2160
2161
2162       </div>
2163     </div>
2164     <div class="padding"></div>
2165
2166     <div class="entry">
2167       <div class="title">
2168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
2169       </div>
2170       <div class="date">
2171          9th July 2013
2172       </div>
2173       <div class="body">
2174         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
2175 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
2176 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
2177 member assosiation NUUG</a> and
2178 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
2179 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
2180 Bitraf</a>.</p>
2181
2182 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
2183 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
2184 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
2185 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
2186 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
2187
2188       </div>
2189       <div class="tags">
2190
2191
2192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2193
2194
2195       </div>
2196     </div>
2197     <div class="padding"></div>
2198
2199     <div class="entry">
2200       <div class="title">
2201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2202       </div>
2203       <div class="date">
2204          1st May 2013
2205       </div>
2206       <div class="body">
2207         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2208 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2209 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2210 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2211 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2212
2213 <blockquote>
2214
2215 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2216
2217 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2218
2219 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2220
2221 <p><em>Idéen</em>
2222
2223 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2224 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2225 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2226 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2227
2228 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2229 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2230 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2231 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2232 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2233 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2234 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2235 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2236 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2237 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2238 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2239 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2240 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2241 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2242
2243 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2244 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2245 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2246
2247 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2248
2249 <ul>
2250 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2251 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2252 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2253 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2254 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2255 </ul>
2256
2257 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2258
2259 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2260 av tannlege.</p>
2261
2262 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2263 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2264
2265 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2266 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2267 kriterium.</p>
2268
2269 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2270 brukere</em></p>
2271
2272 <ul>
2273 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2274 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2275 </ul>
2276
2277 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2278
2279 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2280 samfunnsutfordringer</em></p>
2281
2282 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2283
2284 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2285
2286 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2287 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2288 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2289 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2290 hjemme eller jobb.</p>
2291
2292 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2293
2294 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2295
2296 <ul>
2297
2298 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2299 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2300 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2301
2302 <li>Kartdata,
2303 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2304 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2305
2306 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2307 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2308 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2309
2310 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2311 (data om statens satser for biltransport)</li>
2312
2313 <li>Kollektivtrafikkkart,
2314 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2315
2316 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2317 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2318
2319 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2320 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2321 </ul>
2322
2323 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2324
2325 <ul>
2326 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2327 </ul>
2328
2329 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2330 <ul>
2331 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2332 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2333 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2334 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2335 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2336 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2337 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2338 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2339 </ul>
2340
2341 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2342 <ul>
2343 <li>Arbeid og velferd</li>
2344 <li>Forbruker</li>
2345 <li>Økonomi</li>
2346 </ul>
2347
2348 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2349
2350 <p>Hele landet</p>
2351
2352 </blockquote>
2353
2354 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2355 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2356 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2357 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2358 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2359 hjemmebanen.</p>
2360
2361       </div>
2362       <div class="tags">
2363
2364
2365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2366
2367
2368       </div>
2369     </div>
2370     <div class="padding"></div>
2371
2372     <div class="entry">
2373       <div class="title">
2374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2375       </div>
2376       <div class="date">
2377         13th March 2013
2378       </div>
2379       <div class="body">
2380         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2381 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2382 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2383 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2384 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2385 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2386 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2387 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2388 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2389 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2390 med Erik</a>.</p>
2391
2392 <p><blockquote>
2393 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2394
2395 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2396 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2397 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2398 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2399 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2400 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2401 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2402 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2403 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2404
2405 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2406 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2407 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2408 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2409 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2410 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2411 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2412 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2413 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2414 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2415 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2416 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2417 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2418 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2419 avviklingen av deres innslag.</p>
2420
2421 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2422 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2423 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2424 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2425 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2426 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2427 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2428 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2429 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2430 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2431 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2432 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2433 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2434 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2435 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2436 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2437 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2438 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2439 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2440
2441 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2442 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2443 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2444 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2445
2446 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2447 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2448 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2449 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2450
2451 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2452 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2453 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2454 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2455 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2456 og
2457 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2458 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2459 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2460
2461 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2462 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2463 dagsaktuelt innhold.</p>
2464
2465 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2466 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2467 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2468 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2469 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2470 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2471 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2472
2473 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2474 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2475 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2476 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2477 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2478 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2479 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2480 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2481 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2482 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2483 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2484 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2485
2486 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2487 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2488 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2489 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2490
2491 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2492 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2493 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2494
2495 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2496 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2497 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2498 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2499 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2500 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2501 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2502
2503 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2504 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2505 utviklere er i kopifeltet).</p>
2506
2507 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2508 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2509 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2510 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2511 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2512 søknad/spons innen det.</p>
2513
2514 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2515 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2516 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2517
2518 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2519
2520 <p>Med vennlig hilsen
2521 <br>Styret i Frikanalen</p>
2522 </blockquote></p>
2523
2524 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2525 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2526 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2527 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2528 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2529 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2530 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2531 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2532
2533 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2534 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2535 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2536 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2537
2538       </div>
2539       <div class="tags">
2540
2541
2542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2543
2544
2545       </div>
2546     </div>
2547     <div class="padding"></div>
2548
2549     <div class="entry">
2550       <div class="title">
2551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2552       </div>
2553       <div class="date">
2554          3rd March 2013
2555       </div>
2556       <div class="body">
2557         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2558 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2559 support using
2560 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2561 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2562 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2563 few years now the Norwegian public access TV-channel
2564 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2565 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2566 using the GNU LGPL, and
2567 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2568
2569 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2570 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2571 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2572 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2573 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2574 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2575
2576 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2577 the three most important ones.  The first part is the database of
2578 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2579 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2580 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2581 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2582 second part is the video playout, taking the schedule information from
2583 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2584 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2585 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2586 signal distribution is handled using
2587 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2588 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2589 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2590 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2591 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2592 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2593 them up a bit more first.</p>
2594
2595 <p>The development is coordinated on the
2596 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2597 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2598 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2599 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2600 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2601 development.</p>
2602
2603       </div>
2604       <div class="tags">
2605
2606
2607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2608
2609
2610       </div>
2611     </div>
2612     <div class="padding"></div>
2613
2614     <div class="entry">
2615       <div class="title">
2616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2617       </div>
2618       <div class="date">
2619         11th February 2013
2620       </div>
2621       <div class="body">
2622         <p>For et halvt år siden
2623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2624 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2625 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2626 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2627 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2628 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2629 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2630 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2631
2632 <p><table border="1">
2633 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2634 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2635 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2636 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2637 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2638 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2639 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2640 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2641 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2642 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2643 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2644 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2645 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2646 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2647 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2648 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2649 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2650 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2651 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2652 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2653 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2654 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2655 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2656 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2657 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2658 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2659 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2660 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2661 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2662 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2663 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2664 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2665 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2666 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2667 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2668 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2669 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2670 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2671 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2672 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2673 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2674 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2675 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2676 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2677 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2678 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2679 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2680 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2681 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2682 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2683 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2684 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2685 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2686 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2687 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2688 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2689 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2690 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2691 </table></p>
2692
2693 <p>Her er tilsvarende
2694 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2695 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2696
2697 <table border="1">
2698 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2699 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2700 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2701 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2702 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2703 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2704 </table></p>
2705
2706 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2707 lenken for oppdaterte tall.</p>
2708
2709       </div>
2710       <div class="tags">
2711
2712
2713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2714
2715
2716       </div>
2717     </div>
2718     <div class="padding"></div>
2719
2720     <div class="entry">
2721       <div class="title">
2722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2723       </div>
2724       <div class="date">
2725         18th December 2012
2726       </div>
2727       <div class="body">
2728         <p>A few days ago I came across
2729 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2730 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2731 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2732 interesting, as I am involved with several organizations where
2733 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2734 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2735 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2736 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2737 text files that can be stored in a version control system, and there
2738
2739 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2740 different implementations</a> able to read the format.  An example
2741 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2742 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2743
2744 <blockquote><pre>
2745 2004-05-27 Book Store
2746       Expenses:Books                 $20.00
2747       Liabilities:Visa
2748 </pre></blockquote>
2749
2750 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2751 look for others using it.  I found blog posts from
2752 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2753 Spang</a>,
2754 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2755 Keen</a>,
2756 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2757 Cantino</a> and
2758 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2759 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2760 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2761 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2762 recommendations fitting my need.</p>
2763
2764 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2765 package is available in Debian Squeeze, while the
2766 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2767 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2768 seemed the best choice to get started.</p>
2769
2770 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2771 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2772 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2773 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2774 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2775 am able to get a simple balance and accounting status for example
2776 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2777 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2778 for the organisations I am involved in.</p>
2779
2780       </div>
2781       <div class="tags">
2782
2783
2784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2785
2786
2787       </div>
2788     </div>
2789     <div class="padding"></div>
2790
2791     <div class="entry">
2792       <div class="title">
2793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2794       </div>
2795       <div class="date">
2796          5th November 2012
2797       </div>
2798       <div class="body">
2799         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2800
2801 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2802 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2803 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2804 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2805 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2806 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2807 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2808 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2809 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2810 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2811 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2812 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2813 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2814 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2815 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2816
2817 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2818 brukere av FiksGataMi?  Se
2819 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2820 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2821
2822 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2823 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2824
2825       </div>
2826       <div class="tags">
2827
2828
2829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2830
2831
2832       </div>
2833     </div>
2834     <div class="padding"></div>
2835
2836     <div class="entry">
2837       <div class="title">
2838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2839       </div>
2840       <div class="date">
2841          2nd November 2012
2842       </div>
2843       <div class="body">
2844         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2845 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2846 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2847 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2848 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2849 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2850 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2851 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2852 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2853 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2854 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2855 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2856 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2857 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2858 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2859 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2860 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2861 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2862 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2863 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2864 kanalens begrensede midler.</p>
2865
2866 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2867 til Frikanalen.  Mens det i
2868 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2869 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2870
2871 <blockquote>
2872
2873 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2874 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2875 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2876 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2877 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2878 i forbindelse med valg.
2879
2880 </blockquote>
2881
2882 <p>Så har kulturdepartementet
2883 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2884 all støtte for 2013</a>:</p>
2885
2886 <blockquote>
2887
2888 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2889 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2890
2891 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2892 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2893 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2894 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2895
2896 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2897 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2898 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2899 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2900
2901 </blockquote>
2902
2903 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2904 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2905 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2906 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2907
2908 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2909 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2910 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2911 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2912 annet om «åpne kanaler»:</p>
2913
2914 <blockquote>
2915
2916 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2917 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2918 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2919 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2920 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2921 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2922 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2923 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2924 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2925 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2926 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2927 </blockquote>
2928
2929 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2930 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2931 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2932 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2933 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2934 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2935
2936       </div>
2937       <div class="tags">
2938
2939
2940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2941
2942
2943       </div>
2944     </div>
2945     <div class="padding"></div>
2946
2947     <div class="entry">
2948       <div class="title">
2949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2950       </div>
2951       <div class="date">
2952         26th October 2012
2953       </div>
2954       <div class="body">
2955         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2956 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2957 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2958 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2959 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2960 is an member organisation for us in Norway interested in free
2961 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2962 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2963 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2964 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2965 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2966 it every time.</p>
2967
2968 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2969 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2970 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2971 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2972 Takes Us Down</a>" (longer version also
2973 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2974 from his own site</a>), where he report what he found when he
2975 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2976 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2977 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2978 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2979 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2980
2981 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2982 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2983 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2984 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2985 article: First the unplanned outage:
2986
2987 <blockquote><pre>
2988 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2989 Severity:    Critical (Unplanned)
2990 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2991 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2992 Duration:    40 minutes
2993 Scope:       Exchange 2003
2994 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2995              a cluster failover.
2996
2997 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2998              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2999 Technician:  [xxx]
3000 </pre></blockquote>
3001
3002 Next the planned outage:
3003
3004 <blockquote><pre>
3005 Subject:     H Building Switch Upgrades
3006 Severity:    Major (Planned)
3007 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3008 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3009 Duration:    10 hours
3010 Scope:       H2 Transport
3011 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3012              stations. We will replace these with newer Catalyst
3013              4510s.
3014 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3015              this work. Afterward, they will have gigabit
3016              connectivity.
3017 Technician:  [xxx]
3018 </pre></blockquote>
3019
3020 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3021 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3022 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3023 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3024 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3025 format listed above).  There are also other issues with the format
3026 that could be improved, read the article for the details.</p>
3027
3028 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3029 good idea that I would like to get it implemented here at the
3030 university too.  We do register
3031 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3032 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3033 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3034 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3035 for other sites to consider too?</p>
3036
3037       </div>
3038       <div class="tags">
3039
3040
3041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3042
3043
3044       </div>
3045     </div>
3046     <div class="padding"></div>
3047
3048     <div class="entry">
3049       <div class="title">
3050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3051       </div>
3052       <div class="date">
3053         10th October 2012
3054       </div>
3055       <div class="body">
3056         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3057 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3058 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3059 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3060 har endret seg siden da.</p>
3061
3062 <p>Alle kan delta.
3063 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3064 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3065
3066       </div>
3067       <div class="tags">
3068
3069
3070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3071
3072
3073       </div>
3074     </div>
3075     <div class="padding"></div>
3076
3077     <div class="entry">
3078       <div class="title">
3079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3080       </div>
3081       <div class="date">
3082          1st October 2012
3083       </div>
3084       <div class="body">
3085         <p>Som jeg
3086 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3087 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3088 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3089 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3090 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3091
3092 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3093 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3094 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3095 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3096 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3097 dag.</p>
3098
3099       </div>
3100       <div class="tags">
3101
3102
3103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3104
3105
3106       </div>
3107     </div>
3108     <div class="padding"></div>
3109
3110     <div class="entry">
3111       <div class="title">
3112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3113       </div>
3114       <div class="date">
3115         11th September 2012
3116       </div>
3117       <div class="body">
3118         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3119 ute på høring, og
3120 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3121 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3122 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3123 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3124 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3125 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3126 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3127 kan ha valg over Internet.</p>
3128
3129 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3130 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3131 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3132 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3133 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3134 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3135
3136 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3137 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3138 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3139
3140 <blockquote>
3141 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3142 stemmegivning</strong></p>
3143
3144 <p>Petter Reinholdtsen
3145 <br>Leder i foreningen NUUG
3146 <br>2006-09-30</p>
3147
3148 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3149 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3150 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3151 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3152 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3153
3154 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3155 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3156 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3157 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3158 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3159
3160 <ul>
3161
3162 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3163 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3164 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3165 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3166 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3167 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3168 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3169 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3170
3171 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3172 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3173 gang.</li>
3174
3175 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3176 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3177 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3178 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3179 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3180 måte.</li>
3181
3182 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3183 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3184
3185 </ul>
3186
3187 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3188 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3189
3190 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3191 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3192 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3193 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3194 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3195 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3196 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3197 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3198 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3199 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3200 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3201 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3202 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3203 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3204 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3205 kontrolleres på nytt.</p>
3206
3207 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3208 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3209 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3210 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3211 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3212 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3213 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3214 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3215 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3216 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3217 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3218 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3219 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3220 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3221 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3222 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3223 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3224 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3225 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3226 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3227 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3228 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3229
3230 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3231
3232 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3233 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3234 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3235 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3236 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3237 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3238 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3239 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3240 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3241 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3242 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3243 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3244
3245 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3246 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3247 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3248 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3249 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3250
3251 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3252
3253 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3254 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3255 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3256 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3257 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3258 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3259 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3260 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3261 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3262 USA.</p>
3263
3264 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3265 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3266 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3267 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3268 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3269 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3270 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3271 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3272 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3273 problemene.</p>
3274
3275 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3276
3277 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3278 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3279 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3280 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3281 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3282 fri programvare.</p>
3283
3284 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3285 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3286 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3287 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3288 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3289 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3290 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3291 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3292 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3293 et fri programvaresystem.</p>
3294
3295 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3296 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3297 bør vurderes nøye.</p>
3298
3299 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3300 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3301 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3302 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3303 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3304 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3305 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3306 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3307 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3308 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3309 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3310 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3311 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3312 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3313 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3314
3315 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3316 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3317 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3318 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3319 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3320 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3321
3322 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3323 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3324 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3325 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3326
3327 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3328 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3329 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3330 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3331 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3332 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3333 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3334 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3335 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3336 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3337 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3338 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3339 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3340 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3341
3342 <p><strong>Referanser</strong></p>
3343
3344 <ul>
3345
3346 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3347 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3348 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3349 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3350
3351 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3352 fri programvare
3353 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3354
3355 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3356 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3357
3358 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3359 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3360
3361 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3362 elektroniske valgsystemer må være
3363 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3364
3365 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3366 elektronisk stemmegivingssystem
3367 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3368
3369 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3370 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3371
3372 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3373 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3374 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3375 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3376
3377 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3378 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3379
3380 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3381 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3382 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3383 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3384
3385 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3386 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3387 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3388
3389 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3390 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3391
3392 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3393 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3394
3395 </ul>
3396 </blockquote>
3397
3398 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3399 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3400 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3401 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3402 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3403 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3404
3405       </div>
3406       <div class="tags">
3407
3408
3409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3410
3411
3412       </div>
3413     </div>
3414     <div class="padding"></div>
3415
3416     <div class="entry">
3417       <div class="title">
3418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3419       </div>
3420       <div class="date">
3421         25th July 2012
3422       </div>
3423       <div class="body">
3424         <p>DIFI har
3425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3426 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3427 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3428 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3429 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3430 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3431 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3432 frie og åpne standarder.</p>
3433
3434 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3435 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3436 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3437 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3438 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3439 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3440 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3441 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3442
3443 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3444 kommentaren er oppdatert) i følge
3445 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3446 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3447 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3448 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3449 selv, men ser at
3450 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3451 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3452 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3453 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3454 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3455 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3456 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3457 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3458 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3459
3460       </div>
3461       <div class="tags">
3462
3463
3464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3465
3466
3467       </div>
3468     </div>
3469     <div class="padding"></div>
3470
3471     <div class="entry">
3472       <div class="title">
3473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3474       </div>
3475       <div class="date">
3476         21st July 2012
3477       </div>
3478       <div class="body">
3479         <p>I reported earlier that I am working on
3480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3481 norwegian version</a> of the book
3482 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3483 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3484 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3485 PDF and EPUB version of this book are available from
3486 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3487
3488 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3489 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3490 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3491 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3492 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3493 bottom of the github project page.  There is still room for more
3494 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3495 you got time and are willing to help make this book make it to
3496 print. :)</p>
3497
3498 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3499 translations, if you want the book to be available in your
3500 language.</p>
3501
3502       </div>
3503       <div class="tags">
3504
3505
3506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3507
3508
3509       </div>
3510     </div>
3511     <div class="padding"></div>
3512
3513     <div class="entry">
3514       <div class="title">
3515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3516       </div>
3517       <div class="date">
3518         16th July 2012
3519       </div>
3520       <div class="body">
3521         <p>I am currently working on a
3522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3523 to translate</a> the book
3524 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3525 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3526 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3527 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3528 this to work well the docbook source document need to be properly
3529 tagged.  The source files of this project is available from
3530 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3531
3532 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3533 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3534 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3535 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3536 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3537 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3538 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3539 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3540 send pull requests with fixes. :)</p>
3541
3542       </div>
3543       <div class="tags">
3544
3545
3546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3547
3548
3549       </div>
3550     </div>
3551     <div class="padding"></div>
3552
3553     <div class="entry">
3554       <div class="title">
3555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3556       </div>
3557       <div class="date">
3558         15th July 2012
3559       </div>
3560       <div class="body">
3561         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3562 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3563 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3564 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3565 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3566 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3567 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3568 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3569 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3570 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3571 oversettelse.</p>
3572
3573 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3574 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3575 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3576 "fri bar"».</p>
3577
3578 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3579
3580 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3581 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3582 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3583 lille folder om temaet</a>.</p>
3584
3585       </div>
3586       <div class="tags">
3587
3588
3589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3590
3591
3592       </div>
3593     </div>
3594     <div class="padding"></div>
3595
3596     <div class="entry">
3597       <div class="title">
3598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3599       </div>
3600       <div class="date">
3601         11th July 2012
3602       </div>
3603       <div class="body">
3604         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3605 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3606 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3607 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3608 representanter fikk en norsk utgave av boken
3609 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3610 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3611 prioritere utvikling i
3612 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3613 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3614 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3615 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3616 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3617 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3618 i debatten.</p>
3619
3620 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3621 trykking med en av de mange
3622 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3623 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3624 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3625 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3626 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3627 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3628 Newth</a> og
3629 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3630 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3631 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3632 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3633 trykketjenester til prosjektet.</p>
3634
3635 <p>Jeg har satt opp
3636 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3637 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3638 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3639 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3640 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3641 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3642 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3643 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3644 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3645 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3646 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3647 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3648 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3649 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3650 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3651 gjennomføre oversettelsen.</p>
3652
3653 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3654 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3655 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3656 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3657 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3658 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3659 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3660 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3661 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3662 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3663
3664 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3665 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3666 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3667
3668       </div>
3669       <div class="tags">
3670
3671
3672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3673
3674
3675       </div>
3676     </div>
3677     <div class="padding"></div>
3678
3679     <div class="entry">
3680       <div class="title">
3681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3682       </div>
3683       <div class="date">
3684          5th July 2012
3685       </div>
3686       <div class="body">
3687         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3689 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3690 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3691 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3692 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3693 Postjournal</a>.
3694 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3695 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3696 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3697
3698 <table border="1">
3699 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3700 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3701 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3702 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3703 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3704 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3705 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3706 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3707 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3708 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3709 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3710 </table>
3711
3712 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3713 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3714 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3715 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3716 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3717
3718 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3719
3720 <p><blockquote>
3721 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3722 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3723
3724 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3725 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3726 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3727 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3728
3729 <hr/>
3730
3731 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3732 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3733
3734 <p>Hei</p>
3735
3736 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3737 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3738 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3739 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3740 </blockquote></p>
3741
3742 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3743 <p><blockquote>
3744 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3745 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3746
3747 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3748 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3749 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3750 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3751 leveringfrekvens?</p>
3752
3753 <hr>
3754 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3755 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3756
3757 <p>Hei!</p>
3758
3759 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3760 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3761 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3762 leveringsfrekvens.</p>
3763 </blockquote></p>
3764
3765 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3766 <p><blockquote>
3767 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3768 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3769
3770 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3771 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3772 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3773 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3774 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3775
3776 <hr/>
3777
3778 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3779 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3780
3781 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3782 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3783 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3784 gikk tapt.</p>
3785
3786 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3787
3788 <hr/>
3789 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3790 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3791
3792 <p>Hei!</p>
3793
3794 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3795 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3796 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3797 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3798 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3799 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3800 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3801 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3802 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3803 plass de manglende journalene.</p>
3804
3805 </blockquote></p>
3806
3807
3808 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3809 <p><blockquote>
3810 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3811 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3812
3813 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3814 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3815 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3816 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3817 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3818
3819 <hr/>
3820
3821 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3822 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3823
3824 <p>Hei,</p>
3825
3826 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3827 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3828 </blockquote></p>
3829
3830 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3831 <p><blockquote>
3832 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3833 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3834
3835
3836 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3837 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3838 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3839 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3840 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3841 leveringfrekvens?</p>
3842
3843 <hr>
3844
3845 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3846 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3847
3848 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3849
3850 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3851
3852 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3853 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3854 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3855
3856 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3857 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3858 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3859 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3860 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3861
3862 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3863 </blockquote></p>
3864
3865 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3866 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3867 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3868 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3869
3870       </div>
3871       <div class="tags">
3872
3873
3874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3875
3876
3877       </div>
3878     </div>
3879     <div class="padding"></div>
3880
3881     <div class="entry">
3882       <div class="title">
3883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3884       </div>
3885       <div class="date">
3886          4th July 2012
3887       </div>
3888       <div class="body">
3889         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3890 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3891 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3892
3893 <p><blockquote>
3894 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3895 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3896 <br>To: Petter Reinholdtsen
3897 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3898    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3899 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3900
3901 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3902 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3903 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3904
3905 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3906 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3907 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3908 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3909 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3910 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3911 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3912 konsesjonen.</p>
3913
3914 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3915 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3916 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3917 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3918
3919 <p>Mvh</p>
3920
3921 <p>Arve Lindboe</p>
3922
3923 <p>rådgiver,
3924 <br>Medietilsynet</p>
3925 </blockquote></p>
3926
3927 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3928 krypteringen av Frikanalen.</p>
3929
3930       </div>
3931       <div class="tags">
3932
3933
3934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3935
3936
3937       </div>
3938     </div>
3939     <div class="padding"></div>
3940
3941     <div class="entry">
3942       <div class="title">
3943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3944       </div>
3945       <div class="date">
3946          3rd July 2012
3947       </div>
3948       <div class="body">
3949         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3950 project (Norwegian version of
3951 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3952 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3953 a problem with the municipalities using
3954 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3955 problem report to the government, the email From: address is set to
3956 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3957 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3958 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3959 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3960 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3961 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3962 send an automatic reply to report that the message has been received,
3963 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3964 the From: header.</p>
3965
3966 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3967 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3968 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3969 this would make it impossible for us to discover when there are
3970 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3971 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3972 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3973 behaviour.</p>
3974
3975 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3976 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3977 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3978 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3979 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3980 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3981 (at) nuug.no</a>.</p>
3982
3983       </div>
3984       <div class="tags">
3985
3986
3987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3988
3989
3990       </div>
3991     </div>
3992     <div class="padding"></div>
3993
3994     <div class="entry">
3995       <div class="title">
3996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3997       </div>
3998       <div class="date">
3999          1st July 2012
4000       </div>
4001       <div class="body">
4002         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4003 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4004 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4005 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4006 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4007 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4008 til å lansere en
4009 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4010 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4011 som er basert på Silverlight.</p>
4012
4013 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4014 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4015 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4016 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4017 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4018 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4019 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4020 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4021 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4022 langt.</p>
4023
4024 <p><blockquote>
4025
4026 <p>From: Petter Reinholdtsen
4027 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4028 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4029 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4030 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4031
4032 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4033 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4034 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4035 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4036 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4037 gratis.</p>
4038
4039 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4040
4041 <p><blockquote>
4042   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4043   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4044   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4045   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4046   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4047   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4048   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4049   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4050   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4051   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4052   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4053   vil gjelde fram til midten av 2010.
4054 </blockquote></p>
4055
4056 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4057 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4058 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4059 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4060 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4061
4062 <p>--
4063 <br>Vennlig hilsen
4064 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4065 </blockquote></p>
4066
4067 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4068 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4069
4070 <p><blockquote>
4071 <p>From: post (at) rikstv.no
4072 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4073 <br>To: Petter Reinholdtsen
4074 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4075
4076 <p>Takk for din henvendelse</p>
4077
4078 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4079 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4080 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4081 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4082
4083 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4084 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4085 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4086 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4087
4088 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4089 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4090
4091 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4092
4093 <p>Ha en fin dag.</p>
4094
4095 <p>Med vennlig hilsen
4096 <br>Thomas Eikeland
4097 <br>RiksTV AS
4098 <br>Kundeservice
4099 <br>Telefonnummer: 09595
4100 <br>www.rikstv.no</p>
4101 </blockquote></p>
4102
4103 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4104 fulgte opp med en ny epost:</p>
4105
4106 <p><blockquote>
4107 <p>From: Petter Reinholdtsen
4108 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4109 <br>To: post (at) rikstv.no
4110 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4111
4112 <p>[Thomas Eikeland]
4113 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4114
4115 <p>Takk for svaret.</p>
4116
4117 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4118 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4119 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4120 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4121 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4122
4123 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4124 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4125
4126 <ul>
4127
4128 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4129    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4130    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4131
4132 </ul>
4133
4134 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4135 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4136 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4137 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4138 <br>&gt;
4139 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4140 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4141
4142 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4143 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4144 etter 2010.</p>
4145
4146 <p>--
4147 <br>Vennlig hilsen
4148 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4149 </blockquote></p>
4150
4151 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4152
4153 <p><blockquote>
4154 <p>From: Arthur Garnes
4155 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4156 <br>To: Petter Reinholdtsen
4157 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4158
4159 <p>Hei,</p>
4160
4161 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4162 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4163
4164 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4165 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4166 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4167 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4168 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4169 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4170 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4171 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4172 kostnadene.</p>
4173
4174 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4175 kontakt.</p>
4176
4177 <p>Med vennlig hilsen
4178 <br>Arthur Garnes
4179 <br>Product Manager</p>
4180
4181 <p>Mobil:     +47 98234224
4182 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4183 <br>RiksTV AS
4184 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4185 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4186
4187 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4188
4189 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4190 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4191 it contains is confidential and intended only for the right
4192 addressee.</p>
4193 </blockquote></p>
4194
4195 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4196 opp.</p>
4197
4198       </div>
4199       <div class="tags">
4200
4201
4202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4203
4204
4205       </div>
4206     </div>
4207     <div class="padding"></div>
4208
4209     <div class="entry">
4210       <div class="title">
4211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4212       </div>
4213       <div class="date">
4214         29th June 2012
4215       </div>
4216       <div class="body">
4217         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4218 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4219 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4220 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4221 for hele teksten.</p>
4222
4223 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4224
4225 <p><blockquote>
4226 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4227
4228 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4229 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4230 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4231 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4232 hele offentlig sektor i
4233 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4234 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4235 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4236 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4237 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4238 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4239
4240 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4241 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4242 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4243 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4244 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4245 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4246 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4247 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4248 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4249 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4250 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4251 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4252 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4253 best.</p>
4254
4255 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4256 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4257
4258 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4259 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4260 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4261 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4262 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4263 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4264 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4265 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4266 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4267 </blockquote></p>
4268
4269 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4270 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4271 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4272 høringsuttalelser til høringen.</p>
4273
4274 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4276 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4277 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4278
4279
4280       </div>
4281       <div class="tags">
4282
4283
4284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4285
4286
4287       </div>
4288     </div>
4289     <div class="padding"></div>
4290
4291     <div class="entry">
4292       <div class="title">
4293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4294       </div>
4295       <div class="date">
4296         27th June 2012
4297       </div>
4298       <div class="body">
4299         <p>Den norske
4300 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4301 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4302 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4303 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4304 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4305 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4306 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4307 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4308 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4309 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4310 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4311 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4312 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4313 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4314 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4315 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4316 forespørsel.</p>
4317
4318 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4319 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4320 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4321 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4322 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4323 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4324 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4325 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4326 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4327 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4328 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4329 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4330 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4331 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4332 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4333 stor grad ikke skjer.</p>
4334
4335 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4336 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4337 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4338 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4339 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4340 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4341 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4342 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4343 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4344 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4345 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4346 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4347 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4348 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4349 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4350 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4351 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4352 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4353 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4354
4355 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4356 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4357 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4358 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4359 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4360 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4361 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4362 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4363
4364 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4365 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4366 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4367 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4368 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4369 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4370 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4371 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4372 trengs det programører. :)</p>
4373
4374 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4375 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4376 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4377 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4378 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4379
4380       </div>
4381       <div class="tags">
4382
4383
4384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4385
4386
4387       </div>
4388     </div>
4389     <div class="padding"></div>
4390
4391     <div class="entry">
4392       <div class="title">
4393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4394       </div>
4395       <div class="date">
4396         15th June 2012
4397       </div>
4398       <div class="body">
4399         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4400 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4401 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4402 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4403 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4404 lager en
4405 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4406 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4407 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4408 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4409 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4410 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4411 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4412 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4413
4414 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4415 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4416 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4417 Doffin</a> følgende:</p>
4418
4419 <p><blockquote>
4420
4421 <p>Opphavsrett mv</p>
4422
4423 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4424 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4426 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4427 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4428
4429 </blockquote></p>
4430
4431 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4432 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4433 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4434 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4435 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4436 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4437 informasjonen allerede er publisert.</p>
4438
4439       </div>
4440       <div class="tags">
4441
4442
4443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4444
4445
4446       </div>
4447     </div>
4448     <div class="padding"></div>
4449
4450     <div class="entry">
4451       <div class="title">
4452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4453       </div>
4454       <div class="date">
4455         10th June 2012
4456       </div>
4457       <div class="body">
4458         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4459 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4460 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4461 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4462 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4463 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4464 etater.</p>
4465
4466 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4467 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4468 opp</a> ved hjelp av
4469 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4470 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4471 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4472
4473 <p><table border="1">
4474 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4475 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4476 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4477 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4478 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4479 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4480 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4481 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4482 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4483 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4484 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4485 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4486 </table></p>
4487
4488 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4489 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4490 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4491 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4492 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4493 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4494 dag beregnet fra
4495 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4496 Scraperwiki-database</a>:</p>
4497
4498 <p><table border="1">
4499
4500 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4501 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4502 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4503 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4504 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4505 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4506 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4507 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4508 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4509 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4510 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4511 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4512 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4513 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4514 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4515
4516 </table></p>
4517
4518 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4519 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4520 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4521 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4522
4523 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4524 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4525 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4526 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4527
4528       </div>
4529       <div class="tags">
4530
4531
4532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4533
4534
4535       </div>
4536     </div>
4537     <div class="padding"></div>
4538
4539     <div class="entry">
4540       <div class="title">
4541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4542       </div>
4543       <div class="date">
4544          6th June 2012
4545       </div>
4546       <div class="body">
4547         <p>A few days ago
4548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4549 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4550 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4551 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4552 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4553 code for HP, Dell and IBM
4554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4555 2009</a>, I got inspired and wrote
4556 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4557 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4558 support status and get a machine readable result back.</p>
4559
4560 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4561 output:
4562
4563 <blockquote><pre>
4564 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4565 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4566 %
4567 </pre></blockquote>
4568
4569 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4570 support for other vendors.  The python source is available on
4571 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4572
4573       </div>
4574       <div class="tags">
4575
4576
4577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4578
4579
4580       </div>
4581     </div>
4582     <div class="padding"></div>
4583
4584     <div class="entry">
4585       <div class="title">
4586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4587       </div>
4588       <div class="date">
4589          1st June 2012
4590       </div>
4591       <div class="body">
4592         <p>A few years ago I wrote
4593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4594 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4595 I have learned from colleges here at the
4596 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4597 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4598 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4599 readable information about the support status.  This perl code
4600 demonstrate how to do it:</p>
4601
4602 <p><pre>
4603 use strict;
4604 use warnings;
4605 use SOAP::Lite;
4606 use Data::Dumper;
4607 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4608 my $App = 'test';
4609 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4610 my ($deal, $latest, @dates);
4611 my $s = SOAP::Lite
4612     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4613     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4614     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4615     ;
4616 my $a = $s->GetAssetInformation(
4617     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4618     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4619     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4620 );
4621 print Dumper($a -> result) ;
4622 </pre></p>
4623
4624 <p>The output can look like this:</p>
4625
4626 <p><pre>
4627 $VAR1 = {
4628           'Asset' => {
4629                      'Entitlements' => {
4630                                        'EntitlementData' => [
4631                                                             {
4632                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4633                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4634                                                               'Provider' => '',
4635                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4636                                                               'DaysLeft' => '0'
4637                                                             },
4638                                                             {
4639                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4640                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4641                                                               'Provider' => '',
4642                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4643                                                               'DaysLeft' => '0'
4644                                                             },
4645                                                             {
4646                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4647                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4648                                                               'Provider' => '',
4649                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4650                                                               'DaysLeft' => '0'
4651                                                             }
4652                                                           ]
4653                                      },
4654                      'AssetHeaderData' => {
4655                                           'SystemModel' => 'GX620',
4656                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4657                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4658                                           'Buid' => '2323',
4659                                           'Region' => 'Europe',
4660                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4661                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4662                                         }
4663                    }
4664         };
4665 </pre></p>
4666
4667 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4668 service outside the
4669 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4670 documentation</a>, and according to
4671 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4672 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4673 scraping HTML pages. :)</p>
4674
4675 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4676 you know of one, drop me an email. :)</p>
4677
4678       </div>
4679       <div class="tags">
4680
4681
4682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4683
4684
4685       </div>
4686     </div>
4687     <div class="padding"></div>
4688
4689     <div class="entry">
4690       <div class="title">
4691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4692       </div>
4693       <div class="date">
4694         26th May 2012
4695       </div>
4696       <div class="body">
4697         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4698 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4699 government.  I just sent him an email to let him know that his
4700 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4701 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4702
4703 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4704 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4705 comment:</p>
4706
4707 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4708 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4709 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4710 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4711 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4712 </blockquote></p>
4713
4714 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4715 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4716 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4717 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4718 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4719 existing document need to be converted from one of the MS Office
4720 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4721 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4722 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4723 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4724 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4725 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4726 of wasted effort.</p>
4727
4728 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4729 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4730 minutes converting to ODF. :)</p>
4731
4732 <p>See
4733 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4734 and
4735 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4736 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4737 </blockquote></p>
4738
4739       </div>
4740       <div class="tags">
4741
4742
4743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4744
4745
4746       </div>
4747     </div>
4748     <div class="padding"></div>
4749
4750     <div class="entry">
4751       <div class="title">
4752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4753       </div>
4754       <div class="date">
4755         21st May 2012
4756       </div>
4757       <div class="body">
4758         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4759 standardkatalog v3.1 blitt
4760 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4761 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4762 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4763 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4764 er
4765 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4766 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4767 med sin blinde kone blant annet
4768 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4769 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4770
4771 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4772 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4773 grunnlag:</p>
4774
4775 <p><blockquote>
4776 <p>Bruk av fri programvare
4777
4778 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4779 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4780 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4781 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4782 universelt utformet."</p>
4783
4784 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4785 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4786 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4787 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4788 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4789 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4790
4791 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4792 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4793 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4794 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4795 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4796 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4797 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4798 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4799 programvareleverandør/produsent.</p>
4800
4801 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4802 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4803 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4804
4805 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4806 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4807 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4808 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4809 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4810 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4811 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4812
4813 </blockquote></p>
4814
4815 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4816 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4817 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4818 fungerer fint også for blinde.</p>
4819
4820 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4821 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4822 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4823 utmerket for blinde.</p>
4824
4825       </div>
4826       <div class="tags">
4827
4828
4829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4830
4831
4832       </div>
4833     </div>
4834     <div class="padding"></div>
4835
4836     <div class="entry">
4837       <div class="title">
4838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4839       </div>
4840       <div class="date">
4841         15th May 2012
4842       </div>
4843       <div class="body">
4844         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4845 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4846 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4847 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4848 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4849 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4850 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4851 = uinteressant"</a>.</p>
4852
4853 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4854 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4855 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4856 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4857 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4858
4859 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4860 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4861 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4862 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4863 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4864 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4865 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4866 har i dag fokus på Linux.</p>
4867
4868       </div>
4869       <div class="tags">
4870
4871
4872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4873
4874
4875       </div>
4876     </div>
4877     <div class="padding"></div>
4878
4879     <div class="entry">
4880       <div class="title">
4881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4882       </div>
4883       <div class="date">
4884         27th April 2012
4885       </div>
4886       <div class="body">
4887         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4888 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4889 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4890 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4891 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4892 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4893 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4894 sider med innspill</a>.</p>
4895
4896       </div>
4897       <div class="tags">
4898
4899
4900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4901
4902
4903       </div>
4904     </div>
4905     <div class="padding"></div>
4906
4907     <div class="entry">
4908       <div class="title">
4909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4910       </div>
4911       <div class="date">
4912         22nd April 2012
4913       </div>
4914       <div class="body">
4915         <p>I
4916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4917 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4918 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4919 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4920 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4921 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4922
4923 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4924 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4925 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4926 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4927 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4928 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4929 git</a>.</p>
4930
4931 <p>På
4932 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4933 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4934 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4935 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4936 til å ta en sniktitt.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954         19th April 2012
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>Here in Norway, the
4958 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4959 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4960 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4961 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4962 government.  When the directory was created, the people behind it made
4963 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4964 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4965 to the government.  Free software and non-free software could compete
4966 on the same level.</p>
4967
4968 <p>But recently, some standards with RAND
4969 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4970 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4971 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4972 standard specifications with RAND terms often block free software from
4973 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4974 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4975 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4976 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4977 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4978 definition, users of free software do not need to register their use.
4979 So counting users or units is not possible for free software projects.
4980 And given that people will use the software without handing any money
4981 to the author, it is not really economically possible for a free
4982 software author to pay a small amount of money to license the rights
4983 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4984 in these situations is that free software are locked out from
4985 implementing standards with RAND terms.</p>
4986
4987 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4988 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4989 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4990 software developers are working in a global market, it does not really
4991 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4992 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4993 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4994 attention to these issues in the future.</p>
4995
4996 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4997 from Simon Phipps
4998 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4999 Not So Reasonable?</a>).</p>
5000
5001 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
5002 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
5003 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
5004 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
5005 can only urge Norwegian users to do the same for
5006 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
5007 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
5008 It proposes to require video conferencing standards including
5009 specifications with RAND terms.</p>
5010
5011       </div>
5012       <div class="tags">
5013
5014
5015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5016
5017
5018       </div>
5019     </div>
5020     <div class="padding"></div>
5021
5022     <div class="entry">
5023       <div class="title">
5024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5025       </div>
5026       <div class="date">
5027         13th April 2012
5028       </div>
5029       <div class="body">
5030         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5031 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5032 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5033 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5034 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5035
5036       </div>
5037       <div class="tags">
5038
5039
5040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5041
5042
5043       </div>
5044     </div>
5045     <div class="padding"></div>
5046
5047     <div class="entry">
5048       <div class="title">
5049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5050       </div>
5051       <div class="date">
5052         13th March 2012
5053       </div>
5054       <div class="body">
5055         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5056 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5057 er tilgjengelige allerede og
5058 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5059 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5060 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5061 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5062 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5063 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5064 likevel.</p>
5065
5066       </div>
5067       <div class="tags">
5068
5069
5070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5071
5072
5073       </div>
5074     </div>
5075     <div class="padding"></div>
5076
5077     <div class="entry">
5078       <div class="title">
5079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5080       </div>
5081       <div class="date">
5082          6th August 2011
5083       </div>
5084       <div class="body">
5085         <p>Via
5086 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5087 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5088 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5089 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5090 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5091 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5092 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5093 en befinner seg.</p>
5094
5095 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5096 NUUG en
5097 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5098 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5099
5100       </div>
5101       <div class="tags">
5102
5103
5104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5105
5106
5107       </div>
5108     </div>
5109     <div class="padding"></div>
5110
5111     <div class="entry">
5112       <div class="title">
5113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5114       </div>
5115       <div class="date">
5116         21st July 2011
5117       </div>
5118       <div class="body">
5119         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5120 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5121 siden
5122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5123 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5124 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5125 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5126 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5127
5128 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5129 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5130 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5131 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5132 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5133 datasettene kan brukes.</p>
5134
5135 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5136 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5137 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5138 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5139 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5140 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5141 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5142 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5143 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5144 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5145 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5146 men har ikke funnet tid til det.</p>
5147
5148 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5149 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5150 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5151 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5152 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5153
5154       </div>
5155       <div class="tags">
5156
5157
5158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5159
5160
5161       </div>
5162     </div>
5163     <div class="padding"></div>
5164
5165     <div class="entry">
5166       <div class="title">
5167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5168       </div>
5169       <div class="date">
5170         20th May 2011
5171       </div>
5172       <div class="body">
5173         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5174 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5175 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5176 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5177 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5178 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5179 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5180 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5181 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5182 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5183 med FiksGataMi.</p>
5184
5185 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5186 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5187 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5188 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5189 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5190 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5191 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5192 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5193
5194 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5195 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5196 skrapeprosjektet
5197 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5198 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5199 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5200 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5201 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5202 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5203 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5204 relevant informasjon er
5205 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5206 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5207 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5208 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5209 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5210
5211 <p>Første
5212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5213 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5214 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5215 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5216 forannevnte, eller den polske
5217 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5218
5219 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5220 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5221 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5222 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5223 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5224
5225       </div>
5226       <div class="tags">
5227
5228
5229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5230
5231
5232       </div>
5233     </div>
5234     <div class="padding"></div>
5235
5236     <div class="entry">
5237       <div class="title">
5238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5239       </div>
5240       <div class="date">
5241         16th January 2011
5242       </div>
5243       <div class="body">
5244         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5245 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5246 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5247 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5248 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5249 the Wikipedia article on
5250 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5251 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5252 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5253 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5254 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5255 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5256 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5257 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5258 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5259 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5260 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5261 Safari can install plugins to get it.</p>
5262
5263 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5264 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5265 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5266 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5267 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5268 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5269 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5270 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5271 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5272 from last week</a>.</p>
5273
5274 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5275 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5276 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5277 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5278 was without royalties and license terms, check out
5279 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5280 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5281
5282 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5283 available from
5284 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5285 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5286 similar list for WebM nor H.264.</p>
5287
5288 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5289 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5290 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5291 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5292
5293       </div>
5294       <div class="tags">
5295
5296
5297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5298
5299
5300       </div>
5301     </div>
5302     <div class="padding"></div>
5303
5304     <div class="entry">
5305       <div class="title">
5306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5307       </div>
5308       <div class="date">
5309         11th January 2011
5310       </div>
5311       <div class="body">
5312         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5313 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5314 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5315 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5316 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5317 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5318 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5319 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5320
5321 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5322 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5323 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5324 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5325 ansvarlig.</p>
5326
5327 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5328 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5329 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5330
5331 <p><blockquote><pre>
5332 Fra: Petter Reinholdtsen
5333 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5334 Til: info (at) stortinget.no
5335 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5336
5337 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5338 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5339 Stortinget?
5340
5341 Vennlig hilsen,
5342 --
5343 Petter Reinholdtsen
5344 </pre></blockquote></p>
5345
5346 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5347
5348 <p><blockquote><pre>
5349 From: Postmottak Informasjonshjornet
5350 To: Petter Reinholdtsen
5351 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5352 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5353
5354 Hei.
5355 Takk for henvendelsen.
5356
5357 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5358 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5359 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5360 funksjon.
5361 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5362
5363 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5364 har vært behandlet i Stortinget.
5365
5366 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5367 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5368 utskrift.
5369
5370 Med vennlig hilsen
5371 Elin B. Relander Tømte
5372 Stortingets Informasjonsseksjon
5373 tlf 23313596
5374
5375 www.stortinget.no
5376 www.tinget.no
5377 </pre></blockquote></p>
5378
5379 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5380 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5381 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5382 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5383 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5384 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5385
5386       </div>
5387       <div class="tags">
5388
5389
5390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5391
5392
5393       </div>
5394     </div>
5395     <div class="padding"></div>
5396
5397     <div class="entry">
5398       <div class="title">
5399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5400       </div>
5401       <div class="date">
5402         29th November 2010
5403       </div>
5404       <div class="body">
5405         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5406 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5407 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5408 really look forward to seeing all the good people working on the
5409 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5410 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5411
5412 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5413 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5414 will hold its
5415 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5416 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5417 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5418 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5419 vote this year.</p>
5420
5421       </div>
5422       <div class="tags">
5423
5424
5425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5426
5427
5428       </div>
5429     </div>
5430     <div class="padding"></div>
5431
5432     <div class="entry">
5433       <div class="title">
5434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5435       </div>
5436       <div class="date">
5437         20th November 2010
5438       </div>
5439       <div class="body">
5440         <p>Answering
5441 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5442 call from the Gnash project</a> for
5443 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5444 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5445 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5446 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5447 releases out more often.</p>
5448
5449 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5450 I have considered setting up a <a
5451 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5452 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5453 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5454 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5455 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5456 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5457 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5458 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5459 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5460 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5461 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5462 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5463
5464       </div>
5465       <div class="tags">
5466
5467
5468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5469
5470
5471       </div>
5472     </div>
5473     <div class="padding"></div>
5474
5475     <div class="entry">
5476       <div class="title">
5477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5478       </div>
5479       <div class="date">
5480         10th November 2010
5481       </div>
5482       <div class="body">
5483         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5484 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5485 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5486 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5487 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5488 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5489 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5490
5491 Selve teksten finner en på bloggen til
5492 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5493
5494 <p><blockquote>
5495 <p>Copying is not theft.
5496 <br>Stealing a thing leaves one less left
5497 <br>Copying it makes one thing more;
5498 <br>that's what copying's for.</p>
5499
5500 <p>Copying is not theft.
5501 <br>If I copy yours you have it too
5502 <br>One for me and one for you
5503 <br>That's what copies can do</p>
5504
5505 <p>If I steal your bicycle
5506 <br>you have to take the bus,
5507 <br>but if I just copy it
5508 <br>there's one for each of us!</p>
5509
5510 <p>Making more of a thing,
5511 <br>that is what we call "copying"
5512 <br>Sharing ideas with everyone
5513 <br>That's why copying
5514 <br>is
5515 <br>FUN!</p>
5516 </blockquote></p>
5517
5518 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5519 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5520
5521 <p><blockquote>
5522 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5523 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5524 <br>Kopier den og det er ting til.
5525 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5526
5527 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5528 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5529 <br>En for meg og en for deg.
5530 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5531
5532 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5533 <br>så må du ta bussen,
5534 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5535 <br>så får vi hver vår!</p>
5536
5537 <p>Lage mer av en ting,
5538 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5539 <br>Deler ideer med enhver
5540 <br>Det er derfor kopiering
5541 <br>er
5542 <br>MORSOMT!</p>
5543 </blockquote></p>
5544
5545 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5546 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5547 (at) nuug.no.</p>
5548
5549       </div>
5550       <div class="tags">
5551
5552
5553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5554
5555
5556       </div>
5557     </div>
5558     <div class="padding"></div>
5559
5560     <div class="entry">
5561       <div class="title">
5562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5563       </div>
5564       <div class="date">
5565          7th November 2010
5566       </div>
5567       <div class="body">
5568         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5569 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5570 supposed provide a school with all the services and user applications
5571 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5572 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5573 working using this DVD.</p>
5574
5575 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5576 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5577 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5578 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5579 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5580 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5581 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5582
5583 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5584 the default installation to save space on the DVD, believing that
5585 those needing these applications are few and can get them from the
5586 Debian archive.</p>
5587
5588 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5589 were using most space.  A few large packages are well know;
5590 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5591 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5592 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5593 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5594 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5595 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5596 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5597 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5598 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5599 free X driver should work.</p>
5600
5601 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5602 desktop packages as well as the language specific packages making the
5603 DVD more useful again.</p>
5604
5605       </div>
5606       <div class="tags">
5607
5608
5609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5610
5611
5612       </div>
5613     </div>
5614     <div class="padding"></div>
5615
5616     <div class="entry">
5617       <div class="title">
5618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5619       </div>
5620       <div class="date">
5621         19th October 2010
5622       </div>
5623       <div class="body">
5624         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5625 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5626 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5627 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5628 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5629 AVM2 flash files.</p>
5630
5631 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5632 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5633 following text:</P>
5634
5635 <p><blockquote>
5636
5637   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5638   only if 10 other people will do the same."</p>
5639
5640   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5641
5642   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5643
5644   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5645   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5646   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5647   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5648   days. The project web page is available from
5649   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5650   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5651   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5652
5653   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5654   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5655   to get this to happen.</p>
5656
5657   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5658   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5659
5660 </blockquote></p>
5661
5662 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5663 people will participate to make this happen.  The more money the
5664 project gets, the more features it can develop using these funds.
5665 :)</p>
5666
5667       </div>
5668       <div class="tags">
5669
5670
5671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5672
5673
5674       </div>
5675     </div>
5676     <div class="padding"></div>
5677
5678     <div class="entry">
5679       <div class="title">
5680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5681       </div>
5682       <div class="date">
5683         17th October 2010
5684       </div>
5685       <div class="body">
5686         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5687 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5688 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5689 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5690 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5691 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5692 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5693 leveranser.</p>
5694
5695 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5696 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5697 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5698 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5699 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5700 støtter.</p>
5701
5702 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5703 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5704 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5705 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5706 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5707 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5708 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5709 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5710 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5711 fungere:</p>
5712
5713 <p><blockquote>
5714 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5715 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5716 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5717 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5718 </blockquote></p>
5719
5720 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5721 VT100-spesifikasjonen.</p>
5722
5723 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5724 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5725
5726 <p><blockquote>
5727 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5728 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5729 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5730 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5731 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5732 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5733 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5734 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5735 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5736 Opera 9, etc.
5737 </blockquote></p>
5738
5739 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5740 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5741 nettlesere?</p>
5742
5743 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5744 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5745 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5746 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5747 i anbudsutlysninger?</p>
5748
5749 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5750 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5751 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5752 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5753 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5754
5755       </div>
5756       <div class="tags">
5757
5758
5759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5760
5761
5762       </div>
5763     </div>
5764     <div class="padding"></div>
5765
5766     <div class="entry">
5767       <div class="title">
5768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5769       </div>
5770       <div class="date">
5771         14th October 2010
5772       </div>
5773       <div class="body">
5774         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5775 stemmer i debatten.</p>
5776
5777 <p><ul>
5778
5779 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5780   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5781   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5782   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5783
5784 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5785   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5786   oppdagelsen fra EFN.</li>
5787
5788 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5789   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5790   Dagbladet</li>
5791
5792 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5793   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5794
5795 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5796 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5797
5798 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5799   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5800   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5801   årene.</li>
5802
5803 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5804   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5805   Bjørn Remseth i EFN</li>
5806
5807 </ul></p>
5808
5809       </div>
5810       <div class="tags">
5811
5812
5813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5814
5815
5816       </div>
5817     </div>
5818     <div class="padding"></div>
5819
5820     <div class="entry">
5821       <div class="title">
5822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5823       </div>
5824       <div class="date">
5825          9th October 2010
5826       </div>
5827       <div class="body">
5828         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5829 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5830 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5831 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5832 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5833 programs using this perl library to allow one to control the
5834 robots.</p>
5835
5836 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5837 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5838 a few less important features too.</p>
5839
5840 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5841 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5842 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5843 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5844
5845 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5846 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5847 source or binary package:</p>
5848
5849 <p><ul>
5850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5853 </ul></p>
5854
5855 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5856 please let me know.</p>
5857
5858       </div>
5859       <div class="tags">
5860
5861
5862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5863
5864
5865       </div>
5866     </div>
5867     <div class="padding"></div>
5868
5869     <div class="entry">
5870       <div class="title">
5871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5872       </div>
5873       <div class="date">
5874          3rd October 2010
5875       </div>
5876       <div class="body">
5877         <p><ul>
5878
5879 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5880 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5881
5882 <li>Scanner looking under clothes
5883 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5884 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5885
5886 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5887 Webcasting</a> - interesting alternative for
5888 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5889 simple setup.
5890
5891 </ul></p>
5892
5893       </div>
5894       <div class="tags">
5895
5896
5897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5898
5899
5900       </div>
5901     </div>
5902     <div class="padding"></div>
5903
5904     <div class="entry">
5905       <div class="title">
5906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5907       </div>
5908       <div class="date">
5909          1st October 2010
5910       </div>
5911       <div class="body">
5912         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5913 talks</a> kringkastet på
5914 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5915 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5916 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5917 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5918 mine favoritter er
5919 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5920 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5921 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5922 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5923 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5924 undertekster.  Registrer deg på
5925 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5926 dag!</p>
5927
5928 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5929 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5930 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5931 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5932 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5933 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5934 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5935 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5936 ser i dag ut til å være
5937 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5938 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5939
5940       </div>
5941       <div class="tags">
5942
5943
5944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5945
5946
5947       </div>
5948     </div>
5949     <div class="padding"></div>
5950
5951     <div class="entry">
5952       <div class="title">
5953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5954       </div>
5955       <div class="date">
5956         15th September 2010
5957       </div>
5958       <div class="body">
5959         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5960 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5961 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5962 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5963 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5964 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5965 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5966
5967 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5968 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5969 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5970
5971 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5972 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5973 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5974 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5975 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5976 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5977 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5978 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5979
5980 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5981 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5982 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5983 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5984 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5985 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5986 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5987 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5988
5989       </div>
5990       <div class="tags">
5991
5992
5993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5994
5995
5996       </div>
5997     </div>
5998     <div class="padding"></div>
5999
6000     <div class="entry">
6001       <div class="title">
6002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
6003       </div>
6004       <div class="date">
6005          9th September 2010
6006       </div>
6007       <div class="body">
6008         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
6009 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
6010 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
6011 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
6012 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
6013 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
6014 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
6015 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
6016 without asking for permissions that is at risk.
6017
6018 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
6019 written:</p>
6020
6021 <blockquote>
6022 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
6023 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
6024 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
6025 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
6026 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
6027
6028 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
6029 standard.</p>
6030 </blockquote>
6031
6032 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
6033 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
6034 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
6035 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
6036
6037 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
6038 read
6039 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
6040 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
6041 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
6042 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
6043 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
6044 the issue.  The solution is to support the
6045 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6046 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6047 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6048
6049       </div>
6050       <div class="tags">
6051
6052
6053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6054
6055
6056       </div>
6057     </div>
6058     <div class="padding"></div>
6059
6060     <div class="entry">
6061       <div class="title">
6062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
6063       </div>
6064       <div class="date">
6065          7th September 2010
6066       </div>
6067       <div class="body">
6068         <p>Jeg ble riktig fascinert av
6069 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
6070 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
6071 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
6072 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
6073 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
6074 som er tilgjengelig på
6075 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
6076 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
6077 kan kjøpe for penger får til.</p>
6078
6079 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
6080 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
6081 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
6082 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
6083 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
6084 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
6085 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
6086 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
6087 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
6088 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
6089
6090       </div>
6091       <div class="tags">
6092
6093
6094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6095
6096
6097       </div>
6098     </div>
6099     <div class="padding"></div>
6100
6101     <div class="entry">
6102       <div class="title">
6103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
6104       </div>
6105       <div class="date">
6106          1st September 2010
6107       </div>
6108       <div class="body">
6109         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
6110 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
6111 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
6112 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
6113 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
6114 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
6115 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
6116 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
6117 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
6118 compiling it into a perl program using the puic program from
6119 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
6120 drive around.</p>
6121
6122 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
6123 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
6124
6125 <p><pre>
6126 use Spykee;
6127 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
6128 my $host = (keys %robot)[0];
6129 my $spykee = Spykee->new();
6130 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
6131 $spykee->left();
6132 sleep 2;
6133 $spykee->right();
6134 sleep 2;
6135 $spykee->forward();
6136 sleep 2;
6137 $spykee->back();
6138 sleep 2;
6139 $spykee->stop();
6140 </pre></p>
6141
6142 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
6143 peek into the implementation at the other end to figure out how to
6144 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
6145 the commands the robot understand, but is still missing the camera
6146 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
6147 want to implement support for uploading new firmware and configuring
6148 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
6149 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
6150 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
6151 going. :).</p>
6152
6153 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
6154 where to make it available first.  I will add a link to
6155 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
6156 those that want to check back later to find it.</p>
6157
6158       </div>
6159       <div class="tags">
6160
6161
6162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6163
6164
6165       </div>
6166     </div>
6167     <div class="padding"></div>
6168
6169     <div class="entry">
6170       <div class="title">
6171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
6172       </div>
6173       <div class="date">
6174         31st August 2010
6175       </div>
6176       <div class="body">
6177         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
6178 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
6179 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
6180 behandling</a> i Stortinget.
6181 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
6182 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
6183
6184 <p>Håper det får flertall.</p>
6185
6186       </div>
6187       <div class="tags">
6188
6189
6190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6191
6192
6193       </div>
6194     </div>
6195     <div class="padding"></div>
6196
6197     <div class="entry">
6198       <div class="title">
6199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
6200       </div>
6201       <div class="date">
6202         30th August 2010
6203       </div>
6204       <div class="body">
6205         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
6206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
6207 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
6208 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
6209 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
6210 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
6211 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
6212
6213 <pre>
6214 % ln foo bar
6215 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
6216 %
6217 </pre>
6218
6219 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
6220 system test code, but believe having working hard links is useful to
6221 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
6222 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
6223 nevertheless. :)</p>
6224
6225 <p>The latest version of the file system test code is available via
6226 git from
6227 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
6228
6229       </div>
6230       <div class="tags">
6231
6232
6233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6234
6235
6236       </div>
6237     </div>
6238     <div class="padding"></div>
6239
6240     <div class="entry">
6241       <div class="title">
6242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
6243       </div>
6244       <div class="date">
6245         28th August 2010
6246       </div>
6247       <div class="body">
6248         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
6249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
6250 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
6251 nettopp over en
6252 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
6253 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
6254 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
6255 veldig sans for piloten omtalt i <a
6256 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
6257 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
6258 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
6259 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
6260 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
6261 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
6262 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
6263 tiltakene.</p>
6264
6265 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
6266 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
6267 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6268 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6269 problemet.</p>
6270
6271 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6272 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6273 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6274 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6275 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6276 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6277
6278       </div>
6279       <div class="tags">
6280
6281
6282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6283
6284
6285       </div>
6286     </div>
6287     <div class="padding"></div>
6288
6289     <div class="entry">
6290       <div class="title">
6291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6292       </div>
6293       <div class="date">
6294         26th August 2010
6295       </div>
6296       <div class="body">
6297         <p>My file system sematics program
6298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6299 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6300 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6301 looking into alternatives for home directory access here at the
6302 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6303 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6304 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6305 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6306 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6307 script:</p>
6308
6309 <pre>
6310 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6311   mode_t retval = 0;
6312   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6313   if (-1 != fd) {
6314     unlink(name);
6315     struct stat statbuf;
6316     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6317       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6318     }
6319     close(fd);
6320   }
6321   return retval;
6322 }
6323
6324 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6325 int test_umask(void) {
6326   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6327
6328   mode_t orig_umask = umask(000);
6329   mode_t newmode;
6330   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6331     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6332            newmode);
6333   }
6334   umask(007);
6335   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6336     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6337            newmode);
6338   }
6339
6340   umask (orig_umask);
6341   return 0;
6342 }
6343
6344 int main(int argc, char **argv) {
6345   [...]
6346   test_umask();
6347   return 0;
6348 }
6349 </pre>
6350
6351 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6352
6353 <pre>
6354 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6355 info: testing symlink creation
6356 info: testing subdirectory creation
6357 info: testing fcntl locking
6358   Read-locking 1 byte from 1073741824
6359   Read-locking 510 byte from 1073741826
6360   Unlocking 1 byte from 1073741824
6361   Write-locking 1 byte from 1073741824
6362   Write-locking 510 byte from 1073741826
6363   Unlocking 2 byte from 1073741824
6364 info: testing umask effect on file creation
6365 </pre>
6366
6367 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6368 result:</p>
6369
6370 <pre>
6371 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6372 info: testing symlink creation
6373 info: testing subdirectory creation
6374 info: testing fcntl locking
6375   Read-locking 1 byte from 1073741824
6376   Read-locking 510 byte from 1073741826
6377   Unlocking 1 byte from 1073741824
6378   Write-locking 1 byte from 1073741824
6379   Write-locking 510 byte from 1073741826
6380   Unlocking 2 byte from 1073741824
6381 info: testing umask effect on file creation
6382   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6383   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6384 </pre>
6385
6386 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6387 Windows server, but not good enough to be used as a home
6388 directory.</p>
6389
6390 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6391 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6392
6393 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6394 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6395 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6396
6397       </div>
6398       <div class="tags">
6399
6400
6401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6402
6403
6404       </div>
6405     </div>
6406     <div class="padding"></div>
6407
6408     <div class="entry">
6409       <div class="title">
6410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6411       </div>
6412       <div class="date">
6413         23rd August 2010
6414       </div>
6415       <div class="body">
6416         <p>I Norge pågår en prosess for å
6417 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6418 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6419 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6420 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6421 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6422 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6423 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6424 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6425 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6426 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6427 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6428 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6429 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6430
6431 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6432 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6433 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6434 etter land.  En
6435 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6436 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6437 der valgkomisjonen har valgt
6438 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6439 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6440 valgsystemet.</p>
6441
6442 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6443 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6444 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6445 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6446
6447 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6448 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6449 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6450 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6451 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6452 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6453 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6454
6455       </div>
6456       <div class="tags">
6457
6458
6459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6460
6461
6462       </div>
6463     </div>
6464     <div class="padding"></div>
6465
6466     <div class="entry">
6467       <div class="title">
6468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6469       </div>
6470       <div class="date">
6471         21st August 2010
6472       </div>
6473       <div class="body">
6474         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6475 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6476 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6477 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6478 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6479 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6480 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6481 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6482 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6483 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6484 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6485 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6486 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6487 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6488 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6489 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6490 utgangspunkt i den.</p>
6491
6492 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6493 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6494 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6495 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6496 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6497 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6498 klienten om til en tjener.</p>
6499
6500 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6501 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6502 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6503 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6504 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6505 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6506 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6507
6508 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6509 samle notater og referanser på <a
6510 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6511 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6512
6513       </div>
6514       <div class="tags">
6515
6516
6517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6518
6519
6520       </div>
6521     </div>
6522     <div class="padding"></div>
6523
6524     <div class="entry">
6525       <div class="title">
6526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6527       </div>
6528       <div class="date">
6529         18th August 2010
6530       </div>
6531       <div class="body">
6532         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6533 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6534 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6535 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6536 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6537 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6538 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6539 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6540 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6541
6542 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6543 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6544 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6545 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6546 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6547 firmwaren. :)</p>
6548
6549 <ul>
6550 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6551 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6552 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6553 </ul>
6554
6555       </div>
6556       <div class="tags">
6557
6558
6559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6560
6561
6562       </div>
6563     </div>
6564     <div class="padding"></div>
6565
6566     <div class="entry">
6567       <div class="title">
6568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6569       </div>
6570       <div class="date">
6571         15th August 2010
6572       </div>
6573       <div class="body">
6574         <p>I found the notes from Rob Weir on
6575 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6576 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6577 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6578 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6579 long time.</p>
6580
6581       </div>
6582       <div class="tags">
6583
6584
6585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6586
6587
6588       </div>
6589     </div>
6590     <div class="padding"></div>
6591
6592     <div class="entry">
6593       <div class="title">
6594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6595       </div>
6596       <div class="date">
6597          9th August 2010
6598       </div>
6599       <div class="body">
6600         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6601 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6602 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6603 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6604 generated configuration.</p>
6605
6606 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6607 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6608 without any manual configuration.</p>
6609
6610 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6611 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6612 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6613 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6614 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6615 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6616 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6617 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6618 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6619 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6620 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6621 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6622 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6623 this process did it ask for university specific settings, and all the
6624 required configuration was dynamically detected using information
6625 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6626 use.</p>
6627
6628 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6629 list of things that need to be configured on the client to get it
6630 working properly out of the box:</p>
6631
6632 <ul>
6633 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6634 <li>Web proxy URL.</li>
6635 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6636 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6637 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6638 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6639 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6640 </ul>
6641
6642 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6643
6644 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6645 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6646 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6647 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6648 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6649
6650 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6651 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6652 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6653 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6654 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6655 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6656 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6657 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6658
6659 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6660 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6661 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6662 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6663 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6664 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6665 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6666 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6667 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6668 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6669 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6670 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6671 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6672 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6673 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6674 current DNS domain is used.</p>
6675
6676 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6677 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6678 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6679 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6680 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6681 save these settings during installation, to make sure moving to a
6682 different network does not change the set of users being allowed to
6683 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6684 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6685 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6686 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6687 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6688 should switch those to use sssd too?</p>
6689
6690 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6691 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6692 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6693 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6694 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6695 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6696 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6697 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6698 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6699 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6700 do for now. :)</p>
6701
6702 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6703 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6704 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6705 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6706 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6707 yet.</p>
6708
6709 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6710 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6711
6712 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6713 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6714 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6715 implement it for Debian Edu. :)</p>
6716
6717       </div>
6718       <div class="tags">
6719
6720
6721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6722
6723
6724       </div>
6725     </div>
6726     <div class="padding"></div>
6727
6728     <div class="entry">
6729       <div class="title">
6730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6731       </div>
6732       <div class="date">
6733          8th August 2010
6734       </div>
6735       <div class="body">
6736         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6737 Windows file servers as home directory servers for Debian
6738 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6739 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6740 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6741 mount home directories without any problems.  But, after months of
6742 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6743
6744 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6745 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6746 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6747 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6748 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6749 and several programs will fail if the users home directory where they
6750 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6751
6752 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6753 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6754 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6755 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6756 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6757
6758 <pre>
6759 /*
6760  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6761  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6762  * directory.
6763  * License: GPL v2 or later
6764  *
6765  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6766  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6767 */
6768
6769 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6770 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6771 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6772
6773 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6774
6775 #include &lt;errno.h>
6776 #include &lt;fcntl.h>
6777 #include &lt;stdio.h>
6778 #include &lt;string.h>
6779 #include &lt;stdlib.h>
6780 #include &lt;sys/file.h>
6781 #include &lt;sys/stat.h>
6782 #include &lt;sys/types.h>
6783 #include &lt;unistd.h>
6784
6785 #ifdef TEST_SQLITE
6786 /*
6787  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6788  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6789  * below.
6790  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6791  */
6792 #include &lt;sqlite3.h>
6793 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6794   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6795 int test_sqlite_open(void) {
6796   char *zErrMsg;
6797   char *name = "testsqlite.db";
6798   sqlite3 *db=NULL;
6799   unlink(name);
6800   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6801   if( rc ){
6802     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6803     sqlite3_close(db);
6804     return -1;
6805   }
6806
6807   /* create tables */
6808   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6809   if( rc != SQLITE_OK ){
6810     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6811     sqlite3_close(db);
6812     return -1;
6813   }
6814   printf("info: sqlite worked\n");
6815   sqlite3_close(db);
6816   return 0;
6817 }
6818 #endif /* TEST_SQLITE */
6819
6820 /*
6821  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6822  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6823  * done in the sqlite3 library.
6824  * See also
6825  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6826  * POSIX specification
6827  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6828  */
6829 int test_gcompris_locking(void) {
6830   struct flock fl;
6831   char *name = "testsqlite.db";
6832   unlink(name);
6833   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6834   printf("info: testing fcntl locking\n");
6835
6836   fl.l_whence = SEEK_SET;
6837   fl.l_pid    = getpid();
6838   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6839   fl.l_start  = 1073741824;
6840   fl.l_len    = 1;
6841   fl.l_type   = F_RDLCK;
6842   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6843
6844   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6845   fl.l_start  = 1073741826;
6846   fl.l_len    = 510;
6847   fl.l_type   = F_RDLCK;
6848   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6849
6850   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6851   fl.l_start  = 1073741824;
6852   fl.l_len    = 1;
6853   fl.l_type   = F_UNLCK;
6854   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6855
6856   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6857   fl.l_start  = 1073741824;
6858   fl.l_len    = 1;
6859   fl.l_type   = F_WRLCK;
6860   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6861
6862   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6863   fl.l_start  = 1073741826;
6864   fl.l_len    = 510;
6865   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6866
6867   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6868   fl.l_start  = 1073741824;
6869   fl.l_len    = 2;
6870   fl.l_type   = F_UNLCK;
6871   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6872
6873   close(fd);
6874   return 0;
6875 }
6876
6877 /*
6878  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6879  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6880  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6881  * slowing down file operations.
6882  */
6883 int test_subdirectory_creation(void) {
6884 #define LEVELS 5
6885   char *path = strdup("test");
6886   char *dirs[LEVELS];
6887   int level;
6888   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6889   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6890     char *newpath = NULL;
6891     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6892       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6893              path, strerror(errno));
6894       break;
6895     }
6896     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6897     free(path);
6898     path = newpath;
6899   }
6900   return 0;
6901 }
6902
6903 /*
6904  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6905  * KDE.
6906  */
6907 int test_symlinks(void) {
6908   printf("info: testing symlink creation\n");
6909   unlink("symlink");
6910   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6911     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6912   return 0;
6913 }
6914
6915 int main(int argc, char **argv) {
6916   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6917   test_symlinks();
6918   test_subdirectory_creation();
6919 #ifdef TEST_SQLITE
6920   test_sqlite_open();
6921 #endif /* TEST_SQLITE */
6922   test_gcompris_locking();
6923   return 0;
6924 }
6925 </pre>
6926
6927 <p>When everything is working, it should print something like
6928 this:</p>
6929
6930 <pre>
6931 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6932 info: testing symlink creation
6933 info: testing subdirectory creation
6934 info: sqlite worked
6935 info: testing fcntl locking
6936   Read-locking 1 byte from 1073741824
6937   Read-locking 510 byte from 1073741826
6938   Unlocking 1 byte from 1073741824
6939   Write-locking 1 byte from 1073741824
6940   Write-locking 510 byte from 1073741826
6941   Unlocking 2 byte from 1073741824
6942 </pre>
6943
6944 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6945 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6946 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6947 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6948 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6949 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6950 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6951 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6952
6953 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6954 it. :)</p>
6955
6956 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6957 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6958 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6959
6960       </div>
6961       <div class="tags">
6962
6963
6964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6965
6966
6967       </div>
6968     </div>
6969     <div class="padding"></div>
6970
6971     <div class="entry">
6972       <div class="title">
6973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6974       </div>
6975       <div class="date">
6976          7th August 2010
6977       </div>
6978       <div class="body">
6979         <p>A few days ago, I
6980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6981 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6982 while on the university network here at the University of Oslo, and
6983 noticed how much had to change to get it operational using the
6984 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6985 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6986 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6987 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6988 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6989
6990 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6991 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6992 university LDAP server for user and group and our active directory
6993 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6994 configuration at all during installation.  My users home directory got
6995 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6996 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6997 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6998 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6999 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
7000 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
7001 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
7002 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
7003 gave it a IP address.</p>
7004
7005 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
7006 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
7007 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
7008 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
7009 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
7010 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
7011 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
7012 uppercase version of $domain.</p>
7013
7014 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
7015 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
7016 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
7017 the cause.  These are not properly configured during installation, and
7018 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
7019 but SMB mounting still do not work. :(</p>
7020
7021 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
7022 roaming profile installation would be able to automatically detect and
7023 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
7024 authentication.  It should also work out of the box in a Active
7025 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
7026 with UID and GID values.</p>
7027
7028 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
7029 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7030
7031       </div>
7032       <div class="tags">
7033
7034
7035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7036
7037
7038       </div>
7039     </div>
7040     <div class="padding"></div>
7041
7042     <div class="entry">
7043       <div class="title">
7044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
7045       </div>
7046       <div class="date">
7047          3rd August 2010
7048       </div>
7049       <div class="body">
7050         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
7051 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
7052 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
7053 hard it would be to integrate that profile into the university
7054 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
7055 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
7056 servers.</p>
7057
7058 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
7059 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
7060 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
7061 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
7062 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
7063 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
7064 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
7065 .uio.no.</p>
7066
7067 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
7068 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
7069 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
7070 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
7071 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
7072 university servers.</p>
7073
7074 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
7075 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
7076 allow them to be inserted also into environments where the default
7077 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
7078 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
7079 uses.</p>
7080
7081       </div>
7082       <div class="tags">
7083
7084
7085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7086
7087
7088       </div>
7089     </div>
7090     <div class="padding"></div>
7091
7092     <div class="entry">
7093       <div class="title">
7094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
7095       </div>
7096       <div class="date">
7097         27th July 2010
7098       </div>
7099       <div class="body">
7100         <p>I discovered this while doing
7101 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
7102 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
7103 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
7104 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
7105 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
7106
7107 <p>An example is from todays
7108 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
7109 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
7110 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
7111 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
7112 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
7113 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
7114 because its dependencies are unavailable.</p>
7115
7116 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
7117
7118 <blockquote><pre>
7119 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
7120  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
7121   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
7122 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
7123  dependency problems - leaving unconfigured
7124 </pre></blockquote>
7125
7126 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
7127 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
7128 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
7129 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
7130 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
7131 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
7132 the failure of one package causes the problem to become worse because
7133 of dependency loops.</p>
7134
7135 <p>Thanks to
7136 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
7137 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
7138 dependencies
7139 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
7140 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
7141
7142 <p>Todays testing also exposed a bug in
7143 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
7144 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
7145 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
7146 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
7147 it.</p>
7148
7149       </div>
7150       <div class="tags">
7151
7152
7153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7154
7155
7156       </div>
7157     </div>
7158     <div class="padding"></div>
7159
7160     <div class="entry">
7161       <div class="title">
7162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
7163       </div>
7164       <div class="date">
7165         27th July 2010
7166       </div>
7167       <div class="body">
7168         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
7169 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
7170 completed.</p>
7171
7172 <blockquote>
7173 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
7174 release is to test the user application selection. To have a look,
7175 install the standalone profile and let the developers know if the set
7176 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
7177 user application is missing, or if there are some applications that no
7178 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
7179 Also, if a useful application is missing the translation for your
7180 language of choice, please let us know too.</p>
7181
7182 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
7183 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
7184 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
7185
7186 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
7187 work left to be done before they are ready, so do not expect to
7188 much.</p>
7189
7190 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
7191
7192 <ul>
7193 <li>Everything from Debian Squeeze
7194 <ul>
7195   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
7196          combination with some new artwork
7197   <li>Web browser Iceweasel 3.5
7198   <li>OpenOffice.org 3.2
7199   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
7200   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
7201   <li>Image editor Gimp 2.6.10
7202   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
7203   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
7204   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
7205   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
7206 </ul></li>
7207 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
7208     Enabled for:
7209 <ul>
7210   <li>PAM
7211   <li>LDAP
7212   <li>IMAP
7213   <li>SMTP (sender verification)
7214 </ul>
7215 </li>
7216 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
7217 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
7218     fetched from LDAP.</li>
7219 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
7220 <li>General cleanup (not finished)</li>
7221 </ul>
7222 <p>The following features are not working as they should</p>
7223
7224 <ul>
7225 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
7226     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
7227     for testing.</li>
7228 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
7229     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
7230     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
7231 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
7232 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
7233 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
7234 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
7235     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
7236 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
7237     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
7238     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
7239 <li>Some packages lack translations. See
7240     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
7241     and help out with translations.</li>
7242 </ul>
7243
7244 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
7245
7246 <ul>
7247 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7248 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7249 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7250 </ul>
7251 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
7252
7253 <ul>
7254 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7255 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7256 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7257 </ul>
7258
7259 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
7260 get closer to the final release.</p>
7261
7262 <p>The MD5SUM of these images are</p>
7263
7264 <ul>
7265 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7266 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7267 </ul>
7268
7269 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7270 <ul>
7271 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7272 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7273 </ul>
7274 <p>How to report bugs:
7275 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7276
7277 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7278 </blockquote>
7279
7280       </div>
7281       <div class="tags">
7282
7283
7284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7285
7286
7287       </div>
7288     </div>
7289     <div class="padding"></div>
7290
7291     <div class="entry">
7292       <div class="title">
7293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7294       </div>
7295       <div class="date">
7296         25th July 2010
7297       </div>
7298       <div class="body">
7299         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7300 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7301 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7302 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7303 getting rid of password questions one at the time.</p>
7304
7305 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7306 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7307 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7308 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7309 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7310 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7311 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7312
7313 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7314 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7315 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7316 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7317 up. :)</p>
7318
7319 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7320 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7321 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7322
7323 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7324 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7325 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7326 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7327 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7328 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7329 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7330 release another day.</p>
7331
7332 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7333 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7334
7335       </div>
7336       <div class="tags">
7337
7338
7339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7340
7341
7342       </div>
7343     </div>
7344     <div class="padding"></div>
7345
7346     <div class="entry">
7347       <div class="title">
7348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7349       </div>
7350       <div class="date">
7351         22nd July 2010
7352       </div>
7353       <div class="body">
7354         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7355 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7356 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7357 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7358 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7359 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7360 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7361
7362 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7363 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7364 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7365 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7366 fornøyd.</p>
7367
7368 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7369 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7370 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7371
7372 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7373 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7374 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7375 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7376 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7377
7378       </div>
7379       <div class="tags">
7380
7381
7382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7383
7384
7385       </div>
7386     </div>
7387     <div class="padding"></div>
7388
7389     <div class="entry">
7390       <div class="title">
7391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7392       </div>
7393       <div class="date">
7394         17th July 2010
7395       </div>
7396       <div class="body">
7397         <p>This is a
7398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7399 on my
7400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7401 work</a> on
7402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7403 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7404
7405 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7406 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7407 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7408 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7409
7410 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7411 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7412 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7413
7414 <p><strong>powerdns</strong></p>
7415
7416 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7417 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7418 the web.
7419
7420 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7421 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7422 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7423 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7424 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7425 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7426
7427 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7428 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7429 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7430 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7431 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7432 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7433 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7434 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7435 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7436 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7437 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7438 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7439 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7440 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7441 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7442 ldapsearch commands could look like this:</p>
7443
7444 <blockquote><pre>
7445 ldapsearch -h ldap \
7446   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7447   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7448   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7449   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7450   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7451   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7452
7453 ldapsearch -h ldap \
7454   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7455   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7456   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7457   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7458   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7459 </pre></blockquote>
7460
7461 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7462 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7463 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7464 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7465 also exist.</p>
7466
7467 <blockquote><pre>
7468 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7469 objectclass: top
7470 objectclass: dnsdomain
7471 objectclass: domainrelatedobject
7472 dc: tjener
7473 arecord: 10.0.2.2
7474 associateddomain: tjener.intern
7475
7476 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7477 objectclass: top
7478 objectclass: dnsdomain2
7479 objectclass: domainrelatedobject
7480 dc: 2
7481 ptrrecord: tjener.intern
7482 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7483 </pre></blockquote>
7484
7485 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7486 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7487 same base as in the tree mode for a object with filter
7488 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7489 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7490 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7491 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7492 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7493 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7494 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7495 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7496 instead.</p>
7497
7498 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7499 like this:</p>
7500
7501 <blockquote><pre>
7502 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7503   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7504   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7505   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7506   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7507   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7508
7509 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7510   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7511 </pre></blockquote>
7512
7513 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7514 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7515 reverse lookups.</p>
7516
7517 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7518 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7519 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7520 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7521
7522 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7523 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7524 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7525
7526 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7527 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7528 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7529 of structural object classes make it impossible to combine these
7530 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7531
7532 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7533 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7534 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7535 this case some unused attributes would have to be included as well
7536 (zonename and relativedomainname).</p>
7537
7538 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7539 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7540 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7541 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7542 defined something like this (using the attributes defined for
7543 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7544
7545 <blockquote><pre>
7546 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7547     SUP top
7548     AUXILIARY
7549     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7550           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7551           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7552           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7553           A6Record $ DNAMERecord
7554     ))
7555 </pre></blockquote>
7556
7557 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7558 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7559 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7560 developers asking for their view on this schema and if they are
7561 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7562 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7563
7564 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7565
7566 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7567 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7568 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7569 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7570 what is needed without having to read the source code.</p>
7571
7572 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7573 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7574 stored.  These are the relevant entries from
7575 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7576
7577 <blockquote><pre>
7578 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7579 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7580 </pre></blockquote>
7581
7582 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7583 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7584 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7585 search result is this entry:</p>
7586
7587 <blockquote><pre>
7588 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7589 cn: dhcp
7590 objectClass: top
7591 objectClass: dhcpServer
7592 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7593 </pre></blockquote>
7594
7595 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7596 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7597 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7598 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7599 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7600 The search result is this entry:</p>
7601
7602 <blockquote><pre>
7603 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7604 cn: DHCP Config
7605 objectClass: top
7606 objectClass: dhcpService
7607 objectClass: dhcpOptions
7608 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7609 dhcpStatements: ddns-update-style none
7610 dhcpStatements: authoritative
7611 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7612 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7613 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7614 </pre></blockquote>
7615
7616 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7617 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7618 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7619 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7620 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7621 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7622 details here because it is not relevant for the focus of my
7623 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7624 related computer objects.</p>
7625
7626 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7627 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7628 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7629 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7630 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7631 like:</p>
7632
7633 <blockquote><pre>
7634 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7635 cn: hostname
7636 objectClass: top
7637 objectClass: dhcpHost
7638 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7639 dhcpStatements: fixed-address hostname
7640 </pre></blockquote>
7641
7642 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7643 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7644 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7645 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7646 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7647 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7648 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7649 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7650 structural object class.
7651
7652 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7653
7654 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7655 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7656 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7657 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7658 in the configuration.</p>
7659
7660 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7661 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7662 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7663 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7664 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7665 structure.</p>
7666
7667 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7668 this might work for Debian Edu:</p>
7669
7670 <blockquote><pre>
7671 ou=services
7672   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7673     cn=dhcp (dhcpServer)
7674     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7675       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7676         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7677     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7678       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7679         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7680     ou=machines - PowerDNS base points here
7681       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7682 </pre></blockquote>
7683
7684 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7685 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7686 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7687 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7688
7689 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7690 like this:</p>
7691
7692 <blockquote><pre>
7693 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7694 dc: hostname
7695 objectClass: top
7696 objectClass: dhcpHost
7697 objectclass: domainrelatedobject
7698 objectclass: dnsDomainAux
7699 associateddomain: hostname.intern
7700 arecord: 10.11.12.13
7701 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7702 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7703 </pre></blockquote>
7704
7705 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7706 machine, as long as the required attributes are available in a
7707 auxiliary object class.</p>
7708
7709       </div>
7710       <div class="tags">
7711
7712
7713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7714
7715
7716       </div>
7717     </div>
7718     <div class="padding"></div>
7719
7720     <div class="entry">
7721       <div class="title">
7722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7723       </div>
7724       <div class="date">
7725         14th July 2010
7726       </div>
7727       <div class="body">
7728         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7729 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7730 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7731 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7732 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7733
7734 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7735 information finally found a solution that seem to work.</p>
7736
7737 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7738 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7739 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7740 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7741 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7742 to a slave DNS server.</p>
7743
7744 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7745 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7746 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7747 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7748 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7749 seem to work.</p>
7750
7751 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7752 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7753 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7754 this:</p>
7755
7756 <blockquote><pre>
7757   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7758   cn: hostname
7759   objectClass: dhcphost
7760   objectclass: domainrelatedobject
7761   objectclass: dnsdomainaux
7762   associateddomain: hostname.intern
7763   arecord: 10.11.12.13
7764   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7765   dhcpstatements: fixed-address hostname
7766   ldapconfigsound: Y
7767 </pre></blockquote>
7768
7769 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7770 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7771 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7772 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7773
7774 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7775 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7776 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7777 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7778 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7779 (which probably should be renamed to be more related to the new
7780 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7781 might be a good place to put it.</p>
7782
7783 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7784 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7785
7786       </div>
7787       <div class="tags">
7788
7789
7790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7791
7792
7793       </div>
7794     </div>
7795     <div class="padding"></div>
7796
7797     <div class="entry">
7798       <div class="title">
7799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7800       </div>
7801       <div class="date">
7802         11th July 2010
7803       </div>
7804       <div class="body">
7805         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7806 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7807 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7808 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7809
7810 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7811 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7812 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7813 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7814 LTSP clients.</p>
7815
7816 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7817 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7818 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7819
7820 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7821 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7822 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7823
7824 <blockquote><pre>
7825 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7826 #
7827 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7828 #
7829 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7830 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7831 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7832 #
7833 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7834 # existence of attribute names.
7835 #
7836 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7837 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7838 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7839 #
7840 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7841 # configuration settings.  Something like this should work:
7842 #
7843 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7844 #     SUP top
7845 #     AUXILIARY
7846 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7847
7848 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7849 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7850     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7851     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7852         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7853         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7854             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7855             # Remove prefix and convert to upper case
7856             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7857             # bass value on to clients
7858             eval "$attr=$value; export $attr"
7859         done
7860     done
7861 fi
7862 </pre></blockquote>
7863
7864 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7865 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7866 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7867 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7868 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7869
7870 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7871 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7872
7873 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7874 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7875 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7876 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7877 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7878 personal home page over at redhat.com.</p>
7879
7880       </div>
7881       <div class="tags">
7882
7883
7884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7885
7886
7887       </div>
7888     </div>
7889     <div class="padding"></div>
7890
7891     <div class="entry">
7892       <div class="title">
7893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7894       </div>
7895       <div class="date">
7896          9th July 2010
7897       </div>
7898       <div class="body">
7899         <p>Since
7900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7901 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7902 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7903 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7904 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7905 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7906 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7907 LDAP with my test user yet.  It is
7908 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7909 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7910 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7911 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7912 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7913
7914       </div>
7915       <div class="tags">
7916
7917
7918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7919
7920
7921       </div>
7922     </div>
7923     <div class="padding"></div>
7924
7925     <div class="entry">
7926       <div class="title">
7927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7928       </div>
7929       <div class="date">
7930          1st July 2010
7931       </div>
7932       <div class="body">
7933         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7934 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7935 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7936 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7937 This is possible by caching passwords and directory information (user
7938 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7939 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7940 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7941 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7942
7943 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7944
7945 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7946 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7947 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7948 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7949 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7950 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7951 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7952 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7953 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7954 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7955 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7956 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7957 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7958 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7959 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7960
7961 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7962
7963 <blockquote><pre>
7964 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7965 </pre></blockquote>
7966
7967 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7968 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7969 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7970 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7971 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7972 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7973 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7974 on how to get this working.</p>
7975
7976 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7977 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7978 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7979 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7980 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7981 instructions I found in the
7982 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7983 instructions by Flyn Computing.</p>
7984
7985 <blockquote><pre>
7986         debug-level             0
7987         reload-count            unlimited
7988         paranoia                no
7989
7990         enable-cache            passwd          yes
7991         positive-time-to-live   passwd          2592000
7992         negative-time-to-live   passwd          20
7993         suggested-size          passwd          211
7994         check-files             passwd          yes
7995         persistent              passwd          yes
7996         shared                  passwd          yes
7997         max-db-size             passwd          33554432
7998         auto-propagate          passwd          yes
7999
8000         enable-cache            group           yes
8001         positive-time-to-live   group           2592000
8002         negative-time-to-live   group           20
8003         suggested-size          group           211
8004         check-files             group           yes
8005         persistent              group           yes
8006         shared                  group           yes
8007         max-db-size             group           33554432
8008         auto-propagate          group           yes
8009
8010         enable-cache            hosts           no
8011         positive-time-to-live   hosts           2592000
8012         negative-time-to-live   hosts           20
8013         suggested-size          hosts           211
8014         check-files             hosts           yes
8015         persistent              hosts           yes
8016         shared                  hosts           yes
8017         max-db-size             hosts           33554432
8018
8019         enable-cache            services        yes
8020         positive-time-to-live   services        2592000
8021         negative-time-to-live   services        20
8022         suggested-size          services        211
8023         check-files             services        yes
8024         persistent              services        yes
8025         shared                  services        yes
8026         max-db-size             services        33554432
8027 </pre></blockquote>
8028
8029 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
8030 automatically like the one provided in
8031 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
8032 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
8033 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
8034 look like this:</p>
8035
8036 <blockquote><pre>
8037 passwd:         files ldap
8038 group:          files ldap
8039 shadow:         files ldap
8040 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
8041 networks:       files
8042 protocols:      files
8043 services:       files
8044 ethers:         files
8045 rpc:            files
8046 netgroup:       files ldap
8047 </pre></blockquote>
8048
8049 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
8050 shadow and netgroup.</p>
8051
8052 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
8053 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
8054 directory created and have the password as well as user and group
8055 attributes cached.
8056
8057 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
8058   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
8059
8060 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
8061 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
8062 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
8063 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
8064 discovered sssd.</p>
8065
8066 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
8067
8068 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
8069 mentioned earlier that has shown up recently, is the
8070 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
8071 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
8072 to provide a Active Directory like directory service for Linux
8073 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
8074 information into one package, and remove the need for nscd and
8075 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
8076 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
8077 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
8078 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
8079 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
8080 version 1.2 is now in testing.
8081
8082 <p>These packages need to be installed and configured to get the
8083 roaming setup I want</p>
8084
8085 <blockquote><pre>
8086 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
8087 </pre></blockquote>
8088
8089 The complete setup of sssd is done by editing/creating
8090 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
8091
8092 <blockquote><pre>
8093 [sssd]
8094 config_file_version = 2
8095 reconnection_retries = 3
8096 sbus_timeout = 30
8097 services = nss, pam
8098 domains = INTERN
8099
8100 [nss]
8101 filter_groups = root
8102 filter_users = root
8103 reconnection_retries = 3
8104
8105 [pam]
8106 reconnection_retries = 3
8107
8108 [domain/INTERN]
8109 enumerate = false
8110 cache_credentials = true
8111
8112 id_provider = ldap
8113 auth_provider = ldap
8114 chpass_provider = ldap
8115
8116 ldap_uri = ldap://ldap
8117 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
8118 ldap_tls_reqcert = never
8119 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
8120 </pre></blockquote>
8121
8122 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
8123 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
8124
8125 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
8126 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
8127 modify it manually.</p>
8128
8129 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8130 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8131
8132       </div>
8133       <div class="tags">
8134
8135
8136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8137
8138
8139       </div>
8140     </div>
8141     <div class="padding"></div>
8142
8143     <div class="entry">
8144       <div class="title">
8145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
8146       </div>
8147       <div class="date">
8148         28th June 2010
8149       </div>
8150       <div class="body">
8151         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
8152 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
8153 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
8154 Debian/Squeeze and Lenny is
8155 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
8156 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
8157 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
8158 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
8159 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
8160 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
8161
8162 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
8163 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
8164 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
8165 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
8166 released.</p>
8167
8168 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
8169 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
8170 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
8171 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
8172
8173 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
8174 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8175
8176 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
8177 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
8178 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
8179 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
8180 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
8181
8182       </div>
8183       <div class="tags">
8184
8185
8186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8187
8188
8189       </div>
8190     </div>
8191     <div class="padding"></div>
8192
8193     <div class="entry">
8194       <div class="title">
8195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
8196       </div>
8197       <div class="date">
8198         24th June 2010
8199       </div>
8200       <div class="body">
8201         <p>A while back, I
8202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
8203 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
8204 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
8205 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
8206
8207 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
8208 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
8209 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
8210 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
8211
8212 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
8213 without also changing the assigned number for the object class, and I
8214 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
8215 Debian Edu.</p>
8216
8217 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
8218 the
8219 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
8220 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
8221 available today from IETF.</p>
8222
8223 <pre>
8224 --- dhcp.schema    (revision 65192)
8225 +++ dhcp.schema    (working copy)
8226 @@ -376,7 +376,7 @@
8227  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
8228         NAME 'dhcpHost'
8229         DESC 'This represents information about a particular client'
8230 -       SUP top
8231 +       SUP top AUXILIARY
8232         MUST cn
8233         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
8234         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
8235 </pre>
8236
8237 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
8238 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
8239 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
8240
8241 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8242 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8243
8244       </div>
8245       <div class="tags">
8246
8247
8248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8249
8250
8251       </div>
8252     </div>
8253     <div class="padding"></div>
8254
8255     <div class="entry">
8256       <div class="title">
8257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
8258       </div>
8259       <div class="date">
8260         16th June 2010
8261       </div>
8262       <div class="body">
8263         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
8264 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
8265 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
8266 of not getting any feedback at all when something fails (like a
8267 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8268 this:
8269
8270 <blockquote><pre>
8271 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8272 tasksel --new-install
8273 </pre></blockquote>
8274
8275 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8276 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8277 any output what so ever.
8278
8279 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8280 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8281 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8282 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8283 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8284 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8285 code like this:
8286
8287 <blockquote><pre>
8288 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8289 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8290 $cmd
8291 </pre></blockquote>
8292
8293 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8294 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8295 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8296 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8297 laptop task and all packages with priority standard , required and
8298 important, just like tasksel would have done it during
8299 installation.</p>
8300
8301 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8302 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8303 like this.</p>
8304
8305       </div>
8306       <div class="tags">
8307
8308
8309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8310
8311
8312       </div>
8313     </div>
8314     <div class="padding"></div>
8315
8316     <div class="entry">
8317       <div class="title">
8318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8319       </div>
8320       <div class="date">
8321         12th June 2010
8322       </div>
8323       <div class="body">
8324         <p>Veldig glad for å oppdage via
8325 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8326 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8327 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8328 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8329 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8330 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8331 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8332 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8333 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8334 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8335 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8336 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8337 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8338 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8339 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8340 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8341 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8342 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8343 anstrenge oss for å beholde.</p>
8344
8345       </div>
8346       <div class="tags">
8347
8348
8349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8350
8351
8352       </div>
8353     </div>
8354     <div class="padding"></div>
8355
8356     <div class="entry">
8357       <div class="title">
8358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8359       </div>
8360       <div class="date">
8361          9th June 2010
8362       </div>
8363       <div class="body">
8364         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8365 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8366 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8367 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8368 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8369 blygsel:</p>
8370
8371 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8372 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8373 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8374 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8375 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8376 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8377
8378 <p>En <a
8379 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8380 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8381 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8382 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8383 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8384 nettet sendte meg til
8385 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8386 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8387
8388 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8389 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8390 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8391 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8392 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8393
8394 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8395 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8396 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8397 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8398 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8399 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8400 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8401 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8402 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8403
8404 <blockquote>
8405 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8406 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8407 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8408 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8409 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8410 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8411 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8412 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8413
8414 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8415 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8416 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8417 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8418 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8419 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8420 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8421 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8422 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8423 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8424
8425 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8426 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8427 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8428 administrasjon av brukarar.</p>
8429
8430 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8431 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8432 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8433 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8434 arbeid.</p>
8435 </blockquote>
8436
8437 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8438 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8439 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8440 minner.</p>
8441
8442       </div>
8443       <div class="tags">
8444
8445
8446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8447
8448
8449       </div>
8450     </div>
8451     <div class="padding"></div>
8452
8453     <div class="entry">
8454       <div class="title">
8455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8456       </div>
8457       <div class="date">
8458         21st May 2010
8459       </div>
8460       <div class="body">
8461         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8462 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8463 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8464 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8465
8466 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8467 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8468 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8469
8470 <pre>
8471 Flytoget Airport Express Train
8472
8473 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8474 Kategori         : Voksen
8475 Pris             : Nok 170,00
8476 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8477 Betaling         : Kontant
8478 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8479 Utstedt:         : 08.05.10
8480 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8481 Billetttype      : Enkeltbillett
8482
8483 102-1015-100508-48382-01-08
8484 </pre>
8485
8486 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8487 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8488 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8489 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8490 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8491 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8492
8493 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8494 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8495 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8496
8497 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8498
8499 <pre>
8500 Romnummer 727
8501 Hurtigruten
8502 Midnatsol
8503 Reinholdtsen
8504 Petter
8505 Bookingno: SAX69   0742193
8506 Harstad-Bergen
8507 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8508 Lugar fra Risøyhamn
8509 Kost: FRO=4
8510 </pre>
8511
8512 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8513 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8514 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8515
8516       </div>
8517       <div class="tags">
8518
8519
8520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8521
8522
8523       </div>
8524     </div>
8525     <div class="padding"></div>
8526
8527     <div class="entry">
8528       <div class="title">
8529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8530       </div>
8531       <div class="date">
8532         19th May 2010
8533       </div>
8534       <div class="body">
8535         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8536 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8537 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8538 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8539 into unstable.  The
8540 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8541 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8542 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8543 passed NEW on Monday.  In addition, the
8544 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8545 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8546 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8547
8548 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8549 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8550 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8551 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8552 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8553 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8554 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8555 care of the caching of passwords and group information.</p>
8556
8557 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8558 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8559 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8560 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8561 find time to make sure the next release will include both the
8562 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8563 and I am sure we will find a good solution.</p>
8564
8565 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8566 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8567 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8568 cache the password for offline checking, as well as caching group
8569 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8570 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8571 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8572 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8573 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8574 to have users in a path that is used for the same users home directory
8575 on the home directory servers.</p>
8576
8577 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8578 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8579 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8580 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8581 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8582 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8583
8584 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8585 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8586
8587       </div>
8588       <div class="tags">
8589
8590
8591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8592
8593
8594       </div>
8595     </div>
8596     <div class="padding"></div>
8597
8598     <div class="entry">
8599       <div class="title">
8600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8601       </div>
8602       <div class="date">
8603         13th May 2010
8604       </div>
8605       <div class="body">
8606         <p>The last few days a new boot system called
8607 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8608 has been
8609 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8610
8611 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8612 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8613 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8614 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8615 based boot system.  Tollef is
8616 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8617 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8618 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8619 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8620 at the moment do not.</p>
8621
8622 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8623 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8624 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8625 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8626 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8627 way forward.</p>
8628
8629 <p>In the mean time, based on the
8630 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8631 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8632 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8633 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8634 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8635 new version of the sysvinit package implementing this change is
8636 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8637 with parallel booting enabled by default.</p>
8638
8639       </div>
8640       <div class="tags">
8641
8642
8643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8644
8645
8646       </div>
8647     </div>
8648     <div class="padding"></div>
8649
8650     <div class="entry">
8651       <div class="title">
8652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8653       </div>
8654       <div class="date">
8655          2nd May 2010
8656       </div>
8657       <div class="body">
8658         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8659 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8660 change the password on the first login attempt.</p>
8661
8662 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8663 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8664 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8665 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8666 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8667
8668 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8669 settings in /etc/shadow:</p>
8670
8671 <blockquote><pre>
8672 root@tjener:~# chage -l test
8673 Last password change                                    : May 02, 2010
8674 Password expires                                        : never
8675 Password inactive                                       : never
8676 Account expires                                         : never
8677 Minimum number of days between password change          : 0
8678 Maximum number of days between password change          : 99999
8679 Number of days of warning before password expires       : 7
8680 root@tjener:~#
8681 </pre></blockquote>
8682
8683 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8684 account, is to change the date of the last password change to the
8685 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8686 to the difference in days between that date and today.  To make it
8687 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8688 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8689
8690 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8691 intended:</p>
8692
8693 <blockquote><pre>
8694 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8695 root@tjener:~# chage -l test
8696 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8697 Password expires                                        : never
8698 Password inactive                                       : never
8699 Account expires                                         : never
8700 Minimum number of days between password change          : 0
8701 Maximum number of days between password change          : 10950
8702 Number of days of warning before password expires       : 7
8703 root@tjener:~#
8704 </pre></blockquote>
8705
8706 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8707 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8708 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8709
8710 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8711 sure only the user itself have the account password?</p>
8712
8713 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8714 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8715
8716 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8717 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8718 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8719 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8720 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8721 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8722 tested it on Lenny yet.</p>
8723
8724 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8725 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8726 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8727 change.</p>
8728
8729       </div>
8730       <div class="tags">
8731
8732
8733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8734
8735
8736       </div>
8737     </div>
8738     <div class="padding"></div>
8739
8740     <div class="entry">
8741       <div class="title">
8742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8743       </div>
8744       <div class="date">
8745         28th April 2010
8746       </div>
8747       <div class="body">
8748         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8749 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8750 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8751 and go.</p>
8752
8753 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8754 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8755 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8756 The setup would consist of the following:</p>
8757
8758 <ul>
8759
8760  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8761    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8762    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8763    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8764    central home directory can be available in a subdirectory on
8765    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8766    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8767    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8768    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8769    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8770    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8771    the fish protocol in KDE?</li>
8772
8773  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8774    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8775    to cache the password for offline checking when the machine unable
8776    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8777    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8778    or the Fedora developed
8779    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8780    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8781
8782  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8783    using a shared directory in both the local and the central home
8784    directory, using unison.</li>
8785
8786  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8787    their existence on the local network, and should then work out of
8788    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8789    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8790    implemented.</li>
8791
8792  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8793    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8794
8795  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8796    cached on the client, but given that there are entries for the
8797    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8798
8799 </ul>
8800
8801 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8802 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8803 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8804 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8805 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8806 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8807 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8808 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8809 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8810
8811 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8812 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8813
8814       </div>
8815       <div class="tags">
8816
8817
8818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8819
8820
8821       </div>
8822     </div>
8823     <div class="padding"></div>
8824
8825     <div class="entry">
8826       <div class="title">
8827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8828       </div>
8829       <div class="date">
8830         19th April 2010
8831       </div>
8832       <div class="body">
8833         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8834 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8835 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8836 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8837 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8838 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8839 restrictions on the web, for example from
8840 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8841 epub-version from
8842 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8843 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8844 strongly recommend this book.</p>
8845
8846       </div>
8847       <div class="tags">
8848
8849
8850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8851
8852
8853       </div>
8854     </div>
8855     <div class="padding"></div>
8856
8857     <div class="entry">
8858       <div class="title">
8859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8860       </div>
8861       <div class="date">
8862         14th April 2010
8863       </div>
8864       <div class="body">
8865         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8866 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8867 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8868 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8869 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8870 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8871 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8872 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8873 users and cryptographic keys instead.</p>
8874
8875 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8876 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8877 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8878 school administration will have to maintain access control using flat
8879 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8880
8881 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8882 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8883
8884 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8885 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8886 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8887 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8888 to work properly.</p>
8889
8890 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8891 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8892 configuration and integration.  A natural starting point would be
8893 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8894 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8895 time.</p>
8896
8897 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8898 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8899 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8900 up in a few days.</p>
8901
8902       </div>
8903       <div class="tags">
8904
8905
8906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8907
8908
8909       </div>
8910     </div>
8911     <div class="padding"></div>
8912
8913     <div class="entry">
8914       <div class="title">
8915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8916       </div>
8917       <div class="date">
8918          6th March 2010
8919       </div>
8920       <div class="body">
8921         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8922 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8923 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8924 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8925 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8926 Today, this finally paid off.</p>
8927
8928 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8929 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8930 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8931 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8932
8933 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8934 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8935 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8936 a generic way that work with all display managers using this
8937 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8938 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8939
8940       </div>
8941       <div class="tags">
8942
8943
8944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8945
8946
8947       </div>
8948     </div>
8949     <div class="padding"></div>
8950
8951     <div class="entry">
8952       <div class="title">
8953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8954       </div>
8955       <div class="date">
8956          3rd March 2010
8957       </div>
8958       <div class="body">
8959         <p>Den norske bokbransjen har
8960 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8961 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8962 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8963 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8964 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8965 eller nei.
8966 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8967 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8968 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8969 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8970 gjerne gjøre for min del.</p>
8971
8972 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8973 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8974 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8975 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8976 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8977 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8978 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8979
8980 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8981 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8982 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8983 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8984 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8985 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8986 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8987 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8988 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8989 der</a> for å se hva de har.
8990
8991       </div>
8992       <div class="tags">
8993
8994
8995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8996
8997
8998       </div>
8999     </div>
9000     <div class="padding"></div>
9001
9002     <div class="entry">
9003       <div class="title">
9004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
9005       </div>
9006       <div class="date">
9007         11th February 2010
9008       </div>
9009       <div class="body">
9010         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
9011 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
9012 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
9013 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
9014 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
9015 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
9016 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
9017
9018 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
9019
9020 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
9021 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
9022 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
9023 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
9024
9025       </div>
9026       <div class="tags">
9027
9028
9029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9030
9031
9032       </div>
9033     </div>
9034     <div class="padding"></div>
9035
9036     <div class="entry">
9037       <div class="title">
9038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
9039       </div>
9040       <div class="date">
9041         29th January 2010
9042       </div>
9043       <div class="body">
9044         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
9045 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
9046 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9047 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
9048
9049 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9050 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9051 til artikkelen og
9052 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
9053 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
9054
9055 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9056 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9057 platforme.</blockquote></p>
9058
9059 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
9060
9061       </div>
9062       <div class="tags">
9063
9064
9065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9066
9067
9068       </div>
9069     </div>
9070     <div class="padding"></div>
9071
9072     <div class="entry">
9073       <div class="title">
9074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
9075       </div>
9076       <div class="date">
9077         27th January 2010
9078       </div>
9079       <div class="body">
9080         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
9081 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
9082 days, is automatic configuration of the service monitoring system
9083 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
9084 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
9085 further.</p>
9086
9087 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
9088 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
9089 configured to be a server for the
9090 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
9091 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
9092 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
9093 work.  In short, the system provide a centralised collector of
9094 information about the computers on the network, and a client on each
9095 computer submitting information to this collector.  This allow for
9096 automatic information on which packages are installed on each machine,
9097 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
9098 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
9099 and Nagios configuration.</p>
9100
9101 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
9102 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
9103 client and graphs from the statistics collected from that machine show
9104 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
9105
9106 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
9107 automatically monitored for network presence (ping and any network
9108 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
9109 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
9110 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
9111 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
9112 the machine.</p>
9113
9114 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
9115 based on Lenny will be able to check the health of his installation
9116 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
9117 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
9118
9119 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
9120 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
9121 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
9122 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
9123 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
9124 everything is taken care of.</p>
9125
9126       </div>
9127       <div class="tags">
9128
9129
9130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
9131
9132
9133       </div>
9134     </div>
9135     <div class="padding"></div>
9136
9137     <div class="entry">
9138       <div class="title">
9139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
9140       </div>
9141       <div class="date">
9142         30th December 2009
9143       </div>
9144       <div class="body">
9145         <p>Via Slashdot fant jeg en
9146 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
9147 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
9148 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9149 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9150 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
9151
9152 <p>Oppdatering: Kom over
9153 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9154 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9155 på flyplassene.</p>
9156
9157       </div>
9158       <div class="tags">
9159
9160
9161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9162
9163
9164       </div>
9165     </div>
9166     <div class="padding"></div>
9167
9168     <div class="entry">
9169       <div class="title">
9170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
9171       </div>
9172       <div class="date">
9173         17th December 2009
9174       </div>
9175       <div class="body">
9176         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9177 av en avgjørelse på årsmøtet i
9178 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
9179 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9180 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
9181 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9182 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9183 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
9184 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
9185 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9186 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9187 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9188 til å arrangere
9189 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
9190 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
9191 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9192 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9193 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9194 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9195 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
9196 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9197 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9198 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
9199 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
9200 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
9201 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9202 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9203 Resten er historie. :)</p>
9204
9205       </div>
9206       <div class="tags">
9207
9208
9209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9210
9211
9212       </div>
9213     </div>
9214     <div class="padding"></div>
9215
9216     <div class="entry">
9217       <div class="title">
9218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
9219       </div>
9220       <div class="date">
9221          8th December 2009
9222       </div>
9223       <div class="body">
9224         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9225 TV.  Foredraget om
9226 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
9227 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9228 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9229 teksting av video skulle gjøres.</p>
9230
9231 <p>NUUG har vært involvert i
9232 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
9233 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9234 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
9235
9236 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9237 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9238 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
9239 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
9240 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
9241
9242       </div>
9243       <div class="tags">
9244
9245
9246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9247
9248
9249       </div>
9250     </div>
9251     <div class="padding"></div>
9252
9253     <div class="entry">
9254       <div class="title">
9255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
9256       </div>
9257       <div class="date">
9258         12th November 2009
9259       </div>
9260       <div class="body">
9261         <p>Dagens
9262 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
9263 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9264 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9265 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9266 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9267 interesse.</p>
9268
9269 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9270 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9271 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9272 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9273 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9274 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9275 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9276 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9277 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9278 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9279
9280 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9281 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9282 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9283 nok fortsette å bruke data fra
9284 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9285 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9286 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9287
9288 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9289 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9290 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9291 er ubrukelig til dette.</p>
9292
9293 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9294 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9295 nye i stedet</a>.</p>
9296
9297       </div>
9298       <div class="tags">
9299
9300
9301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9302
9303
9304       </div>
9305     </div>
9306     <div class="padding"></div>
9307
9308     <div class="entry">
9309       <div class="title">
9310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9311       </div>
9312       <div class="date">
9313          6th November 2009
9314       </div>
9315       <div class="body">
9316         <p>Det er svært gledelig å se at
9317 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9318 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9319 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9320 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9321 behandlet, som har
9322 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9323 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9324 Polen.</p>
9325
9326 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9327 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9328 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9329 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9330 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9331 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9332 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9333 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9334 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9335 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9336 publiserer, ikke noen andre.</p>
9337
9338 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9339 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9340
9341       </div>
9342       <div class="tags">
9343
9344
9345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9346
9347
9348       </div>
9349     </div>
9350     <div class="padding"></div>
9351
9352     <div class="entry">
9353       <div class="title">
9354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9355       </div>
9356       <div class="date">
9357         10th October 2009
9358       </div>
9359       <div class="body">
9360         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9361 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9362 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9363 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9364 resultatet fra den rettsaken.</p>
9365
9366 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9367 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9368 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9369 sensur".  Jeg tok en titt på
9370 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9371 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9372 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9373 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9374 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9375 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9376 korrekt sitert.</p>
9377
9378 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9379 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9380 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9381 musikkbransjenes egne tall?  De har
9382 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9383 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9384 bruk av musikk.</p>
9385
9386       </div>
9387       <div class="tags">
9388
9389
9390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9391
9392
9393       </div>
9394     </div>
9395     <div class="padding"></div>
9396
9397     <div class="entry">
9398       <div class="title">
9399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9400       </div>
9401       <div class="date">
9402         23rd September 2009
9403       </div>
9404       <div class="body">
9405         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9406 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9407 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9408 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9409 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9410 en
9411 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9412 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9413 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9414 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9415 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9416 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9417 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9418 papirbøker.</p>
9419
9420 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9421 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9422 DRM må anses som et kjøp.</p>
9423
9424       </div>
9425       <div class="tags">
9426
9427
9428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9429
9430
9431       </div>
9432     </div>
9433     <div class="padding"></div>
9434
9435     <div class="entry">
9436       <div class="title">
9437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9438       </div>
9439       <div class="date">
9440         23rd August 2009
9441       </div>
9442       <div class="body">
9443         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9444 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9445 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9446 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9447 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9448
9449 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9450 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9451 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9452 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9453
9454 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9455 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9456 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9457 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9458 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9459 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9460 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9461 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9462
9463 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9464 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9465 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9466 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9467 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9468 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9469 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9470 ikke har sjøkart i båten.</p>
9471
9472 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9473 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9474 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9475 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9476 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9477 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9478 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9479
9480 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9481 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9482 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9483 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9484 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9485
9486 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9487 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9488 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9489
9490 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9491 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9492 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9493 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9494 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9495 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9496
9497       </div>
9498       <div class="tags">
9499
9500
9501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9502
9503
9504       </div>
9505     </div>
9506     <div class="padding"></div>
9507
9508     <div class="entry">
9509       <div class="title">
9510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9511       </div>
9512       <div class="date">
9513         12th August 2009
9514       </div>
9515       <div class="body">
9516         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9517 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9518 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9519 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9520
9521 <table>
9522 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9523 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9524 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9525 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9526 </table>
9527
9528 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9529 got these numbers:</p>
9530
9531 <table>
9532 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9533 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9534 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9535 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9536 </table>
9537
9538 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9539
9540 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9541 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9542 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9543 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9544 search done from a machine here in Norway.</p>
9545
9546
9547 <table>
9548 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9549 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9550 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9551 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9552 </table>
9553
9554 <p>And with 'site:no':
9555
9556 <table>
9557 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9558 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9559 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9560 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9561 </table>
9562
9563 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9564 numbers.</p>
9565
9566       </div>
9567       <div class="tags">
9568
9569
9570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9571
9572
9573       </div>
9574     </div>
9575     <div class="padding"></div>
9576
9577     <div class="entry">
9578       <div class="title">
9579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9580       </div>
9581       <div class="date">
9582          8th August 2009
9583       </div>
9584       <div class="body">
9585         <p>According to <a
9586 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9587 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9588 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9589 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9590 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9591 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9592 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9593 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9594 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9595 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9596
9597 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9598 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9599 seminar this autumn.</p>
9600
9601       </div>
9602       <div class="tags">
9603
9604
9605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9606
9607
9608       </div>
9609     </div>
9610     <div class="padding"></div>
9611
9612     <div class="entry">
9613       <div class="title">
9614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9615       </div>
9616       <div class="date">
9617         27th July 2009
9618       </div>
9619       <div class="body">
9620         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9621 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9622 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9623 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9624 It feels great to see this finally part of the default Debian
9625 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9626 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9627
9628 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9629 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9630 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9631
9632       </div>
9633       <div class="tags">
9634
9635
9636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9637
9638
9639       </div>
9640     </div>
9641     <div class="padding"></div>
9642
9643     <div class="entry">
9644       <div class="title">
9645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9646       </div>
9647       <div class="date">
9648         22nd July 2009
9649       </div>
9650       <div class="body">
9651         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9652 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9653 take over the package and become the new upstream.  The number of
9654 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9655 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9656 the package up to date.</p>
9657
9658 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9659 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9660 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9661 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9662 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9663 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9664 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9665 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9666 development there.  The project is registered and currently waiting
9667 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9668 approved, we will import the old versions from svn and continue
9669 working on the future release.</p>
9670
9671 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9672 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9673
9674       </div>
9675       <div class="tags">
9676
9677
9678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9679
9680
9681       </div>
9682     </div>
9683     <div class="padding"></div>
9684
9685     <div class="entry">
9686       <div class="title">
9687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9688       </div>
9689       <div class="date">
9690          9th July 2009
9691       </div>
9692       <div class="body">
9693         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9694 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9695 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9696 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9697 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9698 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9699 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9700 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9701 UTKAST</a>".</p>
9702
9703 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9704 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9705 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9706 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9707 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9708 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9709 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9710 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9711 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9712 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9713
9714       </div>
9715       <div class="tags">
9716
9717
9718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9719
9720
9721       </div>
9722     </div>
9723     <div class="padding"></div>
9724
9725     <div class="entry">
9726       <div class="title">
9727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9728       </div>
9729       <div class="date">
9730          6th July 2009
9731       </div>
9732       <div class="body">
9733         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9734 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9735 versjon 2 av
9736 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9737 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9738 faktisk var vedtatt etter
9739 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9740 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9741 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9742 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9743 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9744 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9745 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9746 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9747 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9748 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9749 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9750 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9751 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9752 lyden.</p>
9753
9754 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9755 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9756 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9757 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9758 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9759 mot dette i
9760 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9761 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9762
9763 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9764 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9765 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9766
9767       </div>
9768       <div class="tags">
9769
9770
9771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9772
9773
9774       </div>
9775     </div>
9776     <div class="padding"></div>
9777
9778     <div class="entry">
9779       <div class="title">
9780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9781       </div>
9782       <div class="date">
9783         17th June 2009
9784       </div>
9785       <div class="body">
9786         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9787 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9788 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9789 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9790 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9791 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9792 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9793 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9794 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9795 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9796 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9797 stemmene har vært oppbevart.</p>
9798
9799 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9800 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9801 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9802 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9803 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9804 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9805 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9806 innført.</p>
9807
9808 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9809 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9810 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9811 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9812 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9813 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9814 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9815
9816       </div>
9817       <div class="tags">
9818
9819
9820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9821
9822
9823       </div>
9824     </div>
9825     <div class="padding"></div>
9826
9827     <div class="entry">
9828       <div class="title">
9829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9830       </div>
9831       <div class="date">
9832         19th May 2009
9833       </div>
9834       <div class="body">
9835         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9836 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9837 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9838 uttalelsene som er kommet inn til
9839 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9840 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9841 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9842 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9843 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9844 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9845 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9846 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9847 bidrar positivt.</p>
9848
9849       </div>
9850       <div class="tags">
9851
9852
9853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9854
9855
9856       </div>
9857     </div>
9858     <div class="padding"></div>
9859
9860     <div class="entry">
9861       <div class="title">
9862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9863       </div>
9864       <div class="date">
9865         17th May 2009
9866       </div>
9867       <div class="body">
9868         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9869 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9870 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9871 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9872 dager siden kom
9873 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9874 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9875 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9876 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9877 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9878
9879 <blockquote>
9880 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9881 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9882 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9883 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9884 </blockquote>
9885
9886 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9887 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9888 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9889 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9890 Copyright Treaty Work?</a></p>
9891
9892 <p>Fant lenkene via <a
9893 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9894 på Slashdot</a>.</p>
9895
9896       </div>
9897       <div class="tags">
9898
9899
9900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9901
9902
9903       </div>
9904     </div>
9905     <div class="padding"></div>
9906
9907     <div class="entry">
9908       <div class="title">
9909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9910       </div>
9911       <div class="date">
9912         16th May 2009
9913       </div>
9914       <div class="body">
9915         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9916 og
9917 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9918 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9919 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9920 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9921 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9922 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9923 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9924 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9925 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9926 Osloområdet.</p>
9927
9928       </div>
9929       <div class="tags">
9930
9931
9932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9933
9934
9935       </div>
9936     </div>
9937     <div class="padding"></div>
9938
9939     <div class="entry">
9940       <div class="title">
9941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9942       </div>
9943       <div class="date">
9944         10th May 2009
9945       </div>
9946       <div class="body">
9947         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9948 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9949 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9950 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9951 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9952 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9953 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9954 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9955 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9956 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9957 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9958 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9959 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9960 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9961 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9962
9963 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9964 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9965 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9966 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9967 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9968 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9969 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9970 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9971 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9972 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9973 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9974 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9975 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9976 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9977 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9978 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9979 massemarkedet.</p>
9980
9981       </div>
9982       <div class="tags">
9983
9984
9985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9986
9987
9988       </div>
9989     </div>
9990     <div class="padding"></div>
9991
9992     <div class="entry">
9993       <div class="title">
9994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9995       </div>
9996       <div class="date">
9997          9th May 2009
9998       </div>
9999       <div class="body">
10000         <ul>
10001
10002 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
10003 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10004 offentligheten.</li>
10005
10006 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
10007 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
10008
10009 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10010 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10011 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
10012
10013 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
10014 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10015 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
10016
10017 </ul>
10018
10019       </div>
10020       <div class="tags">
10021
10022
10023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10024
10025
10026       </div>
10027     </div>
10028     <div class="padding"></div>
10029
10030     <div class="entry">
10031       <div class="title">
10032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
10033       </div>
10034       <div class="date">
10035          7th May 2009
10036       </div>
10037       <div class="body">
10038         <p>Kom over
10039 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
10040 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
10041 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
10042 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
10043 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10044 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10045 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
10046
10047       </div>
10048       <div class="tags">
10049
10050
10051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10052
10053
10054       </div>
10055     </div>
10056     <div class="padding"></div>
10057
10058     <div class="entry">
10059       <div class="title">
10060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
10061       </div>
10062       <div class="date">
10063          2nd May 2009
10064       </div>
10065       <div class="body">
10066         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
10067 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10068 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10069 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10070 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10071 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10072 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10073 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10074 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10075 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10076 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10077 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10078 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10079 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10080 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10081 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10082 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10083 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10084 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10085 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
10086
10087 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10088 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10089 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10090 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10091 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10092 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10093 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10094 betydelige.</p>
10095
10096       </div>
10097       <div class="tags">
10098
10099
10100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10101
10102
10103       </div>
10104     </div>
10105     <div class="padding"></div>
10106
10107     <div class="entry">
10108       <div class="title">
10109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
10110       </div>
10111       <div class="date">
10112         28th April 2009
10113       </div>
10114       <div class="body">
10115         <p>Julien Blache
10116 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
10117 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
10118 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
10119 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
10120 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
10121 properties.</p>
10122
10123       </div>
10124       <div class="tags">
10125
10126
10127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10128
10129
10130       </div>
10131     </div>
10132     <div class="padding"></div>
10133
10134     <div class="entry">
10135       <div class="title">
10136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
10137       </div>
10138       <div class="date">
10139         26th April 2009
10140       </div>
10141       <div class="body">
10142         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
10143 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
10144 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
10145 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
10146 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
10147 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
10148 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
10149 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
10150 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
10151 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10152 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
10153 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
10154 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
10155 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
10156 I dag er den 70 år.</p>
10157
10158 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
10159 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
10160 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
10161
10162       </div>
10163       <div class="tags">
10164
10165
10166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10167
10168
10169       </div>
10170     </div>
10171     <div class="padding"></div>
10172
10173     <div class="entry">
10174       <div class="title">
10175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
10176       </div>
10177       <div class="date">
10178         24th April 2009
10179       </div>
10180       <div class="body">
10181         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
10182 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
10183 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
10184 ting fra noen år tilbake.</p>
10185
10186 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
10187 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
10188 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
10189 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
10190 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
10191 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
10192 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
10193 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
10194 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
10195 Norge AS</a> og
10196 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
10197 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
10198
10199 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
10200 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10201 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
10202 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10203 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10204 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
10205 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
10206
10207       </div>
10208       <div class="tags">
10209
10210
10211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10212
10213
10214       </div>
10215     </div>
10216     <div class="padding"></div>
10217
10218     <div class="entry">
10219       <div class="title">
10220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
10221       </div>
10222       <div class="date">
10223         23rd April 2009
10224       </div>
10225       <div class="body">
10226         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10227 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10228 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10229 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10230 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10231 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
10232
10233 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10234 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10235 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10236 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10237 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10238 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10239 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10240 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10241 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10242 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10243 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10244 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10245 som kunde.</p>
10246
10247 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10248 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10249 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10250 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
10251 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
10252 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
10253 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
10254
10255       </div>
10256       <div class="tags">
10257
10258
10259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10260
10261
10262       </div>
10263     </div>
10264     <div class="padding"></div>
10265
10266     <div class="entry">
10267       <div class="title">
10268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10269       </div>
10270       <div class="date">
10271         23rd April 2009
10272       </div>
10273       <div class="body">
10274         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10275 melder</a> at
10276 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10277 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10278 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10279 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10280 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10281 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10282 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10283 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10284 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10285 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10286 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10287 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10288 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10289 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10290
10291 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10292 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10293 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10294 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10295
10296 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10297 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10298 fortløpende.</p>
10299
10300
10301       </div>
10302       <div class="tags">
10303
10304
10305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10306
10307
10308       </div>
10309     </div>
10310     <div class="padding"></div>
10311
10312     <div class="entry">
10313       <div class="title">
10314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10315       </div>
10316       <div class="date">
10317         17th April 2009
10318       </div>
10319       <div class="body">
10320         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10321 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10322 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10323 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10324 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10325 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10326 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10327 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10328 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10329 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10330 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10331 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10332 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10333 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10334 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10335 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10336
10337       </div>
10338       <div class="tags">
10339
10340
10341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10342
10343
10344       </div>
10345     </div>
10346     <div class="padding"></div>
10347
10348     <div class="entry">
10349       <div class="title">
10350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10351       </div>
10352       <div class="date">
10353         12th April 2009
10354       </div>
10355       <div class="body">
10356         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10357 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10358 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10359 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10360 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10361 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10362 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10363 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10364 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10365 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10366 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10367
10368 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10369 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10370 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10371 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10372 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10373 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10374 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10375 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10376
10377 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10378 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10379 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10380 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10381 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10382 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10383 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10384 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10385 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10386 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10387 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10388 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10389 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10390 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10391 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10392 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10393 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10394 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10395 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10396 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10397 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10398 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10399 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10400 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10401 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10402 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10403 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10404 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10405 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10406 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10407 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10408 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10409
10410       </div>
10411       <div class="tags">
10412
10413
10414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10415
10416
10417       </div>
10418     </div>
10419     <div class="padding"></div>
10420
10421     <div class="entry">
10422       <div class="title">
10423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10424       </div>
10425       <div class="date">
10426         10th April 2009
10427       </div>
10428       <div class="body">
10429         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10430 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10431 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10432 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10433 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10434 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10435 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10436 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10437 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10438
10439 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10440 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10441 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10442 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10443 rettet mot seg.</p>
10444
10445       </div>
10446       <div class="tags">
10447
10448
10449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10450
10451
10452       </div>
10453     </div>
10454     <div class="padding"></div>
10455
10456     <div class="entry">
10457       <div class="title">
10458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10459       </div>
10460       <div class="date">
10461          5th April 2009
10462       </div>
10463       <div class="body">
10464         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10465 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10466 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10467 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10468 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10469 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10470 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10471 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10472
10473 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10474 SAVEFILE=rms.ogg
10475 DISPLAY= vlc -q $URL \
10476   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10477   --intf=dummy</pre></blockquote>
10478
10479 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10480 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10481 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10482 sure no X interface is needed.</p>
10483
10484 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10485 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10486 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10487 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10488
10489 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10490 set -e
10491 URL="$1"
10492 SAVEFILE="$2"
10493 DURATION="$3"
10494 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10495   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10496   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10497 pid=$!
10498 sleep $DURATION
10499 kill $pid
10500 wait $pid</pre></blockquote>
10501
10502       </div>
10503       <div class="tags">
10504
10505
10506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10507
10508
10509       </div>
10510     </div>
10511     <div class="padding"></div>
10512
10513     <div class="entry">
10514       <div class="title">
10515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10516       </div>
10517       <div class="date">
10518         30th March 2009
10519       </div>
10520       <div class="body">
10521         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10522 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10523 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10524 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10525 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10526 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10527 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10528 application.</p>
10529
10530 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10531 independently of the server applications.  One can even allow users to
10532 use several different applications as long as they handle the selected
10533 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10534 is recommended and users only get help if they choose to use this
10535 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10536 blocked from doing so.</p>
10537
10538 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10539 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10540 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10541 requirements change.</p>
10542
10543 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10544 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10545 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10546
10547       </div>
10548       <div class="tags">
10549
10550
10551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10552
10553
10554       </div>
10555     </div>
10556     <div class="padding"></div>
10557
10558     <div class="entry">
10559       <div class="title">
10560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10561       </div>
10562       <div class="date">
10563         29th March 2009
10564       </div>
10565       <div class="body">
10566         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10567 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10568 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10569 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10570 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10571 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10572 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10573 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10574 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10575 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10576 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10577 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10578 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10579 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10580 now. :)</p>
10581
10582       </div>
10583       <div class="tags">
10584
10585
10586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10587
10588
10589       </div>
10590     </div>
10591     <div class="padding"></div>
10592
10593     <div class="entry">
10594       <div class="title">
10595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10596       </div>
10597       <div class="date">
10598         29th March 2009
10599       </div>
10600       <div class="body">
10601         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10602 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10603 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10604 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10605 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10606 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10607
10608 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10609 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10610 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10611 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10612 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10613 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10614 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10615 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10616 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10617 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10618 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10619 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10620 specifications to cleam up this mess.</p>
10621
10622 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10623 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10624 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10625 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10626
10627 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10628 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10629
10630 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10631 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10632 new IETF work group?</p>
10633
10634       </div>
10635       <div class="tags">
10636
10637
10638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10639
10640
10641       </div>
10642     </div>
10643     <div class="padding"></div>
10644
10645     <div class="entry">
10646       <div class="title">
10647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10648       </div>
10649       <div class="date">
10650         28th March 2009
10651       </div>
10652       <div class="body">
10653         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10654 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10655 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10656 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10657 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10658 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10659 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10660 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10661 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10662 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10663 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10664 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10665 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10666 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10667 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10668 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10669 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10670 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10671 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10672 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10673 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10674 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10675 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10676 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10677 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10678 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10679
10680 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10681 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10682 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10683 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10684 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10685 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10686 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10687 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10688 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10689 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10690 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10691 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10692 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10693 unngå dette dumme.</p>
10694
10695 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10696 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10697 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10698 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10699 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10700 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10701 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10702 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10703
10704 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10705 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10706 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10707 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10708 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10709 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10710 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10711 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10712 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10713 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10714 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10715 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10716 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10717 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10718 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10719 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10720 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10721 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10722 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10723 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10724 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10725 den måten.</p>
10726
10727 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10728 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10729 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10730 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10731 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10732 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10733 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10734 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10735 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10736 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10737 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10738 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10739 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10740 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10741
10742 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10743 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10744 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10745 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10746 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10747 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10748 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10749 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10750 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10751
10752       </div>
10753       <div class="tags">
10754
10755
10756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10757
10758
10759       </div>
10760     </div>
10761     <div class="padding"></div>
10762
10763     <div class="entry">
10764       <div class="title">
10765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10766       </div>
10767       <div class="date">
10768         19th March 2009
10769       </div>
10770       <div class="body">
10771         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10772 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10773 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10774 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10775 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10776 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10777 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10778 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10779 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10780 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10781 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10782 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10783 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10784 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10785 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10786 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10787 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10788 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10789 må strammes skikkelig til før første
10790 utskrift.</p>
10791
10792 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10793 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10794 limingen, som
10795 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10796 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10797 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10798 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10799 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10800 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10801 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10802
10803       </div>
10804       <div class="tags">
10805
10806
10807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10808
10809
10810       </div>
10811     </div>
10812     <div class="padding"></div>
10813
10814     <div class="entry">
10815       <div class="title">
10816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10817       </div>
10818       <div class="date">
10819         15th March 2009
10820       </div>
10821       <div class="body">
10822         <p>Jeg kom over bloggposten
10823 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10824 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10825 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10826 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10827 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10828
10829       </div>
10830       <div class="tags">
10831
10832
10833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10834
10835
10836       </div>
10837     </div>
10838     <div class="padding"></div>
10839
10840     <div class="entry">
10841       <div class="title">
10842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10843       </div>
10844       <div class="date">
10845         12th March 2009
10846       </div>
10847       <div class="body">
10848         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10849 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10850 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10851 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10852 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10853 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10854 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10855 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10856 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10857 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10858 delen jeg mangler på denne.</p>
10859
10860 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10861 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10862 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10863 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10864 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10865 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10866 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10867 beskrevet på
10868 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10869 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10870 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10871 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10872 vha. et Google-søk
10873 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10874 meg</A> om at en nedgradering
10875 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10876 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10877 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10878 reprap-en kvikner til.</p>
10879
10880       </div>
10881       <div class="tags">
10882
10883
10884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10885
10886
10887       </div>
10888     </div>
10889     <div class="padding"></div>
10890
10891     <div class="entry">
10892       <div class="title">
10893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10894       </div>
10895       <div class="date">
10896         11th March 2009
10897       </div>
10898       <div class="body">
10899         <p>I går
10900 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10901 NUUGs videogruppe
10902 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10903 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10904 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10905 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10906 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10907 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10908 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10909 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10910 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10911
10912 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10913 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10914 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10915 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10916 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10917 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10918
10919 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10920 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10921 religiøst sludder, fra
10922 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10923 i jerusalem</a> via
10924 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10925 vinklede nyheter</a> til
10926 <a
10927 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10928 retorikk</a>, men også fine
10929 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10930 om redningsselskapet</a> og
10931 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10932 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10933 er
10934
10935 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10936 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10937 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10938
10939       </div>
10940       <div class="tags">
10941
10942
10943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10944
10945
10946       </div>
10947     </div>
10948     <div class="padding"></div>
10949
10950     <div class="entry">
10951       <div class="title">
10952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10953       </div>
10954       <div class="date">
10955          6th March 2009
10956       </div>
10957       <div class="body">
10958         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10959 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10960 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10961 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10962 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10963 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10964 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10965 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10966 i denne sammenhengen.</p>
10967
10968       </div>
10969       <div class="tags">
10970
10971
10972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10973
10974
10975       </div>
10976     </div>
10977     <div class="padding"></div>
10978
10979     <div class="entry">
10980       <div class="title">
10981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10982       </div>
10983       <div class="date">
10984          5th March 2009
10985       </div>
10986       <div class="body">
10987         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10988 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10989 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10990 å dømme blir det disse 9:</p>
10991
10992 <ul>
10993
10994 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10995   Jon "maddog" Hall</li>
10996 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10997 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10998   technology used" med Andy Allan </li>
10999 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
11000 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
11001 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
11002 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11003   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
11004   JavaBin-miljøet</li>
11005 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
11006 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11007   Trachtenberg</li>
11008
11009 </ul>
11010
11011 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11012 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11013 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11014 stort.</p>
11015
11016       </div>
11017       <div class="tags">
11018
11019
11020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11021
11022
11023       </div>
11024     </div>
11025     <div class="padding"></div>
11026
11027     <div class="entry">
11028       <div class="title">
11029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
11030       </div>
11031       <div class="date">
11032         28th February 2009
11033       </div>
11034       <div class="body">
11035         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
11036 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
11037 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
11038 register, which until recently did not contain much useful besides the
11039 machine room location and contact information for the system owner for
11040 each machine.  To make it easier for us to track support contract
11041 status, I've recently spent time on extending the machine register to
11042 include information about when the support contract expire, and to tag
11043 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
11044 machines.  I extended a perl script already being used to import
11045 information about machines into the register, to also do some screen
11046 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
11047 are from these vendors), and automatically check the support status
11048 for the relevant machines.  This make the support status information
11049 easily available and I hope it will make it easier for the computer
11050 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
11051 The result of this work documented that 27% of the machines in the
11052 registry is without a support contract, and made it very easy to find
11053 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
11054 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
11055 last, to have test machines and a platform for less important
11056 services.  After all, the machines without a contract are working fine
11057 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
11058 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
11059 parts from other machines or move the service to another old
11060 machine.</p>
11061
11062 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
11063 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
11064 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
11065 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
11066 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
11067 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
11068 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
11069
11070 <pre>
11071 use LWP::Simple;
11072 use POSIX;
11073 use WWW::Mechanize;
11074 use Date::Parse;
11075 [...]
11076 sub get_support_info {
11077     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
11078     my $str;
11079
11080     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
11081         # fetch website from Dell support
11082         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
11083         my $webpage = get($url);
11084         return undef unless ($webpage);
11085
11086         my $daysleft = -1;
11087         my @lines = split(/\n/, $webpage);
11088         foreach my $line (@lines) {
11089             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
11090             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11091             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
11092
11093             my @f = split(/\;/, $line);
11094             @f = @f[13 .. $#f];
11095             my $lastend = "";
11096             while ($f[3] eq "DELL") {
11097                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
11098
11099                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11100                                             localtime(str2time($startstr)));
11101                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11102                                           localtime(str2time($endstr)));
11103                 $str .= "$type $start -> $end ";
11104                 @f = @f[14 .. $#f];
11105                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
11106             }
11107             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11108             tag_machine_unsupported($machine)
11109                 if ($lastend lt $today);
11110         }
11111     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
11112         my $mech = WWW::Mechanize->new();
11113         my $url =
11114             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
11115         $mech->get($url);
11116         my $fields = {
11117             'BODServiceID' => 'NA',
11118             'RegisteredPurchaseDate' => '',
11119             'country' => 'NO',
11120             'productNumber' => $productnumber,
11121             'serialNumber1' => $serial,
11122         };
11123         $mech->submit_form( form_number => 2,
11124                             fields      => $fields );
11125         # Next step is screen scraping
11126         my $content = $mech->content();
11127
11128         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11129         $content =~ s/\s+/ /gm;
11130         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11131         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11132
11133         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11134
11135         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
11136             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
11137                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
11138             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
11139             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11140                                         localtime(str2time($startstr)));
11141             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11142                                       localtime(str2time($stopstr)));
11143
11144             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
11145
11146             tag_machine_unsupported($machine)
11147                 if ($end lt $today);
11148         }
11149     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
11150         # This code ignore extended support contracts.
11151         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
11152         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
11153             my $content =
11154                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
11155             if ($content) {
11156                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11157                 $content =~ s/\s+/ /gm;
11158                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11159                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11160
11161                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
11162                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
11163
11164                 $str .= "($status) -> $end ";
11165
11166                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11167                 tag_machine_unsupported($machine)
11168                     if ($end lt $today);
11169             }
11170         }
11171     }
11172     return $str;
11173 }
11174 </pre>
11175
11176 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
11177 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
11178 from dmidecode.</p>
11179
11180 <pre>
11181 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
11182                        "447707-B21");
11183 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
11184 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
11185                        "1234567");
11186 </pre>
11187
11188 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
11189 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
11190
11191 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
11192 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
11193 not handle extended support contracts either, but has been updated to
11194 do so.</p>
11195
11196       </div>
11197       <div class="tags">
11198
11199
11200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11201
11202
11203       </div>
11204     </div>
11205     <div class="padding"></div>
11206
11207     <div class="entry">
11208       <div class="title">
11209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
11210       </div>
11211       <div class="date">
11212         20th February 2009
11213       </div>
11214       <div class="body">
11215         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
11216 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
11217 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
11218 removed.  Some times the location register is not updated when a
11219 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
11220 the "missing" computer.</p>
11221
11222 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
11223 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
11224 code blocks as defined in the
11225 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
11226 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
11227 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
11228 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
11229 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
11230 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
11231 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
11232 but this was the first time I found a tool to read these bar
11233 codes.</p>
11234
11235 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
11236 machines in our computing center.  If both racks and computers are
11237 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
11238 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
11239 If we do this regularly for the entire room, we will find all
11240 locations, and can detect movements and removals.</p>
11241
11242 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
11243 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
11244 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
11245 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
11246 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
11247 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
11248 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
11249 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
11250 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
11251 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
11252
11253 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
11254 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
11255 easier automatic tracking of computers.</p>
11256
11257       </div>
11258       <div class="tags">
11259
11260
11261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11262
11263
11264       </div>
11265     </div>
11266     <div class="padding"></div>
11267
11268     <div class="entry">
11269       <div class="title">
11270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11271       </div>
11272       <div class="date">
11273         11th February 2009
11274       </div>
11275       <div class="body">
11276         <p>Jeg ble glad for å se under
11277 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11278 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11279 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11280 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11281 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11282 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11283 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11284 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11285 webserver og komprimert.</p>
11286
11287       </div>
11288       <div class="tags">
11289
11290
11291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11292
11293
11294       </div>
11295     </div>
11296     <div class="padding"></div>
11297
11298     <div class="entry">
11299       <div class="title">
11300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11301       </div>
11302       <div class="date">
11303          3rd February 2009
11304       </div>
11305       <div class="body">
11306         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11307 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11308 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11309 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11310 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11311 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11312 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11313 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11314
11315 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11316 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11317 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11318 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11319 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11320 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11321
11322 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11323 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11324 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11325
11326 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11327 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11328 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11329 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11330 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11331
11332 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11333 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11334 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11335 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11336 arbeidet.</p>
11337
11338       </div>
11339       <div class="tags">
11340
11341
11342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11343
11344
11345       </div>
11346     </div>
11347     <div class="padding"></div>
11348
11349     <div class="entry">
11350       <div class="title">
11351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11352       </div>
11353       <div class="date">
11354          1st February 2009
11355       </div>
11356       <div class="body">
11357         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11358 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11359 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11360 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11361 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11362 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11363 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11364 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11365
11366 <p>I dag kom jeg over
11367 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11368 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11369 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11370 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11371 forteller videre at noen jobber med å skrive
11372 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11373 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11374 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11375 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11376 forretningshemmeligheter framover.</p>
11377
11378       </div>
11379       <div class="tags">
11380
11381
11382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11383
11384
11385       </div>
11386     </div>
11387     <div class="padding"></div>
11388
11389     <div class="entry">
11390       <div class="title">
11391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11392       </div>
11393       <div class="date">
11394         31st January 2009
11395       </div>
11396       <div class="body">
11397         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11398 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11399 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11400 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11401 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11402 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11403 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11404
11405 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11406 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11407 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11408 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11409 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11410 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11411
11412 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11413 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11414 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11415 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11416 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11417 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11418 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11419 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11420
11421 <blockquote>
11422 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11423
11424 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11425 som følger:</p>
11426 <ul>
11427 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11428 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11429 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11430 tid.</li>
11431 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11432 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11433 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11434 å delta.</li>
11435 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11436 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11437 bruke den uten begresninger.</li>
11438 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11439 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11440 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11441 </ul>
11442 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11443 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11444 produkter basert på standarden.</p>
11445 </blockquote>
11446
11447 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11448
11449       </div>
11450       <div class="tags">
11451
11452
11453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11454
11455
11456       </div>
11457     </div>
11458     <div class="padding"></div>
11459
11460     <div class="entry">
11461       <div class="title">
11462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11463       </div>
11464       <div class="date">
11465         24th January 2009
11466       </div>
11467       <div class="body">
11468         <p>Kom over
11469 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11470 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11471 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11472 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11473 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11474 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11475 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11476 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11477
11478 <p>Innlegget minner meg på
11479 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11480 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11481 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11482 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11483 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11484 og
11485 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11486 oppløsning.</p>
11487
11488       </div>
11489       <div class="tags">
11490
11491
11492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11493
11494
11495       </div>
11496     </div>
11497     <div class="padding"></div>
11498
11499     <div class="entry">
11500       <div class="title">
11501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11502       </div>
11503       <div class="date">
11504         22nd January 2009
11505       </div>
11506       <div class="body">
11507         <p>I går publiserte
11508 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11509 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11510 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11511 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11512 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11513 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11514 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11515
11516 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11517 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11518 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11519 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11520
11521       </div>
11522       <div class="tags">
11523
11524
11525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11526
11527
11528       </div>
11529     </div>
11530     <div class="padding"></div>
11531
11532     <div class="entry">
11533       <div class="title">
11534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11535       </div>
11536       <div class="date">
11537         22nd January 2009
11538       </div>
11539       <div class="body">
11540         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11541 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11542 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11543 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11544 var involvert i
11545 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11546 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11547 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11548 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11549 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11550 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11551 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11552 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11553 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11554 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11555 opphavsrettsloven.</p>
11556
11557 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11558 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11559 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11560 slike lesere.</p>
11561
11562 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11563 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11564 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11565 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11566 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11567 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11568 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11569 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11570 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11571 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11572 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11573 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11574 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11575
11576 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11577 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11578 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11579 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11580 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11581 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11582 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11583 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11584 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11585 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11586 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11587 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11588 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11589 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11590 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11591 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11592 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11593
11594 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11595 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11596 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11597 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11598 innholdet hvis de endres):</p>
11599
11600 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11601 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11602 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11603 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11604 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11605 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11606 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11607 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11608 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11609 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11610 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11611 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11612 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11613 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11614 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11615 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11616
11617 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11618 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11619 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11620 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11621 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11622 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11623 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11624 strid med kriteriene for Free Software
11625 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11626 av FSF</a>,
11627 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11628 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11629 publisert i
11630 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11631 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11632 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11633 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11634 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11635 og endrer på betingelsene.</p>
11636
11637 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11638 har siden jeg skrev denne teksten endret
11639 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11640 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11641 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11642 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11643 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11644 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11645 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11646 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11647 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11648 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11649 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11650 database.</p>
11651
11652       </div>
11653       <div class="tags">
11654
11655
11656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11657
11658
11659       </div>
11660     </div>
11661     <div class="padding"></div>
11662
11663     <div class="entry">
11664       <div class="title">
11665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11666       </div>
11667       <div class="date">
11668         17th January 2009
11669       </div>
11670       <div class="body">
11671         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11672 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11673 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11674 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11675 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11676 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11677 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11678 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11679 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11680 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11681 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11682 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11683 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11684 finding the best options is a major challenge.</p>
11685
11686 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11687 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11688 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11689 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11690 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11691 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11692 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11693 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11694 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11695 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11696 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11697 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11698 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11699 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11700 test version of Opera, and that future implementations of the
11701 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11702 playing when the download is done.</p>
11703
11704 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11705 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11706 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11707 too.</p>
11708
11709 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11710 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11711 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11712 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11713
11714       </div>
11715       <div class="tags">
11716
11717
11718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11719
11720
11721       </div>
11722     </div>
11723     <div class="padding"></div>
11724
11725     <div class="entry">
11726       <div class="title">
11727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11728       </div>
11729       <div class="date">
11730         15th January 2009
11731       </div>
11732       <div class="body">
11733         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11734 med en norsk utgave av
11735 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11736 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11737 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11738 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11739 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11740 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11741 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11742 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11743 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11744 til ny funksjonalitet.
11745 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11746 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11747 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11748 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11749 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11750 med dem.  Dette blir bra.</p>
11751
11752       </div>
11753       <div class="tags">
11754
11755
11756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11757
11758
11759       </div>
11760     </div>
11761     <div class="padding"></div>
11762
11763     <div class="entry">
11764       <div class="title">
11765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11766       </div>
11767       <div class="date">
11768          2nd January 2009
11769       </div>
11770       <div class="body">
11771         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11772 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11773 i dag.</p>
11774
11775 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11776 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11777 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11778 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11779 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11780 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11781 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11782 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11783 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11784 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11785 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11786
11787 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11788 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11789 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11790 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11791 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11792
11793 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11794 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11795 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11796 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11797 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11798 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11799 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11800 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11801 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11802 når rammen begynner å ta form.</p>
11803
11804 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11805 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11806 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11807 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11808 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11809 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11810
11811       </div>
11812       <div class="tags">
11813
11814
11815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11816
11817
11818       </div>
11819     </div>
11820     <div class="padding"></div>
11821
11822     <div class="entry">
11823       <div class="title">
11824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11825       </div>
11826       <div class="date">
11827         28th December 2008
11828       </div>
11829       <div class="body">
11830         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11831 recording our montly presentation on video, and recently we have
11832 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11833 directly with the video stream.  For this, we use the
11834 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11835 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11836 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11837 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11838 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11839 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11840 source, sink and mixer applications and
11841 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11842 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11843 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11844 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11845 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11846 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11847 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11848 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11849 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11850
11851 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11852 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11853 larger stick as well.</p>
11854
11855       </div>
11856       <div class="tags">
11857
11858
11859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11860
11861
11862       </div>
11863     </div>
11864     <div class="padding"></div>
11865
11866     <div class="entry">
11867       <div class="title">
11868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11869       </div>
11870       <div class="date">
11871         17th December 2008
11872       </div>
11873       <div class="body">
11874         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11875 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11876 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11877 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11878 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11879 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11880 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11881 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11882 kildekoden er tilgjengelig fra
11883 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11884 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11885 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11886 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11887 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11888 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11889
11890 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11891 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11892 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11893 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11894 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11895 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11896 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11897 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11898 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11899 <pre><blockquote>&lt;object
11900   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11901   width="100%"
11902   height="100%"
11903 &gt;</blockquote></pre></p>
11904
11905 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11906 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11907 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11908 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11909 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11910 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11911 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11912 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11913 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11914 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11915 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11916
11917 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11918 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11919 Eclipse-utvidelse i
11920 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11921 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11922 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11923 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11924 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11925 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11926 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11927 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11928 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11929 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11930 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11931 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11932 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11933
11934 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11935 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11936 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11937 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11938 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11939 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11940 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11941 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11942 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11943 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11944 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11945 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11946 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11947 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11948 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11949 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11950 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11951
11952       </div>
11953       <div class="tags">
11954
11955
11956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11957
11958
11959       </div>
11960     </div>
11961     <div class="padding"></div>
11962
11963     <div class="entry">
11964       <div class="title">
11965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11966       </div>
11967       <div class="date">
11968         16th December 2008
11969       </div>
11970       <div class="body">
11971         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11972 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11973 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11974 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11975 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11976 bedre denne gangen.</p>
11977
11978 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11979 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11980 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11981 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11982 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11983 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11984 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11985 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11986 jul.</p>
11987
11988       </div>
11989       <div class="tags">
11990
11991
11992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11993
11994
11995       </div>
11996     </div>
11997     <div class="padding"></div>
11998
11999     <div class="entry">
12000       <div class="title">
12001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
12002       </div>
12003       <div class="date">
12004          9th December 2008
12005       </div>
12006       <div class="body">
12007         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12008 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12009 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12010 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
12011
12012 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12013 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12014 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12015 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12016 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12017 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12018 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12019 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12020 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12021 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12022 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12023 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
12024
12025       </div>
12026       <div class="tags">
12027
12028
12029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12030
12031
12032       </div>
12033     </div>
12034     <div class="padding"></div>
12035
12036     <div class="entry">
12037       <div class="title">
12038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
12039       </div>
12040       <div class="date">
12041          2nd December 2008
12042       </div>
12043       <div class="body">
12044         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12045 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12046 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12047 dager, hvis alt går bra.</p>
12048
12049 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12050 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12051 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12052 bort første pakke.</p>
12053
12054       </div>
12055       <div class="tags">
12056
12057
12058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12059
12060
12061       </div>
12062     </div>
12063     <div class="padding"></div>
12064
12065     <div class="entry">
12066       <div class="title">
12067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12068       </div>
12069       <div class="date">
12070         27th November 2008
12071       </div>
12072       <div class="body">
12073         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12074 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12075 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12076 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12077
12078 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12079 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12080 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12081 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12082
12083       </div>
12084       <div class="tags">
12085
12086
12087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12088
12089
12090       </div>
12091     </div>
12092     <div class="padding"></div>
12093
12094     <div class="entry">
12095       <div class="title">
12096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12097       </div>
12098       <div class="date">
12099         26th November 2008
12100       </div>
12101       <div class="body">
12102         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12103 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12104 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12105 minnet meg på prosjektet Aros.
12106 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12107 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12108 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12109 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12110 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12111
12112       </div>
12113       <div class="tags">
12114
12115
12116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12117
12118
12119       </div>
12120     </div>
12121     <div class="padding"></div>
12122
12123     <div class="entry">
12124       <div class="title">
12125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12126       </div>
12127       <div class="date">
12128         24th November 2008
12129       </div>
12130       <div class="body">
12131         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12132 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12133 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12134 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12135 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12136 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12137 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12138 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12139 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12140 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12141 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12142
12143 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12144 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12145 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12146 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12147 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12148 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12149 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12150 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12151 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12152
12153       </div>
12154       <div class="tags">
12155
12156
12157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12158
12159
12160       </div>
12161     </div>
12162     <div class="padding"></div>
12163
12164     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12165     <div id="sidebar">
12166
12167
12168
12169 <h2>Archive</h2>
12170 <ul>
12171
12172 <li>2015
12173 <ul>
12174
12175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
12176
12177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
12178
12179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
12180
12181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
12182
12183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
12184
12185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
12186
12187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
12188
12189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
12190
12191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
12192
12193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (2)</a></li>
12194
12195 </ul></li>
12196
12197 <li>2014
12198 <ul>
12199
12200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
12201
12202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
12203
12204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
12205
12206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
12207
12208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
12209
12210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
12211
12212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
12213
12214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
12215
12216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
12217
12218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
12219
12220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
12221
12222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
12223
12224 </ul></li>
12225
12226 <li>2013
12227 <ul>
12228
12229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
12230
12231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
12232
12233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
12234
12235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
12236
12237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
12238
12239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
12240
12241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
12242
12243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
12244
12245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
12246
12247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
12248
12249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
12250
12251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
12252
12253 </ul></li>
12254
12255 <li>2012
12256 <ul>
12257
12258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12259
12260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12261
12262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12263
12264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12265
12266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12267
12268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12269
12270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12271
12272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
12273
12274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
12275
12276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
12277
12278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
12279
12280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
12281
12282 </ul></li>
12283
12284 <li>2011
12285 <ul>
12286
12287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12288
12289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12290
12291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12292
12293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12294
12295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12296
12297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12298
12299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12300
12301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12302
12303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12304
12305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12306
12307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12308
12309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12310
12311 </ul></li>
12312
12313 <li>2010
12314 <ul>
12315
12316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12317
12318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12319
12320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12321
12322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12323
12324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12325
12326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12327
12328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12329
12330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12331
12332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12333
12334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12335
12336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12337
12338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12339
12340 </ul></li>
12341
12342 <li>2009
12343 <ul>
12344
12345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12346
12347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12348
12349 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12350
12351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12352
12353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12354
12355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12356
12357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12358
12359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12360
12361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12362
12363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12364
12365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12366
12367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12368
12369 </ul></li>
12370
12371 <li>2008
12372 <ul>
12373
12374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12375
12376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12377
12378 </ul></li>
12379
12380 </ul>
12381
12382
12383
12384 <h2>Tags</h2>
12385 <ul>
12386
12387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12388
12389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12390
12391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12392
12393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12394
12395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12396
12397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12398
12399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12400
12401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12402
12403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
12404
12405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
12406
12407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12408
12409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12410
12411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (18)</a></li>
12412
12413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12414
12415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (289)</a></li>
12416
12417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
12418
12419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12420
12421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (20)</a></li>
12422
12423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12424
12425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
12426
12427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
12428
12429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
12430
12431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12432
12433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12434
12435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12436
12437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12438
12439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12440
12441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12442
12443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12444
12445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
12446
12447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (265)</a></li>
12448
12449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
12450
12451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (20)</a></li>
12452
12453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12454
12455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (53)</a></li>
12456
12457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (87)</a></li>
12458
12459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12460
12461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12462
12463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12464
12465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12466
12467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12468
12469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12470
12471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12472
12473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12474
12475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (42)</a></li>
12476
12477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12478
12479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12480
12481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
12482
12483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12484
12485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
12486
12487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (34)</a></li>
12488
12489  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12490
12491  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12492
12493  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12494
12495  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (54)</a></li>
12496
12497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12498
12499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (37)</a></li>
12500
12501 </ul>
12502
12503
12504     </div>
12505     <p style="text-align: right">
12506  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12507 </p>
12508
12509   </body>
12510 </html>